LANDSKAPSANALYSE TURUFJELL Flå kommune

Transkript

1 DBC AS NO Gamlevegen 6, 3560 Gol tlf: LANDSKAPSANALYSE TURUFJELL Flå kommune Side 1 av 25

2 Innhold Innledning Bakgrunn og problemstilling Målsetting Faglig metodikk Overordnet beskrivelse av planområdet Lokalisering og generell omtale Landskapsklassifisering Landskapskarakter Naturmiljø Arealbruk Kulturhistorie Landskapsbilde Skala og rom Verdi og sårbarhet Innledning Bakgrunn og problemstilling Grunneiere og investorer utarbeider reguleringsplan for området Turufjell. Formålet er i hovedsak hytteutbygging, idrettsanlegg (sykkel, langrenn, alpint, turstier) og noe næringsbebyggelse. Som grunnlag for fastsetting av rammer for arealbruk i planen utarbeides denne landskapsanalyse for området. Planområdet er i kommuneplanen avsatt til fritidsbebyggelse, næringsbebyggelse og idrettsanlegg. Målsetting Denne landskapsanalysen er utarbeidet som innspill til pågående prosess med områdeplan. Analysen skal forklare hvordan landskapet er bygget opp. Målet med arbeidet er å beskrive landskapsområdets sårbarhet. Som redskap i planarbeidet er det vesentlig at analysen gir svar på hvilke delområder som har liten sårbarhet for inngrep og egner seg for utbygging, og hvilke som har større sårbarhet og bør bevares. Tre begreper er sentrale i dette arbeidet: Absorberende evne: et landskaps evne til å skjule et inngrep Sårbarhet: et landskaps manglende evne til å skjule et inngrep Synlighet: et områdes eksponering i forhold til andre lokaliteter i landskapet. Analysen sin referering til områdebenevnelser er med utgangspunkt i Kommuneplanen. Faglig metodikk En landskapsanalyse vil inneholde en beskrivelse av planområdet med karakteristikk av landskapets fysiske utforming, spesielle natur- og kulturverdier og opplevelsesverdi knyttet til landskapsbilde. Området består av et sett landskapskomponenter og visuelt uttrykk som til sammen danner en overordnet landskapskarakter. Landskapskarakteren beskrives med følgende tema: Naturmiljø: geologi og vegetasjon, vann og vassdrag Arealbruk: fysiske tiltak og inngrep knyttet til bosetting, næringsliv, samferdsel landbruksdrift, friluftsliv osv Kulturhistorie: fysiske spor og minner etter tidligere bosetting, ferdsel, ressursutnyttelse mm Landskapsbilde: slik området fremstår i dag med særpreg, variasjon og helhet. Hovedvekt er lagt på det visuelle miljøet. Skala og rom: studie av landformer, høyder, romdannende og orienterende elementer. Side 2 av 25

3 Overordnet beskrivelse av planområdet Lokalisering og generell omtale Turufjell ligger nordøst for Flå sentrum. Planområdet strekker seg fra nederste del av åssida på ca 475 moh. og opp mot Kristnatten (der høyeste punkt er på 1077moh.) ved Turufjellet på ca 980 moh. Området består i hovedsak av naturmark, skog og myrområder. Området ligger i sørhellende terreng, og har dermed gode solforhold. Her er også god utsikt, spesielt i fra de øvre delene av planområdet, og der det ikke er skogkledt. Deler av planområdet ligger innenfor det som betegnes som inngrepsfri natur. Det er lite bebyggelse innen planens avgrensing, bortsett fra Olasetrene og ei hytte, Trollbu, som ligger rett sør for Olatjern og Svarttjern. Kartet viser inngrepsfri natur (INON-områder). Planavgrensningen er vist med svart stipla linje. Landskapsklassifisering I følge NIJOS sitt nasjonale klassifiseringssystem for landskap, hører Turufjell til Landskapsregion 7., Østlandets skogtrakter (Elgersmaa og Asheim 1998). Denne regionen består av de større sammenhengende skogsområdene på Østlandet, der gran og furu er de dominerende treslagene. Typisk er også åslandskapet. Berggrunnen består av (se NGU.NO) Landskapskarakter Naturmiljø Planområdet er dominert av barskog (gran, furu og bjørk), myrområder og fjell i dagen. Bunnvegetasjonen består stort sett av lyng, mose og lav. Side 3 av 25

4 Utsnitt fra kommuneplan som viser Turufjell med områdebenevnelser. Områdene har dårlig bonitet på skogen (jmfr egen rapport om naturmangfold). I den nordlige delen av planområdet er det relativt åpen skog, mens det i den sørlige, mer lavtliggende delen er noe tettere skog. Typisk skog i området Side 4 av 25

5 Myrområdene er vist i kart under: Kart som viser myrområder. De største områdene med myr ligger i den nordlige delen av området (H22-25). Disse ligger i området Trollbu og Gøffeputten. I det flatere partiet av planområdet (H18-H20) ser man igjen noe våtromsområder. Disse ligger i området ved Slåttemyrtjern, Sprenåsen og rundt Vesleåtjern. De mest markerte bekkefarene er Slåttemyrbekken helt vest i plangrensa (H20-21), og Olaseterbekken som ligger vest for H16. Side 5 av 25

6 Kartet til venstre viser boniteten i området, kartet til høyre viser dominerende treslag. I de høyere områdene dominerer furu, mens gran og blandingsskog dominerer i de lavere områdene Topper og høydedrag består av grunnlent mark med noe fjell i dagen. Her dominerer furu og lyng. I hogstflatene vokser en del tyttebær og blåbær. Det ligger ingen større vann innenfor planområdet, men det er et par tjern lengst i nord. Disse er blant annet Kvilartjern, Olatjern og Svarttjern. Nederst i planområdet ligger blant annet Øvre Vesleåtjern. Bekkene i området er Slåttemyrbekken og bekken som renner fra Olatjern/Nedre Kvilartjern. I forbindelse med videre planlegging er det viktig å være varsom med våtmark/myr, tjern, bekkedrag, markerte skrenter, fjellknauser i dagen og topper. Videre må i størst mulig grad spesielle lokaliteter for eventuelle dyr søkes bevart. Registreres det områder med rik myr eller viktige skogstyper må disse bevares. I planområdet er det noen myrdrag og flere våte områder, spesielt rundt tjernene. Bilder fra «Torget» rett nord for Kvilartjern. Eksempler på ulike naturmiljø innenfor planområdet. Side 6 av 25

7 Arealbruk Det ligger enkelte bygg innenfor planområdet. Trollbu, som ligger rett nedenfor Olatjern/Nedre Kvilartjern og Olasetrene som ligger sør for Trollbu. Det er ingen veger i området. Det ligger et større felt med hytter rett utenfor planområdet i nordøst, rundt Damtjern. Planområdet er brukt til friluftsliv, jakt og fiske. Det går en skiløype - kalt Hallingdalsløypa nord (Eventyrløypa nord) - rett nord for planområdet. Denne er bundet sammen med mer lokale løyper i området der en krysser planområdet mellom Kvilartjern og Olatjern/Nedre Kvilartjern. Løypa går i retning sørvest mot Gøffeputten. Herfra dreier skiløypa i nordvestlig retning og forsvinner ut av planområdet. I området er det også flere stier. En sti går helt fra Fururabben/Utsikten - nede ved bebyggelsen i Flå - og opp gjennom skogen langs Vesbekken, forbi Olasetrene, rundt Kristnatten og frem til Skardalsvegen. Herfra går det flere stier innover Sørbølfjellet. I området Skarsdalen/Sørbølfjellet er det flere stier på kryss og tvers som binder hytteområdene sammen med utsiktspunkt og tjern. Rett sør for de nevnte vannene - men nord for Gøffeputten krysser en høyspenttrasè planområdet i nordvestlig/sørøstlig retning. Langs denne er det større åpne partier der man får litt utsikt mot åsene og fjellområdene rundt. Hogstflatene under høyspenttrasèen har mye lyngvegetasjon (ref. bildene). Planområdet er lokalisert i mindre produktiv skog. Området brukes til noe beite for sau, men her er ikke dyrka mark. Høyspentledningen som går gjennom planområdet i nord bør nevnes siden det er byggeforbudssone rundt høyspentledninger, og derfor kommer til å legge begrensninger på større arealer langs denne. Høgspent-trasèen krysser planområdet i nord. Langs den åpne strekningen er det mye lyng og bær. Side 7 av 25

8 Illustrasjonen viser hvor den eksisterende skiløypetrasèen som går igjennom planområdet. Kulturhistorie På finner vi noen registrerte kulturminner. Mellom Olasetrene og Trollbu finnes et mulig jernvinneanlegg. Rundt Gøffeputten ligger det flere automatisk freda kulturminner av typen kullfremstillingsanlegg og jernvinneanlegg (se oversikt nedenfor). Alle er fra yngre jernalder. En mer detaljert avklaring av disse vil fremkomme ifbm kulturminneregistreringen som gjennomføres av Buskerud Fylkeskommune. Side 8 av 25

9 Kartet er et utsnitt fra valgte felt fra Det viser aktuelle tema innenfor planområdet, inkludert kulturminneregistreringene. Se tegnforklaring for informasjon. Kulturminner registrert rundt Gøffeputten. Side 9 av 25

10 Også i Veneliskogen - rett nord for Trøgadisstjern er det registrert et kulturminne av typen kullfremstillingsanlegg, automatisk fredet. Kulturminneregistreringen vil avklare om registreringene nevnt over ligger innenfor planområdet. Som man ser så ligger disse tett inntil plangrensen. Landskapsbilde Turufjell er i all hovedsak et naturlandskapsområde. Planområdet er til nå i liten grad påvirket av menneskelig virksomhet, men vil i årene som kommer gjennomgå store endringer som følge av den planlagte utbyggingen med hytter, alpinanlegg og tilhørende vegsystem. Turufjellområdet ligger i en åsside sør i Hallingdal. Akkurat her går dalen i retning nordvest/sørøst. Terrenget stiger i retning mot nordøst fra kotehøyde 475 moh. i sørenden av planområdet, til kotehøyde 980 moh. i nord. Terrenget er typisk for denne regionen, med skogkledte åssider, enkelte høydedrag med mulighet for utsikt over det skogkledte terrenget, kløfter der bekkene gjerne renner, skrinne topper med fjell i dagen, og mindre områder med våte myrpartier. Planområdet består i hovedsak av skog. De største myrområdene ligger i de øverste partiene der terrenget er flatere. I dette området ligger også de høyeste og mest markante høydedragene i planområdet. Fra flere av «toppene» har man utsikt over store områder - også over til den andre siden av dalen - og fjellpartiene der. Helt nord i planområdet er det god utsikt mot blant annet Sørbølfjellet i øst. Bildet er tatt fra Trøgadissnatten. Dalen går til venstre mot sørøstlig retning, og til høyre i retning nordvest. Landskapet er flatere i høyden. Nedover mot dalbunnen er det brattere terreng. Utsikt mot Sørbølfjellet, og utsikt mot Norefjell Typisk våtområde. Side 10 av 25

11 Synlighetskart Synlighetskart er utarbeidet fra to områder hvor det finnes eksisterende bebyggelse. Kartene viser hva man teoretisk ser av planområdet uten vegetasjon fra henholdsvis Olasetran og østlig bebyggelse i Veneli. Disse kartene tar ikke hensyn til vegetasjonen, så i realiteten vil man se svært lite av ny bebyggelse visst eksisterende vegetasjon ikke fjernes ved disse to punktene (Olasetran og Veneli). Synlighet fra Veneli. Synlighet fra Olasetran. Side 11 av 25

12 Fjernvirkning Store deler av Turufjell ligger i et hvelving og innenfor en markant kant på nord-nordøstsiden av Flå sentrum. Denne kanten skjermer for innsyn fra Flå sentrum. Under er det illustrert hvordan området synliggjøres nede fra dalen (langs RV7). Områder som blir synlig er markert med blå skravur. Øvre del mot Kristnatten synlig. Mindre synlig. Side 12 av 25

13 Øvre del mot Kristnatten vil være synlig. Ingen synlighet sør for Flå. Deler opp fra hvelvingen er synlig fra vestsiden av Flå (Brekkevegen). Bildene viser at man vil se lite av Turufjell-utbyggingen fra Flå sentrum og sør/nord for Flå sentrum. Side 13 av 25

14 Skiløyper og veier Kartet under viser eksisterende skiløyper. Det er den blåmerka løypa rett nord for Olasetran som kommer inn i planområdet. Det er viktig at denne bevares, da den forbinder Skarsdalen og området i vest (Venelig/Dagali) sammen. Det er ingen eksisterende veger i planområdet. Eksisterende skiløyper Side 14 av 25

15 Vegetasjonsstrukturkart Under vises markslagskart (AR5). De grønne områdene er områder hvor det er vegetasjon, mens de lyse brune er åpne myrområder eller snaufjell (områder uten vegetasjon). Skala og rom Begrepet skala har sammenheng med landskapets målestokk. Landskap med oversiktlig terreng med lange siktlinjer og få/jevnt vekslende overganger defineres som storskala. Områder med mange overganger mellom horisontale- og vertikale linjer, som f.eks. et småkuppert, kollete landskap oppfattes mer som småskala. Turufjell er et typisk småskala landskap. Hovedstrukturene i landskapet rundt Turufjell er bekkedragene som går i nordøstlig sørvestlig retning, på tvers av hoveddalføret som går i sørøstlig nordvestlig retning. Toppene og ryggene i området har en mer sammensatt struktur. På temakartet (sårbarhetskart) er høydedragene i området vist med rødt som markerte terrengformer. Høydene er orienterende elementer i dette landskapet. Fra blant annet toppene Trøgadissnatten og Kristnatten får man et godt overblikk over et større landskapsområde med utsikt over deler av planområdet, og mot områder på andre siden av dalføret som blant annet Norefjell og Nes-fjellet i vest og sør, og Sørbølfjellet i øst. De åpne myrområdene definerer romlighet. De største myrområdene er åpne. Ryggene danner vegger rundt myrområdene. I daldragene ligger også myrområder med mer smal, langstrakt form. Side 15 av 25

16 Kart med markering av høydedrag og markerte terrengformer. Det nedre området (1.) på skissen over er et relativt flatt parti. Fra dette arealet stiger terrenget (2.) som i en hvelving. Mot øst får vi det mest markerte høydedraget på Kristnatten (merket 3). Nord for den nevnte stigningen i hvelvingen kommer det et nytt, flatere parti (4.). I den vestre delen (5.) synker terrenget igjen mot vest. Landskapsrom av mindre skala, som er skapt blant annet av skrinn jord, fjell i dagen eller myr. Det småkuperte landskapet går igjen i hele planområdet. Sett fra avstand sees området som en skogkledt åsside, ensartet med få elementer. Befinner man seg i åssida er det - på grunn av tett vegetasjon - stedvis vanskelig å få oversikt. Side 16 av 25

17 Fra det nedre, flatere partiet kan man se hvelvingen som stiger oppover til det høyereliggende arealet i planområdet. Verdi og sårbarhet Målet med landskapsanalysen er å beskrive landskapsområdets sårbarhet. Det er i hovedsak det visuelle miljøet som vurderes. Høydelagskart og helningskart Høydelagskart. Side 17 av 25

18 Helningskart. Kartet viser hvor bratt eller flatt det er på de ulike stedene. Denne er til god hjelp for å finne ut av hvor en kan bygge og hvor en bør unngå å bygge. Terreng slakere enn 1:6 er akseptabelt terreng for utbygging av fritidsbebyggelse. Terreng mellom 1:4 og 1:6 kan bygges ut med bygninger som tar spesielle hensyn til terrengtilpasning. Terreng brattere enn 1:4 bør ikke bygges ut. Byggene vil bli svært eksponert, og gi store terreng- og vegetasjonsinngrep. Side 18 av 25

19 Sol og skygge. Sol og skygge kart (kl 12, 22. mars). Sol og skygge kart (kl 12, 22. des). Side 19 av 25

20 Planområdet ligger i et solfylt område, siden det ligger i en sørvestlig helling. De grå områdene er der det er dalsøkk, eller der sola hindres av terrenget. Når en leser dette kartet, må en ta i betraktning hvilken del av året kartet er laget, og på hvilket klokkeslett på døgnet det er. Skred og flom. Det er hentet temakart over jord- og flomskred, snøskred og steinsprang fra Skredatalas.nve.no. Planområdet ligger ikke innenfor noen av disse fareområdene. Men et viktig poeng her er spørsmålet om hva som skjer med skred- og flomfaren om myrområdene bygges ned, og evnen myrene har til å absorbere nedbørsvann forsvinner. Hva skjer da med flomfaren lenger ned i dalen? Det vil derfor være viktig i den videre planprosessen å ivareta våtromsområder i størst mulig grad. Skredkart (kilde Side 20 av 25

21 Tomtekvalitet. Tomtekvalitetskart. Kartet viser områder med god og dårlig tomtekvalitet basert på sol- og skyggekartet, eksposisjonskart og helningskartet. Sårbarhetsvurdering. I Turufjell-området er det høydedragene og myrområdene som er mest sårbare for utbygging. Nordvest i planområdet ligger Trøgadissnatten, en topp på 892 moh. Øst i området ligger fjellformasjonen Kristnatten. Dette er en topp på moh, og er en markant høyde i området. Det høyeste punktet ligger rett utenfor planområdet, men det er store områder av fjellformasjonen som er innenfor og avsatt til å være en del av et alpinanlegg. Øverst består området av mye fjell i dagen og grunnlent vegetasjon. Fra omtrent 900 moh. har dette fjellområdet derfor stor sårbarhet for utbygging. Resten av området har forholdsvis lav vegetasjon, ligger lavere og har derfor middels sårbarhet for utbygging. Det er i dette området alpinanlegget er planlagt. Trøgadissnatten og Kristnatten er de høyeste toppene i planområdet. Fra disse høydene har man visuell kontakt med landskapet rundt - i omtrent alle retninger. Dette er markante topper og viktige strukturer i området. Høydedrag har liten absorberende evne, dvs liten evne til å skjule inngrep. De fleste og største tjerna ligger mellom samt nord for disse høydene og på høyder mellom moh. Disse, samt Trøgadissnatten og Kristnatten er markert som sårbare områder. Toppene er markante elementer og viktige strukturer i landskapet. Høydedrag har, som tidligere nevnt, liten absorberingsevne - dvs liten evne til å skjule inngrep. Det samme gjelder åpne partier med myr, fjell i dagen eller partier med lav vegetasjon. Det er store og sammenhengende myrområder rundt tjernene Svarttjern, Olatjern, Kvilartjern og Gøffeputten både sør, nord, øst og vest for disse. Dette gjelder også de forholdsvis åpne landskapsrommene med et større våtmarksområde som kalles Torget (nord for Kvilartjern). Dette har stor verdi som landskapselement. Til Side 21 av 25

22 sammen danner Trøgadissnatten, Kristnatten og disse myrområdene et naturmiljø med variasjoner og kontraster. Området har derfor stor sårbarhet for utbygging. Det er imidlertid viktig at en utbygging her må skåne myrområdene. Dette er viktige landskapsområder med svært sårbar natur. Landskapets karakter vil bli betydelig endret ved en utbygging som nå planlegges. Som konklusjon i landskapsanalysen er det laget et sårbarhetskart som viser områder som er sårbare for inngrep i forhold til å opprettholde landskapets karakter og naturgitte kvaliteter ved utbygging. Enkelte områder er mer sårbare enn andre. De sårbare områdene er sårbare fordi: de har liten evne til å skjule inngrep, og la inngrepene underordne seg landskapet de har natur- og opplevelseskvaliteter som vil gå tapt som følge av inngrep Eksempel på sårbart område. Bildet er tatt ved Trøgadissnatten. De sårbare områdene er spesielt våtmark og tjern, bekkedrag, topper, vegetasjonsfattige og bratte åssider og viktige naturtyper. Innenfor disse områdene vil det være uheldig å bygge. I vegetasjonsfattige og brattere områder vil eksponeringsgraden være stor. Inngrep her vil endre opplevelsen av ås-landskapet. Potensielle konflikter kan - i tillegg til lokalisering av områder med fritidsbebyggelse - også komme i forhold til f.eks valg av vegtraseer. Flatene innover er stedvis mindre eksponert og kan bebygges. Noe vegetasjon bør bevares. Det er også viktig å bevare horisontlinjen på åsen. Større områder bør også bevares som naturområder. Sentrale opplevelsespunkt og opplevelsesområder knyttet til landskapet som topper og tjern bør holdes uten inngrep, men enkelte av disse elementene kan også gjøres mer tilgjengelig for allmennheten forutsatt at det ikke opparbeides og tilrettelegges i for stor grad. Eventuelle inngrep bør i så fall samles slik at noen soner bevares som uberørt. En høyde eller et tjern vil for eksempel være aktuelle turmål. Inngrep her vil forringe områdets naturkvaliteter og det kan igjen medføre at det biologiske mangfoldet reduseres. Da vil igjen området endre karakter. Dette vil også kunne redusere områdets opplevelses- og rekreasjonsverdi. Bebyggelsen bør også gis en endelig avgrensing mot høyfjellet, eller der vegetasjonen slutter på veg opp mot høyfjellet. Inngrepene bør begrenses i forhold til synlighet fra ulike områder som for eksempel fra den populære stien over Sørbølfjellet. Ved å bevare vegetasjon rundt og i byggeområder vil imidlertid denne type innsyn begrenses. Side 22 av 25

23 Utsnitt Kommuneplan med benevnelser. I nordvest og i øst grenser planområdet inntil allerede eksisterende områder med hytter og tilhørende vegsystem (H14-15 og H27). En ytterligere utbygging av veger vil føre til inngrep i landskapet, noe som igjen påvirker landskapsbildet og forringer landskapets kvaliteter. Sett i sammenheng med at dette er i nærheten av eksisterende hyttebebyggelse samt en markant kraftlinje vil ikke inngrepet fremstå spesielt dramatisk. Områdene H14-15 er allerede regulerte og godkjente byggeområder. De lavereliggende områdene med mer skog er områder med et relativt ensartet landskapsbilde, og med få elementer med spesiell verdi. I tillegg er området mindre eksponert mot omgivelser med spesiell verdi. Området er derfor mindre sårbart for utbygging. Områdene H22-H27 ligger i den høyere delen av planområdet, men også i et flatere, kuppert terreng. Det vil være viktig å tilpasse utbygging til våtområder og unngå plassering av bebygelse og veier på høydedrag og i områder hvor det ligger fjell i dagen. Disse områdene har høyspentlinjen rett nord for seg. Områdene H16 og H21 ligger i svakt hellende terreng, men hvor landskapet oppleves som at det består av hyller. For disse områdene vil Slåttemyrbekken og Olaseterbekken være viktig å ivareta. Området H33 ligger i åpent landskap med glissen vegetasjon. Området ligger nær tregrensa og vil være synlige fra ulike steder i terrenget. Områdene H17-20 og N2 ligger i den lavere delen av planområdet og har noe våtromsområder. Det bør ikke bygges i myrområder og i glissen fjellskog. Heller ikke i sterkt hellende terreng, både av hensyn til tomtene og følgelig mye terrengbehandling eller oppstøtting og av hensyn til områdene rundt og innsyn. Det er også viktig at bebyggelsen holder seg unna registrerte kulturminner. Side 23 av 25

24 Det er videre viktig at det legges byggegrenser mot bekker, tjern og spesielle myrområder der disse oppleves som svært fuktig. Sårbare områder generelt er myr- og våtmarksområder, snaufjell, områder inntil vassdrag/drikkevannskilder. H14: 85 meter fra byggegrense til Svarttjern. Snau mark i en liten del av byggeområdet. Myrområder i byggeområdet. Området er allerede godkjent med egen reguleringsplan. H15: Ligger i en li. Elv renner i vestre del av byggeområdet. 250 meter til nedre Kvilartjern. Myrområder i byggeområdet. Området er allerede godkjent med egen reguleringsplan. H16: Ligger i ei li. H17: Ligger i hellende terreng, men lavt i området. H19: Hellende terreng. Myrområder i byggeområdet. H20: Hellende terreng med noe myr. Slåttemyrbekken renner gjennom området. H21: Hellende terreng med myr i overkant. Slåttemyrbekken renner gjennom området. H22: Helling og myrdrag rundt. H23: Kolle i myrlandskap. Tilgrenser små tjern. H24: Li ved myr. 50 meter fra Gøffeputten. H25: Svakt hellende terreng inntil myr. Myrområder i byggeområdet. H26: I ei li inntil myr. Nær Trøgadistjern. Glissen fjellskog. H27: I ei li. A3: Den ene heistraseen ligger i snaufjellet. Hellende terreng. Her ligger også myr og vassdrag innenfor området. N2: Hellende terreng. Myr og vassdrag innenfor området. Fylkesmannen fraråder å bygge i områdene H23, H26, H33, H34, H35 (Torget) og H36 (Torget). Deler av hyttefeltene omfatter områder med snaufjell og glissen vegetasjon. A3 berører landskapsområder med sårbar natur. Disse områdene er i konsekvensutredningen vurdert til å ha store negative konsekvenser for landskap og vassdragsmiljø. Rådmannen foreslår at områdene H33, H34, H35 og H36 (fra Olasætrene til og med Torget) fjernes. Dette på grunn av at områdene ligger i sårbar natur og har negativ konsekvens for landskap og vassdragsmiljø. Dessuten ligger de i tillegg i åpent landskap med glissen vegetasjon. Ved å fjerne H35 og H36 vil en redusere behovet for vegbygging betydelig. En vil da også unngå kryssing av hovedskiløypa. Det er viktig at det opprettholdes uberørte tur- og naturområder og at den inngrepsfrie forbindelsen mellom Skarsdalen og Veneli opprettholdes. Det viktigste landskapselementet med Kvilartjern, Olatjern og Svarttjern som sentrale elementer bør utvikles med tilrettelegging for friluftsliv, fiske osv. Veger i bratt terreng vil kunne bli negativt både for nær- og fjernvirkningen av området. Fjernvirkningen av utbyggingen vil bli størst for den øvre delen av planområdet. Disse områdene vil kunne ses fra deler i Veneli, Torget, Veslefjell og den nordvestlige delen av Sørbølfjellet. Bevaring av vegetasjon i de øvre områdene vil derfor være viktig for å avgrense dette innsynet. Side 24 av 25

25 Sårbarhetskart. Sammendrag: Planlegging og utvikling av nye områder er ofte en følge av kompromisser. Det vil i anleggsfasen derfor bli svært viktig at en følger retningslinjer som er satt for bevaring av terreng, vegetasjon og naturens mangfold. På denne måten er det større mulighet til å få til gode hytteområder, samtidig som naturelementer bevares. En måte å sikre bevaring av vegetasjon på er at det kan settes gjerde rundt vegetasjonen som skal bevares og det kan i tillegg settes en pris for ødelagt vegetasjon under bygging slik at anleggsmaskiner gjør minst mulig skade på den resterende vegetasjonen. Videre vil det for den videre planlegging være viktig å bevare våt- og myrområder i størst mulig grad. Disse arealene har en viktig funksjonen i i måten landskapet behandler vann på samtidig som slike arealer er miljøskapende for de som ferdes i området. Som sårbarhetskartet viser vil det også være viktig å bevare markerte høydedrag i størst mulig grad. Bygges det skiheis opp mot Kristnatten bør denne høyden bevares mot andre type bygg/installasjoner som ikke har direkte tilknytning til alpinformålet. Juni MR/id Side 25 av 25