Snart sommar. Osterøy ungdomsskule Adresse 5282 Lonevåg Tlf Faks

Transkript

1 Osterøy ungdomsskule Adresse 5282 Lonevåg Tlf Faks e-post web Periode 4 8.trinn 2016/17 1

2 Innhald Fag side Innhald 2 Kalender 3 Fellesaktivitetar i perioden 4 Sosial kompetanse 5 Norsk 6 Matematikk 8 Engelsk 10 KRLE 12 Samfunnsfag 14 Naturfag 16 Kroppsøving 18 Musikk 20 Kunst og handverk Tekstil 22 Kunst og handverk - sløyd 24 2

3 april 2017 Kalender man. tir. ons. tor. fre mai 2017 Veke man. tir. ons. tor. fre. 1 FRI Avreise sundag Tine-stafett FRI FRI 26 FRI Leirskule juni 2017 Veke man. tir. ons. tor. fre FRI pinsedag Siste skuledag 3

4 Fellesaktivitetar i perioden Fiskedag Låstadvatnet Me dreg garn i Låstadvatnet og tel, veg, analyserer Praktisk matte, og lagar mat av fangsten mappevurdering Tinestafetten Fjelltur? Turnering/ teambuilding Fotballcup Leirskule: 4

5 Sosial kompetanse Kompetansemål: 1. Samarbeid: - å samarbeida med jamaldringar og med vaksne 2. Sjølvkontroll: - regulerer tilhøvet mellom åtferd og kjensler,- òg kalla impulskontroll 3. Ansvarskjensle: - å visa respekt for andre sine eigendelar og arbeid, samt å kunna utføra oppgåver 4. Empati: - evne til å leva seg inn i andre sin situasjon, visa omtanke og respekt for andre sine kjensler og synspunkt Kjenneteikn på måloppnåing: God 1 Å bruka tida fornuftig medan ein ventar på tur, dela med andre, hjelpa andre, følgja reglar og beskjedar, samt å kunna gå over til andre aktivitetar utan å protestera. 2 Evne til å tilpassa seg fellesskapet og ta omsyn til andre, å utsetja behov, venta på tur, og kunna visa glede og sinne på situasjonstilpassa måtar. Å handtera usemje, kommentarar og kon- 3 Å vera ein som andre kan stola på. Å halda avtalar. Å halda det ryddig. Å visa respekt. 4 Å vera ein som forstår andre sin situasjon. Slik vil me arbeida for å nå måla: Arbeid med førebygging av mobbing, særleg fokus på dei nye slagorda til skulen: Framtidsretta, modig, inkluderande. 5

6 Norsk Kompetansemål Presentere tema og uttrykksmåter i et utval sentrale samtidstekster og noen klassiske tekster i norsk litteratur. Presentere resultatet av fordypning i to selvvalgte emner: et forfatterskap, et litterært emne eller et språklig emne, og begrunne val av tekster og emne. Gjengi innholdet og finne tema i et utval tekster på svensk og dansk. Skrive ulike tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder. Delmål: 1. Me les ei bok, og finn informasjon om forfattaren. 2. Me lærer å skriva referat. 3. Me lagar eit hefte som fortel om boka du har lese og om forfattaren. Kjenneteikn på måloppnåing: 2 Kan litt 2) Du har med nokre av oppgåvene. Tekstane dine er litt korte, og det er ein del skrivefeil. Heftet er oversiktleg og fint, med fine illustrasjonar. 3-4 Kan ganske godt Du har med dei fleste oppgåvene. Du skriv utfyllande tekstar, har grei rettskriving men ein del skrivefeil. Heftet ditt er oversiktleg og fint, med gode illustrasjonar. 5-6 Kan mykje Du har med alle oppgåvene, og skriv utfyllande tekstar. Du har god rettskriving. Heftet ditt er oversiktleg og fint, med gode illustrasjonar. 6

7 Slik kan du arbeida for å nå måla: Delmål 1: Lærar vil visa deg eit utval bøker som kan vera til hjelp når du skal velje deg ei bok. Me skal også på biblioteket, kor du vil få hjelp til å finna bøker som kan vera noko for deg. Du vil få mykje tid på skulen til å lesa, og det vil også bli lekse. Delmål 2: Lærar vil fortelje kva som er viktig når ein skriv referat om ei bok. Du får skriva på data, og referatet vert på sidemål. Delmål 3: Du skal samla arbeidet med boka di og forfattaren i eit hefte. Her skal du ha med referatet om boka, samt informasjon om forfattaren. Du vil få ulike oppgåver undervegs i perioden, som mellom anna inneber å teikne og finna passande bilete til prosjektet. Vurdering for læring/undervegsvurdering Delmål 1: Lese ei bok.: Godkjent/ ikkje godkjent Delmål 2: Skriving av referat på sidemål. Du vil få instruksjonar i forkant av skrivinga, samt rettleiing undervegs i timen. Referatet skal inn i heftet, og du vil få skriftleg karakter på teksten. Delmål 3: Bokprosjekt hefte: Innlevering med karakter. Elevmedverknad: Du vel sjølv kva bok du ønskjer å lesa. I heftet ditt lagar du ei fargerik framside slik du sjølv ønskjer, og du vel nokre personar i boka du vil teikne. 7

8 Matematikk Kompetansemål: gjere overslag over og berekne lengd, omkrins, vinkel, areal, overflate, volum, tid, fart og massetettleik og bruke og endre målestokk velje høvelege måleiningar, forklare samanhengar og rekne om mellom ulike måleiningar, bruke og vurdere måleinstrument og målemetodar i praktisk måling og drøfte presisjon og måleusikkerheit gjere greie for talet π og bruke det i berekningar av omkrins, areal og volum ordne og gruppere data, finne og drøfte median, typetal, gjennomsnitt og variasjonsbreidd, og presentere data med og utan digitale verktøy Delmål: 1. Du skal kunne bruka måleeiningar for lengde, masse, volum og areal. 2. Du skal kunne rekne ut lengde, areal, volum og masse av ulike romfigurar 3. Du skal kunne rekne veg, fart og tid. 4. Du skal kjenna til omgrepa: frekvens, median, typetal, gjennomsnitt og variasjonsbreidd. 5. Du skal kunna kunna behandla og presentera data ved hjelp av ulike diagram i Excel. Kjenneteikn på måloppnåing: 2 Kan litt 3-4 Kan ganske godt 5-6 Kan mykje 1 Du kan dei vanlegaste einingane for lengde og masse. Du har god oversikt over korleis ein gjer om einingar for lengde, masse, areal og volum. Du har full oversikt over omgjering av einingane for lengde, masse, volum og areal. 2 Du kan gjera enkle berekningar om geometriske figurar. Du god kontroll på korleis ein reknar ut lengde, areal, volum og masse av ulike romfigurar. Du har full kontroll på korleis ein reknar ut lengde, areal, volum og masse av ulike romfigurar. 3. Du veit kva einingar ein bruker med omsyn til veg, fart og tid. Du kan gjera om mellom dei ulike einingane for tid, og kan bruke fartstrekanten til utrekningar. Du har full oversikt over korleis du kan rekna med veg, fart og tid. 4. Du kjenner til nokre av omgrepa og Du kjenner til omgrepa og kan pre- Du kjenner til og kan bruka omgrepa, og kan lage eit diagram. sentera data ved hjelp av diagram i og kan presentera data ved hjelp av 5. Excel. ulike diagram i Excel. 8

9 Slik kan du arbeida for å nå måla: Ha god innsats under mappearbeidet. Samarbeida godt med medelevar. Arbeide grundig med oppgåvene. Arbeide godt med mappa slik at den vert ordentlig og oversiktleg. Spørje om hjelp dersom det er noko du ikkje forstår. Skriva inn gode reglar og eksempeloppgåver i regelboka di. Løysa oppgåver og sjå døme i Faktor grunnbok og oppgåvebok ( K apittel 5 og 7 ). Fartstrekanten: Vurdering for læring/undervegsvurdering Munnleg rettleiing under arbeid Gruppearbeid m/individuell mappevurdering Fagdag i matematikk med karakter. Elevmedverknad: Du kan velje kva oppgåver du vil bruka i mappa di. 9

10 Engelsk Kompetansemål: bruke sentrale mønstre for uttale, intonasjon, ordbøying og ulike setningstyper i kommunikasjon uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset formål og situasjon skrive ulike typer tekster med struktur og samanheng bruke sentrale mønstre for rettskriving, ordbøying, setnings- og tekstbygging i produksjon av tekst forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner innlede, holde i gang og avslutte samtaler om forskjellige emner ved å stille spørsmål og følge opp innspill Delmål: 1. Eleven skal kunna forstå ei historie som vert fortalt 2. Eleven skal kjenna til korleis ein kan skriva forteljingar/eventyr 3. Eleven skal kunna bruka fortid (past tense) av verbet 4. Eleven skal kunna bruka spørjeord på engelsk 5. Eleven skal kunna skriva eit intervju Kjenneteikn på måloppnåing: 2 Kan litt 3-4 Kan ganske godt 5-6 Kan mykje Du har laga nokre få spørsmål Du har førebudd eit enkelt og greitt Du har førebudd eit grundig og godt intervju. til eit intervju. Du kan nokre intervju. Du kan nytta spørjeorda du Du nyttar spørjeord og eit rikt ordforråd når 1 spørjeord og kan stilla enkle spørsmål i eit kort intervju. har lært til å stilla spørsmål i eit intervju, du kan stilla enkle oppfølgings- du intervjuar ein annan person. Du stiller oppfølgingsspørsmål når du får opplysning- spørsmål når du får eit svar du vil ar du er interessert i å høyra meir om. Du høyra meir om. Du nyttar eit greitt har god flyt, intonasjon og uttale når du språk, men intonasjon og uttale er litt snakkar engelsk mangelfulle. Du skriv ein tekst som stort sett Teksten din dekkjer oppgåve- Du lagar ein tekst som svarar til den oppgå- er på engelsk, og som fortel formuleringa til ein viss grad. Dei veformuleringa som er gitt. 2 om noko av det me har gjennomgått. formelle krava er på plass, og teksten er inndelt i avsnitt. Setningsbygginga Teksten din har formelle krav på plass, og er inndelt i gode avsnitt. Du viser varierer noko, ordforrådet er variert setningsbygging, godt ordforråd og dekkande og nokre grammatiske feil har stort sett korrekt rettskriving. kan førekoma. 10

11 Slik kan du arbeida for å nå måla: Comics and cartoons Duckburg How it all began A Superhero Peanuts Nemi Young Talk Storytelling: The Three Billy Goats Gruff Jack and the Beanstalk Three Fairy Tales How Anansi became a Spider Language topics: Past Simple Question words Writing a story Writing an interview The Milky Way Little Red Riding Hood Aesop s Fables A Ghost Story Vurdering for læring/undervegsvurdering Skriveøkt/fagdag: karakter Munnleg framføring: karakter ( interview ) Elevmedverknad: Du skal arbeida aktivt for å læra engelsk. Du vel tema for munnleg framføring. 11

12 KRLE Mål for opplæringa: gjera greie for viktige hendingar i kristendommen si historie fra reformasjonen til vår tid i Norge og i verda og for kristendommen si stilling i dag. reflektera over etiske spørsmål knytta til mellommenneskelege relasjonar, familie og vener, samliv, Delmål: 1. Framhald frå periode 3? Du skal kjenna til korleis kristendomen har påverka det norske samfunnet, kulturen og tankegangen etter reformasjonen i Noreg. 2. Du skal verta kjend med kva som ligg i omgrepa identitet, familie, venner, vennskap, likeverd, likestilling, heterofili og homofili. I tillegg skal du læra om omgrepa moral, etikk, samvit, normer og verdiar. Kjenneteikn på måloppnåing: 2 Kan litt 3-4 Kan ganske godt 5-6 Kan mykje 1 Du kan nokre fakta om reformasjonen og kva endringar det førde til for kyrkja i Noreg og Europa. Du kan nokre fakta om Hans Nielsen Hauge. Du kjenner til reformasjonen og kva store endringar det førde til for kyrkja i Noreg og Europa. Du kjenner til innføring av konfirmasjonen og skulegang for alle. Du veit litt om kva Hans Nielsen Hauge stod for, og kristning av Du kan greia ut om reformasjonen og kva store endringar det førde til for kyrkja i Noreg og Europa. Du kan fortelja om innføring av konfirmasjonen og skulegang for alle. Du kan gjera greie for kva Hans Nielsen Hauge og Læstadius stod for. 2 Du greier å forklara på ein enkel måte nokre få av omgrepa i delmål 2. Du greier ganske godt ( det manglar ein del ) å forklara, og tenka sjølstendig kring punkta i delmål 2. Du kan på ein grundig måte forklara, drøfta og tenka sjølvstendig kring alle punkta i delmål 2. 12

13 Slik kan du arbeida for å nå måla: 1. Følgja med og delta på gjennomgang og diskusjonar i klassen. 2. Lesa kapittel 9, 5 og 8 i Horisontar 8 og gjera dei oppgåvene du får å arbeida med. Undervegsvurdering : Det vert ei skriftleg eller munnleg prøve i læringsmåla mot slutten av perioden med karakter. Innlevering av arbeidsbøker etter avtale med lærar. Elevmedverknad: Vera med på å skapa eit levande læringsfelleskap ved å vera fagleg aktiv i timane. Delta aktivt i diskusjonar. 13

14 Samfunnsfag Kompetansemål: gjere greie for teknologiske og samfunnsmessige endringar som følgje av den industrielle revolusjonen undersøkje korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda og drøfte premissar for berekraftig utvikling. Delmål: 1. Kunne forklare korleis jordbruket endra seg etter 1700-talet 2. Gjere greie for overgangen frå jordbruk til industri. 3. Kunne vurdere tilhøve for barn og kvinner i industrisamfunnet 4. Kunne beskrive korleis ein miljøorganisasjon jobbar for ei berekraftig utvikling. 5. Forstå kva som meinast med global oppvarming og kjenne til nokre konsekvensar av dette miljøproblemet. Kjenneteikn på måloppnåing: 2 Kan litt 3-4 Kan ganske godt 5-6 Kan mykje 1 Nemne nokre endringar av jordbruket på 1700 talet Nemne endringar av driftsformer og talet på sysselsatte i jordbruket på 1700 t Nemne endringar av driftsformer og talet på sysselsatte i jordbruket på 1700 t og reflektere over kvifor desse endringane fann stad. 2 Kunne nemne nokre oppfinningar som leia oss inn i industrisamfunnet Kunne nemne nokre oppfinningar som leia oss inn i industrisamfunnet samt nye metoder i jernindustrien Kunne nemne nokre oppfinningar som leia oss inn i industrisamfunnet samt nye metoder i jernindustrien. I tillegg sjå industriproduksjonen i samanheng med nye transportmåtar. 3 Beskrive tilhøva som venta barn og kvinner som jobba i fabrikkane Beskrive tilhøva som venta barn og kvinner som jobba i fabrikkane Beskrive tilhøva som venta barn og kvinner som jobba i fabrikkane og vurdere tankane til Karl Marx opp i mot dette 4 og Presentere ein miljøorganisasjon i lys av dei sakene dei arbeider med. Sei noko om deira syn løysingar på global oppvarming. 14

15 Slik kan du arbeida for å nå måla: Kosmos side : den industrielle revolusjon Kosmos side Natur og samfunn på kollisjonskurs Heimesider og andre nettsider for ulike miljøorganisasjoner: Bellona, Zero, Framtiden i våre hender, Norges naturvernforbund, Norges miljøvernforbund, Verden villmarksfond, Greenpeace m.fl. Planlegge kjøttfri dag. G jere noko for miljøet dag ( td samle plast ) Vurdering for læring/undervegsvurdering Prøve om den industrielle revolusjon. Karakter. Framføring om miljøorganisasjon. Bestått/ikkje bestått Elevmedverknad: Eleven vel sjølv kva for miljøorganisasjon dei vil presentere 15

16 Kompetansemål: Naturfag gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker formulere og drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, grensesetting og respekt, seksuelt overførbare sykdommer, prevensjon og abort. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport Delmål: 1. Forklara korleis bilbelte, airbag og hjelm er med og avgrensar / hindrar skader ved ulykker. 2. Kjenna til kvinnelege og mannlege kjønnsorgan, pubertet, kjønnsidentitet, prevensjon, SOI og abort. 3. Planta hemmelege frø, fylgja med og dokumentera såing, spiring og vekst. 4. Laga ein rapport frå forsøk med såing av hemmelege frø. Kjenneteikn på måloppnåing: 2 Kan litt Du kan setja nokre namn på kvinnelege og mannlege kjønnsorgan. Du kan litt om kva som skjer i kroppen i puberteten. Du kan litt om korleis eit prevensjonsmiddel verkar. Du kan namnet på ein eller to seksuelt overførbare infeksjonar. Du kan litt om omgrepet kjønnsidentitet. 3-4 Kan ganske godt Du kan setja ein god del navn på kvinnelege og mannlege kjønnsorgan. Du kan ein del, om kva som skjer med kroppen I puberteten. Du kan ein del om korleis to prevensjonsmiddel verkar. Du kan namnet på nokre seksuelt overførbare infeksjonar og kan ein del om kva som kjenneteiknar di. Du kan ein del om omgrepet kjønssidentitet. 5-6 Kan mykje Du skal kunna setja namn på dei kvinnelege og mannlege kjønnsorgana. Du kan greia ut om kva som skjer når ein kjem i puberteten. Du kan greia ut om korleis to prevensjonsmiddel verkar. Du kan namnet på fleire seksuelt overførbare infeksjonar og veit kva som kjenneteiknar dei og korleis smitte kan hindrast. Du forklarer som ligg i omgrepet kjønnsidentitet. 16

17 Slik kan du arbeida for å nå måla: Fylgja med i undervisninga. Lesa materiell som du får utdelt hjå lærar. Arbeida med og delta i øvingar, forsøk og oppgåver. Jobba godt og øva til framføring. Nettstader: Vurdering for læring/undervegsvurdering Vurdering av forsøksrapportar. Munnleg framføring om kvinnelege og mannlige kjønnsorgan, pubertet, kjønnsidentitet, prevensjon, SOI og abort. Elevmedverknad: Vera med å velja eit emne frå temaet seksualitet når du skal planleggja og arbeida med framføring. 17

18 KROPPSØVING Kompetansemål: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne trene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative rørsleaktivitetar praktisere fair play ved å bruke eigne ferdigheiter og kunnskapar til å gjere andre gode praktisere og forklare grunnleggjande prinsipp for trening Delmål: 1. Trena til og delta på TINE-stafetten. 2. Delta i dei ulike friidrettsøvingane. 3. Trena mot og delta i fotballcup. Kjenneteikn på måloppnåing: Delmål 2 Kan litt 3-4 Kan ganske godt 5-6 Kan mykje 1 Du deltek på TINE-stafetten. Du deltek på TINE-stafetten, og spring så fort som du klarar. Du spring så fort som du klarar på TINE-stafetten. Du brukar gymtimane i forkant på å trene og førebu deg til TINE-stafetten. 2 Du deltek på ei eller fleire av øvingane. Du får resultat i ei eller fleire øvingar. Du deltek aktivt i alle øvingane. Gjer så godt du kan. Du gjennomfører og får bra resultat i 60m, lengde og kule. ( Sølv i Friidrettsmerkekrava ) Du deltek aktivt og klarar utføra øvingane bra teknisk. Du gjennomfører og får bra resultat i 60m, lengde og kule. ( Gull i Friidrettsmerkekrava ) 3 Du klarar å utføra ein enkel innsidepasning. Du klarar å ta imot ei pasning. Du klarar å sentre og skyte med ein fot. Du klarar å ta imot ei pasning. Du klarar å springe med ballen. Du klarar å sentre/skyte med begge bein. Du klarar å ta imot pasningar med ulike kroppsdelar. Du inkluderer alle på laget Du klarar å springe med ballen i høg fart. Du inkluderer alle på laget og rosar medelevar. 18

19 Slik kan du arbeida for å nå måla: Generelt: Møt presis til timane med klede som passar til aktiviteten. Vera positiv i forhold til aktivitetar og medelevar. Gjera ditt beste i alle timar. Friidrett: Øva på ulike friidrettsøvingar. T.d Lengde, kule, 60m. Trena til Tine-stafetten Fotball: Vera med på spel og øvingar. Lære nokre reglar, og følgje dei. Vera ein lagspelar, og gjera dei andre på gruppa gode. Vurdering for læring/undervegsvurdering: Eigenvurdering av innsats og haldningar til kroppsøvingsfaget. Elevmedverknad: Du vel sjølv kva øvingar du vil delta i på friidrettsdagen. ( Eit løp, eit hopp og eit kast ) 19

20 Kompetansemål: Musikk Eleven skal verta kjend med grunnelementa i musikken gjennom musisering. Eleven skal læra grunnleggjande rytmefigurar, forstå enkle dur og moll-akkordar, og øva opp musikalsk periodekjensle. Delmål: Vita kva grunnelementa i musikken er: rytme, harmoni, melodi, klang. Kunna grunnrytmane på slagverk; basstrommerytmen, skarptrommerytmen og puls. Kunna ta nokre akkordar på både gitar og piano/keyboard. Vita forskjellen på dur-akkordar og moll-akkordar. Kunna delta i samspel i eit band. Kunna delta i song i samspel og i songaktivitetar i musikktimane. Kjenneteikn på måloppnåing: Delmål 2 Kan litt 3-4 Kan ganske godt 5-6 Kan mykje Låg Middles Høg måloppnåing måloppnåing Måloppnåing Vita kva grunnelementa i musikken er: rytme, harmoni, melodi, klang. Veit kva eit av grunnelementa i musikken er. Kan nemna alle grunnelementa i musikken men ikkje forklara dei. Kan nemna alle grunnelementa og forklara kva dei tyder. Kunna grunnrytmane på slagverk; basstrommerytmen, skarptrommerytmen og puls. Du kan spela ein av grunnrytmane på ei av trommene. Du kan spela to av rytmane samstundes. Du kan spela alle 3 rytmane samstundes. Kunna ta nokre akkordar på både gitar og piano/ keyboard. Du kan ta ein eller to akkordar på piano/keyboard og ein eller to på gitar. Du kan ta nokre akkordar på piano/ keyboard og nokre på gitar. Du kan spela til ein enkel song med 2/3 akk.. Du har bra oversikt og kan finna fram til mange akkordar på piano/keyboard. Du kan D-A-G-Em og Am på gitar. Kan spela til ein song. Vita forskjellen på dur-akkordar og moll-akkordar. Veit ikkje kva forskjellen er. Kan ta ein moll og ein dur-akkord på gitar og piano. Du veit kva forskjellen på dur og moll er, og du veit kva som er dur og moll-akkordar på piano og gitar. 20

21 Slik kan du arbeida for å nå måla: Delta i opplæring på slagverk, gitar, piano/keyboard og bassgitar. Ta imot instruksjon frå musikklærar når me øver inn ein song i aktiviteten song/samspel. Vera positiv og delta i songaktivitetar i timane der me har det. Vurdering for læring/undervegsvurdering Framføring på gitar, piano/keyboard og slagverk. Vurdering med karakter. Deltaking i song og song/samspel tel med på karakteren. Elevmedverknad: Val av song til samspel. Positivitet i gruppa, ros kvarandre god. Ta ansvar for læringa ved å hjelpe kvarandre. Samspel vert sentralt. 21

22 Kunst og handverk tekstil Kompetansemål:.Designe produkter ut fra en kravspesifikasjon for form og funksjon. Lage funksjonelle bruktgjenstander og vurdere kvaliteten på eige arbeid Delmål: 1. Arbeida med fargelære. Skapa ei heilheit med fargar. 2. Byggja opp eit mønster innanfor eit kvadrat. Trena på å bruka målband og måle opp dei ulike bitane. 3. Sy mønsteret i lappesaum. Lag grytelappar eller eit gryteunderlag. Kjenneteikn på måloppnåing: Kan litt Kan ganske godt Kan mykje Delmål Tatt tilfeldige fargar og sett Bra fargesetting. God fargesetting.klart å skapa ein 1 saman. Uttrykket er rotete. flott heilheit med fargar. Delmål Strevar med å måla og Treng litt hjelp med å måla Arbeider sjølvstendig. Måler ut 2 klippa opp stoffbitane. og klippa ut stoffbitane, men stoffbitane og er nøyaktig. Treng ein del hjelp. tar instruksjon fort og arbeidar sjølvstendig vidare. Delmål Treng ein del hjelp med Tar fort det saumtekniske. Tar fort det saumtekniske. 3 det saumtekniske. Unøyaktig Syr skeive saumar. Litt unøyaktig. Syr bra. Arbeidar sjølvstendig og nøyaktig vidare. Syr beine saumar. 22

23 Slik kan du arbeida for å nå måla: 1. For å skapa ei heilheit med fargar kan du til dømes arbeida med berre varme eller kalde fargar. Du kan bruka lyse / mørke fargar innanfor ein farge. Døme: Fleire nyansar fra lyseblå til mørkeblå. Brukar du mønstra stoff kan det vera lurt å bruka stoff i same fargar eller bruka einsfarga stoff saman med. Prøv då å finna fargar som er i mønsteret. 2. Klipp ut eit kvadratisk underlagstoff ( ubleika lerret),som du syr bitane på. Bruk målband. Ver nøyaktig når du måler opp stoffbitane. Hugs saumrom. Det kan vera lurt å måla og klippa opp stoffbitane etter kvart som du syr. Hugs å stryk etterkvart som du syr. 3. Sy stoffbitar på til du har dekt underlagstoffet. Følg godt med når det saumtekniske blir gjennomgått. Klipp ut eit mellomlags for ( diolenvatt eller skumplast ) og eit bakstykke like stort som framstykket. Sik sak mellomlags for og bakstykket saman. Vrangsy grytelappen eller gryteunderlaget. Til grytelappen kan du laga ei hempe og legga inn eine hjørnet. Vurdering for læring/undervegsvurdering: Samtale og rettleiing undervegs i prosessen. Elevmedverknad: Velja fargar og kva ein vil laga etter gitte krav. Vera med å vurdera kvaliteten på eige arbeid. 23

24 Kunst og handverk, sløyd Mål for opplæringa 1. Laga eit firkanta fat i leire 2. Teikna forslag til dekor 3. Arbeida med penselglasur på fatet? Kjenneteikn på måloppnåing: Treng ein del hjelp med utarbeidinga Arbeidar sjølstendig med fatet og gjer eit bra handverk Gjer eit svært bra handverk og set sitt personlege preg på fatet 2 Teiknar berre eit forslag til dekor Teiknar fleire forslag til dekor Teiknar fleire forslag til dekor der ein prøvar ut ulike løysingar 3 Malar på glasuren litt hastig og slur- Tar seg tid og malar glasuren på ein god måte Gjer seg flid og er nøye med dei små detaljane 24

25 Slik kan du arbeida for å nå måla: Følga godt med på instruksjonen frå læraren Teikna fleire skisser eller utkast til dekoreringa Vera nøye med handverket når du skal laga fatet i leire Ta deg god tid når penselglasuren skal påførast Undervegsvurdering : Samtala undervegs i arbeidet Elevmedverknad: Elevane står fritt i sitt arbeid med mønster og dekor innanfor gitte rammer 25