B19 FORANKRING AV STÅL
|
|
- Frithjof Enoksen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 B9 FORANKRING A STÅL Armeringen kan dimensjoneres ved jelp av en kraftmodell for ele kraften, se figur B 933 Legg merke til at slik armering ikke uten videre forindrer avskalling, fordi den ikke kan plasseres elt ut i overflaten For viktige festepunkter anbefales derfor plate som kan være innstøpt eller skrudd inntil betongen, se figur B 948 Figur B 933 Dybel ved sidekant Prinsippskisse for dimensjonering av armering for ele lasten \9\ e a z a+e 0,5 (+ z ) < 0,75 Typisk avskalling av betong 943 Forankring med stålplater 943 Dimensjonering etter \3\ Forankring med fot Anvisningene er baserer seg delvis på J Hisdal, Masteroppgave \0\ Masteroppgaven analyserer ovedsaklig anbefalingene i den forrige utgaven av Betongelementboken (2005) ref \7\, Eligeausen \9\, ACI \\, PCI \2\, CEN/TS \3\ og EC4 \4\ Litteraturenvisningene gjelder først og fremst for sveisebolter med fot, med øy kvalitet og standardiserte utforminger Anvisningene er gjelder for de stålkvalitetene og utformingene som er vist i etterfølgende punkter Skjærkapasiteten begrenses ofte av et betongkantbrudd der bruddformen er tilnærmet en alv bruddkjegle se figur B 934a Figur B 934 Kantbrudd Bruddareal A c =k f A c v ck,cube c Redusert bruddareal Ac c o o a) Generelt kantbrudd a2) Liten kantavstand i side Tynt element a) anlige kantbrudd,5 x,5 x Forankring,5 x 35 Ø ef 35,5 x,5 x Betongkant b) Oppriss b2) Sidesnitt b3) Plan b) Idealisert kantbrudd 267
2 B9 FORANKRING A STÅL Førsøk viser at bruddvinkelen er inkelen er minst for små kantavstander ( ) og større for større kantavstander Anvisningene er forutsetter en alv pyramide med bruddvinkel ca 35 se figur B 934b Denne bruddfiguren og formlene er elt empiriske, og er laget for å gi kapasiteter i samsvar med prøveresultatene ariasjonen i bruddvinkel ivaretas ved å sette,5 inn i stedet for 2 Den dimensjonerende skjærkapasiteten (betong) til en forankring i urisset uarmert betong er se figur B 934b: [N, mm] 0 Rd,c = 2,3 γ c α l f f ck,cube,5 Her er: α = 0, l f 0,5 og = 0, a 0,2 er kantavstand i skjærkraftens retning Ø = Ø nom 60 mm l f = ef (men maksimalt 8 Ø) Formelen kan omskrives til: 0 Rd,c = k 2 Ø α l f,5 Det første leddet får k 2 = 2,3 får følgenderdier med γ c =,5: γ f ck,cube c Tabell B 94 erdier for k 2 med γ c =,5 Fastetsklasse k 2 [N, mm] B30 (2,3 /,5) 37 = 9,33 B35 (2,3 /,5) 45 = 0,29 B45 (2,3 /,5) 55 =,37 B55 (2,3 /,5) 67 = 2,55 For risset betong med kantarmering og bøyler brukes k 2 som anvist I risset uarmert betong (uten kantarmering eller bøyler) anvendes 0,7 k 2 [Det vil si Ψ re, = 0,7; se punkt 9433] Legg merke til at stålkvaliteten ikke inngår i formelen, fordi dette er en kontroll av betongens strekkapasitet ved kantbrudd se neste punkt Potensen α for ulike forold l f / er vist i figur B 935: α 0,200 0,00 Figur B 935 Avskjæring i betong erdier for α /Ø(når l f =8Ø< ef) 0,25 0,5,0,5 2,0 2,5 / l f Potensen for ulike forold Ø/ er vist i figur B
3 /Ø B9 FORANKRING A STÅL Figur B 936 Avskjæring i betong erdier for 0,00 0,050 Figureniser at effekten av Ø øker noe for små kantavstander (Ø α ), og at effekten av l f øker litt for små kantavstander (l f ) Produktet av effektene Ø α og l f er vist i figur B 937: Figur B 937 Avskjæring i betong erdier for Ø α l f for l f = 8 Ø < ef Ø α x l f 2,00 2,50 3,00 3,50 Ø20 Ø32 Ø50 Ø2, a (mm) Figur B 937 viser at med konstant kantavstand = 00 mm, øker effekten fr,73 til 2,70 (56 % økning) når diameteren Ø øker fr2 til 32 mm (67 % økning) og lengden l f = 8 Ø øker tilsvarende Den direkte effekten av kantavstanden,5 ar desidert størst betydning se figur B 938 Figur B 938 Avskjæring i betong Effekten av kantavstand, a (mm) 269
4 B9 FORANKRING A STÅL For å gi en ide om størrelsesorden på 0 Rd,c kan vi anta Ø20 i B35 og anta at l f = 8 Ø = 60 mm Betongeffekten k 2 = 0,29 i alle tilfeller = 50 mm: α = 0,79 Ø α =,7 = 0,0833 l f =,53,5 = 50,5 = Rd,c = 0,29,7, = N = 9,5 kn = 00 mm: α = 0,26 Ø α =,46 = 0,0725 l f =,44,5 = 00,5 = Rd,c = 0,29,46, = N = 22 kn = 200 mm: α = 0,089 Ø α =,3 = 0,063 l f =,38,5 = 200,5 = Rd,c = 0,29,3, = N = 53 kn = 300 mm: α = 0,073 Ø α =,24 = 0,0582 l f =,34,5 = 300,5 = Rd,c = 0,29,24, = N = 89 kn i ser at effekten av Ø α l f varierer fr,7,53 = 2,62 for = 50 mm til,24,34 =,66 for = 300 mm som tilsvarer 00 % til 63 % Effekten av betongfasteten fra B30 til B55 gir k 2 fra 9,33 til 2,55, som tilsvarer 74 % til 00 %, som gir minst relativ effekt Effekten av kantavstanden,5 varierer fra 354 til 596, som tilsvarer 7% til 00 %, som altså ar desidert størst effekt Se resultatet grafisk i figur B 939 I tillegg skal det anvendes egne reduksjonsfaktorer for kantavstander og senteravstander for gruppeforankring Ifølge \3\ øker kapasiteten med økende inntil det oppstår et stålbrudd Med envisning til innledningskapitlet (figur B 926) og bruddmodellen for dybelskjær (figur B 929) vil det imidlertid også være en øvre grense for lokal knusing av betongen EC4--\4\ angir øvre grense for betongen (stor kantavstand, normal materialfaktor γ v =,25; Ø = 6 til 25 mm og sc > 4 Ø gir α =,0): Rd,c = [0,29 α Ø 2 (f ck E cm )] / γ v = [0,29,0 Ø 2 (f ck E cm )] /,25 Rd,c = 0,232 (f ck E cm ) Ø 2 = k 3 Ø 2 Faktoren k 3 får følgenderdier: B30: f ck = 30 og E cm = ; k 3 = 0,232 ( ) = 23 N/mm 2 B35: f ck = 35 og E cm = ; k 3 = 0,232 ( ) = 253 N/mm 2 B45: f ck = 45 og E cm = ; k 3 = 0,232 ( ) = 295 N/mm 2 B55: f ck = 55 og E cm = ; k 3 = 0,232 ( ) = 335 N/mm 2 Eksemplet med Ø20 i B35 gir da Rd,c = = N = 0 kn Kombinasjonsformelen for dybelskjær (se punkt 9423) gir Rd,c = 37 kn for Ø20 B500NC i B35 Som vist i punkt 944 senere som forenklet metode, øker kapasiteten med faktoren,8 når stangen er sveiset til en innstøpt stålplate (piggsveis) dette gir Rd,c = 37,8 = 67 kn som øvre grense Stålets skjærkapasitet for konstruksjonsstål og kamstål settes lik Rd,s = f y A s / (γ m 3) (se neste kapittel om stål) 270
5 B9 FORANKRING A STÅL Dette gir for kamstål Ø20 B500NC: Rd,s = 0,500 34/ (,5 3) = 79 kn For sveisebolter Ø20 S355: Rd,s = 0,355 34/ (,05 3) = 6 kn For sveisebolter Ø20 S235: Rd,s = 0,235 34/ (,05 3) = 4 kn Oppsummeringen for en forankring er vist i figur B 939: Figur B 939 Stålplate med Ø20 og l f = 8 Ø = 60 < ef Avskjæringskapasitet i B35 Rd (kn) Betongkantbrudd \3\ Betong EC4 \4\ Stål B500NC \5\ B500NC dybelskjær m/stålplate \0\, \7\ Stål S355 \5\ Stål S235 \5\,5, x Ø 0 x Ø 5 x Ø 20 x Ø a n x Ø Figuren viser at betongkapasiteten som er angitt i EC4-- er svært øy, og er bare aktuell for de konstruksjonstypene og sveiseboltene som er definert der EC4-- utelates derfor i didere anvisninger er Som \3\ angir, vil avskjæringskapasiteten øke med økende inntil det oppstår et stålbrudd Dersom kamstålet eller sveisebolten ikke er er elsveiset til stålplaten, vil stålbruddet inntreffed en enda lavererdi Formelen for dybelskjær med stålplate \0\, \7\ gir vanligvis noe lavere øvre grense se mer om dette i eget avsnitt 944 Effekten av stangens diameter Ø er økende for avtagende (figur B 937) Dette motvirker effekten av,5, slik at reduksjonen for kantavstanden blir bortimot rettlinjet ned til ca 3 4 Ø A 0 C,,5 Figur B 940 Avskjæring i betong for en enkelt stang Idealisert bruddform 9432 irkning av kant- og senteravstander Avsnittet foran gjelder for en enkelt stang påsveiset en stålplate og med kantavstand i kraftretningen Bruddformen kan beskrives som en alv kjegle og baserer seg på en bruddvinkel lik ca 35, som vist i figur B 934 A 0 er det projiserte sidekantarealet til den fullt utviklede bruddkjeglen c,v som fremkommer for en forankring, idealisert som en alv pyramide, vor grunnflaten i pyramiden (sidekantarealet) er gitt av 3 og,5, vor øyden er (se figur B 940) A 0 2 c,v = 3,5 = 4,5 27
6 B9 FORANKRING A STÅL Bruddoverflaten til aktuell forankring eller forankringsgruppe kalles A c,, og blir vanligvis mindre enn summen av enkeltarealene n A 0 c, Kapasiteten til aktuell forankring eller forankringsgruppe regnes å være: Rd,c = 0 Rd,c A c, /A 0 c, Bestemmelse av bruddarealet A c, er vist i følgende figur og eksempel: A C, A C, A C,,5 s 2,5a a 2,5,5,5a s 2,5,5 A c,v =,5 (,5 + a 2 ),5 a 2 a) En forankring nær jørne A c,v = (2,5 + a 2 ),5,5 s 2 3 b) To forankringer A c,v = (2,5 + s 2 ) <,5 s 2 3 c) To forankringer i et tynt element Øvre grense for Når kantavstandene eller a 2 eller senteravstanden s 2 blir store i forold til tykkelsen gir formelverket for små kapasiteter Man ser at en stor vil gi en tilsvarende stor A 0 (den er ikke begrenset av tykkelsen ) For en gruppe c, forankringer vil da A c, bli relativt liten (begrenses av tykkelsen ), og gi vesentlig lavere kapasiteter med ensyn til kantbrudd Dette motvirkes ved å sette en øvre grense for =, der er den største av [(a 2 /,5); ( /,5); (s 2 /3)] se figur B 942 erstatter den virkelige i alle formler som inngår i punkt 943 til 9434 CEN/TS \3\, punkt 635, sier at for forankringer (maksimalt fire) kan man se bort fra betongkantbrudd når >0 ef eller >60 Ø Eksempel B 94 Beregning av A c, /A 0 c, Figur B 94 Bruddarealet for beregning av skjærkapasitet a,5 x a,5 x a s 2 a 2 s 2 a 2 Figur B 942 Øvre grense for Tenkt plassering irkelig plassering,5 =00 =00,5a =50 Figur B 943 Eksempel på beregning av A c, og A 0 c,,5,5,5 s 2=90,5a =50 a) b) =00 =00,5 s =90,5a =50 2 =20 a 2=0,5=50 c) d),5a =50 272
7 B9 FORANKRING A STÅL Figur B 943 a) viser det projiserte arealet av fullstendig bruddflate for en sveisebolt: A c, = A 0 c, =,5 3,0 = 4,5 2 A c, = A 0 c, = 4,5 002 = mm 2 A c, /A 0 c, =,0 det vil si ingen reduksjon Figur B 943 b) viser det projiserte arealet av fullstendig bruddflate for to sveisebolter: A c, = (3,0 + s2),5 a = ( ) 50 = mm2 A c, /A 0 = / =,30 c, Det vil si at Rd,c =,30 0 Rd,c det vil si 65 % kapasitet for ver sveisebolt Figur B 943 c) viser det projiserte arealet av fullstendig bruddflate for to sveisebolter når <,5 : Siden sideavstandene a 2 >,5 vil = = 00 mm [Figur B 942] A c, = (3,0 + s 2 ) = ( ) 20 = mm 2 A c, /A 0c, = / =,04 Det vil si at Rd,c =,04 0 Rd,c det vil si 52 % kapasitet for ver sveisebolt Figur B 943 d) viser det projiserte arealet av kjeglens bruddflate for en sveisebolt når a 2 <,5 : A c, = (a 2 +,5 ),5 = (0 +,5 00),5 00 = mm 2 A c, /A 0 = / = 0,87 c, Det vil si at Rd,c = 0,87 0 Rd,c det vil si 87 % kapasitet Eksempleniser at når betongkantbrudd er dimensjonerende, vil små senteravstander (grupper) gi vesentlig reduksjon i kapasiteten sammenlignet med en stang Se også om ytterligere reduksjoner i neste avsnitt 9433 Andre reduksjonsfaktor I den komplette kapasitetsformelen inngår også faktorene: Ψ f, ; Ψ s, ; Ψ, ; Ψ ec, ; Ψ α, og Ψ re, Bestemmelse av Ψ f, For forbindelser bestående av flere rader med forankringer, vil kapasiteten avenge av flere forold Siden brudd i betongen er et sprøttstrekkbrudd, kan det ikke utelukkes at betongen foran de fremste forankringenegår til brudd før de bakerste kan begynne å ta opp lastdette kan imidlertid ikke antas generelt Hvis for eksempel avstandens mellom de fremste og bakerste forankringene er mindre ennomtrent to ganger avstanden til kanten ( ), kan riss begynne å dannesfra de fremste forankringene, og medføre at de bakerste blirutnyttet Det kritiske foroldet s / er også påvirket av antall forankringer i gruppen og av andre kanter, samt tykkelsen på betongelementet Disse faktorene øker effekten av foroldet s / \8\ Figur B 944 Flere rader forankringer s a) Brudd i bakkant b) Brudd i forkant 273
8 B9 FORANKRING A STÅL I CEN/TS \3\ antas det at kun de fremste forankringene er effektive, det vil si at kapasiteten beregnes ut fra avstand fra kant og til fremste forankring ( ) Som forklart vil dette i mange tilfeller være for konservativt for sveiste forankringer Dette påpekes også, men det gis ingen alternativ regneregler I \9\ foreslås en formel for et tilleggsledd Ψ f, som kan brukes for å ta ensyn til dette: Ψ f, er en faktor som tar ensyn til vordan lasten fordeler seg når det er flere rader med sveiste forankringer og angir at gruppekapasiteten er lik kapasiteten til det fremste ankeret ganger Ψ f, Ψ f, = [ + (n ) s / (0,75 )] n n er antall forankringer i en rad vinkelrett på kanten, se figur B 945 n = 2 s n = 3 s s n = 2 n = 2 2 s n =2 Figur B 945 Definisjon av antall forankringer a n = 3 2 a a a s Eksempler n = 2 og s = 0,75 gir Ψ f, = + (2 ) (0,75 ) / (0,75 ) = 2 = n n = 3 og s = 0,75 gir Ψ f, = + (3 ) (0,75 ) / (0,75 ) = 3 = n Dette betyr at når s > 0,75 blir Ψ f, = n, og man kan anta at kapasiteten til ele gruppen er lik n ganger kapasiteten til frontgruppen n 2 (A c, i figur B 94) det vil si ingen reduksjon på grunn av senteravstanden s n = 2 og s = 0,25 gir Ψ f, = + (2 ) (0,25 ) / (0,75 ) =,33 Det vil si reduksjon,33/2 = 0,67 pr forankring n = 3 og s = 0,25 gir Ψ f, = + (3 ) (0,25 ) / (0,75 ) =,67 Det vil si reduksjon,67/3 = 0,56 pr forankring Dersom forankringen går gjennom et ull i stålplaten (påskrudde stålplater i overdimensjonerte ull) anbefales det i \9\ å sette Ψ f, =,0 Det vil si man regner bare med kapasiteten til frontrekken n 2 (Dersom man antar at all skjærkapasiteten opptas av den bakre rekken n 2, kan dettære på den usikre siden fordi beregningen av A c, i dette tilfellet blir for gunstig) Bestemmelse av Ψ s, Ψ f, er en faktor som tar ensyn til spenningsendringene som oppstår i betongen på grunn av andre kanter enn den som er vinkelrett lastretningen Ψ s, = 0,7 + 0,3 a 2 / (,5 ) Dersom det er flere kanter i næreten, settes den minste avstanden inn for a 2 Når forankringen ar en sidekant avstand (parallelt kraftretningen) a 2 =,5 blir altså Ψ s, =,0 Deretter blir reduksjonen lineær ned til Ψ s, = 0,7 når a 2 = 0 (elt i kanten, kun teoretisk) 274
9 B9 FORANKRING A STÅL Bestemmelse av Ψ, Når betongtykkelsen <,5 kan ikke en fullstendig bruddkjegle dannes, og A c, vil da være avengig av betongelementets tykkelse Siden A 0 c, er en konstant vil dermed foroldet A c, /A 0 være proporsjonalt med Det vil si at c, dersom går fra å være,5 til,0 blir bruddlasten 0 Rd,c etter figur B 940 redusert med faktoren 0,67 Forsøk i tynne betongelementer \9\ viser derimot at bruddlasten ikke reduseres lineært med tykkelsen Det er derfor nødvendig å justere kapasiteten oppover igjen når,5 Dette fører til følgende forøkningsfaktor: Ψ, = (,5 / ),0 Eksempler: =,5 gir Ψ, =,0 =,25 gir Ψ, =,0 =,0 gir Ψ, =,22 = 0,75 gir Ψ, =,44 Bestemmelse av Ψ ec, Faktoren Ψ ec, tar ensyn til gruppe-effekten når skjærlasten angriper eksentrisk i forold til forankringsgruppens tyngdepunkt, og er gitt i følgende ligning: Ψ ec, = / [ + 2 e / (3 )] Her er e avstanden fra forankringsgruppens tyngdepunkt til skjærkraftens angrepslinje (se figur B 946) Figur B 946 Eksentrisk skjærkraft Eksempler: = 0 gir Ψ ec, =,0 (normaltilstand) = 0,25 gir Ψ ec, = 0,86 = 0,50 gir Ψ ec, = 0,75 = 0,75 gir Ψ ec, = 0,67 = gir Ψ ec, = 0,60 αv Bestemmelse av Ψ α, Faktoren Ψ α, tar ensyn til at skjærkraften ikke nødvendigvis virker vinkelrett på kanten, men danner en vinkel α i forold til en linjinkelrett på kanten (se figur B 947) Ψ α, er gitt av formelen: Figur B 947 Skjev skjærkraft s Ψ α,v = 2 2,0 cos α v + 0,4 sin α v Når skjærkraften virker vinkelrett på kanten settes α lik 0, og da blir Ψ α, lik,0 Dette er normaltilstanden Bestemmelse av Ψ re, Ψ re, er en faktor som tar ensyn til om forankringen er i risset eller urisset betong, eller vilken type armering som er langs kanten For urisset betong eller risset betong med kantarmering og bøyler med senteravstand lik eller mindre enn 00 mm og lik eller mindre enn 2 er Ψ re, =,0 innarbeidet i grunnformelen i tabell B 94 For risset betong uten kantarmering eller bøyler er Ψ re, = 0, Oppsummering for uarmert betong Den komplette formelen for avskjæringskapasiteten i betong (kantbrudd) for en stålplate med forankringer er: Rd,c = 0 Rd,c (A c, /A 0 c, ) Ψ f, Ψ s, Ψ, Ψ ec, Ψ α, Ψ re, 275
10 B9 FORANKRING A STÅL Ψ f, er en gruppekapasitetsfaktor anligvis regnes denne faktoren bare med til slutt for å finne totalkapasiteten (figur B 944 og B 945) Ψ s, er en faktor (0,7,0) avengig av avstand til sidekant parallelt med lasten Ψ, er en forøkningsfaktor når tykkelsen <,5 Ψ ec, =,0 når lasten er sentrisk i forold til forankringen Ψ α, =,0 når lasten står vinkelrett på sidekanten =,0 for urisset betong eller risset armert betong Ψ re, Kapasitetsformelen for en gruppe blir derfor i de aller fleste normale tilfeller: Rd,c = 0 Rd,c (A c,n /A 0 c,n ) Ψ f, Ψ s, Ψ, Formelverket som er beskrevet, er elt ut empirisk og ar noen svaketer Når kantavstanden i kraftretningen er stor, vil de angitte formlene ofte gi urimelige betongkapasiteter (for små) Dette gjelder spesielt konstruksjoner der parametrene, Ψ s, og Ψ, inngår Se innledningen til punkt Armert betong Svært oftil senteravstander og kantavstander være så små at bruddkjeglene ikke gir nok avskjæringskapasitet Formlene er ar ingen addisjonseffekt av tilleggsarmering, noe som er en stor svaket ved formelsystemet Løsningen blir derfor å legge inn en armering som kan forankre ele skjærkraften alene Denne armeringen sveises direkte til stålplaten (eller til ribbeforsterkninger) Det envises til punkt 923 med tilørende figurer Se også tilleggskommentarene i punkt 9843, 923 og 9236 om bruk av armering Armering rundt enkeltdybler (uten stålplater) er vist i figur B Forankring med stålplater Forenklet beregning av avskjæringskapasitet Metoden som er beskrevet i punkt 943, er elt ut empirisk i enold til \3\, og er tilpasset forankringer med fot (eaded studs) eller andre typer endeforankringer (ekspansjonsanker) Metoden inkluderer ikke uten videre kamstål og gjengestenger, som forankres ved eft Metoden inkluderer flere parametre som delvis «motarbeider» verandre, og med flere «potens» formler Det er pedagogisk vanskelig å forklare den totalirkemåten i de ulike bruksområdene, og det er arbeidskrevende å beregne dette uten dataprogrammer Betongelementbransjen ar årelang erfaring i å åndtere betongelementer med innstøpte løfteanker Erfaringen viser at det er mye større forskjell på betongbruddet (kantbruddet) for små og store kantavstander ( ) i kraftretningen, enn det formelverket i punkt 943 tilsier for eksempel skråløft på tvers av vegg (liten og stor a 2 ) sammenlignet med skråløft på langs av veggen (stor og liten a 2 ) Her beskrives derfor en forenklet metode med utgangspunkt i \7\, \0\ og \7\ Formelverket tar utgangspunktet i virkningen som er beskrevet i punkt 942 om dybler figur B 929 Som antydet i figur B 926, vil dybelen få mindre moment samtidig som det oppstår skjær-friksjonseffekter I enold til \0\ vil denne effekten tilsvare en 86 % økning i forold til rent dybelskjær (uten stålplate) Metoden kan anvendes på kraftoverføringer som vist i figur B 948 Forankringslengen må minst være 6 Ø Med utgangspunktet i kombinasjonsformelen for dybelskjær med e = 0 kan øvre grense for skjærkapasiteten for en innstøpt plate (avrundet faktor,86 til,8) beregnes som følger se figur B 948a Den forrige utgaven av Betongelementboken oppga 45 % økning \0\ viser at en mer korrekt analyse gir 86 % 276
Strekkforankring av stenger med fot
236 B19 FORAKRIG AV STÅL 19.3.2 Strekkforankring av stenger med fot 19.3.2.1 Generelt kjeglebrudd Anvisningene her baserer seg delvis på J. Hisdal, Masteroppgave \10\. Masteroppgaven analyserer hovedsakelig
DetaljerN 0 Rd,c > > > >44
2.2.3 Dimensjonering av stagboltene Aktuelle bolter er Hilti HSA Ekspansjonsanker (kvikkbolt, stikkanker. stud anchor) i M16 og M20 og HSL3 Sikkerhetsanker (heavy duty anchor) i M20. I tillegg er HCA fjæranker
DetaljerForskjellige bruddformer Bruddformene for uttrekk av stål (forankring) innstøpt i betong kan deles i forskjellige bruddtyper som vist i figur B 19.
B19 FORAKRIG AV STÅL 231 uttrykk i en lav verdi på sikkerhetsfaktoren. Er SF oppgitt til 3 eller mindre (for betongbrudd), kan det tyde på at det er denne modellen som er brukt. Det innebærer at: x d =
Detaljer19.3.3 Strekkforankring av kamstål
242 19.3.2.6 Armert betong Svært ofte vil senteravstander og kantavstander være så små at bruddkjeglene ikke gir nok utrivingskapasitet. Formlene her gir ingen addisjonseffekt av tilleggsarmering, så løsningen
DetaljerC12 HULLDEKKER. Figur C Øvre grenselast. Ill. til tabell C 12.6.
248 C12 HULLDEKKER Det er som regel bare vridningsforbindelser som kan kreve så store strekk-krefter som N maks2, se figur C 12.9.a. Dersom forbindelsen skal overføre skjærkrefter mellom hulldekke og vegg
DetaljerB19 FORANKRING AV STÅL
292 B19 FORAKRIG AV STÅL tabeller. Tabellene er basert på relevante forsøk som bør gå foran teoretiske beregninger. Husk at reglene for sikkerhetsvurdering angitt i punkt 19.2 skal følges! Tillatte brukslaster
DetaljerC13 SKIVER 275. Tabell C Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense.
C13 SKIER 275 Tabell C 13.12. Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense. Rd (kn/m) Fuge- B25, γ c = 1,8 B30, γ c = 1,8 B35, γ c = 1,8 bredde f cd = 11,8 MPa f cd = 14,2
DetaljerC11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket
C11 RIBBEPLATER 231 Lask a) Strekkbånd i bjelken b) Strekkbånd på opplegget c) Strekkbånd på dekket d) Armering og utstøping e) Innstøpt flattstål i plate res dette ofte med at den samme forbindelsen også
DetaljerBWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel
INNHOLD BWC 80 500 Side 1 av 10 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... BETONG OG ARMERING... 3 VEGG OG DEKKETYKKELSER... 3 BEREGNINGER... 3 LASTER PÅ BWC ENHET... 3 DIMENSJONERING
DetaljerC3 DEKKER. Figur C 3.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. Figur C 3.2. Sveiseforbindelse for tynne platekanter.
57 600 50 Figur C.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. punktlaster og linjelaster som overføres til naboelementene avhenger av konstruksjonens stivhet i tverretningen. Dette må beregnes basert på påstøpens
DetaljerC8 BJELKER. 8.1 OPPLEGG MED RETT ENDE Dimensjonering
180 I det følgende behandles typiske opplegg for bjelker. Dessuten gjennomgås dimensjonering av hylle for opplegg av dekker, mens dimensjonering av forbindelsen er vist i kapittel C11 for ribbeplater og
DetaljerB19 FORANKRING AV STÅL 297
B19 FORANKRING AV STÅL 297 19.11 FORANKRING AV ARMERING I denne sammenhengen betyr «armering» kamstål B500NC som støpes inn i elementer eller støpes inn i fuger på byggeplass. Sveising eller liming av
Detaljer5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Seismisk last på søylene Dimensjonering av innersøyle
118 5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Da bygget er regulært i planet samt at det kun er søylene som er avstivende, kan det forutsettes at den seismiske påvirkningen virker separat og ikke behøver
DetaljerDato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL
MEMO 74a Dato: 09.03.0 Sign.: sss BWC 80-500 - SØYLER I FRONT INFESTING I BÆRENDE VEGG EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 8.05.06 K5-0/3 Sign.: Kontr.: sss ps EKSEMPEL INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER
Detaljer168 C7 SØYLER. Figur C Komplett fagverksmodell ved konsoller. Figur C Eksentrisk belastet konsoll.
168 C7 SØYLER Figur C 7.42. Komplett fagverksmodell ved konsoller. a) Sentrisk last over konsoll b) Eksentrisk last over konsoll Typiske prefabrikkerte søyler vil vanligvis ikke være maksimalt utnyttet
Detaljer4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker
66 Konstruksjonsdetaljer Oppleggsdetaljene som benyttes for IB-bjelker er stort sett de samme som for SIB-bjelker, se figurene A 4.22.a og A 4.22.b. 4.3.4 Rektangulære bjelker og yllebjelker Generelt Denne
Detaljer5.2.2 Dimensjonering av knutepunkter
92 Det er derfor tilstrekkelig å kontrollere hver av lastene sine hovedretninger. Se også punkt 2.1.4 her. E Edx + 0 E Edy 0 E Edx + E Edy 5.2.1.8 Kraftfordeling til veggskivene Tar utgangspunkt i taket
DetaljerC14 FASADEFORBINDELSER 323
C14 FASADEFORBINDELSER 323 Elementet Når mellomlegget har tilnærmet samme bredde som bærende elementvange i et veggelement, blir spaltestrekk på tvers av elementet ubetydelig. Spaltestrekk i lengderetningen
DetaljerC2 BJELKER. Fra figuren kan man utlede at fagverksmodellen kan bare benyttes når Ø (h h u 1,41 y 1 y 2 y 3 ) / 1,71
32 C2 BJELKER 2.1.3 Dimensjonering for skjærkraft For å sikre bestandigheten bør spenningen f yd i armeringen ved ut - sparinger begrenses i henhold til tabell C 6.5. Små utsparinger Når utsparingen Ø
Detaljer7.3 SØYLETopp Grunnlaget finnes i bind B, punkt
C7 SØYLER 159 Evt. shims Utstikkende søylejern Sentrisk gjengestang Utsparing (rør) gyses ved søylemontasje Figur C 7.28. Vanlig limeløsning. Illustrasjon til tabell C 7.6. u u a s Bjelke Korrugert rør
Detaljer5.1.2 Dimensjonering av knutepunkter
80 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER V (kn) og M (knm) 500 0 500 1000 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 x (m) 1500 Snitt 4 (33,7 m < x < 50,8 m): F y = 0; det vil si: V f + h fy x H y2 H y5 H y4 = 0 V f = 10,1 x
DetaljerTSS 102 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER
MEMO 57 Dato: 04.10.2011 Sign.: sss TSS 102 Siste rev.: 20.05.2016 Sign.: sss ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER Dok. nr.: K3-10/57 Kontr.: ps DIMENSJONERING TSS 102 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER Figur 1: Anbefalt
Detaljer122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER
122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER Tabell C 6.1. Senteravstand på festemidler som gir kapasitet 20 kn/m. Kamstål (bind B, tabell B 19.11.2) B500NC Ø (mm): 8 10 12 16 20 25 N Rd,s = f yd A s (kn): 22
DetaljerC11 RIBBEPLATER. Figur C Typiske opplegg for ribbeplater. a) Benyttes når bjelken og bjelkens opplegg tåler torsjonsmomentet
C11 RIBBEPLATER 225 I det følgende behandles typiske opplegg for ribbeplater, samt noen typiske sveiseforbindelser. Beregning av ribbeplater som horisontalskiver er behandlet i kapittel C13. Generell beregning
DetaljerEmnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl Faglærer: Jaran Røsaker (betong) Siri Fause (stål)
EKSAMEN Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2 Dato: 23.05.2019 Eksamenstid: kl. 09.00 13.00 Sensurfrist: 13.06.2019 Antall oppgavesider (inkludert forside): 5 Antall vedleggsider: 4 Faglærer:
DetaljerC13 SKIVER HORISONTALE SKIVER Generell virkemåte og oversikt over aktuelle elementtyper finnes i bind B, punkt 12.4.
254 C13 SKIER I det følgende behandles typiske knutepunkter for skiver. All generell informasjon finnes i bind B. Beregning av minimumskrefter på forbindelser er spesielt viktig for skiver, og grunnlaget
Detaljerb) Skjult betongkonsoll med horisontalfeste d) Stålkonsoll med horisontalfeste
328 14.4 FASADEOPPLEGG PÅ SØYLER OG DEKKER I figurene C 14.14 og C 14.15 er vist noen vanlige løsninger. Disse dimensjoneres som plant opplegg på grunnmur. Elementene settes vanligvis på innstøpte ankerplater
DetaljerSkjærdimensjonering av betong Hva venter i revidert utgave av Eurokode 2?
Skjærdimensjonering av betong Hva venter i revidert utgave av Eurokode 2? Jan Arve Øverli Institutt for konstruksjonsteknikk NTNU 1 The never ending story of shear design Ritter, W., 1899, Die Bauweise
DetaljerBSF EN KORT INNFØRING
Dato: 11.09.2014 Sign.: sss BSF EN KORT INNFØRING Siste rev.: 16.11.2018 Sign.: sss Dok. nr.: K4-10/551 Kontr.: ps PROSJEKTERING BSF EN KORT INNFØRING Denne innføringen er ment å gi en liten oversikt over
DetaljerStatiske Beregninger for BCC 250
Side 1 av 7 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt
DetaljerStatiske Beregninger for BCC 800
Side 1 av 12 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt
DetaljerDato: ps DIMENSJONERING
MEMO 55d Dato: 26.04.2011 Sign.: sss TSS 101 Siste rev.: 20.05.2016 Sign.: sss ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER Dok. nr.: K3-10/55d Kontr.: ps DIMENSJONERING TSS 101 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER Figur 1: Anbefalt
DetaljerTSS 41 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER
MEMO 55c Dato: 26.04.2011 Sign.: sss TSS 41 Siste rev.: 20.05.2016 Sign.: sss ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER Dok. nr.: K3-10/55c Kontr.: ps DIMENSJONERING TSS 41 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER Figur 1: Anbefalt
DetaljerTSS 41 LOKAL DEKKEARMERING VERIFISERT MED TESTER
Dato: 26.04.2011 Sign.: sss TSS 41 Siste rev.: 30.10.2018 Sign.: sss LOKAL DEKKEARMERING - Dok. nr.: K3-10/55c Kontr.: ps VERIFISERT MED TESTER DIMENSJONERING TSS 41 LOKAL DEKKEARMERING VERIFISERT MED
DetaljerTSS 101 LOKAL DEKKEARMERING VERIFISERT MED TESTER
Dato: 26.04.2011 Sign.: sss TSS 101 Siste rev.: 30.10.2018 Sign.: sss LOKAL DEKKEARMERING Dok. nr.: K3-10/55d Kontr.: ps VERIFISERT MED TESTER DIMENSJONERING TSS 101 LOKAL DEKKEARMERING VERIFISERT MED
DetaljerB12 SKIVESYSTEM 141. Figur B Oppriss av veggskive. Plassering av skjøtearmering for seismisk påkjenning.
12 KIVEYTEM 141 kjærkraft Den horisontale skjærkraften finnes som regel enkelt samtidig med moment og aksialkraft se figur 12.72. vært ofte vil skivene ha så stor aksiallast at friksjonseffekten µ N Ed
Detaljer0,5 ν f cd [Tabell B 16.5, svært glatt, urisset]
12 KIVEYTEM kjærkraft Den horisontale skjærkraften finnes som regel enkelt samtidig med moment og aksialkraft se figur 12.72. vært ofte vil skivene ha så stor aksiallast at friksjonseffekten μ N Ed er
DetaljerB12 SKIVESYSTEM 125. Figur B Innføring av horisontalt strekk som bøying i planet av dekkeelementer.
12 KIEYTEM 125 Figur 12.53 viser plan av et stort dekke med tre felt (vindsug på gavl er ikke vist). Kreftene og spenningene som virker på elementene, og C er vist under planen av dekket. Trykkgurten er
DetaljerC9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER
C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER 207 9.1 TO-SKIPS INDUSTRIHALL Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunk t - ene i en to-skips industrihall, ved hjelp av tabellene
Detaljer6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING
6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING (9) Fundamentering- pelehoder www.betong.net Øystein Løset, Torgeir Steen, Dr. Techn Olav Olsen 2 KORT OM MEG SELV > 1974 NTH Bygg, betong og statikk > ->1988
DetaljerBEREGNING AV SVEISEINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING
MEMO 732 Dato: 07.06.2012 Sign.: sss BWC 50-240 - SØYLER I FRONT INFESTING I STÅLSØYLE I VEGG, BEREGNING AV SVEISEINNFESTNINGER Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/32 Sign.: Kontr.: sss ps OG BALKONGARMERING
DetaljerTrekonstruksjoner -dimensjonering etter Eurokoder
Trekonstruksjoner -dimensjonering etter Eurokoder Beregningseksempler med ulike forbindelser. Erik Syversen PBM AS Beregningseksempler 1. Laskeskjøt med spiker og trelasker 2. Laskeskjøt med bolter og
DetaljerBETONGBOLTER HPM / PPM
BETONGBOLTER HPM / PPM INNHOLD 1 Boltenes funksjonsprinsipp...side 2 2 Konstruksjon HPM-bolter...side 2 PPM-bolter...side 3 3 Kapasiteter 3.1 Dimensjoneringsregler...side 4 3.2 Kapasiteter...side 4 4 Konstruksjonsanvisninger
DetaljerB18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER
B18 TRYKKOVERFØRIG I FORBIDELSER 201 18.1 VALG AV MELLOMLEGG Bjelker : t = 6 10 mm (enkelt) Stål: t = 6 10 mm (enkelt) Plast: t = 4 mm (dobbelt) Brutto oppleggslengde (betongmål): av stål: l 150 mm Andre:
DetaljerForankring av antennemast. Tore Valstad NGI
Forankring av antennemast Tore Valstad NGI 40 Antennemast på 3960 berggrunn 1400 1400 1400 2800 0 40 Antennemast på 3960 jordgrunn 1400 1400 1400 2800 0 BRUDD I KRAFTLINJEMAT BRUDD I KRAFTLINJEMAT FUNDAMENTERING
DetaljerMEMO 703a. Søyler i front - Innfesting i plasstøpt dekke Standard armering
INNHOLD BWC 55-740 Dato: 15.05.2012 Side 1 av 19 FORUTSETNINGER...2 GENERELT... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ KOMPLETT ENHET... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ YTTERRØR BRUKT I KOMBINASJON MED TSS... 2 TILLATT BRUDDLAST
DetaljerD4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER
D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER 21 4.1 HULLDEKKER Hulldekker er enveis dekkekonstruksjoner, normalt med fritt dreibare opplegg. Slakkarmeringen som legges i fugene bidrar til å sikre dekkekonstruksjonens
DetaljerPraktisk betongdimensjonering
6. og 7. januar (7) Veggskiver Praktisk betongdimensjonering Magnus Engseth, Dr.techn.Olav Olsen www.betong.net www.rif.no 2 KORT OM MEG SELV > Magnus Engseth, 27 år > Jobbet i Dr.techn.Olav Olsen i 2.5
DetaljerSVEISTE FORBINDELSER NS-EN 1993-1-8 Knutepunkter
SVEISTE FORBIDELSER S-E 1993-1-8 Knutepunkter I motsetning til S 347 er sveiser og skruer behandlet i S-E 1993-1-8, som i tillegg til orbindelsesmidlene også gir regler or knutepunkter (joints) Generelt
DetaljerProsjektering MEMO 551 EN KORT INNFØRING
Side 1 av 7 Denne innføringen er ment å gi en liten oversikt over bruk og design av forbindelsene, uten å gå inn i alle detaljene. er et alternativ til f.eks faste eller boltede søylekonsoller. enhetene
DetaljerBUBBLEDECK. Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer. Veileder for Rådgivende ingeniører
BUBBLEDECK Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer Veileder for Rådgivende ingeniører 2009 Veileder for Rådgivende ingeniører Denne publikasjon er en uavhengig veileder for
DetaljerH5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER
H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER 69 I dette kapittelet tar en praktisk i bruk de regler og anbefalinger som er omtalt i kapitlene H1 til H4. Eksemplene tar kun for seg dimensjonering for seismiske laster. Det
DetaljerMEMO 812. Beregning av armering DTF/DTS150
Side 1 av 7 INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... 2 GENERELT... 2 STANDARDER... 2 KVALITETER... 2 LAST... 3 ARMERINGSBEREGNING... 3 YTRE LIKEVEKT... 3 NØDVENDIG FORANKRINGSARMERING...3
Detaljer! EmnekOde: i SO 210 B. skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar og ikkekommuniserbar kalkulator.
l Alle ~ høgskolen oslo Emne: DIMENSJONER ~Gruppe(ry 3 BK NG II! EmnekOde: i SO 210 B - Dato: 19. februar -04 I I Fagiig veiled-e-r:-- Hoel/Harung/Nilsen Eksamenstid: 0900-1400 I Anttrlsldre~kI. forsiden):
Detaljer4.3. Statikk. Dimensjonerende kapasitet mot tverrlast og aksialkraft. 436 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk. Kapasiteten for Gyproc Duronomic
Kapasiteten for Gyproc Duronomic Dimensjonerende kapasitet mot tverrlast og aksialkraft Forsterkningsstendere kan ta opp både tverrlaster og aksialkrefter. Dimensjoneringen er basert på partialkoeffisientmetoden.
DetaljerProsjektert i henhold til EC 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1:8: Knutepunkter og forbindelser NS-EN 1993-1-8:2005+NA:2009.
Følgende beregninger skal utføres: Strekkapasiteten til knuteplatene EC3 Del 1-1 pkt 6.2.3 Bolteforbindr EC3 Del 1-8 pkt 3.4 kategorier av skrueforbindr Brudd i søylens flens: EC 3: del 1-8: tabell 7.13
DetaljerEmnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl
EKSAMEN Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2 Dato: 02.01.2019 Eksamenstid: kl. 09.00 13.00 Sensurfrist: 23.01.2019 Antall oppgavesider: 4 Antall vedleggsider: 4 (inkl vedlegg for innlevering)
DetaljerBEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING
MEMO 722b Dato: 09.03.2011 Sign.: sss BWC 40-500 - SØYLER I FRONT INFESTING I BÆRENDE VEGG BEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/10 Sign.: Kontr.: sss ps OG BALKONGARMERING
DetaljerB10 ENKELT SØYLE BJELKE SYSTEM
0. EN-ETASJES BYGNINGER Dette er bygninger som vist i figur B 0..b). Fordeling av horisontallaster Forutsettes det at alle søyler med horisontal last har lik forskyvning i toppen, har man et statisk bestemt
DetaljerPostnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh. Mengde Pris Sum
Prosjekt: 10913 Hasvik kommune - Breivikbotn havn Side 72-1 72 KONSTRUKSJONER Stålarbeider Bestemmelsene i NS 3420, 3. utgave og NS 3472 gjelder som generelle krav for stålarbeidene. Generelle bestemmelser:
DetaljerDimensjonering Memo 37. Standard armering av bjelke ender BCC
Side 1 av 7 Standard armering for BCC 250 (NB! Dette er den totale armeringen i bjelke enden) For oversiktens skyld er bjelkens hovedarmering ikke tegnet inn på opprisset. Mellom de angitte bøyler i hver
Detaljer4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske
A HJELPEMIDLER TIL OVERSLAGSDIMENSJONERING Verdier for β er angitt for noen typiske søyler i figur A.. Verdier for β for andre avstivningsforhold for søyler er behandlet i bind B, punkt 1.2... Veiledning
DetaljerDato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL
MEMO 744 Dato: 1.01.016 Sign.: sss BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 3.05.016 K5-10-744 Sign.: Kontr.: sss nb EKSEMPEL INNHOLD EKSEMPEL... 1 GRUNNLEGGENDE
DetaljerDIMENSJONER OG TVERRSNITTSVERDIER
MEMO 811 Dato: 16.08.2012 Sign.: sss TEKNISKE SPESIFIKASJONER Siste rev.: 13.05.2016 Sign.: sss DTF150/DTS150 Dok. nr.: K6-10/11 Kontr.: ps DIMENSJONERING TEKNISKE SPESIFIKASJONER DTF150/DTS150 DIMENSJONER
Detaljer9.2 TRE-ETASJES KONTOR- OG FORRETNINGSBYGG Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunktene i et kontor- og forretningsbygg.
C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER 211 Et alternativ er å sveise bjelken til søyletoppen som vist i figur C 9.6.b. Kraft i sveis på grunn av tverrlastmomentet alene: S Ed = M Ed /
DetaljerBETONGBOLTER HPM / PPM
norge as BETONGBOLTER HPM / PPM www.peikko.no www.peikko.com Betongbolter INNHOLD 1 Boltenes funksjonsprinsipp...side 3 2 Konstruksjon HPM-forankringsbolter...side 3 PPM-fundamentbolter...side 4 3 Tilvirkning
DetaljerDato: ps DIMENSJONERING
MEMO 812 Dato: 16.08.2012 Sign.: sss BEREGNING AV ARMERING Siste rev.: 13.05.2016 Sign.: sss DTF150/DTS150 Dok. nr.: K6-10/12 Kontr.: ps DIMENSJONERING BEREGNING AV ARMERING DTF150/DTS150 INNHOLD GRUNNLEGGENDE
DetaljerBWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE FORANKRINGSARMERING
MEMO 743 Dato: 12.01.2016 Sign.: sss BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE FORANKRINGSARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 23.05.2016 K5-10-743 Sign.: Kontr.: sss nb BWC 30-U UTKRAGET BALKONG
DetaljerSeismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner
Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Geir Udahl Konstruksjonssjef Contiga Agenda DCL/DCM Modellering Resultater DCL vs DCM Vurdering mhp. prefab DCL Duktiltetsfaktoren q settes til 1,5 slik
DetaljerHøgskolen 1Østfold 1 Avdeling for ingeniørfag
Høgskolen 1Østfold 1 EKSAMENSOPPGAVE Emne: IRB22013 Konstruksjonsteknikk 2 Lærer/telefon: Geir Flote Gru er: 2. B Dato: 04.01.2016 Tid: 09.00 13.00 Antall o avesider: 5 Antall vedle sider: 1 Sensurfrist:
DetaljerBarduneringskonsept system 20, 25 og 35
Introduksjon Barduneringskonsept system 20, 25 og 35 Det skal utarbeides en beregning som skal omhandle komponenter i forbindelse med bardunering av master. Dimensjonering av alle komponenter skal utføres
Detaljer3.2 DImENSjONERING Ribbeplater Hulldekker 3.3 DEKKER med AKSIALTRYKK Knekkingsberegning
66 C3 DEKKER 3.2 DImENSjONERING Den generelle effekten av spennarmering i ribbeplater, forskalings - plater og hulldekker er beskrevet i innledningen til kapittel C3. 3.2.1 Ribbeplater Dimensjonering for
DetaljerBWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE BEREGNING AV FORANKRINGSPUNKT
MEMO 742 Dato: 12.01.2016 Sign.: sss BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE BEREGNING AV FORANKRINGSPUNKT Siste rev.: Dok. nr.: 23.05.2016 K5-10-742 Sign.: Kontr.: sss nb BWC 30-U UTKRAGET
DetaljerKAPASITETER OG DIMENSJONER TSS 102
MEMO 53a Dato: Siste rev.: Dok. nr.: 04.10.2011 19.05.2016 K3-10/53a Sign.: Sign.: Kontr.: sss sss ps KAPASITETER OG DIMENSJONER PROSJEKTERING KAPASITETER OG DIMENSJONER enhetene skiller seg fra TSS 101
DetaljerI! Emne~ode: j Dato: I Antall OPf9aver Antall vedlegg:
-~ ~ høgskolen i oslo IEmne I Gruppe(r): I Eksamensoppgav en består av: Dimensjonering 2BA 288! Antall sider (inkl. 'forsiden): 4 I I! Emne~ode: LO 222 B I Faglig veileder:! F E Nilsen / H P Hoel j Dato:
DetaljerD12 SIKRING AV ARMERINGEN
D12 SIKRING AV ARMERINGEN 81 12.1 SIKRING AV ARMERINGSOVERDEKNING Som det fremgår av punkt 10.2 er en riktig armeringsoverdekning en av de viktigste faktorene for å sikre armerte betongkonstruksjoner den
Detaljer[mm] K i = i R = * R = * R. [mm] K y = y
Plattformer og spor på stasjoner Side: 1 av 5 Definisjoner: K p = kurvepunkt OB = overgangskurvens begynnelse OE = overgangskurvens ende = overøyde i spor [mm] A 0 = avstand fra senterlinje spor til plattform/lasterampe
DetaljerDato: Siste rev.: Dok. nr.:
MEMO 712 Dato: 11.02.2015 Sign.: sss BWC H60 / BWC HV80 - SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE STANDARD ARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/712 Sign.: Kontr.: sss ps INNHOLD TILLATT
Detaljer7.1.2 Fotplater. Dimensjonering Følgende punkter må gjennomgås: Boltenes posisjon i forhold til søyletverrsnittet velges. Boltkraft beregnes.
133 Konklusjon Man ser at det er en rekke variable faktorer som inngår. Dette kompliserer beregningene og gjør dem noe usikre. Etter en samlet vurdering av regler, praksis og erfaring anbefales det å regne
DetaljerMEMO 733. Søyler i front - Innfesting i stålsøyle i vegg Standard sveiser og armering
INNHOLD BWC 50-240 Side 1 av 9 FORUTSETNINGER... 2 GENERELT... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ KOMPLETT ENHET... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ YTTERØR BRUKT I KOMBINASJON MED TSS... 2 TILLATT BRUDDLAST VED BRUK AV INNERRØR
DetaljerUtforming av forankringer, platetykkelse B19 FORANKRING AV STÅL
45 314 B19 FORANKRING A STÅL Ø t t t Figur B 19.102. Kilsveis rundt stngende. Ø Ø Ø t 0,4 Ø 0,4 Ø t 4 mm ) Sveis på bksiden t Ø 0,4 Ø b) Innfrest kilsveis på bksiden t 0,4 Ø 0,4 Ø c) "Piggsveis" t 4 mm
DetaljerSTANDARD SVEISER OG ARMERING
MEMO 733 Dato: 07.06.2012 Sign.: sss BWC 50-240 - SØYLER I FRONT INFESTING I STÅLSØYLE I VEGG STANDARD SVEISER OG ARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/33 Sign.: Kontr.: sss jb STANDARD SVEISER
DetaljerSchöck Isokorb type Q, QP, Q+Q, QP+QP
Schöck Isokorb type, P, +, P+P Schöck Isokorb type 10 Innhold Side Eksempler på elementoppsett/tverrsnitt 60 Produktbeskrivelse/Kapasitetstabeller og tverrsnitt type 61 Planvisninger type 62 63 Beregningseksempel
DetaljerVedlegg 1.5 SPENNBETONG SPENNBETONG 1
Vedlegg 1.5 1 HVA ER FORSPENNING? SPENNARMERT BETONG/ Armert betong hvor all eller deler av armeringen av armeringen er forspent og dermed er gitt en strekktøyning i forhold til betongen. Kreftene som
DetaljerSØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE, BEREGNING AV DEKKE OG BALKONGARMERING
MEMO 711 Dato: 11.0.015 Sign.: sss SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE, BEREGNING AV DEKKE OG BALKONGARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.016 K5-10/711 Sign.: Kontr.: sss ps SØYLER I FRONT INNFESTING
DetaljerSVEISTE FORBINDELSER
SVEISTE FORBIDELSER Generelt Reglene gjelder sveiser med platetykkelse t 4. Det henvises til EC del - (tynnplater) or sveising av tynnere plater Det anbeales å bruke overmatchende elektroder, slik at plastisk
DetaljerSØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE TEKNISKE SPESIFIKASJONER
MEMO 701a Dato: 31.08.2012 Sign.: sss BWC 55 - SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE TEKNISKE Siste rev.: Dok. nr.: 19.01.2013 K5-10/2a Sign.: Kontr.: sss ps DIMENSJONERING SØYLER I FRONT INNFESTING
DetaljerFølgende systemer er aktuelle: Innspente søyler, rammesystemer, skivesystemer og kombinasjonssystemer. Se mer om dette i bind A, punkt 3.2.
52 B8 STATISK MODELL FOR ASTININGSSYSTEM Hvilke feil er egentlig gjort nå? Er det på den sikre eller usikre siden? Stemmer dette med konstruksjonens virkemåten i praksis? Er den valgte modellen slik at
DetaljerMEMO 733. Søyler i front Innfesting i stålsøyle i vegg Standard sveiser og armering
INNHOLD BWC 50 240 Dato: 07.06.12 sss Side 1 av 6 FORUTSETNINGER... 2 GENERELT... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ KOMPLETT ENHET... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ YTTERØR BRUKT I KOMBINASJON MED TSS... 2 STÅL, BETONG OG
DetaljerBeregning etter Norsok N-004. Platekonstruksjoner etter NORSOK N-004 / DNV-RP-C201
Platekonstruksjoner etter ORSOK -004 / DV-RP-C201 orsk forening for stålkonstruksjoner Ingeniørenes Hus Oslo 19. mars 2009 Gunnar Solland, Det orske Veritas Beregning etter orsok -004 orsok -004 henviser
DetaljerB9 VERTIKALE AVSTIVNINGSSYSTEMER GEOMETRISKE AVVIK, KNEKKING, SLANKHET
9.2.5 Slankhet og slankhetsgrenser Den geometriske slankheten defineres som λ = l 0 / i = l 0 / (I /A), det vil si l 0 = λ (I /A) der i er treghetsradien for urisset betongtverrsnitt (lineært elastisk).
DetaljerKapasitet til stålinnstøpningsdetaljer i betong
Kapasitet til stålinnstøpningsdetaljer i betong Linn Jeanett Reiersølmoen Nina Kristine Haga Bygg- og miljøteknikk ( årig) Innlevert: Juni 01 Hovedveileder: Arne Aalberg, KT Norges teknisk-naturvitenskapelige
DetaljerDimensjonering MEMO 54c Armering av TSS 41
Side av 9 INNHOLD GUNNLEGGENDE FOUTSETNINGE OG ANTAGELSE... GENEELT... STANDADE... KVALITETE... 3 DIMENSJONE OG TVESNITTSVEDIE... 3 LASTE... 3 AMEINGSBEEGNING... 4 LIKEVEKT... 4 Side av 9 GUNNLEGGENDE
DetaljerAnkermasse. Ankermasse ECM
Ankermasse ECM Bruksområde ESSVE ECM Ankermasse er beregnet til forankring av ankerbolt, gjengestang eller armeringsjern i massive og porøse materialer som betong, naturstein, tegl, hulldekkelement og
DetaljerSchöck Isokorb type K
Schöck Isokorb type Schöck Isokorb type Innhold Side Eksempler på elementoppsett/tverrsnitt 36 Produktbeskrivelse 37 Planvisninger 38 41 apasitetstabeller 42 47 Beregningseksempel 48 49 Ytterligere armering
DetaljerARMERING AV TSS 20 FA
MEMO 65 Dato: 04.10.2011 Sign.: sss TSS 20 FA Siste rev.: 20.05.2016 Sign.: sss ARMERING Dok. nr.: K3-10/60 Kontr.: ps DIMENSJONERING ARMERING AV TSS 20 FA INNHOLD DEL 1 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG
Detaljer05 Betong. Prosjektnummer 344013003 Prosjektnavn GE20 Lillestrøm hensetting Prosjektfil GE20 Lillestrøm hensetting Beskrivelse
25(555) 05 Betong 02.05.23.1.1 under terreng (grubevegger) Tykkelse vegg: 250 mm 42,3 m2 02.05.23.1.2 under terreng (grubevegger) Tykkelse vegg: 450 mm 19 m2 02.05.23.1.3 under terreng (grubevegger) Tykkelse
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Tenkeonsdag i MAT-INF 1100 Modellering og beregninger. Dag: Onsdag 28. november 2012. Tid for moroa: 16:00 19:00. Oppgavesettet er på 9
Detaljersss BSF HOVEDDIMENSJONER OG Dato: sss MATERIALPARAMETRE Siste rev.: Dok. nr.: ps PROSJEKTERING
Dato: 06.10.2013 Sign.: sss BSF HOVEDDIMENSJONER OG Siste rev.: 08.11.2018 Sign.: sss MATERIALPARAMETRE Dok. nr.: K4-10/502 Kontr.: ps PROSJEKTERING BSF HOVEDDIMENSJONER OG MATERIAL- PARAMETRE FOR BJELKE
Detaljer