Årsmelding Nes kommune, Akershus. Postboks 114, 2151 Årnes.

Transkript

1 Årsmelding 2011 Nes kommune, Akershus Postboks 114, 2151 Årnes

2 Forside: Frostrøyk ved Udenes kirke Foto: Thor Albertsen 2

3 Innholdsfortegnelse 1 Forord Ordførerens kommentar Rådmannens kommentar Nes kommune Struktur Styring Hovedtrekk Driftsregnskapet Utviklingen i kommunens driftsinntekter Utvikling i kommunens driftsutgifter Utvikling i Brutto driftsresultat Finansinntekter og finansutgifter Utvikling i netto driftsresultat Bruk av og avsetning til fond Oppsummering Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet Investeringsprosjekter Balanseregnskapet Eiendeler Egenkapital og gjeld Felles driftsutfordringer Sykefraværet Likestilling Etikk Innkjøp Internkontroll Tilsyn Økonomisk analyse og sammenligning (kostra) Administrasjon, styring og fellesutgifter Driftsinntekter Driftsresultat Soliditet Sentraladministrasjonene

4 8.1 Organisering Økonomi Politisk nivå Økonomiavdelingen Personal- og lønnsavdelingen IKT Etat for skole og barnehage Organisering Skole Barnehage Pedagogisk tjeneste Etat for helse- og sosiale tjenester Organisering Hovedtrekk og oppgaver i Økonomi Flyktning- og integreringstjenesten Familiens hus Psykiatri og rustjenesten Ergo- og fysioterapitjenesten - hjelpemiddelformidling Forvaltningsenheten Kjøkkentjenesten Nes legevakt Institusjonstjenesten Hjemmetjenesten Miljøarbeidertjenesten NAV Etat for kultur og fritid Organisering Økonomi - Kultur Kulturaktivitet og administrasjon Nes bibliotek Idrett, friluftsliv og museer Forebyggende arbeid / Avdeling fritid Nes kulturskole Kulturhuskvartalet Etat for utbygging og tekniske tjenester Organisering

5 12.2 Økonomi Teknisk administrasjon og landbruk Landbruk Samferdsel Geodata Kommunale bygg Boligavdelingen Brannvesen Selvkostområder Økonomi Vann og avløp Renovasjonsordningen Feiervesen Byggesak Oppmåling Deling Forretningsdrift Økonomi

6 1 Forord 1.1 Ordførerens kommentar Nes kommune har siden 2009 vært på ROBEK. I perioden etter 2009 har kommunen gjort grep for å komme i balanse. Situasjonen er i dag stabilisert økonomisk, men fortsatt gjenstår en rekke utfordringer for å kunne etablere en fornuftig og riktig tjenesteproduksjon på kort og lang sikt. Demografien i Nes kommune skiller seg ikke vesentlig fra andre sammenlignbare kommuner. Vi har sånn sett en normal tilstand og utvikling, men utfordringen ligger først og fremst i ivaretakelsen av den økende eldre befolkningen. Nes kommune som en del av den mest voksende region i landet, må håndtere fremtidig befolkningsvekst. Vedtakene i 2011 som er gjort om sentrale utbyggingsområder, vil bidra til å ivareta noe av dette, men i tillegg må denne prioriteringen også ta inn over seg sentrale føringer som knutepunktstrategi og annen samferdsel. Kommuneplanarbeidet vil være et viktig redskap for å utvikle, strukturere og dimensjonere det kommunale tjenestetilbudet de neste årene. Kornbygda har tradisjonelle næringsområder. Det må legges til rette for næringsutvikling innenfor tradisjonelle områder og det må gis rom for innovative løsninger på andre områder. Samarbeidet med Oslo kommune og biogassanlegget på Esval næringspark er et eksempel på denne utfordringen. Innføringen av samhandlingsreformen gir oss utfordringer, men det er like viktig å se mulighetsrommet denne reformen gir. Reformen peker på flere områder. Det er viktig at kommunen ser potensialet med utnyttelse av frivillighet og forebygging som det er lagt opp til i et folkehelseperspektiv. For å samhandle godt er kommunen også avhengig av samarbeidet på tvers av kommuner (ØRU). Dette kan blant annet fremtvinge en felles sykehustilknytning. Avslutningsvis vil jeg sende en takk til alle de som gjør en daglig innsats for Nes kommune og produserer gode og tilfredsstillende tjenester for alle innbyggerne. Årnes, 30. mars 2012 Oddmar Blekkerud Ordfører i Nes 6

7 1.2 Rådmannens kommentar Årsrapporten er rådmannens presentasjon av kommunens offisielle regnskap og årsmelding for kommunestyret. Nes kommunes regnskap synliggjør alle aktiviteter i kommunal regi samtidig som det beskriver omfanget av tjenesteproduksjonen som er satt bort til andre. Rapporten skal også fungere som et informasjonsdokument for kommunens innbyggere, næringsliv og andre lesere. Det er vel tidlig å fastslå at Nes kommune er på vei ut av ROBEK. Fylkesmannen vil ta sin avgjørelse i mai/juni Som rådmann er jeg glad for at tidligere års merforbruk er dekket inn i løpet av 2009, 2010 og Ved oppsummering av året ser jeg en del symbolikk som gir håp om at lyset lengre framme i tunellen ikke er toget som kommer rett i mot oss. Kommunen står kontinuerlig overfor nye eller gamle utfordringer. Det er ikke utfordringene i seg selv som definerer oss, men hvordan vi håndterer dem. Den kommunale økonomien ble satt på prøve gjennom hele Budsjettvedtaket for 2012 viser at inntektene fra eiendomsskatten skal reduseres gjennom å innføre et bunnfradrag. Inntektspotensialet for øvrig er etter hvert utnyttet til sitt fulle og det finnes derfor ingen buffere til å finansiere aktivitetsøkningen som skjer både nasjonalt og lokalt innen barnehage, spesialpedagogiske tjenester, barnevern og sosialstønad. At det regnskapsmessige overskuddet ble 24,1 mill. kroner, er derfor på mange måter mot alle odds. Det er mange elementer av flaks som fører til det gode resultatet. Tilbakebetaling av siste del av Esvalavgiftene sammen med det pensjonsmessige premieavviket og økt rammetilskudd, førte til overskuddet. Uten dette ville årsresultatet vært lik null. Driftsnivået i kommunen er fremdeles for høyt sett opp mot nivået på kommunes inntekter. Det vil derfor fortsatt være viktig å sikre kontroll over kostnadene. Derfor gjentas formuleringer fra årsmeldingen for 2010: Det er viktig å prioritere midlene vi har til dem som trenger kommunens tjenester aller mest. Kommunens fremtidige evne til å levere gode tjenester til innbyggerne er avhengig av en langsiktig og god økonomi. For rådmannen er derfor ikke god økonomi og økonomistyring noe mål i seg selv, men et middel for å skape bedre tjenester ikke bare i dag men også i fremtiden. I 2011 startet byggingen av det nye renseanlegget på Fjellfoten og et biogassanlegg på Esval for Oslo kommunen. Begge anlegg vil være ferdig i 2012 og vil fremstå som visningsanlegg innenfor hvert sitt område. Renseanlegget er dimensjonert for en betydelig befolkningsvekst med dagens krav til rensing foruten at våre ansatte får gode og tidsriktige HMS-forhold. Det skjer også spennende ting utenfor kommunegrensene som i stor grad vil påvirke vår fremtid. KS har definert ulike scenario for hvordan norske kommuner kan møte økende forventninger og krav fra sentrale myndigheter og lokale innbyggere fram mot Nye måter å løse oppgavene på og nye samarbeidsformer vil tvinge seg fram. Jeg tror på at vi må utvide vår horisont enda mer, og ikke bare sette oss ned med sjelefrender i andre kommuner når vi skal tenke utvikling av kommunen. Et enda tettere samarbeid med både private aktører og frivillige organisasjoner, vil være en forutsetning for å løse samfunnsoppdraget i framtiden var et valgår og det nye kommunestyret ble redusert fra 41 til 35 medlemmer. Om lag halvparten av medlemmene er nye. I forrige kommunestyreperiode ble det tatt mange vanskelige avgjørelser for å kunne bringe kommunen i økonomisk balanse. Det nye 7

8 kommunestyret har fått bl.a. skolestruktur og samhandlingsreformen i fanget. Budsjettvedtaket for 2012 førte til at det rød-grønne samarbeidet falt sammen. Inneværende kommunestyreperiode kan bli preget av ulike samarbeidskonstellasjoner fra sak til sak. Sykefraværet på 9,4 % er en liten økning på 0,1 % fra Dette er langt unna ambisjonsnivået på 6,6 % som I/A-bedrift. Jeg har stor tro på de tiltak som er iverksatt for å bedre tilrettelegge og tilbakeføre sykemeldte til aktivt arbeid. Til tross for et godt resultat i 2011 og gryende optimisme på mange område, kan ikke Nes kommunes økonomi friskmeldes på lang tid. Fra sentralt hold foreligger det signaler om innstramming for kommunesektoren i årene som kommer. Kommunestyret må fortsatt ha fokus på å redusere aktivitetsnivået i årene som kommer samtidig som jeg fortsetter med tett oppfølging. Både det politiske og administrative styringssystemet kan videreutvikles. Gjennom arbeidet med kommuneplanen vil de folkevalgte kunne tydeliggjøre hvilke mål, retning og prioriteringer som skal til for å bygge framtidens kommune. Min oppgave er å skape resultater gjennom en målrettet organisasjon med større gjennomføringskraft. En stor bedrift som Nes kommune er helt avhengig av at alle ansatte har gode holdninger, fagkunnskap og godt humør for å kunne tilby gode tjenester. Nes kommune har ansatte med disse kvalitetene. Jeg takker alle ansatte for god arbeidsinnsats i Årnes, 30. mars 2012 Johnny Pedersen Rådmann 8

9 2 Nes kommune 2.1 Struktur 9

10 Nes kommune i Akershus er en innlandskommune med Årnes som kommunesenter og det største tettstedet i kommunen Kommunens areal er på 637,4 kvadratkilometer og kommunen har innbyggere pr Nes er en bo- og oppvekstkommune med vekst i folketallet. Det siste året har tilveksten vært på 2,2 %. Befolkningsveksten de siste årene har vært som tabellen viser. Ant personer Befolkning Nes kommune per Figur Folketall i Nes kommune Alderssammensettingen er som følger Nes kommune sin befolkning per innbyggere i aldersgruppen I areal er Nes kommune den 168. største kommunen i landet, og den nest største i Akershus fylke. I folketall er kommene den 56. største kommunen i landet og den tiende største i 10

11 Akershus fylke. Nes er på en 125. plass hva gjelder befolkningstetthet med sine 31 innbyggere per kvadratkilometer landareal. Dette gjør Nes til den tredje minst folketette kommunen i fylket. Nes kommune har som følge av store arealer dyrket mark på begge sider av Glomma og Vorma, alltid hatt en spredt bosetting. Den største delen av kommunen er likevel ikke bebygd. I tilknytning til handel og annen næringsvirksomhet ble det tidlig utviklet flere små tettsteder i Nes. Senere har etablering av boligfelt preget tettstedsutviklingen i kommunen. Flere av disse har egen barneskole, barnehage, idrettsanlegg og nærbutikk. I tillegg til Årnes er Neskollen, Auli, Skogbygda, Fenstad, Tomteråsen, Vormsund og Fjellfoten viktige tettsteder med kommunal infrastruktur. Nes kommune er en jord- og skogsbrukskommune. I 2007 bodde 74 % av innbyggerne i kommunen i tettbygde strøk. Til sammenligning bodde 78 % av innbyggerne i landet og 89 % av innbyggerne i Akershus i tettbygde strøk. 64 % av kommunens areal er skog og 21 % er dyrket mark (135 kvadratkilometer). Med 800 registrerte gårdsbruk er Nes kommune landets største kornkommune. En stor andel av eneboliger gjør at boligarealet per person i Nes kommune er relativt stort. Av kommunens 6723 boliger er kun 338 flermannsboliger. Dette utgjør ca. 5 % av antall boliger i kommunen. Gjennomsnittlig antall personer per husholdning var 2,4. Dette er litt høyere enn landsgjennomsnittet på 2,3. Næringsstrukturen i Nes preges av primærnæringene, offentlig virksomhet og servicenæringer. Ca 50 % av arbeidsplassene er innen offentlig sektor. Egendekningen av arbeidsplasser i Nes har sunket noe de siste årene. Nes er således en typisk pendlerkommune hvor innflyttingen og dermed utpendling øker fordi antall arbeidsplasser ikke øker tilsvarende. Utpendlingen foregår i hovedsak til Oslo, men det er en klar økning av utpendlingen til andre kommuner på Romerike. 2.2 Styring Valgperioden Nes kommune var i valgperioden organisert politisk og administrativt som figuren under viser. Antall representanter i kommunestyret, formannskapet og hovedutvalgene har ligget fast i svært lang tid. Det samme har hovedutvalgsmodellen. Kun navnene har skiftet fra tid til annen og enkelte underutvalg, råd og styrer har blitt borte. I 2011 vedtok kommunestyret å redusere antall kommunestyrerepresentanter fra 41 til 35. Samtidig ble antall hovedutvalg redusert fra fire til to. Dette med virkning fra neste valgperiode. Administrativ struktur var i all hovedsak tilpasset hovedutvalgsmodellen ved etatsmodellen. Blant annet som følge av den politiske omorganiseringen, ble det også iverksatt en omfattende gjennomgang av den administrative organiseringen. Ny modell ble vedtatt innført fra

12 41 repr Kommunestyre Kontrollutvalg 11 repr Formannskap 11 repr Opplæringsutvalg 11 repr Omsorgsutvalg 11 repr Kulturutvalg 11 repr Næringsutvalg Administrasjonsutvalg Ordfører Politisk struktur Rådmann Administrativ struktur Digitale Gardermoen IKS Personal og organisasjonsavdeling Økonomiavdeling Østre Romerike revisjonsdistrikt Etat for skoler og barnehager Etat for helse- og sosiale tjenester Etat for kultur og fritid Etat for utbygging og tekniske tjenester Øvre Romerike utvikling - innkjøp I 2011 hadde kommunestyret slik sammensetting og med Oddmar Blekkerud som ordfører og Halvor Western som varaordfører. Kommunestyrets sammensetning (41 representanter) Arbeiderpartiet (17 repr) Senterpartiet (5 repr) Fremskrittspartiet (10 repr) Oddmar Blekkerud (ordfører) Halvor Western (varaordfører) Tove Nyhus Tone Rønoldtangen Ingeborg Hønsen Aasvangen Kristen Salberg Odd Erik Kokkin Liv Marit Strupstad Lasse Terje Kristengård Lillian Hansen Sverre Rimstad Unni Mollerud Kari Vørner Hagen Ole Kristian Kaurstad Mellvin Bue Tete Kobla Agbota Dag Tveter Rune Tranum Sosialistisk Venstreparti (2 repr) Stig Remi Steiner Martin Lundemo Kjersti Strandli Geir Kristiansen Siv Anita Hagen Ingrid Fyhri Trond Aavik Signy Maarud Jan Bråthen Yngve Brustad Venstre (2 repr) Carita Myrbråten Øystein Smidt Høyre (3 repr) Line Kristine Hansen Åse Birgitte Skjærli Sissel Kjos Birgitta Løkkevik Arild Ramstad Mona Krogstad Kristelig Folkeparti (2 repr) Kirsti Jensen Borghild Soløst Odd Hagen Rune Sjølie Odd Istad 12

13 2.2.2 Valgperioden Valget 12. september 2011 ga følgende resultat med Oddmar Blekkerud som ordfører og Ole Kristian Kaurstad som varaordfører. Kommunestyrets sammensetning (35 representanter) Arbeiderpartiet (13 repr) Senterpartiet (4 repr) Fremskrittspartiet (7 repr) Oddmar Blekkerud (ordfører) Ole Kristian Kaurstad (varaordfører) Tove Nyhus Odd Erik Kokkin Per Bøhn Jan Bråthen Geir Sverdrup Sverre Rimstad Kristen Salberg Lillian Hansen Tom Roterud Tom Roger Melby Borghild Soløst Mellvin Bue Siv Anita Hagen Sosialistisk Venstreparti (1 repr) Lasse Terje Kristengård Kristine Sverdrup Oddbjørg Reset Vidar Aasvangen Rune Tranum Tone Rønoldtangen Venstre (2 repr) Høyre (7 repr) Jens Petter Hermansen Øystein Smidt Arild Ramstad Oddbjørn Nilsen Åse Birgitte Skjærli Knut Pedersen Line Kristine Hansen Arild Nyheim Hilde Berit Inngjerdingen Kristelig Folkeparti (1 repr) Alf Magne Johansen Odd Hagen Roar Søvik Jørn Fallet Kristensen Ann Kristin Østreng Ny politisk struktur gjeldende fra konstitueringen av nytt kommunestyre i 2011 og ny administrativ struktur fra ser ut som følger: 35 repr Kommunestyre Kontrollutvalg 11 repr Formannskap Administrasjonsutvalg Esval miljøpark KF 11 repr Utvalg for oppvekst, helse og omsorg Ordfører 11 Utvalg for repr næring og kultur Politisk struktur Administrativ struktur Digitale Gardermoen IKS Østre Romerike revisjonsdistrikt Øvre Romerike utvikling - innkjøp Rådmann Økonomi Personal og organisasjon Oppvekst og utdanning Samfunnsutvikling og kultur Helse og velferd Auli skole Neskollen skole Runni ungdomsskole Barnehage Bygg og eiendom Kommunal teknikk Kultur Helse- og rehabiliterings -tjenesten Tildelingsenheten Hjemmetjenesten Framtun skole Skogbygda skole Vormsund ungdomsskole Familiens hus Pedagogisk tjeneste Kommunal forvaltning Brann, redning og feier Institusjonstjenesten NAV Miljøarbeider -tjenesten Fjellfoten skole Østgård skole Årnes skole Fenstad skole 13

14 3 Hovedtrekk 3.1 Driftsregnskapet Nes kommune Hele kommunen Regnskap Revidert Oppr Avvik ift Regnskap Tall i hele 1000 Budsjett Budsjett rev budsj totalt Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteprod Kjøp av tjenester som erstatter komm. egenproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Eksterne finansieringstransaksjoner Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter og låneomkostninger Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat ekst. finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av tidligere års regnskap m.mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidliger åre regnsk. m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

15 3.2 Utviklingen i kommunens driftsinntekter Kommunens inntekter økte med 7,2 % i Økningen er større enn økningen i 2010 som var på 5,6 %. Gjennomsnittet de siste 5 år er på 7,3 %. Økning i rammetilskudd i 2011 var på 17,1 %, en økning fra året før (13,2 %). Kommunens andre inntekter i 2011 hadde en vekst på 8,3 % og utgjør nå 30,3 % av alle inntektene som kommunen har. Eiendomsskatten utgjør 5,8 % av totale andre inntekter i i 1000 kr Utvikling av inntektene Figur Driftsinntekter Andre inntekter Ramme-tilskudd Skatt Utvikling i kommunens driftsutgifter Lønn og sosiale utgifter er den største utgiftskategorien. I 2011 utgjorde disse to postene til sammen 59 % (lønn 47 % og sosiale utgifter 12 %) av de totale driftsutgiftene, mot 60,4 % i Lønn og sosiale utgifter har i 2011 hatt en liten nedgang i forhold til totale driftsutgifter. Fra 2010 er andelen redusert med 1,4 %. Nominelt sett har lønn og sosiale utgifter steget med 6,86 % (til 603 mill) i i % 68,0 66,0 64,0 62,0 60,0 58,0 56,0 54,0 Lønn og Sos.utg i % av total Driftsutgifter Figur Lønn og sosiale utgifter De øvrige driftsutgiftene ble på 419,8 mill kroner, en økning på 13,3% sett i forhold til

16 i 1000 kr Totale driftsutgifter Andre driftsutg. Lønn ink sos Figur Driftsutgifter Totalt har driftsutgiftene økt med 9,4 %, som er noe større enn veksten i driftsinntektene som er 7,2 %. Differansen mellom driftsutgifter og driftsinntekter er noe mindre for 2011 enn for i 1000 kr Utvikling i driftsutgifter og inntekter Drifts inntekter Drifts utgifter Figur Driftsinntekter og -utgifter Figuren viser historien fra 2007/2008 med en betydelig ubalanse mellom inntekter/utgifter før finanskostnader. I disse årene gikk Nes kommune med underskudd. Regnskapet for 2009 viser at trenden snudde. I 2011 hadde Nes kommune 24,1 mill kroner i mindreforbruk (overskudd). 16

17 Figurene under viser hvordan driftsutgiftene er fordelt mellom etater og funksjoner i Nes. Driftsutgifter per etat/område Brutto driftsutgifter per kostrafunksjon Teknisk etat 12 % Selvkost 5 % Forretningsdrift 4 % Finans 0,01 % Sentraladm 5 % Fellesposter 1 % Skoleetaten 20 % Kultur 3 % Fys. planl./kult. minne/natur/nærmil jø 1 % Kirke 1 % Samferdsel 1 % Bolig 1 % Næring 4 % Brann og ulykkesvern 1 % Adm, styring og fellesutg 7 % Barnehage 13 % Kirken 1 % Vann, avløp, renov./avfall 5 % Kulturetaten 3 % Barnevern 4 % Sosialtjeneste 2 % Helseetaten 37 % Barnehager 12 % Pleie og omsorg 27 % Grunnskole opplæring 26 % Kommunehelse 6 % Figur Driftsutgifter per etat/område Figur Driftsutgifter per kostrafunksjon 3.4 Utvikling i Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat, er de midlene kommunen har til overs etter at løpende driftsutgifter er betalt. Den gir uttrykk for kommunens evne til å betjene lånegjeld, evne til å finansiere deler av årets investeringer over driftsresultatet, samt evne til å avsette midler til senere års bruk. Hvis brutto driftsresultat ikke er tilstrekkelig til å dekke netto renter og avdrag, er kommunen i en underskuddssituasjon. Overskuddet etter at renter og avdrag er dekket opp, er kommunens netto driftsresultat. i 1000 kr Brutto driftsresultat korrigert for avskrivninger Figur 3.4-1Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat for 2011 korrigert for avskrivinger ble 96 mill kroner, noe som er betydelig høyere enn det nivået det har ligget på de senere årene, men samtidig noe lavere enn 2010 (14 mill kroner lavere). 17

18 3.5 Finansinntekter og finansutgifter Finansrapportering Kommunens finansreglement foreskriver regelmessig rapportering til kommunestyret. Det legges opp til at dette skal gjøres i hver økonomirapport og i årsmeldingene. Kommunen har finansielt fulgt en oversiktlig og forsiktig plasseringspolitikk - med meget lav risiko for tap, men med begrenset avkastningsmulighet. Nytt finansreglement har åpnet for noe større risikotakning. Reglementet forutsettes revidert i løpet av I finansforskriften som reglementet bygger på, skilles det mellom forvaltning av: Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. Langsiktige finansielle aktiva. Gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler. Dette skillet er også nedfelt i kommunens finansreglement. Hele Nes kommunes finansportefølje kan per i dag forvaltes etter reglene for forvaltning av ledig likviditet beregnet til driftsformål. For likevel å skille mellom de to forvaltningskategoriene, er kommunens ledige likviditet til driftsformål definert som midler plassert i konsernkontosystemet i kommunens hovedbank og midler som i dag er plassert i pengemarkedsfond, definert som kommunens langsiktige finansielle aktiva Forvaltning av ledig likviditet og andre midler for driftsformål Kommunens driftslikviditet er i sin helhet plassert i kommunens hovedbank DNB og har endret seg slik gjennom året: Rente inntekter Kontantbeholdning Innskuddene forrentes etter en referanserente lik NIBOR 3 mnd som ved periodens utløp tilsvarte 2,89 % per år. Ny hovedbankavtale vil bli inngått i løpet av første halvår Kontantbeholdningen svinger betydelig gjennom året. Rådmannen er av den oppfatning at kontantbeholdningen bør ligge mellom 100 og 200 mill kroner. Det er mulig å plassere deler av et slikt beløp i alternative, kortsiktige instrumenter. Dette krever imidlertid en helt annen form for oppfølging internt og/eller bruk av midler til kjøp av forvaltningstjenestene. Risikoen for tap av innskutte midler anses som svært lav. Det er ingen avvik mellom faktisk finansforvaltning og finansreglementets risikorammer. 18

19 3.5.3 Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva Plassering av kommunens langsiktige finansielle aktiva begrenses i følge finansreglementet, både av risikoklasser og aktivaklasser. Grensene for aktivaklassene er som følger: Minimum Nøytral Max A Innskudd i bank 0 % 10 % 30 % B Plassering i obligasjoner, sertifikater, rentefond (Risikoklasse 1, 2 og 3) 60 % 75 % 100 % C Plassering i Risikoklasse D Plassering i Risikoklasse Kommunens langsiktige midler er i sin helhet plassert i aktivaklasse B og ligger således trygt innen forvaltningsbestemmelsene. Kapitalen er plassert i to pengemarkedsfond. Fondene utviklet seg slik i 2011: Endring Avkastning Benchmark DnBNOR likviditet ,03 % 2,45 % Nordea likviditet Pluss ,34 % 0,22 % Nordea likviditet Pensjon ,61 % 2,23 % SUM ,98 % Gjennom finansreglementet pålegges kommunen å plassere minimum 60 % av langsiktig kapital i aktivaklasse B som i hovedsak omfatter risikoklasse 2 og 3. Anledningen til å ta i bruk aktivaklasse C/risikoklasse 4 og aktivaklasse D/risikoklasse 5 er begrenset til totalt 20 % (10+10). Ved å utnytte reglementet til maksimal risiko, vil det være mulig å oppnå til dels betydelig høyere avkastning på disse 20 %. Samlet sett vil dette likevel ikke kunne gi de helt store gevinster, mens faren for tap av deler av kapitalen vil øke i takt med avkastningsmuligheten. Nes kommune har gjennom flere år valgt en konservativ plasseringspolitikk. Det ligger ikke i kortene å endre denne i vesentlig grad de kommende årene. I 2011 var avkastningen moderat, men likevel godt over referanseindeksen (benchmark) Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje Tabellen nedenfor viser: Endringer i låneporteføljen gjennom året Sammensetting og verdi av låneportefølje ved nyttår Gjeldende rente ved årets begynnelse og slutt Gjennomsnittlig gjenstående løpetid for hver lånegiver 19

20 Låneforvaltning - Årsmelding 2011 Lånegiver Rente vilkår Gjeld per Avdrag totalt i 2011 Nye lån i 2011 Gjeld per Rente per Rente per KOMUNALBANKEN Flytende ,60 % 3,15 % 16 KOMUNALBANKEN Fast ,84 % 20 HUSBANKEN Flytende ,30 % 2,57 % 7 HUSBANKEN. ETABL./STARTL Fast ,80 % 2,80 % 18 HUSBANKEN. ETABL./STARTL Flytende ,84 % 2,57 % 21 KLP Flytende ,85 % 3,30 % 16 KLP KOMMUNEKREDITT Flytende ,85 % 3,05 % 7 OPPLYSNINGSVESENETS FOND Nibor 3mnd ,60 % 2,88 % 5 LEASING Sum ,69 % 2,90 % Ekslusiv Startlån Gj.snitt restlevetid i ant år Kommunen har de siste årene i all hovedsak gått over til lån med flytende rente. Dette anses over tid som det absolutt gunstigste. Lån til investeringsformål i 2011 ble likevel tatt opp med fastrente i 3 år. Finansmiljøene har løpende fokus på renteutviklingen. Prognosene går ut på at renten vil holde seg stabil på et lavt nivå en tid fremover. Dette anses som svært gunstig for kommunen. Kommunen må likevel være forberedt på at en relativt større andel av fremtidige budsjetter vil måtte brukes til lånefinansiering. Dette vil dog selvsagt være avhengig av omfanget av fremtidige investeringer. Uansett anser rådmannen det for svært viktig å minimalisere finanskostnadene. Dette kan gjøres ved å redusere lånefinansieringsandelen generelt, ved å låne til lavest mulig rente og ved å holde løpetiden på lånene på et minimum Stresstest av kommunens plasseringer i langsiktige finansielle aktiva I følge finansreglementet skal det en gang i året gjennomføres en stresstest av de langsiktige finansielle aktivaene. Stresstesten skal vise ytterlighetene ved eventuelle endringer som kan oppstå i løpet av året. Følgende parametere er lagt inn i stresstesten av de langsiktige finansielle aktivaene til kommunen. + 2 %-poeng parallelt skift i rentekurven -10 % verdiendring på eiendom -20 % verdiendring på utenlandske aksjer -30 % verdiendring på norske aksjer Stresstesten skal vise samlete verdifall på langsiktige finansielle aktiva. Den største risikoen ligger i endring av renten for lån med per tiden/flytende rente. Dette kan medføre et tap på vel 12 mill kroner. Dette anses likevel for relativt uproblematisk å håndtere. En renteøkning innebærer på den annen side at avkastningen på de langsiktige plasseringene også vil øke. Dette vil kunne redusere tapet med ca 2,4 mill kroner. Kommunen eier en betydelig eiendomsmasse. Verdifall på disse eiendommene anses imidlertid som uproblematisk, og det kan stilles spørsmål ved om disse bør være med i en slik stresstest. Hva disse eiendommene er bokført til, betyr lite for kommunens økonomiske situasjon. Det samme er i stor grad tilfelle med hensyn til kommunens aksjer som i all 20

21 hovedsak er knyttet opp til kulturhuset og Kanmer. Kanmers aksjekapital på 0,8 mill kroner kan gå tapt, mens dette bare er teoretisk mulig når det gjelder kulturhusets aksjekapital. Aktiva Balanse Balanse Endrings Durasjon Beregnet (tall oppgitt i mill kroner) % MNOK parameter tap Gjeld med p.t./flytende rente 92,2 % % -12,3 Gjeld med fast rente 7,8 % 52 2 % -1,0 Finanspassiva (gjeld) 100 % ,3 Innskudd i bank og korte pengem. 13 % % 2,4 Anleggsobligasjoner 0 % 0 2 % 0,0 N. omløpsobligasjoner 0 % 0 2 % 3,0 0,0 U. omløpsobligasjoner 0 % 0 2 % 0,0 Fast eiendom 83 % % -75,1 Norske aksjer 4 % % -11,2 Utenl. aksjer 0 % 0-20 % 0,0 Netto valutaposisjon 0 % 0-20 % 0,0 Langsiktig aktiva 100 % ,8 Samlet finansaktiva Mulig tap/gevinst vil utgjøre : -97,1 * Testen er eksklusiv etableringslån Rådmannen finner det på denne bakgrunn ikke nødvendig å endre finansreglementet og/eller sammensetningen av den risikobærende porteføljen Finansutviklingen Stresstest - Nes kommune i 1000 kr Utvikling i renteutgifter Netto renteutgifter Figur Netto renteutgifter Netto renteutgifter hadde en stigende kurve fra 2005 til 2008, men sank betydelig i I 2010 og 2011 har renteutgiftene hatt en ytterligere svakt synkende tendens. Renteutgiftene i 2011 var 0,4 mill. kroner lavere enn i

22 i 1000 kr Utvikling i avdragsutgifter Netto avdragsutgifter Figur Netto avdragsutgifter (korrigert for ekstraordinære avdrag i 2007 (20 mill kroner)) I løpet av 2011 ble det tatt opp 52,0 mill kroner i nye lån til investeringsformål. Det ble tatt opp 24 mill kroner til startlån (videreformidlingslån). Nes kommune fikk for 2010 og 2011 avdragsutsettelse for to lån som et ekstraordinært tiltak i forbindelse med nedbetalingen av tidligere års merforbruk. Avdragsutgifter i disse årene er derfor betydelig lavere enn i Opprinnelig nedbetalingsplan forutsettes fulgt igjen fra i 1000 kr Utvikling i langsiktig gjeld Figur Utvikling i lånegjeld langsiktig Nes kommune har et relativt stabilt gjeldsnivå per innbygger. Gjeldsnivået er lavt og bør være håndterbart. 3.6 Utvikling i netto driftsresultat Netto driftsresultat er et mål på kommunens økonomiske handlefrihet og er de midlene kommunen kan benytte som egenkapital til investeringer, fondsavsetninger, likviditetsreserve og til fremtidige driftsutgifter. i 1000 kr Utvikling i Netto driftsresultat Figur Netto driftsresultat 22

23 Netto driftsresultat i 2011 ble 54 mill kroner. Dette er noe dårligere enn året før, som hadde 69,2 mill kroner i netto driftsresultat, men likevel ett av de bedre nettodriftresultatene til Nes kommune sett i en sammenligning med de foregående år. Netto fondsavsetning ble på 29,9 mill kroner, noe som gir et mindreforbruk (overskudd) i 2011 regnskapet på 24,1 mill kroner. 3.7 Bruk av og avsetning til fond I 2011 ble det brukt 12,2 mill kroner av kommunens fond. Av dette er driften finansiert med 7,5 mill kroner av bundne fond, 4,7 mill kroner av disposisjonsfond. Bundne fond er øremerkede midler, som kun kan benyttes til det formål de er bestemt til. Bruk av fond fordeler seg slik per etat: Skole og barnehage midler 0,6 mill kr Helse og sosial 5,8 mill kr Kultur 1,1 mill kr Teknisk etat 0,9 mill kr Selvkostområde 3,2 mill kr Finans 0,6 mill kr Avsetning til fond Det ble avsatt 42,2 mill kroner i Av disse er 27,2 mill kroner er dekning av tidligere års merforbruk, 0,1 mill kroner er avsatt til disposisjonsfond og 14,8 mill kroner er avsatt til bundne fond. Avsetningene i 2011 fordelte seg slik per etat: Sentraladministrasjonen 0,6 mill kr Skole og barnehage 1,3 mill kr Helse og sosial 1,2 mill kr Kultur 1,2 mill kr Teknisk 0,1 mill kr Selvkostområde 3,1 mill kr Forretningsdrift 2,5 mill kr Finans og skatt 32,2 mill kravsetningene til disposisjonsfond på 27,3 mill kroner gjelder følgende saker: 0,1 mill kr: Høyttaler til Nes kulturhus 27,2 mill kr: Avsetning mindreforbruk Oppsummering Driftsinntektene økte i 2011 med 72,8 mill kroner sammenlignet med året før, mens driftskostnadene økte med 88,1 mill kroner. At kostnadene øker mer enn inntektene er generelt negativt. Isolert sett for 2011 er utviklingen ikke dramatisk i og med at brutto driftsresultat likevel ble positivt. Renteinntektene økte med 2,2 mill kroner, mens rentekostnadene økte med vel 1,8 mill kroner. Dette anses som et meget brukbart resultat sett i betraktning av at gjelden er betydelig høyere enn forvaltningskapitalen. Avdragsutgiftene ble kun 1,0 mill kroner høyere enn året før. Dette skyldes at i hovedsak at nytt lån ble opptatt sent på året og2011 var for øvrig spesielle år på grunn av avtalen om avdragsutsettelse for to lån. 23

24 Resultatet ble et netto driftsresultat på 54,0 mill kroner. Dette ga en resultatgrad på 5,0 % som er i overkant av fylkesmannens anbefaling om 3 5 %. Som omtalt andre steder er det spesielle forhold som forklarer mye av det gode resultatet. Nes har fortsatt økonomiske utfordringer foran seg. 4 Investeringsregnskapet 4.1 Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet Tall i hele tusen Regnskap 2011 Rev bud 2011 Regnskap 2010 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert I 2011 ble det investert for til sammen 78,9 mill kroner i brutto investeringsutgifter for bygg og anlegg. 24

25 4.2 Investeringsprosjekter Investeringsprosjekt kommentarer til årsmelding Prosjektnavn Regnskap 2011 Rev. budsjett 2011 Akk. Regnsk. Tom 2011 Akk. Budsjett tom 2011 Akk. rest Nærmiljøtiltak ,30 0, , , ,54 PS 11/98 Vormsund u skole - nybygg ,18 0, , , ,93 Digitalisering av kinosalene ,07 0, , , ,07 Gangveg Øvre Hagaveg ,00 0, , , ,50 PS 11/98 Inventar Vormsund US ,54 0, , , ,04 Forsyningsledning Dyste høydebaseng , , , , ,07 Gjenvinnigstasjon , , , ,00 0,00 PS 11/98 BMX bane - Auli 1 527,24 0, ,24 0, ,24 Investeringer kirke ,00 0, , , ,00 Gangveg Haga , , , , ,87 Trygdeboliger Fenstad, Brårud, Skogbygda ,50 0, , , ,43 PS 11/98 Rehabilitering prestebolig Fenstad ,75 0, , , ,69 Utstyr brann og redning ,00 0, , ,00-0,26 Utvidelse avløp Årnes ,60 0, , , ,50 Fjellf.RA - dr.kontr. system pump.(756) ,40 0, , , ,60 Fjellf.RA - bygn.messige arb. (756) , , , , ,09 Fjellf.RA - elektrotekn.arb. (756) ,60 0, , , ,40 Fjellf.RA - VVS tekn. arb. (756) ,20 0, , , ,20 Fjellf.RA - rådgiver (756) , , , , ,40 Omlasting husholdnigsavfall Esval ,70 0, , ,00 0,00 PS 11/98 Bil, frivillighetssentralen ,20 0, ,20 0, ,20 Investeringer Kirker ,00 0, , , ,00 Busslomme - Auli skole ,00 0, , , ,00 Skilt pålegg og adressering ,60 0, , , ,60 Gang-/sykkelvei - Hvamsmoen , , , , ,50 Fortau Tomteråsen ,00 0, ,00 0, ,00 PS 11/98 Rehabilit. Komm bygg ,18 0, , ,00 0,00 PS 11/98 Utbedring tak NBSS ,45 0, , ,00 711,45 Ksak 11/32 Tilpasn. Fenstad skole ,63 0, , , ,69 Aggregat Nes sykehjem og rådhuset , , , , ,20 Legionellakrav ,50 0, , , ,50 Maskiner/utstyr renhold 5 625,00 0, , , ,50 Vedlikeholdsfond Østgård skole ,05 0, ,05 0, ,05 Rehab. Gl e-verksgården ,00 0, , , ,88 Kjøp av utleieboliger ,00 0, , ,00 0,00 Utstyr brann og redning ,95 0, , ,00-0,05 Salg av eiendom ,77 0,00 0,00 0,00 0,00 PS 11/98 Egenkapitalinnskudd KLP , , , , ,00 IKT-investeringer , , , , ,00 IKT-investeringer skole , , , , ,75 Nytt bibliotek , , , , ,00 Maskiner og utstyr kirken , , , ,00 0,00 Utvidelse Ingeborgrud kirkegård 0, ,00 0, , ,00 Utbedring teglvegger Klodsbodding , , , ,00 0,00 Trekanten (700 Sentrumsutvikling) ,84 0, ,84 0, ,84 Kommunale veier , , , , ,95 Gang- sykkelvei/aksjon Skoleveg , , , , ,63 Maskiner samferdsel 0, ,00 0, , ,00 Rehabilitering kommunale bygg 1 000, , , , ,00 Ombygging inngang rådhuset 8 498, , , , ,49 Utbedring skole 0, ,00 0, , ,00 Maskiner/utstyr renhold 0, ,00 0, , ,00 Kjøp av paviljong - VUS , , , , ,38 Riving Årnes samfunnshus , , , , ,31 Utleieboliger , , , , ,40 Rehab prestebolig Auli , , , , ,52 Utstyr brann og redning , , , , ,10 Utbedringer avløpsnett , , , , ,75 Utbedring vannforsyningsnett , , , , ,09 GPS-utsyr , , , , ,50 Forsikr.oppgj. brann 2010 Esval 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Esval avfallsanlegg , , , ,00 0,00 Esval festekontrakt , , , ,00 0,00 Mva fond 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Salg av eiendom ,35 0, ,35 0, ,35 Utbytte - Viken Skog ,00 0, ,00 0, ,00 Startlån ,00 0,00-0,00 0,00-0,00 Ubundene investeringsfond 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Korrigering - finansiering 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Nes kirkeruiner 0,00 0, , ,00 0,00 Senterutvikling - Årnes 0, , , , ,75 Gang-sykkelvei Fjuk-Fjellfoten 0,00 0, ,46 0, , , , , , ,54 25

26 Beskrivelse prosjekter Nærmiljøtiltak Kommentarer investeringsprosjekter 2011 Kommentarer Pengene er bevilget til ulike lag og foreninger, men utbetales når prosjektet er ferdig. Digitalisering av kinosalene Innkjøp avsluttes Kontoen må bestå siden en del av forbruket er en á konto-innbetaling som avregnes over 10 år. Gangveg Øvre Hagaveg gjennomført prosjektering og noe utbedringer Forsyningsledning Dyste høydebaseng under arbeid, ferdigstilles våren -12 Gjenvinnigstasjon avsluttet - overført til Esval miljøpark KF Investeringer kirke Varmepumper: I 2011 ble det brukt kr til konsulenter og det ble innstallert varmepumper i Ingeborgrud kirke til kr og i Årnes kirke til kr Det ble overført kr til fellesrådet i Det ble i 2011 sendt ut tilbudsforespørsel for varmepumper til Nes kirke, men tilbudet ble for dyrt. Vi arbeider nå med Riksantikvaren for å få til en noe rimligere løsning for Nes kirke.udnes kirkegård: I 2011 er det foretatt geotekniske undersøkelser og landskapsarkitekten startet planarbeidet med bl.a. forprosjekt. Det ble og kjøpt eiendom. Kommunen overførte kr i Tiltaket er planlagt å være ferdig i Gangveg Haga gjennomført grunnerverv Trygdeboliger Fenstad, Brårud, Skogbygda under arbeid, gjenstår noe utomhusarbeid Utstyr brann og redning kjøpt inn brannslukningsutstyr Utvidelse avløp Årnes Under arbeid Fjellf.RA - dr.kontr. system pump.(756) Under arbeid Fjellf.RA - bygn.messige arb. (756) Under arbeid Fjellf.RA - elektrotekn.arb. (756) Under arbeid Fjellf.RA - VVS tekn. arb. (756) under arbeid - justeres mellom delprosjektene Fjellf.RA - rådgiver (756) under arbeid - justeres mellom delprosjektene Omlasting husholdnigsavfall Esval avsluttet - overført til Esval miljøpark KF Investeringer Kirker Årsaken til negativt beløp er at det er korrigert regnskapstall over til 2009-investeringene. Gjenstående midler er til Udnes kirkegård. Busslomme - Auli skole opparbeidet parkering ved Auli skole Skilt pålegg og adressering gjennomført skilting Gang-/sykkelvei - Hvamsmoen planlegging er påbegynt Fortau Tomteråsen prosjektering Aggregat Nes sykehjem og rådhuset gjenstår noen tilpasninger Legionellakrav gjennomført tiltak i Søstersletta 1,2,3 og i Gjerderudvn. Botilbud Maskiner/utstyr renhold gulvvaskemaskin Vedlikeholdsfond Østgård skole ny pumpestasjon ved skolen, dekkes av fondsmidler Rehab. Gl e-verksgården forsikrings oppgjør Kjøp av utleieboliger Herkulesv, Pegasusv, Grønnbakkv, Hagasletta og Englia Utstyr brann og redning kjøpt inn brannslukningsutstyr IKT-investeringer Alsluttet 1. regnskapsrapport 2012 IKT-investeringer skole I 2011 ble det bevilget kr og pengene er overført fellesrådet. Det ble som vedtatt kjøp tilhenger til bil, to snøfresere og et senkeapparat. Nytt bibliotek innkjøp, og flytting august/september Maskiner og utstyr kirken I 2011 ble det bevilget kr til kirkebygg som er overført fellesrådet.. Det ble benyttet til å utbedre utvendig mur på Klodsbodding kapell. Kostnaden ble kr ,-. Resten kr er satt på bundet investeringsfond hos fellesrådet. Utvidelse Ingeborgrud kirkegård Til utvidelse av Ingeborgrud kirkegård er det bevilget kr i 2013 og kr i Fra før er det bevilget kr Areal er ervervet, men må nå legges inn i kommuneplanen som formål kirkegård. Prosjekteringsarbeidet har ikke startet. Tiltaket er beregnet å være ferdig i Utbedring teglvegger Klodsbodding I 2011 ble det bevilget kr til kirkebygg som er overført fellesrådet.. Det ble benyttet til å utbedre utvendig mur på Klodsbodding kapell. Kostnaden ble kr ,-. Resten kr er satt på bundet investeringsfond hos fellesrådet. Trekanten (700 Sentrumsutvikling) prosjektering og planlegging Kommunale veier veglys,austavegen,vegfotografering,reasfaltering, trafikktilpasn. Ved skoler Gang- sykkelvei/aksjon Skoleveg Hagaskogen-sykehjemmet og Skogbygda Maskiner samferdsel ikke påbegynt Rehabilitering kommunale bygg ikke påbegynt Ombygging inngang rådhuset påbegynt planlegging /prosjektering Utbedring skole ikke påbegynt Maskiner/utstyr renhold ikke påbegynt Kjøp av paviljong - VUS gjennomført Riving Årnes samfunnshus gjennomført Utleieboliger Kjøp av en bolig til flyktningeformål, flere planlegges kjøpt senere, Øvre Drognesv. 6 Rehab prestebolig Auli under arbeid Utstyr brann og redning kjøpt inn brannslukningsutstyr Utbedringer avløpsnett under arbeid Utbedring vannforsyningsnett anderarbeid, bl.annet skiftet membranfilter i SO vannverk GPS-utsyr kjøpt inn 2 oppmålingsutstyr - GPS Esval avfallsanlegg avsluttet - overført til Esval miljøpark KF Esval festekontrakt avsluttet - overført til Esval miljøpark KF Nes kirkeruiner Oppstart og gjennomføring vår 2012 Senterutvikling - Årnes Under Arbeid 26

27 5 Balanseregnskapet Regnskapsskjema 3 - Balanseregnskap 2011 Kap i Tekst 1 kr. EIENDELER 2.2 (A) Anleggsmidler Regnskap 2011 Regnskap 2010 Endring i % 2.27 Faste eiendommer og anlegg ,7 % 2.24 Utstyr, maskiner og transportmidler ,5 % 2.22 Utlån ,2 % 2.21 Aksjer og andeler ,2 % 2.20 Pensjonsmidler ,6 % Sum anleggsmidler ,8 % 2.1 (B) Omløpsmidler 2.13 Kortsiktige fordringer ,3 % 2.19 Premieavvik ,3 % 2.18 Aksjer og andeler ,0 % 2.10 Kasse, postgiro, bankinnskudd ,8 % Sum omløpsmidler ,2 % SUM EIENDELER (A + B) ,2 % EGENKAPITAL OG GJELD 2.5 (C) Egenkapital 2.56 Disposisjonsfond ,3 % 2.51 Bundne driftsfond ,0 % 2.53 Ubundne investeringsfond ,7 % 2.55 Bundne investeringsfond ,0 % Endring i regnskapsprinsipp, påvirker AK (drift) ,0 % Regnskapsmessig mindreforbruk % Regnskapsmessig merforbruk ,0 % Udekket i investeringsregnskapet 4-100,0 % Kapitalkonto ,7 % Sum egenkapital ,1 % (D) Gjeld 2.4 Langsiktig gjeld 2.40 Pensjonsforpliktelser ,8 % 2.45 Andre lån ,9 % Sum langsiktig gjeld ,2 % 2.3 Kortsiktig gjeld 2.32 Annen kortsiktig gjeld ,7 % 2.39 Premieavvik ,0 % Sum kortsiktig gjeld ,4 % Sum GJELD ,8 % SUM EGENKAPITAL OG GJELD (C + D) ,2 % (E) MEMORIAKONTI 2.91 Ubrukte lånemidler ,7 % 2.92 Andre memoriakonti ,3 % 2.99 Motkonto for memoriakontiene ,7 % SUM MEMORIAKONTI 0 0 0,0 % 27

28 5.1 Eiendeler Balanseførte eiendeler har i 2011 økt med 8,4 % eller 181 mill kroner. De største bevegelsene har vært økte pensjonsmidler, økt utlån, og økt kasse/bankinnskudd. 5.2 Egenkapital og gjeld Egenkapitalen er økt med 11,6 % i 2011 (24,1 mill kroner). Det skyldes i hovedsak økning i avsetning på fond og at man nå har fått nedbetalt tidligere merforbruk. Kapitalkontoen som er beskrevet i note 7 til regnskapet, er redusert med 41,7 % (27,8 mill kroner). Det er avsatt totalt 40,4 mill kroner til fond. Disposisjonsfond er økt med 22,2 mill kroner, bundne driftsfond er økt med 7,3 mill kroner og investeringsfond er økt med 10,9 mill kroner. Regnskapet for 2011 har et mindreforbruk på 24,1 mill kroner (overskudd). I 2011 har Nes kommune redusert tidligere merforbruk med 25,2 mill kroner. Per er det ikke lenger noe gjenstående merforbruk fra tidligere år som må dekkes inn. Gjelden har økt med 157 mill kroner. Av dette utgjør økte pensjonsmidler 99,6 mill kroner som økte til totalt 1 022,5 mill kroner. Øvrige langsiktige lån har økt med 36,2 mill kroner, til 776,6 mill kroner. 28

29 6 Felles driftsutfordringer 6.1 Sykefraværet Samlet sykefravær for hele Nes kommune i 2011 var 9,4 %. Dette er en liten økning sammenlignet med 2010 hvor fraværsprosenten var 9,3 %. Oversikten under viser utviklingen i sykefraværet siden Samlet sykefravær i % ,0 8,0 8,1 7,6 8,2 7,5 8,6 8,2 8,9 9,3 9,4 6,0 4,0 2,0 0, Figur Utvikling av sykefraværet Sykefraværet fordelt på etatene de siste 5 årene er slik: ETAT Sentraladministrasjonen 6,6 5,3 6,5 3,2 7,6 Etat for skole og barnehager 8, ,6 8,3 Etat for helse og sosiale tjenester 11,1 11,5 10,2 9,9 9,1 Etat for kultur og fritid 3 4,6 10,1 7,1 6,5 Teknisk etat 9,4 8,5 8,4 7,4 8,7 29

30 Tabellen under viser fordelingen av korttids- og langtidsfravær per etat i Sykefravær fordelt på kort- og langtidsfravær ETAT jan - feb 2011 mars-april 2011 mai-juli 2011 aug-sept 2011 okt-des 2011 Hele 2011 Sentraladministrasjonen 5,3 7,6 8,5 4,2 4,4 6,6 - herav korttidsfravær 2,3 2,3 0,8 1,6 1,8 1,9 - herav langtidsfravær 3 5,3 7,7 2,6 2,6 4,7 Etat for skole og barnehager 11 8,7 7,4 4,6 7,4 8,2 - herav korttidsfravær 2,8 1,4 1,1 0,8 2,4 2 - herav langtidsfravær 8,2 7,3 6,3 3,8 5,0 6,2 Etat for helse- og sosialtjenester 12,6 10,9 9,5 9,1 10,5 11,1 - herav korttidsfravær 3,1 1,9 1,6 1,9 2,6 2,4 - herav langtidsfravær 9,5 9 7,9 7,2 7,9 8,7 Etat for kultur og fritid 4,5 3,6 3,2 1,9 1,9 3 - herav korttidsfravær 1,2 0,6 0,7 0,4 1,5 1,1 - herav langtidsfravær 3,3 3 2,5 1,5 0,4 1,9 Teknisk etat 6,8 8 10,2 9,1 7,6 9,1 - herav korttidsfravær 2,7 2,3 1 1,6 2,7 2,1 - herav langtidsfravær 4,1 5,7 9,2 7,5 4,9 7,0 Nes kommune totalt 10,8 9,4 8,7 7 8,4 9,4 - herav korttidsfravær 2,8 1,7 1,3 1,4 2,4 2,2 - herav langtidsfravær 8 7,7 7,4 5,6 6,0 7,2 Sykefraværet viser en liten økning sammenliknet med Hovedårsaken til dette er et meget høyt fravær i starten av året. Sykefraværet på høsten har vært betydelig lavere enn året før, hvilket gir et bedre utgangspunkt for nærværet i Likestilling Pr 31/12-11 hadde Nes kommune i alt 1213 fast ansatte, totalt 917 årsverk. Av disse utgjorde kvinner 82 % og menn 18 % Antall M K Aldersgruppe Fig Aldersgruppefordeling av menn og kvinner i antall årsverk. 30

31 Blant Nes kommunes 40 overordnede ledere (Virksomhetsledere og rådmannens ledergruppe), var det 31 kvinner (67 %) og 15 menn (33 %). Etter siste kommunestyrevalg har kommunestyret en kvinneandel på 31,4 % (11 av 35 representanter). Det forrige kommunestyret hadde en kvinnerepresentasjon på 48,8 % (20 av 41 representanter). Beskrivelse av tiltak for å bedre likestilling mellom kjønnene: Det brukes en standardtekst i kommunens stillingsannonser der det påpekes at kommunen bidrar aktivt til likestilling mellom kjønnene i samsvar med likestillingslovens bestemmelser Ved utlysning av ledig stilling skal underrepresentert kjønn oppfordres til å søke. Når det finnes kandidater av begge kjønn til en ledig stilling skal minst en representant fra det underrepresenterte kjønn tas inn til intervju, nå formelle krav til stillingen er oppfylt. Stedfortrederfunksjoner legges til rette for kvinner når slik funksjon er hensiktsmessig og hvor lederen er mann, og motsatt når lederen er en kvinne. Kommunen har som del av IA-handlingsplan et mål om å ha 15 praksisplasser til personer med redusert funksjonsevne. 6.3 Etikk Det er primært innenfor innkjøp at etiske utfordringer oppstår i offentlige virksomheter. Kommunen fokuserer kontinuerlig på riktig praktisering av lov om offentlige anskaffelser, samt vedtatte retningslinjer i kommunen og for ØRU innkjøp. I tillegg er det i kommunens HMS-handlingsplan tatt inn et krav om at virksomhetene skal fokusere på kommunens etiske reglement og utarbeide egne retningslinjer for virksomheten. Det ble i AMU i november nedsatt en arbeidsgruppe for å revidere kommunens sentrale retningslinjer for etikk og varsling. Nye retningslinjer blir vedtatt i Innkjøp E-Handel Etter en god start med forstudie foretatt av konsulentfirmaet PwC, har rådmannsutvalget i ØRU vedtatt at prosjektet skal iverksettes. Enkeltanskaffelser Det har også i 2011 vært en god del enkeltanskaffelser, og dette har vært en prioritert oppgave for innkjøpssamarbeidet. Nedenfor følger en liste over de enkeltanskaffelser Nes kommune har foretatt i 2011 i samarbeid med ORIK og statusen for disse: 31

32 Enkeltanskaffelser: Status Søppelhenting kommunale bygg Valgt leverandør, Ragn Sells AS Nytt renseanlegg Valgt leverandør, KF Entreprenør AS Brukt pavlijong Vormsund ungdomsskole Valgt leverandør, Malthus AS Stålcontainere Valgtleverandør, NorCon Norway AS Fjellfoten renseanlegg entreprise E1 Valgt leverandør, Oneco Teksal Øst AS Fjellfoten renseanlegg entreprise V1. Ventilasjon. Valgt leverandør, Gunnar Karlsen AS Fjellfoten renseanlegg entreprise V2. Rørlegger. Valgt leverandør, Vito teknisk entreprenør AS 3 kloakkpumpestasjoner til Nes kommune Valgt leverandører, ABS Norge AS og Xylen ITT Norge AS 2 hjullastere. Esvall miljøpark Valgt leverandør, Volvo Maskin AS Truck. Esvall miljøpark Valgt leverandør, Normann Olsen Maskin AS Ny omlastningsstasjon for husholdningsavfall Esval Under arbeid Nye rammeavtaler 2011 Følgende nye rammeavtaler er inngått i Laboratorietjenester Driftsassistanse Kjøtt og kjøttprodukter VA/VVS materiell Kantine og kjøkkenutstyr Veglys Kolonialvarer Låsesmed og dørautomatikktjenester Transporttjenester Fast og mobiltelefonitjenester Entreprenørtjenester, maskin Rørleggertjenester Interaktive tavler Tømrertjenester Inkontinens og medisinske forbruksvarer Heiser serviceavtaler I tillegg er en rekke avtaler prolongert. Utfordringer på innkjøpsområdet i 2011 Det inngås stadig flere innkjøpsavtaler, men det er en utfordring å få alle til å bruke dem. Avtalelojaliteten må bli bedre. Det er i noen tilfeller vanskelig å få avtaler som passer like godt for alle kunder. Dette har blant annet vært tilfelle med hensyn til kolonialvarer som det er inngått ny avtale om i Innføring av E-handel vil føre til store endringer med hensyn til innkjøpsrutinene. Langt færre vil stå for bestillingene og dette bør kunne resultere i større likebehandling og bedre kontroll med innkjøpene. Avtalelojaliteten forutsettes å øke med utstrakt bruk av e-handel. 6.5 Internkontroll Internkontroll kan i vid forstand defineres som kommunens egne organer og ansattes (rådmannens) kontroll med at styringen av kommunens virksomhet skjer i samsvar med lover og regler og lovlig fattede vedtak. Dette til forskjell fra ekstern kontroll utøvd av for eksempel statlige myndigheter, pressen, med flere. 32

33 Internkontrollen har mange aktører. Hovedansvaret ligger hos kommunestyret, kontrollutvalget, revisor og rådmannen, men alle folkevalgte og ansatte bør føle et ansvar for dette. I Nes er det innført en lang rekke kontrolltiltak med ditto regler og rutiner for oppfølging og rapportering. Noen av de viktigste er: Kommunestyret Årsmelding Årsregnskap Periodisk (regnskaps)rapportering Saker oversendt fra kontrollutvalget Reglementer Kontrollutvalget Årsregnskap (og årsmelding) Forvaltningsrevisjonssaker Enkeltsaker Revisjonen Løpende regnskapsrevisjon Forvaltningsrevisjon Rådmannen Månedsrapportering Avviksrapportering - etatsvis HMS-rapportering I tillegg utarbeides det en rekke (års)meldinger, rapporter, statistikk til ulike bestillere/oppdragsgivere (ikke minst statlige). Disse kan også benyttes i internkontrollsammenheng. I den enkelte virksomhet utøves det også mange former for internkontroll i den løpende driften. Nedenfor følger en kort beskrivelse av dette arbeidet i etatene Internkontroll skole Etat for skole og barnehager anvender Nes kommunes HMS-system i det daglige arbeidsmiljøarbeidet i skolene og barnehagene som et overordnet system for HMS/internkontroll. HMS-systemet er forankret i Arbeidsmiljøloven. For elevene i skolen og barna i barnehagene anvendes Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. som er elevenes/barnas egen Arbeidsmiljølov (Lovhjemlet i kommunehelsetjenesteloven). Opplæringslovas 9a tar spesielt tar for seg elevens fysiske og psykososiale arbeidsmiljø. I tillegg benyttes en rekke HMS-kontinuitetsplaner for den daglige driften og det forebyggende arbeidet. Har i 2011 hatt fokus på oppbygningen av HMS-systemene i fht ansatte (Arbeidsmiljøloven) og elevene (Forskrift om miljørettet helsevern). Sentralt har vært oversiktlige HMS-sytemer, god/riktig dokumentasjon (Jfr. Arbeidstilsynets tilsyn i 2009/2010 og 2011) og rutiner/prosedyrer (Tuberkuloseforskriften). Nes-skolene har egen beredskapsplan for å ivareta sikkerheten til ansatte, elever og pårørende når det oppstår uønskede hendelser. Dette med bakgrunn i siste års 33

34 hendelser og for å ivareta sikkerheten og tryggheten til de ansatte ved skolene. Beredskapsplanen var klar i august 2009 og har siden den gang blitt videreutviklet. Det gjennomføres øvelser/kursing hver høst ved alle skolene. Beredskapsplanen er forankret i "Beredskapsplan for etat for skole og barnehager i Nes" og er en del av den kommunale beredskapsplanen. Skole- og barnehageetaten har inngått en samarbeidsavtale med et eksternt firma som bistår med å utvikle rutiner, tilføre kompetanse, trene, dokumentere og vedlikeholde krise og beredskap i Nes-skolen. Samarbeidsavtalen er videreført i 2011 og Alle skolene har også i 2011 hatt fokus på vold, trakassering og trusselhandlinger (VTT). En felles plan/veileder ble i 2008 utarbeidet av etaten selv for å ivareta beredskapen og sikkerheten i forhold til VTT - "Nulltoleranse - En beredskapsplan for håndtering av vold, trakassering og trusselhandlinger i Nes-skolen". Planen/veilederen er blitt revidert/oppdatert. Skolekontoret i samarbeid med kommuneoverlegen har intensivert arbeidet med å helsegodkjenne skolene etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. (barnehagene er godkjent). Et stort stykke arbeid har blitt gjort i 2011, men arbeidet vil fortsette inn i 2012 med målsetning om at alle skolene er godkjent innen 31/ Sykefraværet i skole- og barnehageetaten for 2011 har totalt sett (alle skolene med SFO, barnehagene og Pedagogisk tjeneste) hatt en liten økning siden 2010 (8 % i 2010 og 8,2 % i 2011). Det er store variasjoner i sykefraværet mellom de enkelte skolene og de enkelte SFO ene, men det positive er at noen skoler og alle de tre kommunale barnehagene gjennom aktivt arbeid har klart å få sykefraværet ned Internkontroll helse- og sosial For å oppnå god kvalitet på tjenestene har etaten et eget kvalitetssystem. Dette er en samling prosedyrer utarbeidet av de ulike virksomhetene, prosedyrene er forankret i lover, forskrifter og faglige normer. Kvalitetssystemet skal også sikre at tjenestene utvikles og forbedres gjennom et eget system for melding av avvik, hvor fokuset er på forbedringspotensialet i oppdagelsen av svikt og mangler. Kvalitetssystemet er etatssjefens viktigste verktøy for å utøve god internkontroll av virksomheten. Kvalitetssystemet er tilgjengelig for alle ansatte på kommunens intranett, men brukes ulikt av de forskjellige virksomhetene. Det er ikke et mål i seg selv at alle prosedyrer skal nedfelles skriftlig, hver enkelt virksomhet skal ta en vurdering i forhold til hva de trenger prosedyrer på. Innholdet i systemet er derfor et resultat av innspill fra ansatte. Ansvaret for å holde fokus på kvalitetsutvikling, ligger hos den enkelte virksomhetsleder. Etatssjef, kommuneoverlege og fagutviklingskonsulentene utgjør kvalitetsrådet som har ansvaret for å godkjenne prosedyrer og behandle avvik. Etaten har fokus på god kvalitet på tjenesten i tråd med faglige normer og lovkrav. Ansatte gis mulighet til faglig oppdatering og kompetanseutvikling i tråd med virksomhetenes handlingsplaner for opplæring. Dette gjelde alle nivåer, fra kvalifisering av ufaglærte til etterutdanning for høgskoleutdannet personell. Mye av dette arbeidet finansieres gjennom statlige støtteordninger. I tillegg følges kommunens internkontroll innenfor HMS. 34

35 6.5.3 Internkontroll kultur Etat for kultur og fritid anvender kommunens overordnede internkontrollsystem for HMS. Brannvern og el-tilsyn følges opp av den enkelte virksomhetsleder. Avviksrapportering foregår via vernetjenesten og lokalt HMS-utvalg. Kommunens personalhåndbok definerer rutinene for personaloppfølging. Når det gjelder økonomi, så er det også her kommunens overordnede system som legges til grunn for den løpende internkontrollen, herunder lønnsrapportering, kvartalsrapportering og revisjon. Økonomien følges tett og fortløpende av etatssjef og den enkelte virksomhetsleder. Etatssjef anviser selv de fleste fakturaer i Agresso, og økonomi er jevnlig tema på etatens interne ledermøter. Etablering av gode rutiner for håndtering av kontanter vektlegges. Utover dette finnes det rutiner for heiskontroll, kontroll av sprinkleranlegg og krankontroll på lysbommer og tekniske installasjoner i kulturhuset. For Kulturkaféen og Årnes Gamle Skole finnes IK-mat systemer. I Kulturkafeen er det rutiner for omsetning av alkohol i henhold til gjeldende regelverk. Totalt sett mener vi at etaten har tilfredsstillende internkontrollrutiner. Kommunens HMSsystem er gjenstand for løpende oppdatering/revidering. Det jobbes også med å oppdatere skriftlig de forskjellige rutinene den enkelte virksomhet har. Det ligger en utfordring i å klare å følge opp de gode rutinene i en hektisk hverdagssituasjon. Her hviler det et ansvar både på etatssjef og den enkelte virksomhetsleder i forhold til tett oppfølging og stadig fokus på disse områdene Internkontroll teknisk Teknisk etat har en rekke virksomheter som setter særskilte krav til ROS analyser og oppdatert spesifikk internkontroll. Dette gjelder vannforsyning, avløpsrensing, brannvesen, Esval avfallsanlegg og samferdsel. Kommunale bygg har også spesifikke krav til internkontrollsystemer tilpasset byggenes bruk. Teknisk etat håndterer avvik i henhold til Nes kommunes internkontrollsystem. Virksomhetsleder har ansvar for å lukke avvikene om mulig. Alle avvik blir i tilegg rapport til det lokale HMS-utvalget. Det uarbeides egne HMS-planer for hver virksomhet og det rapporters på dette spesifikt. 6.6 Tilsyn Også i 2011 har det i Nes kommune blitt gjennomført en rekke tilsyn i de ulikevirksomhetene selv om det i år ikke har vært på langt nær så mange som i Følgende tilsyn er gjennomført i Nes i Tilsyn av arbeidsmiljø Arbeidstilsynet gjennomførte tilsyn vedr organisatoriske og psykososiale forhold i kommunen, som del av arbeidstilsynets satsning Arbeid for helse. Tilsynet resulterte i to pålegg: 1. Prioritere hvor tiltak for å redusere arbeidsbelastninger skal iverksettes. 2. Vurdere verneområdenes størrelse Kommunen utkvitterte påleggene overfor arbeidstilsynet ved å dele opp til flere verneområder samt ved å gjennomføre flere HMS-tiltak Tilsyn ved Auli skole Arbeidstilsynet hadde tilsyn ved Auli skole den Under tilsynet hadde de fokus på flg. temaer: Virksomhetens system for kartlegging og oppfølging av arbeidsmiljøet, ansattes medvirkning i arbeidsmiljøet, verneombud og hvordan dette fungerer, leders HMSkompetanse, rutiner og oppfølging av sykmeldte arbeidstakere. Arbeidstilsynet konkluderte i 35

36 sin rapport med at samtlige etterspurte forhold er ivaretatt og i orden på vår arbeidsplass. Ingen avvik. Den hadde vi brannsyn. Ingen avvik ble avdekket. Fikk en anmerkning den samme som under tilsyn i Tilsyn - Forvaltningsenheten Fylkesmannen avholdt i 2011 tilsyn innenfor sos.tjenestelovens kap.4a, der vurdering, tjenestetildeling og saksbehandling var omfattet av tilsynet. Tilsynet avdekket avvik på flere sentrale områder i saksbehandlingsprosessen og har medført et omfattende kvalitetsarbeid for å revidere og utarbeide rutiner, samt sikre virksomhetens system for internkontroll Tilsyn med Nes kommunale vannverk Mattilsynets revisjon av Nes kommunale vannverk. Fokus i revisjonen var vannverkets kjennskap til kilden, for eksempel hvilken behandling vannet får og dokumentasjon av kvaliteten på vannet som leveres til abonnentene Tilsyn med sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen i Nes kommune, NAV Det ble gjennomført tilsyn hos NAV Nes fra fylkesmannen, det ble gitt et avvik under dette tilsynet i forhold til å sikre forsvarlig behandling av saker om økonomisk sosialhjelp hvor fylkesmannen vurderte styringssystemet som mangelfullt. Avviket er i etterkant lukket ved at det er laget en handlingsplan for å sikre at nye tiltak skal gjennomføres og ivaretar at de nye rutinene har effekt Tilsyn med helse og sosialetaten vedrørende farmasi Farmasøytisk tilsyn i regi av Ahus hvor avvik er lukket i avdelingene. 36

37 7 Økonomisk analyse og sammenligning (kostra) 7.1 Administrasjon, styring og fellesutgifter i kroner Administrasjon, styring og fellesutgifter - alle etater Figur Netto driftsutgifter til adm, styring og fellesutgifter - alle etater Nes kommune hadde i 2009 en økning i utviklingen i netto driftsutgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter som følge av innføringskostnadene i forbindelse med eiendomsskatten. Nes kommune har i 2010 økt noe og kommet på nivå med ØRU. KOSTRA 1 -gruppe 7 kommunene har til sammen økt andel årsverk i administrasjon mer enn Nes kommune har gjort i Nes ØRU Gr 7 17,0 % 16,0 % Andel årsverk i administrasjon vs totalt i kommunen Nes Gr 7 Øru 15,0 % 14,0 % 13,0 % Figur Andel årsverk i administrasjon vs totalt i kommunen Nes kommune har en relativ slank administrasjon, målt som årsverk i forhold til totale årsverk. Kommunen ligger under Kostra-gruppe 7 og likt med ØRU gjennomsnittet. 1 Inndelingen av kommuner i Kostragrupper skjer langs tre dimensjoner: folkemengde, bundne kostnader per innbygger og frie disponible inntekter (skatt og rammetilskudd) per innbygger. Nes kommune inngår i gruppe 7 som beskrives som mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbyger og lave frie disponible inntekter. Nes kommune har siden starten av Kostra publiseringen vært i gruppe 8 (mellomstor med lave bundne kostnader og middels frie inntekter), men etter ny gruppeinndeling basert på 2003 tall, ble Nes flyttet til gruppe 7. Den nye grupperingen ble publisert 15. mars 2006 og medførte at 47 % av kommunene i landet fikk nye kostragrupper. 37

38 7.2 Driftsinntekter Skatt på inntekt og form ue i % av totale driftsinntekter 45 % 40 % 35 % K-gr 7 ØRU Nes 30 % Figur Skatt på inntekt og formue av totale driftsinntekter Skatteinngang per innbygger i utvalgte Akershuskommuner Tot skatt Kr per innb Tot skatt Kr per innb Endring I prosent 0236 Nes (Ak.) , Gjerdrum , Ullensaker , Eidsvoll , Nannestad , Hurdal , Ås , Nesodden , Oppegård , Sørum , Skedsmo ,5 Inntektene fra skatt på inntekt og formue sin betydning for kommunene har blitt redusert i perioden , og betydningen av satsens rammeopplegg har som følge av dette også på kort sikt blitt større. I Nes kommune utgjør skatteinntektene en lavere andel av de samlede driftsinntektene. Dette betyr at Nes er enda mer avhengig av statens opplegg enn andre sammenlignbare kommuner (noe kan også kan forklares med at Nes kommune har eiendomsskatt som er en del av de samlede driftsinntektene) Frie inntekter per innbyggere Nes Gr 7 Øru Figur Driftsinntekter 38

39 Frie inntekter per innbygger (skatt og rammetilskudd) var i Nes (kr ) i 2011 litt under ØRU-snittet (kr ), og også lavere enn snittet for Kostra-gruppe 7 (kr ). Gjennomsnitt for landet, utenom Oslo, er kr Driftsresultat Brutto driftsresultat (ekskl avskrivninger) i % av driftsinntektene 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % K-gr 7 ØRU Nes 2 % 0 % Figur Brutto driftsresultat av driftsinntektene. Brutto driftsresultat angir hvor stor andel av driftsinntektene som er udisponert etter at driftsutgiftene er trukket fra. Brutto driftsresultat korrigert for avskrivninger, som tilbakeføres annet sted i driftsregnskapet, viser hvor mye av driftsinntektene som er disponible for betaling av renter og avdrag, avsetning til fond og egenfinansiering av investeringer. Nes har beveget seg fra å ligge betydelig under gjennomsnittet i ØRU og kostragruppe 7 i 2007 og 2008, til å ligge over disse gjennomsnittene både i 2010 og I resultatene for både 2010 og 2011 inngår imidlertid en tilbakeføring ifm Esval, og korrigeres det for dette ville resultatene for Nes beveget seg mot resultatene for ØRU og kostragruppe 7. Dette kan indikere at nivået på brutto driftsresultat ikke bør svekkes fremover om en ønsker å opprettholde en bærekraftig driftsøkonomi. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % -2 % -4 % -6 % K-gr 7 ØRU Nes Figur Netto driftsresultat av driftsinntektene. Netto driftsresultat viser hvor mye kommunen har igjen til fondsavsetninger og finansiering av investeringer. Negativt driftsresultat innebærer at det må brukes av fond for å saldere 39

40 resultatregnskapet, eller at kommunen får et regnskapsmessig merforbruk (underskudd). Nes hadde store negative netto driftsresultater både i 2007 og 2008, og resultatene i Nes var svakere enn både gjennomsnittet i ØRU og kostragruppe 7. I 2010 og 2011 har Nes hatt et bedre netto driftsresultat enn de samme kommunegruppene. Resultatet i Nes påvirkes imidlertid positivt både av ekstraordinær innbetaling i forbindelse med Esval og at det har vært innbetalt lavere avdrag på lån enn vedtatt betalingsplan. Tas det hensyn til dette antas det at netto driftsresultat ville vært i størrelsesorden det en ser er gjennomsnittet i kostragruppe 7 og ØRU. 7.4 Soliditet Disposisjonsfond i % av driftsinntekter 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % K-gruppe 7 ØRU Nes 0 % -2 % Figur Soliditet, disp.fond av driftsinntekter. Disposisjonsfond i forhold til driftsinntektene sier noe om reservene i kommuneøkonomien, det vis si hvor robust den er i forhold til å kunne møte uforutsette hendeler i et driftsår. Nes har gått fra å ha negative disposisjonsfond, til at disse fondene utgjør vel 2 % av driftsinntektene i Fortsatt ligger imidlertid Nes betydelig under både gjennomsnittene i kostragruppe 7 og ØRU. Det bør derfor være en målsetting å bygge opp reservene i form av disposisjonsfond. Dette bør skje gjennom en planlagt oppbygging i de årlige budsjettene, slik at det på tross av stram økonomi er en viss reserve for å møte uforutsette hendeler i budsjettene. Netto lånegjeld pr innbygger K-gruppe 7 ØRU Nes Figur Netto lånegjeld per innbygger 40

41 Netto lånegjeld i prosent av driftsinntekter 120 % 100 % 80 % 60 % 40 % K-gruppe 7 ØRU Nes 20 % 0 % Figur Netto lånegjeld av driftsinntekter Netto lånegjeld definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld per innbygger i Nes har vært stabilt lavere enn gjennomsnittet både i kostragruppe 7 og ØRU i perioden Gjeldsnivået er lavt, og Nes har dermed en driftsøkonomi som er mindre utsatt for svingninger i lånerenten enn gjennomsnittet i kostragruppe 7 og ØRU. Kommunen har på den annen side større utfordringer ved at finansinntektene er begrenset som følge av små finansielle reserver. I dette kapitlet er økonomiske indikatorer presentert. Det er viktig ikke å se disse isolert, men vurderer de opp mot kvalitet og omfang av kommunes tjenestetilbud. Indikatorer for tjenestene presenteres ikke her, men finnes under tjenesteområdene senere i denne årsmeldingen. 41

42 8 Sentraladministrasjonene 8.1 Organisering Rådmann Johnny Pedersen Personal og organisasjonsavdeling 17 stillinger 15,9 årsverk Økonomiavdeling 12 stillinger 12 årsverk Personal og organisasjonssjef Martin Carlson Oterholt 1 årsverk, 1 stilling Økonomisjef Øystein Seland 1 årsverk, 1 stilling IKT 2 stillinger, 2 årsv Personal og lønn 5 stillinger 5 årsverk Politisk sekreteriat 1 stilling 1 årsverk Dokumentsenter 4 stillinger 3,4 årsverk Regnskap 4 stillinger 4 årsverk Skatt 5 stillinger 5 årsverk Plan og budsjett 2 stillinger 2 årsverk Servicetorg 4 stillinger 3,5 årsverk 42

43 8.2 Økonomi Nes kommune Sentraladministrasjonen Regnskap Revidert Oppr Avvik ift Regnskap Tall i hele 1000 Budsjett Budsjett rev budsj totalt Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Andre overføringer Sum driftsinntekter Lønnsutgifter og Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringer og Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av bundne fond Avsatt til bundne fond Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Brutt ned på virksomheter fordeler brutto driftsresultat seg slik: Beskrivelse - Virksomhet Regnskap 2011 Rev budsjett Avvik ift Rev. Budsjett Regnskap i 2010 Tall i hele 1000 Politisk nivå Revisjon Fellesfunksjoner Økonomiavdelingen Personal- og lønnsavdelingen Kantine Lærlinger Dokumentsenteret Servicetorg IKT Sum sentraladministrasjonen Avviksforklaring Sentraladministrasjonen har totalt sett et lite merforbruk i Dette skyldes i hovedsak høyere utgifter enn budsjettert på IKT. 43

44 8.3 Politisk nivå Tjenester og oppgaver Det er foretatt endringer i den politiskestrukturen. Antall hovedutvalg er redusert fra 4 utvalg til 2 utvalg. De 2 nåværende hovedutvalgene er: næring og kultur oppvekst, hlese og omsorg Antall kommunestyrerepresentanter er redusert til 35 stk. I 2011 var det kommune- og fylkestingsvalg. 8.4 Økonomiavdelingen Tjenester og oppgaver Økonomisjefen var i 2011 konstituert som rådmann de 2 første månedene av året. Avdelingens rådgiver var i denne perioden konstituert som økonmisjef. Avdelingen har forberedt økonomisystemet slik at det er tilpasset rapportering i den nye organisasjonen. 8.5 Personal- og lønnsavdelingen Tjenester og oppgaver Personalavdelingen har brukt mye resurser på forberedelse og gjennomføring av den nye organisasjonen. På slutten av året ble det påbegynt arbeid med anskaffelse av nytt lønns- og personalsystem. Arbeidet skal sluttføres i IKT Tjenester og oppgaver I forbindelse med ny organisasjon er det opprettet en ny IKT avdeling bestående av 2 IT konsulenter og 1 informasjonsrådgiver. Det er startet arbeid med innføring av nytt intranett, internett og overgang fra office 2003 til office

45 9 Etat for skole og barnehage 9.1 Organisering Etat for skoler og barnehager 16 virksomheter 397,7 årsverk 434 stillinger Stab 7,6 årsverk 8 stillinger Etatssjef Reidun Midtlien 1 årsverk, 1 stilling Pedagogisk tjeneste Mona Andersen 11,6 årsv, 12 stillinger 4 barnehager 38,4 årsverk 41 stillinger 9 barneskoler 187,5 årsverk 196 stillinger 2 ungdomsskoler 75,8 årsverk 88 stillinger Skogbygda barnehage Tone Arnesen 11 årsv, 12 still. Fjellfoten bhg Kathrine Karlsen Til 31/7-11 Svarverud barnehage Grethe Skårerhøgda 15,4 årsv, 16 still Auli barnehage Eva Hammeren 12 årsv, 13 still Auli skole Øivind Svendsen 27,6 årsv, 25, still. Fjellfoten skole Anne Johansen 17,2 årsv, 18 still. Fenstad skole Astrid Kjensli 23,1 \\årsv, 21 still. Årnes skole Wenche Ringstad 29,4 årsv, 31 still. Framtun skole Grethe Kverme 13,2 årsv, 14 still. Neskollen skole Marit Dølgaard 39,5 årsv, 48 still. Runni ungdomsskole Kai Andreassen 43,5 årsv, 52 still. Vormsund ungdomsskole Kjell Øygard 33,3 årsv, 36 still. Østgård skole Turid Folmo 12,8 årsv, 16 still. Skogbygda skole Arve Spigseth 24,5 årsv, 24 still. Udnes skole Grethe Kverme til

46 9.2 Skole Tjenester og oppgaver Antall personer som mottar kommunale tjenester Sum 12 barneskoler Sum 2 ungdomsskoler Sum elever i grunnskolen Skolefritidsordninger (sfo) Voksenopplæring grunnskoleopplæring (opplæringsloven 4A) Voksenopplæring norsk med samf. for flyktninger og innvandrere Sum: Minoritetsspråklige elever Elever med særskilt norskopplæring Elever med tospråklig fagopplæring Elever med morsmålsopplæring Elever med både tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring Elever med tilrettelagt opplæring jf opplæringsloven 2-8,3.ledd Grunnskole Økt kvalitet og godt læringsutbytte for den enkelte elev er et av hovedmålene for Nes-skolen. Grunnleggende ferdigheter skal være i fokus, og IKT skal være et verktøy for bedring av læringsutbyttet. Ut fra de overordnede målsettingene kan en konstatere at elevresultatene er forbedret for noen av elevene, men det er fortsatt for mange som skårer på det laveste nivået på nasjonale prøver. Det er store forskjeller mellom skolene, men også store forskjeller mellom de ulike trinn på den enkelte skole fra år til år. Det kan være mange årsaker til at resultatene ikke er tilfredsstillende. Det kan være kompetanse på skolenivå, manglende systematisk jobbing, ressurssituasjonen eller andre forhold. Når det gjelder trivsel i skolen, skårer Nes høyt. Trivsel er viktig og et godt utgangspunkt for bedring av læringsresultatene. Utgangspunktet for forbedringsarbeidet i skolene har vært den kommunale planen for kvalitetsutvikling i Nes skolen, skolenes egne utviklingsplaner, veiledning fra utdanningsdirektoratet for 3 av våre skoler og statlige dokumenter. Etatssjefen er godt fornøyd med det arbeidet som gjøres i skolen både når det gjelder kvaliteten på arbeidet og budsjettstyringen. En av utfordringene i 2011 har vært å få til gode prosesser for sammenslåing av 2 skoler, Udnes og Neskollen. Det har vært nedlagt et betydelig arbeid fra involverte rektorer, lærere, SFO ansatte, øvrig ansatte og skoleadministrasjonen. Det var avsatt noen midler til denne flytteprosessen, men mange har likevel hatt ekstra store belastninger. En annen utfordring har vært trange budsjetter og en økning i utfordrende elevsaker. På noen av skolene er det en økning i sykefraværet på grunn av dette. Leksehjelp Alle skolene i Nes gir et tilbud om leksehjelp iht. retningslinjene fra Utdanningsdirektoratet. Ordningen har ikke vært en entydig suksess og det oppleves at en del elever deltar på 46

47 leksehjelp for å ha et tilbud om et sted å være etter skoletid. Rundt 520 elever deltok i tilbudet høsten Dette er ca 56% av elevmassen i trinn. Skolefritidsordning Skolefritidsordningen hadde høsten 2011 ca 560 elever som brukere mot ca 590 elever året før. Den klart største enheten er Neskollen skole med ca 150 elever høsten Voksenopplæring Antall elever etter Opplæringslova 4A, Opplæring spesielt organisert for voksne varierer fra år til år, og gjelder i hovedsak voksne som trenger logopedhjelp. Antallet flyktninger og innvandrere som fikk norskopplæring med samfunnsfag økte fra 45 elever i 2010 til 62 elever i Flertallet av elevene er innvandrere som har kommet til Norge i forbindelse med familiegjenforening. I tillegg har 9 elever deltatt på grunnskoleundervisning for voksne Fremtidige utfordringer Skolene i kommunen har fortsatt utfordringer med å bedre resultatene på de nasjonale prøvene og karakterene på eksamen. Med knappe ressurser er det utfordrende å kunne følge opp stadig flere elever med utvidet behov for spesialundervisning og tilpasset opplæring. I Nes kommune kan det tilbys flere ulike læringsarenaer, slik som Inn på tunet. Disse alternative opplæringsarenaer er for enkelte elever svært viktig. Skolens ressurser strekker imidlertid ikke til for å kunne gi et slikt godt tilbud per i dag. Rekruttering av gode lærere og skoleledere er et virkemiddel for å utvikle Nes skolen. Omdømmebygging er viktig for å tiltrekke seg gode søkere Fysiske utfordringer En del av skolene våre er uhensiktsmessige i forhold til å drive variert og god tilpasset opplæring. Det er behov for områder hvor mindre elevergrupper kan arbeide uforstyrret og konsentrert. Det er særlig begrenset plass ved Skogbygda skole, Fenstad skole og Vormsund ungdomsskole. Framtiden til Vormsund ungdomsskole bør avklares så snart som mulig. Det samme gjelder den fremtidige skolestrukturen i Nes kommune. 47

48 9.2.4 Økonomisk oversikt Nes kommune Skoleetat eksl barnehager og PPT Regnskap Revidert Oppr Avvik ift Regnskap Tall i hele 1000 Budsjett Budsjett rev budsj totalt Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Sum driftsinntekter Lønnsutgifter og Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringer og Fordelte utgifter Avskrivninger Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto ekst. finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av bundne fond Avsatt til bundne fond Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Brutt ned på virksomheter fordeler brutto driftsresultat seg slik: Beskrivelse - Virksomhet Regnskap 2011 Rev budsjett Avvik ift Rev. Budsjett Regnskap i 2010 Tall i hele 1000 Administrasjon Spesialundervisning Fellesutgifter grunnskolen Auli skole Fjellfoten skole Framtun skole Fenstad skole Neskollen skole Skogbygda skole Udnes skole Østgård skole Årnes skole Runni ungdomsskole Vormsund ungdomsskole Brårud skole (nedlagt) Opaker skole (nedlagt) Vormsund skole (nedlagt) Voksenopplæring Sum skole

49 Avviksforklaring Inntekter: Driftsinntektene viser merinntekter på 5,2 mill kroner. Foreldrebetalingen i SFO viser en mindreinntekt på kr ,-. Det kom flere barn inn i ordningen i løpet av høsten enn først antatt noe som bidro til et lavere avvik enn det som tidligere er rapportert. Overføringer med krav til motytelse har merinntekter på 5,3 mill kroner. Merinntektene gjelder i hovedsak økte inntekter Voksenopplæring innvandrere/flyktninger, refusjon for barn fra andre kommuner og refusjon for sykelønn/permisjoner. Utgifter: Utgifter til lønn/sosiale utgifter viser et merforbruk på 1,4 mill kroner. Merforbruket skyldes manglende justering mot refusjon for barn fra andre kommuner og sykelønnsrefusjoner. Kjøp av varer og tjenester viser et merforbruk på 3,2 mill kroner, og skyldes i hovedsak større kostnader til skoleskyss enn budsjettert, ny skolefritidsordning på Skåningsrud skole (kr ,-) som ikke var budsjettert og økte utgifter til Voksenopplæringen for innvandrere/flyktninger på Jessheim, jamfør økte inntekter. Avvik på avsetning til fond gjelder Voksenopplæringen hvor mindreforbruket er avsatt for å kunne benyttes til blant annet utvidelse av ordningen i 2012/

50 9.2.5 Målsettinger og resultater Mål Øke det faglige nivået på alle trinn i grunnskolen, og spesielt på det laveste nivået Læringsutbytte (nasjonale prøver + eksamen): Øke nivået på nasjonale prøver til nasjonalt nivå ved å redusere andel elever på laveste mestringsnivå og øke andel elever på høyeste mestringsnivå. Øke resultatet på skriftlig eksamen med 0,2 på karakterskalaen Læringsmiljø (elevundersøkelsen trinn) Mobbing: ned 0,2 på verdiskalaen Trivsel: opprettholde nivå Faglig veiledning: opp 0,2 Faglig utfordring: opp 0,2 Mestring: opp 0,2 Gi faglig støtte og bidra til kompetanseheving til rektorene slik at de kan mestre rollen som ledere i en selvstendig virksomhet. Kompetanseheving hos det pedagogiske personalet. Foreldresamarbeid hjem/skole Over 80 % av besvarelsene svarer helt enig / delvis enig eller svært fornøyd / Noe fornøyd på spørsmål under følgende kategorier: Informasjon fra skolen Dialog og medvirkning Kjennskap og forventninger Bidra til at de som ble berørt av strukturendringer, lyktes med sammenslåingen. Måloppnåelse Det har vært iverksatt tiltak på alle trinn for å øke leseferdigheten. Målbare resultater på nasjonale prøver er synliggjort nedenfor. Engelsk: 8.trinn, ned 0,2 Regning: 5.trinn: konstant. 8.trinn: konstant. 9.trinn: opp 0,1 Lesing: 5.trinn:opp 0,1. 8.trinn:konstant. 9.trinn: opp 0,3 Eksamen engelsk: konstant Eksamen matematikk: opp 0,2 Eksamen norsk: ned 0,1 Mobbing: 7.trinn: opp 0,1. 10.trinn: konstant Trivsel: 7.trinn: nøytralt. 10. trinn: ned 0,2 Faglig veiledning: 7.trinn: ned 0,1. 10.trinn: konstant. Faglig utfordring: 10.trinn: ned 0,2 Mestring: 7.trinn: konstant. 10.trinn: ned 0,1. Faglig støtte er gitt til alle rektorer både ift. det pedagogiske og administrative innholdet i skolen Kompetansetiltak har vært gjennomført (se under tiltak). Det er positive tilbakemeldinger på de fleste tiltakene. Informasjon fra skolen: 89 % svarer enig eller delvis enig. Dialog og medvirkning: 68 % (snitt av 7 spørsmål) svarer svært fornøyd eller noe fornøyd. Kjennskap og forventninger: 69 % (snitt av 3 spørsmål) svarer helt enig eller delvis enig. Sammenslåingen av Udnes og Neskollen skoler har gått etter planen. Skoleadministrasjonen i kommunen bidro både i planleggingsfasen og direkte i forbindelse med flyttingen. Utfordringene har vært størst i administrasjonen ved de sammenslåtte skolene. Administrasjonsressursen ble for liten etter sammenslåingen. Dette må det gjøres noe permanent med i neste budsjettprosess. Generelt er ressurssituasjonen en utfordring for alle skolene. Videre har det vært igangsatt tiltak for å bedre elevenes trivselsmiljø og læringsmiljø gjennom ART kursing av utvalgte lærere, samt innføring av elever som trivselsledere. Tiltak som har vært iverksatt for å nå målene: Det har vært iverksatt en rekke tiltak i hele grunnskolen for blant annet å nå målene i årsbudsjettet for Samtidig har det vært viktig å se at tiltak som settes inn må ha tid på seg til å virke. De store satsingsområdene har vært vurdering for læring samt prosjektet sammen med Bredtvet kalt Språk, lesing og læring (SLL). 50

51 Et nytt tiltak som er iverksatt dette året er Ny GIV. Hensikten med tiltaket er å hindre frafall i videregående skoler. Tilbudet gis i skoleåret til 10. trinn og omfatter også kompetanseheving for lærere innen grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. Arbeidslivsfag har vært et eget prosjekt i samarbeid med utdanningsdirektoratet. Dette er et tilbud for ungdomsskoleelever som trenger en mer praktisk tilnærming til skolehverdagen. Ytterligere tiltak som gjelder ungdomstrinnet er forskuttering av fag i videregående skole. Her deltar elever fra begge våre ungdomsskoler. Tre av skolene i Nes kommune, Årnes-, Neskollen- og Fenstad skole, har inngått et samarbeid med Trivselsprogrammet. Dette er et program som går ut på å lære opp trivselsledere på skolene som organiserer ulike aktiviteter i friminuttene. Målet er økt aktivitet og trivsel i friminuttene, og programmet skal supplere skolenes øvrige arbeid mot mobbing og for økt aktivitet og trivsel. Gjennom hele skoleåret har 2 nye lesepedagoger (veiledere) arbeidet systematisk ute på våre skoler for å bidra til et bedre læringsutbytte. Etter- og videreutdanning for lærere: Etterutdanningstilbudet til lærere er beskrevet i Plan for kompetanseutvikling Det mest omfattende kurstilbudet har vært videreføringen av språkopplæring/lese- og skriveopplæring. Dette er et samarbeidsprosjekt med Bredtvet kompetansesenter. Det involverer alle lærere og ledere. Den videregående skolen er også invitert til å delta. Fra den lokale kompetanseplanen for etterutdanning kan ellers nevnes: Leseopplæring for minoritetsspråklige, elevvurdering, lesing og bruk av digitale verktøy, regning og bruk av digitale verktøy, veiledning av nyutdannede lærere. Høsten 2011 var det 4 lærere som startet på videreutdanning som gir 30 studiepoeng. Ungdomsskolene ble her prioritert. Dette er et statlig initiativ, og finansieringen fordeles mellom stat, kommune og læreren selv. Etter- og videreutdanning for skoleledere: Skolelederne har også for denne perioden hatt fokus rettet mot ledelse i en lærende organisasjon. Det har også vært lagt vekt på vurdering, veiledning og oppfølging av elevresultater. Alle rektorer deltar i prosjektet Språk, lesing og læring (SLL). Dette prosjektet, som går over to år og dekker barn i alderen fra barnehage til og med videregående skole, er et samarbeid med pedagogisk tjeneste og Bredtvet kompetansesenter. Samtlige rektorer har fått tilbud om etterutdanning i bruk av flere administrative verktøy. Her kan nevnes saksarkivsystem (ephorte) og verktøy for ressursberegning og utarbeidelse av arbeidsplan for lærere. Det er 3 rektorer som har deltatt i et eget veiledningsprosjekt i regi av udanningsdirektoratet hvor fokus har vært rettet mot skolens organisasjon og ledelse. Målet med veiledningen har vært forbedring av læreprosessene, slik at flere elever lærer mer, og gjennomfører og består videregående opplæring. Intensjonene i denne veiledningen skal også videreføres til de øvrige rektorene og skolene. En rektor har fullført rektorskolen våren I tillegg startet en rektor med samme utdanning høsten

52 9.2.6 Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen er gjennomført våren 2011 og er et verktøy som er utviklet for å måle læringsmiljøet i skolen. Undersøkelsen er obligatorisk på 7. og 10. trinn. Elevundersøkelsen 7. trinn: Figur Elevundersøkelse 7.trinn Elevundersøkelsen 10. trinn Figur Elevundersøkelse 10..trinn Resultatene fra elevundersøkelsen viser oss at læringsmiljøet har holdt seg på et stabilt høyt nivå de siste fem årene. Dette gjelder både for 7. trinn og for 10. trinn. Elevene ser ut til å 52