Sak 8.5: Rekruttering og medlemsbevaring

Transkript

1 Sak 8.5: Rekruttering og medlemsbevaring 1

2 Sak 8.5 Rekruttering og medlemsbevaring Forslag 8.51 Forslagsstiller: Landsstyret Landsstyret innstiller for kongressen: Kongressen ber landsstyret om: Utarbeide en rekrutteringsstrategi som blant annet ivaretar: - At FO følger opp medlemsutviklingen tett og sørger for en dynamisk utvikling av tiltak for å rekruttere og beholde medlemmer. - At klubb-bygging og rekruttering og bevaring av medlemmer står sentralt i avdelingenes handlingsplaner. - At alle tillitsvalgte har kunnskap om å rekruttere og beholde medlemmer. Saksframstilling: Siden FO ble dannet i 1993, har forbundet opplevd jevn medlemsvekst. Veksten gjelder alle tre profesjoner. Framstillingen under viser utviklingen fra 1995 til november FO-medlemmer etter profesjon Barnevernspedagoger Sosionomer Vernepleiere Samtidig har antallet yrkesaktive barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere økt sterkere enn medlemsveksten. Mens det i 2 var sysselsatte som hadde én av de tre profesjonsutdanningene, var tallet i 213 steget til Dette betyr at FOs organisasjonsgrad har vært synkende og er per dag dato cirka 52 prosent. Grafen under viser dette: 2

3 FOs organisasjonsprosent Barnevernspedagoger Sosionomer Vernepleiere (Grunnlaget for beregning av antall barnevernspedagoger og sosionomer ble endret av SSB i 26. Om vi justerer for denne endringen vil kurven for disse to profesjonene ligge nærmere kurven for vernepleiere.) Kurven viser sysselsatte uavhengig av arbeidsfelt. Vi vet imidlertid at mange med FOs profesjoner finner arbeid i helt andre sektorer, inkludert sektorer hvor FO ikke representerer noe fagforeningsalternativ, og tilknytting til profesjonen er svak. En altoverveiende del av FOs yrkesaktive medlemmer jobber innenfor helse- og sosialsektoren. Tall fra SSB viser at også i denne sektoren er antall sysselsatte barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere jevnt økende. I 25 var det sysselsatte med de tre profesjonsutdanningene. I 213 var tallet steget til 3179, noe som vil si en øking på omlag 7 personer i året. I samme periode vokste FO med cirka 5 yrkesaktive medlemmer per år. Dette betyr at vi også innenfor helse- og sosialsektoren har fallende organisasjonsprosent. Det er siden 26 uteksaminert cirka 6 velferdsvitere (bachelor). Antall yrkesaktive velferdsvitere i FO har økt fra 3 i 26 til 121 i 214. I denne kongressperioden har antallet økt med 46 yrkesaktive. FO har dermed en organisasjonsprosent på cirka 2 prosent innenfor denne yrkesgruppen. På grunn av manglende statistikkgrunnlag kan vi si lite om hvor stor del av velferdsviterne som jobber innenfor helse- og sosialsektoren, men det er uansett grunn til å tro at FO har et rekrutteringspotensiale også innenfor denne gruppen. I 213 var organisasjonsprosenten cirka 66 prosent. Den varierer sterkt både geografisk, etter tariffområde og etter profesjon. 3

4 Antall sysselsatte og antall medlemmer i FO Antall Medlemmer Antall Medlemmer Antall Medlemmer Kommunal sektor Statlig sektor Privat sektor Barnevernspedagoger Sosionomer Vernepleiere Sysselsatte og medlemmer i helse- og sosialsektoren, etter profesjon og sektor To konklusjoner kan trekkes av tallmaterialet: 1. FO kan vise til en sterk medlemsvekst siden dannelsen i Veksten har blant annet betydd en kraftig styrking av vår posisjon innad i LO, hvor vi har gått fra å være et lite til et mellomstort forbund. 2. FOs posisjon som profesjonsorganisasjon er svekket. Veksten i antall sysselsatte med våre profesjonsutdanninger har vært sterkere enn veksten i medlemstall. Forklaringsfaktorer Bak denne utviklingen ligger en hel rekke ulike faktorer: Den samsvarer med situasjonen for fagorganiseringen ellers i Norge. LO har for eksempel vokst jevnt og trutt i medlemstall, samtidig som andelen av LO-organiserte arbeidstakere har gått ned. Denne utviklingen samsvarer også med utviklingen i de øvrige nordiske landene De store omleggingene i helse- og sosialsektoren i Norge har skapt utfordringer for fagorganiseringen. Det er for eksempel betegnende at FOs definitivt svakeste organisasjonsprosenter finnes innenfor privat sektor, samtidig som dette området er i kraftig vekst. FO har gått fra en situasjon hvor studentene på våre profesjonsutdanninger automatisk ble medlemmer av FO-Studentene, til en situasjon hvor hver enkelt må verves. Ettersom FO-profesjonene har styrket sin posisjon innenfor nye arbeidsfelt (f.eks. i skolesystemet), må FO hele tiden utvikle politikk for nye arbeidsområder for å gi medlemmene et godt tilbud. Utfordringer framover Oppsummert kan vi si at vi står overfor en situasjon hvor organisasjonsgraden i samfunnet generelt er svakt synkende, arbeidsgiverorganiseringen har blitt mer kompleks, profesjonene våre arbeider innenfor flere arbeidsområder og oppslutningen om profesjonsorganisering er mindre automatisk. Nordmod-undersøkelsen (kilde) påpeker at det er en vesentlig utfordring for en samlet nordisk fagbevegelse å opprettholde organisasjonsgraden. Et arbeidsliv med høy organisasjonsgrad er et viktig element for å sikre et velfungerende trepartssamarbeid. 4

5 Trepartssamarbeidet er igjen et bærende element i Den Nordiske modellen som kjennetegnes av en sterk velferdsstat, omstillingsevne og lav ulikhet i befolkningen. Dette innebærer at FO generelt må heve organisasjonens bevissthet når det gjelder rekruttering og medlemsbevaring. Vi må sørge for at dette arbeidet blir en selvsagt del av tillitsvalgtrollen, og at det gjennomsyrer organisasjonens handlingsplaner både sentralt og lokalt. Vi må både bli mer offensive og mer målrettete i dette arbeidet. Om utmeldinger I perioden fra 26 til 213 hadde FO en gjennomsnittlig utmeldingsfrekvens på cirka 7 prosent av totalt medlemstall. Dette betyr at vi nå kan forvente rundt 19 utmeldinger i året. For å vokse med 5 medlemmer må vi dermed i realiteten rekruttere 24 nye! Dette gir en pekepinn på hvor viktig medlemsbevaring er for forbundets vekst. Selv om vi vet at det begynner rundt 25 nye studenter på våre profesjonsutdanninger hvert år, er dette en formidabel oppgave. En viss gjennomstrømning i medlemskapet er normalt. Noen går over til helt andre fagfelt, og ikke alle som går av med pensjon eller blir trygdet/ikke-yrkesaktiv ser nytten av å opprettholde medlemskapet. Problemet er likevel først og fremst de som melder seg ut fordi tilbudet fra FO er for dårlig eller ikke svarer til forventningene. Det er derfor interessant for oss å se på hva som er de hyppigste årsakene til utmeldinger. Blant dem som oppgir at de meldte seg ut fordi de var misfornøyd, oppgir nesten 6 prosent at en av årsakene er manglende oppfølging fra lokal tillitsvalgt. I kommentarene som følger undersøkelsen, oppgir svært mange at manglende FO-tillitsvalgte på arbeidsplassen er en viktig årsak til utmelding. Dette betyr at det kanskje viktigste virkemiddelet for å redusere antall utmeldinger er å bygge FO-organisasjonen lokalt, på klubbnivå og at det som absolutt minimum bør være en lokal tillitsvalgt på arbeidsplassen. Om klubbygging I medlemsundersøkelsen fra 214 kommer det fram at «ivaretakelse av lønnsinteresser i lokale forhandlinger» og «hjelp og bistand fra lokale tillitsvalgte ved problemer på arbeidsplassen» er de to viktigste forholdene for dem som medlem. Videre viser medlemsundersøkelsen følgende: Kontakt med plasstillitsvalgt er den mest hyppige formen for kontakt mellom det enkelte medlem og FO. Kontakt med kolleger er den viktigste faktoren for å skape tilhørighet til FO. Nesten 1/3 av medlemmene har ikke tillitsvalgt på sin arbeidsplass. 1 av 4 medlemmer mener at FO er svært lite tilstedeværende eller tilgjengelig på arbeidsplassen. Disse tallene forsterker inntrykket av at FOs lokale styrke og tilstedeværelse er et nøkkelspørsmål, ikke bare for å redusere utmeldinger, men også for å rekruttere nye og skape tilhørighet og samhold rundt forbundet. 5