LS-sak 63/16 Oppsummering av arbeidet til mannsgruppa

Transkript

1 Arkivsak-dok. 11/89-31 Saksbehandler Andreas Pedersen Kikvik FELLESORGANISASJONEN MEDLEM AV LANDSORGANISASJONEN I NORGE Saksgang Møtedato Landsstyret LS-sak 63/16 Oppsummering av arbeidet til mannsgruppa Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: 1. Mannsgruppa videreføres ikke. 2. Arbeidsutvalget anbefaler at de andre forslagene i rapporten fra mannsgruppa behandles i et senere landsstyremøte. Saksframstilling: I LS sak 99/15 ble det vedtatt at arbeidsgruppa som ble nedsatt etter kongressen 21 og som skulle arbeide med hvordan rekruttere flere menn inn i FO-yrkene (Mannsgruppa) videreføres fram til og med våren 216 med følgende mandat: - Mannsgruppa skal i løpet av våren 216 legge fram en sak for landsstyret som oppsummerer arbeidet og fremmer forslag til tiltak for hvordan rekruttere flere menn inn i FO-yrkene. Vedlagt til saken ligger mannsgruppas rapport. Mannsgruppa konkluderer med at menn søker seg til profesjonene FO organiserer, men at tallene er lave. Statistikken viser at det er forholdsmessig flere kvinner enn menn som utdannes som barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleier (det finnes ikke tall på velferdsvitere). Dette betyr at det blir færre menn innenfor våre fagfelt. Mannsgruppa anbefaler at mannsgruppa bør videreføres slik at de kan holde i arbeidet med å få rekruttert flere menn. Dersom landsstyret ikke velger å etablere en permanent mannsgruppe, så bør landsstyret selv ta ansvar for å videreføre diskusjonen om hvordan man skal utjevne kjønnsbalansen i profesjonene FO organiserer. Mannsgruppa anbefaler positive rekrutteringstiltak for menn, slik som for eksempel ekstrapoeng ved opptak studier, reklamemateriell rettet mot menn og informasjonskampanjer rettet mot unge menn på videregående skole. Arbeidsutvalget støtter mannsgruppa i at landsstyret må ta ansvaret for å videreføre diskusjonen om hvordan utjevne kjønnsbalansen i profesjonenes om FO organiserer. Landsstyret må ta stilling til de foreslåtte rekrutteringstiltakene: Om ekstrapoeng ved opptak studier. Om reklamemateriell rettet mot menn. Om informasjonskampanjer rettet mot unge menn på videregående skole. Når det gjelder videreføring av mannsgruppa mener arbeidsutvalget at dette ikke er hensiktsmessig. Kongressen var tydelig på at den ønsket å redusere de faste 1

2 2 utvalgene i FO, og heller satse på opprettelse av utvalg i kortere tidsperioder. Mannsgruppa har nå avlevert sin rapport, og dermed blir det opp til landsstyret å følge dette opp videre. Vedlegg: Fakta og utdypning av mannsgruppas forståelse etter arbeidet Mandat Se på hvordan flere menn kan rekrutteres til våre profesjoner og vi skulle se på hvordan menn kan beholdes i arbeidet som barnevernspedagog, sosionom, vernepleier og velferdsviter Innledning Vi viser til presentasjon av tall fra Samordna Opptak, Statistisk Sentralbyrå og våres questback-undersøkelse som følger lenger nede. Til tross for at velferdsviter var representert i mannsgruppa, så var det dårlig med tilgang på tall på våres yngste profesjon. Vi har derfor lite å si om situasjonen hos velferdsvitere. Det er likevel rimelig å anta at det generelle trekk ved kjønnsfordeling og valg av profesjon, slik vi identifiserte for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleier også gjelder velferdsvitere. Vi har også sett på andre utdanninger der vi har valgt sykepleierutdanning som spesifikk kvinnedominert og sivilingeniør som spesifikk mannsdominert. Dette for å skaffe seg et bilde utover våre profesjoner. Vi har også prøvd å se på hva som skjer i andre land, men ikke systematisk. Generelt har vi et inntrykk av at det er for lite forskning, men at det er en del interesse ut på høgskolene om temaet menn i helse og sosial. Vi har hatt en del kontakt med andre organisasjoner, men uten at det har utviklet seg et varig samarbeid. Vi opplevde også at enkelte kontaktforsøk med andre organisasjoner forble ubesvart. Rekruttering Vi har gode tall på at menn søker til våre profesjoner. Tallene for menn som både utdanner og sysselsetter seg i vår profesjoner har vært jevnt over svak stigende i mange år. Tallene for menn i våre profesjoner følger ikke i samme grad økninga i

3 3 antall alle studiesøkere gjennom de siste årene. Derimot stiger antallet kvinner som utdanner og sysselsetter seg i våre profesjoner jevnt over sterkere enn tallene for menn. Det kommer i tillegg at det har vært en stor økning i antall arbeidsplasser for våre profesjoner gjennom de siste femten år. I realiteten blir det derfor stadig ferer menn i våre profesjoner. Vi skal ikke skjule at vernepleierutdanning tiltrekker seg flere menn enn barnevernspedagog- og sosionomutdanninga, men også her er det den samme tendensen. Vi vet ikke hvorfor det har vært slik i de seinere år. Mannsgruppa vet ikke hvorfor våre profesjoner er så lite populært hos menn som velger høgskoleutdanning. Det finnes nesten ingen forskning omkring spørsmålet. Bidrag fra andre fagfelt og andre land som vi sporet i ulike medier ga oss en del å tenke på. Vi fikk vite at sykepleierutdanninga i Italia er betydelig populærere hos menn enn samme utdanninga i Norge. Italienske menn ser status i å utdanne seg som sykepleier, men det kan ikke sies at det gjelder norske menn! Dermed fikk vi mistanken at våre profesjoner ikke er fristende for menn. Vi har også lest om et rekrutteringsprosjekt for arbeidsledige menn, der de skulle prøve seg i omsorgsarbeid. Hensikten var å motivere dem til å satse på helsefagarbeiderutdanninga. Prosjektet visste til at menn må først bli personlig kjent med en type jobb som ikke er typisk for menn, før de oppdager at det faktisk kan være en meningsfull jobb som man(n) kan satse på. Vi kom også bort i en studie som sa noe om at mange skolebøker innen helse og omsorg var skrivet kun for kvinnelige studenter, og at de ikke var fristende for menn. Ut fra slike fragmentariske bidrag har mannsgruppa fått en oppfattelse at det er en kulturell fortelling i det norske samfunnet om helse, sosial og omsorg, der slike jobber ikke er noe for ekte mannfolk. Dette inntrykket fikk vi bekreftet ut fra det vi fikk vite fra menn som valgte å utdanne seg innenfor helse, sosial og omsorgs. De visste hvorfor de valgte slike utdanninger, og de bryr seg lite om hva andre menn har å si om deres valg. Igjen, det er mangel gode data for å kunne si at vi har rett. Vi vet heller ikke hvorfor vernepleierutdanninga tiltrekker flere menn, vi har hørt ulike historier og spekulasjoner rundt temaet, - vi vet bare ikke. Problemstillinga kan likevel være interessant og forske på, siden det kan gi en ide om hvordan men kan rekrutteres. Vi har sett på ulike muligheter for å rekruttere flere menn, vi har fått kunnskap om ulike kampanjer, men vi vet ikke hvor effektiv slike kampanjer er. Derimot la vi merke til at menn ofte venter to eller tre år etter skoleslutt før de starter med sine sosialfaglige profesjonsutdanninger. Videre synes det å være rekruttering til våre

4 4 profesjoner gjennom familie og kjentfolk. Utfordring er derfor å utvikle en kampanje, en strategi som er rettet mot unge menn som kan overbevise dem at våre profesjoner er topp, selv om de ikke har noen i familien som er barnevernspedagog, sosionom eller vernepleier. Å beholde menn i sosialt arbeid Mannsutvalget kunne ikke påvise at menn forlater våre profesjoner etter fullført utdanning. Vi har heller ikke fått inntrykk at det kan være et problem. Problemet er som sagt svikt i rekruttering. Mannsgruppas forståelse av problemet Kunnskapen mannsgruppen har opparbeidet seg så langt, tyder på at den skjeve kjønnsfordelingen i våre profesjoner gjenspeiles i et gjennomgående svært kjønnsdelt arbeidsmarked generelt. Det har vært arbeidet med hvordan man skal utjevne forskjellene innenfor flere av de sammenlignbare profesjonene, uten at noen av disse ser ut til å ha kommet frem til noen klart effektive eller ønskelige virkemidler. Behovet for menn i sosialt arbeid er påtrengende. Vi har tall på at langt flere gutter enn jenter følges opp av barnevernet. Vi har sett tall på at menn gjennomsnittlig har et kortere live, at menn havner oftere i fengsel og at kvinner har fortrengt menn fra sine domener som jurist, psykolog og lege. Minst halvparten av våre tjenester er rettet mot menn. Mannsgruppa er rimelig sikkert på at våre tjenester vil bli dårligere hvis de mister det mannlige perspektiv i diskusjonen om utforming av tjenester. Det er rimelig å anta at en balanse mellom kjønnene innenfor våre fagfelt vil øke variasjon i tiltaksutforming, og sannsynlig gi bedre tjenester. Avslutning Hvis FO mener alvor med likestillingsarbeid mellom kjønnene, så bør FO gjøre en innsats for å bremse opp utviklinga innenfor våre profesjoner. Det er det på tide å opprette en permanent mannsgruppe. Oppsummert konkluderer vi at menn søker våre profesjoner, men det er lave. Alle tall tyder på at et økende antall kvinner utdannes som barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleier. Dette fører til en helt naturlig fortrengingsprosess som gjenspeiler seg i tallene for sysselsetting: det blir stadig færre menn innenfor våre fagfelt, siden det ikke er tilgang på like mange menn som overtar for sine mannlige kolleger.

5 5 Hvis Landsstyret velger ikke å etablere en permanent mannsgruppe, så bør landsstyret selv ta ansvar for å videreføre diskusjonen om hvordan man skal utjevne kjønnsbalansen i våre profesjoner. Vi anbefaler positive rekrutteringstiltak for menn. Slik som for eksempel ekstrapoeng ved opptak studier, reklamemateriell rettet mot menn og informasjonskampanjer spesifikk mot unge menn for at de får vite om våre profesjoner før de slutter på skolen Hilde Slotnes - Andreas Feiring - Christoph Aders

6 6 Faktavedlegg Det følger en presentasjon av tall fra Statistisk Sentralbyrå, Samordna Opptak og mannsgruppas Questback-undersøkelse: Tall fra Statistisk sentralbyrå med tre diagrammer: Diagram SSB 1 - Antall fullførte høgskoleutdanninger to til fire års varighet for helse, sosial og idrett etter kjønn for tidsrommet Diagram SSB 2 - Antall sysselsatte barneverspedagoger, sosionomer og vernepleier år Diagram SSB 3 - Antall barn i alle aldre med barnevernstiltak i løpet av året etter kjønn for årene Tall fra Samordna Opptak med tretten diagrammer: Diagram SO 1: Samordna Opptak - Antall alle studiesøker for alle studier etter kjønn Diagram SO 2: Endring i antall alle søkere til fem studier Diagram SO 3: Endring prosentandel av alle studiesøker for fem studier Diagram SO 4: Barnvernspedagog - antall søkere etter kjønn og prioritet Diagram SO 4A: Barnevernspedagog - antall søkere med første prioritet barnevernspedagog etter kjønn Diagram SO 5: Sosionom - antall søkere etter kjønn og prioritet Diagram SO 5A: Sosionom - antall søkere med første prioritet sosionom etter kjønn Diagram SO 6: Vernepleier - antall søkere etter kjønn og prioritet Diagram SO 6A: Vernepleier- antall søkere med første prioritet vernepleier etter kjønn Diagram SO 7: Sivilingeniør - antall søkere etter kjønn og prioritet Diagram SO 7A: Sivilingeniør - antall søkere med første prioritet sivilingeniør etter kjønn Diagram SO 8: Sykepleier - antall søkere etter kjønn og prioritet Diagram SO 8A: Sykepleier - antall søkere med første prioritet sykepleier etter kjønn Mannsgruppas Questback spørreundersøkelse hos utvalgte medlemsgrupper med fem diagrammer: Diagram QB 1 - Mottatte svar fra FO-medlemmer ferdig utdannet 23 og 211 Diagram QB 2 - Hva er avgjørende for at du fortsatt er på arbeidsplassen din om to år? Diagram QB 3 - Hva er avgjørende for at du ikke kommer til å være på arbeidsplassen din om to år? Diagram QB 4 - Er du fornøyd med karriereutviklingen din? Diagram QB 5 - Synes du stort sett at du mestrer jobben din?

7 7 Statistisk sentralbyrå (SSB) Nedenfor følger tre diagrammer basert på data som er offentlig tilgjengelig på internettsiden til SSB: Diagram SSB 1 - Antall fullførte høgskoleutdanninger to til fire års varighet for helse, sosial og idrett etter kjønn for tidsrommet Diagram SSB 2 - Antall sysselsatte barneverspedagoger, sosionomer og vernepleier år Diagram SSB 3 - Antall barn i alle aldre med barnevernstiltak i løpet av året etter kjønn for årene

8 Antall fullførte høgskoleutdanninger to til fire års varighet for helse, sosial og idrett etter kjønn for tidsrommet Menn Kvinner 1 Diagram SSB 1 viser hvor mange kvinner og menn som har fullført lavere grads høgskoleutdanninger (2-4 år) innenfor fagfeltene helse, sosial og idrett. Det går fram av diagrammet at antall kvinner som fullfører slike utdanninger øker i sterkere grad enn antall menn som fullfører utdanninger Det er ikke kjent hvilke utdanninger som er tatt med i datagrunnlaget.

9 Antall sysselsatte barneverspedagoger, sosionomer og vernepleier år VPL - Menn VPL - Kvinner BVP - Menn BVP - Kvinner SOS - Menn SOS - Kvinner Diagram SSB 2 viser hvor mange kvinner og menn som er sysselsatt som barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i Norge. Det går fram av diagrammet at sysselsetting av kvinner for disse tre profesjoner øker i sterkere grad en sysselsetting av menn. Sysselsetting av menn øker sterkest hos vernepleiere, sammenliknet med barnevernspedagoger og sosionomer.

10 Antall barn i alle aldre med barnevernstiltak i løpet av året etter kjønn for årene Gutter Jenter Diagram SSB 3 viser hvor mange barn i alle aldersgrupper har hatt et barnevernstiltak i løpet av et år. Det går fram av diagrammet at det er flere gutter enn jenter som har barnevernstiltak. Oppsummering tall fra SSB - mannsgruppas vurdering Gapet mellom kvinner og menn som utdannes innenfor helse, sosial og idrett øker stadig. Tallene viser at det foreligger en betydelig sterkere økning i antall utdannete kvinner. Det forblir uklart i hvilken grad tallene dekker barnevern, sosionomfaget og vernepleie. Det er rimelig å anta at diagram 1 også gjelder disse tre fagfelt, siden sysselsetningstallene for de samme profesjoner i Norge samsvarer. I henhold til mannsgruppas mandat er dette bekymringsfulle tall. Det er stadig flere kvinner enn menn som sysselsettes innenfor våre profesjoner. Tallene viser at det er et stort behov for å motvirke utviklinga. Det kreves målrettet rekrutteringstiltak til å få flere menn til å søke våre profesjonsutdanninger. Mannsgruppa registrerer også at flertallet av barnevernstiltak er knyttet til gutter. Sysselsetting av kvinner og menn i barnevernet viser derimot en stor ubalanse mellom kjønnene. Det er rimelig å anta at et barnevern med en bedre kjønnsbalanse blant de sysselsatte, vil kunne føre til flere perspektiver ved utforming av tiltak og muligens ivareta guttenes interesser på en bedre måte.

11 11 Oppdaterte tall fra Samordna Opptak Nedenfor følger oppdaterte tall fra sluttstatistikken til Samordna Opptak. Tidligere data inneholdt midlertidige tall for opptaksår 213. Tallene for år 213 er nå oppdatert med tall fra sluttstatistikken. Tall for 214 og 215 er også hentet fra sluttstatistikken. Tall for 216 som har kommet til anvendelse referer kun til hovedopptaket. Manglende tall for 216 kunne ikke leses ut fra det midlertidige tallmaterialet. Da mannsgruppa jobbet i forhold til sin mandat om å rekruttere flere menn til våre profesjoner, så ble det bestemt at tallene fra fem utdanninger skulle sammenliknes. Våre fag er representert med barnevernspedagog, sosionom og vernepleier. Velferdsvitere kunne ikke tas med, siden tallene ikke er spesifisert i Samordna Opptaks sluttstatistikker. I tillegg har ble det tatt med en studieretning som er antatt typisk mannsdominert: Sivilingeniør. Det ble også tatt med en studieretning som er antatt typisk kvinnedominert: Sykepleier. Det å ta med sivilingeniør og sykepleier gir en liten indikasjon på hvor våre utdanninger befinner seg i forhold til kjønn ved valg av studieretning. Etter presentasjon av tallene følger en kort oppsummering og en kort diskusjon som tar høyde for endringer i de siste årene. Følgende tall presenteres: - Diagram SO 1: Samordna Opptak - Antall alle studiesøker for alle studier etter kjønn - Diagram SO 2: Endring i antall alle søkere til fem studier - Diagram SO 3: Endring prosentandel av alle studiesøker for fem studier - Diagram SO 4: Barnevernspedagog - antall søkere etter kjønn og prioritet - Diagram SO 4A: Barnevernspedagog - antall søkere med første prioritet barnevernspedagog etter kjønn - Diagram SO 5: Sosionom - antall søkere etter kjønn og prioritet - Diagram SO 5A: Sosionom - antall søkere med første prioritet sosionom etter kjønn - Diagram SO 6: Vernepleier - antall søkere etter kjønn og prioritet - Diagram SO 6A: Vernepleier- antall søkere med første prioritet vernepleier etter kjønn - Diagram SO 7: Sivilingeniør - antall søkere etter kjønn og prioritet - Diagram SO 7A: Sivilingeniør - antall søkere med første prioritet sivilingeniør etter kjønn - Diagram SO 8: Sykepleier - antall søkere etter kjønn og prioritet - Diagram SO 8A: Sykepleier - antall søkere med første prioritet sykepleier etter kjønn

12 Diagram 1: Samordna Opptak - Antall alle studiesøker for alle studier etter kjønn Sum Kvinner Menn Opptaksår Diagram SO 1 viser tallene for alle som har søkt studieplass for opptaksårene 1998 til 216. Det vises tall for alle kvinner, tall for alle menn og summen av kvinner og menn som har søkt studieplass. Tallene er hentet fra Samordna Opptaks sluttstatistikk for opptaksåret, unntatt tallene for 216 som viser tallene for hovedopptak. Det går fram av diagrammet at diagrammet at det en forholdsvis jevnt stigning av søkertallene, at det er flest kvinner som søker om studieplass og at forholdet mellom antall kvinner og menn som søker studieplass er nesten uendret over 18 år.

13 13 Diagram Endring i antall alle søkere til fem studier Opptaksår Barnevern Sivilingeniør Sosionom Sykepleie Vernepleie Diagram SO 2 viser tallene for alle som har søkt studieplass for studieretning barnevernspedagog, sivilingeniør, sosionom, sykepleier og vernepleier for opptaksårene 28 til 215. Det vises tall for alle som har søkt studieplass for de fem studieretninger. Tallene er hentet fra Samordna Opptaks sluttstatistikk for opptaksåret. Sluttstatistikk for 216 var ennå ikke publisert, da diagrammet ble lagt. Det går fram diagrammet at alle fem utdanninger har en økning i søkertallet. Økning er sterkest utpreget for sykepleier og vernepleier. Det er liten men jevnt stigning for sosionom, mens det synes å stans i økning for barnevernspedagog og sivilingeniør. Det er likevel en betydelig oppgang i antall søker for sykepleierutdanninga fra 214 til 215 som skiller seg fra de fire andre utdanninger.

14 Prosent 14 Diagram 3 18, 17, 16, 15, 14, 13, 12, 11, 1, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Endring prosentandel av alle studiesøker for fem studier Opptaksår Barnevern Sivilingeniør Sosionom Sykepleie Vernepleie Diagram SO 3 viser prosentandelen av alle studiesøker som har søkt studieplass for studieretning barnevernspedagog, sivilingeniør, sosionom, sykepleier og vernepleier for opptaksårene 28 til 215. Tallene er hentet fra Samordna Opptaks sluttstatistikk for opptaksåret. Sluttstatistikk for 216 var ennå ikke publisert da diagrammet ble lagt. Det vises tall for alle som har søkt studieplass for de fem studieretninger. Det går fram diagrammet at kun tre utdanninger har en prosentvis økning i søkertallet. Økning er sterkest utpreget for sykepleier og vernepleier. Det er liten men jevnt økning over tid for sosionomutdanninga. Sivilingeniørfaget har en svakt prosentvis nedgang overtid, mens det en synlig prosentvis nedgang for barnevernspedagogutdanning siden 211. Det er likevel en betydelig prosentvis oppgang i søkertallet for sykepleierutdanninga fra 214 til 215 som skiller seg fra de fire andre utdanninger. Likevel synes den prosentvise stigning å være svakere enn stigning i reelle tall, noe som tyder på at antall søkere for sykepleierutdanning har økt svakere enn økning for antallet alle søkere. For de fire øvrige utdanninger betyr dette at den generelle økning av antall søkere ikke fører til synlig endring i søkertallene. På de følgende sider spesifiseres tallene for de enkelte studieretninger.

15 15 Diagram 4 Barnvernspedagog - antall søkere etter kjønn og prioritet Opptaksår Alle søkere Kvinner 1. prio Kvinner alle Menn 1. prio Menn alle Diagram SO 4 viser tallene for alle studiesøker som har søkt studieplass som barnevernspedagog for opptaksårene 28 til 215. Tallene er hentet fra Samordna Opptaks sluttstatistikk for opptaksåret. Sluttstatistikk for 216 var ennå ikke publisert da diagrammet ble lagt. Det vises tall for alle som har søkt studieplass som barnevernspedagog, tall for alle kvinner, tall for alle kvinner med første prioritet barnevernspedagog, tall for alle menn og tall for alle menn med første prioritet barnevernspedagog. Det går fram av diagrammet at det er en jevnt økning i antall søker for studieplass som barnevernspedagog. Økning kan også sees i tallene for alle kvinner og alle menn som har søkt, søknader uavhengig av prioritet. Tallene for kvinner med første prioritet barnevernspedagog viser en svak nedgang for 214 og 215. Tallene for menn med første prioritet barnevernspedagog viser en svært liten økning. De to siste grafer synliggjøres bedre i diagram 4A. Det er betydelig flere kvinner enn menn som søker studieplass som barnevernspedagog og dette har ikke endret seg gjennom de siste åtte år.

16 16 Diagram 4A Barnevernspedagog - antall søkere med første prioritet barnevernspedagog etter kjønn Kvinner Menn Lineær (Kvinner) Lineær (Menn) Opptaksår Diagram SO 4A viser tallene for alle kvinner og menn som har hatt studieplass som barnevernspedagog som første prioritet i opptaksårene 28 til 215. Tallene er hentet fra Samordna Opptaks sluttstatistikk for opptaksåret. Sluttstatistikk for 216 var ennå ikke publisert da diagrammet ble lagt. Det går fram av diagrammet at tallene for kvinner med første prioritet barnevernspedagog viser en jevnt økning fram til opptaksåret 212 og en svak nedgang for 214. Tallene for menn med første prioritet barnevernspedagog viser en jevnt liten økning over de siste 8 år. Det er betydelig flere kvinner enn menn som søker prioritert studieplass som barnevernspedagog. Sammenlikning av trendlinjene for begge grupper viser at det er en svak økning for gruppen kvinner, i all hovedsak er forholdet uendret gjennom de siste åtte år.

17 17 Diagram Sosionom - antall søkere etter kjønn og prioritet Opptaksår Alle søkere Kvinner 1. prio Kvinner alle Menn 1. prio Menn alle Diagram SO 5 viser tallene for alle studiesøker som har søkt studieplass som sosionom for opptaksårene 28 til 215. Tallene er hentet fra Samordna Opptaks sluttstatistikk for opptaksåret. Sluttstatistikk for 216 var ennå ikke publisert da diagrammet ble lagt. Det vises tall for alle som har søkt studieplass som sosionom, tall for alle kvinner, tall for alle kvinner med første prioritet sosionom, tall for alle menn og tall for alle menn med første prioritet sosionom. Det går fram av diagrammet at det er en jevnt økning i antall søker for studieplass som sosionom. Denne økningen kan sees i alle fem grafer. Tallene for kvinner og menn med første prioritet sosionom synliggjøres bedre i diagram 5A. Det er likevel betydelig flere kvinner enn menn som søker studieplass som sosionom og dette har ikke endret seg gjennom de siste åtte år.

18 18 Diagram 5A Sosionom - antall søkere med første prioritet sosionom etter kjønn Opptaksår Kvinner Menn Lineær (Kvinner) Lineær (Menn) Diagram SO 5A viser tallene for alle kvinner og menn som har hatt studieplass som sosionom som første prioritet i opptaksårene 28 til 215. Tallene er hentet fra Samordna Opptaks sluttstatistikk for opptaksåret. Sluttstatistikk for 216 var ennå ikke publisert da diagrammet ble lagt. Det går fram av diagrammet at tallene for kvinner med første prioritet sosionom viser en stabil økning bortsett fra år 212. Tallene for menn med første prioritet sosionom viser en jevnt liten økning over de siste 8 år. Det er betydelig flere kvinner enn menn som søker prioritert studieplass som sosionom. Grafen for antallet kvinner som prioritert søker sosionomutdanning viser større økning over de siste åtte år enn grafen for antall menn som prioritert søker sosionomutdanning. Sammenlikning av trendlinjene for begge grupper viser at det er en svak økning for gruppen kvinner, i all hovedsak er forholdet uendret gjennom de siste åtte år.

19 19 Diagram 6 Vernepleier - antall søkere etter kjønn og prioritet Alle søkere Kvinner 1. prio Kvinner alle Menn 1. prio Menn alle Opptaksår Diagram SO 6 viser tallene for alle studiesøker som har søkt studieplass som vernepleier for opptaksårene 28 til 215. Tallene er hentet fra Samordna Opptaks sluttstatistikk for opptaksåret. Sluttstatistikk for 216 var ennå ikke publisert da diagrammet ble lagt. Det vises tall for alle som har søkt studieplass som vernepleier, tall for alle kvinner, tall for alle kvinner med første prioritet vernepleier, tall for alle menn og tall for alle menn med første prioritet vernepleier. Det går fram av diagrammet at det er en tydelig økning i antall søker for studieplass som vernepleier. Økning kan også sees i alle fem grafer. For opptaksåret 214 viser grafene ned liten nedgang i antall kvinnelige søkere, både for de med første prioritet og alle kvinner som har søkt vernepleierutdanninga. Tallene for kvinner og menn med første prioritet vernepleier synliggjøres bedre i diagram 6A. Det er likevel betydelig flere kvinner enn menn som søker studieplass som vernepleier og det er samlet antall kvinner som søker vernepleier har økt mest.

20 2 Diagram 6A Vernepleier - antall søkere med første prioritet vernepleier etter kjønn Kvinner Menn Lineær (Kvinner) Lineær (Menn) Opptaksår Diagram SO 6A viser tallene for alle kvinner og menn som har hatt studieplass som vernepleier som første prioritet i opptaksårene 28 til 215. Tallene er hentet fra Samordna Opptaks sluttstatistikk for opptaksåret. Sluttstatistikk for 216 var ennå ikke publisert da diagrammet ble lagt. Det går fram av diagrammet at tallene for kvinner og menn med første prioritet vernepleierbarnevernpedagog viser en jevnt økning i de siste åtte år, unntatt året 214 der det er nedgang i søkertallet i begge grafer. Det er likevel betydelig flere kvinner enn menn som søker studieplass som vernepleier. Sammenlikning av trendlinjene for begge grupper viser at det er en synlig sterkere økning i søkertallene for gruppen kvinner enn gruppen menn.

21 21 Diagram 7 Sivilingeniør - antall søkere etter kjønn og prioritet Opptaksår Alle søkere Kvinner 1. prio Kvinner alle Menn 1. prio Menn alle Diagram SO 7 viser tallene for alle studiesøker som har søkt studieplass som sivilingeniør for opptaksårene 28 til 215. Tallene er hentet fra Samordna Opptaks sluttstatistikk for opptaksåret. Sluttstatistikk for 216 var ennå ikke publisert da diagrammet ble lagt. Det vises tall for alle som har søkt studieplass som sivilingeniør, tall for alle kvinner, tall for alle kvinner med første prioritet barnevernspedagog, tall for alle menn og tall for alle menn med første prioritet barnevernspedagog. Det går fram av diagrammet at det vært en svak økning i antall søker for studieplass som sivilingeniør. Økning synes å falte ut i årene 214 og 215. Tallene for kvinner og menn med første prioritet sivilingeniør synliggjøres bedre i diagram 7A. Det er betydelig flere menn enn kvinner som søker studieplass som sivilingeniør og dette har ikke endret seg gjennom de siste åtte år.

22 22 Diagram 7A Sivilingeniør - antall søkere med første prioritet sivilingeniør etter kjønn Opptaksår Kvinner Menn Lineær (Kvinner) Lineær (Menn) Diagram SO 7A viser tallene for alle kvinner og menn som har hatt studieplass som sivilingeniør som første prioritet i opptaksårene 28 til 215. Tallene er hentet fra Samordna Opptaks sluttstatistikk for opptaksåret. Sluttstatistikk for 216 var ennå ikke publisert da diagrammet ble lagt. Det går fram av diagrammet at tallene for kvinner og menn med første prioritet barnevernspedagog viser en jevnt økning i de siste åtte. Sammenlikning av trendlinjene for begge grupper viser ingen synlig endring i forholdet mellom gruppene gjennom de siste åtte år.

23 23 Diagram Sykepleier - antall søkere etter kjønn og prioritet Opptaksår Alle søkere Kvinner 1. prio Kvinner alle Menn 1. prio Menn alle Diagram SO 8 viser tallene for alle studiesøker som har søkt studieplass som sykepleier for opptaksårene 28 til 215. Tallene er hentet fra Samordna Opptaks sluttstatistikk for opptaksåret. Sluttstatistikk for 216 var ennå ikke publisert da diagrammet ble lagt. Det vises tall for alle som har søkt studieplass som sykepleier, tall for alle kvinner, tall for alle kvinner med første prioritet sykepleier, tall for alle menn og tall for alle menn med første prioritet sykepleier. Det går fram av diagrammet at det er en tydelig økning i antall søker for studieplass som sykepleier. Økning kan sees i alle fem grafer, men er minst synlig i de to grafer som omhandler menn. Tallene for kvinner og menn med første prioritet sykepleier synliggjøres bedre i diagram 4A. Det er betydelig flere kvinner enn menn som søker studieplass som psykepleier og dette har ikke endret seg gjennom de siste åtte år.

24 24 Diagram 8A Sykepleier - antall søkere med første prioritet sykepleier etter kjønn Opptaksår Kvinner Menn Lineær (Kvinner) Lineær (Menn) Diagram SO 8A viser tallene for alle kvinner og menn som har hatt studieplass som sykepleier som første prioritet i opptaksårene 28 til 215. Tallene er hentet fra Samordna Opptaks sluttstatistikk for opptaksåret. Sluttstatistikk for 216 var ennå ikke publisert da diagrammet ble lagt. Det går fram av diagrammet at tallene for kvinner med første prioritet sykepleier viser en tydelig økning gjennom de siste åtte år. Tallene for menn med første prioritet barnevernspedagog viser en jevnt liten økning for samme tidsperiode. Sammenlikning av trendlinjene for begge grupper viser at det er en kraftig økning i gruppen kvinner og avstanden mellom gruppen kvinner og menn øker til fordel for kvinnegruppen.

25 Diskusjon Gjennomgang av tallene i sluttstatistikk fra Samordna Opptak viser at søkertallene til studieutdanninga øker jevnt over mange år. Tallene for kvinner og menn som søker om studieplass øker tilsvarende jevnt og det er stabil forskjell i søkertallene for de to grupper: det er tydelig flere kvinner enn menn som søker om studieplass. Ved å se på fem ulike utdanninger (barnevernspedagog, sosionom, vernepleier, sykepleier og sivilingeniør) viser det seg at de fem utdanninger har økning i søkertall, men at sykepleierutdanninga har en markert økning fra år 214. Den prosentvise økning er derimot svakere uttalt for alle utdanninger. For barnevernspedagogutdanninger er det en synlig prosentvis nedgang. Ved å se enkeltvis på de fem utdanninger med vekt på søkere med første prioritet, så viser det seg at gapet mellom kjønnene øker for sykepleier, sosionom og vernepleier til fordel for kvinner som søker. For sivilingeniør og barnevernspedagog viser at det er stabile forhold mellom kjønnene over åtte år, det vil si at det er flest menn som søker sivilingeniør og flest kvinner som søker barnevernspedagog. Tallene viser kun endringer i antall søknader for studieplasser. Tallene gir ingen indikasjon på forholdet mellom antall kvinner og menn som faktisk starter og avslutter utdanningene sine. Tallene er kun tilgengelig på de enkelte høgskoler og det er ikke kjent at de har statistikk over kjønnsfordeling i sine skoler. Gjennom arbeidet i mannsgruppa kom det fram enkelte tall som tyder på at kan være store forskjell fra kull til kull og geografisk plassering av skolen. Mannsgruppa hadde ikke kapasitet til å gjennomføre en slik omfattende undersøkelse som kunne si noe om hvor mange kvinner og menn fullfører sine studier. Siden søkertallene er så stabil over år, er det rimelig å anta at de gjenspeiler situasjon i arbeidsmarkedet. Grafisk fremstilling av tallene for de fem nevnte utdanninger viser at det er tydelig kjønnsdeling i søkertallene og at situasjonen i løpet av de siste åtte år har blitt verre for tre av de fem utdanninger. For to utdanninger er situasjonen uendret. Å få flere menn til å søke helse- og sosialfaglige høgskoleutdanninger synes å bli vanskeligere. Endringer i søkertallene for å få flere menn til å søke helse og sosial kommer tydeligvis ikke av seg selv. Det er på tide at problemet settes på politisk dagsorden og effektive tiltak som studieplasskvote for menn iverksettes. 25

26 26 Mannsgruppas spørreundersøkelse - questback Mannsgruppa gjennomførte en spørreundersøkelse blant FO-medlemmer. Undersøkelsen ble gjennomført blant medlemmer fra våre tre profesjoner som var ferdig utdannet i 23 og 211. En lav svarprosent (omkring 3 % svar) begrenser undersøkelsens validitet. I ettertid viste deg seg at enkelte spørsmål kunne har vært bedre formulert. Likevel ønsker vi å presentere noen data fra undersøkelsen: Diagram QB 1 - Mottatte svar fra FO-medlemmer ferdig utdannet 23 og 211 Diagram QB 2 - Hva er avgjørende for at du fortsatt er på arbeidsplassen din om to år? Diagram QB 3 - Hva er avgjørende for at du ikke kommer til å være på arbeidsplassen din om to år? Diagram QB 4 - Er du fornøyd med karriereutviklingen din? Diagram QB 5 - Synes du stort sett at du mestrer jobben din? Mottatte svar fra FO-medlemmer ferdig utdannet 23 og Sum 23 og 211 Mann Kvinne Diagram QB 1 viser antall mottatte svar fra FO-medlemmer fordelt på kjønn og tidspunkt ferdig utdannet. Den tredje stolpen viser summen av alle svar fordelt på kjønn. Det var 22 menn og 27 kvinner ferdig utdannet i 23 som svarte. Det var 27 menn og 24 kvinner ferdigutdannet i 211 som svarte. Til sammen var 49 menn og 51 kvinner som svarte.

27 Prosent Hva er avgjørende for at du fortsatt er på arbeidsplassen din om to år? Flere svar var mulig! Kvinner 23 og 211 Menn 23 og 211 Diagram QB 2 viser deltakernes svar på spørsmål om hva som er avgjørende at deltakeren fortsatt er på sin nåværende arbeidsplass om to år. Det går fram av diagrammet at det er kun en vesentlig forskjell mellom kvinner og menn i svarkategorien "Høy fleksibilitet /autonomi".

28 Prosent 28 Hva er avgjørende for at du ikke kommer til å være på arbeidsplassen din om to år? Flere svar var mulig! Kvinner 23 og 211 Menn 23 og 211 Diagram QB 3 viser deltakernes svar på spørsmål om hva som er avgjørende at deltakeren ikke kommer til å fortsette er på sin nåværende arbeidsplass om to år. Det går fram av diagrammet at det er noe forskjell mellom kvinner og menn i forhold kategoriene "dårlig arbeidsmiljø", "Lav trivsel", "Annet" og "For lav lønn" som kvinner vil få til å forlate nåværende arbeidsplass. Menn derimot har vektlagt at "Kjedelige arbeidsoppgaver", at jobben "Passer dårlig med familielivet" og at det er må være "Fint med variasjon" for at de ikke skal forlate jobben om to år.

29 Prosent 29 1 Er du fornøyd med karriereutviklingen din? Kvinne 23 Kvinne 211 Mann 23 Mann 211 Ja Diagram QB 4 viser deltakernes svar på spørsmål om de er fornøyd med karriereutvikling. Det går fram av diagrammet at kvinner og menn ferdig utdannet i 23 er noe mindre fornøyd med karriereutvikling enn de som var ferdig utdannet i 23. Nei

30 Prosent 3 1 Synes du stort sett at du mestrer jobben din? Kvinne 23 Kvinne 211 Mann 23 Mann 211 Ja Diagram QB 5 viser deltakernes svar på spørsmål om de synes at de mestrer jobben sin. Det går fram av diagrammet at kvinner og menn i all hovedsak mestrer jobben sin, uavhengig av utdanningstidspunkt. Menn ferdig utdannet i 211 utgjør den største gruppen som ikke synes at de mestrer jobben. Nei Oppsummering og vurdering av tall fra mannsgruppas undersøkelse De innkommende svar var ganske jevnt fordelt mellom kjønn, og jevnt mellom de ulike år der medlemmene var ferdig utdannet. Tatt i betraktning at det er stor ubalanse i sysselsetting mellom kjønnene, så er det overraskende at vi mottok så mange svar fra menn. Mannsgruppa konkludere med at det er betydelig interesse blant FO-menn omkring de spørsmål mannsgruppa har jobbet med. Svarene fra deltakerne er forholdsvis jevn og de viser lite forskjell mellom kjønnene. Menn synes ikke å ha vesentlig annen opplevelse av å være i arbeid som barnevernspedagog, sosionom og vernepleier. Den mest synlig forskjellen er at menn verdsetter det som faller inn under variasjon, fleksibilitet og autonomi. Det er ikke rett til å trekke noen konklusjoner ut fra så svakt tallmateriell. Mannsgruppas inntrykk er at menn greier seg fint innafor våre fagfelt. Vi fikk ingen ide om hvorfor menn ikke søker våre utdanninger i langt større grad.