Organisasjonsgrader med vekt på organisering blant arbeidstakere med høyere utdanning

Transkript

1 Organisasjonsgrader med vekt på organisering blant arbeidstakere med høyere utdanning Innledning for NTL Forskningsinstitutter 1

2 Tema for innledningen Organisasjonsgraden innen NTLs områder Dvs. staten, jf. at våre data ikke tillater å se på området til NTL Forskningsinstituttene Arbeidstakere med høyere utdanning Hvorfor organisere seg? Hva er viktig for valg av organisasjon? Individualister eller kollektivister? Holdinger til lønn, til reguleringer i arbeidslivet og til LO Studentmedlemskap 2

3 Datagrunnlaget Jevnlige undersøkelser av den norske organisasjonsgraden Nyeste: tilleggsundersøkelse til AKU per 2008 Organisert/uorganisert + hvilken hovedorganisasjon/forbund Undersøkelse om fagorganisering blant yngre arbeidstakere med høyere utdanning (2008) Spørreundersøkelse blant ca 1500 lønnstakere med høyere utdanning i alderen t.o.m. 40 år Rapporter om studentmedlemmene i LO Kvalitative intervjuer: hvorfor studentmedlem i LO Kvantitativ undersøkelse; hvor mange forblir og hvor mange forsvinner ut 3

4 I. Organisasjonsgraden innen NTLs områder 4

5 Organisasjonsgrader etter utdanning og alder (2008, alle sektorer) 0 Under 25 år år år år år år år år år 65 år og mer Til og med videregående nivå Høyere utdanning 5

6 Høy organisasjonsgrad i staten (Ett unntak: unge uten høyere utdanning) Statlig sektor under 30 år år år 50 år og mer Til og med videregående nivå Høyere utdanning 6

7 Få uorganiserte i staten, lavere organisasjonsgrad i randsonen 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % Ikke organisert Organisert 20 % 10 % 0 % T.o.m. videregående Høyere utdanning T.o.m. videregående Høyere utdanning Privat eier innen sosial, kultur, idrett, forskning m.v. Statlig sektor eksl. helseforetakene 7

8 Hva vet vi om yngre uorganiserte i statlig/offentlig sektor? Generelt Få uorganiserte i staten Først og fremst blant arbeidstakere med midlertidig ansettelse og/eller kort ansiennitet Også i randsonen er mange av de uorganiserte nye eller løst tilknyttet De aller fleste fanges opp etterhvert, spørsmålet er hvem som nå fram først/best Blant gruppen med høyere utdanning (offentlig sektor sett under ett) Få intervjuer/liten gruppe gir usikre tall i undersøkelsen vår, men: Den begrunnelsen flest gir er at medlemskap er for dyrt En del har ikke behov eller har ikke funnet noen organisasjon som passer En av fire sier at de kun er midlertidig ansatt Få begrunner dette mer ideologisk eller med mangel på tilbud Kun et mindretall har bestemt seg for å forbli uorganisert Langt færre uansett ikke aktuelt enn i privat sektor Flertallet vil vurdere å organisere seg når de finner en organisasjon som passer, når jobben blir fast eller hvis den blir utrygg - få sier at det er helt uaktuelt å organisere seg 8

9 II Organisering blant arbeidstakere med høyere utdanning 9

10 Hvorfor er LO (og NTL) opptatt av disse gruppene? Nesten halvparten av unge som går ut i arbeidslivet i dag har eller vil skaffe seg høyere utdanning Tre av fire har lavere grad (2-4 år), for eksempel lærer, sykepleier, ingeniør, sosionom, revisor, økonom En fjerdedel har høyere grad, for eksempel jurist, lege, sivilingeniør I staten har 75 prosent av arbeidstakerne i alderen år høyere utdanning, og nesten halvparten av disse har høyere grad Flertallet er organisert utenfor LO prosent er i LO, flertallet i Unio eller Akademikerne Jo lengre utdanning, jo sjeldnere i LO I dag har prosent av LOs medlemmer høyere utdanning (flertallet med inntil 4 års høyere utdanning) 10

11 Organisasjonsvalgene blant statsansatte Hovedorganisasjon - statlig ansatte unntatt helseforetakene (AKU 2008) Samlet Høyere grad Lavere grad LO YS Frittstående Unio Akademikerne T.o.m. videregående skole 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 11

12 Som folk flest: trygghet prioriteres Jeg ønsker å ha en organisasjon i ryggen hvis jeg skulle få problemer på arbeidsplassen Jeg får tilgang til medlemsgoder som forsikringer, kredittkort og lignende Det styrker min stilling i lokale lønnsforhandlinger aller høyest De to viktigste årsakene til å være organisert Jeg ønsker ikke å være gratispassasjer Jeg mener det er ideologisk riktig å være fagorganisert Min organisasjon tilbyr medlemsfordeler som er viktige for min yrkesutøvelse Offentlig Privat Det er naturlig for min yrkesgruppe å være organisert Jeg ønsker å delta i det yrkesfaglige fellesskapet som fagforeningen utgjør Prosent 12

13 Ikke store forskjeller mellom hovedorganisasjonene i hva som er viktig for medlemskapet Offentlig sektor Jeg ønsker å ha en organisasjon i ryggen Det styrker min stilling i lokale lønnsforhandlinger Medlemsgoder som forsikringer, kredittkort og lignende Det er ideologisk riktig å være fagorganisert Medlemsfordeler som etterutdanningskurs eller tidsskrifter Det yrkesfaglige fellesskapet som fagforeningen utgjør LO Unio Akademikerne 13

14 Hva ligger til grunn for valg av fagorganisasjon? Offentlig sektor At organisasjonen ivaretar min yrkesgruppe spesielt Organisasjonens lønnspolitikk At organisasjonen har dyktige tillitsvalgte på min arbeidsplass At organisasjonen er den største på min arbeidsplass Organisasjonens yrkesfaglige tilbud De økonomiske medlemsgodene som organisasjonen tilbyr Det samfunnsmessige engasjementet organisasjonen står for Uorganiserte Organiserte 14

15 Konklusjoner Yngre arbeidstakere med høyere utdanning etterspør samme type tjenester som arbeidstakere flest Trygghet ved problemer på arbeidsplassen er viktigste grunn til å organisere seg Ønsker bistand i forbindelse med lønnsspørsmål og konflikter på arbeidsplassen Kun mindre forskjeller mellom hovedorganisasjonene Profesjonsfaglige medlemsgoder kommer et stykke ned på lista når medlemstilbudene skal prioriteres Men mange legger vekt på at deres fagorganisasjon skal ivareta deres yrkesgruppe spesielt Tidsskrifter og profesjonskurs viktigste for typiske profesjonsyrker Viktig å markedsføre de økonomiske medlemsgodene som finnes mange er nok usikre på hva de har tilbud om Arbeidstakere med høyere utdanning gjør sitt organisasjonsvalg tidlig studentmedlemskap viktig for de tradisjonelle profesjonsgruppene 15

16 Kollektivister eller individualister? Holdninger blant arbeidstakere med høyere utdanning 16

17 Misfornøyde med lønna, men stort sett positive til kollektive institusjoner Lønnen bør i større grad enn i dag avspeile forskjeller i innsats Statlig forvaltning/universitet og høgskole I dag gir formell utdanning for liten uttelling i lønn sammenlignet med dem som ikke har tatt utdanning Lønns- og arbeidsbetingelser bør først og fremst avtales individuelt mellom arbeidstaker og arbeidsgiver Arbeidstakerorganisasjonene må arbeide aktivt for å hindre at arbeidstakernes rettigheter svekkes i tiden framover Bruken av overtid må begrenses gjennom lov og avtaleverk - Hvor enig eller uenig er du i følgende utsagn om lønn og Kollektive lønnsforhandlinger er viktig for å hindre urimelige lønnsforskjeller mellom arbeidstakerne 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 1 1 Helt enig Helt uenig 17

18 Overraskende små forskjeller mellom hovedorganisasjonene 100 Holdinger til lønnsdannelse (offentlig sektor) Større lønnsforskjeller ut fra utdanning Større lønnsforskjeller ut fra innsats Lønn en sak mellom arbeidstaker og arbeidsgiver LO Unio Akademikerne Uorganiserte 18

19 Moderat positiv innstilling til LOs samfunnsrolle (men mange har ikke gjort seg opp noen mening) 100 Andel som er enige i påstandene (offentlig sektor) Et sterkt LO er til fordel for lønnstakere flest LO tar et helhetlig samfunnsansvar og bidrar positivt til samfunnsutviklingen LO Unio Akademikerne Uorganiserte LO bidrar til å skape kunstige motsetninger mellom arbeidstakere og arbeidsgivere 19

20 De som har valgt forbund i Akademikerne betrakter i minst grad LO som et alternativ Offentlig sektor Enige Uenige Enige Uenige LO ivaretar ikke interessene til grupper som har lang utdanning LO passer for min gruppe LO Unio Akademikerne Uorganiserte 20

21 Hovedinntrykk: lønnsfrustrerte kollektivister - I offentlige sektor er det stor oppslutning om kollektive ordninger og sterke organisasjoner - Liten avstand mellom medlemmer av LO, YS og Unio - De som har valgt Akademikerne (grupper med lang utdanning) er i snitt mer individualistiske enn øvrige - Moderat støtte til LOs samfunnsrolle - Utfordringer for LO når det gjelder tariffpolitikken - Unison oppslutning om at utdanning bør gi bedre lønnsmessig uttelling (også fra LOs medlemmer) - Mange om beinet - Sterke konkurrenter, ikke minst blant profesjonsorganisasjonene - Få uorganiserte å rekruttere blant - Viktigste begrunnelse for valg av organisasjon: Den skal ivareta min yrkesgruppe spesielt 21

22 Studentmedlemskapet 22

23 Nesten halvparten har valgt sin organisasjon allerede i studietida Offentlig sektor Hvorav statlig forvaltning og univ/høgskole Privat sektor 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Mens jeg var under utdanning I min første jobb etter studiene I min nåværende jobb Annet tidspunkt 23

24 Studentmedlemskapet viktigst for Unio og Akademikerne 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % LO YS Unio Akademikerne Frittstående Innmeldt i nåværende forbund i studietida Studentmedlem i dag Var medlem i et fagforbund i studietida Ikke studentmedlem 24

25 Studentmedlemskap og studentorganisering studenter (inkl. deltidsstudenter), studentmedlemmer. Organisasjonsgrad et sted mellom ¼ og 1/3 LO har studentmedlemmer, Unio , Akademikerne I tillegg kommer bl.a NITO og NJ Store forskjeller i hvor vi finner mange med studentmedlemskap Blant leger og sykepleiere er nesten alle organisert Middels høy organisasjonsgrad i en del andre profesjonsutdanninger studerer samfunnsfag og humanistiske fag, 1500 medlemmer i NTL, Samfunnsviterne og Samfunnsøkonomene Vil være stor variasjon mellom yrker i hvor stor betydning studentmedlemskapet har for framtidig rekruttering 25

26 Undersøkelsen blant LO-studentene Datagrunnlaget Kvalitative intervjuer med studentmedlemmer i LO, inkl. i NTL Vi intervjuet også uorganiserte studenter Ulike veier inn i LO For noen er dette et politisk valg, noen ønsker godene i medlemskapet og mange sier det er lurt å ha noen å gå ved problemer i deltidsjobben På de profesjonsrettede studiene oppfattes det som selvsagt å være medlem, eller mer tilfeldig LO oppfattes som fagforening som passer på rettighetene i arbeidslivet, og dette sammen med god forsikring er viktig for medlemskapet Medlemmene er i hovedsak fornøyde De som har benyttet forsikring eller søkt hjelp fra sitt forbund er fornøyde Noen leser fagbladene, andre sier disse er lite spennende Kontingenten er rimelig (men bør ikke være høyere, ifølge studentene) 26

27 Synspunkt på LO Både de uorganiserte og de organiserte studentene har i hovedsak et positivt syn på LO LO er størst og mektigst Omfatter alle, ikke bare enkeltgrupper Sommerpatruljen et viktig bidrag til at studentene ser på LO som den organisasjonen som passer på at folk får rettighetene sine Noen studentmedlemmer er skeptiske til det faglig-politiske samarbeidet, men de fleste er enig i at skal LO samarbeide med de partiene som kjemper for LOs sak Flere av de uorganiserte studentene synes LO bør være forsiktige med å ta standpunkter i politiske saker som ikke er arbeidslivsrelaterte 27

28 Utfordringen: hvordan overføre et positivt inntrykk av LO og fagorganisering til et studentmedlemskap? Utnytte rekrutteringspotensial blant studenter som deler LOs politiske ståsted Avklare konkurranseflaten mot profesjonsforbundene Man kan ikke være tilstede overalt, profesjonsforbundene formidable konkurrenter LO oppfattes som fagforening som er opptatt av alle (på godt og vondt), utnytte det positive i dette Synliggjøre gode individuelle medlemsfordeler Et tilleggsgode som gjør medlemskapet rimelig Skal LOs studentpolitikk bidra til rekruttering? LO er neppe synlig blant gjennomsnittsstudenten på studiestedene Viktig med lett tilgjengelig informasjon og enkle rutiner online Studenter forventer å finne det de leter etter raskt online 28

29 Relevante Fafo-rapporter Kristine Nergaard og Jørgen Svalund Fagorganisering blant arbeidstakere med høyere utdanning, Fafo-rapport 2009:22 Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke Arbeidslivets organisasjoner 2008/2009 Organisasjonsgrader, tariffavtaledekning og tillitsverv, Fafo-rapport 2010:47 Øyvind M. Berge og Kristine Nergaard «Det er godt å ha noen i ryggen» Forventninger til og erfaringer med LOs studentmedlemskap, Fafo-rapport 2010:13 Kristine Nergaard og Bård Jordfald Hvor blir studentmedlemmene av? En kvantitativ analyse av LOs studentmedlemskap, Fafo-rapport 2008:25 29