Pedagogisk utviklingsarbeid i frilynt folkehøgskole 2006

Transkript

1 Folkehøgskolerådet Karl Johans gate 12 Dato: Rapport for: Pedagogisk utviklingsarbeid i frilynt folkehøgskole 2006 Hensikten med PUFF PUFF`s hensikt er å bidra til å videreutvikle norsk frilynt folkehøgskole som et moderne og relevant skoletilbud for elevene, heve kompetansen hos de som arbeider i folkehøgskolen og styrke fellesskapet innad på skolene og mellom skolene. Orientering om den nye organiseringen av det pedagogiske utviklingsarbeidet i frilynt folkehøgskole: Det pedagogiske utviklingsarbeidet i frilynt folkehøgskolebevegelse (PUFF) har i løpet av 2006 vært prøvd ut med ny organisering. FUS har blitt omorganisert i etterkant av at 60 deltakere diskuterte pedagogisk utvikling i frilynt folkehøgskole 18 og 19 april 2005 i Oslo. Konklusjonene på PU seminaret Deltakerne på seminaret kom siste dag frem til noen konklusjoner og føringer for det videre pedagogiske utviklingsarbeidet. Den største endringen for de neste to årene var at skoler og nettverk av skoler i større grad ble oppfordret til å utvikle egne utviklingsprosjekt og søke om midler til disse gjennom Folkehøgskolerådet. Det ble bestemt at det skulle tilsettes en koordinator som skulle få utnevnt en styringsgruppe i minimum 50% stilling og at denne koordinatoren skulle følge opp seminardeltakernes prioriterte prosjekter. Ny giv i det pedagogiske utviklingsarbeidet Styringsgruppa bestående av leder, Gry Husum (Romerike Fhs), Brynjar Tollefsen (Lofoten fhs), Axel Hansen(Fana Fhs), Kristian Lund Silseth (Nordmøre) og Elin Evensrud (Buskerud) har sammen med nytilsatt pedagogisk utviklingsleder ansatt i 60% stilling, utarbeidet noen generelle prinsipper for det pedagogiske utviklingsarbeidet. Ønsket har vært å tilrettelegge for et bredt pedagogisk utviklingsarbeid ute på skolene, tilrettelegge for samarbeid mellom enkeltskoler samt for samarbeid mellom NF og NKF der dette er relevant. I tillegg ble det ansett som viktig å tilrettelegge for at skolene utfyller hverandre på pedagogiske utviklingstiltak blant annet gjennom at kurs og tiltak på enkeltskoler åpnes for alle interesserte i skoleslaget. I forhold til synliggjøringen av denne allsidige pedagogiske utviklingen ute i skolelandskapet var det ønskelig at dette i større grad ble synliggjort både internt og eksternt gjennom internett, artikler og bladet folkehøgskolen. Tildeling fra Folkehøgskolerådet i 2006 Av det totale PU budsjettet på ,- fikk NF i 2006 tildelt ,- fra Folkehøgskolerådet. Med denne tildelingen nærmer det seg nå en 55%- 45% fordeling mellom NF og NKF. Søknadene til PU midler fra enkeltskoler og nettverk av skoler har i år økt betraktelig og ,- av NF sin pott gikk til ulike utviklingstiltak. Skoler som har fått støtte til egne utviklingsprosjekt er Buskerud, Hallingdal, 1

2 Romerike, Seljord, Skjeberg, Toneheim og Vefsn. Pu tiltak i 2006 På bakgrunn av de prioriterte temaområdene på PU konferansen utviklet styringsgruppa sammen med PU leder et program for årets fellessatsning for pedagogisk utvikling i frilynt folkehøgskole. Den største satsningen har i år vært veiledning i folkehøgskolen, et samarbeidsprosjekt med NKF. Gjennom seminarer, oppfølging av prosjektskoler og erfaringssamlinger har 6 NF skoler arbeidet med utviklingstiltak innenfor veiledning. I tillegg til de ulike tiltakene innenfor 3D prosjektet har det i løpet av 2006 vært gjennomført integrering og inkluderingsseminar, kurs for nye lærere, sosialpedagogisk samling, PU dag på IKV samling og vegetarmatkurs for praktisk personale. Om dokumentet: Den videre rapporten vil gi en kort redegjørelse for hva som har skjedd innenfor de ulike tiltakene gjennomført av PUFF siden styringsgruppa var sammen i Stavanger 16. januar og årets program ble lagt frem for rektorene i frilynt folkehøgskole. Tiltakene nevnes kronologisk og består av en beskrivelse av hvert tiltak samt noen kommentarer til og vurderinger av disse. I tillegg har hver skole som er deltaker i 3D prosjektet laget sin egen 3D rapport som integrert i denne hovedrapporten for PUFF- 06. Om budsjettet for PUFF: Dette vil sendes separat til Folkehøgskolerådet fra Borgny Underdal i Informasjonskontoret for Folkehøgskolen. 2

3 Skjematisk oversikt over tiltakene i rapporten: Oppfølging av PU konferansen Side 4 3D veiledning Side 9 3D veiledningsrapporter fra enkeltskoler Side 14 Hallingdal Numedal Peder Morset Seljord Sunnhordland Vestoppland Kurs i integrering og inkludering i folkehøgskolen Side 25 PU dag på IKV samling Side 25 Vegetarmatkurs Side 25 Del 1 av kurs for nye lærere Side 26 Sosialpedagogisk samling på inkludering av alle i folkehøgskolen Side 26 Styringsgruppa for pedagogisk utvikling Side 27 Sangbokseminar Side 27 Annet: Samarbeid med Internasjonalt utvalg i folkehøgskolen Side 27 Statistikk over deltakelse i PUFF tiltak 2006 Side 28 3

4 Veien videre; oppfølging av PU-prosess/-konferanse Om tiltaket: Oppfølging av skolenes pedagogiske utviklingsprosjekter samt profilering av disse internt og eksternt var en sentral målsetning fra PU konferansen i april Dette har PU leder forsøkt å få til ved å besøke skoler som eksplisitt fokuserer på pedagogisk utviklingsarbeid samt besøke de skolene som fikk støtte av Folkehøgskolerådet for å iverksette prosjekter og kurs. Det er også blitt opprettet kontakt med ulike organisasjoner/ institusjoner som kan bidra med sine ressurser inn mot frilynt folkehøgskole. Bladet Folkehøgskolen har blitt brukt som et medium for å synliggjøre det arbeidet som skjer rundt på skolene. I tillegg har eksterne pedagogiske tilbud til skolene blitt synliggjort her. Nettside: Nettsiden til PUFF er nå klar. Denne er å finne på IF og NF bestemte at de sammen skulle lage nye sider og det ble innhentet tilbud fra ulike leverandører. Etter å ha mottatt flere tilbud ble det konkludert med at alle disse var for kostbare. IF ved Pål Brevik har i etterkant av dette hjulpet NF/PUFF med en løsning som er mindre kostbar men avhengig av en større egeninnsats. Dette arbeidet går nå mot ferdigstillelse og det ble innleid en konsulent til å gjøre få men vesentlige grafiske tilpasninger. Logoer: Det er utarbeidet tre nye logoer til PUFF. Hovedlogo vil være mest synlig for folkehøgskolelandsskapet, mens supplerende logo vil kunne brukes på brevark og lignende. Hovedlogo: Tilleggslogoer: Oversikt over Pu leders besøk på folkehøgskoler/ kurs/ samlinger PU leder har besøkt følgende folkehøgskoler/ deltatt på kurs og samlinger i 2006: 1. Romerike: 3 januar: deltakelse på Distriktsmøte 2. Toneheim: 26 januar: samtale og diskusjon rundt deres utviklingsprosjekt 3. Balanseakten: 6 februar: deltakelse med Folloelever på seminar hos Idebanken 4

5 4. Agder 17 februar: planlegging av vegetarmatkurs 5. Revyskolen Solbakken; 24 februar: møte om samling for praktisk personale 6. Personaltur til Finland 4-6 mars IF/NF 7. Toneheim: 10 mars: deltakelse på kurs; inkludering og integrering 8. Soltun: 15 mars: oppstart samarbeidsprosjekt mellom IU og Fredskorpset 9. Trondarnes: 17 mars: Samarbeidsprosjekt IU og Fredskorpset 10. Green Belt Empowerment Center: Nairobi 23 mars; Besøk på første folkehøgskole i Kenya 11. Første samling i 3D- prosjektet: April; Rica Gardermoen 12. Follo; 04 mai: samtale om sosialpedagogiske utfordringer. 13. Revyskolen Solbakken; 30 mai- 02 juni: kurs for praktisk personale 14. Romerike Folkehøgskole; 12 juni: IF styremøte 15. Romerike Folkehøgskole; 14 juni: Styringsgruppemøte 16. Agder Folkehøgskole; juni: Vegetarmatkurs 17. Lofoten Folkehøgskole; august: Seminar om samfunnsdeltakelse 18. Jeløya Kurssenter; sept: 3D kurs 19. Højskolen på Bornholm; okt: Deltakelse på danske højskolers 3D kurs 20. Numedal Folkehøgskole; 5 okt: oppfølging av 3D kurs 21. Sunnhordland Folkehøgskole; 9 okt: Oppfølging av 3D kurs 22. Seljord Folkehøgskole; 10 okt: Oppfølging av 3D kurs/distriktsmøte 23. Hardanger Folkehøgskole; 11 okt: Oppfølging av samarbeidsavtale med Fredslaget 24. Holtekilen Folkehøgskole; 17 okt: 3D seminar for pedagogisk personale 25. Oslo/ København; kurs for nye lærere : 31 okt- 02 november 26. Borup højskole i København; 01 november; besøk på skolen 27. Selbusjøen Hotell i Selbu; sosialpedagogisk samling: november 28. Peder Morset Folkehøgskole; 14 november: Oppfølging av 3D, samtale med rektor 29. Vestoppland Folkehøgskole; 16 November: Oppfølging av 3D, samtale med prosjektlederne 30. Skogn Folkehøgskole: 5 desember; Møte om skoledemokratiprosjektet 5

6 Artikler i Folkehøgskolen 1: Astrid har bestemt seg : Om veiledning i folkehøgskolen med fokus på Toneheim. 2. Det svinger både tidlig og sent på Toneheim : Om det pedagogiske utviklingsprosjektet på Toneheim. 3. Fra FUS til PU seminar til PUFF : Redegjørelse for den nye PUFF organiseringen Vegetarisk og inkluderende Om Agder som setter i gang vegetarkurs. 5. Lærerne og de andre Om organisering av IKV personalet på Solbakken. 6. Balansering på stram line Om oppstarten av Balanseakten. 7. Israel og Palestina : Om et tilbud som Kirkens Nødhjelp gir til skolene Fredskorpsere stjeler penger fra folkehøgskoleelever. 4/ Tredimensjonal veiledning i et tredimensjonalt skoleslag Høstens program for pedagogisk utvikling. 11. Praktisk personale møter fremtiden proaktivt. 12. Kurs i menyplanlegging, vegetarmat og dietter på Agder Folkehøgskole På veiledningsarenaen i norsk folkehøgskole møtes nå teori og praksis. 8/ Foto til: Empowermentcentre startet i Kenya. 15. Sett ord på konflikten på din folkehøgskole. 16. Gjøre taus kunnskap til ny felles forståelse om veiledning. Samarbeid med andre organisasjoner PU leder har forsøkt å få andre organisasjoner til å lage gode pedagogiske opplegg og eventuelt materiell som tilbys gratis til folkehøgskolene. Følgende organisasjoner er det gjort avtaler med. Kirkens Nødhjelp KN har til alle tider ledsagere/observatører på tre måneders engasjement i Israel og Palestina. Disse ønsker å gjøre informasjonsarbeid etter endt oppdrag. KN ønsker at folkehøgskolene henvender seg, hvis de ønsker foredrag og opplegg, KN dekker alle utgifter. Kommentar: Tiltaket er informert om i folkehøgskolen og pr epost til skolene. Kirkens Nødhjelp melder om stor interesse. PUFF 6 Karl Johans gate 12

7 Norges Røde Kors Gjennom prosjektet Sett ord på konflikten finnes det frivillige kursholdere i kommunikasjon og konflikthåndtering i stort sett alle landets fylker. Disse kan komme og holde kurs på skolene primært for personalet, men også muligens for elevgrupper. Folkehøgskolen er etter avtale nå en målgruppe for dette i tillegg til den primære målgruppen grunnskolen. Folkehøgskolene kan ta kontakt med distriktskontorene til Røde Kors. Kommentar: Tiltaket er informert om i folkehøgskolen og pr epost. Strømmestiftelsen President for a day er et en dags deltakende opplegg Strømmestiftelsen har kjøpt fra utlandet. Dette tilpasses nå til å kunne passe til norske forhold og norske folkehøgskoler. Opplegget er testet på Birkeland Folkehøgskole og hadde de kristne folkehøgskolene i deres interne nettverk som primær målgruppe. Denne målgruppen er nå åpnet til også å gjelde de frilynte folkehøgskolene. Kommentar: Frilynte folkehøgskolelærere fikk tilbud om en opplæring i gjennomføring av opplegget. Avtale mellom IU og fredskorpset PU leder har forhandlet frem en avtale med Fredskorpset på vegne av IU og Lent (Pu leders andre jobb). Denne avtalen innebærer at inntil 30 folkehøgskoler vil få tilbud om besøk av fredskorpsere fra ulike deler av verden som har et 2 timers opplegg med fokus på FN sine tusenårsmål og i etterkant av dette en 4 timers introduksjon til folkehøgskolens eget prosjekt Pedagogikk for de Rike. Kommentar: Opplegget ble prøvd ut på Soltun og Trondarnes og har fått gode tilbakemeldinger fra elevene. Avtalen hadde en ramme på rundt ,- kroner for 2006 ekskludert fredskorpsernes reise og boutgifter. I løpet av 2006 fikk følgende skoler et slikt besøk: Soltun (15 mars), Trondarnes (17 mars), Fjordane (20 april), Sunnfjord (22 april), Borgund (27 april), Møre (29 april), Toten (2 september), Revyskolen (17 oktober), Bjerkely (26 oktober), Arbeiderbevegelsen (27 oktober), Elverum (28 oktober), Rønningen (8 november). FN-Sambandet På møte med generalsekretæren i FN-Sambandet kom det frem at organisasjonen ikke har folkehøgskolene som målgruppe pr dags dato. Dette vil de gjerne endre på og ønsker innspill hva FN- Sambandet kan bidra med. Kommentar: PU leder holder kontakt med FN- Sambandet og det er foreløpig ikke kommet noe konkret ut av denne kontakten. Norges Fredslag: På forespørsel fra internasjonal sekretær har PU leder deltatt i en referansegruppe for deres samarbeid med Fredslaget. PU leder har deltatt på et par møter og i tillegg deltatt på Fredslagets samling på Hardanger Folkehøgskole. Kommentar: PU leder følger opp kontakten med Fredslaget inntil ny internasjonal sekretær er på plass. Vurdering av tiltakene: Oppfølging av skoler og synliggjøring av utviklingstiltak i bladet folkehøgskolen har bidratt til at det 7

8 har vært relativt god påmelding på tiltakene samt at det har vært god søkning på folkehøgskolerådets utlysning av PU midler for Det har i tillegg vært stor interesse hos eksterne aktører om å bidra inn i skoleslaget. 8

9 Tredimensjonal veil./rådgivning i folkehøgskolen (Fellesprosjekt NF/NKF) Om tiltaket: Oppstarten av 3D prosjektet i norsk folkehøgskole i 2006 bygger på erfaringer fra FFD, det danske 3D prosjektet. I samarbeid med NKF og 6 prosjektskoler fra frilynt folkehøgskole ble prosjektet utviklet gjennom fire hovedaktiviteter i 2006: 1. Kick off seminar om prosjektet der representanter fra alle skoler ble invitert 2. Kursing av representanter fra prosjektskolene 3. Oppfølging av prosjektskolene 4. Erfaringssamling for prosjektskolene Hensikt og mål: Hensikten for 3D prosjektet er å styrke folkehøgskolen som veiledningsarena. Det er flere mål og delmål som skal bidra til at frilynt folkehøgskole når denne hensikten. Samarbeid med NKF Pedagogisk konsulent ved NKF og PU leder ved NF har hatt 12 møter om prosjektet og samarbeidet mellom NF og NKF går utmerket. Kommentar: Referat fra møtene finnes hvis dette er interessant. Kartlegging- oppsummering For å kartlegge folkehøgskolenes behov i forhold til veiledning samt deres aktiviteter på feltet pr dags dato ble det sendt ut en kartlegging til skolene før prosjektstart. På grunnlag av 33 folkehøgskolers svar kan man se noen klare tendenser i de svarene som er registrert. Selv om det er ganske mye variasjon i hvor bevisst og organisert veiledningen er rundt på skolene, uttrykker de fleste stor interesse for temaet og et ønske om mer kunnskap på området. (Spm. 1-6) Generelt svarer skolene at de gir veiledning, formelt og uformelt, i stor grad eller i noen grad. Når spørsmålene blir mer konkrete på de aktuelle temaene (yrke og utd., eksistensielle spm., demokrati og samf.) er det flere som svarer i noen grad. Dette kan tolkes på flere måter, men kan ha sammenheng med avstand mellom idé og praksis, eller formell og uformell struktur. Skolene bruker i noen/liten grad eksterne samarbeidspartnere i veiledningen. (Spm. 7-15) Organisert veiledning i form av fellestimer, valgfag, linjefag eller seminarer er sjelden veiledning står tilsynelatende sjelden på programmet som eget tema. Men organisert veiledning finner sted, og fellesnevnere i dette arbeidet er: faglærer, kontaktlærer og elevsamtaler. Mye tyder på delt ansvar. (Spm ) Uformell veiledning ser ut til å være mer vanlig. Elevene ber om veiledning og får hjelp i forhold til fremtidsplaner ofte/ganske ofte. (Spm ) Noen av skolene oppgir at de har personale med formell kompetanse i veiledning, men et klart flertall av skolene har ikke slik kompetanse, og kun et mindretall av skolene har kurset de ansatte eller fått hjelp utenfra. Flere skoler oppgir at de har ansatte som tar videreutdanning på området nå. (Spm ) De praktiske forholdene for veiledning er tilsynelatende varierende, men her er spørsmålene stilt på en slik måte at det er vanskelig å si noe om hva svarene betyr. Det kan være et 9

10 tolkningsspørsmål om det er satt av egne ressurser til veiledning eller om veiledning inngår som en selvfølgelig del uavhengig av dette, at det kalles noe annet (f.eks elevsamtaler). Men generelt er det avsatt både noe timeressurser og andre ressurser til veiledning. (Spm ) De fleste skoler oppgir at veiledning er veldig viktig, og en sentral del av folkehøgskole, og mange av skolene ønsker å satse mer på veiledning (men dette spørsmålet har flest valgt å ikke svare på ). Det er generelt stor interesse for å veilede elevene på de konkrete områdene (yrke og utd., eksistensielle spm., demokrati og samf.). Men en interessant tendens er at det er større interesse for eksistensielle spørsmål og samfunnsspørsmål enn spørsmål knyttet til yrke og utdannelse. (Men her er jo forskjellene for små og datamaterialet for lite til å legge mye i det!) I de åpne kommentarene til slutt er det mange som peker på behov for mer kunnskap og kompetanse. Flere skoler mener de har mye å gå på, og viser stor interesse for temaet. Det snakkes om bevisstgjøring, planlegging og organisering, men aller mest snakkes det om et behov for kompetanseheving! Referansegruppe Det ble avholdt møte for referansegruppen 9. februar 2006 kl i lokalene til NKF/IKF i Grensen Deltakerne som stilte på møtet var : Hanne Rensvik, Aetat Bernhard Grøtan, Leder av elevtjenesten ved Thor Heyerdal Videregående skole Kristin Goa, IKF Kine Moen Leikvoll, elev Fana folkehøgskole Axel Hansen, Fana folkehøgskole Rune Sødal, NF Odd Haddal, NKF Sakliste som ble presentert for deltakerne var: 1. Presentasjon av prosjektet: Vi legger frem planer/tanker 2. Hva skolene gjør: Inntrykk fra kartleggingen av virksomheten på skolene 3. Referansegruppa gir tilbakemelding 4. Hvor står veiledning i Norge i dag? 5. Hva kan folkehøgskolen bidra med? 6. Mulighet for nettverk/ samarbeidsprosjekter 7. Mulige finansieringsmuligheter 8. Neste møte Kort oppsummert ble 3D prosjektet meget godt mottatt av deltakerne og vi fikk konstruktive tilbakemeldinger på hvordan dette passer inn i veiledningstilbudet i Norge for øvrig samt noen konkrete tips på hvor vi kunne henvende oss i forhold til videre finansiering av prosjektet. Første samling i 3D- prosjektet kick off 29 av 39 totalt påmeldte fra 21 NF skoler deltok på første samling i 3D prosjektet fra den 20 til 22 april på RICA Gardermoen. De sentrale bidragsyterne på samlingen var Peter Plant fra Danmarks Pædagogiske Universitet, Helene Valgreen fra Folkehøjskolernes Forening (FFD), Førsteamanuensis Oskar Solberg og Erik Haug fra Pedagogisk Institutt, NTNU. 10

11 Gjennom faglige solide foredrag/øvelser og erfaringer evnet de nevnte foredragsholderne å skape stor interesse for temaet og samtidig vise relevansen for veiledning i folkehøgskolen. Det ble tydelig for deltakerne at denne form for utvikling evner å både utvikle skoleslaget samtidig som det vil være et godt middel for å markedsføre og legitimere skoleslaget i forhold til rekruttering. 16 skoler var etter endt samling interessert i å følge med som prosjektskoler. Kriteriene for å bli med som prosjektskoler var: At det stiller 2 personer på opplæring i september fra hver skole At det er villighet i administrasjonen på skolen til å gjøre endringer i strukturen for å tilrettelegge for forsøksvirksomhet hvis dette er nødvendig At disse personene er villige til å dokumentere prosessen og gjøre denne tilgjengelige for andre At skolen er villig til å sende en representant på erfaringsutveksling eller annen samling. Prosjektskoler På grunn av den store interessen for å bli med som prosjektskole ble det bestemt at vi skulle bruke første skole til mølla prinsippet. 5 skoler meldte seg på samme dag som invitasjonen gikk ut til skolene. Disse fem var Numedal, Hallingdal, Vestoppland, Sunnhordaland og Peder Morset. NKF bestemte i etterkant av denne runden at de ville ha med 6 skoler, noe som førte til at NF også åpnet opp for en ekstra skole. Seljord ble da tatt med som den siste skolen. 1ste samling for prosjektskolene i 3D Prosjektet Teori har møtt praksis. Praksis har møtt teori. Representanter fra 12 folkehøgskoler la sammen planer for å styrke folkehøgskolen som veiledningsarena. 11 deltakere fra de 6 NF- prosjektskolene møtte til 3D veiledningssamling på Jeløya. Samlingen gikk over tre dager og fokuserte på følgende tema: Gruppeveiledning, konflikthåndtering, coaching, filosofisk veiledning samt praktiske erfaringer fra Dansk Højskole. De tre mest sentrale bidragsyterne samlingen var Jon Mostad fra Høgskolen i Hedmark samt Marit Hartviksen og Kjartan Kvernsøy fra Høgskolen i Akershus. Disse tre arbeider til daglig med veiledning. I evalueringen mente deltakerne at de generelt lært mye nytt og at de likte alle tre foredragsholderne med deres ulik tilnærming til veiledningsbegrepet. Deltakerne meldte videre at de har mye å fortelle når de kommer hjem, alt fra praktiske øvelser til nye tanker. Oppfølging av prosjektskolene: Numedal Folkehøgskole: 5 okt: oppfølging av 3D kurs med samling for hele personalet. Sunnhordland Folkehøgskole: 9 okt: Oppfølging av 3D kurs med samling for hele personalet. Seljord Folkehøgskole: 10 okt: Oppfølging av 3D kurs/distriktsmøte, samtale med prosjektlederne. Peder Morset Folkehøgskole: 14 november; Oppfølging av 3D, samtale med rektor. Vestoppland Folkehøgskole: 16 November; Oppfølging av 3D, samtale med prosjektlederne. Hallingdal folkehøgskole: (utsatt til 2007). Erfaringssamling på Gardermoen I november var det tid for 3D skolene å dele erfaringer så langt i sin prosess. 11 deltakere fra 6 PUFF 11 Karl Johans gate 12

12 frilynte skoler stilte opp på Gardermoen de to dagene. Målene for samlingen var: 1. Diskutere erfaringer 2. Få veiledning av andre skoler 3. Lage konkrete handlingsplaner på egen skole 4. Få innspill fra andre veil institusjoner: representanter fra grunnskolen og Høgskolen 5. Gi innspill på prosjektledernes organisering i 2007 Erfaringsutvekslingen på samlingen tok tak i følgende tema: Milepæler ifht innføring av nye tiltak på veiledning Deres læring Organisasjonens læring Utfordringer/konfliktlinje Deltakerne hadde mange erfaringer fra deres implementering av nye veiledningsstrategier som andre skoler kunne nyttiggjøre seg av. Fra presentasjonene ble det tydelig at de aller fleste hadde klart å overføre ny kompetanse til hele personalet på sin skole selv om det også ble tydelig at de ulike skolene ikke har kommet like langt i prosessen. Orienteringen om Kunnskapsløftet, Hva slags elever vil komme til folkehøgskolen nå? og orienteringen om veiledning på Høgskolen i Oslo satte i tillegg 3D veiledning inn i et større samfunnsmessig perspektiv. Videre finansiering Pedagogisk konsulent i NKF og PU leder i NF har fått et tips om mulig ekstern finansiering og det vil arbeides mer aktivt med dette i Vurdering av tiltaket i sin helhet: Prosjektet møter et klart behov for pedagogisk utvikling både i samfunnet og i folkehøgskolen, og videreføringen av prosjektet vil fortsette å bygge på skoleslagets styrke i forhold til dens unike arena, menneskesyn, læringssyn og ideologi med tanke på å utvikle hele mennesket. Betegnelsen 3D-veiledning er i ferd med å etablere seg som folkehøgskolens navn på en holistisk veiledning gjennom arbeidet på og med prosjektskolene, artikler i Folkehøgskolen samt presentasjon av prosjektet i relevante fora. Folkehøgskolens arbeid på dette området kan på sikt skape diskusjon og utvikling i de norske veilederforum og med dette prosjektet profilere seg som en seriøs aktør på feltet. 3D veiledning er både et interessant og beskrivende navn på prosjektet, siden folkehøgskolene representerer en arena for selvutvikling og dannelse både på et personlig eksistensielt plan, et politisk demokratisk plan og et faglig karrieremessig plan. Folkehøgskolen kan sies å operere i (livs)bredden i sin tilnærming gjennom fag, emner og opplegg, i (livs)dybden i kraft av den tid og nærhet som preger året på folkehøgskole, samt i (livs)lengde, da perspektivene er danning, opplysning, læring og forberedelse til resten av livet. Denne tilnærmingen kan med andre ord beskrives som en mer helhetlig tilnærming til veiledning enn resten av det utdanningssystemet legger opp til. Foreløpig oppsummering av skolenes rapporter: Det foreløpige resultatet av prosjektet kan oppsummeres langs to akser. For det første har skolene fått tilgang til kompetanseheving i veiledning. For det andre har skolene møtt en overordnet idé å organisere den eksisterende veiledningen etter. Kompetansehevingen består i både bedre teoretisk forståelse av veiledning og innføring i nye veiledningsverktøy. På kurset i september 2006 fikk deltakerne innføring i tre tilnærminger til 12

13 veiledningen: en etisk/filosofisk vinkling, gruppeveiledning og konflikthåndtering, og coaching. Viktig i mange sammenhenger var den såkalte SØT-modellen for veiledningssamtaler. Konklusjonen fra Sunnhordland er illustrerende: Styrking av elevsamtalen, ved at alle skal bruke SØT-modellen i gjennomføringen av framtidige elevsamtaler Organiseringen har ført til at mange skoler ser flere av sine tiltak mer i sammenheng. Det vanligste er at skolen setter veiledningen i forbindelse med elevsamtalen. Denne beskrivelsen fra Hallingdal synliggjør dette: Både i faglig og sosialpedagogisk sammenheng er det i hovedsak opp til hver enkelt å forme sin veiledningsprofil. Dette er kanskje også naturlig fordi veiledning i mange tilfeller må være personlig for å være ekte. Men dette bør ikke stå i noen motsetning til ønske om å bli mer bevisst og strukturert i det en gjør. Skolene har satset på en rekke ulike verktøy i dette prosjektet og flere skoler planlegger å gjennomføre en såkalt V-dag (veiledningsdag) etter en dansk idé der fokus er på veiledning over en hel dag og flere verktøy prøves ut på skolene. På ulike måter har skolene uttrykt at prosjektet har bidratt hos dem. Skolene har hatt ulike tilnærminger og gått ulike veier avhengig av skolens egenart og fokus samt personalsituasjonen. Det er tydelig på spesielt Vestoppland at man er sårbar ifht sykdom i personalet og dette er noe som kontinuerlig må vurderes av prosjektledelsen i forbindelse med organiseringen av 3D prosjektet. I tillegg må det bemerkes at oppfølging fra prosjektledelsen på skolene kan virke både motiverende og klargjørende. 13

14 Rapport for skolens arbeid med 3D veiledning. Skole: Hallingdal Folkehøgskule (Skrevet av Helge Sundsstøl/Mildrid Nesheim) Kort beskrivelse av situasjonen da dere startet i prosjektet: I en travel skolehverdag er vi alle som jobber ved skolen veiledere. Både faglig/pedagogisk, sosial/pedagogisk og mer personlig er vi alle mer eller mindre i kontakt med elevene (og kollegaer). Dette gjelder i alt fra linjefag til kjøkkentjeneste. Det har vel mye vært opp til den enkelte i hvor stor grad en vil engasjere og involvere seg som bevisst veileder. Både i faglig og sosialpedagogisk sammenheng er det i hovedsak opp til hver enkelt å forme sin veiledningsprofil. Dette er kanskje også naturlig fordi veiledning i mange tilfeller må være personlig for å være ekte. Men dette bør ikke stå i noen motsetning til ønske om å bli mer bevisst og strukturert i det en gjør. Kort beskrivelse av hva dere ønsker å oppnå som følge av å bli prosjektskole: I utgangspunktet var vi nysgjerrige på 3D veiledningen og hva dette innebar. Hva kunne vi tilføre vår skole ved å være med i prosjektet? Vi ville gjerne ha gode prosjekter å samarbeide om noe vi tror kommer både elevene og oss som kollegium til gode. I de senere årene har vi praktisert disiplinærsaker i forhold til reglementet vårt på en måte der vi lar elevene være svært aktive i prosessen. Vi prøver å være klare i våre meninger og holdninger, men det er i stor grad elevenes problem, og de får derfor et vesentlig medansvar for å komme fram til tiltak som fungerer til fellesskapets beste. På områder som dette ønsker vi å videreutvikle oss som skole og organisasjon. Vi vil gjerne bli bedre på dette. Gjennom 3D veiledningen håper vi å bli bevisstgjort i veiledningssituasjonene, få et verktøy for å stille de gode spørsmålene som fremmer utvikling og forståelse. For oss som arbeidsplass håper vi at det skal virke samlende og som en vitamininnsprøytning i en hektisk hverdag der en har lett for å streve hver med sitt.. Iverksatte tiltak. Vi kom sent i gang med noen av de prosjektene vi har valgt. Vi har satset på fire områder. To av disse har vi kommet godt i gang med og har høstet erfaring fra. De to andre er planlagt og tidsplan for gjennomføring er bestemt. I tiltak nr 2 Temauker beskrives deler av dette ganske detaljert som et eksempel. Ellers er tiltakene beskrevet så kort som mulig. Tiltak nummer: 1 Rådgiverstilling Hensikt med tiltak: Opprette en rådgiverstilling ved skolen. En person som har tid og kan være til disposisjon når elevene har behov for bistand i forskjellige situasjoner. Utvide veiledningen til også å gjelde karriereplanlegging. Tidsressurser brukt: Foreløpig 20% stilling. Iverksatt fra skolestart høsten 06. Antall deltakere (personale og elever): En person innehar stillingen. Beskrivelse av gjennomføring: 14

15 For inneværende år har en lærer fått lagt en 20% rådgiverressurs inn som en del av 100% stilling. Personen har rådgiverutdanning fra før og erfaring som rådgiver i videregående skole. I høst, fram til jul har rådgiver vært tilgjengelig for elevene til ei hver tid i skoletida, men elevene har selv måtte ta kontakt og avtale tid for samtale dersom dette ikke kunne ordnes umiddelbart. Etter nyttår har en i tillegg hatt fast kontortid. Inntil videre har vi ikke eget kontor for rådgiver, en deler kontor med underv.inspektør. Rådgiver disponerer kontoret i den faste kontortida. Det arbeides med eget rådgiverkontor. Refleksjoner/hva har vi lært/ erfaringer å dele med andre: Vi tror det er behov for en rådgiverstilling også i folkehøgskolen. En som elevene kan snakke med og som gjerne er fristilt i forhold til linjene. Et kontor med lav terskel og åpen dør. Og ikke minst, en som har tid til å snakke med elevene. Ting tar tid dette gjelder også i elevsaker der en mange ganger må følge eleven opp over tid. Det er viktig at en har en koordinator i elevsaker. En bør ha et eget rådgiverkontor, helst sentralt plassert på skolen. Det tar også tid å innarbeide en rådgiverfunksjon i forhold til kollegaene ellers. Linjelærere er for eksempel vant til å løse problemene på linja si. En må derfor selvfølgelig samarbeide tett med dem (og alle andre). Rådgivertjenesten blir på mange vis et servicetilbud både for elever og tilsatte. Rådgiver kan fungere som elevenes advokat og inneha en slags meklerrolle. Tiltak nummer: 2 Temauker Hensikt med tiltak: Sette temaukene våre inn i en helhetlig plan, der vi har en rød tråd mellom ukene. Vi vil utvikle et konsept, en ramme for ukene som gjør det mer meningsfullt å delta i temaukene. Gjøre temaukene enklere å gjennomføre, mindre personavhengig. La en D styre innholdet i hver uke. Tidsressurser brukt: Tre uker i løpet av skoleåret (pluss planlegging). Antall deltakere (personale og elever): 5 7 lærere pluss alle elevene pr uke. Beskrivelse av gjennomføring: Vi har tre temauker i løpet av året. Disse har vi nå en klar plan for der hovedtema for hver uke skal gjenspeile en D. Hvordan oppfører vi oss mot hverandre? Første uke kom i høst etter ca en måned. Elevene begynner å bli godt kjent både med lærerne og hverandre. Hovedtema for uka var hvordan vi er mot hverandre, ta gode valg som er til beste for alle og hvordan en kan bidra positivt til fellesskapet på skolen. Hver dag hadde et eget emne. Elevene ble delt i 9 grupper på tvers av linjer og miljøgrupper. Samme grupper hele uka. Dagsaktiviteter: Mandag tirsdag. Orientering om uka og valg av gruppe og gruppeleder. Gruppelederen er den eneste på gruppa som tar mot informasjon fra lærerne/instruktørene. Overnattingstur til et lite småbruk skolen har. Gruppene etablerer hver sin camp og hver og en skal gjøre oppholdet så bra for sine gruppedeltakere som mulig være snill og oppmerksom mot hverandre. Alle skal ha det bra. Samtidig skal hver gruppe forberede et innslag til program om kvelden. 15

16 Onsdag. Oppgave å krysse Hallingdalselva med enkle midler. Samarbeid og kreativitet. Hver gruppe fikk utlevert ei presenning og et tau og skulle få gruppa over elva. Når minst fire på gruppa var kommet over kunne en begynne å løse spørsmål på motsatt side for så å ta seg tilbake. Torsdag. Kunst/teaterdag. Tar utgangspunkt i ting/aktiviteter en har vært med på tidligere i uka. Sceneprogrammet ble presentert for alle. Torsdag kveld fikk gruppene neste dags oppgave og planla hvilken aktivitet de ville gjennomføre med de andre dagen etter. Fredag. Aktiviteter som: akebane (gressbakke + grønnsåpe), karaoke, hinderløype, rappellering, fotballtennis osv. Lørdag. Evaluering og premiering. Det var en konkurranse uka gjennom mellom gruppene. Hver dag ble det kåret en vinner. Gruppene bestemte selv hvilken gruppe som vant (ikke lov å stemme på seg selv). Til slutt ble det kåret ei sammenlagt vinnergruppe. Vinneren fikk kr 1000 som skulle gis til et godt formål. Vinnergruppa valgte barneavdelingen ved Radiumhospitalet. De ønsket seg Cd- plater som ble sendt dit. Hvordan oppfører vi oss i verden? Neste temauke er ei solidaritetsuke i begynnelsen av desember. Da er temaet oss i forhold til verden. Vi har eksterne foredragsholdere fra forskjellige organisasjoner som: Redd Barna, Fremtiden i våre hender, FN-sambandet og lignende. Vi har et mini operasjon dagsverk over et par dager og vi har forskjellige juleverksteder som produserer ting vi enten skal selge eller lodde ut. Søndagen har vi gjort gymnastikksalen om til marked/basar og holder julemarked for Gols befolkning. Vi har salg og utlodning pluss masse aktiviteter som gir inntekter. Overskuddet går til vårt samarbeidsprosjekt i India, Jagritti Vihara. Hvordan oppfører vi oss mot oss selv? Siste temauke har vi planlagt til våren, helt mot slutten. Vi ønsker å lage ei uke der vi har et dagstema som retter seg mot oss selv. En fin måte å avslutte skoleåret på: - Se tilbake på året. - Hva har det betydd? - Har det gjort noe med meg? - Står jeg et annet sted enn da jeg kom? Framtidsverksted: - Lage livsgraf. - Veien videre. - Valg. - Hva vil det si å være voksen? Forventninger: - Forventningsbrev. - Hva forventer jeg? - Hva forventer familien? - Hva forventer venner? - Hva forventer samfunnet? - Forventningspress. Frykt/mot: - Hva skjer om vi ikke tar de riktige valgene? - Hva skjer om vi ikke innfrir forventningene? - Frykt for ikke å være bra nok. 16

17 Frihet: - Hva betyr det å være fri? Foruten diskusjon/samtale med elevene ønsker vi også å bruke eksterne foredragsholdere aktiviteter- teater film kunst etc. Refleksjoner/hva har vi lært/erfaringer å dele med andre: Så langt er vi fornøyd med å ha en rød tråd gjennom temaukene. Det er noe vi har savnet tidligere da det stort sett var opp til de lærerne som var på uka og bestemme tema. Vi skal vel heller ikke nekte for at det av og til ble litt på sparket. Julemarkedsuka har vært fast, ellers har det vært mye forskjellig. Vi har og fått veldig god tilbakemelding fra elevene. Noen grupper uttalte at den første uka var den beste de hadde vært med på. Så nå gjenstår den siste, vi tror det blir bra! Tiltak nummer: 3 Elevsamtalen Hensikt med tiltak: Hallingdal Folkehøgskule har hatt aktiv bruk av elevsamtale siden De første åra var den svært strukturert, med 4 samtaler med bestemt mal i løpet av året. Dette var tidkrevende, og de siste åra har vi bare hatt 2 elevsamtaler, og med løsere struktur.dette prosjektet fører til at vi legger mer vekt på elevsamtalen igjen, og ser på den som et svært sentralt element i veilednings- og vurderingsprogrammet. Tidsressurser brukt: Linjelærer har 3 samtaler med hver av sine elever i løpet av skoleåret. Samtalen er av ca 1 skoletimes varighet. Foreløpig har vi ikke brukt tid på dette, men vi har forslag til forandring, og har fra nå av avsatt ca 2 timer annenhver torsdag til diskusjon og planlegging. Skal prøve den nye malen til våren, ellers blir dette først gjennomført i sin helhet fra neste skoleår. Antall deltakere (personale og elever): Hele pedagogisk personale og alle elever. Beskrivelse av gjennomføring: Vi har ikke satt dette ut i livet enda, men vi tenker oss det på følgende måte: Vi satser på 3 samtaler: 1. Etter ca en måned: Elevens forventninger til, og målsetting med skoleåret. Skolens målsetting. Hvordan må vi arbeide for å nå disse målene? Prøve å finne fram til et utviklingsområde for eleven. 2. Oppunder jul: Vurdering av elevens mål for skoleåret. Må noe endres, legges til, er delmål nådd? Opplevinger, erfaringer, konfliktløsning, ansvarstaking osv. Hvordan går det med utviklingsområde? 3. Månedsskiftet mars april (avhengig av påske): Hva har eleven hatt utbytte av så langt? Er eleven fornøyd med året sitt, med skolen osv. Hva bør en satse på i den aller siste delen av skoleåret? Den aller siste oppsummeringa blir lagt inn som en del av temauka på slutten av skoleåret. 17

18 Refleksjoner/ hva har vi lært/ erfaringer å dele med andre: Vi ønsker oss tilbake til noe mer felles struktur i elevsamtalen. Erfaringene vil vi først gjøre oss til neste år da vi får prøvd dette. Spesielt for nye lærere tror vi dette blir til hjelp. Tiltak nummer: 4 kollegaveiledning. Hensikt med tiltak: Få et enda bedre arbeidsmiljø der vi som kollegaer kan støtte og veilede hverandre uten at dette oppfattes som innblanding eller kritikk. Få følelsen av å ikke stå alene i arbeidssituasjonen, men kunne drøfte aktuelle problemstillinger med noen en har tillit til. Tidsressurser brukt: Dette er det 4. tiltaket og i likhet med elevsamtalen har vi ikke kommet i gang med dette enda. Men planene for en begynnelse er klare. Vi tenker oss i første omgang en ettermiddag/kveld og deretter 2 timer annenhver torsdag utover våren til videreføring. Antall deltakere (personale og elever): Hele personalet. Beskrivelse av gjennomføring: Har ikke begynt enda, men vi tenker å starte opp på følgende måte: Vi bruker en ettermiddag/kveld sammen med ekstern veileder som kan sette oss i stand til å begynne så smått (veileder er kontaktet). Deretter ser vi for oss å danne små grupper som vi jobber videre i et par timer annenhver torsdag (eller når gruppene blir enige om det). Sannsynligvis behov for oppfølging fra veilederen, hvor mye vil vise seg etter hvert. Refleksjoner/hva har vi lært/erfaringer å dele med andre: Dette er et spennende og utfordrende felt som vi har lyst til å gjøre noe konkret med. Hvilke erfaringer vi kommer til å gjøre oss vil framtida vise. Vi er spente på hva vi får ut av det. Det er noe som heter skrekkblandet fryd! 18

19 Rapport for skolens arbeid med 3D veiledning. Skole: Numedal folkehøgskole Idrettsskolen (skrevet av Sissel Bergan og Sølvi Pettersen) Kort beskrivelse av situasjonen når dere startet i prosjeket: Vi så viktigheten av veiledning spesielt med tanke på utdannings/yrkesvalg. Lengdedimensjonen. Skolen har ingen rådgiverfunksjon knyttet til seg. Ønsket nye innspill og ny hovedstruktur på vårt høyskolefag. Kort beskrivelse av hva dere ønsket å oppnå som følge av å bli prosjektskole: Veiledning satt mer i system. Mulighet til innspill og inspirasjon på samlinger. Ulike verktøy til bruk i undervisning. Være medutvikler av 3Dveiledning i folkehøgskolen. Kort beskrivelse av tiltak på dere skole Hensikt med tiltak: Øke lærerkollegiets kompetanse til veiledning generelt, og spesielt retta mot veiledning i utdanning og yrkesvalg overfor studenter. Tidsressurser brukt: 2 lærere prosjektledere på 3D veiledning: 45 timer. Antall deltakere (personale og elever): Pedagogisk personale = elever. Beskrivelse av gjennomføring: Vi har kjørt 3D veiledningstemaer inn på høyskolefag og basisgrupper. Vi har gjennomført: De 7 intelligenser, Framtidsplan.,Etikk., De 10 sterke., Debattspill om utdanning., V- dag., Utdanningsmesse., Hvem ble jeg/livet videre., og CV Samt 2 studentsamtaler. Alle lærere har vært involvert i deler av gjennomføring på høyskolefag. Alle har hatt studentsamtaler. Refleksjoner/ hva har vi lært/ erfaringer å dele andre: Vi har hele tiden tenkt konkrete opplegg. Har fått til planlegging blant hele lærerkollegiet. Det har vært en forutsetning siden oppleggene har vært for alle studentene. Studentene har vist interesse. Som skole har vi involvert oss mye mer i studentenes liv etter folkehøgskolen. Vi får mer konkrete spørsmål angående opptak og studieretninger. Øker vårt behov for kontakt med en rådgivertjeneste. 19

20 Rapport for skolens arbeid med 3D veiledning. Skole: Peder Morset folkehøgskole (Skrevet av Rune Berg og Solbjørg Fuglem) Kort beskrivelse av situasjonen når dere startet prosjektet: Da Peder Morset folkehøgskole meldte seg på prosjektet 3D veiledning, hadde vi allerede utviklet vår form for veiledning for alle elevene, med varierende tidsbruk. Peder Morset folkehøgskole var interessert i finne ut om vi kunne bidra med våre erfaringer til prosjektet og plukke opp nyttig påfyll til vår eksisterende veiledning gjennom prosjektsamlingene. Vi har formidlet vår måte å jobbe med veiledning på og vil prøve å holde denne måten oppdatert i takt med utfordringer ungdommen står overfor. Tiltak 1: Hensikt med tiltak: Formidle teoristoff til alle som driver med veiledning ved vår skole. Tidsressurs brukt: Tidsressurs knyttet opp mot ukentlig veiledning av elever: 24 elever a 0,5 time = 12 timer. 40 elever a 3 timer = 120 timer pr uke (elever med psykisk utviklingshemming). Beskrivelse av gjennomføring: Har laget kompendium av teoristoffet fra prosjektet og delt ut til veiledere. Veiledningen er ukentlig, med tidsressurser som nevnt ovenfor. Refleksjoner/ hva har vi lært/ erfaringer å dele andre: Ukentlig veiledning for elever med psykisk utviklingshemming, og i de siste årene også ukentlig veiledning for de andre elevene( 24 ), er i samsvar med idegrunnlag og refleksjoner som kom fram på 3D samlingene. Erfaringene er at det er god investering at alle elever får sin egen samtaletime ukentlig med veileder. Dette gjør det lettere å nå både individuelle målsetninger for den enkelte elev, og generelle målsetninger for folkehøgskole, som hos oss også handler om integrering spesielt. 20

21 Rapport for skolens arbeid med 3D veiledning Skole: Seljord Folkehøyskole (Skrevet av Mette Aadneraa) Kort beskrivelse av situasjonen når dere startet i prosjektet: Elevsamtale tre ganger pr år Behov for å lære mer om veiledning Syntes tiltaket var nyttig og nødvendig for hele skoleslaget Kort beskrivelse av hva dere ønsket å oppnå som følge av å bli prosjektskole: Ønsket å gjøre elevsamtalene bedre og mer målrettede Ønsket å drive mer veiledning både i forhold til karriere og yrkesvalg og personlig veiledning Skape refleksjoner over egne valg Tiltak nummer 1: Elevsamtalen Hensikt: Sette fokus på vårt møte med eleven i skolehverdagen Tidsressurser brukt: Planleggingsdag den 3 januar. Antall deltakere: Det pedagogiske personalet. Refleksjoner/hva har vi lært/erfaringer å dele med andre: Nyttig med rollespill der vi gjennomførte en veiledningssamtale hvor deltakerne fikk prøve seg i ulike roller (3 på hver gruppe) Tiltak nummer 2: Veiledning som tilbud til alle elevene Hensikt: Refleksjon over egne muligheter og valg. Ta bevisste valg. Være bedre orientert om eget ståsted og ønsker i forkant av utdanningsmesser og yrkesorientering. Antall deltakere: Alle elevene i her og nå timene (3X2 timer) Beskrivelse av gjennomføring: Generell innføring i veiledning, aktiv lytting med teori og praksis, praktiske øvelser for elevene, 6 trinnsmodellen på vei til fremtiden. Lag din egen framtidsplan. Refleksjoner/hva har vi lært/erfaringer å dele med andre: Oppleggene ble godt mottat av elevene, de mente det var nyttig å sette ord på tanker de hadde om videre valg og samtidig være hverandres veiledere. Tiltak nummer 3. Utdanningsveiledning Hensikt: Praktisk informasjon angående studier Tidsressurser: 2 timer Antall deltakere: alle elever Beskrivelse av gjennomføring: For å svare på/ gi informasjon om praktiske ordninger angående 21

22 studier inviterte vi rådgiver ved videregående skole. Elevene hadde i forkant gitt melding om hva de var mest intressert i å vite mer om. Det var også anledning til å snakke med veileder i etterkant. Refleksjoner/hva har vi lært/erfaringer å dele andre: Nyttig å kunne gi oppdaterte svar på elevenes spørsmål Rapport for skolens arbeid med 3D veiledning. Skole: Sunnhordland fhs (Skrevet av Steinar Rosset) Kort beskrivelse av situasjonen da vi startet i prosjektet: * Vi brukte begrepet veiledning i vårt arbeid med elevene (uformelle samtaler, elevsamtaler, hustimer, linjemøter, gruppesamtaler), MEN vi var ikke bevisste på hva begrepet egentlig innbefatter og betyr * Vi var heller ikke helt bevisste på hvilken rolle personalet (både praktisk og pedagogisk) skal /kan / bør ha i en veiledningssituasjon for elevene Kort beskrivelse av hva vi ønsket å oppnå som følge av å bli prosjektskole: 1. Klargjøre begrepet veiledning 2. Få utviklet metoder / verktøy for veiledning ved vår skole 3. Bevisstgjøre personalet i veilederrollen 4. At elevene, gjennom personalet sine bidrag innen veiledning, skal få en større bevissthet om seg selv og sin framtid når de er ferdig med folkehøgskoleåret Tiltak nummer 1 Planleggingsdag 9.oktober 2007 for lærerne, sammen med Rune Sødal fra PUFF Hensikten var at alle lærerne skulle ha samme input, og at denne dagen skulle krystallisere områder hvor vi kunne styrke vår veiledning Veldig bra å få inn Rune som gjorde et positivt bidrag for oss, selv om vi ikke kom fram til så mange nye konkrete tiltak, så er dette et prosessarbeid som hele tiden må stimuleres. Tiltak nummer 2 Styrking av elevsamtalen, ved at alle skal bruke SØT-modellen i gjennomføringen av framtidige elevsamtaler Tiltak nummer 3 Gjennomføring av V-dag for elevene. 5 lærere (egentlig 7 men 2 var syke) var ansvarlige for gjennomføringen med 5 timer ressurs hver. V-dag var noe helt nytt for oss, og vi var veldig usikre og spente på hvordan elevene ville ta i mot vårt opplegg. Det må også legges til at deler av dagen ble brukt til forberedelse til gjennomføring av 22

23 Solbergs Interessetest. I oppsummeringen med elevene etterpå fikk vi bra positiv respons. Mange kommenterte at deler av opplegget hadde vært fruktbart og de hadde bra utbytte av det som var blitt gjort; disse elementene ble spesielt trukket fram: lærernes utdanningshistorier, lærernes utdanningsstasjoner hvor elevene kunne gå og hente informasjon og gruppeoppgaven veien til framtiden. Våpenskjoldoppgaven til slutt ble unisont beskrevet som unødvendig. Konklusjonen fra elevene var helt klar på at dette opplegget burde vi arbeide med videre med og videreutvikle for også å gjennomføre det for neste års elever. Tiltak nummer 4 Veien videre. 1.Vi skal i uke 10 gjennomføre Solbergs Interessetest med alle elevene på skolen (alle ville være med og prøve det ut), men siden dette er et tiltak som vi får egne PU-midler til vil jeg komme tilbake til dette i en egen rapport etter gjennomførelsen. Erfaringene herifra vil være avgjørende for om vi skal fortsette med interessetesten og skolere våre egne ansatte i Proffråd sitt program til høsten 2. For neste år skal vi øke antallet elevsamtaler fra 2 til 3, og vi kommer til å bruke veiledningsmetodikk fra starten av. 3. I forarbeidsuka før neste skoleår ønsker rektor å sette av en hel dag med en ekstern foreleser innen veiledning, som et virkemiddel for å fortsette utvikle Sunnhordland folkehøgskule som veiledningsarena. Ikke minst er dette viktig siden det ser ut til at vi får en del nye lærere til høsten. Dette er også noe som kan gjennomføres i samarbeid med andre folkehøgskoler. 4. Foreløpig har dette vært et prosjekt som først og fremst har involvert lærerne. Praktisk personalet vil få en grundigere innføring i veiledningsarbeidet gjennom kurs for praktisk personale i mai Rapport for skolens arbeid med 3D veiledning. Skole: Vestoppland folkehøgskole (Skrevet av Dagfinn Eggen) Kort beskrivelse av situasjonen når dere startet i prosjeket: Vestoppland fhs har svært mange elever med stort behov for hjelp og veiledning. Svært mange har store mangler når det gjelder vgs. Det kan være manglende fag, de har sluttet pga av mistrivsel, depresjoner, problemer i forbindelse med adhd -lignende tilstander o.a. Alt dette er ting vi tar tak i på linjene og gjenspeiler seg i linjetilbudet på skolen med Energi og Bevissthet, Helse og helhet, Aikido og Østlig filosofi og Martial art og Zen. Vår internatleder bruker også størstedelen av sin tid på oppfølging av elever med problemer. Opplegget på skolen er mer alternativt enn hva som er vanlig. Dette er også et bevisst valg. Vi driver altså allerede med mye råd og veiledning på det filosofisk/psykologisk/åndelige området. Kort beskrivelse av hva dere ønsket å oppnå som følge av å bli prosjektskole: Jeg hadde ønske om å få mere hjelp og tips til å drive mere jordnær og praktisk rettet yrkes/utdannelses-veiledning og meldte derfor skolen på dette. Jeg hadde stor interesse av å gi elevene mer konkrete råd og hjelp til å fullføre avbrutt utdanning og til å finne ut av hvor veien videre PUFF 23 Karl Johans gate 12

24 ligger, særlig når det gjelder valg av yrke. Jeg hadde derfor store forventninger til Solberg-testen, og ville sette i gang med nettopp denne som utgangspunkt for veiledningssamtaler. Dette var noe vi ikke hadde så mye av fra før. Bevisstgjøring av personalet på nettopp dette konkrete området var også en av planene for inneværende skoleår. Tiltak nummer 1: Forutsetninger: Hensikt med tiltak: Hjelp til videre (yrkes)utdanning Tidsressurser brukt: 30 timer (anslag) Antall deltakere (personale og elever): ca 20 Beskrivelse av gjennomføring: Orientering i personalet om FRs 3D-satsing. Stor interesse for dette. Orientering for elevene om 3Dveiledning generelt og valg av yrkesutdanning spesielt. Spørreskjema til alle elever om interesse for hjelp til / samtale rundt slikt valg, ca 20 elever svarte positivt på dette skjemaet. Kontakt med Solberg i Trondheim om bruk av hans test. Dette var svært negativt og skuffende! Har tatt ny kontakt, resultat av dette vil ikke komme årets elever til gode, men har håp for kommende år. Alle elever som svarte på spørreskjema har hatt veiledningssamtaler med konkret fokus på yrke og utdanning. Inntrykket av dette er utelukkende positivt, men det poenget med at vi skulle bruke Solberg-testen var jo borte. Vi fortsetter arbeidet med dette neste år. Vi har hatt svært mye sykdom i år. Det har rammet 3D-prosjektet veldig hardt. Dette er bare å beklage, men vi er likevel fornøyd med at vi har satt yrkes-valg på dagsorden hos oss! Refleksjoner/ hva har vi lært/ erfaringer å dele andre: At man må ha obligatorisk kurs ved NTNU for å kjøre Solberg-testen var stor skuffelse. Jeg ble fortalt at det fantes andre slike tester gratis på nettet, men har ikke brukt tid på å lee opp slikt. Oppfatter vel egentlig slike råd som useriøse. Har fått Solberg til å undersøke muligheten av å gjennomføre hans test vis internett og telefon/ webtelefon. Håper det kommer noe ut av dette. 24