Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten

Transkript

1 Innherred samkmmune Plan-, byggesak-, ppmåling- g miljøenheten Pretr Advkat AS v/eirik Bøe Sletten Pstbks TRONDHEIM Deres ref: Vår ref: SIRLUN 2013/845 Dat: Sakstype: Delegert byggesak Eiendm: 232/114/0/0 Saksnr: 301/16 Klagebehandling av vedtak med saksnummer 8/16 m etterhåndsgdkjenning av tiltak på 1719/232/114 Magnus Helgesen er registrert sm hjemmelshaver til eiendmmen med gårdsnummer 232, bruksnummer 114 i Levanger kmmune. Eiendmmen ble fradelt fra 232/14, sm egen eiendm, i vedtak av , g ved tinglysing Søknad m ppføring av såkalt A-hytte med bruttareal (BRA) på 60,48 m 2 ble gdkjent Hyttas frm innebar at bebygd areal (BYA) naturlig var større. Søknad m byggetillatelse fr uthus på 12 m 2 ble gdkjent I vedtak av ble det gitt tillatelse til å ppføre redskapsbd/sjøbd på 9,9 m2, på punktfeste på grunneiendm 232/14, i regulert landbruksmråde. Vedtak m gdkjent tilbygg til eksisterende uthus ble fattet Tilbygget ble i søknaden angitt å skulle være 24 m 2. Gjeldende plan fr eiendmmen er reguleringsplan «Langøya», med planident L Eiendmmen er regulert til byggemråde, fritidsbebyggelse, innenfr mråde H3 i reguleringskartet. Hytteeiendmmen er anvist med tallet 11 i reguleringskartet. Reguleringsplanen ble vedtatt , g det er senere gjrt en mindre endring fr mråde H8 i vedtak av Ifølge reguleringsbestemmelsene er det tillatt å føre pp ei hytte med uthus på tmta. Ttalt bruksareal er 80 m 2, hvrav maks 20 m 2 skal benyttes til uthus. «Tak skal utføres sm saltak, med takvinkel mellm 15 g 30 grader, tilpasset husets hvedfrm. Største høyde under raft er 210 ca fr flat himling g 200 cm fr åpen himling. Max mønehøyde ver terreng er 5,5 m». I skriv datert ble det varslet m at Innherred samkmmune ville gjennmføre kntrll av all fritidsbebyggelse på Langøya, Tinbuen g Sagtun. Befaringen av aktuelle fritidseiendm ble gjennmført den , g det ble knstatert at det syntes å freligge frhld sm var i strid med plan- g bygningslven.

2 Innherred samkmmune - Plan-, byggesak-, ppmåling- g miljøenheten Side 2 av 8 Frhåndsvarsel m søknadsplikt, pålegg, frelegg g tvangsmulkt g plitimelding fr frhld i strid med plan g bygningslven 20-1 på eiendmmen 232/114 i Levanger kmmune ble sendt fra kmmunen I varselet ble det vist til at hytten var ne større enn hva byggemeldingen av 1972 ga tillatelse til, at det var t uthus på eiendmmen hvrav kun ett var msøkt, det var bservert stre rør ver eiendmmen sm kunne tyde på at hytta hadde innlagt vann g klakk, det var pparbeidet gruslagt vei fra hytta g ned til parkeringsarealet, det var ppført terrasser, trapper samt utepphldsplass nede ved sjøen, hvrav pphldsplassen lå innenfr et LNFR-mråde. I tillegg var det satt pp pæler med tau mellm, ne sm i praksis fungerte sm et gjerde. Det ble vist til at tiltakene var søknadspliktige, g kmmunen ba m fullstendig søknad g eventuelle merknader til frhåndsvarselet innen , i henhld til i plan- g bygningslven (heretter frkrtet pbl.) 13-3, første ledd g frvaltningslven (heretter frkrtet fvl.) 16. Med bakgrunn i fvl. 17, g pbl. 32-3, 32-3, 32-5 til 32-7, g 32-9, ble det gitt varsel m pålegg m tilbakeføring/retting, tvangsmulkt, frelegg g straff. Søknad m etterhåndsgdkjenning av riving, tilbygg g frittliggende bygning, samt søknad m dispensasjn fra gjeldende reguleringsplan ble mttatt I søknaden ble det gjrt rede fr tiltakene sm var vist til i frhåndsvarselet av , g følgende ble anført: Hytta Hvedhytta er gdkjent med «innvendige mål 8.40 x Dette gir 60 m2, sm gså framgår av byggesøknaden fra Kntrllmål i dag viser at hytta er på 61, dvs 1 kvm større enn det sm er gdkjent. Men dersm vi benytter vanlige måleregler g trekker fra areal sm er lavere enn 1.90 i takhøyde, blir det målbare arealet kun 50 kvm.» Anneks med pulttak «Anneks nr 1 er msøkt i desember Opprinnelig er det sendt inn tegninger med målene 3 x 3 meter dvs 12 kvm. I 1999 ble det sendt inn en melding, med ppriss av en utvidelse på 6 x 4 meter, dvs 24 kvm, ttalt 36 kvm. Vi finner imidlertid ingen tilbakemelding fra kmmunen på den siste utvidelsen, men tegningene finnes i kmmunens arkiver... Vi antar derfr at gså vårt anneks er gdkjent, med nåværende størrelse. Ved kntrllmål viser det seg at annekset er på 40.5 kvm.» Anneks med saltak «Anneks nr 2 ble ppført fr ca 14 år siden, g er på ca 7 kvm. Dette etter å ha vært i telefnisk kntakt med saksbehandler, sm sa at bygg under 10 kvm ikke trengte å msøkes. Det ble deretter sendt inn en melding m dette til kmmunen, sm ikke ble besvart, g vi gikk derfr ut fra at dette var i rden.» Rør ver eiendmmen Disse tilhørte nabhytten, men at det var innvilget utslippstillatelse fr eiendmmen 1719/232/114 i sak 03/08, TSI 2007/ Gruslagt vei Anlagt sm følge av at grunneiers sønn bygde hytte sør fr aktuelle eiendm sm fjernet daværende adkmst. «I frståelse med grunneier ble det da tinglyst ny adkmstrett fr vår hytte fra Høyfjæra... Og i frbindelse med utbygging av nabtmten ble det pparbeidet en anleggsveg pp til både vårt tmt g den tmten sm skulle bebygges. Vi søker m å få ppretthlde denne adkmsten av helsemessige årsaker, med en tidsbegrenset tillatelse, så lenge vi benytter hytta».

3 Innherred samkmmune - Plan-, byggesak-, ppmåling- g miljøenheten Side 3 av 8 Terrasse mt nrd Ikke msøkt. Oppgitt at ville bli revet. Plattinger ved naust Ikke msøkt. Den delen av plattingen sm strakk seg lengre ut fra naustet enn 1,2 meter ville bli revet. «Den øvrige delen må behldes fr i det hele tatt å få tilkmst til naustet.» Pæler med tau mellm Rekkverket sm kmmunen hadde vist til i brev av var utelukkende satt pp sm sikkerhet, g det ble ppfattet sm trygghetstiltak. Tiltakshaver ba m å få behlde det bebygde arealet sm avvek mellm tegninger innsendt til kmmunen g kntrllmålene i ettertid. Tiltakshaver anførte videre at alle byggearbeidene var utført før reguleringsplanen ble vedtatt, men at de likevel ønsket å søke m dispensasjn dersm kmmunen mente at de måtte det. Sm begrunnelse fr dispensasjnssøknaden ble det vist til nærliggende eiendmmer g maksimalt bebygd areal sm syntes å gjelde fr disse. Den mttatte søknaden ble sendt på høring til Fylkesmannen, Nrd-Trøndelag Fylkeskmmune g landbruksavdelingen i kmmunen I brev av skrev Nrd-Trøndelag fylkeskmmune at de ba «kmmunen freta en streng vurdering når det gjelder tiltak sm er gjennmført uten gdkjenning g sm virker privatiserende i strandsnen, sm naustplattinger, gjerder, flaggstenger g lignende. Vi finner at tiltaket ikke er i knflikt med Kulturminnelvens (KML) 3.» I brev av skrev landbruksavdelingen hs Fylkesmannen at de ikke hadde nen merknader til søknaden. Miljøvernavdelingen hs Fylkesmannen skrev at de ikke hadde merknader til de av tiltakene sm er ppført innenfr areal avsatt til byggemråde fritidsbebyggelse i reguleringsplanen, g heller ikke til adkmstveien. «Tiltak ppført utenfr byggemråde g i jrd- g skgbruksmråde sm ligger ned mt strandlinja nrd fr fritidsbligen, fraråder vi at det gis dispensasjn fr. Dette av hensyn til de miljøkvaliteter sm er knyttet til strandsnen g bl.a. allmennhetens adgang fr fri ferdsel langs strandlinja. Vi minner i den frbindelse m at Regjeringen i de senere år har anmdet m en skjerpet plan- g dispensasjnspraksis i strandsnen, senest i St. meld nr. 26 ( ) m Regjeringens miljøplitikk g rikets miljøtilstand. Her heter det blant annet at "Regjeringen ønsker en strengere g mer langsiktig strandsnefrvaltning. Det er derfr nødvendig igjen å ppfrdre kmmunene til en streng praksis ved behandlingen av plansaker g dispensasjner i 100-metersbeltet langs sjøen." Statlige planretningslinjer fr differensiert frvaltning av strandsnen (SPR) kategriserer i tillegg Levanger kmmune sm en kmmune med press på arealene i strandsnen.» Kmmunalavdelingen hs Fylkesmannen minnet m at «nødvendige samfunnssikkerhetshensyn, inkludert tilpasning til et endret klima, ska1 vurderes i hht pb g edd.» Landbruksavdelingen skrev at landbrukssjefen ikke hadde merknader til søknaden g at de dispensasjner det ble søkt m kunne imøtekmmes. I telefnsamtale med tiltakshaver ble det ytret ønske m at han likevel ønsket å behlde terrasseanlegget.

4 Innherred samkmmune - Plan-, byggesak-, ppmåling- g miljøenheten Side 4 av 8 Kmmunen var på befaring på eiendmmen Den ble det fattet vedtak i saken. Det ble presisert at «(V)ed vurdering av etterhåndsgdkjennelse vil kmmunen vurdere tiltaket sm m det ikke er gjennmført g etter dagens regelverk. Det vil verken være en frdel eller ulempe fr tiltakshaver i vurderingen at tiltakene alt er gjennmført. Da dette ikke vil bli tillat vekt i vurderingen.» Det ble lagt til grunn at «(O)msøkte tiltak reguleres av reguleringsplan Langøya plan id Eiendmmen er regulert til fritidsfrmål.» Oppsummert ble de msøkte tiltakene vurdert sm følger: Hytta Hytten er vurdert å være innenfr de gdkjente rammene g er således funnet å være i rden Uthus/anneks Kmmunen viste til at det tidligere var gdkjent et uthus på 12 m 2 g et anneks på 24 m 2 på eiendmmen. Ved befaring målte kmmunen annekset med pulttak, g fant at det hadde et bruksareal på 44 m 2, delvis ver t plan, sm utgjrde 20 m 2 større det arealet det tidligere var gitt tillatelse til. Kmmunen fant at det ikke sm ne målbart areal i underetasjen, samt at tiltaket ikke berørte nye mråder utver det sm alt inngikk i bruksarealet. Kmmunen ville ikke kreve underetasjen fjernet. Dispensasjn fra arealbegrensningen i gjeldene plan var nødvendig, men ble ikke innvilget fr areal til anneks/uthus ut ver 36 m 2 sm tidligere var gdkjent. Terrasse mt nrd Sm nevnt hadde tiltakshaver ønsket å behlde terrassen, g på bakgrunn av samtalen ble det lagt til grunn søknad m dispensasjn fra reguleringsfrmålet fr terrassen. Kmmunens dispensasjnsvurdering etter pbl førte til at det ikke ble innvilget dispensasjn g det ble gitt pålegg m at terrasseanlegget, inkludert trapp, i LNFR-mrådet måtte fjernes. Plattinger ved naust Etter befaring i desember 2015 knkluderte kmmunen med at «plattingen er utført på en slik måte at den kun fungerer sm en gangbane. Området rundt naustet er kupert g bratt slik at man lett kan falle i sjøen dersm platten g rekkverket fjernes. Kmmunen finner at både platten g rekkverket er nødvendig fr å kunne benytte naustet». Med hjemmel i pbl. 32-1, andre ledd, valgte kmmunen å ikke frfølge tiltaket videre. Pæler med tau mellm Kmmunen fant at rekkverket var gjrt på en meget enkel måte sm ikke var spesielt synlig verken i terrenget eller fra sjø, g at det med enkle grep kunne fjernes uten nevneverdige spr i naturen. Med hjemmel i pbl. 32-1, andre ledd, valgte kmmunen å ikke frfølge dette tiltaket videre. Det vises til vedtaket i sin helhet. Pretr Advkat AS sendte brev hvr de pplyste at de representerte Magnus Helgesen, eier av gnr. 232 bnr. 114, Langøyvegen 88 i Levanger kmmune. Det gikk frem av brevet at de ønsket å klage på vedtaket av , g at utfyllende klage ville bli sendt i løpet av uke 4 eller 5.

5 Innherred samkmmune - Plan-, byggesak-, ppmåling- g miljøenheten Side 5 av 8 Utfyllende klage ble mttatt Det ble klaget på avslaget på søknad m dispensasjn fra arealbegrensningen fr uthus/anneks. Kmmunen finner at det ikke er klaget på avslag på dispensasjn fra reguleringsfrmålet g 100-meters beltet lang sjø hva gjelder terrasse-anlegget g legger til grunn at pålegget m å fjerne terrasse-anlegget, inkl. trapp i LNFR-mrådet blir etterfulgt. KOMMUNENS VURDERING Klagefrist Første vurderingstema i saken er hvrvidt fristen fr å påklage det aktuelle vedtaket er versittet. I følge pbl. 1-9 gjelder frvaltningslven, «med de særlige bestemmelser sm er gitt i» plan- g bygningslven. Frvaltningslvens bestemmelser m klage g klagefrist kmmer dermed til anvendelse. Fr parten g andre sm mttar underretning m enkeltvedtaket, er den alminnelige fristen fr å klage på et vedtak tre uker. Med den underretningsplikt sm gjelder etter pbl. 21-4, femte ledd, skal nrmalt alle sm har rettslig klageinteresse ha fått underretning m vedtaket. Fristen begynner å løpe fra det tidspunkt underretningen m vedtaket er kmmet fram til vedkmmende, dvs. at underretningen har kmmet frem til adressaten med psten, jf. frvaltningslven (heretter frkrtet: fvl.) 29, første ledd. Vedtak i saken ble fattet I vedtaket ble det rientert m klageadgang g klagefrist på tre uker regnet fra det tidspunkt vedtaket ble mttatt. Klage på det aktuelle vedtaket ble mttatt hs kmmunen , det vil si mlag t uker etter at vedtaket ble fattet. Det ble samtidig varslet at utfyllende klage ville bli ettersendt i løpet av krt tid. Utfyllende klage ble mttatt hs kmmunen Kmmunen finner at klagefristen på tre uker er verhldt, jf. fvl. 29, første ledd. Behandling av klagepunktene Planstatus Det pplyses i klagen at annekset med pulttak var ppført på det tidspunktet gjeldende reguleringsplan ble vedtatt, g at det er derfr uklart fr tiltakshaver hvrvidt det kreves dispensasjn fra gjeldende reguleringsplan. I all hvedsak skal en søknad behandles på grunnlag av rettstilstanden på avgjørelsestidspunktet. Unntak fra dette kan inntreffe når det trår i kraft en reguleringsendring til søkers disfavør før det er fattet endelig avgjørelse i saken. I slike tilfeller viste saksbehandlingsreglene sm tidligere fremgikk av saksbehandlingsfrskriften at myndighetene ikke gjennm rettsstridig pptreden skulle kunne skaffes seg rm til å endre det materielle rettsgrunnlaget i søkers disfavør. Sivilmbudsmannen har tydeliggjrt dette i sak 2011/720, sm viser til sak 2007/83 («Tretelt-saken»).

6 Innherred samkmmune - Plan-, byggesak-, ppmåling- g miljøenheten Side 6 av 8 I aktuelle sak ble tiltaket msøkt etter at gjeldende reguleringsplan trådte i kraft, g det påklagede vedtaket ble fattet på bakgrunn av samme reguleringsplan. Det har dermed ikke skjedd nen reguleringsendring etter at tiltakshaver sendte søknad m gdkjenning av de aktuelle tiltakene, g det er dermed rettstilstanden på vedtakstidspunktet sm er avgjørende fr saken. Det er angitt i klagen at nabeiendmmen 232/113 har et uthus sm er større enn annekset med pulttak i aktuelle sak. Søknaden m uthus på 232/113 ble mttatt Tiltaket sm var msøkt gikk inn under hva sm ble vurdert å være «enkle tiltak», g ifølge tidligere pbl. 95 b skulle den rettidig ha vært avgjrt innen tre uker, det vil si senest Sm nevnt ble gjeldende reguleringsplan vedtatt Reguleringsendringen var i søkers disfavør. Da det ikke ble fattet vedtak i saken før mlag t måneder etter at søknaden ble mttatt av kmmunen må dette anses å være «rettstridig», g reguleringsbestemmelsene på søknadstidspunktet ble dermed lagt til grunn fr avgjørelsen av saken. I vedtak av ble det gdkjent ppføring av anneks på 52,2 m 2 på 232/113, med grunnlag i arealdelen til kmmuneplanen, g strandplan/dispsisjnsplan fr Langøya g Høya. Dispensasjn fra arealbegrensning fr uthus I det påklagede vedtaket er det beskrevet at kmmunen tidligere har gdkjent et uthus på 12 m 2 g et anneks på 24 m 2 på eiendmmen. I klagemgangen er kmmunen enig med den klagende part m at det tidligere er gdkjent et uthus/anneks på eiendmmen, g deretter tilbygg til dette, sm innebærer at det samlede arealet sm er gdkjent er 36 m 2. Kmmunen finner imidlertid at det ikke er avgjørende fr saken hvrvidt det er gdkjent ett eller t uthus/anneks, da det er arealbegrensningen i gjeldende reguleringsplan sm er avgjørende. Uthuset/annekset sm tidligere er vurdert å være gdkjent til 36 m 2 er senere målt til 44 m 2, samt at det i tillegg er ppført et lite uthus på 7 m 2. Det er etter dette benyttet et areal på (44 m 2-36 m 2 = 8 m m 2 =) 15 m 2 mer enn det sm frmelt er gdkjent til uthus/anneks. I vedtaket av ble gitt avslag på søknad m dispensasjn fr det arealet sm verskred de tidligere gdkjente 36 m 2 g sm var benyttet til uthus/anneks. Den klagende part har anført at det bør innvilges dispensasjn g ønsker å behlde bygningene slik de står. I henhld til pbl. 19-2, første ledd, kan kmmunen gi dispensasjn fra gjeldende reguleringsplan. Frutsetningen fr slik adgang sm nevnt i første ledd, er imidlertid at «hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra ( ) (ikke) blir vesentlig tilsidesatt» g at en samlet vurdering tilsier at frdelene med å gi dispensasjn er «klart større enn ulempene», jf. pbl. 19-2, annet ledd. Begge vilkårene må være ppfylt fr at dispensasjn skal kunne innvilges. En naturlig frståelse av rdlyden i pbl. 19-2, andre ledd, tilsier at terskelen fr dispensasjn skal være høy, ne sm bekreftes i bestemmelsens frarbeider, jf. Ot.prp.nr.32 ( ) s Planene er gjenstand fr en mfattende beslutningsprsess g mhandler knkrete frhld. En utstrakt dispensasjnsbruk vil ver tid kunne undergrave planene sm infrmasjns- g beslutningsgrunnlag, g dispensasjner bør sm hvedregel unngås. Dagens rdlyd i pbl ble vedtatt med sikte på en innstramming av dispensasjnsadgangen. Det vil nrmalt ikke være anledning til å gi dispensasjn når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjn fra, frtsatt gjør seg gjeldende med

7 Innherred samkmmune - Plan-, byggesak-, ppmåling- g miljøenheten Side 7 av 8 styrke. På den annen side understrekes det imidlertid i frarbeidene at man ved anvendelsen av litt eldre planer må se hen til en hensiktsmessig samfunnsutvikling. Reelle hensyn tilsier gså at man tlker disse planene med et visst skjønn, av hensyn til den samfunnsmessige utviklingen av gjeldende regelverk. Vurderingstemaet blir først hvrvidt en eventuell dispensasjn fra arealbegrensningen fr uthus/anneks vil sette til side hensynene bak reguleringsbestemmelsen i vesentlig grad, jf. pbl. 19-2, andre ledd. I det påklagede vedtaket er det lagt til grunn at hensikten bak reguleringsbestemmelsen må antas å være ønsket m at eiendmmene ikke skal virke verbebygde, samt å sikre at gjenstående arealer blir tilgjengelige fr allmenheten. Sm vist i det påklagede vedtaket må man kunne frutsette at reguleringsplanen har tatt hensyn til hvr str del sm kan bebygges på hver eiendm, samt at det i arealplanleggingen er grundig vurdert hvr strt areal sm skal benyttes/avsettes til andre frmål. Arealbegrensningene kmmer sm en følge av disse vurderingene. Reguleringsplanen er sm ftest et resultat av en mfattende prsess med arealdispnering sm det skal mye til før byggesaksavdelingen verprøver. Videre er det slik at grad av utnytting, sammen med reguleringsfrmål, er det viktigeste premisset fr utviklingen av et mråde. Dette medfører at det skal svært mye til før kmmunen kan gi dispensasjn fra dette punktet. Etter kmmunens vurdering gjør hensynene bak planbestemmelsene seg gjeldende med styrke i denne saken. Hensikten med å sette en øvre begrensning på bebyggelsens areal må antas å være ønsket m å ivareta hyttemrådet sm sådan. Man må gså kunne frutsette at reguleringsplanen har tatt hensyn til hvr str del sm kan bebygges på hver eiendm, samt hvr strt areal innenfr planmråde sm skal være tilgjengelig fr allmenheten. En dispensasjn i denne saken vil være med på å uthule gjeldende planbestemmelse, g vil være en avgjørelse sm kan danne et mønster fr senere avgjørelser innenfr samme planmrådet. Reguleringsplanen ble vedtatt i 2002 g kan ikke anses sm særlig gammel. Kmmunene ønsker at en eventuell endring av arealbegrensningene skjer via en planendring g ikke via dispensasjner. Dette kmmer av at dispensasjner kan få ulikt utfall fr de frskjellige eiendmmene g vil bli lite frutsigbart både fr hytteeierne g kmmunene. Videre vil det kunne få uheldige ringvirkninger sm ikke er frenelig med en gd arealplitikk. Kmmunen knkluderer med at hvis det blir gitt dispensasjn fra arealbegrensningen fr uthus/anneks i gjeldende reguleringsplan, vil hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, g hensynene bak lvens frmålsbestemmelse, bli vesentlig tilsidesatt. Vilkåret etter pbl. 19-2, andre ledd, første punktum, er ikke ppfylt g dispensasjnssøknaden fr msøkte areal til uthus avslås. Sm følge av at pbl. 19-2, andre ledd, består av t kumulative vilkår skal ikke kmmunen behandle dispensasjnen videre når 19-2, andre ledd, første punktum ikke er ppfylt. I det påklagede vedtaket er likevel vilkåret i pbl. 19-2, andre ledd, andre punktum, vurdert. Det er imidlertid presisert i vedtaket at lvens vilkår er kumulative, g at vilkårene i pbl ikke ville være ppfylt selv m kmmunen skulle kmme frem til at frdelene var større enn ulempene i saken. Fr å belyse saken gdt nk ønsket likevel kmmunen å

8 Innherred samkmmune - Plan-, byggesak-, ppmåling- g miljøenheten Side 8 av 8 vurdere frdelene g ulempene ved eventuelt å gi dispensasjn, men knkluderte med at heller ikke dette vilkåret var ppfylt. Ved klagebehandling av saken finner kmmunen det ikke nødvendig å vurdere vilkåret i pbl. 19-2, andre ledd, annet punktum, med henvisning til at et av de kumulative vilkårene er funnet å ikke være ppfylt. Knklusjn Kmmunen har gjennmgått saken på nytt g ikke funnet grunnlag fr å endre standpunktet i vedtaket av , med saksnummer 8/16. Kmmunen viser til alternativene til retting angitt i påklagede vedtak. Saken sendes derfr til Fylkesmannen i Nrd-Trøndelag fr endelig avgjørelse. Merknad I klagen står det at «Øvrige tiltak på eiendmmen anses å være i tråd med gitte tillatelser, g kmmenteres ikke i det følgende, jf. vedtak fra Innherred Samkmmune, datert 5.l.2016.» Rørene ver eiendmmen, g den gruslagte veien fra hytten g ned til parkeringsmråde, ble ikke nevnt særskilt i det påklagede vedtaket. Kmmunen ønsker nå å pengtere at disse punktene er vurdert g det er knkludert med disse punktene ikke vil frfølges videre, jf. pbl. 32-1, andre ledd. Med hilsen Siri Lunnan Rådgiver Kpi til: Magnus Helgesen Skyåsvegen TRONDHEIM Fylkesmannen i Nrd-Trøndelag Pstbks Steinkjer