MÅNDAG 15. MAI 2017: FRAMTIDSSEMINAR DEN NORSKE MODELLEN I EIT FRAMTIDSPERSPEKTIV. Tore Nilssen, SINTEF

Transkript

1 MÅNDAG 15. MAI 2017: FRAMTIDSSEMINAR DEN NORSKE MODELLEN I EIT FRAMTIDSPERSPEKTIV Tore Nilssen, SINTEF

2 2

3 Hva skal jeg snakke om? 1. Hva er "den norske modellen", og hva har dette med kommunesammenslåingen å gjøre? 2. Hvilke muligheter åpner en slik prosess opp for, gitt den tid vi lever i? Jeg ønsker spørsmål og kommentarer velkomne, og setter av litt tid på slutten til det!

4 La oss starte med litt begreps-oppklaring: Hva tenker du på når det snakkes om den "den norske modellen"? - som den nordiske velferdsmodellen? - som den norske arbeidslivsmodellen: Tre-partsmodellen: Arbeidstaker arbeidsgiver Staten? - som den norske samarbeidsmodellen: Det som skjer på virksomhetsnivået? 4

5 Den norske velferdsmodellen: Aktiv stat Sosialt sikkerhetsnett Lovgivere som går foran, store reformer som folketrygd, foreldrepermisjon, likestillingsreformer. Individuell jobbtrygghet, kollektiv fleksibilitet Identitetsskaping gjennom felles skole og helsevesen Universelle rettigheter og plikter: du betaler din skatt, og har samme rettigheter 5

6 Den norske arbeidslivsmodellen Trepartssamarbeid Aktiv statlige bidrag for å sikre enighet mellom partene Sterke kollektive aktører Nasjonale og kollektive avtaler, i motsetning til lokale og virksomhetsinterne avtaler Lov og avtalefestede rettigheter 6

7 Eller, samarbeidsmodellen på arbeidsplassnivå (partssamarbeid): I mange andre vestlige land handler partsrelasjoner om forhandling og konflikthåndtering. I Norge handler partsrelasjonen også om samarbeid om økt verdiskaping. Partene er forutsigbare og følger felles spilleregler Likhetskultur: små lønnsforskjeller, få nivåer i organisasjonene (utstrakt delegering) og lave terskler Tilliten mellom ledere og tillitsvalgte (og arbeidstakere) i Norge er på et nivå langt over det en finner i de fleste andre land Stor vekt på kunnskap og opplæring 7

8 Den norske modellens historiske fundament: Fire forhold av avgjørende betydning, forhold skapt og utviklet gjennom politisk interessefellesskap mellom de som sto/står bak: 8

9 9

10 10 2. Produktive og lønnsomme virksomheter

11 3. Involvering og medvirkning: Demokrati

12 4. Utvikling og forsøk: Vilje til forskning, og læring Samarbeidsavtalen ved Hydro undertegnes, her Johan B Holte og Tor Halvorsen 12

13 Med andre ord: Det partsbaserte samarbeidet har vært tuftet på: 1. Tillit mellom alle parter 2. Enighet om produktive og lønnsomme virksomheter 3. Sett nødvendigheten av involvering og medvirkning 4. Vilje til utvikling og forsøk: læring 13

14 Hva har dette med kommunesammenslåingen å gjøre?

15 Tilbake til punkt 4: Forsøk og læring: Vi har gjennomført, og gjennomfører, mange prosjekt på oppdrag for HF (LO/NHO) hvor utvikling av partssamarbeidet står i fokus: I ett av dem, PALU-prosjektet, utviklet vi et praktisk verktøy som bedrifter og virksomheter kan bruke i sitt eget utviklingsarbeid for å styrke partssamarbeidet. I våre prosjekt ser vi en klar forskjell med hensyn til hvordan partene opptrer i henholdsvis privat og offentlig sektor: 15

16 Ikke to men vi har tre samvirkende medvirkningssystemer: Grunnleggende representativ medbestemmelse Det indirekte demokratiet spiller seg ut gjennom det representative tillitsvalgt-systemet, der tillitsvalgte, enten de er organisasjonstillitsvalgte eller direkte valgte representanter for alle ansatte (f.eks VO), medvirker i lovog avtalebestemte ordninger som AMU, BU og virksomhetens styre. Uregulert representativt partsamarbeid Tillitsvalgte og ledere sammen i et handlingsrom som ikke i seg selv er lov- eller avtaleregulert, verken mht innhold eller form, men som forutsetter lov- og avtaleregulerte relasjoner. Kollektiv direkte medvirkning fra alle i organisasjonen 16 Kollektiv og direkte medvirkning er beslutningsmulighet og innvirkning gjennom jobben i seg selv og medvirkning hvor arbeidstakerne deltar som individer, for eksempel direkte interaksjon med leder eller i kollektive sammenhenger som allmøter eller høringsrunder.

17 Paradoks knyttet til offentlig sektor: Til tross for "drahjelp" fra markedet ("innovér eller dø!") så var det stor erkjennelse i industrien om behovet for læring og eksperimentering: Gjennom utvikling og praktisering ble den norske samarbeidsmodellen på virksomhetsnivå styrket. Men dette skjedde ikke i offentlig sektor! Ikke eksperimenter for å finne offentlig sektors måte å gjøre det på Hva med de tillitsskapende prosesser? Fra medbestemmelse til medvirkning: Tillitsvalgte og ledere i offentlig sektor fikk ikke i samme grad mulighet til å utvikle sin samhandlingskompetanse. Hvorfor? 17

18 Del 2: Hvilke muligheter åpner en kommunesammenslåing opp for, gitt den tid vi lever i? Hvordan evner vi å utnytte og forholde oss til globale trender som treffer oss? 18

19 19 Pavevalget i 2005

20 20 Pavevalget i 2013

21 Teknologi har formet oss, og vil forme oss! Spørsmålet er hvordan! La meg kort drøfte tre sentrale forhold: 1. Kommunikasjon mellom folk 2. Arbeid 3. Tid 21

22 1. FOLK: Kommunikasjon: Samhandling mellom folk 22

23 Mikrosensorer tingenes internett

24 Big Data

25 Vi lever i en tid hvor kunsten er å stille de riktige spørsmålene, og å forstå det "egentlige" problemet som skal løses, ikke utvikle den tekniske løsningen: det er løsbart! 25

26 Spørsmålet blir: Hvordan få til en perfekt kollisjon? For deg og meg kan dette se fælt ut, men Petter Northugs kollisjon er faktisk perfekt. Materialene i bilen og autovernet oppfører seg akkurat slik de skal for å beskytte livet til passasjerene inni bilen. 26

27 2. Arbeid 27

28 Tre viktige faktorer under endring i dag: a) Arbeidsdeling mellom mennesker b) samspillet mellom mennesker og teknikk, og c) Autonom kommunikasjon mellom maskiner Dette former framtidas samfunn

29 3. TID

30 Teknologien har formet oss, og vil forme oss! Skal vi bli bedre rustet til å møte framtiden, det ukjente, må vi balansere den naive teknologioptimismen, og den kritiske teknologiskepsisismen: 30

31 Aftenposten 31

32 32

33 Uansett tempo, gode eller dårlige analyser, relevante spørsmål å stille, er derfor: Hvordan påvirker nye forretningsmodeller, digitalisering og robotisering, den norske modellen? Kjernen i samarbeidsmodellen er et organisert arbeidsliv: Hvordan kan seriøse bedrifter (les: er organisert, og følger lover og regler) overleve hvis de blir utkonkurrert av aktører som ikke behøver å følge de samme lovene og betale den samme skatten? 33 Kanskje er det disse trendene som er den viktigste utfordringen til den norske arbeidslivsmodellen? I så fall, hvordan forholde seg til dem?

34 Til slutt: Jeg tilhører en forskningstradisjon som er opptatt av å forstå gjennom empiriske studier Vi ser at faktisk endring tar lengre tid enn det vi tror 34 I 1985 over 30 år siden skrev vi følgende rapport med konklusjon om at ting tar lengre tid enn det en tror, med følgende tittel:

35

36 Takk for oppmerksomheten! 36

37 Teknologi for et bedre samfunn