Ingeniør Lyder K Leithaug Bergen, Bønesskogen 3 B 5154 Bønes

Transkript

1 Ingeniør Lyder K Leithaug Bergen, Bønesskogen 3 B 5154 Bønes Bergen kommune, Etat for byggesak og private planer, Pb Bergen Klage på avslag på søknad for gnr. 103 bnr. 33, Mildegeilen 34 Deres ref: Viser til utsatt klagefrist til i vedlegg F-9. Viser til avslag datert på søknad om - Rivning av eksisterende fritidsbolig, 48 m² BYA. - Oppføring av nybygg enebolig, m² BRA, med tilhørende utomhusarealer. - Ansvarsrett for SØK. - Dispensasjon fra plankrav. Vedtaket siteres i sin helhet: «Søknad om tillatelse til oppføring av nybygg enebolig, m² BRA, avslås, jf. Plan og bygningsloven kommuneplanens arealdel 1 Plankrav og 13 Støy, og kommunedelplanens 3.1 Bestemmelser til boligområder. Søknaden avslås da det ikke er dokumentert at tiltaket vil få tilfredsstillende atkomstforhold til offentlig veg, da hensynet til beredskap og fremkommelighet for utrykningskjøretøy ikke er tilstrekkelig avklart, og da støyforhold på uteoppholdsarealet og kommunedelplanens bestemmelser om grad av utnytting overskrides.» I klagen kommenteres de fire hovedbegrunnelsene for avslaget i den rekkefølgen de fremkommer i vedtaket. I tillegg kommenteres anførsler i saksutredning vedrørende takhøyde, og eiendomsgrenser Vedrørende plankrav jf. 1 i kommuneplanens bestemmelser Det heter i avslaget knyttet til dispensasjon fra plankravet at dette skal «..sikre bred, helhetlig og grundig vurdering av arealbruken i et bestemt område, hvor offentlige myndigheter, grunneiere og andre berørte får anledning til å fremme sine synspunkter i prosessen frem mot reguleringsvedtaket. Plankravet er også viktig for å avklare overordnede forhold som infrastruktur, grøntområder med mer, før utbygging tillates.» I dette tilfelle skjer utbyggingen i et område som i gjeldende kommunedelplan for Mildehalvøyen vedtatt i 2006 ble vist som eksisterende boligområde, slik utsnitt av plankartet hentet fra bergenskart.no viser.

2 Figur 1 Kartutsnittet er hentet fra Bergenskart, plankart og viser Mildegeilen 34 i område for boligbygging. Arbeidet med kommunedelplanen startet opp tilbake i Etter en pause i arbeidet på 90- tallet ble planutkastet lagt ut til offentlig ettersyn 13. april Målene for planarbeidet var: 1. «Mildehalvøya skal utvikles til et godt lokalsamfunn for stedets beboere. I det ligger: - Grenseoppgang mellom areal som er eller kan bebygges og areal som bør være LNFområde. - Bebyggelsen må tilpasses en lokal infrastruktur som sikrer trafikksikkerhet, nære friarealer, forsvarlig dimensjonerte tekniske anlegg osv. 2. Sikre en utvikling av Mildehalvøya til et attraktivt og tilgjengelig rekreasjonsområde for hele byens befolkning. I det ligger: - Sikring av tilgjengelige arealer for fritidsaktivitet. - Fremkommelighet og parkeringsmuligheter. - Tilrettelegge for bruk av sykkel som fremkomstmiddel.» Kommunedelplanen var igjennom en omfattende og krevende politisk behandling: Kunngjøring vedtak Ikrafttredelsesdato Vedtak departementet (Miljøverndepartementet) Vedtak bystyre (Bystyret) Innsigelse fra off. myndighet Vedtak bystyre (Bystyret) gangsbehandling (Komite for miljø og byutvikling) Offentlig ettersyn/høring gangsbehandling (Byråd for byutvikling) Vedtak bystyre (Bystyret) gangsbehandling (Komite for miljø og byutvikling) Offentlig ettersyn/høring gangsbehandling (Utvalg for byutvikling)

3 Først forelå det et planvedtak fra Miljøverndepartementet. Planen var to ganger til offentlig ettersyn/høring og den var tre ganger til behandling i bystyret. Det kom nærmere 200 merknader til planen. Den meget omfattende og langvarige saksbehandlingen må vi anta sikret «..bred, helhetlig og grundig vurdering av arealbruken i et bestemt område, hvor offentlige myndigheter, grunneiere og andre berørte får anledning til å fremme sine synspunkter i prosessen...» Den omfattende saksutredningen og den grundige vurderingen av det opprinnelig planforslaget som medførte en rekke endringer i planen, viser at prosessen har tatt hensyn til de synspunkter som fremkom i prosessen frem til vedtaket av planen. Hensikten med denne overordnede planprosessen har nettopp vært å avklare «..overordnede forhold som infrastruktur, grøntområder med mer,..» Når det gjelder infrastruktur, foreligger der per i dag et planforslag til opparbeiding av gangog sykkelvei langs Mildeveien, Ytrebygda. Gnr. 102, bnr. 2 m.fl., Mildevegen, gang- og sykkelveg planid Planforslaget har vært til offentlig ettersyn og det er i planforslaget vist et forslag til kryssløsning Mildegeilen/Mildeveien som avklarer overordnet infrastruktur. Det heter videre i avslaget: «Dispensasjon fra plankravet vil først om fremst være aktuelt i allerede fullt utbygde områder, der det ikke er nødvendig med en overordnet vurdering av hensynene plankravet skal ivareta. Det følger av formålsbestemmelsen i plan- og bygningsloven at plan og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger for samfunnet, likeverd og tas hensyn til barn og unges oppvekstmiljø samt estetisk utforming av omgivelsene.» Klagesaken gjelder oppføring av enebolig i et område vist som eksisterende boligområde i kommunedelplanen. I den nordlige delen av dette området, der Mildegeilen 34 ligger, er det per i dag 24 eneboliger. Området er nær fullt utbygd. De overordnede hensynene plankravet skal ta antas å være ivaretatt gjennom den meget omfattende planprosessen kommunedelplanen var igjennom. Når det gjelder fagetatens poenger knyttet til åpenhet og forutsigbarhet, vises det til at boligbygging på denne eiendommen er et resultat av en åpen, omfattende og meget langvarig prosess. Det foreslås oppført en enebolig som tilfredsstiller de føringer som er gitt i planbestemmelsene for kommunedelplanen, og slik ivaretas forutsigbarheten. Nå det gjelder kravene til medvirkning for reguleringsplaner, vil ikke disse fullt ut kunne ivaretas gjennom en byggesak. Samtidig gir nabovarslingen de nærmeste berørte av tiltaket en mulighet til å komme med sin innsigelser. Den gir også berørte mulighet til å klage. Så langt foreligger det ikke naboprotester til tiltaket. Hva gjelder avslagets henvisning til langsiktige løsninger og hensynet til barn og unges oppvekstmiljø, vises det også til gjeldende kommunedelplan. Den sikrer en langsiktig utvikling av hele Mildehalvøyen, ved at det i planen er avsatt store arealer til friluftsområder og en trafikksikker infrastruktur. Rundt boligområdet er det avsatt betydelige arealer til LNF, som kan brukes til fritidsaktiviteter og rekreasjon og som derigjennom tar hensyn til barn- og unges oppvekstmiljø.

4 Hva angår den estetiske utformingen av omgivelsene vises det til vurderingen av tiltaket gitt i avslaget: «Et hvert tiltak skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering, jf. plan- og bygningsloven Etter vårt syn er disse forhold ivaretatt for omsøkte tiltak.» (Vår understrekning) Etter vår vurdering viser ovennevnte at de hensynene som skal ivaretas gjennom en reguleringsplanprosess allerede er tilstrekkelig ivaretatt gjennom andre planprosesser og disse hensynene tilsidesettes således ikke gjennom å gi en dispensasjon fra plankravet for dette tiltaket. Fordelene ved å få bygget en bolig i dette etablerte boligområdet er etter vår vurdering en åpenbar. Det siste året er det behandlet to klagesaker i nærområdet til Mildegeilen 34 som har klare likhetstrekk med denne klagesaken. Det gjelder Ytrebygda, gnr. 105 bnr. 102, Mildevegen 71 saksnummer og Litle Milde 39, saksnummer , se kartutsnitt i vedlegg. For begge disse sakene er det etter klage gitt dispensasjon fra plankravet av henholdsvis byråden og komite for miljø og byutvikling. Likhetspunktene er så vidt åpenbare at det i seg selv burde ha betydning for behandlingen av denne klagesaken under henvisning til kravet om likebehandling. Klagesaken for Mildeveien 71, som ble tatt til følge av byråd for miljø og byutvikling på fullmakt, gjelder søknad om dispensasjon fra plankrav, samt bygging i et område innenfor gul flystøysone. Byråden konkluderer i sitt vedtak dater 21. november 2014 med at «..Fordelen ved en dispensasjon er at omsøkte eiendom kan få en videre utbygging i tråd med eksisterende arealformål, og slik bidra til en fortetting i tilknytning til eksisterende bebyggelse.» Det heter ellers i byrådens utredning at «En dispensasjon i saken anses ikke å komme i konflikt med hensynene bak bestemmelsen, og anses mer fordelaktig enn den gir ulemper.» Begge disse vurderingene har gyldighet også for vår klagesak. Klagesaken for Litle Milde 39 gjelder rivning av en eksisterende bolig og bygging ny, og ikke rivning av hytte for å bygge bolig, slik tilfelle er i vår klagesak, men eiendommen ligger også innenfor gul flystøysone. At det er snakk om rivning av bolig er et viktig poeng i byrådens notat til komite for miljø og byutvikling datert 4. november 2015, men byråden legger i sin vurdering også særlig vekt på at «eiendommen er vist som boligområde, og at den allerede er bebygget. Det omsøkte tiltaket vil ikke endre dette.» og det er heller ikke, slik byrådens skriver, «..et tiltak som kan vanskeliggjøre en fremtidig reguleringsplan..», dersom det skulle bli aktuelt. Begge disse vurderingene kan også anvendes i vår klagesak. Fagetatens viktigste anliggende for å avvise å gi dispensasjon synes likevel først og fremst å være at flere av føringene/bestemmelsene i overordnet plan tilsidesettes uten at dette er vurdert nærmere i en planprosess. Dette gjelde både maksimalt tillatt bruksareal i kommunedelplan og de kvalitetskrav som skal opprettholdes i boligprosjekter iht. kommuneplanens punkt 13, herunder kvalitet på uteoppholdsarealer. Disse kommenteres under.

5 Vedrørende støy jf. 13 i kommuneplanens bestemmelser I kvalitetskrav til uteareal under punkt 13 Støy i bestemmelsene til gjeldende kommuneplan heter det at utendørs oppholdsareal for bolig ikke skal ha støynivå over Lden = 55 db; altså 3 db over nedre grenseverdi for gul støysone fra flytrafikk. Det er presisert i retningslinjer fra kommunen at dette også gjelder flystøy. Bergen kommune ønsker at flystøybelastningen beskrives og dokumenteres etter støykartet som følger kommuneplanens arealdel Denne støykartleggingen ble utarbeidet av Sintef i 2007 for en støyprognose for år 2050 med 2 rullebaner. SINTEF har utført detaljberegninger for den aktuelle tomten ( ) i henhold til støykartleggingen utarbeidet i Dette er beregninger med en bedre oppløsning (1 x 1 m) og beregningshøyde som er mer relevant for uteoppholdsareal (1,5 m over terrenget). Her er planlagt hus også lagt inn i beregningsmodellen for å kunne estimere skjermingseffekt av bygningskropp. Uteoppholdsareal på østsiden av bygget er planert til kote +41,7 m som angitt i underlag fra arkitekt. Resultatene er gjengitt i Swecos støyrapport datert , som ligger vedlagt. Vedlegg F 8. Sintefs beregninger i henhold til 2050 prognosen viser at ca. 45 m² av utearealet får tilfredsstillende støyforhold, dvs. Lden = 55 db eller lavere. Minst 150 m² av utearealet får Lden = 56 db eller lavere (dvs. 1 db over grensen). Sintefs beregninger viser at støyforholdene på uteoppholdsarealet bare ligger marginalt over de grensene som er satt i kommuneplanens bestemmelser for deler av utearealet. Når det gjelder kommunens håndteringer av slike marginale overskridelser, vises det til de samme klagesakene som det er henvist til i punktet over. I klagesaken vedrørende Mildeveien 71 heter det i byrådens vedtak datert 21. desember 2014: «Byråden er videre av den oppfatning at det kan gis dispensasjon fra støykravet, hvor overskridelsen er på 1 db, basert på de støyberegninger som ligger til grunn for kommuneplanens fastlagte støysoner. I foreliggende sak er det fra klager argumentert grundig for at de nyere støyberegningene som er foretatt for Avinor i 2012 med prognose frem til 2050, vil gi en støysituasjon som er i samsvar med støykravet. Dette sammen med at overskridelsen er liten, finner byråden at en dispensasjon for omsøkte tiltak ikke kommer i konflikt med hensynene bak bestemmelsen.» I klagesaken vedrørende Litle Milde 39 vises det til byrådets notat til komité for miljø og byutvikling datert 3. november 2015 «Når det gjelder dispensasjon fra KPA 2010 punkt 13 om støy viser byråden til at flystøyen overskrider grensen med 1 Lden db. Overskridelsen er således begrenset. Byråden vektlegger at det vil bli foretatt flere avbøtende tiltak mot støy. Den omsøkte boligen skal blant annet plasseres inntil en skråning slik at høydeforskjellen utnyttes som en naturlig støyskjerm. Boligens ute- og oppholdsareal skal også plasseres på en slik måte at det utnytter bygningskroppen og terrenget som avbøtende tiltak mot støy på en best mulig måte. Hensynene bak bestemmelsen blir således ikke vesentlig tilsidesatt.» Komiteen tok klagen til følge.

6 I angjeldende klagesak viser støyrapporten at bygningskroppen vil ha en støydempende funksjon, slik at ca. 45 m² av utearealet få tilfredsstillende støyforhold, dvs. Lden = 55 db eller lavere. Minst 150 m2 av utearealet vil ha støyforhold under Lden = 56 db. Det må her legges til at en forskjell på. Lden = 1 db ikke er merkbar for det menneskelige øre. Hensynene bak bestemmelsen blir således ikke vesentlig tilsidesatt. Fylkesmannen har for dette punktet anbefalt kommunen om å ikke gi dispensasjon under henvisning til støygrenser for uteoppholdsareal på 52 db. Fylkesmannen skriver at hensynene i nasjonale støyretningslinjer (T-1442) samt KPA settes vesentlig til side. Vi viser her til kommuneplanens bestemmelser om at grensene i gjeldende KPA er 55 db og ber på denne bakgrunn om at det ikke tas hensyn til Fylkesmannens anmodning. Kommunedelplanens 3.1 Bestemmelser til boligområder I vedtaket er det vist til at det ikke er tatt høyde for parkeringskravet ved beregning av % BRA/TU i søknaden. Normalt legger man til grunn 18 m² BRA per biloppstillingsplass. For tiltaket vil det si at det skal legges til grunn ca. 54 m² BRA for parkering på terreng. I søknaden var det satt av 37 m². I de reviderte tegningene som følger klagen, E- 2 og E - 3 er det tatt hensyn til dette. Fasadene er uendret. BRA er redusert i underetasjen og ved å redusere areal på messanin, plan 2. Det er nå satt av 54 m² til tre parkeringsplasser på terreng. Areal ny bebyggelse er redusert til 343 m², hvilket gir et samlet areal byggesak på 397 m², og et %-BRA på 24,86 %. Maksimal tillatt grad av utnytting i kommunedelplanen er 25 % TU. Utnyttelsen ligger således innenfor kommunedelplanens bestemmelser. Dette kommer fram av revidert vedlegg A 1. Vedrørende adkomst/avkjørsel til området Det heter i saksutredningen at det ikke er dokumentert at eiendommen er sikret lovlig atkomst. Det foreligger ikke tillatelse til økt bruk av avkjørsel fra rette vegmyndighet. Det er nå tatt kontakt med Statens vegvesen som på grunn av stor saksmengde ikke har rukket å svare på vår henvendelse. Saksbehandler lover en tilbakemelding innen 18. desember. (vedlegg I 1) Vi har grunn til å tro at nødvendig tillatelse er å betrakte som en formalitet. Det vises for øvrig til at det for angjeldende eiendom foreligger lovlig adkomst lik den det er vist til i opprinnelig søknad. Det vises også til at krysset Mindegeilen/Mildeveien nå er under regulering i en reguleringsplan for gang- og sykkelvei langs Mildeveien. Øvrige anførsler i saksutredningen - Takhøyde: I innsendt snittegning er det vist at deler av areal i 2.etg vil få takhøyde under den preaksepterte ytelsen i V-TEK I reviderte tegninger ( E 3 ) som følger denne klagesaken er takhøyden justert slik at den er i henhold til V-TEK10. - Eiendomsgrenser. Det heter i saksutredningen at eiendomsgrensene for gjeldende eiendom er usikre, og at grense mellom gnr 103, bnr 33 og naboeiendommen gnr 103, bnr 34 ikke fremgår av kartgrunnlaget. I den grad dette har vært uklart, vises det til vedlagte skyldelingsforretning. ( vedlegg D 4 ) På bakgrunn av ovennevnte bes det om at avslaget omgjøres og at det gis nødvendig tillatelse til rivning av fritidsbolig og oppføring av enebolig. Med hilsen Lyder K Leithaug

7 Vedlegg: Kartutsnitt for tre byggesaker/dispensasjonssaker Milde Figur 2 Kartutsnittet viser plassering av Mildeveien 71 (1), Mildegeilen 34 (2) og Litle Milde 39 (3). Andre vedlegg: Reviderte vedlegg: A- 1 opplysninger om tiltaket, E 2 plan underetasje og plan 2, E 3 snitt, Nye vedlegg til klagesaken: D - 3 kart i henhold til skylddeling i 1938, D 4 skylddelingsforretning, F 8 Rapport fra Sweco vedr. flystøy, F - 9 bekreftelse fra kommunen på ny klagefrist. I 1 Bekreftelse fra Statens vegvesen

8 Œª ºªÆ ÓÚÔÓÚÓ ÔÎ ª ºªÆÏ Ó ºÆªfiŒfl Õ Ê Ú Ú ª ø

9

10

11

12

13

14

15

16

17 Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Fra: "Ve, Kathrine" Dato: (GMT+01:00) Til: 'lyder leithaug' Ko: Postmottak Byggesaksavdelingen Emne: SAK , SV: Søknad om utsettelse klagefrist Deres ref / 12 gnr 103 bnr 33. Mildegeilen 34 Hei! Utsatt klagefrist t.o.m. 11. desember 2015 innvilges som forespurt. Kathrine Ve Overingeniør Byrådsavdeling for byutvikling Etat for byggesak og private planer Tlf: Fra: lyder leithaug [mailto:lk_leithaug@hotmail.com] Sendt: 5. november :21 Til: Postmottak Byggesaksavdelingen Kopi: Jakobsen, Sonja Elin Kleven Emne: Søknad om utsettelse klagefrist Deres ref / 12 gnr 103 bnr 33. Mildegeilen 34 Bergen kommune Etat for byggesak og private planer, Rådhuset, 5020 Bergen Søknad om utsettelse klagefrist, Deres ref / 12 gnr 103 bnr 33. Mildegeilen 34 se vedlegg, mvh Lyder Leithaug mobil

18 VEDLEGG I 1 SAK: søknad om rammetillatelse bolig Gnr 103 bnr 33 Tiltakshaver har selv søkt om avkjørsel, men må vente på svar. Imidlertid er avkjørselen meget oversiktlig. Ansvarlig søker: Ing. Lyder K Leithaug Her følger kopi av epost sendt til tiltakshaver: Fra: Wensaas Kristina Ebbing <kristina.ebbing.wensaas@vegvesen.no> Dato: 20. november 2015 kl CET Til: Terje Gilje <Terje.gilje@bob.no> Emne: Foreløpig svar om saksbehandlingstid - gnr. 103 bnr. 33 Bergen kommune Hei! Vi viser til søknad om avkjørsel mottatt på gnr. 103 bnr. 33 i Bergen kommune. Dette er et foreløpig svar med melding om at saksbehandlingstiden kan bli lenger enn 1 måned (jamfør forvaltningsloven 11a). Grunnen til dette er stor saksmengde. Du kan vente et svar innen Vi beklager den ulempe dette måtte medføre. Med hilsen Kristina Ebbing Wensaas Seksjon: Plan- og forvaltningsseksjon Bergen Postadresse: Statens vegvesen Region vest, Askedalen 4, 6863 LEIKANGER Besøksadresse: Nygårdsgaten 112, BERGEN Telefon: e-post/lync: kristina.ebbing.wensaas@vegvesen.no e-post: firmapost-vest@vegvesen.no Tenk miljø - spar papir. Trenger du å skrive ut denne e-posten?

19 TERJE W. GILJE RIAKU Gnr-bnr Mildegeilen 34 - flystøy OPPDRAGSNUMMER VURDERING AV FLYSTØY RIAKU 01 REV SWECO NORGE AS BRG AKUSTIKK ESPEN THOMASSEN BERNT HEGGØY repo002.docx

20 Endringsliste REV DATO ENDRING GJELDER KONTR. AV UTARB. AV Bernt Heggøy Espen Thomassen repo002.docx Sweco Storetveitvegen 98 NO 5072 Bergen, Norge Telefonnummer Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Oslo Espen Thomassen Rådgiver akustikk Avdeling Brann-Akustikk, Bergen Mobil +47 (0) espen.thomassen@sweco.no TE p:\519\ _riaku gnr-bnr mildegeilen34 - flystøy\12\rapport\ _riaku01_rev00_gnr-bnr _a.docx

21 Sammendrag Sweco Norge AS er engasjert av Terje W. Gilje for en støyfaglig utredning av flystøy ved gnr 103 bnr 33, Mildegeilen 34, Bergen kommune. Det er planlagt oppføring av enebolig på tomten hvor eksisterende fritidsbolig rives. Tomten ligger i gul flystøysone, sørøst for Bergen lufthavn Flesland. Bygningskropp er utformet slik at det oppnås en «støyskygge» på uteareal øst/sørøst på tomten. I henhold til kommuneplanens arealdel 2010 skal flystøybelastningen beskrives og dokumenteres etter en støyprognose for år 2050 med 2 rullebaner. SINTEF har utført detaljberegninger for aktuell tomt. I henhold til 2050 prognosen vil ca. 45 m 2 av utearealet få tilfredsstillende støyforhold, dvs. Lden = 55 db eller lavere. Minst 150 m 2 av utearealet får Lden = 56 db eller lavere (dvs. 1 db over grensen). Etter oppdaterte (utarbeidet i 2014) flystøyprognoser vil det med 2 rullebaner (2030- prognosen) være minst 150 m 2 av utearealet som får lavere støynivå enn Lden = 55 db. Med 1 rullebane (2022-prognosen) vil hele tomten få lavere støynivå enn Lden = 55 db. For enebolig/tomannsbolig er arealkravet 150 m 2 uteoppholdsareal med Lden = 55 db eller lavere. Boligen får soverom mot stille side (under Lden = 52 db). Krav til innendørs støynivå er mulig å tilfredsstille med konstruksjoner som angitt i denne rapporten (hovedsakelig gode lydvinduer i soverom). repo002.docx Sweco Storetveitvegen 98 NO 5072 Bergen, Norge Telefonnummer Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Oslo Espen Thomassen Rådgiver akustikk Avdeling Brann-Akustikk, Bergen Mobil +47 (0) espen.thomassen@sweco.no TE p:\519\ _riaku gnr-bnr mildegeilen34 - flystøy\12\rapport\ _riaku01_rev00_gnr-bnr _a.docx

22 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Begreper 1 2 Situasjon flystøy Flystøybelastning etter kommuneplanens arealdel 2010 for Bergen kommune Flystøybelastning etter nyere prognoser Detaljberegninger 2 3 Krav og retningslinjer Kommuneplan T TEK Vurdering av støy på aktuelle tomter Generelt Uteoppholdsareal Stille side Innendørs støy 5 5 Konklusjon 6 6 Referanser 7 A Vedlegg Støysonekart fra KPA (2050-prognose) 1 B Vedlegg Hustegninger 2 C Vedlegg Tiltak 4 repo002.docx RAPPORT RIAKU 01 REV 00 RIAKU GNR-BNR MILDEGEILEN 34 - FLYSTØY TE p:\519\ _riaku gnr-bnr mildegeilen34 - flystøy\12\rapport\ _riaku01_rev00_gnr-bnr _a.docx

23 1 Innledning Sweco Norge AS er engasjert av Terje W. Gilje for å utarbeide dokumentasjon av flystøybelastningen for adressen Mildegeilen 34, gnr 103 bnr 33, Bergen kommune. Det er planlagt at eksisterende fritidsbolig skal rives og det ønskes oppføring av ny enebolig på tomten. Tomten ligger i gul flystøysone etter støysonekart i gjeldende kommuneplan, jf. vedlegg A. 1.1 Begreper I rapporten benyttes disse faglige begreper for støy: Døgnmidlet støynivå L p,a, 24h er gjennomsnittlig A-veid støynivå over et døgn. Døgnmidlet vektet støynivå Lden er et A-veid tidsmidlet støynivå der støybidragene i kveldsperioden (19-23) er gitt et tillegg på 5 db og støybidragene i nattperioden (23-07) er gitt et tillegg på 10 db. Maksimalt støynivå L 5AS: For flytrafikk er maksimalt støynivå definert til det som overskrides av de 5 % mest støyende flypasseringene. Maksimalt støynivå brukes til å vurdere risiko for søvnforstyrrelse der det er stor nattrafikk slik det er på Flesland. Innendørs beskrives maksimalnivået med en litt annerledes enhet, LpAFmax. R w+c tr Laboratoriemålt trafikkstøyreduksjonstall (db). Beskrivelse av luftlydisolasjon for fasadekonstruksjoner. For vinduer gjelder dataene for et komplett vindu med karm og ramme. 2 Situasjon flystøy 2.1 Flystøybelastning etter kommuneplanens arealdel 2010 for Bergen kommune Bergen kommune ønsker [1] at flystøybelastningen beskrives og dokumenteres etter støykartet som følger kommuneplanens arealdel 2010 [2]. Denne støykartleggingen ble utarbeidet av Sintef i 2007 [3] for en støyprognose for år 2050 med 2 rullebaner. Beregningene av flystøy er hentet ut vha. programmet NORPoints [4]. Denne viser støybelastningen på tomten uten bebyggelse og med en grov oppløsning. Beregningshøyde er 4 m over lokalt terreng. Flystøybelastningen etter NORPoints er: Lden = 56,8 db, Lp,A,24h = 53,7 db, og L5AS = 74,6 db. 2.2 Flystøybelastning etter nyere prognoser Sintef har i 2014 oppdatert flystøyprognosene rundt Bergen lufthavn Flesland [5]. Det kan bli aktuelt for Bergen kommune å følge en av disse nyere støyprognosene fra 2017 når ny kommuneplan etter planen skal vedtas. 1 (7) repo002.docx RAPPORT RIAKU 01 REV 00 RIAKU GNR-BNR MILDEGEILEN 34 - FLYSTØY TE p:\519\ _riaku gnr-bnr mildegeilen34 - flystøy\12\rapport\ _riaku01_rev00_gnr-bnr _a.docx

24 1) Prognose for 2022 (én rullebane). Anbefalt av Avinor [6]: Lden = 53,5 db, LA,ekv,24h = 50,3 db, og L5AS = 70,0 db. 2) Prognose for 2030 (to rullebaner). Anbefalt av Fylkesmannen [7]: Lden = 55,6 db, LA,ekv,24h = 51,9 db, og L5AS = 74,8 db. 2.3 Detaljberegninger SINTEF har utført detaljberegninger for den aktuelle tomten ( ). Dette er beregninger med en bedre oppløsning (1 x 1 m) og beregningshøyde som er mer relevant for uteoppholdsareal (1,5 m over terrenget). Her er planlagt hus også lagt inn i beregningsmodellen for å kunne estimere skjermingseffekt av bygningskropp. Uteoppholdsareal på østsiden av bygget er planert til kote +41,7 m som angitt i underlag fra arkitekt (jf. Figur 5). Figur 1 og Figur 2 viser område med tilfredsstillende støynivå (grønt), Lden = 55 db eller lavere, på uteoppholdsareal for hhv. støyprognose 2050 og «prikk» tilsvarer ca. 1 m 2. Tomtegrense Planert uteoppholdsareal Tomtegrense Planert uteoppholdsareal Bygningskropp Bygningskropp Ca. 45 m 2 hvor støynivå er lavere enn 55 db Figur prognose. Rød farge for støynivå høyere enn Lden = 55 db. Grønn farge for støynivå lavere enn Lden = 55 db. Figur prognose. Rød farge for støynivå høyere enn Lden = 55 db. Grønn farge for støynivå lavere enn Lden = 55 db. 2 (7) RAPPORT RIAKU 01 REV 00 RIAKU GNR-BNR MILDEGEILEN 34 - FLYSTØY TE p:\519\ _riaku gnr-bnr mildegeilen34 - flystøy\12\rapport\ _riaku01_rev00_gnr-bnr _a.docx

25 3 Krav og retningslinjer 3.1 Kommuneplan I kvalitetskrav til uteareal under punkt 13 Støy i bestemmelsene til gjeldende kommuneplan [2] står det at utendørs oppholdsareal for bolig ikke skal ha støynivå over Lden = 55 db; altså 3 db over nedre grenseverdi for gul støysone fra flytrafikk. 1 Det er presisert i retningslinjer fra kommunen at dette også gjelder flystøy [1]. KPA stiller også areal- og kvalitetskrav til uteoppholdsareal. For enebolig er arealkravet 150 m 2 uteoppholdsareal. Bergen kommune har i KPA åpnet for at det kan bygges i gul støysone fra vei- og banestøy dersom følgende avbøtende tiltak blir gjennomført: Alle boenheter er gjennomgående og har en stille side (Lden 55 db). Minst halvparten og minimum ett av soverommene i hver boenhet har vindu mot stille side. Stille side skal være skjermet mot støy fra andre støykilder. Boenheter som får soverom eller stue på støyutsatt side skal ha balansert ventilasjon og behov for solavskjerming eller kjøling skal avklares. Sweco forutsetter at «stille side» også er et viktig kvalitetskrav for flystøy, og anbefaler at flystøynivå ved «stille side» ikke overstiger Lden = 52 db iht. T T-1442 Kommuneplanens omhandling av støytemaet bygger på T-1442 «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging», utgitt av Klima- og Miljødepartementet [8]. Denne angir anbefalte grenseverdier for støynivå på uteoppholdsareal og utenfor støyømfintlige rom i nye boliger. Anbefalte grenseverdier for flystøy er gjengitt i Tabell 1. Disse refereres også til som «nedre grenseverdi for gul sone» i TEK10 [9]. T-1442 åpner for at det kan tillates gjenoppbygging, ombygging og utviding av eksisterende bygninger også helt opp i rød støysone (aktuell tomt ligger i gul støysone) dersom det ikke blir etablert flere boenheter. Det bør da legges vekt på at boenhetene får en «stille side» (fasade med støynivå under grenseverdi) og at krav i TEK10 tilfredsstilles. Tabell 1: Anbefalte grenseverdier for utendørs flystøynivå ved boliger. Type brukerområde Støynivå på uteoppholdsareal og utenfor rom med støyfølsom bruk (stue, soverom og lignende) * Krav til maksimalnivå L 5AS gjelder utenfor soverom i nattperioden kl Krav Høyst Lden = 52 db Høyst L5AS = 80 db* 1 Ved rullering av KPA er det sannsynlig at grenseverdi skjerpes iht. nasjonale retningslinjer. 3 (7) repo002.docx RAPPORT RIAKU 01 REV 00 RIAKU GNR-BNR MILDEGEILEN 34 - FLYSTØY TE p:\519\ _riaku gnr-bnr mildegeilen34 - flystøy\12\rapport\ _riaku01_rev00_gnr-bnr _a.docx

26 3.3 TEK10 Plan- og bygningsloven [10] med teknisk forskrift TEK10 [9] viser til NS 8175:2012 [11] lydklasse C for preaksepterte løsninger for lydforhold i boliger. Tabell 2 viser krav til innendørs lydnivå i sove- og oppholdsrom fra utendørs støykilder. Tabell 2: Høyeste grenseverdier for innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder. Type brukerområde I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder I soverom fra utendørs lydkilder * Grenseverdien gjelder ved flere enn ti hendelser på natt. Krav Høyst Lp,A,24t = 30 db Høyst Lp,AF,max = 45 db* For utendørs støyforhold viser NS 8175:2012 til T-1442 for grenseverdier. Støynivå på uteoppholdsareal skal i utgangspunktet ikke overstige nedre grenseverdi for gul støysone, jf. Tabell 1. 4 Vurdering av støy på aktuelle tomter 4.1 Generelt 2030-prognosen for flystøy ved Bergen lufthavn Flesland ble utarbeidet i 2014 og er dermed det mest oppdaterte underlaget for vurdering av flystøyen i et langtidsperspektiv og med 2 rullebaner hensyntatt. Prognosen for 2050, som vises i KPA, ble utarbeidet i Denne bruker bl.a. et eldre og mer støyende flyutvalg som underlag, og den tar ikke høyde for nye flytraseer (SNAP). Prognosen for 2022 er utarbeidet etter retningslinjene for T-1442, og er med et kortere perspektiv en mer sikker beskrivelse av støyforholdene i dag og nær fremtid. Denne tar bare hensyn til 1 rullebane. 4.2 Uteoppholdsareal Med prognosen for 2050 vil man kunne oppnå ca. 45 m 2 uteoppholdsareal med støynivå under Lden = 55 db, jf. Figur 1. Med prognosen for 2030 tilfredsstilles kravet om 150 m 2 uteoppholdsareal med støynivå under Lden = 55 db, jf. Figur 2. Med prognosen for 2022 vil hele tomten ha tilfredsstillende støynivå under Lden = 55 db. Det er i flere sammenlignbare saker i nærområdet, bl.a. ved gnr/bnr 103/6 og gnr/bnr 105/102 godtatt en overskridelse på 1 db (hhv. KMBY sak og Byråden i fullmaktssak ), altså et støynivå Lden = 56 db på tomten. For den aktuelle tomten gnr/bnr 103/33 blir det et uteareal større enn 150 m 2 som får støynivå under Lden = 56 db for prognosesituasjon Dette er illustrert i detaljberegninger fra SINTEF i Figur 3. 4 (7) RAPPORT RIAKU 01 REV 00 RIAKU GNR-BNR MILDEGEILEN 34 - FLYSTØY TE p:\519\ _riaku gnr-bnr mildegeilen34 - flystøy\12\rapport\ _riaku01_rev00_gnr-bnr _a.docx

27 Figur 3. Område (grønt) med støynivå under Lden = 56 db iht. støyprognose Stille side Byggets utforming gjør at man får en stille side der støynivå er Lden = 52 db eller lavere ved østlig fasade. Dette gjelder alle aktuelle støyprognoser. I følge plantegninger (plan 1, jf. Figur 4) får boligen 3 soverom med vindu mot stille side. 4.4 Innendørs støy Beregningene av innendørs støyforhold og dimensjonering av fasadeelementer er gjort etter gjeldende metode beskrevet i håndbok 47 [12]. Det er her benyttet 2050-prognose for støysituasjonen da dette er «worst case». Med følgende forutsetninger (jf. Tabell 3) for fasadeelementer tilfredsstilles krav til innendørs støynivå i TEK10 (jf. kap. 3.3). Dette er også vist på plantegning i Figur 8. 5 (7) repo002.docx RAPPORT RIAKU 01 REV 00 RIAKU GNR-BNR MILDEGEILEN 34 - FLYSTØY TE p:\519\ _riaku gnr-bnr mildegeilen34 - flystøy\12\rapport\ _riaku01_rev00_gnr-bnr _a.docx

28 Tabell 3. Krav til lydisolerende egenskaper av fasadeelementer Fasadeelement Yttervegger Tak Tak soverom Vindu stort soverom Vindu små soverom Vindu resterende oppholdsrom Forutsatt lydisolerende egenskap Rw+Ctr = 40 db eller bedre Rw+Ctr = 35 db eller bedre Rw+Ctr = 40 db eller bedre Rw+Ctr = 37 db eller bedre Rw+Ctr = 32 db eller bedre Rw+Ctr = 27 db eller bedre Kommentar Standard bindingsverk som oppfyller energikrav i TEK10. Vindtetting med GU-gips og en innvendig tett plate. Standard lett takkonstruksjon som oppfyller energikrav i TEK10. Innvendig tett platelag (gips). Som over, men 2 platelag innvendig (eller vindtetting med GU-gips og ett platelag innvendig). Gode lydvinduer Lydvindu Standard isolerglass Ventilasjon - Balansert ventilasjon er forutsatt 5 Konklusjon I henhold til 2050 prognosen vil ca. 45 m 2 av utearealet få tilfredsstillende støyforhold, dvs. Lden = 55 db eller lavere. Minst 150 m 2 av utearealet får Lden lavere enn 56 db (dvs. 1 db over grensen). Med de nyeste flystøyprognosene for 2030 får minst 150 m 2 av utearealet Lden lavere enn 55 db, og med 2022-prognosen (1 rullebane) vil hele tomten ha tilfredsstillende støynivå. For enebolig er arealkravet 150 m 2 uteoppholdsareal med Lden = 55 db eller lavere. Boligen har alle soverom med vindu mot en stille side. Med angitte konstruksjoner tilfredsstilles krav innendørs støynivå. Avhengig av hvilken støyprognose som legges til grunn (2050, 2030 eller 2022) vil krav til støy i KPA tilfredsstilles fullt ut, eller med en marginal overskridelse på høyst 1 db. 6 (7) RAPPORT RIAKU 01 REV 00 RIAKU GNR-BNR MILDEGEILEN 34 - FLYSTØY TE p:\519\ _riaku gnr-bnr mildegeilen34 - flystøy\12\rapport\ _riaku01_rev00_gnr-bnr _a.docx

29 6 Referanser [1] «Bygging av støyfølsom bebyggelse i flystøysonen», Bergen kommune, jul [2] «Bergen Kommune Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel 2010», Bergen kommune, , apr [3] I. L. N. Granøien, H. Olsen, og R. T. Randeberg, «Støysonegrenser for Bergen lufthavn Flesland etter retningslinje T-1442», SINTEF IKT, A3180, nov [4] NorPoints. SINTEF IKT. [5] I. L. N. Granøien og F. B. Gelderblom, «Støysoner etter T-1442/2012 for Bergen lufthavn Flesland», SINTEF IKT, A26148, jun [6] Avinor, «Beregning av flystøysonekart etter T-1442 (Fra Avinor til Flyplasskommuner)», jun [7] Fylkesmannen i Hordaland, «Handtering av flystøy i sakshandsaminga av saker etter plan- og bygningslova (Fra Fylkesmannen til kommuner i Hordaland)», 15-sep [8] «T-1442/2012 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging», Klima- og miljødepartementet, T-1442/2012. [9] «TEK10 Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift)», Kommunalog moderniseringsdepartementet, FOR , jan [10] «Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)», Kommunal- og moderniseringsdepartementet, LOV , jan [11] «NS 8175:2012. Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper.», Standard Norge, [12] A. Homb og S. Hveem, «Håndbok 47: Isolering mot utendørs støy. Beregningsmetode og datasamling.», Norges byggforskningsinstitutt, Håndbok 47, (7) repo002.docx RAPPORT RIAKU 01 REV 00 RIAKU GNR-BNR MILDEGEILEN 34 - FLYSTØY TE p:\519\ _riaku gnr-bnr mildegeilen34 - flystøy\12\rapport\ _riaku01_rev00_gnr-bnr _a.docx

30

31 A Vedlegg Støysonekart fra KPA (2050-prognose) Mildegeilen 34 Lden=56,8 db (uten bygning) 1 (4) repo002.docx RAPPORT RIAKU 01 REV 00 RIAKU GNR-BNR MILDEGEILEN 34 - FLYSTØY TE p:\519\ _riaku gnr-bnr mildegeilen34 - flystøy\12\rapport\ _riaku01_rev00_gnr-bnr _a.docx

32 B Vedlegg Hustegninger Figur 4. Plantegning plan 1 datert Figur 5. Skisse utomhusplan datert (4) RAPPORT RIAKU 01 REV 00 RIAKU GNR-BNR MILDEGEILEN 34 - FLYSTØY TE p:\519\ _riaku gnr-bnr mildegeilen34 - flystøy\12\rapport\ _riaku01_rev00_gnr-bnr _a.docx

33 Figur 6. Fasader mot sør, vest og sørvest. Tegning datert Figur 7. Fasader mot nord og nordøst. Tegning datert (4) repo002.docx RAPPORT RIAKU 01 REV 00 RIAKU GNR-BNR MILDEGEILEN 34 - FLYSTØY TE p:\519\ _riaku gnr-bnr mildegeilen34 - flystøy\12\rapport\ _riaku01_rev00_gnr-bnr _a.docx

34 C Vedlegg Tiltak Rw+Ctr = 37 db Rw+Ctr = db 2 lag gips i himling Figur 8. Tiltak for å tilfredsstille innendørs støynivå, jf. Tabell 3. 4 (4) RAPPORT RIAKU 01 REV 00 RIAKU GNR-BNR MILDEGEILEN 34 - FLYSTØY TE p:\519\ _riaku gnr-bnr mildegeilen34 - flystøy\12\rapport\ _riaku01_rev00_gnr-bnr _a.docx

35 Fra: lyder leithaug Sendt: 9. desember :29 Til: Postmottak Byggesaksavdelingen Emne: Fw: klage på avslag i sak vedr. gnr 103 bnr 33 Vedlegg: Klage på avslag i sak pdf; vedlegg A - 1 gnr 103 bnr 33 revidert pdf; Vedlegg D - 3 kart i følge skylddeling.pdf; vedlegg D - 4 skylddeling gnr 103 bnr 33.pdf; Vedlegg E - 2 rev gnr 103 bnr 33 (2).pdf; Vedlegg E - 3 snitt rev gnr 103 bnr 33.pdf; vedlegg F - 9 Innvilget ny klagefrist Bg komm.pdf; Vedlegg I - 1 Statens vegv gnr 103 bnr 33.pdf; Vedlegg F - 8 Støyfaglig vurdering mildegeilen 34-( ).pdf OBS: feil i overskriften, mail sendt nettopp: klage på avslag i sak vedr. gnr 103 bnr 33 ( jeg skrev bnr 34, men det skal være 33 ) håper dere fikser det. mvh Lyder Leithaug mobil From: lyder leithaug <lk_leithaug@hotmail.com> Sent: Wednesday, December 09, :18 PM To: postmottak.byggesak@bergen.kommune.no Cc: Terje Gilje Subject: klage på avslag i sak vedr. gnr 103 bnr 34 Bergen Kommune Etat for byggesak og private planer pb Bergen klage på avslag i sak vedr. gnr 103 bnr 33 se vedlegg, med vennlig hilsen Lyder K Leithaug arkitekt og ingeniør mobil