RAPPORT. RIAKU - Lars Hilles gate veg- og banestøy LARS HILLESGATE EIENDOM AS STØYUTREDNING OPPDRAGSNUMMER RIAKU01_REV

Transkript

1 LARS HILLESGATE EIENDOM AS RIAKU - Lars Hilles gate veg- og banestøy OPPDRAGSNUMMER STØYUTREDNING SWECO NORGE AS BRG AKUSTIKK UTARBEIDET AV: JENNY LUNENG KONTROLLERT AV: MARITA SØRBØ Sweco

2 Endringsliste REV DATO ENDRINGEN GJELDER KONTR. AV UTARB. AV 00 Første oversendelse Marita Sørbø Jenny Luneng Sweco Storetveitvegen 98 NO 5072 Bergen, Telefonnummer Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Oslo Jenny Luneng Rådgiver akustikk Avdeling Brann-Akustikk, Bergen Mobil

3 Sammendrag Sweco Norge AS er engasjert av Lars Hillesgate Eiendom AS for å utføre en støyutredning i forbindelse med forslag om ny reguleringsplan for Lars Hilles gate 27-29, gnr/bnr 164/ i Bergen kommune. Tomten er påvirket av vegtrafikkstøy på fv256 Lars Hilles gate og fv256 Nygårdsgaten. Området er også påvirket av støy fra Bybanen Bestemmelser i KDP Sentrum er gjeldende for temaet støy og planen tilfredsstiller alle disse. Felles uteoppholdsareal Det er planlagt et felles uteoppholdsareal på takterrasse. Med et tett rekkverk rundt hele takterrassen (høyde 1,2 meter) vil støynivå på felles uteoppholdsareal være tilfredsstilt. Privat uteoppholdsareal Det er ikke et krav til privat uteoppholdsareal i KDP Sentrum. Støynivå ved fasade Støynivå ved alle fasade er under Lden 65 db og kravet i KDP Sentrum om gjennomgående leiligheter med en stille side slår derfor ikke inn. Innendørs støynivå Innendørs støynivå kan sikres ved å velge fasadekonstruksjoner med god luftlydisolasjon. Beregningene kan utføres i en senere fase. Sweco Storetveitvegen 98 NO 5072 Bergen, Telefonnummer Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Oslo Jenny Luneng Rådgiver akustikk Avdeling Brann-Akustikk, Bergen Mobil jenny.luneng@sweco.no

4 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn Akustiske definisjoner og uttrykk 2 2 Krav og retningslinjer 2 3 Beregningsresultater Sumstøy Felles uteoppholdsareal Støynivå ved fasade Støynivå på privat uteoppholdsareal Anbefaling privat uteoppholdsareal Innendørs støynivå 5 4 Bygg- og anleggsstøy 5 5 Konklusjon 6 6 Referanseliste 6 A Krav og retningslinjer 7 A.1 TEK10 / NS A.2 Kommunedelplan Sentrum (KDP Sentrum) 7 A.3 Bygg- og anleggsstøy 8 B Beregningsmetode, forutsetninger og underlag 9 B.1 Beregningsmetode 9 B.2 Forutsetninger 9 B.3 Underlag 10 C Leilighetstyper 11 C.1 Leilighet A-E 11 C.2 Leilighet F-H 12 C.3 Leilighet I 13

5 1 Bakgrunn Sweco Norge AS er engasjert av Lars Hillesgate Eiendom AS for å utføre en støyutredning i forbindelse med forslag til ny reguleringsplan for Lars Hilles gate 27-29, gnr/bnr 164/ i Bergen kommune, se Figur 1. Eksisterende bygg i Lars Hilles gate 29 er planlagt utvidet med fire etasjer med totalt 25 boenheter. Tomten er påvirket av vegtrafikkstøy på fv256 Lars Hilles gate og fv 256 Nygårdsgaten. Området er også påvirket av støy fra Bybanen. Sweco er ikke kjent med at det finnes andre relevante støykilder i området. Beregningsmetode, forutsetninger og underlag er oppsummert i Vedlegg B. Figur 1: Oversiktskart (hentet fra seeiendom.no). Planområdet er markert med rød ring. 1 (13)

6 1.1 Akustiske definisjoner og uttrykk I denne rapporten benyttes følgende uttrykk for støy: Dag-kveld-natt-støynivå L den er et lydtrykknivå for et helt døgn der støybidraget i kveldsperioden (klokken 19-23) blir gitt et tillegg på 5 db og støybidraget i nattperioden (klokken 23-07) blir gitt et tillegg på 10 db. Sumstøy er samlet støybelastning der mottakerpunkt er utsatt for støy fra flere type kilder. Statistisk maksimalt støynivå L 5AF er det A-veide lydtrykknivået målt med tidskonstant «Fast» som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en angitt periode. I dette tilfellet er denne perioden nattperioden Dette gir et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Stille side: Side av bygningen hvor nedre grense for gul støysone er tilfredsstilt. Nedre grense for gul støysone for vegtrafikk betyr Lden mindre eller lik 55 db. Årsdøgntrafikk (ÅDT) er summen av antall kjøretøy som kjører på en vegstrekning gjennom året, dividert på årets dager, altså et gjennomsnittstall for daglig trafikkmengde. 2 Krav og retningslinjer Plan- og bygningsloven [1] med teknisk forskrift TEK10 [2] viser til NS 8175 [3] lydklasse C for preaksepterte løsninger for lydforhold i boliger. For utendørs støyforhold viser NS 8175 til støyretningslinjen T-1442 [4] for grenseverdier på uteoppholdsareal og utenfor vindu. Under punktet Støy i Supplerende retningslinjer Del 2 i bestemmelser til kommuneplanens arealdel 2010 (KPA) [5] står det at støyretningslinjen T-1442 skal legges til grunn for planlegging av nye boliger. Fra punkt 2 Forholdet mellom kommuneplanen og kommunedelplaner i KPA fremkommer det at det er Kommunedelplan Sentrum [6] som er gjeldene for støy i dette oppdraget. En utfyllende beskrivelse av akustiske krav og retningslinjer er oppsummert i Vedlegg A. 2 (13)

7 Beregningsresultater Plan 1, 2 og søndre del av plan tre er forbeholdt næringsvirksomhet. Alle beregningsresultater er vist for høyder som er representative for de respektive boligplan. 3.1 Sumstøy Foreslått bygg er utsatt for støy fra to ulike støykilder (veg og bane). Grenseverdiene for støy er satt ut i fra plagegrad, hvor støy fra vegtrafikk har høyere plagegrad enn støy fra bane. Dette gjenspeiles i grenseverdiene som er 3 db høyere for bane enn for veg; grenseverdi for gul/rød støysone er For å kunne vise støy fra Bybanen og fra veg i samme figurer og operere med felles grenseverdi (grenseverdier for veg) er støy fra Bybanen derfor redusert med 3 db. 3.2 Felles uteoppholdsareal Det er planlagt et felles uteoppholdsareal på takterrasse. Med et tett rekkverk rundt hele takterrassen (høyde 1,2 meter) vil støynivå på felles uteoppholdsareal være tilfredsstilt. 3.3 Støynivå ved fasade Som Figur 2 - Figur 5 viser er det ingen av fasadenivåene som overstiger Lden = 70 db. Figur 2 og Figur 3 viser sumstøynivå, Lden, fra veg og bane ved fasade. Støynivået varierer lite fra første til fjerde etasje. Figur 4 og Figur 5 viser støynivå, Lden, ved fasade for henholdsvis vegtrafikk og bybane Figur 2: Sumstøynivå, Lden, fra veg og bane ved fasade for mest støyutsatte etasje. 3 (13)

8 Figur 3: Illustrasjon av støynivå i de forskjellige etasjehøydene Figur 4: Støynivå, Lden, fra veg ved fasade. Figur 5: Støynivå, Lden, fra bane ved fasade. Ved støynivå over 65 db ved fasade får leilighetene krav som å være gjennomgående (se støykrav gitt i KDP Sentrum i Vedlegg A.2). Ingen leiligheter har støynivå over 65 db og dette kravet slår dermed ikke ut. Det kan likevel nevnes at 20 av 25 leiligheter har tilgang til stille side og får en ekstra kvalitet med dette. Leiligheter uten stille side må få balansert ventilasjon med kjøling og behov for solskjerming må avklares. 4 (13)

9 3.4 Støynivå på privat uteoppholdsareal Det er ikke et krav til privat uteoppholdsareal i KDP Sentrum Anbefaling privat uteoppholdsareal Dersom det etableres private uteoppholdsarealer anbefaler Sweco at støynivå ikke overstiger Lden 55 db. Det refereres til Figur 2 for støynivå på privat uteoppholdsareal. i) Uteplasser mot vest, hvor støynivået er mindre eller lik Lden 55 db, trenger ingen ekstra støyskjerming. Dette gjelder for 20 av 25 leiligheter. ii) Uteplasser som har støynivå større enn Lden 60 db må glasses helt inn for å få støynivå som ikke overskrider Lden 55 db. Alternativt kan man få et redusert støynivå (men over 55 db) ved montering av lydabsorberende himling for å unngå refleksjoner fra overliggende etasjer og montering av tett rekkverk. 3.5 Innendørs støynivå For å sikre at innendørs støynivå tilfredsstilles i samsvar med bestemmelser i TEK10 kreves det gode løsninger og detaljer. For alle leiligheter med støynivå Lden større enn 59 db ved fasade må en innendørs støyberegning utføres og nødvendige fasadetiltak beskrives. Dette gjøres i en senere fase. Det gjøres også oppmerksom på at et treningssenter holder til i byggets to nederste etasjer. Dette må tas spesielle hensyn til ved prosjektering av leilighetene for å sikre tilfredsstillende lydforhold i leilighetene. 4 Bygg- og anleggsstøy Reglene for bygg- og anleggsstøy tar utgangspunkt i at støy fra alle arbeider skal prognoseres på forhånd. Entreprenør bør ha en plan for å sikre at kravene til støy fra bygg- og anleggsvirksomhet kan tilfredsstilles. Det gjøres oppmerksom på at det planlegges særlig støyfølsom bebyggelse i området og at bygg- og anleggsstøy bør vurderes spesielt. 5 (13)

10 5 Konklusjon Kommunedelplan Sentrum Alle krav i kommunedelplan Sentrum kan tilfredsstilles. Felles uteoppholdsareal Det er planlagt et felles uteoppholdsareal som takterrasse. Med et tett rekkverk rundt hele takterrassen (høyde 1,2 meter) vil støynivå på felles uteoppholdsareal være tilfredsstilt. Privat uteoppholdsareal Det er ikke et krav til privat uteoppholdsareal i KDP Sentrum Støynivå ved fasade Ingen av fasadenivåene overstiger Lden 65 db. Kravet fra KDP Sentrum til gjennomgående leiligheter med en stille side slår derfor ikke inn. Innendørs støynivå Innendørs støynivå kan sikres ved å velge fasadekonstruksjoner med god luftlydisolasjon. Beregningene kan utføres i en senere fase. 6 Referanseliste [1] «Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)», Kommunal- og moderniseringsdepartementet, LOV , jan [2] «TEK10 Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift)», Kommunalog moderniseringsdepartementet, FOR , jan [3] «NS 8175:2012. Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper», Standard Norge, [4] «T-1442/2012 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging», Klima- og miljødepartementet, jan [5] «Bergen Kommune - Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel 2010», Bergen kommune, , apr [6] «Bergen Kommune - Kommunedelplan Sentrum», Bergen kommune, , [7] Hans Jonasson og Hygo Lyse Nielsen, Road Traffic Noise - Nordic Prediction Method. TemaNord, [8] «Bergen kommune - Kommuneplanens samfunnsdel 2030», Bergen kommune, jun [9] «M-128 Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T- 1442/2012)», Miljødirektoratet, Veileder, [10] «Bybanen i Bergen - A og B verdier til nordisk beregningsmetode», Norconsult, nov (13)

11 A Krav og retningslinjer A.1 TEK10 / NS 8175 Tabell 1 viser krav fra NS 8175 [3] til innendørs støynivå i oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder. Tabell 2 angir grenseverdier på uteoppholdsareal og utenfor vindu. Tabell 1: Grenseverdi for høyeste innendørs støynivå fra utendørs lydkilder. Type bruksareal og lydkilde Krav Fra utendørs lydkilder til oppholds- og soverom Fra utendørs lydkilder til soverom på natt (kl 23-07) Lp,A,24h 30 db Lp,AF,max 45 db* * Grenseverdien gjelder ved flere enn ti hendelser på natt. Tabell 2: Grenseverdi for høyeste støynivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer. Type brukerområde Krav Støynivå på uteoppholdsareal og utenfor vindu fra utendørs støykilder Nedre grenseverdi gul støysone i henhold til T-1442 Kriterier for støysoneinndeling er angitt i Tabell 3. Tabell 3: Kriterier for støysoneinndeling. Støykilde Utendørs støynivå Gul støysone Utendørs støynivå i nattperioden kl Vei Lden 55 db L5AF 70 db Bane Lden 58 db L5AF 75 db A.2 Kommunedelplan Sentrum (KDP Sentrum) I støyutsatte områder skal støynivå dokumenteres og støydempende tiltak utformes med utgangspunkt i NS Det tillates i utgangspunktet ikke oppført nye boliger i områder hvor støynivå ved fasade overskrider 70 dba. Nye boliger skal ha bygningskonstruksjon som sikrer maksimalt innvendig støynivå på 30 dba. 7 (13)

12 For boligbygg der én fasade får støynivå over 65 dba må det være gjennomgående leiligheter med balansert ventilasjon. Sweco tolker dette dithen at «gjennomgående leiligheter» betyr at det må være en stille side. KDP Sentrum setter ikke krav til antall soverom på stille side slik KPA gjør 1. For nye reguleringsplaner skal det sikres at felles uteareal er minst 11 m 2 per boligenhet i områdene med blandet sentrumsformål. Med 25 boenheter gir dette 275 m 2 felles uteoppholdsareal med tilfredsstillende støyforhold. KDP Sentrum har ikke krav til privat uteoppholdsareal. Sweco anbefaler at alle leiligheter har tilgang på et privat uteoppholdsareal hvor støynivå ikke overskrider Lden 55 db. A.3 Bygg- og anleggsstøy Bygg- og anleggsvirksomhet skal ikke overskride støygrensene i tabellen under. Både større og mindre bygg- og anleggsarbeider bør varsles til naboer som er utsatt for vesentlig støy. Tabell 4: Høyeste anbefalte grense for støy utenfor og inne i støyfølsomme rom for støy fra byggog anleggsvirksomhet. Bygningstype Krav Utendørs* Innendørs Dag (klokken 7-19) LpAeq12h 65 db 40 db Bolig Kveld (klokken 19-23) søndag/helligdag LpAeq4h LpAeq16h 60 db 35 db Natt (klokken 23-07) LpAeq8h 45 db 30 db * Utendørs støygrenser blir strengere for lengre anleggsperioder/driftsfaser (3 db strengere for anleggsperiode/driftsfase over 6 uker, 5 db strengere for anleggsperiode/driftsfase over 6 måneder). 1 KPA: Minst halvparten og minimum ett av soverommene i hver boenhet skal ha soverom mot stille side. 8 (13)

13 B Beregningsmetode, forutsetninger og underlag B.1 Beregningsmetode Støynivå fra vegtrafikk er beregnet etter gjeldende nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy [7] med beregningsverktøyet CadnaA versjon Støynivå på uteoppholdsareal er beregnet i 1,5 meters høyde over uteplass. Fasadenivå er beregnet ved aktuell fasadehøyde. B.2 Forutsetninger B.2.1 Vegtrafikk Vegtrafikkdata er oppsummert i Tabell 5. ÅDT er ikke fremskrevet siden Bergen kommune har en visjon om nullvekst i personbiltrafikken [8]. Alle veger er lagt inn med en døgnfordeling tilsvarende Gruppe 2 (byveg) i veilederen til støyretningslinjen [9]. Tabell 5: Vegtrafikkdata Veglenke ÅDT 2016 Tungtrafikk -andel Skiltet hastighet Fv. 256 Nygårdsgaten* % 30 km/t * Det er, per dags dato, begrenset trafikk i Lars Hilles gate grunnet pågående byggearbeider i forbindelse med Media City Bergen (MCB). Det er antatt at trafikken vil fordele seg likt mellom Lars Hilles gate og Nygårdsgaten når MCB står ferdig. B.2.2 Bybanen Antall avganger hver veg (Sentrum Lagunen) for Bybanen er oppsummert i Tabell 6. A- og B-verdier er hentet fra Bybanen i Bergen A og B-verdier til nordisk beregningsmetode [10]. Fremtidig prognose for trafikk på bybanen er usikker og det er her antatt en 50% økning i antall avganger på dag, kveld og natt i forhold til dagens trafikkmengde. Etter åpning av depot på Flesland vil vognlengde på Bybanen være 42 m og dette er brukt i beregningene. Tabell 6: Trafikkdata for Bybanen Antall Antall avganger avganger dag (07-19) kveld (19-23) Antall avganger natt (23-07) Sportype Hastighet Vognlengde Fast 30 km/t 42 m 9 (13)

14 B.3 Underlag Trafikkdata på fylkesveier hentet fra Nasjonal vegdatabank Databasen inneholder data under norsk lisens for offentlig data (NLOD) tilgjengeliggjort av Statens vegvesen. Plantegninger og 2- og 3D-tegninger datert Digitalt kart 10 (13)

15 C Leilighetstyper C.1 Leilighet A-E 11 (13)

16 C.2 Leilighet F-H 12 (13)

17 C.3 Leilighet I 13 (13)