Salhusveien 18 AS Reguleringsplan Myrdalshovden

Transkript

1 RAPPORT Støyutredning Kunde: Prosjekt: Salhusveien 18 AS Reguleringsplan Myrdalshovden Prosjektnummer: / Dokumentnummer: RIAKU02 Rev.: 00

2 Sammendrag Sweco Norge AS er engasjert av Salhusveien 18 AS i forbindelse med detaljregulering av Myrdalshovden i Åsane i Bergen kommune. Planområdet ligger i bydelssenter S33 Åsane (sørlig del) og område for bebyggelse og anlegg i KPA2010. I KPA2018 ligger planområdet innenfor byfortettingssone BY. Følgende er beregnet og vurdert: Felles uteoppholdsareal: Krav til støynivå på felles uteoppholdsareal kan tilfredsstilles. Privat uteoppholdsareal: Krav til støynivå på private uteoppholdsareal kan tilfredsstilles med tett rekkverk eller innglassede balkonger. Støynivå ved fasade I henhold til KPA2010 skal støynivå ved fasade for nordlig del av tomten ikke overstige 65 db. Dette kan tilfredsstilles ved å etablere en svalgang mot Salhusvegen. Svalgangen må ha tett rekkverk på høyde minst 1,2 meter og lydabsorbenter i underkant av overliggende svalgang. På sørlig del av tomten som ligger i sentrumsområde kan grenseverdien for støynivå ved fasade vurderes å økes til 70 db. I henhold til KPA2018 kan det vurderes å øke grenseverdiene med 5-8 db (til 70/73 db) for vegtrafikk i byfortettingssone for deler av tiltaket dersom dette kan bidra til en bedre totalløsning for prosjektet. Stille side Det er mulig å gjøre alle enheter gjennomgående mot en stile side. KPA2010: Minimum halvparten og minst ett av soverommene skal ha åpningsvindu mot stille side. KPA2018: Minimum halvparten av oppholdsrommene og minst ett av soverommene skal ha åpningsbart vindu mot stille side. Innendørs støyforhold Krav til innendørs støyforhold kan tilfredsstilles. Detaljberegningen tas i en senere fase. Lydvinduer må påregnes. Bygge- og anleggsstøy Det er kort avstand til nabobebyggelse, og det anbefales at rutiner i henhold til T-1442 følges S w e co Fantoftvegen 14P NO-5072 Bergen, Telefon S we c o No r g e A S Hovedkontor: Oslo J e nn y Lu ne ng Seniorrådgiver akustikk Avdeling Brann-Akustikk, Bergen Mobil jenny.luneng@sweco.no

3 Rapporteringsstatus: Endelig Oversendelse for kommentar Utkast Utarbeidet av: Sign.: Jenny Luneng Kontrollert av: Sign.: Marita Sørbø Prosjektleder: Wilhelm Holst Skar Prosjekteier: Christine Roska Revheim-Hansen Revisjonshistorikk: Første oversendelse nojenl nosorb Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet av Kontrollert av RAPPORT SIDE 3 AV 24 P:\516\ Reguleringsplan Myrdalshovden\12 Arbeidsdokumenter\RIAKU\Rapporter og notater\ _rikau02_rev00 Støyutredning Myrdalshovden_A.docx

4 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn Lyduttrykk og definisjoner Situasjon Kommuneplanens arealdel Rullering av kommuneplanens arealdel / Forslag til KPA Beregningsresultater Dagens situasjon Ny plan støy på felles uteoppholdsareal Ny plan - støynivå ved fasade Ny plan - stille side Ny plan støynivå på private uteplasser Vurdering i henhold til krav i KPA2010 / KPA KPA KPA Innendørs støyforhold Bygge- og anleggsstøy Endring av støyforhold for eksisterende bebyggelse Oppsummering Referanser Vedlegg A Krav og retningslinjer A.1 KPA A.2 KPA2018 høringsforslag A Bygg- og anleggsarbeider A Uteoppholdsarealer A.3 Støyretningslinjen T A.4 TEK17 m/ NS Vedlegg B Beregningsmetode og forutsetninger B.1 Beregningsmetode B.2 Trafikksituasjon Vedlegg C Tegningsunderlag C.1 Illustrasjonsplan C.2 Snitt RAPPORT SIDE 4 AV 24

5 1 Bakgrunn Sweco Norge AS er engasjert av Salhusveien 18 AS i forbindelse med detaljregulering av Myrdalshovden i Åsane i Bergen kommune, se oversiktskart i Figur 1. Området er påvirket av vegtrafikkstøy fra Salhusvegen i nord og Myrdalsvegen i sør. Sweco er ikke kjent med at det finnes andre relevante støykilder i området. En utfyllende beskrivelse av krav og retningslinjer ligger i Vedlegg A. Vedlegg B inneholder beregningsmetode og forutsetninger. Tegningsunderlaget brukt i beregningene ligger i Vedlegg C. Figur 1: Oversiktskart (hentet fra seeiendom.no). Planområdet er markert med rød ring. 1.1 Lyduttrykk og definisjoner Døgnmidlet støynivå L pa,24t er gjennomsnittlig A-veid støynivå over et døgn. Tidsmidlet støynivå L den er et A-veid, tidsmidlet støynivå der støybidragene i kveldsperioden (19-23) er gitt et tillegg på 5 db og støybidragene i nattperioden (23-07) er gitt et tillegg på 10 db. Statistisk maksimalt lydnivå L 5AF er det A-veide lydtrykknivået målt med tidskonstant «Fast» som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Maksimalt lydnivå L p,af,max er det A-veide maksimale lydtrykknivået målt med tidskonstant «Fast». Stille side side av bygningen hvor nedre grense for gul støysone er tilfredsstilt. RAPPORT SIDE 5 AV 24

6 2 Situasjon Planområdet er påvirket av vegtrafikkstøy fra henholdsvis Salhusvegen i nord og Myrdalsvegen i sør, se illustrasjon i Figur 2. Den foreslåtte detaljreguleringen legger opp til at det skal etableres fire boligblokker på 4-5 etasjer. Kommuneplanens arealdel er under rullering og forventes vedtatt i Støybestemmelsene i dagens KPA2010 [1] og høringsforslaget til ny KPA2018 [2] samsvarer kun delvis. Med bakgrunn i dette, og tilbakemeldinger fra Bergen kommune, vurderes beregningsresultatene i denne støyutredningen både opp mot støykravene i gjeldende kommuneplan og mot støykravene i høringsforslaget til KPA2018. Figur 2: Området er påvirket av støy fra nord (Salhusvegen) og sør (Myrdalsvegen). Planområdet er markert med rødt. RAPPORT SIDE 6 AV 24

7 2.1 Kommuneplanens arealdel I henhold til gjeldende kommuneplan (KPA2010) ligger sørlig del av planområde i bydelssenter S33 Åsane og nordlig del av planområdet ligger i område for bebyggelse og anlegg, se Figur 3. Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel krever i 13 Støy at det for boliger i gul støysone for vegtrafikk skal dokumenteres at uteoppholdsareal har støynivå Lden mindre eller lik 55 db o Private uteplasser kan lages som vinterhage/innglasset balkong i følgende områder: Sentrum (S1 og S8), bydelssentra og senterområder langs bybanen støynivå Lden ved fasade ikke er høyere enn 65 db o I kommuneplanens lokalsentra kan det vurderes å øke denne grenseverdien til Lden = 70 db og i øvrig sentrumsformål til Lden = 73 db (S33 hører inn under «øvrig sentrumsformål») alle boenheter blir gjennomgående mot en stille side hvor støynivået er mindre eller lik 55 db minst halvparten og minimum ett av soverommene i hver boenhet har vindu mot stille side boenheter som får soverom eller stue mot støyutsatt side får balansert ventilasjonsanlegg og behov for solavskjerming skal avklares. S33 BY Figur 3. KPA2010. Figur 4. KPA2018. RAPPORT SIDE 7 AV 24

8 2.2 Rullering av kommuneplanens arealdel / Forslag til KPA 2018 Kommuneplanens arealdel er under rullering og forventes vedtatt i Myrdalshovden ligger innenfor området definert som byfortettingssone BY, se Figur 4. I høringsforslaget til ny kommuneplan [2] (KPA2018) behandles støy under 22. En oppsummering av aktuelle krav følger under. Bygging i rød støysone Bygging i rød støysone er i utgangspunktet begrenset til sentrumskjernene, men retningslinjene til bestemmelsene angir at det ved regulering av større tiltak eller større arealer under ett i byfortettingssone BY kan elementer fra 22.3 Spesielt for tiltak i støybelastet sentrumskjerne S vurderes for deler av tiltaket/området dersom dette kan bidra til en bedre totalløsning. Avvik må belyses, diskuteres og begrunnes spesielt i planen og kompenseres med ekstra gode kvaliteter på andre områder. Tiltak i støybelastet område tilsvarende gul støysone Planløsning og stille side o o Alle boenheter skal ha minst én fasade som vender mot stille side hvor støynivået ikke overstiger nedre grenseverdi for gul støysone Minimum halvparten av oppholdsrom og minst ett soverom skal ha åpningsvindu mot stille side Støyutsatte sider o Støynivået skal ikke overstige øvre grenseverdi for gul støysone Uteoppholdsareal o o Støynivået skal ikke overstige nedre grenseverdi for gul støysone Dersom private uteoppholdsareal må bygges inn for å få tilfredsstillende støyforhold må dette drøftes og avklares i reguleringsplan Spesielle tiltak i støybelastet sentrumskjerne S (som også kan vurderes ved regulering i BY ref. retningslinjene til bestemmelsene) For tiltak i rød støysone kan grenseverdien for støyutsatt side økes med inntil 5-8 db. o Ingen oppholdsrom skal ha støynivå utenfor vindu som overstiger grenseverdien +5 db Krav til stille side og uteoppholdsareal skal oppfylles Forutsetningene for å ta i bruk utvidede avvik i sentrumskjerner er blant annet at - unntakene bare skal benyttes i delområder der trafikkstøynivået er for høyt til at samfunnsmessig riktig boligfortetting kan oppnås basert på normale grenseverdier RAPPORT SIDE 8 AV 24

9 3 Beregningsresultater 3.1 Dagens situasjon Figur 5 viser dagens støysituasjon før utbygging. Som figuren viser ligger store deler av området i rød og gul støysone fra vegtrafikk. Mindre eller lik 55 db db db db Over 70 db Figur 5: Beregnet støynivå Lden i 4 meters høyde for dagens situasjon før utbygging. Gridoppløsning 5x5 meter RAPPORT SIDE 9 AV 24

10 3.2 Ny plan støy på felles uteoppholdsareal Figur 6 viser beregnet støynivå på felles uteoppholdsareal på bakkeplan (1,5 meter over lokalt terreng). Som figuren viser virker nye bygg mot Salhusvegen og Myrdalsvegen som en støyskjerm for området, og store deler av felles uteoppholdsareal har tilfredsstillende støyforhold. For at området markert med blå ring i figuren, f_but2, skal ha tilfredsstillende støyforhold må det etableres en støyskjerm med høyde og lengde illustrert i Figur 7. BBB4 Figur 6: Beregnet støynivå Lden på felles uteoppholdsarealer på bakkeplan 1,5 meter over lokalt terreng. Grioppløsning 5x5 meter RAPPORT SIDE 10 AV 24

11 hrel = 2,5 m tkh = 99,4 m N hrel = 1,8 m tkh = 99,4 m Lengde ca m hrel = 1,8 m tkh = 99,7-101,4 m Figur 7: Markering av støyskjerm (2,5 meter høyde over lokalt terreng). tkh = topp kotehøyde BBB4 Figur 8: Beregnet støynivå på felles uteoppholdsareal med støyskjerming som beskrevet i Figur 7. Gridoppløsning 1x1 meter. RAPPORT SIDE 11 AV 24

12 Ny plan - støynivå ved fasade Figur 9 viser beregnet støynivå ved fasade for mest støyutsatte etasje. Figur 10 og Figur 11 viser beregnet støynivå ved fasade for alle etasjehøyder BBB Figur 9: Beregnet støynivå Lden ved mest støyutsatte fasade (uavhengig av etasjehøyde). RAPPORT SIDE 12 AV 24

13 BBB4 Figur 10: Beregnet støynivå Lden ved fasade for alle etasjer. Sett fra Salhusvegen BBB4 BBB3 BBB2 BBB1 Myrdalsvegen Figur 11: Beregnet støynivå Lden ved fasader for alle etasjer. Sett fra Myrdalsvegen RAPPORT SIDE 13 AV 24

14 3.4 Ny plan - stille side Som Figur 9 Figur 11 viser er det mulig å gjøre alle enheter gjennomgående mot en stille side. 3.5 Ny plan støynivå på private uteplasser Private uteplasser som plasseres hvor støynivå ved fasade er mellom db må støyskjermes med tett rekkverk. Det må også etableres lydabsorbenter i underkant av overliggende balkong for å hindre uheldige lydrefleksjoner ned på balkongen. Private uteplasser med støynivå 60 db eller høyere må glasses inn for å få tilfredsstillende støyforhold. 4 Vurdering i henhold til krav i KPA2010 / KPA KPA2010 Planområdet ligger i bydelssenter S33 Åsane (sørlig del) og område for bebyggelse og anlegg i KPA2010. Felles uteoppholdsareal: Krav til støynivå på felles uteoppholdsareal kan tilfredsstilles. Privat uteoppholdsareal: Krav til støynivå på private uteoppholdsareal kan tilfredsstilles med tett rekkverk eller innglassede balkonger. Det vil være behov for innglassede balkonger for blokk på BBB1 mot Myrdalsvegen. På BBB2 og BBB3 vil det ikke være behov for innglassing og det antas at det heller ikke er behov på BBB4 siden den støyutsatte siden til bygningen ligger mot nord og øst. BBB1 ligger innenfor S33 og innglassede balkonger kan tillates siden KPA2010 tillater vinterhager i bydelssentre. Støynivå ved fasade Bygninger på BBB1 i sør og BBB4 i nord har støynivå ved fasade over grenseverdi for rød støysone, Lden 65 db. BBB1 ligger innenfor senterområde S33 hvor KPA2010 sier at man kan vurdere å tillate støynivå ved fasade opp til Lden = 73 db. BBB4 ligger utenfor senterområdet og kan i utgangspunktet ikke ha støynivå over 65 db. Det må vurderes om man kan tillate støynivå over grenseverdi for rød støysone her også, på samme vilkår som for BBB1. Dersom støynivå ved fasade på bygninger innenfor BBB4 må være under 65 db kan dette oppnås ved å etablere en svalgang mot Salhusvegen. Svalgangen må ha tett rekkverk på høyde minst 1,2 meter og lydabsorbenter i underkant av overliggende svalgang. Stille side Det er mulig å gjøre alle enheter gjennomgående mot en stile side. Minimum halvparten og minst ett av soverommene skal ha åpningsvindu mot stille side. RAPPORT SIDE 14 AV 24

15 4.2 KPA2018 Planområdet ligger i byfortettingssone BY i KPA2018. Felles uteoppholdsareal: Krav til støynivå på felles uteoppholdsareal kan tilfredsstilles. Privat uteoppholdsareal: Krav til støynivå på private uteoppholdsareal kan tilfredsstilles med tett rekkverk eller innglassede balkonger. I KPA2018 åpnes det opp for at det ved regulering kan tillates innglassede uterom i byfortettingssone BY. Bygningen på planområde BBB1 er den eneste som trenger innglassede balkonger. Privat uteareal vil ligge mot sør, på samme side som støykilden Myrdalsvegen ligger. Leilighetene vil ha tilgang til stille side mot nord. Innglassingen må kunne åpnes. Det er ikke krav til at alle enheter skal ha private uteoppholdsareal for tiltak i BY. Støynivå ved fasade I henhold til KPA2018 kan det vurderes å øke grenseverdiene med 5-8 db (til db for vegtrafikk) i byfortettingssone for deler av tiltaket dersom dette kan bidra til en bedre totalløsning i prosjektet. Slik bygningsstrukturen er plassert nå fungerer byggene mot Salhusvegen og Myrdalsvegen som en støyskjerm mot resten av området. Dersom byggene trekkes lenger inn for å unngå å få støynivå større enn 65 db ved fasade vil man måtte redusere felles uteareal som ligger beskyttet mellom byggene. Arealene man «vinner», mellom veg og bygning, har dårligere kvalitet enn fellesareal midt i planområdet, og vil måtte skjermes med høye støyskjermer dersom de skal brukes som felles uteareal. Å bruke bygninger som støyskjerm for å skape gode uterom bak bygningene og sikre gode planløsninger med gjennomgående leiligheter mot en stille side er anbefalingen i T-1442 når man bygger boliger i støyutsatte områder. Innendørs støynivå vil kunne tilfredsstilles i alle tilfeller og vi mener fordelen ved å tillate støynivå opp til db er større enn ulempen og anbefaler derfor at støynivå over 65 db tillates. Dersom grenseverdien ikke økes vil løsningen som beskrevet for KPA2010 også være gjeldende for KPA2018 og grenseverdien kan tilfredsstilles. Stille side Det er mulig å gjøre alle enheter gjennomgående mot en stile side. Minimum halvparten av oppholdsrommene og minst ett av soverommene skal ha åpningsvindu mot stille side. 5 Innendørs støyforhold Innendørs støynivå i leiligheter med støynivå større eller lik 60 db ved fasade må detaljberegnes for å sikre at kravene tilfredsstilles. Det må påregnes krav til lydvinduer for å tilfredsstille TEK-krav. Dimensjonering av fasadeelementer (vegg, tak og vindu) kan tas i en senere fase. Resterende leiligheter vil få tilfredsstillende støyforhold med konstruksjoner som tilfredsstiller energikravene i TEK17. 6 Bygge- og anleggsstøy Det er kort avstand til nabobebyggelse. Erfaringsmessig vet vi at det er nødvendig med gode varslingsrutiner og kommunikasjon med berørte naboer for å unngå støykonflikter i bygge- og anleggsfasen. RAPPORT SIDE 15 AV 24

16 Det anbefales at følgende rutiner følges: Utarbeidelse av en omforent driftsplan med prognose for støy Videreføring av støyberegninger når detaljer om driften er avklart Varsling i henhold til støyretningslinjen T Endring av støyforhold for eksisterende bebyggelse Den planlagte bebyggelsen virker som en støyskjerm for store deler av området rundt planområdet, og de aller fleste boligene vil få 2-9 db lavere støynivå ved fasade. Det er kun ett bolighus (Salhusvegen 12) som vil få en minimal økning (+1 db) av støynivå ved fasade med planlagt utbygging av planområdet. En økning på 1 db vil være lite merkbar og utløser ikke krav om avbøtende tiltak. 8 Oppsummering Planområdet ligger i KPA2010 i bydelssenter S33 Åsane (sørlig del) og område for bebyggelse og anlegg (nordlig del) i KPA2010. I KPA2018 ligger planområdet innenfor byfortettingssone BY. Felles uteoppholdsareal: Krav til støynivå på felles uteoppholdsareal kan tilfredsstilles (i både KPA2010 og KPA2018). Privat uteoppholdsareal: Krav til støynivå på private uteoppholdsareal kan tilfredsstilles med tett rekkverk og innglassede balkonger. KPA2010: Privat uteplass kan lages som vinterhage/innglasset balkong i bydelssentra dersom dette er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig kvalitet. I KPA2018 åpnes det opp for at det ved regulering kan tillates innglassede uterom i byfortettingssone BY. Støynivå ved fasade Bygninger på BBB1 i sør og BBB4 i nord har støynivå ved fasade over grenseverdi for rød støysone, Lden 65 db. BBB1 ligger innenfor senterområde S33 hvor KPA2010 sier at man kan vurdere å tillate støynivå ved fasade opp til Lden = 73 db. BBB4 ligger utenfor senterområdet og kan i utgangspunktet ikke ha støynivå over 65 db. Det må vurderes om man kan tillate støynivå over grenseverdi for rød støysone her også, på samme vilkår som for BBB1. Dersom støynivå ved fasade på bygninger innenfor BBB4 må være under 65 db kan dette oppnås ved å etablere en svalgang mot Salhusvegen. Svalgangen må ha tett rekkverk på høyde minst 1,2 meter og lydabsorbenter i underkant av overliggende svalgang. Med overnevnte beskrivelse krav til høyeste støynivå ved fasade tilfredsstilles. I henhold til KPA2018 kan det vurderes å øke grenseverdiene med 5-8 db (til db for vegtrafikk) i byfortettingssone for deler av tiltaket dersom dette kan bidra til en bedre totalløsning i prosjektet. For å få gode kvaliteter på uteareal mellom byggene anbefaler vi at det tillates støynivå over 65 db slik at byggene kan trekkes nærme veg for å skape god rom bak. Stille side Det er mulig å gjøre alle enheter gjennomgående mot en stile side. KPA2010: Minimum halvparten og minst ett av soverommene kal ha åpningsvindu mot stille side. KPA2018: Minimum halvparten av oppholdsrommene og minst ett av soverommene skal ha åpningsvindu mot stille side. RAPPORT SIDE 16 AV 24

17 Innendørs støyforhold Innendørs støynivå i leiligheter med støynivå større eller lik 60 db ved fasade må detaljberegnes for å sikre at kravene tilfredsstilles. Det må påregnes krav til lydvinduer for å tilfredsstille TEK-krav. Dimensjonering av fasadeelementer (vegg, tak og vindu) kan tas i en senere fase. Resterende leiligheter vil få tilfredsstillende støyforhold med konstruksjoner som tilfredsstiller energikravene i TEK17. Bygge- og anleggsstøy Det er kort avstand til nabobebyggelse, og det anbefales at følgende rutiner følges: Utarbeidelse av en omforent driftsplan med prognose for støy Videreføring av støyberegninger når detaljer om driften er avklart Varsling i henhold til støyretningslinjen T Referanser [1] Bergen Kommune - Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel 2010, Bergen kommune, , Apr [2] Bergen kommune - Bestemmelser og retningslinjer - Høringsforslag ny KPA (KPA2018), Bergen kommune, Aug [3] Vedlegg I: Støytemaet i ny KPA. Vedlegg Bestemmelser og retningslinjer - Høringsforslag ny KPA (KPA2018), Aug [4] T-1442/2016 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, Klima- og miljødepartementet, Dec [5] TEK17 Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift), Kommunal- og moderniseringsdepartementet, FOR , Jul [6] NS 8175:2012. Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper, Standard Norge, [7] Hans Jonasson and Hygo Lyse Nielsen, Road Traffic Noise - Nordic Prediction Method. TemaNord, [8] Trafikkanalyse Myrdalshovden, Sweco Norge AS. [9] M-128 Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2016), Miljødirektoratet, Veileder, RAPPORT SIDE 17 AV 24

18 Vedlegg A Krav og retningslinjer Det er ikke avklart hvilke støykrav som vil bli gjeldende for planarbeidet. Sweco gjør derfor en vurdering av kravene i både gjeldende KPA2010 [1] og kravene i høringsforslaget til ny KPA2018 [2]. A.1 KPA2010 I henhold til gjeldende kommuneplan (KPA2010) ligger sørlig del av planområde i bydelssenter S33 Åsane og nordlig del av planområdet ligger i område for bebyggelse og anlegg. Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel krever i 13 Støy at det for boliger i gul støysone for vegtrafikk skal dokumenteres at uteoppholdsareal har støynivå Lden mindre eller lik 55 db o Private uteplasser kan lages som vinterhage/innglasset balkong i følgende områder Sentrum (S1 og S8) Bydelssentra Senterområder langs bybanen støynivå Lden ved fasade ikke er høyere enn 65 db o I kommuneplanens lokalsentra kan det vurderes å øke denne grenseverdien til Lden = 70 db og i øvrig sentrumsformål til Lden = 73 db alle boenheter blir gjennomgående mot en stille side hvor støynivået er mindre eller lik 55 db minst halvparten og minimum ett av soverommene i hver boenhet har vindu mot stille side boenheter som får soverom eller stue mot støyutsatt side får balansert ventilasjonsanlegg og behov for solavskjerming skal avklares. KPA2010 stiller også krav til størrelse på uteoppholdsarealer ( 10): For bygg med 4 eller flere boenheter skal det etableres minimum 7 m 2 privat uteoppholdsareal per boenhet. For blokkbebyggelse skal det i bydelssentra i tillegg etableres 15 m 2 felles uteoppholdsareal per boenhet. A.2 KPA2018 høringsforslag Kommuneplanens arealdel er under rullering og forventes vedtatt i I høringsforslaget til ny kommuneplan [2] (KPA2018) behandles støy under Generelt Den til enhver tid gjeldende versjon av retningslinje T-1442 med tilhørende veileder skal legges til grunn for saksbehandling. Grenseverdier gitt i T-1442 tabell 3, nedre grenseverdi for gul sone, skal tilfredsstilles for tiltak som gir nytt støyfølsomt bruksformål, herunder bruksendring, og ved etablering av nye støykilder. Grenseverdiene kan fravikes innenfor rammene av Ytterligere avvik innenfor rammene av 22.3 kan vurderes. Barnehager og grunnskoler skal ikke etableres i rød støysone. I gul støysone skal prinsippene etter 22.2 legges til grunn. RAPPORT SIDE 18 AV 24

19 22-2 Tiltak i støybelastet område tilsvarende gul støysone 1 Grenseverdier kan fravikes dersom det dokumenteres gjennom støyfaglig utredning at følgende kriterier er oppfylt: Planløsning og stille side o Alle boenheter skal ha minst én fasade som vender mot stille side hvor støynivået ikke overstiger nedre grenseverdi for gul støysone o Minimum halvparten av oppholdsrom og minst ett soverom skal ha åpningsvindu mot stille side Støyutsatte sider o Støynivået skal ikke overstige øvre grenseverdi for gul støysone Uteoppholdsareal o Støynivået skal ikke overstige nedre grenseverdi for gul støysone Spesielt for tiltak i støybelastet sentrumskjerne S a. For tiltak som ligger i rød støysone kan grenseverdien for støyutsatt side økes med inntil 8 db i S1-8 og 5 db i øvrige S-områder. Ingen oppholdsrom skal ha støynivå utenfor vindu som overstiger grenseverdi + 5 db. b. Krav til stille side og uteoppholdsareal skal oppfylles. Der offentlig areal helt eller delvis dekker behovet for uteoppholdsareal kan dette ha inntil 3 db høyere støynivå enn grenseverdi, men minst 50 % av det totale uteoppholdsarealet skal overholde støykravet. Forutsetninger for bruk av utvidete avvik i sentrumskjerner: Unntak skal bare benyttes i delområder der trafikkstøynivået er for høyt til at samfunnsmessig riktig boligfortetting kan oppnås basert på normale grenseverdier. Unntakene er ikke et argument for dårligere støystandard enn det som kan oppnås med normale tiltak. Byggetiltaket med støytiltak skal reguleres. Reguleringsplanen skal belyse alternative utbyggingsløsninger og alle aktuelle avbøtende tiltak (herunder behov for balansert mekanisk ventilasjon og luftavkjøling). Angitte avvik gjelder bare for veitrafikkstøy og banestøy. Barnehager og grunnskoler omfattes ikke. Innglassede uterom Dersom private uteoppholdsareal må bygges inn for å oppfylle krav etter 22.2.c må dette drøftes og avklares i reguleringsplan. Tiltaket kan vurderes for private uterom i sentrumskjerner S og byfortettingssoner BY. Felles areal skal sikres tilstrekkelig støyskjerming uten innglassing. Innglassingen må kunne åpnes. Arealet bør ha gode kvaliteter for øvrig. 1 I Vedlegg I: Støytemaet i ny KPA [3] bemerker fagetaten at det inntil videre er uklart hvordan fylkesmannen stiller seg til RAPPORT SIDE 19 AV 24

20 A Bygg- og anleggsarbeider Høringsforslaget til KPA2018 viser til T-1442 for behandling av støy i bygge- og anleggsfasen. Grenseverdiene, oppsummert i Tabell 1 vil gjøres juridisk bindene ved nedfelling i KPA2018. Dersom støygrensene i spesielle tilfeller ikke kan overholdes, skal de berørte partene varsles. Avvik bør bare tillates for kortvarig drift inntil 2 uker, og støygrensene bør ikke heves med mer enn 5 db. Utendørs støygrenser skal som hovedregel benyttes. I noen situasjoner hvor for eksempel støynivået bare kan avbøtes med lydisoleringstiltak vil innendørs støygrenser bli gjeldende. Både større og mindre bygg- og anleggsarbeid bør varsles til naboer som er utsatt for vesentlig støy. Tabell 1: Høyeste anbefalte grense for støy utenfor og inne i støyfølsomme rom for støy fra bygge- og anleggsvirksomhet. Bygningstype Krav Utendørs* Innendørs Barnehage I brukstid LpA,T 60 db 45 db Dag (klokken 7-19) LpA,12h 65 db 40 db Bolig Kveld (klokken 19-23) søndag/helligdag LpA,4h LpA,16h 60 db 35 db Natt (klokken 23-07) LpA,8h 45 db** 30 db * Utendørs støygrenser på dag og kveld blir strengere for lengre anleggsperioder/driftsfaser (3 db strengere for anleggsperiode/driftsfase over 6 uker, 5 db strengere for anleggsperiode/driftsfase over 6 måneder). ** Støyende aktiviteter og drift bør normalt ikke forekomme om natten. Dersom det i spesielle tilfeller tillattes avvik fra dette og støygrensen overstiges gjelder regelen om varsling. Maksimalt støynivå L AFmax i nattperioden bør ikke overskride grensen for ekvivalentnivå med mer enn 15 db. A Uteoppholdsarealer KPA2018 stiller også arealkrav for uteoppholdsarealer. For byfortettingssone BY2 skal det etableres minimum 40 m 2 uteoppholdsareal per boenhet, hvorav maks 50 % kan ligge på tak/altan minimum 50 % skal utformes som fellesareal eller offentlig tilgjengelig areal minst 50 % av enhetene i store prosjekt skal ha privat uteoppholdsareal RAPPORT SIDE 20 AV 24

21 A.3 Støyretningslinjen T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 [4], gir anbefalte utendørs støygrenser ved etablering av ny støyfølsom bebyggelse. Retningslinjen er veiledende og ikke rettslig bindende, men ved å vise til støyretningslinjen i kommuneplanbestemmelsene gjøres grenseverdiene juridisk bindende. Henvisningen i KPA2018 til rød og gul støysone kommer fra støyretningslinjen T-1442 og er oppsummert for veg i Tabell 2. Tabell 2: Kriterier for inndeling i gul og rød støysone Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden Vei Lden = 55 db L5AF = 70 db Lden = 65 db L5AF = 85 db A.4 TEK17 m/ NS 8175 Plan- og bygningsloven med teknisk forskrift (TEK17) [5] viser til NS 8175 [6], lydklasse C, for preaksepterte ytelser for lydforhold i boliger. Tabell 3 viser krav til innendørs støynivå i oppholdsog soverom. Tabell 3: Høyeste grenseverdi for innendørs støynivå fra utendørs støykilder Type brukerområde Krav Fra utendørs lydkilder til oppholds- og soverom Fra utendørs lydkilder til soverom på natt (kl ) LpA,24t 30 db LAFmax 45 db* * Grenseverdien gjelder ved flere enn ti hendelser på natt RAPPORT SIDE 21 AV 24

22 Vedlegg B Beregningsmetode og forutsetninger B.1 Beregningsmetode Støynivå fra vegtrafikk er beregnet etter gjeldende nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy [7] med beregningsverktøyet CadnaA, versjon Støynivå på uteoppholdsareal er beregnet i 1,5 meters høyde over lokalt terreng. Fasadenivå er beregnet 1,5 meter over aktuell fasadehøyde. B.2 Trafikksituasjon Data for vegtrafikk benyttet i beregningene er oppsummert i Tabell 4. Trafikkmengden er hentet fra trafikknotatet som følger detaljreguleringen [8] og er fremskrevet til år 2038 med en generell trafikkøkning på 30 %. Tabell 4: Trafikkdata Veglenke ÅDT 2038 Tungtrafikkandel Skiltet hastighet Døgnfordeling [9] Fv. 546 Salhusvegen KV Myrdalshovden 9000 kjt/døgn 12 % 60 km/t Gruppe 1* 4200 kjt/døgn 5 % 50/30 km/t Gruppe 2** * Typisk riksveg. Døgnfordeling: 75 % dag. 15 % kveld. 10 % natt ** By og bynære strøk. Døgnfordeling: 84 % dag. 10 % kveld. 6 % natt RAPPORT SIDE 22 AV 24

23 Vedlegg C Tegningsunderlag C.1 Illustrasjonsplan RAPPORT SIDE 23 AV 24

24 C.2 Snitt RAPPORT SIDE 24 AV 24