RAPPORT. Nyborg næringsområde, Åsane - Områdereguleringsplan BERGEN KOMMUNE STØYRAPPORT OPPDRAGSNUMMER RIAKU01 REV SWECO NORGE AS

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Nyborg næringsområde, Åsane - Områdereguleringsplan OPPDRAGSNUMMER STØY SWECO NORGE AS MARITA SØRBØ FRODE ATTERÅS Sweco

2 Endringsliste. DATO ENDRINGEN GJELDER KONTR. AV UTARB. AV Rev Første utkast Rev01 Utkast til 1.gangsbehandling Frode Atterås Frode Atterås Marita Sørbø Marita Sørbø Sweco Storetveitvegen 98 NO 5072 Bergen, Telefonnummer Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Oslo Marita Sørbø Rådgjevar akustikk Avdeling brann - akustikk Mobil +47 (0) marita.sorbo@sweco.no

3 Sammendrag Områdereguleringsplan for Nyborg er støyvurdert. Innenfor planområdet er det to alternative traseer for bybane og det utarbeides derfor to sett plankart, bestemmelser osv. I støyberegningene er de to alternativene også vist. Boliger som får fasade mot veg og bane vil få støynivå over nedre grense for gul støysone og også over nedre grense for rød støysone i noen områder. Boliger nær Liavatnet ligger stort sett utenfor støysonene. Det bør legges vekt på at støyutsatte boliger blir gjennomgående og får tilgang til stille side. Dette oppnås stort sett ved å bruke byggene som skjerm og lage gjennomgående leiligheter med stille side på skejrmet side. Det kan også oppnås ved å plassere bygninger med ikke-støyfølsom bruk nærmest veg og la disse skjerme for boliger lenger bak. I noen delområder vil det være boliger som ikke kan få oppfylt stille side-kravet. Begge barnehagene innenfor planen kan få tilfredsstillende støyforhold. Støyskjerming langs veg, spesielt for delområde 13, er ikke vurdert her, men må vurderes ved detaljregulering av delområdet. Sweco Storetveitvegen 98 NO 5072 Bergen, Telefonnummer Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Oslo Marita Sørbø Rådgjevar akustikk Avdeling brann - akustikk Mobil +47 (0) marita.sorbo@sweco.no

4 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 1 2 Lyduttrykk 1 3 Støykrav 2 4 Metoder og forutsetninger Trafikkgrunnlag veg Trafikkgrunnlag Bybane Andre støykilder Kartgrunnlag Beregningsmetode 6 5 Resultat Støysonekart og støynivå ved fasade Diskusjon av delområder Delområde 1, 2, 3 og Delområde 5 og Delområde Delområde 8 og Delområde 10, 11 og Delområder 13, 14, 15 og Delområde Delområde Delområde 19 og andre områder rundt Liavatnet 16 6 Konklusjon 16 7 Referanser 17 Vedlegg 1 Støysonekart Alternativ 1 Vedlegg 2 Støysonekart Alternativ 2 Vedlegg 3 Støynivå ved fasade, støykilde veg, Alternativ 1 Vedlegg 4 Støynivå ved fasade, støykilde bane, Alternativ 1 Vedlegg 5 Støynivå ved fasade, støykilde veg, Alternativ 2 Vedlegg 6 Støynivå ved fasade, støykilde bane, Alternativ 2 NYBORG NÆRINGSOMRÅDE, ÅSANE - OMRÅDEREGULERINGSPLAN

5 NYBORG NÆRINGSOMRÅDE, ÅSANE - OMRÅDEREGULERINGSPLAN

6

7 1 Innledning Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Bergen kommune å utarbeide områdereguleringsplan for Nyborg, Åsane. Denne rapporten dekker den støyfaglige utredningen av planen. Det eksisterer to alternativ for fremtidig Bybanetrasé innenfor planområdet. For områdeplanen utarbeides det derfor to plankart, to sett bestemmelser og planbeskrivelsen er knyttet til begge traséalternativene. Støyberegningene er også utført for begge alternativene. Planområdet er vist i Figur 1 (her vist med illustrasjonsplan for Alternativ 1). Figur 1. Planområdet for områdereguleringsplan Nyborg. 2 Lyduttrykk I rapporten benyttes følgende uttrykk for støy: Støynivå L den, er et tidsmidlet (døgn/år) støynivå der støybidragene om kveldene (kl ) er gitt et tillegg på 5 db og støybidraga om nettene (kl ) er gitt et tillegg på 10 db. NYBORG NÆRINGSOMRÅDE, ÅSANE - OMRÅDEREGULERINGSPLAN 1 (17)

8 Lden er et A-vektet støynivå. A-vektingen jevner ut at menneskeøret er mindre følsomt for basslyd enn for lyd i mellomliggende frekvensområde. Maksimalt støynivå (L 5AF): For vegtrafikk utendørs er maksimalt støynivå definert til det som blir overskredet av de 5 % mest støyende kjøretøyene. Maksimalt støynivå blir brukt til å vurdere risiko for søvnforstyrrelse der det er stor nattrafikk. 3 Støykrav Bergen Kommune har i Kommuneplanens Arealdel (KPA), 2010, vedtatt Bestemmelser og retningslinjer [1]. I bestemmelsene blir gul og rød støysone definert i samsvar med støysonene i Miljøverndepartementet sin støyretningslinje T-1442 [2]. Kriterier for støysonene er gitt i Tabell 1. Grenseverdiene i nattperioden gjelder ved flere enn 10 hendelser. Tabell 1. Kriterier for inndeling i gul og rød støysone (utvalg av relevante støykilder). Støykilde Gul sone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden Veg Lden = 55 db L5AF = 70 db Lden = 65 db L5AF = 85 db Bane Lden = 58 db L5AF = 75 db Lden = 68 db L5AF = 90 db I gul støysone kan ny støyfølsom bebyggelse vurderes dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Rød støysone angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny bebyggelse med støyfølsom bruksformål skal unngås. Ved planlegging av ny støyende virksomhet eller bebyggelse med støyfølsom bruk er det gitt anbefalte grenseverdier for støynivå ved fasade. Grenseverdiene er i stor grad lik nedre grenseverdi for gul støysone. Bergen kommune har konkretisert anbefalte grenseverdier i T-1442 i sine bestemmelser til KPA og gjort krav til støynivå ved fasade og på uteareal juridisk bindende. Bestemmelsene til KPA sier blant annet at i gul støysone for vegtrafikk må alle boliger være gjennomgående og ha stille side der støynivået ikke overskrider Lden = 55 db. Minst halvparten av soverommene og minimum ett soverom skal ha vindu mot stille side. Utendørs oppholdsareal for bolig skal ikke ha støynivå over Lden = 55 db. I rød støysone kan det ikke boliger bygges uten at området samtidig blir skjermet slik at utendørs støynivå kommer under Lden = 65 db. 2 (17) NYBORG NÆRINGSOMRÅDE, ÅSANE - OMRÅDEREGULERINGSPLAN

9 T-1442 åpner for at man i avvikssoner kan tillate støynivå over anbefalte grenseverdier pga. ønske om fortetting rundt kollektivknutepunkt og sentrumsområder. Avvikssonene må være avgrenset i kommuneplan og tiltak mot støy må gjennomføres. I gjeldende KPA er arealplanens lokalsentra og areal til øvrig sentrumsformål (bl.a. bybanestopp) definert som avvikssoner hvor det kan det vurderes å øke øvre grenseverdien for støynivå ved fasade til henholdsvis Lden = 70 db og Lden = 73 db. I sentrene er det også tillatt med vinterhage/innglasset privat uteareal. Tiltak mot støy er at minst halvparten og minimum ett soverom må ha vindu mot stille side. Behov for kjøling må avklares for leiligheter mot sør/vest. For områdereguleringsplanen for Nyborg er støysonene beregnet i 4 m høyde, dette for å vise hvor støy må være et tema ved detaljplanlegging av boliger, barnehager og andre bygg med støyfølsom bruk. Videre er resultatene fra beregningene brukt som grunnlag ved utarbeidelse av bestemmelser for støy for områdereguleringsplanen. For alle detaljreguleringsplaner innenfor området må det stilles krav om støyfaglig utredning av foreslått plan. 4 Metoder og forutsetninger 4.1 Trafikkgrunnlag veg Trafikkanalyser [3] for Nyborg næringsområde er utført i forbindelse med planarbeidet og disse gir forventede trafikkmengder for en fremtidig situasjon med ferdig utbygd Nyborg. Trafikken er beregnet for totalt 4 ulike scenarier hva gjelder trafikkutvikling; med og uten Bybane samt to ulike løsninger for trafikk til Tide-tomten. Forskjellene i trafikkmengder mellom de ulike scenariene er minimale og vil ikke gi særlige utslag i variasjon i støysonene. Det er gjort konservative valg ang. endring i trafikkvaner når Bybanen er på plass og utslagene blir derfor små. I støyberegningene er det trafikkmengdene for Scenario 2; ferdig utbygd Nyborg, med Bybane, som er brukt. Trafikktallene, vist som ÅDT/fart/tungtrafikkandel eller som ÅDT / tungtrafikkandel er vist i Figur 3. Der hvor farten ikke er vist i figuren er hastigheten 50 km/t. I beregningene er det brukt en døgnfordeling av trafikken som riksveg (dag/kveld/natt 75/15/10 %) på E39 og byveg på resterende veger (84/10/6 %). Skilthastighetene og trafikkmengder på de veger som ikke er vist i trafikkanalysen er hentet fra NVDB [4]. 4.2 Trafikkgrunnlag Bybane Angående Bybanetrasé til Nyborg er det to trasévalg som er aktuelle: 1C og 2C (omtalt her som Alt 1 og Alt 2). Alt 1 går i dagen fra Åsane terminal til Nyborg, kommer inn på planområdet ved Forvatnet, går langs Liamyrane og Åsamyrane til holdeplass Liavatnet. Alt 2 går i tunnel fra Åsane terminal til Nyborg og kommer ut i dagen i Åsamyrane til holdeplassen ved Liavatnet. NYBORG NÆRINGSOMRÅDE, ÅSANE - OMRÅDEREGULERINGSPLAN 3 (17)

10 Bybane Bybane Figur 2. Alternative traseer for Bybanen, Alt 1 til venstre og Alt 2 til høyre. Forventet frekvens på avganger sentrum Åsane, og retur, er usikker. I beregningene her er det sett til dagens trafikk (desember 2016) på strekningen sentrum Birkelandsskiftet og antatt en økning på 30%. Dette gir antall avganger hver veg som vist i Tabell 2. I beregningene er det videre brukt 42 m lange vogner, hastighet 50 km/t på banen gjennom planområdet og fastspor med gress (myk mark) mellom sporene. Dette er konservative valg for både trafikkmengder, hastighet og sportype for ikke å undervurdere støyen fra Bybanen. Endelig situasjon vil mest sannsynlig avvike fra forutsetningene gjort her. Tabell 2. Trafikkdata for Bybanen, antall avganger hver veg. Antall avganger hver veg Sentrum Åsane, prognose 2036 Dag 189 Kveld 31 Natt 44 4 (17) NYBORG NÆRINGSOMRÅDE, ÅSANE - OMRÅDEREGULERINGSPLAN

11 32 300/80/ / / / / / / / / / / / / / /80/ / / / /40/5 3000/40/ / /40/ / 8 Figur 3. ÅDT/fart/tungtrafikk eller ÅDT / tungtrafikk for en fremtidig situasjon med ferdig utbygd Nyborg. Der hvor farten ikke er oppgitt er det brukt 50 km/t. NYBORG NÆRINGSOMRÅDE, ÅSANE - OMRÅDEREGULERINGSPLAN 5 (17)

12 4.3 Andre støykilder 6 (17) Støysonekartene er utarbeidet for veg og bane. Innenfor og i umiddelbar nærhet til planområdet er det i dag næring/industri som kan ha støykilder som ikke er kartlagt her. Ved gradvis utbygging av boliger før næring/industri er flyttet må støyvurderingene i detaljplanleggingen også ta hensyn til eventuell støy fra andre støykilder. 4.4 Kartgrunnlag Sweco Norge AS har mottatt digitalt kartgrunnlag i sosi format med 1 m ekvidistanse av Bergen kommune. Dette er justert av Sweco Norge AS i henhold til dagens terreng. 4.5 Beregningsmetode Støy fra veitrafikk og bane er beregnet etter gjeldende nordisk beregningsmetode for veg [5] og for bane [6] med beregningsverktøyet CadnaA versjon 4.6. Støysonekartene er beregnet med oppløsning 10 m x 10 m i høyde 4 m over terreng. Det er tatt hensyn til 1. ordens refleksjoner fra bygninger, støyskjermer og betongkanter. Det er benyttet markfaktor 0 (reflekterende) på alt terreng. Støy fra veg og bane er ikke summert pga. ulike grenseverdier og ulik plagegrad, men i støysonekartene er omhyllingskurvene rundt de gule og røde støysonene vist for veg og bane samlet. Støy fra bane er redusert med 3 db for å kunne vises i samme kart som støy fra veg (grenseverdi er Lden= 55 db for veg og Lden = 58 db for bane). 5 Resultat 5.1 Støysonekart og støynivå ved fasade Støysonekart for Alt 1 og Alt 2 er vist i Vedlegg 1 og 2. Støynivå ved fasade, vist separat for veg og bane, er vist i Vedlegg 3 og 4 for Alt 1 og Vedlegg 5 og 6 for Alt 2. Alle støynivå er beregnet med forslag til bygninger, som vist i illustrasjonsplanene, lagt inn i beregningsmodellen. Støy fra veg dominerer stort sett over støy fra bane og det er hovedsakelig støysonene til veg som blir gjeldende unntatt områdene der det går bane og ikke veg. 5.2 Diskusjon av delområder Planområdet er delt inn i delområder, vist i Figur 4 (her vist for Alt 1). Arealformålene innenfor planen er stort sett like for de to alternativene, men arealer til sentrumsformål er plassert litt ulikt. Alt 1 definerer delområde 7, 8 og deler av 6 til sentrumsformål og Alt 2 definerer delområde 5 og deler av 6 til sentrumsformål. Alle støysoner som vises i dette kapittelet er utsnitt fra støysonene som også er vist i Vedlegg 1 og 2. Støysonene viser støynivå Lden beregnet i 4 m høyde, med bygninger som vist i illustrasjonsplanene lagt inn i beregningsmodellen. NYBORG NÆRINGSOMRÅDE, ÅSANE - OMRÅDEREGULERINGSPLAN

13 Sentrumsformål i Alt 2 Sentrumsformål i Alt 1 Figur 4. Oversikt over delområder innenfor planområdet (her vist for Alt 1) Delområde 1, 2, 3 og 4 Delområdene ligger mellom E39 og FV267 Åsamyrane og er utsatt for støy fra begge veger, se Figur 5. I tillegg vil Bybanen gå langs hele (Alt 1) eller deler (Alt 2) av delområdet. Arealformålene er like i de to alternativene. Felt 1A, 2A, 3A og 4A reguleres til forretning og kontor som ikke har krav til støynivå fra vegtrafikk eller bane utenfor vindu. Felt 2B og 3B reguleres til blandet bolig og kontor. Høye næringsbygg mot E39, og delvis mot Åsamyrane, skjermer for støy fra veg og bane og støynivå ved boliger på felt 2B og 3B kan få tilfredsstillende støynivå og tilgang til stille sider. NYBORG NÆRINGSOMRÅDE, ÅSANE - OMRÅDEREGULERINGSPLAN 7 (17)

14 Figur 5. Utsnitt av illustrasjonsplan Alt 1. Figur 6. Støysoner fra veg og Bybane Delområde 5 og 6 I Alt 1 er felt 6A definert til sentrumsformål og resten av delområde 6 og 5 definert til blandet bolig/kontor eller bare bolig. I Alt 2 er felt 6A definert til bolig/forretning/kontor og resten av delområdene 6 og 5 definert til sentrumsformål. Utsnitt av illustrasjonsplanen for Alt 1 og plassering av delområdene er vist i Figur 7. Boliger med fasade mot Åsamyrane kan få støynivå opp til Lden = 67 db både fra veg og Bybane. Boligene har stort sett mulighet for stille side mot Liavatnet, men for noen leiligheter, spesielt hjørneleiligheter og leiligheter i bygg som vender kortsiden til veg/bane, kan det være utfordrende å få til stille side. Privat uteareal ved fasader mot sør kan få tilfredsstillende støynivå uten innglassing, men uteareal ved fasader mot vest, i byggene nærmest veg, må glasses inn for å få tilfredsstillende støynivå. 8 (17) NYBORG NÆRINGSOMRÅDE, ÅSANE - OMRÅDEREGULERINGSPLAN

15 Figur 7. Utnsitt av illustrasjonsplan Alt 1. Figur 8. Støysoner fra veg og Bybane Delområde 7 Delområde 7 er definert til sentrumsformål i Alt 1 og blandet forretning/kontor/bolig i Alt 2. Støynivå ved fasader mot Åsamyrane vil være Lden = db fra veg og Lden = 66 db fra Bybane (for Alt 1). Byggene nærmest Liavatnet har tilgang til stille sider, men boliger i byggene nærmest veg/bane vil stort sett ikke ha tilgang til stille sider slik byggene er plassert i gjeldende illustrasjonsplan. Endret plassering av bygg kan gi stille sider mot Liavatnet. Privat uteareal mot veg/bane må innglasses for å få tilfredsstillende støynivå. NYBORG NÆRINGSOMRÅDE, ÅSANE - OMRÅDEREGULERINGSPLAN 9 (17)

16 Alt 2 gir ikke noe banestøy til området, men støy fra veg dominerer og støybildet er blir det samme. Figur 9. Utsnitt fra illustrasjonsplan (Alt 1). Figur 10. Støysoner fra veg og Bybane Delområde 8 og 9 I Alt 1 reguleres delområde 8 til sentrumsfromål og delområde 9 til bolig/forretning/kontor, bolig/forretning eller bolig. I Alt 2 reguleres begge delområdene til blandede formål nær veg og i midtfeltene, og til bolig på feltene nærmest Liavatnet. Figur 11. Utsnitt av illustrasjonsplan, Alt1. Figur 12. Støysoner fra veg og bane. 10 (17) NYBORG NÆRINGSOMRÅDE, ÅSANE - OMRÅDEREGULERINGSPLAN

17 Se Figur 11 for utsnitt av illustrasjonsplanen. Støysoner fra veg og bane er vist i Figur 12. Støynivå fra veg, ved mest utsatte fasader, blir Lden= db. Alt 1 gir også støy fra bane til felt 8A og 8E og støynivå er rundt Lden = 63 db. Noen boliger i feltene nærmest veg kan få tilgang til stile sider, men med foreslått bebyggelse vil også noen boliger ikke få tilgang til stille sider. Privat uteareal ved fasade mot veg må innglasses for å få tilfredsstillende støynivå. Felt 8D regulert til barnehage er skjermet for støy fra omliggende bebyggelse og vil kunne få tilfredsstillende støyforhold. Feltene i midtfeltet bak veg og feltene ved Liavatnet er skjermet av bebyggelsen nærmest veg og vil få tilfredsstillende støyforhold. Alt 2 gir ikke støy fra bane Delområde 10, 11 og 12 Arealformålene for delområde 10, 11 og 12 er identiske i de to alternativene. Feltene nærmest veg (Liamyrane) reguleres til blandede formål bolig, forretning og kontor. Felt 11D reguleres til formål barnehage. Felt 10C og D, 11C og F, 12A, C, D reguleres til bolig. Utsnitt fra illustrasjonsplan for Alt 1 er vist i Figur 13. Liamyrane sør-vest for delområdene er mer trafikkert enn Liavegen øst for delområdene og fasader mot førstnevnte fra støynivå opp til Lden = 66 db ved fasade. Fasader mot Liavegen får støynivå opp til Lden = 61 db. Lange bygg langs veg, som på felt 11F, 12D og 12E gir mulighet for gjennomgående leiligheter og stille sider ved fasade som vender bort fra veg. For boliger i de mindre byggene på felt 10A, 11A, 11G og 12B kan det være utfordrende å få til gjennomgående leiligheter og stille sider. Privat uteareal ved fasader mot veg må innglasses for å få tilfredsstillende støynivå. Barnehagen på felt 11D er skjermet av bebyggelse og vil kunne få tilfredsstillende støyforhold. NYBORG NÆRINGSOMRÅDE, ÅSANE - OMRÅDEREGULERINGSPLAN 11 (17)

18 Figur 13. Utsnitt fra illustrasjonsplan, Alt 1. Figur 14. Støysoner fra veg. 12 (17) NYBORG NÆRINGSOMRÅDE, ÅSANE - OMRÅDEREGULERINGSPLAN

19 5.2.6 Delområder 13, 14, 15 og 16 Delområdene omkranses av E39 i vest, Åsamyrane i øst og Liamyrane/Litleåsvegen i sør. I tillegg vil Alt 1 gi støy fra bane da bybanetraseen går mellom felt og felt Utsnitt fra illustrasjonsplanene til de to alternativene er vist i Figur 15. Felt 13 A reguleres til boligbebyggelse, 13B reguleres til forsamlingslokale og hele delområde 14 og 15 reguleres til blandet formål bolig, forretning og kontor. Delområde 16 reguleres til boligbeyggelse. Støynivå fra veg, ved fasader nærmest E39, kan bli opptil Lden = 70 db. Ved detaljregulering av delområde 13 må støyskjerm langs E39 vurderes. Dette både for å få uteareal med tilfredsstillende støyforhold og mulighet til å oppnå stille sider for boliger. Fasader mot Åsamyrane kan få støynivå opptil Lden = 68 db fra veg og Lden = 63 db fra bane. Felt 14A og B kan oppnå stille sider ved å la byggene fungere som skjerm og gi stille sider bak, men for noen leiligheter kan det bli utfordrende å få til stile side. Figur 15. Utsnitt fra illustrasjonsplan for Alt 1 (venstre) og Alt 2 (høyre). NYBORG NÆRINGSOMRÅDE, ÅSANE - OMRÅDEREGULERINGSPLAN 13 (17)

20 Figur 16. Støysoner fra veg og Bybane for Alt 1 (venstre) og Alt 2 (høyre) I Alt 1 vil felt 15A og 16A og B utsettes for vegtrafikkstøy og banestøy, vist i Figur 16. I Alt 2 vil feltene bare være utsatt for vegtrafikkstøy. Støynivå fra Liamyrane i sør-øst og Litleåsvegen i sør-vest er henholdsvis ca. Lden = 68 og Lden = 61 db ved fasader mot veg. Støynivå fra eventuell bane i nord er ca. Lden = 66 db. For boligbygg som ikke har fasade mot veg eller bane oppnår man stille side ved at omliggende bygg fungerer som skjerm mot støy. For byggene som har fasader mot veg og/eller bane kan man i mange tilfeller oppnå stille sider, men spesielt for byggene som ligger i hjørnene av delområdene vil det være utfordrende, og i noen tilfeller ikke mulig med foreslått bebyggelsesplan, å oppnå stille sider da man får støybidrag fra flere retninger. Privat uteareal ved fasader mot veg og bane må glasses inn for å få tilfredsstillende støynivå Delområde 17 Delområde 17 inneholder kjøpesenter Gullgruven og reguleres til blandet formål forretning, kontor, tjenesteyting. Dette er ikke støyfølsomme formål og omtales ikke videre. 14 (17) NYBORG NÆRINGSOMRÅDE, ÅSANE - OMRÅDEREGULERINGSPLAN

21 5.2.8 Delområde 18 Delområde 18 reguleres til sentrumsformål. Området er utsatt for vegtrafikkstøy fra E39, Åsamyrane og Litleåsvegen. Støysonene er vist i Figur 18. Forslåtte bygninger har ikke stille sider. Figur 17. Utsnitt fra illustrasjonsplanen for Alt 1 (venstre) og Alt 2 (høyre). Figur 18. Støysoner fra veg og Bybane Alt 1 (venstre) og Alt 2 (høyre). NYBORG NÆRINGSOMRÅDE, ÅSANE - OMRÅDEREGULERINGSPLAN 15 (17)

22 5.2.9 Delområde 19 og andre områder rundt Liavatnet Rundt hele Liavatnet legges det opp til turveg og fellesareal. Strandsonen ligger stort sett utenfor støysonene, men i delområde 19, langs Liavagen ligger strandsonen i gul støysone. Skjerming langs veg er ikke vurdert i denne rapporten, men kan vurderes i senere fase om man ønsker å heve kvaliteten på støyforholdene også langs denne delen av strandsonen. Figur 19. Utsnitt fra illustrasjonsplan. Figur 20. Støysoner lang strandsonen til Liavatnet. 6 Konklusjon Den foreslåtte områdereguleringsplanen legger til rette for både ikke-støyfølsomme arealformål og støyfølsomme arealformål. Planområdet er utsatt for vegtrafikkstøy fra nærliggende veger som E39 i nord og Liavegen i øst, men også vegene innenfor planområdet gir betydelig støybelastning til nærmeste bygg. I tillegg kommer Bybanen helt eller delvis inn i planområdet og bidrar ytterligere til støybildet. Støy fra Bybanen er stort sett underordnet støy fra veg, men i noen områder vil støy fra Bybanen dominere. Støynivået er lavest nærmest Liavatnet. Hele strandsonen i nord, vest og sør-vest ligger utenfor gul støysone og støyfaglig er det et godt grep å planlegge boliger og barnehager i 16 (17) NYBORG NÆRINGSOMRÅDE, ÅSANE - OMRÅDEREGULERINGSPLAN

23 dette området. Byggene nærmest veg skjermer for bakenforliggende bygg og man oppnår gode støykvaliteter i rekkene lenger bak. Planen legger opp til en god del blandede formål, som også inkluderer bolig, langs vegene hvor støynivåene ved fasade vil overskride nedre grense for gul støysone og i flere tilfeller også nedre grense for rød støysone. Til disse må det knyttes bestemmelser for støy som sikrer gode kvaliteter på støyforholdene. Det må legges vekt på stille sider og tilgang til uteareal med tilfredsstillende støynivå. Privat uteareal ved fasader mot veg må glasses inn for å oppnå tilfredsstillende støynivå. For boliger som får støy og sol ved samme fasade må det vurderes behov for kjøling for oppholdsrom på støyutsatt side. De fleste byggene kan få stille side, men med den foreslåtte bebyggelsesplanen vil det for noen bygg, spesielt de med kortsiden mot støybelastet side, ikke kunne oppnås stille side for alle leiligheter. Skjerming langs veg er ikke vurdert i denne fasen, men for felt 13 som reguleres til boligformål, og som ligger langs E39, må dette vurderes ved detaljregulering. 7 Referanser [1] Bergen Kommune - Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel 2010, Bergen kommune, , Apr [2] T-1442/2012 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, Klima- og miljødepartementet, Jan [3] Sweco Norge AS, Nyborg næringsområde, Åsane. Teknisk dokumentasjon av trafikkberegninger., Jun [4] Nasjonal Vegdatabank (NVDB). Inneholder data under norsk lisens for offentlige data (NLOD) tilgjengeliggjort av Statens vegvesen. [5] Hans Jonasson and Hygo Lyse Nielsen, Road Traffic Noise - Nordic Prediction Method. TemaNord, [6] Railway Traffic Noise - Nordic Prediction Method, Nordic council of ministers, TemaNord 1996:524, NYBORG NÆRINGSOMRÅDE, ÅSANE - OMRÅDEREGULERINGSPLAN 17 (17)