RAPPORT. DPS Tertnes OPPDRAGSGIVER. Helse Bergen Prosjektkontor EMNE. Støyutredning. DATO / REVISJON: 7. oktober 2014 / 00 DOKUMENTKODE:

Transkript

1 RAPPORT DPS Tertnes OPPDRAGSGIVER Helse Bergen Prosjektkontor EMNE DATO / REVISJON: 7. oktober 2014 / 00 DOKUMENTKODE: RIA-RAP

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIA-RAP 7. oktober 2014 / 00 Side 2 av 9

3 RAPPORT OPPDRAG DPS Tertnes DOKUMENTKODE RIA-RAP EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Helse Bergen Prosjektkontor OPPDRAGSLEDER Hilde Løvik KONTAKTPERSON Geir Pedersen UTARBEIDET AV Jenny Luneng ANSVARLIG ENHET 2262 Bergen Akustikk GNR./BNR. 209/464/Bergen SAMMENDRAG Multiconsult AS er engasjert av Helse Bergen Prosjektkontor ved Geir Pedersen for å utføre en støyutredning for tomt til DPS Tertnes med gnr./bnr. 209/464 som underlag for reguleringsendring. Deler av tomten ligger i gul og rød støysone fra vegtrafikk i temakart "Støysonekart" i Kommuneplanens arealdel (KPA2010). Beregningen viser at tilfredsstillende lydnivå på uteoppholdsareal kan tilfredsstilles i henhold til TEK10. For å sikre tilfredsstillende lydforhold iht. TEK10 må det i neste fase utføres beregning av lydnivå for uteoppholdsareal og utenfor vindu fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning og beregning av innendørs lydnivå fra utendørs kilder Oversendt rapport Jenny Luneng Hilde Løvik Hilde Løvik REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf NO MVA

4 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn Underlag Krav og retningslinjer Utendørs lydnivå Lydnivå på uteoppholdsareal fra utendørs lydkilder Lydnivå på uteoppholdsareal og utenfor vindu fra tekniske installasjoner... 6 Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder Utendørs lydkilder Beregningsmetoder Beregning av utendørs lydnivå Lydnivå på uteoppholdsareal Konklusjon Referanseliste... 8 Vedlegg A Akustiske definisjoner RIA-RAP 7. oktober 2014 / 00 Side 4 av 9

5 1 1 Bakgrunn Multiconsult AS er engasjert av Helse Bergen Prosjektkontor ved Geir Pedersen for å utføre en støyutredning for tomt til DPS Tertnes med gnr./bnr. 209/464 som underlag for reguleringsendring. Deler av tomten ligger i gul og rød støysone fra vegtrafikk i temakart "Støysonekart" i Kommuneplanens arealdel (KPA2010). Det er vurdert støy fra vegtrafikk. Det er ikke vurdert støy fra andre lydkilder. Lydnivå ved fasader for fremtidig bygning og lydnivå på uteoppholdsarealer er vurdert. Ytterligere kvalitetskrav, som solforhold, helning og lignende, til uteoppholdsareal i KPA2010 er ikke vurdert. 2 Underlag Reguleringsbestemmelser for området, planid , datert , inkludert gjeldende reguleringsendring, planid Bergen. Kommuneplanens arealdel , planid (1). Kartgrunnlag fra Infoland, datert Trafikkdata på Tertnesveien og Botnane, hentet fra Nasjonal vegdatabank Databasen inneholder data under norsk lisens for offentlige data (NLOD) tilgjengeliggjort av Statens vegvesen. Temakart "Støysonekart for Bergen 2010". Illustrasjonsplan og overordnet programskisse mottatt fra Thuy-Duong Thi Vu, Origo arkitektgruppe as. 3 Krav og retningslinjer Preaksepterte ytelser i TEK10 (2) viser til NS8175 (3), klasse C, for grenseverdi for høyeste lydnivå på uteoppholdsareal fra utendørs lydkilder ved helsebygninger og grenseverdi for høyeste innendørs lydnivå i helsebygninger. 3.1 Utendørs lydnivå Lydnivå på uteoppholdsareal fra utendørs lydkilder Grenseverdi for lydnivå på uteoppholdsareal er i NS8175 satt til nedre grenseverdi for gul støysone -5 db. Gul støysone er definert i T-1442/2012, Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (4). For vegtrafikkstøy er gul støysone gitt ved intervallet 55 db L den < 65 db. Tabell 1 angir grenseverdi for høyeste lydnivå på uteoppholdsareal ved helsebygninger fra utendørs lydkilder. Tabell 1: Grenseverdier for høyeste lydnivå på uteoppholdsareal ved helsebygninger fra utendørs lydkilder. Type brukerområde Lydnivå på uteoppholdsareal fra utendørs lydkilder. Krav L den 50 db RIA-RAP 7. oktober 2014 / 00 Side 5 av 9

6 4 Utendørs lydkilder Lydnivå på uteoppholdsareal og utenfor vindu fra tekniske installasjoner Tabell 2 angir grenseverdier for høyeste lydnivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i en annen bygning ved helsebygninger. Tabell 2: Grenseverdier for høyeste lydnivå på uteoppholdsareal og utenfor bygning fra tekniske installasjoner ved helsebygninger. Type brukerområde Lydnivå på uteoppholdsareal og utenfor vindu fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning. Krav L pafmax 40 db Beregning av lydnivå for uteoppholdsareal og utenfor vindu fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning må utføres i neste fase når tegningsunderlag foreligger. 3.2 Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder Tabell 3 angir grenseverdier for høyeste innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder i helsebygninger. Tabell 3: Grenseverdier for høyeste innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder. Type brukerområde I senge- eller beboerrom fra utendørs lydkilder I undersøkelsesrom, behandlingsrom, operasjonsstue fra utendørs lydkilder I fellessal, TV-stue fra utendørs lydkilder Krav L pa24h 30 db L pafmax 45 db * L pa24h 30 db L pa24h 35 db * Gjelder for natt, kl Beregning av innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder i helsebygninger må utføres i neste fase når tegningsunderlag foreligger. 4 Utendørs lydkilder Informasjon om trafikk på strekningene er oppsummert i Tabell 4. ÅDT er fremskrevet til år 2034 med tilsvarende framskrivningssatser benyttet av Statens vegvesen. Tabell 4: Trafikkdata for vegstrekninger i beregning. Strekning ÅDT [kjøretøy/døgn] Tungtrafikkandel [%] Skiltet hastighet [km/h] Tertnesvegen øst for Botnane Tertnesvegen vest for Botnane Botnane RIA-RAP 7. oktober 2014 / 00 Side 6 av 9

7 5 Beregningsmetoder 5 Beregningsmetoder Beregningene er utført i henhold til Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy (5) i beregningsverktøyet CadnaA, versjon Lydnivå på uteplass er beregnet i høyde 1,5 meter over lokalt terreng. 6 Beregning av utendørs lydnivå 6.1 Lydnivå på uteoppholdsareal Figur 1 viser beregnet lydnivå i 1,5 meter over lokalt terreng. Områder som har lydnivå L den 50 db i høyde 1,5 meter over lokalt terreng har tilfredsstillende lydnivå for uteoppholdsareal for helsebygninger i henhold til TEK10, NS8175 og T Disse områdene er markert med blå farge. Figur 1: Lydnivå, L den [db] beregnet i høyde 1,5 meter over lokalt terreng, oppløsning 5x5 meter. Områder markert med blått har tilfredsstillende lydnivå L den 50 db, for uteoppholdsareal. 7 Konklusjon Beregningen viser at tilfredsstillende lydnivå på uteoppholdsareal kan tilfredsstilles i henhold til TEK10. For å sikre tilfredsstillende lydforhold iht. TEK10 må det i neste fase utføres beregning av lydnivå for uteoppholdsareal og utenfor vindu fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning og beregning av innendørs lydnivå fra utendørs kilder RIA-RAP 7. oktober 2014 / 00 Side 7 av 9

8 8 Referanseliste 8 Referanseliste 1. Kommune, Bergen. Kommuneplanens arealdel Planid: FOR Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift med veiledning (TEK10)) Norsk Standard. Lydforhold i bygninger, Lydklasser for ulike bygningstyper NS 8175: Miljøverndepartementet. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442:2012). 5. Nielsen, Hugo Lyse. Road Traffic Noise - Nordic Prediction Method TemaNord 1996: RIA-RAP 7. oktober 2014 / 00 Side 8 av 9

9 8 Referanseliste Vedlegg A Begrep Akustiske definisjoner Forklaring A-veiet, tidsmidlet lydtrykknivå, L pat [db] A-veiet maksimalt lydtrykknivå, L patfmax [db] Innfallende lydtrykknivå L peqt [db] Frekvensveiekurve Brukerområde Dag-kveld-nattlydnivå, L den [db] Innfallende lydnivå Støy Støyfølsom bruk Støysoner Utendørs lydkilde Uteplass Styrken av lyd (støy) i eller utenfor en bygning. Lydnivå fremkommer ved å veie hvert frekvensbånd etter en kurve som er tilpasset menneskeørets følsomhet. A-veiet maksimalnivå målt med tidskonstant "Fast" på 125 ms. Lydtrykknivå midlet over en periode T. Når støy beskrives med ett tall brukes ofte forskjellige typer av frekvensveiing. Frekvensveiekurve A simulerer responsen til menneskets øre på lyd, og verdien angis da som A-veid lyd(trykk-/effekt-)nivå i desibel. En del av bygning som må beskyttes fra støy fra andre deler av bygning og fra støy fra utendørs lydkilder. A-veiet ekvivalent lydnivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L den er definert som innfallende lydnivå. Med innfallende eller direktefelt menes når lydbølgene brer seg fra kilden uten å reflekteres. Innfallende lydnivå er lydnivå når det kun tas hensyn til direktelydnivået, og ser bort fra refleksjon fra fasaden på den aktuelle bygning. Refleksjon fra andre flater skal imidlertid regnes med. Uønsket lyd Boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler, barnehager, kontor og overnattingssteder. Sone for støy angitt på kart som er definert av myndigheter, og der sonegrensene er fastsatt ved gitte størrelser for støy, T-1442:2012. Støy fra utendørs kilder omfatter støy fra vei, bane, luftfart, sjøfart, industrivirksomhet (støy fra produksjonsutstyr) og støy fra annen samfunnsmessig virksomhet. Med uteplass forstås balkong, hage, lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Uteplassen må være egnet til formålet, og bør således ha gunstig eksponering i forhold til sol, vind etc. Terreng/landskapsformer/størrelse må være tilpasset bruken, og tilrettelagt/opparbeidet for formålet RIA-RAP 7. oktober 2014 / 00 Side 9 av 9