Støyvurdering Wallemsviken 3

Transkript

1 R a p p o r t Oppdrag: Støyvurdering Wallemsviken 3 Emne: Rapport: Oppdragsgiver: RIA-RAP-001 Wallemsviken 3 AS Dato: 30. mars 2012 Oppdrag / Rapportnr / 01 Tilgjengelighet Begrenset Utarbeidet av: Kjetil Sundfjord Fag/Fagområde: Akustikk Kontrollert av: Tove Holmefjord Ansvarlig enhet: 2262 Godkjent av: Hilde Løvik Emneord: vegtrafikkstøy Sammendrag: Multiconsult har utført støyvurdering for planlagte boliger i Wallemsviken 3. Prosjektet består av tre bygg med seks leiligheter i hvert bygg. Beregnede støysoner og lydnivå ved fasade viser at alle bygningene har mest støyutsatte fasade i gul støysone. Stue eller soverom vil ligge mot støyutsatt side og boligene må derfor ha balansert ventilasjon. Alle leilighetene er gjennomgående, og krav om halvparten av, og minimum ett soverom med vindu mot stille side kan tilfredsstilles. Bygg B1 og B2 har ikke behov for spesielle støytiltak i fasaden, mens det må påregnes lydvinduer i fasade mot veg for bygg B3. To av områdene tiltenkt felles uteareal vil ha behov for støyskjerming dersom disse skal sikres tilfredsstillende lydnivå. Det må sikres at støyskjermende tiltak har riktig høyde og plassering. Boligenes balkonger må støyskjermes for å være tilfredsstillende som private utearealer. Nødvendig høyde for støyskjerming varierer for de ulike byggene Overlevert Wallemsviken 3 AS 9 KS TMH HL Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av MULTICONSULT AS, Bergen Nesttunbrekka Nesttun Tel.: Faks:

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Underlag Definisjoner Krav og retningslinjer Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) Byggteknisk forskrift, 13-9 Støy fra utendørs kilder Støyberegning Trafikkinformasjon Resultater Lydnivå ved fasade Felles utearealer Område f_ua Område f_ua Område f_lek Private utearealer Bygg B Bygg B Bygg B Utforming av støyskjermer /kjetils 30. mars 2012 Side 2 av 10

3 1. Innledning Multiconsult AS er engasjert av Wallemsviken 3 AS representert av arkitekt Kenneth Giskegjerde for å utføre støyvurdering for planlagte boliger i Wallemsviken 3. Prosjektet består av tre leilighetsbygg, B1, B2 og B3 med til sammen 18 leiligheter. Et utsnitt av plankartet for området er vist i Figur 1. Figur 1: Utsnitt fra plankart 2. Underlag Følgende underlag, levert av Arkitekt Kenneth Giskegjerde , er benyttet: Plankart Basiskart Terrengprofiler Vegstatuskart Tegninger av bygningene /kjetils 30. mars 2012 Side 3 av 10

4 3. Definisjoner Ekvivalent lydnivå (støynivå) L paeqt Det ekvivalente lydnivået L paeqt er et mål på det gjennomsnittlige (energimidlede) lydnivået for varierende støy over en bestemt tidsperiode T, hvor T kan være for eksempel ½ time, 8 timer, 24 timer. L den A-veid ekvivalent lydnivå for dag - kveld - natt (day - evening - night) med henholdsvis 5 db og 10 db tillegg på kveld og natt. Tidspunktene for de ulike periodene er: Dag: 7-19 Kveld: Natt: 23-7 L den er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy, og periodeinndelingene er i tråd med anbefalingene. L den -nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi; gjennomsnittlig støybelastning over et år. Maksimalt lydnivå L AFmaks er A-veid maksimalnivå målt med tidskonstanten Fast på 125 ms. L 5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode; et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Frittfeltverdi Både L den og L 5AF skal beregnes som frittfeltverdier. Det vil si uten å regne med refleksjon fra fasaden på den aktuelle bygning man beregner på. Uteplass/uteområde/uteareal Med uteplass forstås balkong, hage, lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Uteplassen må være egnet til formålet, og bør således ha gunstig eksponering i forhold til sol, vind o.s.v. Terreng, landskapsformer og størrelse må være tilpasset bruken, og tilrettelagt og/eller opparbeidet for formålet. ÅDT Årsdøgntrafikk er den gjennomsnittlige døgntrafikk i året. 4. Krav og retningslinjer 4.1 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) Gjeldende retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er T Retningslinjen er utarbeidet i tråd med EU-regelverkets metoder og målestørrelser, og den er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensingsloven og byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 1 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442), Miljøverndepartementet, 1. utgave, jan /kjetils 30. mars 2012 Side 4 av 10

5 T-1442 har til formål å forebygge støyplager og ivareta stille og lite støypåvirkede natur- og friluftsområder. Støybelastningen skal beregnes og kartlegges ved en inndeling i soner: Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny, støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling for de aktuelle støykildene er gitt i Tabell 1. Tabell 1: Kriterier for soneinndeling for veg. Alle tall er oppgitt i db, frittfeltverdier. Støykilde Støysone Gul sone Rød sone Utendørs lydnivå i Utendørs lydnivå i Utendørs lydnivå. nattperioden, kl Utendørs lydnivå. nattperioden, kl Vei 55 L den < L 5AF <85 L den 65 L 5AF 85 Beregning for maksimalt lydnivå kan unnlates dersom ekvivalent lydnivå åpenbart er bestemmende for støysonenes utbredelse. T-1442 skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter Plan- og Bygningsloven i kommunene og i berørte statlige etater. Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet og for arealbruk i støysoner rundt eksisterende virksomhet. Retningslinjen er i utgangspunktet veiledende, men er gjort rettslig bindende gjennom nedfelling i Kommuneplanen i Bergen 2. Bestemmelser og retningslinjer til Kommuneplanens arealdel sier at: I støyintervallet L den = db for vegtrafikkstøy ved byggegrense skal arealplanlegging og søknad om tiltak dokumentere at alle boenheter blir gjennomgående og får lavere støynivå enn L den = 55 db på stille side. Stille side skal også være skjermet i forhold til støy fra andre støykilder. Minst halvparten og minimum 1 av soverommene i hver boenhet skal ha vindu mot stille side. Boenheter som får soverom eller stue på støyutsatt side skal ha balansert ventilasjon, og behov for solavskjerming eller kjøling skal avklares. Kommuneplanen sier også at leilighetsbygg skal ha minimum 6 m 2 privat uteareal som har lydnivå L den 55 db, og som samtidig tilfredsstiller de øvrige kvalitetskravene gitt i kommuneplanen. Tilsvarende skal det være minst 25 m 2 fellesareal per boenhet som tilfredsstiller kravene. 4.2 Byggteknisk forskrift, 13-9 Støy fra utendørs kilder Byggverk skal, med hensyn på støy fra utendørs kilder, plasseres, prosjekteres, og utføres slik at det sikres tilfredsstillende lydforhold i byggverk og på uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon og lek. Dette gjelder også støy fra strukturlydkilder. NS , klasse C angir grenseverdier som tilfredsstiller intensjonen i byggteknisk forskrift. For utendørs støy gjelder grenseverdi angitt i Tabell 2. For innendørs støy gjelder grenseverdiene angitt i Tabell 3. 2 Bestemmelser og retningslinjer til Kommuneplanen i Bergen, , rev NS 8175:2008 Lydforhold i bygninger. Lydklasser for ulike bygningstyper /kjetils 30. mars 2012 Side 5 av 10

6 Tabell 2: Anbefalt utendørs støygrense ved bygging av boliger. Støykilde Utendørs støykilder Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk, Lden Lden 55 db Grenseverdiene gjelder i den beregningshøyde som er aktuell for den enkelte boenhet Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjon. Tabell 3: Høyeste grenseverdier for innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder Type brukerområde Krav Kravstiller I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder LpAeq24h 30 db NS 8175, klasse C I soverom fra utendørs lydkilder LpAFmax 45 db natt, kl NS 8175, klasse C 5. Støyberegning Beregningen er utført ved hjelp av beregningsprogrammet CadnaA, versjon , i henhold til Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy. 5.1 Trafikkinformasjon Som støykilder er Fv 192 Gravdalsveien og Wallemsvikveien benyttet. Informasjon om trafikk og fartsgrense på Gravdalsveien er hentet fra Nasjonal vegdatabank. Trafikkmengden er fremskrevet til år 2030 med en antatt årlig vekst på 2 %. Tungtrafikkandel er antatt å være 10 %. På Wallemsvikveien er det estimert en trafikkmengde ÅDT på 250 ut fra bebyggelsen langs vegen. Det er videre antatt at det ikke forekommer tungtransport på vegen. Tabell 4 gir en oppsummering av trafikkdata som er benyttet i beregningene. Tabell 4: Trafikkdata benyttet i beregningene Vegstrekning ÅDT 2010 ÅDT 2030 Andel tungtrafikk Skiltet hastighet [km/t] Fv 192 Gravdalsveien % 50 Wallemsvikveien % 50/30 For beregning av L den må det antas en fordeling av trafikk over døgnet. Det er benyttet en fordeling for typisk riksveg som beskrevet i TA Fordelingen er oppsummert i Tabell 5. Tabell 5: Antatt fordeling av trafikk Tidsperiode Gruppe 2: By og bynære områder Dag (07-19) 84 % Kveld (19-23) 10 % Natt (23-07) 6 % 4 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (TA-2115), /kjetils 30. mars 2012 Side 6 av 10

7 6. Resultater 6.1 Lydnivå ved fasade Figur 2 viser beregnede støysoner og lydnivå L den ved fasade i mest utsatte etasje. Figuren viser at alle byggene vil ha mest støyutsatte fasade i gul støysone. Dette medfører at alle leilighetene får stue eller soverom på støyutsatt side og derfor må ha balansert ventilasjon. Alle boenheter er gjennomgående og kan derfor oppfylle kravet om at halvparten og minimum ett av soverommene skal ha vindu mot stille side. Ettersom endelig planløsning for leilighetene ikke er fastlagt, er det ikke beregnet innendørs lydnivå. For bygg B1 og B2 er lydnivå ved fasade så lavt at det ikke er nødvendig med spesielle tiltak for å sikre tilfredsstillende innendørs lydnivå. For bygg B3 må det forventes at det er nødvendig med lydvinduer i fasade mot veg for å sikre tilfredsstillende innendørs lydnivå. Maksimalt lydnivå L 5AF er også beregnet og funnet ikke å være dimensjonerende II-IV I-III I-III Figur 2: Støysonekart i 4 m høyde over lokalt terreng, og lydnivå L den ved fasader i mest utsatte etasje /kjetils 30. mars 2012 Side 7 av 10

8 6.2 Felles utearealer Kommuneplanens arealdel stiller krav til minimum 25 m 2 felles uteareal per boenhet for leilighetsbygg. Med 18 leiligheter gir dette krav om til sammen 450 m 2 utearealer med tilfredsstillende lydnivå. Det er tre områder som er tiltenkt felles utearealer. Områdene er markert med blått i Figur 3. Arealene er kun vurdert med hensyn til lydnivå. Uteareal f_ua-2 Støyskjerm uteareal f_lek-1. Høyde 1,8 m over lokalt terreng. Støyskjerm uteareal f_ua-1. Høyde 1,2 m over lokalt terreng. Figur 3: Lydnivå på utearealer i 1,5 m høyde over terreng. Planlagte uteområder markert i blått /kjetils 30. mars 2012 Side 8 av 10

9 6.2.1 Område f_ua-1 Område f_ua-1, som er utearealet lengst sør, må støyskjermes for at størstedelen av området skal ha tilfredsstillende lydnivå. Tett rekkverk med høyde på 1,2 m over lokalt terreng plassert omtrent som vist i Figur 3 vil i følge beregningene gi tilfredsstillende lydnivå på om lag 150 m Område f_ua-2 Hele område f_ua-2, som er utearealet lengst nord, tilfredsstiller krav til lydnivå uten støyskjermende tiltak. Dette området er 400 m Område f_lek-1 Område f_lek-1, som er utearealet nærmest vegen, må støyskjermes for å tilfredsstille krav til lydnivå. Støyskjerm eller voll bør plasseres nærmest mulig vegen og ha tilstrekkelig høyde i forhold til vegens og uteområdets høyde. Støysoner i Figur 3 er beregnet med terreng på utearealet omtrent i høyde med veg. Støyskjermen er plassert på samme sted som angitt i plankart, og har en høyde på 1,8 m over lokalt terreng. Skjerming som vist i Figur 3 vil gi tilfredsstillende lydnivå på om lag 330 m 2 uteareal. 6.3 Private utearealer Kommuneplanens arealdel stiller krav til minimum 6 m 2 privat uteareal per boenhet for leilighetsbygg. Alle leilighetene har planlagt balkonger vendt mot vest, mot vegen. Dersom balkongene er tiltenkt å oppfylle krav til privat uteareal må det sikres tilfredsstillende lydnivå. For å oppnå dette må balkongene støyskjermes. Dersom balkongene ikke støyskjermes må det avsettes andre arealer med tilfredsstillende lydnivå til private utearaler Bygg B1 Bygg B1 har beregnet lydnivå L den 59 db på balkonger uten støyskjerming. For å oppnå tilfredsstillende lydnivå må det benyttes tett rekkverk/støyskjerm med 1,5 m høyde. I tillegg må underside av balkonger i plan 2 og 3 kles med lydabsorberende materiale for å unngå uønskede refleksjoner inn bak støyskjerm på underliggende balkong Bygg B2 Bygg B2 har beregnet lydnivå L den db på balkonger uten støyskjerming. For å oppnå tilfredsstillende lydnivå må det benyttes tett rekkverk/støyskjerm med 1,5 m høyde. I tillegg må underside av balkonger i plan 2 og 3 kles med lydabsorberende materiale for å unngå uønskede refleksjoner inn bak støyskjerm på underliggende balkong Bygg B3 Bygg B3 har beregnet lydnivå L den db på balkonger uten støyskjerming. For å oppnå tilfredsstillende lydnivå må det benyttes tett rekkverk/støyskjerm med 1,8 m høyde. I tillegg må underside av balkonger i plan 2 og 3 kles med lydabsorberende materiale for å unngå uønskede refleksjoner inn bak støyskjerm på underliggende balkong /kjetils 30. mars 2012 Side 9 av 10

10 7. Utforming av støyskjermer Alle støyskjermer må ha en egenvekt på minst kg/m 2. For å dempe lyd er det en forutsetning at skjermene er tette og bestandige over tid, og slutter tett mot underlaget og tilstøtende konstruksjoner /kjetils 30. mars 2012 Side 10 av 10