RAPPORT. Støyutredning Hjellestad Marina veg, fly, ferge og småbåt HJELLESTADVEIEN 313 AS OPPDRAGSNUMMER RIAKU01 REV

Transkript

1 HJELLESTADVEIEN 313 AS Støyutredning Hjellestad Marina veg, fly, ferge og småbåt OPPDRAGSNUMMER SWECO NORGE AS BRG AKUSTIKK JENNY LUNENG BERNT HEGGØY

2 Endringsliste DATO ENDRINGEN GJELDER KONTR. AV UTARB. AV Rev Første oversendelse Rev01 Lagt inn kapittel om teknisk installasjon tilhørende næring (kap 8) Bernt Heggøy Bernt Heggøy Jenny Luneng Jenny Luneng Sweco Storetveitvegen 98 NO 5072 Bergen, Norge Telefonnummer Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Oslo Jenny Luneng Rådgiver akustikk Avdeling Brann-Akustikk, Bergen Mobil +47 (0)

3 Sammendrag Sweco Norge AS er engasjert av Hjellestadvegen 313 AS for å utføre en støyutredning for reguleringsplanarbeid på Hjellestad Marina, gnr/bnr 105/40 i Bergen kommune. Tomten planlegges omregulert til bolig-, forretnings- og kontorformål. Tomten ligger i gul støysone fra fly- og vegtrafikk. I tillegg er tomten påvirket av støy fra Hjellestad fergekai. Støy fra flytrafikken er dimensjonerende på felles og privat uteoppholdsareal. Støygrensen tilfredsstilles ikke uten avbøtende tiltak og/eller søknad om dispensasjon. Beregnet støynivå på tomten overskrider flystøykravet med 3-4 db. Kravet til stille side i forhold til flystøy tilfredsstilles ikke. Det er vanskelig å få til en god stille side uten store takoverbygg. Ved et større takutstikk (minimum 1,5 meters dybde) vil støynivået ved fasaden like under dette bli redusert, men trolig ikke helt ned til Lden = 52 db. Krav til støy fra vegtrafikk, småbåthavn og ferge tilfredsstilles på utearealer og ved fasader. Innendørs krav til summert støynivå fra alle støykilder tilfredsstilles med tiltak som angitt i denne rapporten. Sweco Storetveitvegen 98 NO 5072 Bergen, Norge Telefonnummer Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Oslo Jenny Luneng Rådgiver akustikk Avdeling Brann-Akustikk, Bergen Mobil +47 (0) jenny.luneng@sweco.no

4 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn 1 2 Underlag 2 3 Krav og retningslinjer 2 4 Akustiske definisjoner og uttrykk 2 5 Beregningsmetoder og forutsetninger Beregningsmetoder Forutsetninger 2 6 Utendørs støynivå Felles og privat uteoppholdsareal Støynivå ved fasade 5 7 Vurdering av innendørs støynivå 8 8 Andre mulige brukssituasjoner 9 9 Konklusjon Referanseliste 10 A Plantegninger 11 A.1 Plan 2 11 A.2 Plan 3 12 A.3 Plan 4 13 B Krav og retningslinjer 14 B.1 Byggteknisk forskrift (TEK10) / NS 8175 / Støyretningslinjen T B.2 Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel C Akustiske definisjoner 17 STØYUTREDNING HJELLESTAD MARINA VEG, FLY, FERGE OG SMÅBÅT

5 1 Bakgrunn Sweco Norge AS er engasjert av Hjellestadvegen 313 AS for å utføre en støyutredning for reguleringsplanarbeid på Hjellestad Marina, gnr/bnr 105/40 i Bergen kommune. Tomten planlegges omregulert til bolig-, forretnings- og kontorformål. En oversikt over området er vist i Figur 1. Tomten ligger i gul støysone fra fly- og vegtrafikk. I tillegg er tomten påvirket av støy fra Hjellestad fergekai. Figur 1: Dagens situasjon. Kart hentet fra kart.finn.no. Tomten er markert med rød nål. STØYUTREDNING HJELLESTAD MARINA VEG, FLY, FERGE OG SMÅBÅT 1 (17)

6 2 Underlag Digitalt kartunderlag, bestilt fra Infoland og produsert av Bergen kommune, datert Situasjonsplan, plantegninger og lignende oversendt fra oppdragsgiver Trafikkdata på Rv. 556 Hjellestadvegen hentet fra Nasjonal vegdatabank Databasen inneholder data under norsk lisens for offentlige data (NLOD) tilgjengeliggjort av Statens vegvesen. Rutetabell 1019 Klokkarvik-Hjellestad. 3 Krav og retningslinjer Krav og retningslinjer er oppsummert i Vedlegg B. 4 Akustiske definisjoner og uttrykk Akustiske definisjoner og uttrykk brukt i rapporten finnes i Vedlegg C. 5 Beregningsmetoder og forutsetninger 5.1 Beregningsmetoder Støynivå fra vegtrafikk, fergeleie og småbåthavn er beregnet i CadnaA, versjon Støy fra vegtrafikk er beregnet etter gjeldende nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy [1]. Støy fra småbåthavn og ferge er beregnet etter gjeldende beregningsmetode for industristøy [2]. Flystøy er beregnet av Sintef i beregningsprogrammet NORTIM. Beregningene er utført i 4 meters høyde over lokalt terreng. For støyutredningene er det hentet ut støynivå i tre beregningspunkt, se Figur 3, ved hjelp av programmet NORPoints. 5.2 Forutsetninger Vegtrafikk Vegtrafikkdata er oppsummert i Tabell 1. ÅDT er framskrevet til år 2035 med prognoser fra Vegdirektoratet [3]. Tabell 1: Vegtrafikkdata Veglenke ÅDT 2035 Tungtrafikkandel Skiltet hastighet Hjellestadvegen* % 50 km/t * Det er antatt at omtrent 100 biler kjører ned på kaien og at omtrent 600 biler fortsetter østover på Hjellestadvegen. 2 (17) STØYUTREDNING HJELLESTAD MARINA VEG, FLY, FERGE OG SMÅBÅT

7 5.2.2 Småbåthavn Det er tatt utgangspunkt i at småbåthavnen først og fremst benyttes av båter med små motorer. Veileder til støyretningslinjen M-128 [4] angir at båter med små motorer kan, ved fullt motorpådrag, gi støynivå på omtrent 65 db i 25 meters avstand. Det er antatt omtrent 100 båtplasser og at hver båt bruker 5 minutter på å kjøre inn og ut av anlegget. Dette vil skje i lav fart og med lavere støyemisjon enn 65 db i 25 meters avstand. For en konservativ beregning er det tatt utgangspunkt støyemisjonen som angitt over og at alle båtene kjører ut på én dag med en fordeling på 50 % på dag (klokken 7-19), 40 % på kveld (klokken 19-23) og 10 % på natt (klokken 23-07) Fergeleie Det er utført to orienterende målinger av støy fra fergen ( og ). Målingene er utført i en avstand på mellom 30 og 50 meter fra fergen, se måleposisjoner markert på Figur 2. Utstyret benyttet i målingene er listet opp i Tabell 2. For beregningene er det tatt utgangspunkt i rutetabell 1019 Klokkarvik-Hjellestad [5] som viser at fergen har 9 daglige avganger, hvor syv av avgangene skjer på dag (klokken 7-19), én av avgangene skjer på kveld (klokken 19-23) og én av avgangene skjer på natt (klokken 23-7). Figur 2: Plassering av målepunkter ved orienterende støymålinger av ferge ved ankomst og avgang er markert med svart og hvit sirkel. Tabell 2: Utstyrsliste Type Leverandør Modell Serienummer Sist kalibrert Lydnivåmåler Norsonic Forforsterker Norsonic Mikrofon Norsonic STØYUTREDNING HJELLESTAD MARINA VEG, FLY, FERGE OG SMÅBÅT 3 (17)

8 5.2.4 Flytrafikk Bergen kommune ønsker at flystøybelastningen beskrives og dokumenteres etter støysonekartet som følger KPA. Denne støykartleggingen ble utarbeidet av SINTEF i 2007 [6] for en støyprognose for år 2050 med to rullebaner. Fylkesmannen har i brev datert [7] anbefalt at kommunene rundt Bergen lufthavn Flesland benytter støyprognose for år 2030 i behandling av flystøysaker. Denne prognosen er utarbeidet i SINTEF i 2014 [8]. Denne prognosen gir omtrent samme døgnmidlet støynivå Lden og opp mot 2 db høyere statistisk maksimalt støynivå på natt L5AS, se Tabell 3. For støyutredningene er det hentet ut støynivå i tre beregningspunkt, se Figur 3, ved hjelp av programmet NORPoints. Tabell 3 angir støynivå fra flystøy i de tre forskjellige beregningspunktene. Figur 3: Plassering av beregningspunkter på Hjellestad marina. Kart hentet fra kart.finn.no. Tabell 3: Punktberegning av flystøy på Hjellestad Marina. Plassering av beregningspunktene er angitt i Figur 3. Punkt Plassering L den, 2030 L den, 2050 L 5AS, 2030 L 5AS, Nord 58 db 58 db 78 db 76 db 2 Vest 58 db db 78 db 76 db 3 Sør 58 db 58 db 78 db 76 db 4 (17) STØYUTREDNING HJELLESTAD MARINA VEG, FLY, FERGE OG SMÅBÅT

9 6 Utendørs støynivå 6.1 Felles og privat uteoppholdsareal Støynivå fra flytrafikk på privat og felles uteoppholdsareal vil være Lden 58- db som er en overskridelse av både kommunens grenseverdier på Lden = 55 db og nasjonale anbefalinger på Lden 52 db. Det er ikke realistisk å skjerme et område på 300 m 2 (jf. Vedlegg B.2), men deler av området og private uteoppholdsareal kan skjermes med takoverbygg eller et mer eller mindre innglasset areal. Dersom dette er aktuelt bør det utformes i samråd med arkitekt og akustiker for å sikre tilstrekkelig reduksjon av støy og god tilpasning til hus og brukssituasjon. For alle andre støykilder enn flytrafikk er støynivå på felles og privat uteoppholdsareal tilfredsstillende 6.2 Støynivå ved fasade Det er planlagt leiligheter i plan 2, 3 og 4. Plan 1 er forbeholdt næringsvirksomhet Vegtrafikk Figur 4 viser støynivå Lden ved fasade for mest støyutsatte etasje (plan 3) for støy fra vegtrafikk. Som figuren og plantegningene i Vedlegg A viser har to av tre soverom i den mest støyutsatte leilighet 7 vindu mot stille side fra vegtrafikkstøy Figur 4: Støynivå Lden ved fasade for mest støyutsatte etasje (plan 3) for støy fra vegtrafikk. 5 (17) STØYUTREDNING HJELLESTAD MARINA VEG, FLY, FERGE OG SMÅBÅT

10 6.2.2 Småbåthavn Figur 5 viser støynivå Lden ved fasade for mest støyutsatte etasje (plan 2) for støy fra småbåthavn. Som figuren viser er støynivå Lden under 55 db på alle fasader Figur 5: Støynivå Lden ved fasade for mest støyutsatte etasje (plan 2) for støy fra småbåthavn. Støynivåene er trolig lavere siden støyemisjon fra båtene er satt noe høyt Fergeleie Figur 6 og Figur 7 viser støynivå Lden / Ln ved fasade for mest støyutsatte etasje (plan 2). Mer enn halvparten av soverommene i de støyutsatte leilighetene 1, 5 og 9 har vindu mot stille side fra fergeleiet, jf. figurene under og plantegningene i Vedlegg A. 6 (17) STØYUTREDNING HJELLESTAD MARINA VEG, FLY, FERGE OG SMÅBÅT

11 Figur 6: Støynivå Lden ved fasade for mest støyutsatte etasje (plan 2) for støy fra fergeleiet Flytrafikk Figur 7: Støynivå Ln for mest støyutsatte etasje (plan 2) for støy fra fergeleiet. Flytrasé går rett over tomtene og det vil være vanskelig å oppnå en stille side. Ved et større takutstikk (minimum 1,5 meters dybde) vil støynivået ved fasaden like under dette bli redusert, men trolig ikke til Lden = 52 db Støy fra flere kilder - sumstøy I et område hvor flere støykilder overlapper hverandre vil samlet støynivå fra alle kildene være større enn støynivået fra hver enkelt kilde. Figur 8 illustrerer sumstøynivået for mest støyutsatte fasade for veg, småbåthavn, ferge og fly. Fasadekonstruksjoner og vinduer er dimensjonert for denne belastningen, jf. punkt 7. STØYUTREDNING HJELLESTAD MARINA VEG, FLY, FERGE OG SMÅBÅT 7 (17)

12 Figur 8: Sumstøynivå Lden fra alle fire kilder. 7 Vurdering av innendørs støynivå Med forutsatte konstruksjoner som angitt i Tabell 4 tilfredsstilles krav til innendørs støynivå. Beregningene er utført etter gjeldende metode beskrevet i Håndbok 47 [10]. Tabell 4: Forutsatte fasadekonstruksjoner Forutsatt Fasadeelement lydisolerende egenskaper Kommentar Yttervegger Tak Vindu soverom i plan 4 Vindu soverom i plan 2 og plan 3 Vindu andre rom Minst Rw+Ctr = 40 db Minst Rw+Ctr = 38 db Minst Rw+Ctr = 35 db Minst Rw+Ctr = 32 db Minst Rw+Ctr = 27 db F.eks. standard bindingsverkvegg med 1 tett platelag innvendig (gips) mm isolert stenderverk + 1 lag GU-gips som vindtetting. F.eks. flatt tak med 2 tette platelag innvendig, ca. 300 mm isolasjon, valgfri tekking. Lydvindu Lydvindu Standard isolerglass Ventilasjon - Balansert ventilasjon 8 (17) STØYUTREDNING HJELLESTAD MARINA VEG, FLY, FERGE OG SMÅBÅT

13 8 Støy fra tekniske installasjoner tilhørende næringsvirksomhet Det er planlagt plassering av kjøleaggregat på taket tilhørende næringsvirksomhet i første etasje, se illustrasjon Figur 9. Figur 9: Perspektivtegning av bygget. Plassering av kjøleaggregatet er markert med rød ring. Kravet til støynivå utenfor vindu fra teknisk installasjon er angitt i Vedlegg B.1. Utendørs tekniske installasjoner må kontrolleres med hensyn til støynivå ved fasade på egen bygning og nabobygninger. Dette tas i en senere fase. 9 Andre mulige brukssituasjoner Bygningstyper som ikke har krav til uteoppholdsareal som tomten kan benyttes til: Overnattingssteder Kontorer Restaurantbygning Kultur- og forskningsbygning 9 (17) STØYUTREDNING HJELLESTAD MARINA VEG, FLY, FERGE OG SMÅBÅT

14 10 Konklusjon Støy fra flytrafikken er dimensjonerende på felles og privat uteoppholdsareal. Støygrensen tilfredsstilles ikke uten avbøtende tiltak og/eller søknad om dispensasjon. Beregnet støynivå på tomten overskrider flystøykravet med 3-4 db. Kravet til stille side i forhold til flystøy tilfredsstilles ikke. Det er vanskelig å få til en god stille side uten store takoverbygg. Ved et større takutstikk (minimum 1,5 meters dybde) vil støynivået ved fasaden like under dette bli redusert, men trolig ikke helt ned til Lden = 52 db. Innendørs krav til summert støynivå fra alle støykilder tilfredsstilles med tiltak som angitt i denne rapporten. 11 Referanseliste [1] Hans Jonasson og Hygo Lyse Nielsen, Road Traffic Noise - Nordic Prediction Method. TemaNord, [2] «Environmental noise from industrial plants. General prediction method.», Lydteknisk Laboratorium, Lyngby, 32, [3] «Retningslinjer for transportetatenes og Avinor sine transportanalyser og samfunnsøkonomiske beregninger for NTP , SVV-leveranse 29/5», Vegdirektoratet, apr [4] «M-128 Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T- 1442/2012)», Miljødirektoratet, Veileder, [5] «Fergerute 1019 Klokkarvik-Hjellestad». Gulen Skyss. [6] I. L. N. Granøien, H. Olsen, og R. T. Randeberg, «Støysonegrenser for Bergen lufthavn Flesland etter retningslinje T-1442», SINTEF IKT, A3180, nov [7] Fylkesmannen i Hordaland, «Handtering av flystøy i sakshandsaminga av saker etter plan- og bygningslova (Fra Fylkesmannen til kommuner i Hordaland)», 15-sep [8] I. L. N. Granøien og F. B. Gelderblom, «Støysoner etter T-1442/2012 for Bergen lufthavn Flesland», SINTEF IKT, A26148, jun [9] «T-1442/2012 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging», Klima- og miljødepartementet, T-1442/2012. [10] A. Homb og S. Hveem, «Håndbok 47: Isolering mot utendørs støy. Beregningsmetode og datasamling.», Norges byggforskningsinstitutt, Håndbok 47, [11] «Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)», Kommunal- og moderniseringsdepartementet, LOV , jan [12] «TEK10 Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift)», Kommunalog moderniseringsdepartementet, FOR , jan [13] «NS 8175:2012. Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper.», Standard Norge, [14] «Bergen Kommune - Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel 2010», Bergen kommune, , apr [15] «Bygging av støyfølsom bebyggelse i flystøysonen», Bergen kommune, jul (17) STØYUTREDNING HJELLESTAD MARINA VEG, FLY, FERGE OG SMÅBÅT

15 A Plantegninger A.1 Plan 2 11 (17) STØYUTREDNING HJELLESTAD MARINA VEG, FLY, FERGE OG SMÅBÅT

16 A.2 Plan 3 12 (17) STØYUTREDNING HJELLESTAD MARINA VEG, FLY, FERGE OG SMÅBÅT

17 A.3 Plan 4 13 (17) STØYUTREDNING HJELLESTAD MARINA VEG, FLY, FERGE OG SMÅBÅT

18 B Krav og retningslinjer B.1 Byggteknisk forskrift (TEK10) / NS 8175 / Støyretningslinjen T-1442 Plan- og bygningsloven [11] med teknisk forskrift [12] viser til NS 8175:2012 [13], lydklasse C, for preaksepterte løsninger for lydforhold i boliger. Tabell 5 viser krav til innendørs støynivå i oppholds- og soverom fra utendørs støykilder. Tabell 5: Grenseverdi for høyeste innendørs støynivå fra utendørs støykilder. Type bruksareal og lydkilde Krav Fra utendørs lydkilder til oppholds- og soverom Fra utendørs lydkilder til soverom på natt (kl 23-07) LAeq24h 30 db LAFmax 45 db* * Grenseverdien gjelder ved flere enn ti hendelser på natt. Tabell 6 viser krav til støynivå utenfor vindu fra tekniske installasjoner. Tabell 6: Grenseverdi for høyeste lydnivå utenfor vindu fra tekniske installasjoner i samme eller i annen bygning. Type brukerområde Krav Lydnivå utenfor vindu fra tekniske installasjoner i samme bygning og i annen bygning* LAFmax natt: 35 db kveld: 40 db dag: 45 db * natt: kl , kveld: kl , dag: kl For utendørs støyforhold viser TEK10 og NS 8175 til støyretningslinjen T-1442/2012 [9] med veileder M-128 [4] for grenseverdier på uteoppholdsareal og utenfor vindu, se Tabell 7. Tabell 7: Grenseverdi for høyeste støynivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer. Type brukerområde Krav Støynivå på uteoppholdsareal og utenfor vindu fra utendørs støykilder Nedre grenseverdi gul støysone i henhold til T (17) STØYUTREDNING HJELLESTAD MARINA VEG, FLY, FERGE OG SMÅBÅT

19 Kriterier for støysoneinndeling er angitt i Tabell 8. Tabell 8: Kriterier for støysoneinndeling. Støykilde Utendørs støynivå Gul støysone Utendørs støynivå i nattperioden kl Vei Lden 55 db L5AF 70 db Fly Lden 52 db L5AS 80 db Havner og terminaler Uten impulslyd: Lden 55 db Lnight 45 db LAFmax 60 db Småbåthavn: Veileder M-128 til støyretningslinjen T-1442 anbefaler å ta utgangspunkt i anbefalte grenser for vegtrafikk for grenseverdier for støy fra småbåter/fritidsbåter. Det presiseres at for småbåthavn er grenseverdien satt som en døgnmiddelverdi, og ikke en årsmiddelverdi, på grunn av stor variasjon i driftsmønster. STØYUTREDNING HJELLESTAD MARINA VEG, FLY, FERGE OG SMÅBÅT 15 (17)

20 B.2 Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel 2010 I kvalitetskrav til uteareal, punkt 13 Støy i Kommuneplanens arealdel 2010 for Bergen kommune (KPA) [14] står det at utendørs oppholdsareal for bolig ikke skal ha støynivå over Lden 55 db; altså 3 db over nedre grenseverdi for gul støysone for flystøy 1. Det er presisert i retningslinjer i kommunen at dette også gjelder flystøy [15]. Fylkesmannen har i brev datert [7] anbefalt at støyretningslinjen T-1442/2012 [9] legges til grunn i saksbehandling etter plan- og bygningsloven slik at grenseverdiene for støy på uteoppholdsareal tilsvarer verdiene i Tabell 7 og Tabell 8. KPA krever at hver boenhet skal ha minimum 7 m 2 privat uteoppholdsareal og 30 m 2 felles uteoppholdsareal med tilfredsstillende lydforhold. For 10 leiligheter gir dette 300 m 2 felles uteoppholdsareal med tilfredsstillende lydforhold. Videre har Bergen kommune åpnet for at det kan bygges i gul støysone fra veg- og bane dersom følgende avbøtende tiltak blir gjennomført: Alle boenheter er gjennomgående og har en stille side (Lden 55 db). Minst halvparten og minimum ett av soverommene i hver boenhet har vindu mot stille side. Stille side skal være skjermet mot støy fra andre støykilder. Boenheter som får soverom eller stue på støyutsatt side skal ha balansert ventilasjon og behov for solavskjerming eller kjøling skal avklares. Sweco forutsetter at «stille side» også er et viktig kvalitetskrav for flystøy, og anbefaler at flystøynivå ved «stille side» ikke overstiger Lden = 52 db, da kommuneplanen har åpnet et generelt avvik fra anbefalte grenseverdier for flystøy. 16 (17) 1 Ved rullering av KPA er det sannsynlig at grenseverdien skjerpes i henhold til nasjonale retningslinjer. STØYUTREDNING HJELLESTAD MARINA VEG, FLY, FERGE OG SMÅBÅT

21 C Akustiske definisjoner I rapporten er følgende faglige begreper for støy benyttet: Dag-kveld-natt-støynivå L den er et lydtrykknivå for et helt døgn der støybidraget i kveldsperioden (klokken 19-23) blir gitt et tillegg på 5 db og støybidraget i nattperioden (klokken 23-07) blir gitt et tillegg på 10 db. Støynivå, natt L n er et lydtrykknivå for nattperioden (klokken 23-07). Statistisk maksimalt lydnivå L 5AF / L 5AS er det A-veide lydtrykknivået målt med tidskonstant henholdsvis «Fast» / «Slow» som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en angitt periode. I dette tilfellet er denne perioden nattperioden Dette gir et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Støysone gul en vurderingssone bebyggelse med støyfølsomt bruksformål kan i henhold til T-1442 oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende lydforhold. Støysone rød angir et område som i henhold til T-1442 ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny bebyggelse med støyfølsom bruksformål skal unngås. Døgnmidlet støynivå L Aeq24h er gjennomsnittlig støynivå over et døgn. Maksimalt støynivå L AFmax er det A-veide maksimale lydtrykknivået målt med tidskonstant «Fast». R w+c tr: Laboratoriemålt trafikklydreduksjonstall. Beskrivelse av luftlydisolasjon for fasadekonstruksjoner. For vinduer gjelder dataene for et komplett vindu med karm og ramme. Årsdøgntrafikk (ÅDT) er summen av antall kjøretøy som kjører på en vegstrekning gjennom året, dividert på årets dager, altså et gjennomsnittstall for daglig trafikkmengde. STØYUTREDNING HJELLESTAD MARINA VEG, FLY, FERGE OG SMÅBÅT 17 (17)