Espen Svanevik. Flystøy gnr. 106, bnr 143, Bergen kommune.

Transkript

1 Espen Svanevik Flystøy gnr. 106, bnr 143, Bergen kommune.

2 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Kunde: Espen Svanevik Flystøy gnr. 106, bnr 143, Bergen kommune. Sammendrag: Flystøy er beskrevet i samsvar med Kommuneplanen 2010 (prognose 2050, 2 rullebaner). Støykrav etter T-1442, NS8175 og krav fra Bergen kommune er vist. Krav til privat areal er vist. Heltallsbeskrivelse for alt vist areal er L den =55 db. Arealet er større enn 150m 2 både for vestlig og sørøstlig del, og større enn 40m 2 for nordøstlig del. Halvparten av alle soverom får stille side med L den =52 db utenfor luftevindu. Alle oppholdsrom får innendørs støynivå i samsvar med kravene i NS8175 Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sigurd Solberg Kontrollert av: Espen Thomassen Oppdragsansvarlig / avd.: Sign.: Sign.: Oppdragsleder / avd.: Frode Atterås/5521 Sigurd Solberg/ 5521 s:\oppdrag\brg\516\ eikeneset 7 - rådgivning søk og akustikk\08 rapporter og

3 Innhold 1 Innledning Begreper Situasjon flystøy etter Kommuneplan Kriterier for støy Skjermingsforhold for uteareal Aktuell utforming av bygninger og skjermer SINTEF sin dokumentasjon av flystøynivå på utearealene Samlet vurdering for flystøy på uteareal Støy ved aktuelt hus Innendørs støy Konklusjon Referanser... 6 i

4 1 Innledning Espen Svanevik AS har gitt Sweco Norge AS i oppdrag å utvikle skjerming og dokumentere flystøy for 3 boligenheter ved gnr. 106, bnr. 143, Hjellestad, Bergen kommune. Utvikling av nødvendig skjerming av utearealene er utført i samarbeid med arkitekt Morten Nedreås, En til En arkitekter. Dokumentasjonen av flystøy på uteareal er utført i samarbeid med Idar Granøien, SINTEF IKT. Den første flystøyutredning for prosjektet sommeren beskrev støy etter prognose fra 2012 (med kun én rullebane). Arbeidet er utført på grunnlag av tilsendt materiale. 2 Begreper I rapporten benyttes dette faglige begrepet for støy: Døgnekvivalent støynivå (L A,ekv,24h ) er gjennomsnittlig støynivå over et døgn. Ekvivalent støynivå L den, er et døgnekvivalent støynivå der støybidragene i kveldsperioden (19-23) er gitt et tillegg på 5 db og støybidragene i nattperioden (23-07) er gitt et tillegg på 10 db. Maksimalt støynivå (L 5AS / L 5AF ): For fly og vegtrafikk er maksimalt støynivå definert til det som overskrides av de 5 % mest støyende passeringene. Maksimalt støynivå brukes til å vurdere risiko for søvnforstyrrelse der det er stor nattrafikk (noe som er tilfelle for flytrafikken ved Flesland). R w +C tr : oppgave av lydisolering mot vegtrafikkstøy for et bygningselement. For vinduer gjelder dataene for et komplett vindu med karm og ramme. 3 Situasjon flystøy etter Kommuneplan 2010 Flystøybelastning etter KPA 2010 er kartlagt av Avinor/Sintef for prognoseår 2050 (kartlegging utarbeidet i 2007). Her hensyntas 2 rullebaner ved Flesland. Denne støykartleggingen er foreskrevet av Bergen kommune for planlegging etter KPA ,3. Flystøybelastning på tomt uten bygg er L den =56 db, L A,ekv,24 h =53 db og ca L 5AS =76 db. 4 Kriterier for støy Miljøverndepartementets planretningslinje T anbefaler grenser for støynivå utenfor støyømfintlige rom i nye boliger. Grensene for støy fra fly- og vegtrafikk er vist i tabell 1. 1

5 Tabell 1: Anbefalte grenser for fly- og vegtrafikkstøy ved etablering av ny støyende virksomhet og bygging av støyømfintlig bebyggelse, f.eks. boliger. Støykilde Støynivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsomt bruksformål Støynivå utenfor soverom, natt kl Flyplass L den =52 db L 5AS =80 db Veg L den =55 db L 5AS =70 db Vestsiden av det vestligste huset her er også belastet med støy fra vegtrafikk. Utearealene som regnes her ligger imidlertid mot øst og har bare støybelastning fra flytrafikk. T sier generelt at det bør stilles krav om stille side alle steder der de anbefalte støygrenser overskrides (og der avvik blir godtatt). Den lokale planmyndigheten vil i noen tilfeller åpne for et kompromiss i grensene for utendørs støy - ved for eksempel å tillate bygging med én støybelastet side dersom leilighetene er gjennomgående og har en stille side. Kommuneplanbestemmelser for Bergen krever stille side for alle støyutsatte boliger der det er veg- og banestøy. De samme kommuneplanbestemmelsene sier at stille side også skal være skjermet mot støy fra andre støykilder. Her bruker Sweco prinsippene fra T-1442, og forutsetter krav om stille side også for flystøy der bygging tillates ved støynivåer over de anbefalte støynivåer. Etablering av stille side for flystøy er ikke problemfritt, bl.a. grunnet høyt plassert støykilde. Støynivået fra enkeltpassering med fly (L 5AS /L Amaks ) blir også i mange tilfeller så høyt at mange mennesker vil bruke lukket vindu når de skal sove. Alle soveromsvindu blir dimensjonert for at innendørs støynivå blir i tråd med forskrift (TEK10/NS8175, se nedenfor). I perioder vil mange mennesker likevel ha glede av at utendørs støy ved soverommet er rimelig lavt (tilfredsstiller kravet til utendørs gjennomsnittsnivå, L den ) og det er en viss mulighet for å ventilere rommet gjennom åpent vindu. Kommuneplanbestemmelsene sier at minst halvparten og minimum 1 av soverommene skal ha vindu på stille side. Der hvor et område er berørt av flere typer støy (for eksempel flystøy og vegtrafikkstøy, som her) åpner retningslinjen for å skjerpe kravene med opptil 3 db. En praktisk tillempning, som er brukt i andre kommuner, er å la flystøykravet, L den =52 db, gjelde som praktisk grense for samlet støy fra fly- og vegtrafikkstøy. Dette blir da støykravet for stille side. 2

6 Byggesaksavdelingen i Bergen kommune godkjenner at støyen på et uteareal tilfredsstiller kravet om L den =55 db, dersom støyen på hele arealet er lavere enn L den =55.49 db (vanlig avrunding til næmeste heltall, oppgitt av E.Svanevik i e-post 11. februar 2015). Byggesaksavdelingen i Bergen Kommune har i et eget dokument angitt kravene som må tilfredsstilles 3. Kommuneplan 2010 i Bergen kommune har bestemmelser 2 om minimumsareal for uteoppholdsareal (150m 2 for enebolig, og et uteareal tilsvarende boenhetens areal for hybelleilighet) TEK, plan- og bygningslovens tekniske forskrift, har i en egen standard NS gitt grenser for tillatelig støy som kommer utenfra og belaster boliger. Minstekravene i standarden er gitt i en egen lydklasse C. For det aktuelle prosjektet er disse minstekravene aktuelle: Krav til innendørs døgnmidlet støynivå høyst L A24 =30 dba i oppholdsrom. Krav om at maksimalt støynivå 45 dba i soverom ikke overskrides mer enn 10 ganger pr natt. Støynivå på uteplass skal i utgangspunktet ikke overstige nedre grenseverdi for gul sone i T I Bergen kommune er kravene til flystøy litt endret 3. NS8175 tar ikke høyde for at kommuneplanbestemmelsene i Bergen har krav til stille side, men faktisk tillater enkelte støyfølsomme rom på støysiden, og har helhetlig vurdering av løsningen (mulig krav til kjøling/ varmebeskyttelse på støysiden). 5 Skjermingsforhold for uteareal For å oppnå tilfredsstillende støy på utearealene er det to tiltak som er utviklet: 1. Bygningene lages så store og høye at de skjermer godt for arealer i øst. 2. Der hvor bygningene alene ikke skjermer godt nok, lages supplerende skjermer i terrenget. Hvordan bygninger, skjermer og utearealer er blitt utformet er vist i vedlegg 1 og 2. Disse vedleggene er i hovedsak ment som oversikt og illustrasjon. SINTEF har utført beregninger av støynivå i punkter på tomten hvor effekt av tiltakene er medregnet. Dette er dokumentert i de to rapportene i vedlegg3. SINTEF sine beregninger under 4 ulike forutsetninger. Den samlede vurderingen for ett bestemt sett av forutsetninger er angitt i

7 5.1 Aktuell utforming av bygninger og skjermer Koordinatfestede punkt viser i oversikt i vedlegg 1 at takkant i husene ligger på 23/23.5/24 m. Oversikten er ikke ajour med skjerming og størrelsen av utearealene. Dette utdypes i SINTEF sin dokumentasjon av flystøynivå på utearealene Rapport 2 (med alle punkt på øvre areal med mark på kote 17, og punkt 22 med mark på kote 18). Rapport 3r (bare med punkter på nedre areal med mark på kote 10, også med sentrale punkt 23 og 24). Rapport 2 6 viser at beregningspunkt for Alt 2 (skjerming fra begge bygninger, skjerm i nord og 2 m høy glasskjerm på arealkant) gir et støynivå db, altså heltallsbeskrivelse L den =55 db for vestlig uteareal. Beregningspunkt 22 gir et støynivå db, altså heltallsbeskrivelse L den =55 db for nordlig areal (noe endret). Rapport 3r 7 viser at beregningspunkt for Alt 4 (skjerming fra begge bygninger, skjerm i nord og 1.5 m høy glasskjerm på arealkant) støynivå db, heltallsbeskrivelse: L den =55 db. Beregningspunkt 24 har litt for høyt støynivå db. 5.3 Samlet vurdering for flystøy på uteareal Vestlig areal: alt ligger under (punkt rapport 2). Med 1.5m høy glasskjerm på arealkant vil pkt 14 ligge litt høyere, men helt sikkert under Fortsatt heltallsbeskrivelse: L den =55 db. Sørøstlig areal: punkt 24 har et støynivå som er marginalt for høyt og et areal på 10m 2 (ikke mer, nabopunktene på begge sider, 15 og 16 tilfredsstiller) tas for sikkerhets skyld ut av totalt areal. Arealets størrelse når pkt 24 defineres vekk, er m 2. Nytt terreng med skrått bed (jf. vedlegg 2), og 2.5 m skjerm nederst vil gi en tilsvarende eller gunstigere situasjon enn i SINTEF-rapport 3r (med et større areal planert ved cote +10). Heltallsbeskrivelse for hele arealet: L den =55 db. Nordlig areal ligger lenger vest og er bedre skjermet av østlige hus enn beregningspunkt 22 (rapport 2). Heltallsbeskrivelse for hele arealet: L den =55 db. 4

8 6 Støy ved aktuelt hus Kravene til en stille side kan tilfredsstilles med hjelp av 4 ulike tiltak: 1. La soverom vende mot nord eller sør, slik luftevinduet bare ser halvparten av flytrafikken (støynivået blir da i prinsippet 3 db lavere). 2. La luftevinduet får en mindre, vertikal skjerm tett ved seg, på vestsiden, slik at flytrafikken i vest blir litt skjermet (1-3 db). 3. La luftevinduet få en mindre, horisontal skjerm rett over seg, slik at avgående flytrafikk høyt over huset i vest får en liten skjerming (1 db). 4. Legge lydabsorbent i himlingen på overbygg eller tak ved luftevinduet, slik at det blir en ekstra dempning av lyd fra flytrafikken i vest ( 1-4 db). I hus A (østlig hus) får 2 av 3 soverom i hovedleiligheten (1.11 og 2.04) og soverommet i hybelleiligheten (1.09) beskyttelse av stille side. Rom 1.11 får luftevinduet beskyttelse fra lydabsorbent i korridor mot garasje. Rom 2.04 får lyddempet himling under balkongen på dette sted, og får også beskyttelse av en vertikal skjerm vest for luftevindu/dør. Rom 1.09 får beskyttelse både med lyddempet himling og av vertikal skjerm. Se vedlegg 4. I hus B (vestlig hus) får 2 av 4 soverom beskyttelse. Rom 2.07 og 2.08 vender mot nordøst, og er dessuten beskyttet av horisontal skjerm rett over luftevindu.. Skjermen må være ca 3 m lang, litt lenger enn opprinnelig vist på tegningen. Se vedlegg 5. De viste løsningene vil gi stille side L den =52 db i samsvar med T Dette er den primære, støyfaglige løsningen. Fordi løsningen har enkelte estetisk svake elementer (vertikale skjermer tett ved vindu i hus A, horisontal skjerm i overkant vindu i hus B) illustreres også en sekundær tilnærming. Denne er avhengig av at stille side bare defineres av kravet til utearealet for flystøysaker i Bergen kommune, L den =55 db (Fylkesmannen, referanse 3, juni 2013). Med den sekundære løsningen er skjerm ved vindu og over vindu ikke nødvendig. Kommunen og tilsynsorganet må imidlertid godta at en i denne saken bruker et 3 db mindre strengt krav til stille side. 7 Innendørs støy Innendørs støynivå etter NS8175 kan etableres ved hjelp av godt tak og vinduer med god lydisolering. Det forutsettes at bygningen utstyres med balansert ventilasjon. De viste hustegningene er vurdert, se utsnitt i vedlegg 4 og 5. Beregningene av innendørs støyforhold og dimensjonering av fasadeelementer er gjort etter gjeldende metode beskrevet i håndbok

9 Ytterveggen må ha GU-gips ute, minst 150 mm mineralull og gips inne, eller tilsvarende, minst R w +C tr =40 db. Taket må ha minst ha lyddata tilsvarende minst R w +C tr =40 db, f.eks. 350 mm isolasjon og 2 gipslag innvendig.. Soverom må generelt ha vinduer (og dører) med lydisolering R w +C tr =35 db. I hus B må de to soverommene 2.06 og 2.07 ha vinduer med lydisolering R w +C tr =36 db (strengere). I hus A kan de to soverommene 1.09 og 1.11 ha vinduer med lydisolering R w +C tr =32 db (mindre strengt). Det anbefales også at bibliotek i hus A utstyres med vindu/dører med lydisolering R w +C tr =35 db for å ta høyde for en annen bruk i fremtiden. I de øvrig rom kan vinduer og dører være av standard kvalitet. Med disse konstruksjonene er maksimalnivå i alle soverom L pafmax =45 db eller lavere, og ekvivalentnivå i stuer L paeq24h =29 db eller lavere. Alle interne lydkrav etter NS8175 blir altså tilfredsstilt. 8 Konklusjon Heltallsbeskrivelse av støyen for alt vist uteareal er L den =55 db. Areal er større enn 150m 2 både for vestlig og sørøstlig del, og større enn 40m 2 for nordøstlig del. De viste løsningene vil gi stille side L den =52 db i samsvar med T Dette er den primære, støyfaglige løsningen. En sekundær løsning for stille side, der skjerm ved og over vindu ikke nødvendig, er også illustrert (kap 6). Alle interne lydkrav etter NS8175 blir tilfredsstilt. 9 Referanser Flystøy gnr. 106, bnr 143, Bergen kommune. Sweco Norge AS, Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel 2010 (revidert etter vedtak i Miljøverndepartementet ). Bergen kommune. 3 Bygging av støyfølsom bebyggelse i flystøysonen. Etat for byggesak og private planer, Bergen kommune, Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 (2012), Miljøverndepartementet. 5 NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger lydklasser for ulike bygningstyper. Standard Norge. 6 Flystøy på 106/143 i Bergen kommune, versjon 2. SINTEF IKT, Flystøy på 106/143 i Bergen kommune, versjon 3r. SINTEF IKT, Isolering mot utendørs støy. Beregningsmetode og datasamling.nbi, Håndbok 47,

10 Vedlegg 1 Utforming av bygningene og skjermer (koordinatfestede punkt, grunnlag for støyberegningene). Høydene på bygningene er endelige. Høydene på skjermene bestemmes først i SINTEF sine beregninger (vedlegg 3) og i samlet vurdering av en løsning (avsnitt 5.3). Areal på uteområder avviker noe fra nyeste skisse, se vedlegg 2.

11 Vedlegg 2 Plassering og utforming av utearealene. Snitt gjennom uteareal i sørøst, på cote +10, med beplantning i skrånende terreng og skjermende mur mot sør fra cote +17 i vest til cote i øst. Fasader for begge bygninger.

12 Plan med alle tre utearealer: 1. Vestlig areal (rødt), m 2 på cote +17, rødt. 2. Sørøstlig areal (mørkerødt), m 2 på cote 10 (reduseret til 153.6, jfr 5.3) 3. Nordvestlig areal (lyserødt), 40.4 m 2 på cote +18 (jfr. 5.3)

13 Støyskjerm. 3 m over lokalt terreng. Vestlig areal Bygningskropp Hus A. Cote+21,5 23,5 m Nordvestlig areal Bygningskropp Hus B Cote+23m Støyskjerm. Følger 1,5 m over lokalt terreng Støyskjerm. 2,5 m over lokalt terreng (cote 12,5 m). Ikke hensyntatt i SINTEFs beregninger. Sørøstlig areal

14 Vedlegg 3 Dokumentasjon fra SINTEF IKT om støy på arealene (Rapportnr /2 datert og rapportnr /3r datert )

15

16

17

18

19 Vedlegg 4 Hus A (østlig hus) 4.1 Plan 1.etasje Soverom Luftevindu til lyddempet Korridor. Soverom Lufte(dør) under lyddempet tak i sør. Vertikal skjerm vest for dør.

20 4.2 Hus A. Plan 2.etasje Soverom Lufte(dør) under lyddempet tak i sør. Vertikal skjerm vest for dør.

21 4.3 Hus A. Fasade sør og øst Utenfor soverom Lyddempet himling. Vertikal skjerm vest for dør. Utenfor soverom Lufte(dør) under lyddempet tak. Vertikal skjerm vest for dør.

22 4.4 Hus A. Fasade nord og vest.

23 Vedlegg 5 Hus B (vestlig hus) 5.1 Plan 1.etasje

24 5.2 Hus B. Plan 2.etasje Soverom 2.06 og 2.07, med vinduer mot nordøst. Skjerming fra 1 m x 3 m stort tak rett over vinduene (rød strek). Åpningsdel av vinduene er rett under skjermen.

25 5.3 Hus B. Fasade sør og øst

26 5.4 Hus B. Fasade nord og vest Soverom 2.06 og 2.07, med vinduer mot nordøst. Skjerming fra 1 m x 3 m stort tak rett over vinduene (rød strek). Åpningsdel av vinduene er rett under skjermen.