Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på. å leke og å snakke på

Transkript

1 Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte å undres, å synes om hundre lyster å synge og forstå hundre verdener å oppdage

2 Innhold SPRÅK OG HVERDAGSLIV... 2 I Ask barnehage foregår generell språkstimulering i hverdagen ved å:.. 2 I samlingsstundene:... 3 I morgensamlingen:... 3 Kort samling før maten:... 3 DET FYSISKE MILJØET... 4 På hver avdeling skal barna:... 4 PERSONALET... 4 Vi er gode språkmodeller for barna ved å:... 5 SPRÅKSPRELL... 5 LESEHESTEN... 5 FORTELLINGER OG SKRØNER... 6 Kreative prosesser og språk... 6 SPRÅKBOBLEN... 7 KARTLEGGINGSMATERIELL... 7 ØVELSER SOM STIMULERER MUNNMOTORIKK... 8 o Øvelser som stimulerer artikulasjonsmuskulatur... 8 ØVELSER SOM STIMULERER AUDITIV SANS (LYTTE-ØVELSER)

3 SPRÅK OG HVERDAGSLIV Språket utvikles gjennom hele livet. Språket vårt består av ca 70 % kroppsspråk og 30% verbalt språk. I dette heftet har vi mest fokus på vårt talespråk. Vi bruker verbalt språk og kroppsspråk når vi tenker, leker og kommuniserer. Språkstimulering foregår i alle sammenhenger gjennom hele dagen. De beste språkstimulerende situasjonene i barnehagen skjer i hverdagsliv og prosjektarbeid. Vårt verbale språk får betydning når det settes inn i en meningsfull sammenheng. Språket er en viktig del av barnets sosiale handlingskompetanse, og språk utvikles i samspill med andre. Barn og voksne er gode språkmodeller for hverandre. I Ask barnehage foregår generell språkstimulering i hverdagen ved å: Fortelle om hva som skal skje i løpet av dagen (Dette gjør vi i morgensamlingen). Vi setter ord på det som skjer her- og nå. (Dette er særlig viktig i forhold til å forstå innholdet i ord og begreper). Vi stimulerer barna til å kommunisere ved å beskrive det vi ser barnet er opptatt av felles fokus. Vi bruker gjenkalling og gjenfortelling på ulike måter og i ulike situasjoner (hukommelsestrening er viktig): o Ved måltider snakker vi om ting vi har vært med på eller skal o Til ettermiddagsmat skriver de voksne dagsrapport i den forbindelse spør vi barna hva de har gjort på og skriver det ned i rapporten. o Vi bruker gjenkalling i prosjekter. Her tar vi frem bilder eller konkrete ting fra forrige økt og setter ord på det vi opplevde og evt. nye tanker vi har fått siden forrige gang. o Vi bruker valgtavle hvor barna velger lekestasjon etter frokost og etter lunsj. Barna setter ord på sine valg. Vi har fremme spill og bøker som er tilpasset barnas alder og som stimulerer bruk av ord og begreper. o Mime-spill med speil o Lotto o Puslespill o Faktabøker med gode samtalebilder Vi bruker eventyr, rim, regler og sanger i alle samlingsstunder. Humor er en viktig del av språkstimulerende aktiviteter i barnehagen. Vi øver oss på vitser og gåter som får frem latter og som er inkluderende. Bruk ikke ironi, barn forstår dette sjelden. Ironi kan ofte virke støtende og er en lite inkluderende form for humor. Vi bruker enkle tegn som støtte til talen når barna trenger dette. Barna skal få varierte og gode førstehåndsopplevelser. Derfor bruker vi mye tid på aktiviteter knyttet opp mot prosjekter og turer i nærmiljøet som gir barna felles opplevelser. (Slik etableres felles forståelse og tema for lek og språk. ) 2

4 I samlingsstundene: Vi har egne tema hver måned med fokus på språkets form og oppbygging av barnas begreper og ordforråd. Dette styrker blant annet barnets forutsetninger i forhold til lese - og skriveopplæring. Vi har ulike typer samlingsstunder i barnehagen. Morgensamling foregår fra kl og varer i minutter avhengig av barnas alder. I morgensamlingen: (Dette er den samlingen hvor musikk og motorikk knyttes tett sammen til språk; hukommelse, ord og begreper, handlingsrekker, sansemotoriske øvelser osv.) Går vi gjennom dagens plan dagtavle Vi synger sanger, forteller eventyr og leser rim og regler. Vi bruker barnas navn i sammenheng med rytmeøvelser og avanserer etter hvert til mer avanserte rytmeøvelser Vi trener auditiv (hørsel) og visuell (syn) hukommelse med ulike former for Kims lek (gjemmer gjenstander eller lyder og barna gjetter) Vi bruker ulike sanse-, munn- og ansiktsmotoriske øvelser i samlingsstunder knyttet til månedens språktema hver dag. Vi bruker Språksprell Vi bruker bevegelsessanger med stigende vanskelighetsgrad (fra hode-skulder-kne og tå, til fløy en liten blå fugl..) Vi gjør motorisk øvelser; hinke, krabbe, rulle, balansere inn i samlingen eller ut av samlingen. Kort samling før maten: Vi synger 1 sang for å samle oss. Vi tar en kort oppsummering på valgtavlen hva har vi gjort og hva skal vi videre.. Vi vasker hender før mat Bursdagssamling: Her har vi egen standard for innhold Felles-samling: Er i amfiet nede en gang i måneden. Alle avdelinger møter. Vanligvis til kl. 11. Ansvar for samlingen går på omgang mellom avdelinger. Varer i ca minutter. Det er utarbeidet egen standard for innholdet her Fredagssamling: I denne samlingen knyttes språk tett opp til samspill og sosiale ferdigheter. I denne samlingen har vi fokus på språk og sosial kompetanse. Vi setter ord på følelser og handlinger som har betydning for barns sosiale kompetanse. Vi bruker samtalebilder og praksisfortellinger fra hverdagen i barnehagen. Samtalene for de eldre barna vil ofte bli en form for filosofiske samtaler omkring tema som omhandler samspill mellom mennesker. Tema kan f.eks handle om det å være gammel eller ung, rik 3

5 eller fattig, glad eller trist, hva som er sant og hva som er usant, hva er virkelig og hva er fantasi? DET FYSISKE MILJØET Vi legger til rette for allsidig bruk av kroppen inne og ute i barnehagen. Ute har vi seilebaner og dissestativ som stimulerer balanse og leddsans. Vi har ulike underlag med gress, sand, heller, tretrapper og asfalt. Vi har nedoverbakker og fjellknauser. Porten på nedre lekeområde fører oss rett ut på en liten tursti. Her kan vi gå i skogen, gynge på greiner, besøke fjæren og sjøen og klatre på steiner i bekken. De beste naturopplevelsene finner vi like utenfor porten. Inne har en lesekrok på alle avdelinger som inneholder variert utvalg av kvalitet i bøker. En dramakrok med utstyr til familielek og etter hvert drama og rollelek. Vi har et verksted som inneholder rikt utvalg av tegneblyanter, ark og annet skrive- og tegne materiale. Vi har også en konstruksjonskrok som utfordrer barnas logiske tenkning. På hver avdeling skal barna: Møte bokstavbilder med eget navn knyttet til bilde i garderobe, ved bordet og på skuff hvor barna kan oppbevare sine egne ting. Møte alfabetet og tall i sitt fysiske miljø. Vi skiller mellom røde vokaler og blå konsonanter. Ha god tilgang på skriftspråklig materiale i verkstedet: Bøker, PC (med voksne til stede), små og store tegneark, blyanter, kritt og tavler, konvolutter, linjaler og kalkulator. Møte en lesekrok som inneholder både gode barnebøker, faktabøker og cd-spiller/mp3-spiller med lydbøker og headsett. PERSONALET De voksne er viktige i språkstimuleringsarbeidet i barnehagen. Vi skal svare på barns initiativ og sette ord på egne og barnas handlinger. De voksne skal benevne og setter ord på tingene rundt seg og aktivitetene som skal skje. Vi skal også hjelpe barna å sette ord på følelser og tanker og gjøre barna oppmerksomme på andres kropps-språk slik at barna kan lære å justere seg også til andres følelser. Vi ser språk som en sosial handling men også som redskap for tanken i forhold til problemløsning o.s.v. I det språkstimulerende arbeidet er det også viktig at personalet trener med barna på lytteferdigheter. Vi lytter etter lyder, variasjoner i lyder og øver på å gjenskape lyder vi hører rundt oss. Alle barn skal oppleve at andre lytter når de ha noe på hjertet. Tenk gjennom for deg selv: Er du en god rollemodell? Er den noe du vil vurdere å gjøre annerledes i fht. arbeidet med barna? 4

6 Vi er gode språkmodeller for barna ved å: o Snakke tydelig; med lavt taletempo, korte setninger og ikke for mange ord. o Øke pauser i talen bruk punktum og komma. o Tell til 2 før du svarer på barnets utsagn. o Vi gir en beskjed om gangen barnet husker som regel bare den siste beskjeden. Her kan vi øke på med inntil tre beskjeder når barna er blitt eldre. o Snakk sammen med barnet ikke bare til barnet. o Fang og hold barnets oppmerksomhet når dere snakker o Praktiser turtaking i samtale v/bordet og i samlingsstund. o Sett ord på handlinger som skjer her og nå. o Lek innbyr til en naturlig samtalesituasjon: sett ord på det som skjer i leken. Still spørsmål til hva som skal skje eks; «kor skulle bilen kjøre nå?» Dersom det er naturlig og ikke bryter leken opp! o Ikke korriger barnets uttale eller språk, men gjenta det barnet sier på riktig måte dersom dette er naturlig. o Ta deg god tid til å lytte til det barnet har å fortelle o Bruk vitser, gåter, rim og regler, spill, sanger, eventyr og fortellinger som stimulerer barnas fantasi og lek med språket. Språk, både verbalt språk og kroppsspråk krever god motorikk. Derfor bruker vi både fin- og grovmotoriske øvelser i samlingsstunder hver dag. SPRÅKSPRELL Vi bruker et språkstimuleringsmateriell med barna fra de er 3 år. Dette er et systematisk oppbygd materiell som har forslag til oppgaver med progresjon som kan benyttes i samlingsstunder. Det er lek-orientert. Oppgavene begynner med gjenkjenning av daglige lyder, videre jobber man bl.a med ordrytme, lytte ut første lyd, stavelsesdeling og rim. Barnas utbytte vil være avhengig av deres tilstedeværelse, den voksnes evne til å engasjere, bekrefte og tilpasse øvelsene til barnegruppen. LESEHESTEN Hver avdeling besøker fast barnehagens eget bibliotek. Her låner og leverer barna inn bøker. Barna får selv velge hvilke bøker de vil låne med seg til avdelingen. Bøkene som lånes brukes i prosjekter, i samlingsstunder og lesestunder på avdelingen. På biblioteket vil barna bli lest for av en utvalgt bok. 5

7 FORTELLINGER OG SKRØNER De voksne i barnehagen er viktige fortellere. Deres måte å fortelle historier på vil kunne være gnisten som tenner lese- og fortellerlysten for resten av livet. Gode voksenfortellere gir barna inspirasjon til å fortelle historier og dikte selv. Slik skapes forståelsen av hvordan en fortelling bygges opp; med en start, en midte og en slutt. Selve fortellingen og møtet mellom den som lytter og den som forteller står i sentrum. Personalet har vært på kurs i «magiske samlingsstunder» med Trude Anette Brendeland fra Fantasifantasten ( ). Her har de hentet inspirasjon til å jobbe videre med fortellerkunsten. Trude: «Den beste fortelleren jeg vet om heter Louise og er fem år. Hun kan allerede noe mange voksne må på kurs for å lære: Hun kan fortelle så vi andre får bilder i hodet. Hun har evnen til å forme fortellingen etter vår reaksjon. I øyekontakten med oss, lades Louise og fortellingen når nye høyder. Sjansene er store for at hun mister denne evnen på vei til voksenlivet.» Videre reflekterer Trude: «Vi har alle noen gode skrønemakere i barnegruppa. De fleste blir avslørt som løgnere lenge før de få utviklet sine dikterevner. Men i en digital verden trenger vi fremdeles de gode historiefortellerne som kan formidle med ekte øyekontakt. Barna trenger å oppleve at historier de har skapt med kraften fra sin egen fantasi, blir satt pris på. Kanskje er det de som blir forfattere en gang? Jeg syns man kan man snakke med barna om forskjellen på løgn og en god historie. Vi skal ikke lære barn å lyve, men å dikte er noe annet. Kanskje kan vi lage vårt eget skrønemakeri og fortelle fiskehistorier som ingen før har hørt maken til? Skrøner og røverhistorier er morsomt å holde på med.» Kreative prosesser og språk I Ask barnehage dukker disse fortellingene ofte opp i forbindelse med at barna tegner eller lager noe. Da skal voksne: Lytte og stimulere barna til å fortelle videre Anerkjenne historien og også anerkjenne at dette er fantasi Skrive ned fortellingen om du rekker det Vi kan også stimulere barna til å skape fortellinger og skrøner sammen; bruke adjektivhistorier, bruke konkreter som dukker opp underveis o.l. 6

8 SPRÅKBOBLEN Språkboblen er et metodisk opplegg utarbeidet av språkpedagogene i Ask barnehage i Vi jobber systematisk gjennom hele året med å bygge opp barnas ordforråd. Barna får introdusert ord og begreper i samlingsstundene som hører til 10 ulike tema. De 10 temaene er: 1. Meg selv og kroppen min august/september 2. Hjem og familie: I huset mitt oktober 3. Klær og årstider november 4. Jul, høytider og fest desember 5. Venner, leker og følelser januar 6. Kosthold og helse: Mat og drikke februar 7. Farger, tall, størrelser og former mars 8. Dyr april 9. Naturen rundt oss: Blomster og trær mai 10. Fremkomstmidler, kjøretøy og trafikk - juni Til hvert tema hører det ordbanker som er differensiert i to nivå: Ord for barn fra 1-3 år og ordbank for barn fra 3-5 år. Vi jobber med ord og begreper og skiller mellom overbegrep og underbegrep. Eks: eple, pære og banan (underbegrep) og frukt (overbegrep). KARTLEGGINGSMATERIELL Vi bruker: Kompetansesirkelen eget utarbeidet kartleggingsmateriale hvor vi registrerer språk, sosiale ferdigheter, motorikk og problemløsningsferdigheter. Dette brukes for alle barn. Askeladden språkscreening. Benyttes i forbindelse med henvisning til PPT. TRAS tidlig registrering av språkutvikling. Brukes når vi er usikker på barnets språkutvikling og trenger å utarbeide en plan for å sikre utviklingen videre. 7

9 ØVELSER SOM STIMULERER MUNNMOTORIKK Øvelsene krever at man bruker dem i en lekende form sammen med barna. Her er de beskrevet uten, for å få frem hvilke motoriske bevegelser vi forsøker å stimulere. o Øvelser som stimulerer artikulasjonsmuskulatur Øvelser for tungen: (Disse er fine å gjøre med speil ta bilder og lage spill av) Fremovergående bevegelser: 1. La tungen ligge rolig, bred og avslappet i munnen 2. Strekk tungen slapp og bred ut av munnen og inn igjen i hvilestilling. Tungeranden må hele tiden berøre de passive munnvikene. 3. Støtt tungespissen mot undertennene. Før tungeryggen så langt frem mellom leppene som mulig. Tungepissbevegelser: o Før tungespissen: 1. Opp til den hårde gane og ned igjen 2. Opp til overmunnens gomme og ned igjen 3. Opp til overtennenes bakside og ned igjen 4. Opp til overtennenes spiss og ned igjen 5. Opp til overleppene og ned igjen 6. Smatt med tungen: Foran: som en smatter på hesten Bak: smatte som et ekorn Andre tungeøvelser: 1. Før tungen ut av munnen. Tøy den så langt ned på haken som mulig. 2. Tøy tungen oppover leppen om mulig mot nesetippen 3. Lag tannbyll: Stikk tungen ut i kinnet og lag en kul 4. Tungespissen glir rundt inne i munnen, bak leppene (pass på å få tydelige sirkelbevegelser.) Øv vekselsvis i begge retninger. 5. Før tungespissen frem og tilbake mellom munnvikene. Først langsomt, så hurtigere 6. Rull tungen sammen til et rør Øvelser for leppene: 1. Lag trut smile. Øv dette vekseslvis 2. i-y, i-y, i-y---- e-ø, e-ø, e-ø,--- æ-ø, æ-ø, æ-ø 3. ma-ma, ma-ma, ma-ma pa-pa, pa-pa, pa-pa--- ba-ba, ba-ba, ba-ba--- 8

10 Hurtigheten I hver øvelse økes etterhvert som de munnmotoriske ferdigheter øves opp. 4. amba- embe, ampa-empe, ap-ep, pam-pem, bam bem, mappe meppe, bamme bemme, 5. prrr stoppe hesten. La leppene slenge løst. 6. Strekk underleppen over overleppen 7. Strekk overleppen over underleppen Øvelser for kjeven 1. Kjeven føres fra side til side 2. Kjeven føres i sirkelbevegelser begge retninger 3. Leppen lukket, kjeven beveger seg som tygging 4. Samme øvelse men med stemme Under alle øvelser for kjeven skal tungen ligge rolig, brei og avspent i munnen. Blåseøvelser 1. Blåse vekk en fjær som ligger på håndbaken 2. Blåse ping-pong baller over en bordflate. Lag gjerne mål. Blås rett på ballen eller gjennom rør, f.eks sugerør. 3. Blåse såpebobler 4. Blåse opp en ballong 5. Blåse vannmaling med eller uten sugerør 6. Blås ut et lys. Still lyset rett foran, til høyre, til venstre for barnet 7. Spill på et enkelt blåseinstrument f.eks plystrefløyte, blokkfløyte el.l Plystring: Når barnet selv trener på å plystre ofte vanlig i forbindelse med tannfelling at barna lærer seg å plystre. Dersom dette er vanskelig å lære pga. luftlekkasje gjennom nesen, kan barnet forsøke å knipe neseborene igjen. Gjesping: 1. Pust inn med en god gjesp og ut på en vokal (uten stemme) 2. Pust inn med en god gjesp og ut på en vokal (med stemme) Vokal og nasal skiftesvis: a-ng, a-ng, a-ng --- først med og så uten stemme 9

11 ØVELSER SOM STIMULERER AUDITIV SANS (LYTTE-ØVELSER) 1. Klapp barnas navn - la barnet klappe sitt eget navn 2. Bruk rytmeinstrumenter: øve på langsomme og raske takter. 3. Bruk sang: «Når klokken i skogen slår tolv, da kommer de renslige troll. Med bøtter og koster og spann, og de synger så (lyst, mørkt, høyt, lavt, fort, sakte osv..) som de kan: Tørke støv, tørke støv, tørke støv. Av blomster og knopper og løv. Tørke støv, tørke støv, tørke støv. Av blomster og knopper og løv.» La barna bruke kroppen og bevege seg i takt med musikken. Så fort musikken stopper, skal de sitte/stå på en fot/ ligge på gulvet osv..lek: gjett hva denne lyden kommer av (klappe, trampe, tromme, tømme vann i glass..) Den voksne som lager lyden må gjemme seg slik at ikke barna ser, men må lytte seg frem. Se motorikk-heftet for ideer til flere øvelser. Rev M.E.R 10