Årshjul Breivika studentbarnehage :

Transkript

1 Årshjul Breivika studentbarnehage : FELLES FOKUSOMRÅDE I STUDENTBARNEHAGENE: «Hundre måter å snakke på! Et godt språkmiljø for alle barn.» MÅNED AUGUST MERKEDAGER OG ANDRE FELLESAKTIVITETER Oppstart nytt barnehageår. TEMAARBEID - Bli kjent med nye barn. Trygghet og trivsel. - Oppstartsamtaler med alle nye foresatte. SEPTEMBER - Brannvernuke uke 38 PROSJEKTARBEID - Identitet om å sette ord på seg selv OKTOBER NOVEMBER - Mørketid Gammelungefest Mørketidsfest DESEMBER - 1. Nissefest Lucia JANUAR Solfest PROSJEKTARBEID - IKT som verktøy for godt språkmiljø FEBRUAR - Samisk uke uke 5/6-6. Samefolkets dag MARS - Vinteruke - Temafest

2 MÅNED MERKEDAGER OG TEMAARBEID ANDRE FELLESAKTIVITETER APRIL «Tidenes forestilling!» PROSJEKTARBEID - Natur og uteliv som utgangspunkt i arbeidet for godt språkmiljø MAI mai JUNI - Takk for i år - fest JULI - Sommerbarnehage. - Barnehagen er stengt i uke 28 og 29. 2

3 Kommunikasjon, språk og tekst: - Barnebøker og litteratur - Fortellerkort - Språk og lesegrupper - Rim og regler - Tekstskaping - Felles opplevelser og aktiviteter - Lek som kommunikasjon - Personalet som språklige forbilder - Morsmål som opplevelse av egen identitet - God og tidlig hjelp til barn som trenger det - Erfaringer med symboler som bokstaver og tall - Språk gjennom skapende virksomhet - Bevisst forhold til samspillet mellom kunst, kultur og barns lek - Daglig tilgang til bøker, bilder, instrumenter, utkledningsutstyr og materiell/verktøy for skapende virksomhet - Være oppmerksomme og lyttende overfor barns ulike uttrykksmåter og ytringsformer - Være oppmerksom i forhold til matematikk i barnas lek, samtaler og hverdagsaktiviteter - Resonnere og undre seg sammen med barna om likheter, ulikheter, størrelse og antall og stimulere til bruk av språk som redskap for logisk tenkning - Tilgang til spill og leker som fremmer klassifisering, ordning, sortering og sammenligning «Hundre måter å snakke på!» Et godt språkmiljø for alle barn «Vi skal gi hvert enkelt barn varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel.» Tegn på god praksis: - Barn som kan ta i bruk sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer. - Personale som er gode rollemodeller og som kan reflektere og vurdere egen praksis sammen med andre. - Pedagogisk dokumentasjon, fysiske miljø og språkmateriell som gjenspeiler et sunt språkmiljø. - Barnelitteratur brukes aktivt i arbeidet. Kropp, bevegelse, mat og helse: - Hjertesamlinger - Utgangspunkt i barnas egne uttrykksmåter - Tilrettelegge for og inspirere til lek og aktivitet uavhengig av barns ulike forutsetninger - Forstå og bekrefte barns sansemotoriske og kroppslige lek - Følge opp barns lekeinitiativ og tilby ulike former for aktiv lek Etikk, religion og filosofi: - Skape rom for opplevelser, undring, refleksjon og samtale - Møte det barn formidler med respekt - Språk som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser - Bevissthet i forhold til hvilke etiske, estetiske og kulturelle verdier som formidles i barnehagen - Opptre slik at barna kan få støtte i egen identitet og respekt for hverandre Natur, miljø og teknologi: - Dagen i dag begreper om vær, temperatur, klær, dager, måneder. - Benytte tekniske verktøy som språkapper, Google Streetview og Book Creator - Oppmuntre barna til å oppleve med alle sanser, iaktta og undre seg - Inkludere friluftsaktiviteter og utelek i barnas hverdagsliv og som læringsmiljø Nærmiljø og samfunn: - Arbeide for et inkluderende miljø - Bruke nærmiljøets ressurser til gode opplevelser og læringsmuligheter tilpasset barnas forutsetninger og slik at alle kan bidra - Sørge for at barna får muligheter for å bearbeide og utdype sine opplevelser - Bruke medier og litteratur for å utdype barnas erfaringer og læring 3

4 Kommunikasjon, språk og tekst: - Oppleve at språk kan brukes til å uttrykke følelser, ønsker og behov og at man gjennom språk skaper relasjoner. - Oppleve glede gjennom å kommunisere. - Erfare at språk er mer enn ord. - Skape relasjoner som sikrer at alle føler seg sett, hørt og forstått. - Aktiv deltakelse i planlegging, vurdering og dokumentasjon. - Uttrykke seg gjennom skapende virksomhet. - Gi tid og rom til å uttrykke seg på egne premisser og gjennom variert materiale. - Være lydhør og oppmerksom i forhold til hverandres uttrykksformer. - Styrke nysgjerrigheten og lysten til å utforske, samt bruke språket som redskap for logisk tenkning. - Gi muligheter for deltakelse i hverdagsaktiviteter i barnehagen. BARNS RETT TIL MED- VIRKNING Barns medvirkning er verktøy i arbeidet med å lære barn demokratiske holdninger. Barns medvirkning skal være med på å bidra til at barna finner glede i å samarbeide og dele opplevelser med hverandre og i samspill med personalet i barnehagen. Kropp, bevegelse, mat og helse: - Gi mestringsopplevelser som medvirker til å skape en positiv selvoppfatning både gjennom planlagte aktiviteter, lek og rutinesituasjoner. - Utvikle forståelse for egen og andres kropp og respekt for at vi er forskjellige og uttrykker oss ulikt. Etikk, religion og filosofi: - Tid og rom til undring, refleksjon og gode samtaler. - Interesse for hverandre og respekt for at vi ofte har forskjellige ståsted og forskjellige uttrykksformer. - Møte motstand, diskutere og oppleve å bli hørt, men at det ikke alltid er eget syn på saken som seirer - Opplevelse av at tro, spørsmål og undring blir møtt med alvor og respekt av alle - Oppleve vennskap og at mennesker trenger hverandre Natur, miljø og teknologi: - Få tid og rom til å undre seg, eksperimentere og systematisere gjennom aktiv bruk av naturen og miljøet rundt oss. - Naturopplevelser som element i barns livsmestring. - Ta vare på naturen og bidra til en bærekraftig utvikling. - Aktiv bruk av temarom, uteområder, natur samt ulike tekniske/pedagogiske verktøy skaper varierte opplevelser. Nærmiljø og samfunn: - Utvikle tillit til egen deltakelse og påvirkning av fellesskapet. - Se seg selv og andre som aktiv bidragsyter i fellesskapet. Alle setter spor etter seg! - Følge demokratiske prinsipper i hverdagen. - Oppleve at egne valg og handlinger påvirker situasjonen for en selv og andre. 4

5 Kommunikasjon, språk og tekst: - Evalueringsplan - Bruke bilder for å vise ungene hvordan en brann ser ut. - Kommunikasjon, hvem gjør hva BRANNVERN Etikk, religion og filosofi: - Ansvaret vi har for oss selv og hverandre mht å omgås elektrisitet og levende lys på en forsvarlig måte. - Hva gjør vi for å forhindre brann? - Eldar og Vanja skuespill og dukketeater - Alle vet hva man skal gjøre når brannalarmen går. - Ha jevnlige brannøvelser Natur, miljø og teknologi: - Bål ute i skogen - Brannalarm, hvor kommer lyden fra? - Nødnummer Telle alle barna - Alle rom må være tomme - Vise hvordan røyk ser ut Kropp, bevegelse, mat og helse: - Brann er varmt, forklare farene ved det - Skynde oss ut når alarmen går Nærmiljø og samfunn: - Besøke brannstasjon - (Flyplassen) - Besøk fra brannstasjonen i barnehagen? 5

6 Kommunikasjon, språk og tekst: - Lese samiske eventyr/fortellinger - Lære enkle ord på samisk - Lære noen samiske rim og regler - Lære noen samiske sanger - Høre på samisk musikk/joik - Joike og synge på samisk - Synge/leke Bjørnen sover på samisk - Tegne/farge det samiske flagget - Fargelegge/klippe utklippsdukker med drakter - Enkel fletting (armbånd, hårbånd, bånd med dusk i den ene enden) - Telle på samisk - Mønster og former på flagg, drakter og lignende. - Samiske stjernebilder SAMISK UKE Bli kjent med at samene er Norges urbefolkning og få kjennskap til deler av samisk kultur og hverdagsliv Kropp, bevegelse mat, og helse: - Lage/spise samisk mat - Leke: Prøve å fange en rein med lasso, og kaste lasso på et reinhorn Etikk, religion og filosofi: - Bli kjent med samisk kultur - Lære noe om hva urbefolkning er - - Samisk mytologi Natur, miljø og teknologi: - Bli kjent med hvordan samene bruker naturen til arbeid og nytte f.eks. reindrift, fangst og fiske - Ha aktiviteter ute (bål og lavvo) - Nettsider med innhold om samisk kultur og tradisjon (Cujaju, Minstemme osv.) Nærmiljø og samfunn: - Lære noen samiske stedsnavn - Besøke Tromsø museum - Få besøk av noen som har kofte på seg - Markere Samefolkets dag - Henge opp det samiske flagget - Få se på forskjellige samiske klær - Se på duodji - Se på samisk film - Sametinget - Samisk hverdagsliv i dag 6

7 Kommunikasjon, språk og tekst: - Lage diplom - Begrepslæring rundt påkledning - Sanger rundt temaet vinter og snø - Rim og regler rundt temaet vinter og snø VINTERUKE Etikk, religion og filosofi: - Barn fra ulike kulturer, kanskje deres første møte med vinter, snø og ski? - Filosofiske spørsmål som : hva er vinter? fryser dyrene om vinteren? - Male på snø/naturens lerret - Isskulpturer - Finne ulike former vi kan fryse is i, og pynte med ute - Forme snø - Heiagjeng med instrumenter - Å gi barna gode opplevelser og ferdigheter i ulike vinteraktiviteter. - Ha det gøy i lag ute, og bli glad i det vinteren har å by på. Natur, miljø og teknologi: - Akekonkurranse (bruke ulike akeunderlag) - Skiturer i lysløypa - Lage bål (barna tar med sin egen vedkubbe) - Se etter spor og sportegn - Aktuelle nettsider (Vitensenteret, narurfagsenteret osv.) - Islykter og snøballlykter - Bygge snøhuler og snøborg - Fryse melkekartonger og gummihansker - Måle snødybde - Flaskeløp Kropp, bevegelse, mat og helse: - Ake - Gå på ski / skileik - Påkledning - Mat og drikke Nærmiljø og samfunn: - Skiturer i lysløypa - Lage skileikområde utenfor barnehagen - Utedag på Charlottenlund 7