Oslo kommune Bydel Nordstrand

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oslo kommune Bydel Nordstrand"

Transkript

1 0 Oslo kommune Bydel Nordstrand Sluttrapport for prosjektet "Utvikling av boligsosialt arbeid i bydel Nordstrand med særlig vekt på boligbank og bomiljø." ( ) Bydel Nordstrand

2 FORORD Husbanken innvilget i november 2008 etter søknad fra bydel Nordstrand kompetansetilskudd til utvikling av boligsosialt arbeid, med fokus på bomiljø og boligbank. Boligkontoret overtok prosjektet fra sosialsenteret i starten av 2009 i samråd med Husbanken. Prosjektets mandat og målsetning ble endret underveis. Endringene viste seg å være nødvendige for å optimalisere tiltak i tråd med utredninger og funn fra to spørreundersøkelser, begge utarbeidet av boligkontoret i løpet av prosjektet. Hovedfokuset etter boligkontoret overtok prosjektet har vært avgrenset til undersøkelser av bomiljøet i Solfjellshøgda som er det eneste store kommunale boligkomplekset i Bydelen. Denne sluttrapporten er et sammensatt dokument av materiale fra to forskjellige spørreundersøkelser, med særlig vekt på utredning og tiltak for bomiljøet ved Solfjellshøgda. Imidlertid er noen få betraktninger på sin plass her: Den første rapporten Bomiljø og informasjonsbehov i Solfjellshøgda Kommunale boliger er fra andre kvartal Rapporten behandler et av prosjektets målsetninger, angående informasjonsbehov og tiltak i forhold til bomiljøet i kommunale boligkomplekser. Prosjektets sluttrapport (fra fjerde kvartal 2010), inneholder en oppfølging av prosjektrapporten fra 2009 for å se på sammenhenger, endringer og tiltak, i sammenheng med funn fra prosjektets første rapport. I sluttrapporten behandles i tillegg prosjektets andre målsetning; utredninger og tiltak for boligbank. Per Johannessen bydelsdirektør 2

3 SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET 1 FORORD 2 KAPITTEL 1 - OM PROSJEKTET OG OVERORDNEDE MÅL Opprinnelig mål og tiltak for prosjektet Kommentarer til prosjektets overordnede målsetning Reduseringen av begjæringer og utkastelser innen rammene av prosjektet 6 KAPITTEL 2 MÅL OG TILTAK Uvikling av boligbank, kontakte og motivere utleiere, og gi informasjon til utleiere Tiltak Utfordringer Sikre gode bomiljøer ved utarbeidelse av adekvate tiltak Tiltak for prosjektet Solfjellshøgda Beboerstyrets mandat Eksempler over hva prosjektarbeidet har bidratt med for beboerstyret Tiltak for bedre bomiljø, som engasjerer og motiverer beboerne Bomiljø fokus på barn og unges situasjon Beboerstyrets muligheter for samarbeid med andre aktører Vaktmester ved Solfjellshøgda Andre prioriterte tiltak Handlingsplan beboerstyret i Solfjellshøgda 11 KAPITTEL 3 EVALUERING AV TILTAK - SOLFJELLSHØGDA KOMMUNALE BOLIGER Om undersøkelsene utført ved Solfjellshøgda kommunale boliger Bemerkninger til undersøkelsene Solfjellshøgda Noen sentrale tall og funn fra undersøkelsene OPPFØLGINGSUNDERSØKELSE Om bomiljøet og boforhold ved Solfjellshøgda Kommunale boliger Hvor mange har besvart spørsmålene Hvordan tolke tallene i tabellene nedenfor Kommentar Tabell II til IV, tall fra oppfølgingsundersøkelsen, Forsøpling Utearealet/ området Støy/ bråk rundt blokkene og i oppgangene Barn/ unges situasjon Husordensreglene Tilleggsspørsmålene oppfølgingsundersøkelsen Generelle utfordringer oppfølgingsundersøkelsen Generelle fordeler oppfølgingsundersøkelsen Tilhørighet og tryg,ghet i bomiljøet 18 3

4 3.7.4 Barn og unges situasjon i bomiljøet Undersøkelsene : Eksempel på endring i bomiljøet Husordensregler Husordensregler Eksempel på kontroll av data over tid 20 KAPITTEL 4 OPPSUMMERING AV PROSJEKTET Prosjekterfaringer Prosjektstyring Kommentarer til punktene ovenfor Strategi for å hjelpe klienter inn i leid bolig Prosjekterfaringer fra andre bydeler Gjennomførte tiltak i Tiltak gjennomført KILDEHENVISNING 24 Andre kilder 24 VEDLEGG 25 Vedlegg 1 Bostabilitet boligfornyelser/ boligtildelinger i Solfjellshøgda 25 Vedlegg 2 Beboere på Solfjellshøgda feiret nye felleslokaler 27 Vedlegg 3 Informasjon om oppfølgingsundersøkelsen Vedlegg 4 Spørreundersøkelse Vedlegg 5 Bomiljø og inforrnasjonsbehov i Solfjellshøgda kommunale boliger 36 Vedlegg 6 Brosjyre 77 Vedlegg 7 Handlingsplan Beboerstyret 79 4

5 KAPITTEL 1 - OM PROSJEKTET OG OVERORDNEDE MÅL Bydel Nordstrand igangsatte i mai 2009 et boligsosialt prosjekt etter tilslag på søknad om kompetansetilskudd, via midler finansiert fra Husbanken. Prioriterte målsetninger for prosjektet har vært å fokusere på utviklingen av boligplan, bomiljø og boligbank. Det er utarbeidet to undersøkelser/ rapporter i løpet av prosjektet. Det ble forutsatt fra Husbanken at prosjektet skulle bidra til å produsere artikler og/ eller rapporter som kan anvendes i videre arbeid innen området bomiljø, bl.a. som kilder for andre bydeler med samme type prosjekter. Endringer og forbedringer i bomiljøet over tid (slik som funn fra prosjektets spørreundersøkelser), er sentrale i denne sammenheng. 1.1 Opprinnelig mål og tiltak for prosjektet Prosjektets navn - Utvikling av boligsosialt arbeid i bydel Nordstrand med særlig vekt på boligbank og bomiljø Overordnede målsetning for prosjektet har vært å redusere omfanget av begjæringer og utkastelser, boligløsning for personer som skrives ut fra institusjon eller løslates fra fengsel, og unngå bruk av midlertidig botilbud utover 3mnd. Delmålene omhandler uviklingen av en boligbank over tilgjengelige boliger som klienter kan benytte for å kontakte utleiere. Kommunikasjon og informasjon ved behov til utleiere, har i tillegg vært en del av boligbankarbeidet. De øvrige delmålene henger nært sammen. Gjennom sikringen av gode bomiljøer ved utarbeidelse av adekvate tiltak skal beboerne involveres videre i tiltakene, slik at de kan videreføre tiltakene. I tillegg skal tiltakene ideelt sett resultere i et godt bomiljø, som igjen engasjerer og motiverer beboerne til å ta ansvar for eget bomiljø i fremtiden. 1.2 Kommentarer til prosjektets overordnede målsetning Redusering av omfanget av begjæringer og utkastelser for personer utskrevet fra institusjon, eller som løslates fra fengsel, er en overordnet målsetning for den nasjonale strategien; "På vei til egen bolig". Kommunene har etter Lov om sosiale tjenester ansvar for å medvirke til å fremskaffe boliger til vanskeligstilte. I tilegg skal ingen oppholde seg mer enn 3 måneder i et midlertidig botilbud i følge den nasjonale strategien. Prosjektet har blitt overført fra sosialsenteret til bydelens boligkontor. I løpet av prosjektperioden har det vært flere utskiftninger og bytte av ansatte tilknyttet prosjektet. For eksempel sluttet prosjektkonsulent og teamleder ved boligkontoret i sine stillinger midt i prosjektet. Dette har bidratt til nødvendige justeringer av prosjektets mandat og målsetninger underveis (fra den nye prosjektkonsulenten og teamlederens side). Boligkontoret har i dialog med Husbanken tilpasset prosjektets mandat i forhold til overordnet målsetning. Dette innebærer at den overordnede målsetningen under prosjektets forløp har blitt implisert som en del av det boligsosiale arbeidet, i forbindelse med å bedre bomiljøet ved Solfjellshøgdas kommunale boliger. Under prosjektarbeidet har det vært boligkontorets målsetning å forhindre eventuelle begjæringer/ utkastelser. Særlig har fokuset vært på en 5

6 rekke av bomiljøtiltak, og informasjon med praktisk bistand, i tett samarbeid med Solfjellshøgdas beboermasse.1 Hva kreves av tiltak for denne målgruppen Booppfølging En av hovedutfordringene ved booppfølging er å forebygge utkastelser/ bostedsløshet, som igjen vil bidra til å redusere midlertidige botilbud. Tett samarbeid mellom sosialtjenesten og boligkontoret, forpliktende samarbeidsavtaler med andre aktører, slik som utleiere. Variasjon i boligmassen og tilpasset oppfølging er viktige premisser ovenfor denne målgruppen. Særlig i forhold til å begrense bruken av midlertidig botilbud er dette avgjørende. Boligtildeling med oppfølging har ofte god effekt på bostabilitet og livskvalitet. 1.3 Reduseringen av begjæringer og utkastelser innen rammene av prosjektet 1. Det er få tilpassede boliger for personer utskrevet fra institusjon, eller som løslates fra fengsel i bydelen. Boligfremskaffelser er et meget tidkrevende arbeid. 2. Nevnte gruppe kan ofte slite med dualproblematikk, noe som forutsetter større grad av samarbeid, ressurser og kompetanseheving innen boligsosialt arbeid. Det jobbes videre med fremskaffelse av kommunale boliger for vanskeligstilte. Boligbygg Oslo KF har fått økning i kjøpsbudsjettet. Bydelen har signalisert behovet for en økning av antall kommunale boliger.2 Boligbygg har fått midler til utbygging av boliger til mennesker med dualproblematikk. Det er meningen at det skal bygges boliger for region (DPS regionene i Oslo) sør, dvs. Nordstrand, Søndre N. og Østensjø for bydelens vedkommende. Det kan ikke forventes en økning av boliger på kort sikt for denne gruppen da det forventes at ferdigstillelse innen år Etter initiativ fra bydelens sosialsenter og boligkontor er det pr. august 2010 søkt om midler for å redusere fravikelser og tvangssalg.3 Bydelen fikk dessverre avslag på denne søknaden. Oppfølging for å oppnå dialog med beboer på et tidlig tidspunkt er ofte et avgjørende tiltak for å forhindre utkastelser, og dermed forebygge bostedsløshet: Bydelen har utarbeidet en boligsosial handlingsplan der et av formålene er å skaffe en oversikt over boligbehovet i Bydelen. Denne handlingsplanen gir et bredere grunnlag for mer helhetlig boligsosialt arbeid og bidrar til at tiltak for aktuelle personer iverksettes. Søkere som ikke har egnet bolig ved utskrivelse fra institusjon/fengsel og i de tilfeller boligtildelingen anses å være et viktig ledd i rehabiliteringen, er i tillegg en prioritert gruppe i forskriften for å kvalifisere til kommunal bolig. Bydelene Oslo indre øst (OIØ) hadde et samarbeidsprosjekt; "færre utkastelser", med målsetningen å redusere antall begjæringer og utkastelser. Gjennom Husbankfinasierte midler opprettet OIØ bydelene prosjektkonsulentstillinger, formelt samarbeid mellom Boligbygg og to private utleiere, og med Namsmannen. Prosjektet ' Se for øvrig, vedlegg 1: Om bostabilitet s.26 2 Hentet fra: Budsjett 2011 og økonomiplan for Bydel Nordstrand s.54 ' Se for øvrig side 24: Strateai for å h el e klienter inn i leid bolig. 6

7 har vist hvordan målbevisst bred og omfattende, forpliktende samarbeid er sentralt for å forbygge og bekjempe bostedsløshet. 7

8 KAPITTEL 2 MÅL OG TILTAK 2.1. Uvikling av boligbank, kontakte og motivere utleiere, og gi informasjon til utleiere Tiltak Det er utarbeidet en oversikt over utleiere, både i egen bydel og andre bydeler. Sosialtjenesten kan eventuelt følge opp ved å gi/ utdele boligbankoversikten til sine klienter slik at de selv tar ansvaret for å kontakte utleiere der dette lar seg praktisk gjennomføre. Dette kan resultere i at enkelte utleiere finner det positivt når sosialklienter selv tar kontakt for å forhøre seg om leie av bolig. Dette krever sannsynligvis i mange tilfeller tett veiledning og oppfølging fra sosialtjenesten side, både ovenfor "leier" og "utleier" Utfordringer Det har vist seg å være vanskelig å få utleiere med i dialog angående målgruppen. Det er utleiers marked, dermed blir sosialklienter og vanskeligstilte ikke like attraktive som andre potensielle leietakere. Utleiere krever dessuten høyere husleie for denne gruppen, ut i fra høyere utleierisiko.utleiere bydelen har vært i kontakt med godtar ikke kommunal depositumsgaranti. Oppfølging og motivering av utleiere for å sette av ekstra tid og ressurser ovenfor nevnte målgruppe krever et sammensatt og formelt samarbeid. Fastlagt samarbeid med involverte aktører faller utenfor prosj ektets mandat. 2.2 Sikre gode bomiljøer ved utarbeidelse av adekvate tiltak Tiltak for prosjektet Solfjellshøgda Kartlegging av bomiljø, spørreundersøkelser og utarbeidelse av brosjyre om bomiljø og informasjonsbehov i Solfj ellshøgda. Opprettelse av beboerstyre og kontinuerlig samarbeid med beboerstyret mellom prosjekt og boligkontoret. Formålet har vært å stryke og legitimere beboerstyrets arbeid, både innad ovenfor Solfj ellshøgdas beboere for øvrig, men også utad mot aktører som Boligbygg Oslo KF (se kommentar om dette punktet i neste avsnitt). Allmøter om bomiljø og trivsel i boområdet. Utarbeidelse av husordensregler. Tilrettelegging av uteområder, ruskenaksjoner og dugnad. Miljøvaktmester som mellomledd mellom beboere som konfliktløser og sosial organisator. Miljøvaktmester er imidlertid ikke aktuelt pr. dags dato. Fra ble det ansatt to booppfølgere som kan bistå beboere når dette er nødvendig (se for øvrig kommentarer vedrørende vaktmester i neste avsnitt). Boligbygg (BBY) bekoster benker til uteareal og vurderer henvendelser om vedlikehold for øvrig. 8

9 Boligkontoret samarbeider med andre aktører for stadig bedring av bomiljøet ved Solfjellshøgda (slik som; Boligbygg, Sosialsenteret og andre). Det er i tillegg kommet nye prosedyrer for klagesaker. Oppussing av kjeller-, kontorrom ble ferdigstilt i desember 2010 i Solfjellshøgda 34, noe som gir et grunnlag for samlinger og møter både for beboerne og beboerstyrets møter. (Kommentar: Oppussingen av kjeller-, og kontorrom, er også et viktig tiltak under tiltak for et bedre bomiljø.) Beboerstyrets mandat Beboerstyrets mandat/ hensikt og funksjon er et tema som kontinuerlig har blitt formidlet til beboerstyret. Beboerstyret skal ikke gå inn i beboerkonflikter, dette skal meldes til Boligbygg. Det informeres og veiledes i tillegg hvordan beboerstyret formelt går frem i klagesaker, generelle og praktiske spørsmål og andre teamer i forbindelse med bomiljøet de har ovenfor Boligbygg Eksempler over hva prosjektarbeidet har bidratt med for beboerstyret Informasjon og praktisk veiledning i forbindelse med hva mandatet til beboerstyret innebærer. Hvordan saker formelt fremlegges og utformes skriftlig. Bevisstgjøring av beboerstyrets ansvar som representanter for beboerne. Bevisstgjøring av beboerstyrets ansvar som representanter ovenfor myndigheter. Bevisstgjøring ovenfor andre aktører som for øvrig er sentrale for beboere og bofellesskapet ved Solfjellshøgda (feks. OKL Oslo kommunale leieboerforening, bomiljøerfaringer og bomiljøkunnskap fra andre bydeler). 2.3 Tiltak for bedre bomiljø, som engasjerer og motiverer beboerne Bomiljø fokus på barn og unges situasjon Solfjellshøgda er det eneste større kommunale boligkomplekset i bydelen, bestående av 3 lavblokker med 72 enheter4. Rundt halvparten av disse er barnefamilier. Barna i Solfjellshøgda har god tilgang til grøntarealer, barnehager i nærheten med lekeplasser og skoler. Trafikken i nærområdet er begrenset. Spørreundersøkelsene som har blitt gjennomført viser at barnefamilier stort sett er fornøyd med bomiljøet. Egne lekeapparater er imidlertid noe som etterlyses. Det er utarbeidet husordensregler som bidrar til å bedre rydding og vedlikehold av utearealene, som igjen bidrar til bedre lek; og oppholdsmuligheter for barn og unge. I bydelens boligsosiale handlingsplan for , beskrives tiltak som ivaretar bamas oppvektsmiljø i kommunale boligkomplekser. Booppfølgere følger opp beboere som eventuelt oppviser skremmende atferd i bomiljøet, og virker truende på barn boenheter er medregnet beboere ved Soltjellshogda bofellesskap. 9

10 2.3.2 Beboerstyrets muligheter for samarbeid med andre aktører Andre bydelers gårds/ beboerstyre har hatt, og har liknende utfordringer som Solfjellshøgdas beboerstyre. Hvordan andre gårdsstyrer har fått til løsninger på saker og utfordringer de har stått ovenfor, er blitt fremhevet og formidlet til representanter fra Solfjellshøgdas beboerstyre. Hensikten er å synliggjøre at andre kommunale bygårder også har like utfordringer i sine bomiljøer. For eksempel er det mulig for beboerstyret å invitere andre sentrale aktører på områder som har med bomiljø å gjøre, slike aktører som Oslo kommunale leieboerorganisasjon (OKL). OKL stiller opp på beboermøter for å fortelle om hva de ut fra egne erfaringer kan bidra og hjelpe til med i forhold til forbedringen av bomiljøer. Imidlertid er det opp til beboerstyret selv å se om eventuelle samarbeidstiltak kan være nyttige og / eller nødvendige for Solfjellshøgdas bomiljø. Bydelen har etablert kontakt med OKL. I tillegg har det vært kontakt med en andre bydeler for å lære om deres erfaringer med beboerstyre og bomiljøarbeide Vaktmester ved Solfjellshøgda Beboerstyret ved Solfjellshøgda har på selvstendig grunnlag tatt initiativ til å fremlegge forslag til kandidat som de ønsker skal fungere som vaktmester. Bakgrunnen til dette kommer av at en lønnet miljøvaktmester ikke er aktuelt for Solfjellshøgda nå. Beboerstyrets egen kandidat har sagt seg villig til å virke som frivillig og dermed ulønnet som vaktmester ved Solfjellshøgda. Beboerstyret har nå formelt valgt vedkommende som vaktmester ved Solfjellshøg_da Andre prioriterte tiltak Det er foreslått å søke om midler til fotballbinge. Det er også foreslått å se på muligheten for å kjøpe lekeapparater via finn.no, og liknende.5 Egen vaktmester skal søke om midler fra boligbygg om utstyr til å forbedring av utemiljø. Eget verktøy og redskapsrom er pusset opp i kjelleren i lavblokk nummer 34. Det er foreslått at beboere skal ta i bruk en egen forslagskasse, der beboere i første omgang gir tilbakemeldinger på saker som beboerstyret har tatt opp i egne møter (og om beboere i tilfelle ønsker felles beboermøter). Beboerstyret henger opp referat. Planlagte tiltak til våren er dugnader, ruskenaksjoner, beplantning. Dette er tiltak som også har blitt gjennomført i 2009/ 2010 med godt resultat. Undersøkelsene av bomiljøet viser en tendens til at det er barnefamiliene som i størst grad tar i bruk uterommet. Fortsatt tilpassing av uterommet ved er tiltak som beboerstyret skal arbeide med. Beboerstyret skal vurdere muligheten for utleie av oppussede oppholdsrom til for eksempel festarrangementer i Solfjellshøgda. Videre er det ytret ønske fra enkelte beboere om å søke konsesjon fra Politiet til å holde basar i bomiljøet til våren/ sommeren. 5 Et mulig tiltak kan være å "kalke" en av blokkenes tre plener for å skape en liten fotballplass for barna som kan gi en strukturramme for positive fellesaktiviteter for barn, og kan knytte barn som ikke kjenner hverandre fra for nærmere sammen gjennom konstruktivt samspill. 10

11 Beboerstyret snakker med Boligbygg Oslo KF om inngjerding av området ved lavblokk 34 som grenser til skolens fotballbane. 2.4 Handlingsplan - beboerstyret i Solfjellshøgda Under prosjektet har det blitt utarbeidet en enkel handlingsplan for Solfjellshøgdas beboerstyre, som et av tiltakene for å forbedre bomiljøet i Solfjellshøgda kommunale boliger. Målet for handlingsplanen er mer tilfredse beboere i forhold til deltakelse i å forbedre eget borniljø. Det er to utvalgte målkriterier for måloppnåelse i nevnte handlingsplan Økt grad av beboernes tilfredshet med eget bomiljø Nedgang i konflikter og klager Tilfreds med bomiljøet: Oppfølgingsundersøkelsen fra (2010) av bomiljøet i Solfjellshøgda inkluderer spørsmål om trivsel i leiligheten, trivsel i området, tilhørighet og trygghetsfølelse i området. Handlingsplanens tall for målkriteriet på 80 % er tilnærmet oppfylt (78,9 %), med enkelte forbehold (beskrives nærmere under avsnittet om -Spørsmål om tilhørighet og trygghet i bomiljøet "nedenfor). (Flere tall om trivsel, tilhorighet og generell trygghetsfolelse, beskrives i tabell III, side 16, nedenfor.) Nedgang i konflikter og klager: En annen fremgangsmåte for å se på endringer i bomiljøet er å se på eventuell nedgang i konflikter og klager. I oppfølgingsundersøkelsen ble beboere spurt om støy/ bråk, i og rundt bomiljøet, for å måle konflikt-, og klagenivået i bomiljøet.. (Tall på endringer i forhold til stoy og bråk, i og rundt bomiljoet i Solfjellshogda, beskrives nærmere i tabell III, side 16.) 11

12 KAPITTEL 3 Evaluering av tiltak - Solfjellshøgda Kommunale boliger 3.1 Om undersøkelsene utført ved Solfjellshøgda kommunale boliger Det er gjennomført to spørreundersøkelser av bomiljøet ved Solfjellshøgda; juni 2009 og november Det har vært viktig å se nærmere på om datafunnene fra bomiljøundersøkelsen i 2009 holder seg over tid. Imidlertid er det viktige forskjeller på undersøkelsene. Undersøkelsen om bomiljøet og informasjonsbehovet i Solfjellshøgda fra 2009 har nokså omfattende mengde av kategorier med spørsmål, samt et detalj ert statistisk metodemateriale for å tolke funnene. Oppfølgingsundersøkelsen fra 2010 er en skalaundersøkelse (beskrives nærmere i neste avsnitt), med langt færre spørsmålskategorier enn 2009-undersøkelsen. Undersøkelsen fra 2009 hadde blant annet som foiiiiål å utforme adekvate tiltak for å bedre bomiljøet og involveres beboerne i tiltakene. I 2010 undersøkelsen var ett av hovedformålene og se på om tiltakene fra undersøkelsen har opprettholdt endringer i bomiljøet over tid. I tillegg til det sistnevnte ble det valgt ut noen sentrale temaer fra den første undersøkelsen. Bakgrunnen til dette var for å se på hva beboere mener om spørsmål rundt bomiljøet halvannet år etter den første undersøkelsen. Formålet her igjen er å se på holdningsendringer beboerne har om eget bomiljø har endret seg til det bedre etter tiltak som har blitt gjennomført. 3.2 Bemerkninger til undersøkelsene I undersøkelsen fra 2009 bemerkes det at flere ulike samhandlingsformer kan være medvirkende faktorer til å skape sterkere tilhørighet og identitetsfølelse mellom beboerne. Problemer i bomiljøet kan lett oppstå på grunn av interessekonflikter. Mange eldre setter pris på fred og ro, mens barn og barnefamilier er opptatt av barns utfoldelsesmuligheter i trygge og trivelige omgivelser (Oslo kommune 1997). Funnene ved undersøkelsene av bomiljøet i Solfjellshøgda viser at enkelte synes det er en del bråk fra barna om kvelden, mens barnefamiliene igjen synes det er for lite for barna å gjøre i uteområdet. (Data og tall om barn/ unges oppvekstvilkår i Solfjellshogda beskrives i tabell V, side 17, nedenfor.) Undersøkelsene har videre ikke blitt systematisk kontrollert for en mulig negativ "Undersøkelses-effekt"6, det vil si at enkelte beboere muligens ser undersøkelsen som anledning til å krisemaksimere og få utløp for eventuell frustrasjon. 6 Undersøkelseseffekt eller Hawthorne-effekt, går forenklet sagt ut på at de som er underlagt observasjon i forbindelse med en undersøkelse endrer atferd på det grunnlaget av å bli sett av andre/ utenforstående i forhold til egen hverdagssituasjon. Effekten forsvinner når undersøkelsen er over. 12

13 - Undersøkelsene viser en rekke tendenser som strekker seg over forholdsvis lang tid (som bråk og støy fra beboere som går i oppgangene, barn som leker, folk som roper utenfor blokkene og støy fra enkelte leiligheter). Imidlertid er sistnevnte et fenomen som i utgangspunktet er vanlig for bomiljøer, i og rundt boligblokker generelt. 3.3 Solfjellshøgda - Noen sentrale tall og funn fra undersøkelsene Tabell I 62 % av beboerne er kvinner 38 % av beboerne er menn 39 % av beboerne er barn 52 % av husstandene er familier/ enslige, med barn. 54 % ønsker mer kontakt med andre beboere, men synes dette er vanskelig å få til. De minst mobile hustander, er husstandene med barn og eldre beboere. Flesteparten av beboerne har bodd der i fire år eller mer. 35 % (34,78 %), er enslige husstander med barn Enslige hustander er på 30,43 % Svarfrekvensen undersøkelsen, er på 34,4 %, 23 svar totalt av til sammen 67 utsendte skjemaer, (materialet er derfor ikke statistisk generaliserbart). Svarfrekvensen ved oppfølgingsundersøkelsen -2010, ligger på omtrent 33 % (og er dermed heller ikke statistisk generaliserbart). 3.4 OPPFØLGINGSUNDERSØKELSE Om bomiljøet og boforhold ved Solfjellshøgda Kommunale boliger En oppfølgingsundersøkelse som skalerer de meste sentrale funnene fra den første undersøkelsen vil kunne gi indikasjoner på stabiliteten i forhold til endringer over tid, i tillegg til hva som er faktiske endringer, og hva som kan være stabile trekk over en viss tidsperiode. I Oppfølgingsundersøkelsen (2010) er spørsmålene i spørreformularet utformet i en graderingsskala hvor hvert enkelt spørsmål graderes 7. Utfordringen ved skalaundersøkelser som denne er at resultatet lett kan forvrenges. Særlig gjelder dette at respondentene kan lett unngå de mest polariserende kategoriene (slike som: "ikke i det hele tatt"; og "i stor grad"). En annen utfordring her er muligheten for at beboerne som har avgitt svarene sier seg "automatisk" enige spørsmålskategoriene som presenteres i undersøkelsen. Man burde ideelt sett ta hensyn til eventuelle endringer i beboermassen (og så langt så mulig se på om de som svarer, er stort sett de samme som hovedundersøkelsen, og om svarene viser intern sammenheng og kontinuitet over tid ). [Jfr. Vedlegg 1]. 7 I undersøkelser hvor svaralternativene sentreres langs en additiv indeks betegnes dette som "Likert skala" Svar langs en Likert - skala besvares som regel ved å sette en ring rundt det svaralternativet man oppfatter seg mest enig (/ = Ikke i det hele tatt, 2 = Noe, 3 = Litt, -- 4 = Stort sett, 5 = i stor grad) 13

14 3.4.2 Hvor mange har besvart spørsmålene 20 innkommende svar av 60 skjemaer (33.3 % svarfrekvens). Til sammenlikning kom det inn 23 av 67 skjemaer (34,4 %), i den første undersøkelsen fra juni Til sammenlikning med den første undersøkelsen på 34, 4 % er en svarprosent på 33,3 % tilfredsstillende. (I tillegg er det noen skj ernaer som viser seg å ha blitt borte under distribueringen av spørreskjemaene, sannsynligvis før enkelte beboere overhodet har mottatt disse. Tallet er noe usikkert, men minimum er det snakk om 3-4 spørreskjemaer. Dette ville med en viss sannsynlighet ytterligere trekke svarfrekvensen opp med en viss grad). 3.5 Hvordan tolke tallene i tabellene nedenfor Kommentar Ved utregningen av tabellene inndeles tallskårene ut i fra spørsmålskategoriene; 1-3; ("ikke i det hele tatt", "noe" og; "litt"), langs den ene enden av skalaen, mens spørsmålskategoriene; 4-5 ("stort sett" og; "i stor grad"), er inndelt i den andre enden av tallskårene. Eksempel: Ved spørsmålet "Fjernes soppel raskt?", ligger tall prosenten på 60 %, regnet ut i fra kategoriene Med andre ord er det tilnærmet 6 av 10 som mener søppel fiernes raskt blant de spurte beboerne. Bakgrunnen til den valgte inndelingen av tallene er forårsaket av at spørsmålskategoriene 2 og 3 ("noe" og "litt"), kan tolkes forholdsvis likt. Med andre ord det dermed nærliggende å regne prosentandelene fra kategoriene 2 og 3 sammen. Generelt sett er høye tallskårer en indikator på sterk enighet, og/ eller god kjennskap til spørsmålet det spørres om ved skaleringsspørsmål, lave tallskårer er ofte en indikasjon på sterk uenighet og/ eller lav kjennskap til spørsmålet som stilles. 8 (Hvis det derimot regnes ut fra f.eks. kategoriene 3-5, så vil det gi en tallprosent på 90 %.) 14

15 3.6 Tabell - Il til IV, tall fra oppfølgingsundersøkelsen, Forsøpling Kommentar til tabell II En kan lese av tabellen at flertallet av beboere oppfatter at fjerning av søppel utføres raskt, mens en forholdsvis høy prosentandel mener det forsøples i uteområdet. Meninger angående i hvor stor grad det forekommer forsøpling innendørs (i gangene) ligger under halvpartene av svarene (45 %) Utearealet/ området Kommentar til tabell Spørsmål knyttet til trivsel og tilhørighet i bomiljøet viser i følge tabellen høye skårer. Størst sprik er det i mellom spørsmålene: "Foler du deg trygg i området?", med henholdsvis 53.0 % av beboere som oppgir at de føler seg trygge i området, mens hele 78.9 %, oppgir at de trives i området Støy/ bråk rundt blokkene og i oppgangene Tabell IV Bråk? 35.0 Er det mye bråk? 15.0 Lite bråk? 30.0 Kommentar til tabell IV Det er en lav andel, 15 % av de som har svart, som mener det er høy grad av støy, og eller bråk, rundt blokkene og i oppgangene. Av tabellen går det og frem at 30 % mener det er lite bråk, samtidig som 35 % mener det er generelt er bråk. Ut fra at kun 15 % av beboerne har svart mener det forekommer mye bråk i bomiljøet, er det mest nærliggende er å tolke tallene i retning av at frekvensen av bråk/ støy er moderat, eller forholdsvis lav. 15

16 3.6.4 Barn/ unges situasjon Tabell V Opplever du barni unges lek og oppholdsmuligheter i gården/ 55.0 uteområdet som gode? Opplever du barn/ unges lek og oppholdsmuligheter i gården/ 30.0 uteområdet som dårlige? Opplever du at det er behov for å bedre barrt/ unges lek og 45.0 oppholdsmuligheter i gården? Kommentar til tabell V Tabellen viser at flertallet av beboere som har svart; 55 %, opplever barn/ unges lek og oppholdsmuligheter som gode, mot 30 % som mener de nevnte forholdene er dårlige. Derimot Opplever 45 % at det er behov for å bedre barn/ unges lek og oppholdsmuligheter i Solfjellshøgda. Den prosentvis uoverensstemrnelse mellom tallene; 55 %; og 45 %, angående barn/ unges oppholdsmuligheter, kan illustrere at de sammenslåtte spørsmålskategoriene ikke fullt ut fanger opp beboernes holdninger. Uansett er flertallet tilsynelatende tilfreds med barn og unges oppholdsmuligheter i uteområdet Husordensreglene Kommentar til tabell VI Tallene illustrerer at beboerne har meget gode kunnskaper i forhold til husordensreglene i Solfjellshøgda. Generell kjennskap til husordensreglene ligger på hele 95 %, mens kjennskap til reglene for vedlikehold ligger en del lavere; 80 %. I tillegg til spørsmålene i tabellen over, er det også et stilt et ekstraspørsmål om hva beboerne vet om Boligbygg Oslo KF. Her har 70 % av beboerne svart. Halvparten har god kunnskap om Boligbygg, og hva de som beboere kan forvente av de. Den andre halvparten vet lite, eller tilnærmet ingenting om hva de kan forvente av Boligbygg. 16

17 - 3.7 Tilleggsspørsmålene - oppfølgingsundersøkelsen I undersøkelsen er det 5 spørsmålskategorier hvorav 4 av disse har egne tilleggsspørsmål. Her bes beboerne om å utdype svaret med egne ord (dvs.; ikke sette en ring rundt svaret de er enige i langs en tallskala). Dette gjelder spørsmål i forhold til: utearealet/ området, støy/ bråk rundt blokkene og i oppgangene, og; barn/ unges (oppvekst) situasjon. hva beboere vet om Boligbygg To forbehold i tilknytning til spørsmålskategoriene er imidlertid verdt å huske på: Spørsmålene om uteområdet og husordensreglene har 4 spørsmål hver, de resterende spørsmålskategoriene har 3 spørsmål hver. Dette vil naturlig nok bidra til å trekke skårene opp for de to første kategoriene og skårene noe ned for de 3 andre. Noen av spørsmålskategoriene kan være enklere å forstå og tolke enn andre. Imidlertid er spørsmålene korte, enkle i formuleringene og ordlyd. I undersøkelsen er kategoriene angående spørsmålene rundt barn/ unges oppvekstsituasjon, lengre. Dette veies opp ved å polarisere spørsmålene i hver sin retning av skalaene, dvs, at man spør det samme spørsmålet to ganger, men bytter ut kun et ord i spørsmålet, f.eks. slik som; "god vs. dårlig" Generelle utfordringer oppfølgingsundersøkelsen Det er et velkj ent metodeproblem at det er typisk med lav svarfrekvens ved selvadministrerte spørreformularer. Vanligste feilkilder ved denne type av undersøkelser: Kjenner ikke til karakteristikkene til de som ikke har svart og dermed vanskelig å avgjøre om utvalget er representativt. Misforståelser og tvetydigheter i undersøkelsen kan lett bli oversett. De som svarer kan anse det som lite viktig, til og med som useriøst, og undersøkelsen blir deretter Generelle fordeler oppfølgingsundersøkelsen Undersøkelsen er utfoimet slik at det er mulig å oppdage feilkilder som det overnevnte ut fra: Spørsmålene som avdekket misnøye ved bomiljøforhold som angår: forsøpling, regler for trappevask, støy/ bråk, er tilnærmet samme type spørsmål i begge undersøkelsene. Det foreligger et sammenlikningsgrunnlag med den første undersøkelsen fra Spørreundersøkelse med skaleringssvar (kategorier 1-5, der 1 er "ikke i det hele tatt" og 5 er "i stor grad"), kan være enklere å tolke enn lange svar. 17

18 55 % har svart anonymt (45 % har svart med underskrift). Dette kan innebære en indikasjon på at flertallet ser på sine avgitte svar som oppriktige, ut i fra forutsetningene for undersøkelsen som i utgangspunktet gikk ut på å skrive under på en liste når skjemaet skulle leveres inn. (Forutsetningen er imidlertid at de anonyme svarene virkelig er en indikasjon på større grad av oppriktige svar.) Tilhørighet og trygghet i bomiljøet Av de beboere som har besvart på spørsmålene i oppfølgingsundersøkelsen er det 78,9 % som har svart at de trives, og føler tilhørighet til bomiljøet. Følelsen beboere har rundt trygghet er også noe det svares positivt til. Til sammenlikning så er det 21 % som ikke trives, føler tilhørighet til området, og/ eller føler seg trygge i boområdet.9 I denne spørsmålskategorien er det fire skaleringsspørsmål som er korte og konsise i formuleringene.1 En av beboerne har svart blankt på denne spørsmålskategorien Barn og unges situasjon i bomiljøet Oppsummert er svarprosenten i forhold til de av beboerne som ønsker å bedre barna/ unges lek og oppholdsmuligheter på; 30 % (oppholdsmulighetene oppfattes som dårlige) og; 45 % (det er behov med tiltak for å bedre barn/ unges lek og oppholdsmuligheter). I denne spørsmålskategorien er det tre skaleringsspørsmål, men også et tilleggsspørsmål hvor beboerne svarer med sine egne setningsformuleringer. 12 av beboerne som oppfatter barn/ unges situasjon som ikke tilfredsstillende nok har skrevet utfyllende kommentarer til dette. 7 av beboerne som hevder det motsatte (at barn/ unges situasjon er gode nok slik den pr. i dag) har også besvart med egne ord på dette spørsmålet. En av beboerne har svart slik at det er meget vanskelig å tolke svaret i den ene eller andre retningen Undersøkelsene : Eksempel på endring i bomiljøet Vedlikehold av boligen bidrar ofte til bedre bomiljø. Noe av vedlikeholdet har Boligbygg Oslo KF (BBY) ansvar for, mens mye ansvar må også beboer/ leietaker selv passe på." Et eksempel fra spørreundersøkelsen som ble utført i Solfjellshøgda 2009 kan illustrere hvor vanskelig det kan være å si noe helt konkret om nivået vedrørende det faktiske informasjonsbehovet tilknyttet vedlikehold beboerne faktisk har. 56, 5 % svarte her at de ikke vet hvem som er har ansvaret i Boligbygg når noe skal skiftes eller repareres. 30, 4 % har svart ja på dette spørsmålet, mens 13 % har svart usikker, på dette spørsmålet. Til sammen er det dermed nærmere 70 % som ikke vet hvordan de skal få fatt i ansvarshavende ved reparasjoner eller ved utskiftningen av noe når dette er aktuelt. 9 Tallene kan variere noe, avhengig av hvordan man inndeler skalaene som utregnes. (Se for øvrig tabell III, s 18.) 10 Dette firedelte spørsmålet omhandler trivsel rundt Utearealet/ området, men ett spørsmål om trivsel i leiligheten er også tatt med her. 11 Hentet fra; htt ://www.boli :!bvoslo.koinmune.no/vedlikehold av bolig) 18

19 Ut fra at Boligbygg er beboernes "utleier" er tallet i seg selv verdt å merke seg. På den annen side kan beboere alltids finne ut av vedlikeholdsproblemer selv, men ved reparasjoner som haster er dette ikke særlig effektivt. En annen utfordring med et slikt datamateriale er målefeil i selve utformingen av spørsmålsog svarkategoriene. I den aktuelle kategorien (spørsmålet om Boligbygg) er svaralternativ -NEI" gjentatt to ganger, i stedet for "JA" og hver sin gang. Alternativet; "USIKKER" er for øvrig nevnt kun en gang. For beboere som ikke helt forstår hensikten med formålet med undersøkelsen, enten ut fra språkproblemer eller andre forhold, vil dette kunne påvirke nøyaktigheten i målingen av svarene Husordensregler 2009 En annen indikasjon på at spørsmål og svarkategorier lett kan tolkes i "feil" retning, eller i unødig negativ grad fra beboernes sider, er spørsmål om gårdens husordensregler. Husordensregler fra Boligbyggs side er sentrale for kommunale gårder, blant annet ut fra forhold som er "gjengangerproblemer" i kommunale bomiljøer (misnøye over mislighold av trappevask, forsøpling, hærverk og støy med mer). For eksempel på spørsmål om beboerne "Synes det er greie husordensregler i gården?" er det 52 % som har svart "Nei" eller "kjenner dem ikke", 48 % har svart at de kjenner til reglene. Enkelte beboere har formulert sin tolkning av reglene som følger; "det er ingen regler, alle bestemmer selv", "har ikke informasjon om det", "Har ikke husregler i gården" og; "Det firma som har ansvar, gjor ikke det så ofte". Problemstillingen her er todelt; skjemaene er ikke helt utfylte, noen av informantene/ beboerne gir inntrykk av ikke å ha fullt ut forstått spørsmålene (språkutfordringer for enkelte innvandrere er trolig en del av dette bildet). Svarene vitner om mistolkninger av spørsmålskategoriene, og orndefinering av de faktiske forhold angående husordensreglene. For eksempel har samtlige beboere fått informasjon om og utdelt husordensreglene opptil flere ganger Husordensregler 2010 Indikasjon på endring, sannsynligvis delvis som følge informasjon, veiledning og oppfølging av beboerne, kan ses i lys av svarene tilknyttet til spørsmålene for husordensreglene. Her har samtlige som har deltatt i oppfølgingsundersøkelsen svart. Videre så har nesten samtlige av beboerne som har svart på spørsmålene rundt husordensreglene god eller meget god kjennskap til regler for; trappevask, vedlikehold og reglene for ro og orden. Det er fire skaleringsspørsmål tilknyttet til spørsmålene om husordensreglene foruten et tilleggsspørsmål som besvares med egne ord fra beboernes side. Her har 14, eller 70 %, av beboerne svart på tilleggsspørsmålet. Dette spørsmålet omhandler hva beboer vet om Boligbygg Oslo KF. Interessant nok har mange av de som har svart, sagt at de har god kjennskap til husordensreglene generelt, også svart at de ikke har særlig kjennskap, eller viten, om hva Boligbygg driver med. Det er interessant å merke seg at et av tiltakene for bomiljøet i Solfjellshøgda var utarbeidelse av felles husregler. Fra boligkontoret har det blitt kopiert opp, og sendt/ utdelt husordensregler for vedlikehold og regler for fellesarealet jevnlig under hele prosjektperioden. Bakgrunnen til 19

20 - dette er forespørsel om dette fra beboerstyrets representanter, og at boligkontoret har sett at det har vært behov for jevnlig å minne beboere om husreglene. 3.8 Eksempel på kontroll av data over tid Grunner til kontroll av data over tid er blant annet å utføre en kort kontroll av eventuelle skjevheter i svarene. Respondenter kan oppgi svar ut fra at det oppfattes som en mulighet til fremme egne synspunkter, og dermed ikke svarer "objektivt" når man svarer på spørsmål man er nært tilknyttet til, slik som spørsmål om eget bomiljø. Som påpekt ovenfor kan vanskeligstilte, ved og i, kommunale boliger tenkes å være tilbøyelige å oppvise en "misnøye effekt", det vil si at de blir preget av å være i en situasjon med liten grad av kontroll over egen situasjon og hverdag (f. eks økonomisk avhengig av offentlige midler ut fra uføretrygd, arbeidsufør, sykdom etc.). En god andel av svarprosentene fra oppfølgingsundersøkelsen viser svar i overensstemmelse med de tidligere svarprosentene fra undersøkelsen (eksempelvis uttrykt misnøye med bomiljø, forsøpling etc.). Muligheten er da til stede at dette er en indikasjon på en farget "misnøye" effekt, dermed burde dette ikke oppfattes utelukkende som uttrykk over de faktiske bomiljøforhold. Bakgrunnen til at dette er en reell og mulig medvirkende forklaring, kommer av at det er satt inn en rekke av bomiljøtiltak i Solfjellshøgda i løpet av prosjektets forløp, for eksempel: opprettelsen av et Gårdsstyre, vesentlig forbedring av søppelforholdene i og ved lavblokkene, oppussing av kjellerrom/ lagerrom for å lage et kontor for Gårdsstyret / beboerne oppholds/ uformelt samlingsrom, beplantning og dugnader benker er kommet på plass (flere kommer til våren/ sommeren). 20

21 - KAPITTEL 4 OPPSUMMERING AV PROSJEKTET 4.1 Prosjekterfaringer Med hensyn til eventuelle fremtidige prosjekter i forhold til boligsosialt arbeid er det viktig å ildce kun utelukkende søke å oppfylle kravene og vilkårene for et prosjekts mandat. Det er også behov for å vise til ting som har blitt utredet og uprøvd utover rammene til prosjektet. Bakgrunnen til det siste angår særlig følgende aspekter i tilknytning til prosjektstyring. Ideelt sett burde samtlige funn fra et bomiljøprosjekt gjøre seg gjeldende til videre bomiljøarbeide, uansett om materialet kan direkte omsettes til praktisk anvendelse, og dermed umiddelbart omsettes i praktiske tiltak for bomiljøet. 4.2 Prosjektstyring Prosjektet har foruten arbeidet med bedring av bomiljøet ved 3 kommunale boligblokker, som allerede nevnt i det foregående, hatt to andre målområder å jobbe mot; A. boligbank, utviklingen av denne, kontakt og motivasjon med utleiere (som har oversikt av disponible utleieboliger). B. Overordnet prosjektmål er å redusere omfanget av begjæringer og utkastelse sikre varig boligløsning for personer som utskrives fra institusjon eller løslates fra fengsel (og unngå bruk av botilbud utover 3 mnd) Kommentarer til punktene ovenfor I Bydelen finnes det ikke store utleiere (kun utleiere som leier ut noen få enheter, som ikke er interessert å leie ut til bydelens klienter). I tilegg er der lite hensiktsmessig å inngå forpliktende samarbeid med utleiere i andre bydeler. Grunnen til det siste er at når klienten flytter, så flyttes også saken. Bydelen har gjennom prosjektet fått erfart hvor utfordrende det å bygge opp en rikholdig, oppdatert og ikke minst velfungerende boligbank. Det er vanskelig å få utleiere til å samarbeide med boligkontoret/ sosialtjenesten på dette området. Som allerede påpekt i det foregående er utleieres marked, og de færreste av utleiere bydelen har vært i kontakt og samtalet, med godtar konmlunalt depositumsgaranti Strategi for å hjelpe klienter inn i leid bolig Profesjonalisere boligfremskaffelses oppgaver. Fremskaffe og arbeide kontinuerlig med en oversikt av utleiere i Oslo. La klientene prøve å kontakte utvalgte utleiere selv. Øke antallet kommunale utleieobjekter. En fremgangsmåte her er å gå inn på prosjekter med flere utleiere sammen med Husbanken (f.eks. 20 års leiekontrakter og lavt leienivå). 21

22 - 4.3 Prosjekterfaringer fra andre bydeler Andre bydeler som har hatt befatning med liknende prosjekter, kan sammenliknes med både punkt a og b (avsnittet ovenfor). Dette er et meget tid,- og ressurskrevende prosjektarbeid som i tillegg krever vedlikeholdsarbeid i etterkant av et prosjekts slutt. Det er nødvendig med ressurser for oppfølging og utvikling av systemoppgaver som er påbegynt under prosjektet. Samarbeidsprosjekter fra andre bydeler viser at utleiere ikke finner det hensiktsmessig å kontakte sosialkontoret vedrørende restanser, særlig der utleiere allerede har avtale med leier om kontantdepositum. Det siste blir fort til et argument for ikke å godta noe annet enn kontantdepositum fra leietaker sin side. Eksempler fra andre bydeler illustrerer hvor tid og ressursskrevende prosjektarbeid i tilknytning til boligbank/ boligfremskaffelse, og reduksjon av begjæringer og tvangssalg kan vise seg å være: (a) Boligbygg Oslo KF hadde et ringeprosjekt "Telefoni-prosjektet" (høsten 2005) hvor leietakerne i noen utvalgte bydeler ble oppringt og fortalt at de var skyldig husleie. Det var særlig problematisk å finne riktige telefonnumre til beboerne, og at beboerne ble kontaktet for tidlig i prosessen. Prosjektet ble dermed ikke fortsatt utover pilotprosjektperioden. (b) (c) I tillegg hvis et slikt samarbeid skal svare seg effektivt er det nødvendig med konkrete møtetidspunkter, og et langt mer systematisk samarbeid som må felles forankres, for å få til en mer effektiv og systematisk reduksjon av fravikelser og tvangssalg. Utfordringene her er å få til møter med aktuelle utleiere for å etablere et felles samarbeid. Andre bydeler har imidlertid fått erfare at flere utleiere ikke har sett noe poeng i møter og i et formalisert samarbeid med booppfølgertjenesten/ sosialtjenesten og prosjektkonsulenter. 5.1 Kort oppsuimnering av prosjektets viktigste tiltak 4.4 Gjennomførte tiltak i 2009 Utarbeidelsen av intervjuundersøkelse og rapport. Utarbeidelsen av brosjyre Bomiljø og informasjonsbehov i Solfjellshøgda. Opprettelsen og valg av gårds/ beboerstyre Dugnadsaksjon Beplantning og utplassering av benker - utemøbler Forbedringstiltak i tilknytning til søppelforholdene, særlig forbedring av forsøpling ute og ved søppelkonteinere Noen styringsgruppemøter og beboermøter om Solfjellshøgdas bomiljø Påbegynnelse av boligbank 4.5 Tiltak gjennomført 2010 Utredning av relevante rapporter og forskningsmateriale på bomiljø/ boligsosialt arbeid. Kontinuerlig praktisk bistand, informasjon og veiledning i forhold til Formann i styret, beboere, beboerstyret. 22

23 - Beboerstyremøte (vedrørende nødvendige tiltak og forbedringer i bomiljøet) Kontakt og nettverksdannelse med andre aktører i armen bydel med tilsvarende prosjekterfaringer Samtaler med Oslo kommunale leieboerforening og representanter for boligseksjon/ bomiljøtjeneste (om muligheter for beboerstyresamarbeid på tvers av bydelene). Tiltak for å danne nettverk med Solfjellshøgdas beboerstyre og andre gårdstyrer Igangsetting av oppussing av kjellerrom for fremtidig beboerstyrekontor/ oppholdsrom/ samlingsrom/ redskapsrom (arbeidet er ferdigstilt) Kontakt med utleiere for videreutviklingen av boligbank. Utarbeidelse og gjennomføring av oppfølgingsundersøkelse av bomiljøet i Solfjellshøgda. Utarbeidelse av materiale som eventuelt kan publiseres på internett og/ eller som artikler (Power-point presentasjon). Koordinering og oppfølging av booppfølging/ bomiljøsaker (samarbeid med DPS og Boligbygg BBY) Tett samarbeid med beboerstyret i bomiljøsaker, forslag til videre saker som beboerstyret burde/ kan arbeide videre med. Kontinuerlig bistand til å skrive, trykke/ kopiere opp; brev, trykksaker og oppslagsplakater til bruk av beboerstyret (og til bruk i og ved Solfjellshøgdas lavblokker). Tett oppfølging og bistand til beboerstyret for å holde styret samlet, og motivere styrets interesse i å opprettholde eget beboerstyre. Bistand og veiledning til beboere i klagesaker. 23

24 Kildehenvisning Grevle Ottesen Silje (2007) Fra vandelsattest til rulleblad en studie av endringer i bomiljø i kommunale leiegårder på Torshov Masteroppgave ved Universitet i Oslo (UI0). Ida Marie Henriksen (2008): Bygda i byen. En kvalitativ studie om borniljø i Ilsvikøra, hovedoppgaven i sosiologi. Hèrnandez Ignacio (2009) Bomiljø og Informasjonsbehov i Solfiellshøgda Kommunale boliger intervjuundersokelse og tiltakutredning. Lillin Knudtzon (1996): Bomiljo og informasjonsbehov i kommunale leiegårder. Forprosjekt: Studie i utvalgte gårder i Oslo indre Øst. Marit Ekne Ruud (2001): Hindringer for deltagelse i multietniske boligområder. Utviklingsprogrammet for flerkulturelle bomiljø. Andre kilder BEBOERMAGASINET skape bedre bomiljø. (01/2008) Artikkel; Engasjert for å bo bra! Et nytt prosjekt skal Boligsosial handlingsplan Bydel Nordstrand Boligsosial kompetanseutvikling (2010) Bydel Nordstrand Soknad Rammetilskudd til kompetanseheving innen boligsosialt arbeid Oslo kommune Helse og Velferdsetaten (2009) BARNS OPPVEKSTVILKÅR I KOMMUNALE GÅRDER I OSLO [Utdrag- s: 48-60] Oslo kommune (1997): Boligprogram for Gamle Oslo , tilleggsrapport. Bydelsforvaltningen Gamle Oslo Oslo kommune (2011) Bydel Nordstrand Budsjett 2011 og okonomiplan for Bydel Nordstrand Oslo kommune (2007) Helse- og velferdsetaten Faghefte om Inkludering og konflikthåndtering i bomiljo. Oslo kommune (2008) Sluttrapport for prosjektet - Tiltak mot bostedsloshet/ samarbeid mot fcerre utkastelser i Bydelene Gamle Oslo, Grimerlokka og Sagene På vei til egen bolig (2004) Strategi for å forebygge og bekjempe bostedsløshet 24

25 Vedlegg Vedlegg 1 - Bostabilitet- boligfornyelser/ boligtildelinger i Solfjellshøgda De faktorer som skal til for å utvikle gode relasjoner mellom beboere i et bomiljø er i følge Schiefloe (1981, 1985) tid og kontinuitet, møteplasser og fellesoppgaver, og sosial likhet. Det motsatte av det sistnevnte er hvordan en høy flyttefrekvens virker negativt på dannelse av sosiale relasj oner og tillit mellom beboere (Langsether 1986). Utsikter om kort eller midlertidig opphold i et bomiljø kan gjøre at man bevisst eller ubevist ikke investerer tid eller krefter på utvikling av vennskaps- eller bekjentskapsrelasjoner til andre beboere. I et nabolag med høy flyttefrekvens står dessuten de som er igjen i fare for å miste sine bekjentskaper. Tid og kontinuitet i boligsituasjonen ved Solfjellshøgda kommunale boliger er tilstedeværende i utgangspunktet f.eks. gjennom standard 5års leiekontrakter. Tall over boligtildelinger til vanskeligstilte i Solfjellshøgda viser stabilitet fra , slik som tabellen under viser: Vedleggstabell A Boligtildelinger i perioden O 2007/8 o Tall over boligfornyelser viser imidlertid en nedgang i antallet fra 2009 til 2010, hvor henholdsvis 9 mot 4 beboere/ leietakere har fått fornyet sine leiekontrakter i Solfjellshøgda: 25

26 Vedleggstabell B Boligfornyelser i perioden i El 2007/8 El Imidlertid kan det være flere årsaker bak lavere antall for boligfornyelser, og ikke automatisk en indikator på f.eks. gjermomtrekk blant beboere ved Solfjellshøgdas kommunale boliger. For eksempel ligger fristilte/ ledige boliger ved Solfjellshøgdas kommunale boliger , i underkant av 1 %. Dette illustrerer sannsynligvis tendensen til stabilitet i beboermassen. Med andre ord er det ingenting som tyder på en høy flyttefrekvens fra Solfjellshøgda. Bostabilitet er en sentral forutsetning for fellesskap, identitet og samhandling i et boligmiljø. 26

Stiftelsen Bolig Bygg

Stiftelsen Bolig Bygg 1-1 TILDELINGSREGLER 1.0 Generelt Stiftelsen Bolig Bygg (SBB) er en selvstendig boligstiftelse og skal være en aktiv og synlig aktør innen boligmarkedet i Sør-Varanger kommune (SVK). Boligene skal være

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Stibolts gate Presentasjon for Klepp kommune 6. mars 2013 Oppsummering: 1. Boligløft i 10 punkter vedtatt i 1. tertial i juni 2011 2. Boligsosial handlingsplan 2012-2014

Detaljer

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012.

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. 1 -RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. På vegne av Bolig sosialt team, Balsfjord kommune v/ Rigmor Hamnvik November 2012 2

Detaljer

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

Et sammendrag av viktige funn i undersøkelsen vil bli publisert på borettslagets nettsider når resultatet er klart.

Et sammendrag av viktige funn i undersøkelsen vil bli publisert på borettslagets nettsider når resultatet er klart. Beboerundersøkelse 2013 Flaktveitåsen borettslag Kjære beboere! Styret i Flaktveitåsen borettslag har vedtatt å gjennomføre en spørreundersøkelse blant beboerne i laget. Hensikten med undersøkelsen er

Detaljer

Kommunale boliger i Oslo - fra sosialpolitikk til melkeku? SAMSVAR 27.august 2015 Ingar Brattbakk, AFI

Kommunale boliger i Oslo - fra sosialpolitikk til melkeku? SAMSVAR 27.august 2015 Ingar Brattbakk, AFI Kommunale boliger i Oslo - fra sosialpolitikk til melkeku? SAMSVAR 27.august 2015 Ingar Brattbakk, AFI Lite «social housing» i Norge og Oslo Disposisjonsform Danmark Finland Norge Sverige Eie 53 59 64

Detaljer

Juridiske utfordringer knyttet til innleie- og tilvisningsavtaler

Juridiske utfordringer knyttet til innleie- og tilvisningsavtaler Juridiske utfordringer knyttet til innleie- og tilvisningsavtaler Oslo kommunes arbeid med tilvisningsavtaler for fremskaffelse av leieboliger til vanskeligstilte Snorre Førli, Velferdsetaten KBL-konferanse

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av pårørendes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy kommune. Det gis en kort oppsummering av undersøkelsesopplegg,

Detaljer

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT

Detaljer

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015:

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015: VI BRYR OSS Rapport Ringerike Kommune 2015: Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant beboere ved kommunens

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0

Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0 Saksframlegg Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0 Saksgang Utvalg Møtedato Barne- og ungdomsrådet 26.01.2015 Barne- og ungekomiteen 27.01.2015

Detaljer

Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015

Prosjektrapport Veien fram 2013-2015 Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015 Sak nr. 2012/7931 1 Innledning I Norge eier de fleste sin egen bolig. 80 % av husholdningene bor i eide borettslagsleiligheter, eierseksjonssameier eller eneboliger.

Detaljer

Sluttrapport for "sosialt arbeid" Svartlamon

Sluttrapport for sosialt arbeid Svartlamon Sluttrapport for "sosialt arbeid" på Svartlamon Sluttrapport for periode 14.04.08-14.12.09 Denne sluttrapporten er fra tidsperioden da undertegnede har arbeidet som sosialkoordinator ved Svartlamon Boligstiftelse.

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

Rapport. Tilfredshetsundersøkelse desember 2009

Rapport. Tilfredshetsundersøkelse desember 2009 Rapport Tilfredshetsundersøkelse desember 2009 Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon 07.01.10 Dokument etablert HN 0.1.0 14.01.10 Utkast til rapport ferdigstilt HN 0.9.0 05.02.10 Dokument

Detaljer

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal

Detaljer

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/378 / FMAAKRK 28.05.2014. Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om

Detaljer

NOTAT uten oppfølging

NOTAT uten oppfølging Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

Brukerundersøkelse institusjonstjenester

Brukerundersøkelse institusjonstjenester 1 Brukerundersøkelse institusjonstjenester Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av beboere og brukernes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

Oslo kommune Bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET

Oslo kommune Bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET Oslo kommune Bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET TILTAK MOT BOSTEDSLØSHET/SAMARBEID MOT FÆRRE UTKASTELSER I BYDELENE GAMLE OSLO, GRÜNERLØKKA OG SAGENE 2005-2008 Denne

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak

BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak Beregnet til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Dokument type Rapport Dato Mars 2014 BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak BRUKERUNDERSØKELSE BARN I STATLIGE OG PRIVATE BARNEVERNTILTAK

Detaljer

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger KRITERIER OG VEILEDER for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger Innhold KRITERIER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV BOLIG... 2 1 Kriterier som legges til grunn ved søknadsbehandlingen...

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

På vei til egen bolig

På vei til egen bolig På vei til egen bolig Småhusprosjektet i Balsfjord Kommune 2009 Innhold Innledning...3 Studietur...4 Situasjonen i Balsfjord Kommune...7 Finansieringsmuligheter for boliger for vanskeligstilte...7 Vurderinger

Detaljer

BOLIG. Veileder. Veileder for fremskaffelse av boliger gjennom leieavtaler og tilvisningsavtaler

BOLIG. Veileder. Veileder for fremskaffelse av boliger gjennom leieavtaler og tilvisningsavtaler BOLIG Veileder Veileder for fremskaffelse av boliger gjennom leieavtaler og tilvisningsavtaler September 2014 VEILEDER FOR FREMSKAFFELSE AV BOLIGER GJENNOM LEIEKONTRAKTER OG TILVISNINGSAVTALER 1. Innledning

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Vedtatt i Skaun kommunestyre 21.03.07, sak 26/07 ESA: 07/135 Utleiebolig - retningslinjer Retningslinjer om søknadsbehandling ved tildeling av kommunale

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Å skaffe seg bolig i Verdal kommune er i all i hovedsak en privat sak. Det er i særlige tilfeller at kommunen kan bidra med offentlig bolig.

Detaljer

Boligsosiale utfordringer Helhetlig boligsosialt arbeid Boliger for flyktninger

Boligsosiale utfordringer Helhetlig boligsosialt arbeid Boliger for flyktninger Boligsosiale utfordringer Helhetlig boligsosialt arbeid Boliger for flyktninger v/eva Milde Grunwald HSO-direktør i Drammen kommune 30.april 2013 02.05.2013 Levekårsutfordringer Indikator Drammen Landet

Detaljer

Beboerundersøkelse i Brekke borettslag. Grafikkrapport 13.09.04

Beboerundersøkelse i Brekke borettslag. Grafikkrapport 13.09.04 Beboerundersøkelse i Brekke borettslag Grafikkrapport 13.09.04 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Svarprosent... 5 Bakgrunnsvariabler... 5 Naboskap og trivsel... 6 Modernisering av leiligheten... 9 Trafikkforhold,

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 KORT OM RESULTATENE... 3 DEL 1 - HELHETLIG VURDERING AV BARNEHAGEN... 4

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 KORT OM RESULTATENE... 3 DEL 1 - HELHETLIG VURDERING AV BARNEHAGEN... 4 Barnehageundersøkelsen INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... KORT OM RESULTATENE... DEL 1 - HELHETLIG VURDERING AV BARNEHAGEN... DEL - BARNET OG HVERDAGEN I BARNEHAGEN... BARNETS TRIVSEL... DET SOSIALE MILJØET...

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

Elisabeth Franzen Trondheim 20.11.14

Elisabeth Franzen Trondheim 20.11.14 De Elisabeth Franzen Trondheim 20.11.14 Et sted å bo er en menneskerett også for mennesker med utfordringer i forhold til rus og psykiske helseplager Erfaringer fra etablering og drift av Housing first

Detaljer

Det vil i starten av møtet (etter sak 20/16) bli orientert om status for bosetting av flyktninger. Verdal, 2. juni 2016. Trine Reitan/sign.

Det vil i starten av møtet (etter sak 20/16) bli orientert om status for bosetting av flyktninger. Verdal, 2. juni 2016. Trine Reitan/sign. Verdal kommune Møteinnkalling Komite mennesker og livskvalitet. Det innkalles til følgende møte: Utvalg: Komité mennesker og livskvalitet Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 08.06.2016 Tid:

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Veien til egen bolig

Veien til egen bolig Trondheim kommune Sluttrapport "Samhandling om færre i midlertidig bolig" Veien til egen bolig 1 Innhold 1. Bakgrunn og hensikt... 3 2. Felles oppsummering... 3 3. Oppsummering fra de enkelte bydelsprosjektene...

Detaljer

Innvandrerbarn og bolig

Innvandrerbarn og bolig Innvandrerbarn og bolig Husbanken, 28.11.2012 Anne Skevik Grødem Fafo 2 Bolig og integrering Boligen er et grunnleggende velferdsgode Det kan være vanskelig å ha et godt liv i en dårlig bolig Bolig et

Detaljer

Rutinehbndbok for inntak. Way of Living. Utgave; april 2007

Rutinehbndbok for inntak. Way of Living. Utgave; april 2007 Rutinehbndbok for inntak ph Way of Living Utgave; april 2007 INNHOLDSFORTEGNELSE Punkt Side 1 RUTINER FØR INNTAKET... 3 2 VURDERING AV MULIG BEBOER... 3 3 INNTAKSINTERVJU... 4 4 INNTAKSGRUPPE... 4 5 SKRIVE

Detaljer

Aktivitetsplan og halvårsrapportering for 2014 Bydel Alna BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM HUSBANKEN REGION ØST

Aktivitetsplan og halvårsrapportering for 2014 Bydel Alna BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM HUSBANKEN REGION ØST Aktivitetsplan og halvårsrapportering for 2014 BOLIGSOSIALT UTIKLINGSPROGRAM HUSBANKEN REGION ØST AKTIITETSPLAN OG HALÅRSRAPPORTERING Formål med aktivitetsplan I henhold til samarbeidsavtalen skal søknad

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR 1 Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR Notatet er en analyse av dataene fra kartleggingen av bostedsløse i 2008 for Drammen kommune. NIBR har tidligere laget et notat med

Detaljer

bodø Prosjektrapport- "Skaffe vanskeligstilte egnet bolig" KOMMUNE Husbanken Torvgata.2 8002 BODØ

bodø Prosjektrapport- Skaffe vanskeligstilte egnet bolig KOMMUNE Husbanken Torvgata.2 8002 BODØ bodø KOMMUNE Helse- og sosialavdelingen Husbanken Torvgata.2 8002 BODØ Prosjektrapport- "Skaffe vanskeligstilte egnet bolig" Bodø kommune har ca.360 kommunale gjennomgangsboliger som tildeles vanskeligstilte.

Detaljer

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8 INNHOLD 1. Bakgrunn for evalueringen Side 1 2. Metode for evalueringen Side 1 3. Hvilke resultater har Rus-Netts virksomhet gitt 3.1 Klienter Side 2 3.2 Familie/pårørende Side 8 4. Kommentarer fra klienter

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

Fremtidshuset et oppfølgingstiltak for ungdom. Nav Grünerløkka sosialtjeneste v/ Trude Aasen og Ketil Wendelbo Aanensen

Fremtidshuset et oppfølgingstiltak for ungdom. Nav Grünerløkka sosialtjeneste v/ Trude Aasen og Ketil Wendelbo Aanensen Fremtidshuset et oppfølgingstiltak for ungdom Nav Grünerløkka sosialtjeneste v/ Trude Aasen og Ketil Wendelbo Aanensen Fremtidshusets mål oppsummert Fremtidshuset skal hjelpe ungdommen til å være i stand

Detaljer

Bolig for velferd. Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015. Inger Lise Skog Hansen

Bolig for velferd. Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015. Inger Lise Skog Hansen Bolig for velferd Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015 Inger Lise Skog Hansen 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse

Detaljer

Nedre Eiker kommune desember 2014

Nedre Eiker kommune desember 2014 Nedre Eiker kommune desember Skjema for halvårsrapportering 20.12.14 Formålet med rapporteringen Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram. Kunnskapsbasert grunnlag for rapportering

Detaljer

PIO Pa rørendesenteret i Oslo. AÅ rsmelding 2014. Personlig ombud Steinar Kaarikstad, Joakim Serpinsky og Gro Tingelholm

PIO Pa rørendesenteret i Oslo. AÅ rsmelding 2014. Personlig ombud Steinar Kaarikstad, Joakim Serpinsky og Gro Tingelholm Personlig ombud PIO Pa rørendesenteret i Oslo AÅ rsmelding 2014 Personlig ombud Steinar Kaarikstad, Joakim Serpinsky og Gro Tingelholm Personlig ombud Personlig ombud er et tilbud til mennesker med nedsatt

Detaljer

Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge?

Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge? Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge? Fafo-frokost, 17.2.2012 Anne Skevik Grødem Inger Lise Skog Hansen Roy A. Nielsen Fafo Grunnlag for bekymring? Kvalitativ studie barnefamilier i kommunale

Detaljer

Saksframlegg. AVVIKLING AV STARTLÅN TIL DEPOSITUM OG INNFØRING AV FORBEDRET GARANTIORDNING Arkivsaksnr.: 10/1130

Saksframlegg. AVVIKLING AV STARTLÅN TIL DEPOSITUM OG INNFØRING AV FORBEDRET GARANTIORDNING Arkivsaksnr.: 10/1130 Saksframlegg AVVIKLING AV STARTLÅN TIL DEPOSITUM OG INNFØRING AV FORBEDRET GARANTIORDNING Arkivsaksnr.: 10/1130 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: 1. Garanti innføres

Detaljer

Utnytte inntektspotensiale og begrense inntektstap. 5. februar 2013 Markedsdirektør John Ingar Danielsen

Utnytte inntektspotensiale og begrense inntektstap. 5. februar 2013 Markedsdirektør John Ingar Danielsen Utnytte inntektspotensiale og begrense inntektstap 5. februar 2013 Markedsdirektør John Ingar Danielsen Begrense leietap Hvordan sikre midler til FDV? Effektive arbeidsprosesser Inntektspotensiale gjengs

Detaljer

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Januar 2015 Oslo kommune Helseetaten Velferdsetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2014 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Inntekter av salg brukes til å investere i oppgradering av leiligheter med dårlig teknisk standard.

Inntekter av salg brukes til å investere i oppgradering av leiligheter med dårlig teknisk standard. VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Beate Molden Tlf: 75 10 18 36 Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 14/1312-1 SALG AV PERSONAL- OG SOSIALBOLIGER ::: Sett inn innstillingen under denne linja. NB NB NB KKE RØR DENNE LINJA

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Nord-Trøndelag Fylkeskommune avdeling for videregående opplæring Hovedtema: Lærlingeundersøkelsen 2012 1 Innhold FORORD... 5 OM RAPPORTEN... 6 SKALAGJENNOMSNITT...

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. "Min bolig - mitt hjem"

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. Min bolig - mitt hjem SLUTTRAPPORT for prosjektet "Min bolig - mitt hjem" Gode eksempler på ulike boformer for mennesker med utviklingshemning Y urw;rgstwmrr,ede Forord Målet med denne rapporten er å presentere gjennomføringen

Detaljer

Oppsummering av resultater

Oppsummering av resultater Stavanger kommunes innbyggerundersøkelse 2009 Oppsummering av resultater Presentasjon på Stavanger kommunes framtidsseminar, 01.04.09, Roar Hind, avdelingsleder Politikk & samfunn, TNS Gallup 1 Om undersøkelsen

Detaljer

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik Leie til eie Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Stibolts gate Innlegg på programkonferanse i Larvik 15. november 2012 Boligløft for vanskeligstilte: Strakstiltak (1) 1. Utvide

Detaljer

RESULTAT AV BRUKERUNDERSØKELSEN FOR FROGN-BARNEHAGENE 2012 ORIENTERINGSNOTAT 44% 37% 73% 61%

RESULTAT AV BRUKERUNDERSØKELSEN FOR FROGN-BARNEHAGENE 2012 ORIENTERINGSNOTAT 44% 37% 73% 61% Notat Til: Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur Kommunestyret Fra: Rådmann Harald K.Hermansen Kopi: Dato: 12.03. Sak: 13/545 Arkivnr : A10 RESULTAT AV BRUKERUNDERSØKELSEN FOR FROGN-BARNEHAGENE

Detaljer

Kontekst. Hvordan sikre inkludering og konflikthåndtering i våre bomiljø? Nasjonal konferanse i Trondheim 23.og 24.10.08. Sigrid Camilla Pedersen

Kontekst. Hvordan sikre inkludering og konflikthåndtering i våre bomiljø? Nasjonal konferanse i Trondheim 23.og 24.10.08. Sigrid Camilla Pedersen Hvordan sikre inkludering og konflikthåndtering i våre bomiljø? Nasjonal konferanse i Trondheim 23.og 24.10.08 Sigrid Camilla Pedersen (tidligere prosjektleder i Oslo kommune, Helse - og velferdsetaten,

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Bjørn Iversen Ordfører (s)

Bjørn Iversen Ordfører (s) Verdal kommune Møteinnkalling Formannskapets medlemmer Det innkalles med dette til følgende møte: Utvalg: Verdal formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 09.06.2016 Tid: 09:00 Evt.

Detaljer

Søknadsbehandling og kriterier for tildeling av kommunale boliger

Søknadsbehandling og kriterier for tildeling av kommunale boliger Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 06.01.2012 1553/2012 2011/2133 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/2 Eldrerådet 23.01.2012 12/2 Råd for funksjonshemmede 24.01.2012 12/2

Detaljer

Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo

Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo 2 Foredrag Barn bolig, noe bakgrunn Boligfordeling i Norge

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN

BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN STIAN ARE OLSEN, SJEFSKONSULENT I RAMBØLL Plan 01 Kontekst 02 Formål med analysen 03 Metodisk gjennomføring 04 Analysetemaer 05 Hovedutfordringer

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Boligens plass i arealplanleggingen boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Husbanken skal blant annet jobbe for At kommunene har eierskap til sine boligpolitiske utfordringer Helhetlig boligpolitisk planlegging

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Markedsleie og gjengsleie for hybler og leiligheter i Oslo 4. kvartal 2014

Markedsleie og gjengsleie for hybler og leiligheter i Oslo 4. kvartal 2014 Markedsleie og gjengsleie for hybler og leiligheter i Oslo 4. kvartal 2014 Leieprisstatistikk for Oslo. Utarbeidet av Opinion for Boligbygg Oslo KF med data fra Finn.no Oslo, 11.02.2015 Forord Denne rapporten

Detaljer

Denne rapporten utgjør et sammendrag av EPSI Rating sin bankstudie i Norge for 2015. Ta kontakt med EPSI for mer informasjon eller resultater.

Denne rapporten utgjør et sammendrag av EPSI Rating sin bankstudie i Norge for 2015. Ta kontakt med EPSI for mer informasjon eller resultater. Årets kundetilfredshetsmåling av bankbransjen viser at privatkundene i Norge har blitt vesentlig mer tilfreds i løpet av det siste året, og flertallet av bankene kan vise til en fremgang i kundetilfredsheten.

Detaljer

Årsrapport 2015 for Fylkesmannens tilsyn med barneverninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og barn i Telemark

Årsrapport 2015 for Fylkesmannens tilsyn med barneverninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og barn i Telemark for Fylkesmannens tilsyn med barneverninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og barn i Telemark 1 BAKGRUNN Fylkesmannen skal etter barnevernloven 2-3 b tredje ledd føre tilsyn med institusjoner

Detaljer

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Utfordringer i kommunene: Bergen kommune KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Behovet for tilrettelagte boliger På tross av de statlige programmer som HVPU-reformen,

Detaljer

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt Vedlegg 3 til internmelding om arbeidet med evaluering i UDI Hvordan utforme en evaluering? I dette vedlegget gir vi en beskrivelse av en evaluering kan utformes og planlegges. Dette kan benyttes uavhengig

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Forslag til endrede retningslinjer for startlån

Forslag til endrede retningslinjer for startlån KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for helse- og omsorg 05.06.2013 011/13 HDU Kommunestyret 20.06.2013 058/13 HDU Saksansv.: Tom Østhagen Arkiv:K1-243 : Arkivsaknr.:

Detaljer

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET En liten reise i Ringsakers boligverden Et dumt spørsmål En «God nyhet» Boligsosialt arbeid Tilvisningsavtaler

Detaljer

Byrådets boligsatsning. Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Tilde Hagen Knudtzon

Byrådets boligsatsning. Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Tilde Hagen Knudtzon Byrådets boligsatsning Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Tilde Hagen Knudtzon Politiske føringer Byrådet Johansen Hva er nytt? Hva er uendret? Byrådserklæring 2015-2019 Ny Budsjettforslag

Detaljer

VELFERD OG BOLIG BOLIGSOSIALT ARBEID OG HOUSING FIRST. Lars-Marius Ulfrstad Avdelingsdirektør Husbanken

VELFERD OG BOLIG BOLIGSOSIALT ARBEID OG HOUSING FIRST. Lars-Marius Ulfrstad Avdelingsdirektør Husbanken VELFERD OG BOLIG BOLIGSOSIALT ARBEID OG HOUSING FIRST Lars-Marius Ulfrstad Avdelingsdirektør Husbanken BOLIG OG SAMFUNNSDELTAKELSE Samfunnsstruktur Integrasjon, formel og sosial Kultur Trygghet Sosial

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

Boligkartlegging i Sandefjord kommune

Boligkartlegging i Sandefjord kommune Boligkartlegging i Sandefjord kommune Hva har vi hva trenger vi hvordan dekke det vi ikke har? Bakgrunn: Sandefjord er en av kommunene i sør som har inngått et partnerskap med Husbanken i forhold til vanskeligstilte

Detaljer

Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BU sak 32/11

Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BU sak 32/11 Oslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BU sak 32/11 Arkivsak: Arkivkode: 371 Saksbeh: Anders Norman Saksgang Helse- og sosialkomiteen Bydelsutvalget Møtedato 30.11.2011 15.12.2011

Detaljer

På vei til egen boligkarriere

På vei til egen boligkarriere PORSGRUN KOMMUNE På vei til egen boligkarriere Anbefalinger om videre arbeid Av Prosjektleder Christian Møller-Skau Oppsummering og anbefaling Et godt og velfunderende boligsosialt arbeid er viktig for

Detaljer

SPØRREUNDERSØKELSE FOR ARBEIDSTAKERE PÅ VTA MIDTUN VEKST AS HØSTEN 2013

SPØRREUNDERSØKELSE FOR ARBEIDSTAKERE PÅ VTA MIDTUN VEKST AS HØSTEN 2013 SPØRREUNDERSØKELSE FOR ARBEIDSTAKERE PÅ VTA MIDTUN VEKST AS HØSTEN 2013 Tabell 1 1.Svært misfornøyd 2.Ikke helt fornøyd 3.Fornøyd 4.Svært fornøyd 1) INFORMASJON OM JOBBEN: Vet du hvilke avdelinger vi har

Detaljer

SEPROSJEKTET OG ORGANISERINGEN AV TJENESTETILBUDET INNEN RUS OG PSYKIATRI I TROMSØ

SEPROSJEKTET OG ORGANISERINGEN AV TJENESTETILBUDET INNEN RUS OG PSYKIATRI I TROMSØ BOSTEDSLØSEPROSJEKTET SEPROSJEKTET OG ORGANISERINGEN AV TJENESTETILBUDET INNEN RUS OG PSYKIATRI I TROMSØ Orientering om boligsosialt arbeid i Tromsø Enhetsleder Torbjørn rn Lahti Lillehammer 17. 18. april

Detaljer