Oslo kommune Bydel Nordstrand

Transkript

1 0 Oslo kommune Bydel Nordstrand Sluttrapport for prosjektet "Utvikling av boligsosialt arbeid i bydel Nordstrand med særlig vekt på boligbank og bomiljø." ( ) Bydel Nordstrand

2 FORORD Husbanken innvilget i november 2008 etter søknad fra bydel Nordstrand kompetansetilskudd til utvikling av boligsosialt arbeid, med fokus på bomiljø og boligbank. Boligkontoret overtok prosjektet fra sosialsenteret i starten av 2009 i samråd med Husbanken. Prosjektets mandat og målsetning ble endret underveis. Endringene viste seg å være nødvendige for å optimalisere tiltak i tråd med utredninger og funn fra to spørreundersøkelser, begge utarbeidet av boligkontoret i løpet av prosjektet. Hovedfokuset etter boligkontoret overtok prosjektet har vært avgrenset til undersøkelser av bomiljøet i Solfjellshøgda som er det eneste store kommunale boligkomplekset i Bydelen. Denne sluttrapporten er et sammensatt dokument av materiale fra to forskjellige spørreundersøkelser, med særlig vekt på utredning og tiltak for bomiljøet ved Solfjellshøgda. Imidlertid er noen få betraktninger på sin plass her: Den første rapporten Bomiljø og informasjonsbehov i Solfjellshøgda Kommunale boliger er fra andre kvartal Rapporten behandler et av prosjektets målsetninger, angående informasjonsbehov og tiltak i forhold til bomiljøet i kommunale boligkomplekser. Prosjektets sluttrapport (fra fjerde kvartal 2010), inneholder en oppfølging av prosjektrapporten fra 2009 for å se på sammenhenger, endringer og tiltak, i sammenheng med funn fra prosjektets første rapport. I sluttrapporten behandles i tillegg prosjektets andre målsetning; utredninger og tiltak for boligbank. Per Johannessen bydelsdirektør 2

3 SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET 1 FORORD 2 KAPITTEL 1 - OM PROSJEKTET OG OVERORDNEDE MÅL Opprinnelig mål og tiltak for prosjektet Kommentarer til prosjektets overordnede målsetning Reduseringen av begjæringer og utkastelser innen rammene av prosjektet 6 KAPITTEL 2 MÅL OG TILTAK Uvikling av boligbank, kontakte og motivere utleiere, og gi informasjon til utleiere Tiltak Utfordringer Sikre gode bomiljøer ved utarbeidelse av adekvate tiltak Tiltak for prosjektet Solfjellshøgda Beboerstyrets mandat Eksempler over hva prosjektarbeidet har bidratt med for beboerstyret Tiltak for bedre bomiljø, som engasjerer og motiverer beboerne Bomiljø fokus på barn og unges situasjon Beboerstyrets muligheter for samarbeid med andre aktører Vaktmester ved Solfjellshøgda Andre prioriterte tiltak Handlingsplan beboerstyret i Solfjellshøgda 11 KAPITTEL 3 EVALUERING AV TILTAK - SOLFJELLSHØGDA KOMMUNALE BOLIGER Om undersøkelsene utført ved Solfjellshøgda kommunale boliger Bemerkninger til undersøkelsene Solfjellshøgda Noen sentrale tall og funn fra undersøkelsene OPPFØLGINGSUNDERSØKELSE Om bomiljøet og boforhold ved Solfjellshøgda Kommunale boliger Hvor mange har besvart spørsmålene Hvordan tolke tallene i tabellene nedenfor Kommentar Tabell II til IV, tall fra oppfølgingsundersøkelsen, Forsøpling Utearealet/ området Støy/ bråk rundt blokkene og i oppgangene Barn/ unges situasjon Husordensreglene Tilleggsspørsmålene oppfølgingsundersøkelsen Generelle utfordringer oppfølgingsundersøkelsen Generelle fordeler oppfølgingsundersøkelsen Tilhørighet og tryg,ghet i bomiljøet 18 3

4 3.7.4 Barn og unges situasjon i bomiljøet Undersøkelsene : Eksempel på endring i bomiljøet Husordensregler Husordensregler Eksempel på kontroll av data over tid 20 KAPITTEL 4 OPPSUMMERING AV PROSJEKTET Prosjekterfaringer Prosjektstyring Kommentarer til punktene ovenfor Strategi for å hjelpe klienter inn i leid bolig Prosjekterfaringer fra andre bydeler Gjennomførte tiltak i Tiltak gjennomført KILDEHENVISNING 24 Andre kilder 24 VEDLEGG 25 Vedlegg 1 Bostabilitet boligfornyelser/ boligtildelinger i Solfjellshøgda 25 Vedlegg 2 Beboere på Solfjellshøgda feiret nye felleslokaler 27 Vedlegg 3 Informasjon om oppfølgingsundersøkelsen Vedlegg 4 Spørreundersøkelse Vedlegg 5 Bomiljø og inforrnasjonsbehov i Solfjellshøgda kommunale boliger 36 Vedlegg 6 Brosjyre 77 Vedlegg 7 Handlingsplan Beboerstyret 79 4

5 KAPITTEL 1 - OM PROSJEKTET OG OVERORDNEDE MÅL Bydel Nordstrand igangsatte i mai 2009 et boligsosialt prosjekt etter tilslag på søknad om kompetansetilskudd, via midler finansiert fra Husbanken. Prioriterte målsetninger for prosjektet har vært å fokusere på utviklingen av boligplan, bomiljø og boligbank. Det er utarbeidet to undersøkelser/ rapporter i løpet av prosjektet. Det ble forutsatt fra Husbanken at prosjektet skulle bidra til å produsere artikler og/ eller rapporter som kan anvendes i videre arbeid innen området bomiljø, bl.a. som kilder for andre bydeler med samme type prosjekter. Endringer og forbedringer i bomiljøet over tid (slik som funn fra prosjektets spørreundersøkelser), er sentrale i denne sammenheng. 1.1 Opprinnelig mål og tiltak for prosjektet Prosjektets navn - Utvikling av boligsosialt arbeid i bydel Nordstrand med særlig vekt på boligbank og bomiljø Overordnede målsetning for prosjektet har vært å redusere omfanget av begjæringer og utkastelser, boligløsning for personer som skrives ut fra institusjon eller løslates fra fengsel, og unngå bruk av midlertidig botilbud utover 3mnd. Delmålene omhandler uviklingen av en boligbank over tilgjengelige boliger som klienter kan benytte for å kontakte utleiere. Kommunikasjon og informasjon ved behov til utleiere, har i tillegg vært en del av boligbankarbeidet. De øvrige delmålene henger nært sammen. Gjennom sikringen av gode bomiljøer ved utarbeidelse av adekvate tiltak skal beboerne involveres videre i tiltakene, slik at de kan videreføre tiltakene. I tillegg skal tiltakene ideelt sett resultere i et godt bomiljø, som igjen engasjerer og motiverer beboerne til å ta ansvar for eget bomiljø i fremtiden. 1.2 Kommentarer til prosjektets overordnede målsetning Redusering av omfanget av begjæringer og utkastelser for personer utskrevet fra institusjon, eller som løslates fra fengsel, er en overordnet målsetning for den nasjonale strategien; "På vei til egen bolig". Kommunene har etter Lov om sosiale tjenester ansvar for å medvirke til å fremskaffe boliger til vanskeligstilte. I tilegg skal ingen oppholde seg mer enn 3 måneder i et midlertidig botilbud i følge den nasjonale strategien. Prosjektet har blitt overført fra sosialsenteret til bydelens boligkontor. I løpet av prosjektperioden har det vært flere utskiftninger og bytte av ansatte tilknyttet prosjektet. For eksempel sluttet prosjektkonsulent og teamleder ved boligkontoret i sine stillinger midt i prosjektet. Dette har bidratt til nødvendige justeringer av prosjektets mandat og målsetninger underveis (fra den nye prosjektkonsulenten og teamlederens side). Boligkontoret har i dialog med Husbanken tilpasset prosjektets mandat i forhold til overordnet målsetning. Dette innebærer at den overordnede målsetningen under prosjektets forløp har blitt implisert som en del av det boligsosiale arbeidet, i forbindelse med å bedre bomiljøet ved Solfjellshøgdas kommunale boliger. Under prosjektarbeidet har det vært boligkontorets målsetning å forhindre eventuelle begjæringer/ utkastelser. Særlig har fokuset vært på en 5

6 rekke av bomiljøtiltak, og informasjon med praktisk bistand, i tett samarbeid med Solfjellshøgdas beboermasse.1 Hva kreves av tiltak for denne målgruppen Booppfølging En av hovedutfordringene ved booppfølging er å forebygge utkastelser/ bostedsløshet, som igjen vil bidra til å redusere midlertidige botilbud. Tett samarbeid mellom sosialtjenesten og boligkontoret, forpliktende samarbeidsavtaler med andre aktører, slik som utleiere. Variasjon i boligmassen og tilpasset oppfølging er viktige premisser ovenfor denne målgruppen. Særlig i forhold til å begrense bruken av midlertidig botilbud er dette avgjørende. Boligtildeling med oppfølging har ofte god effekt på bostabilitet og livskvalitet. 1.3 Reduseringen av begjæringer og utkastelser innen rammene av prosjektet 1. Det er få tilpassede boliger for personer utskrevet fra institusjon, eller som løslates fra fengsel i bydelen. Boligfremskaffelser er et meget tidkrevende arbeid. 2. Nevnte gruppe kan ofte slite med dualproblematikk, noe som forutsetter større grad av samarbeid, ressurser og kompetanseheving innen boligsosialt arbeid. Det jobbes videre med fremskaffelse av kommunale boliger for vanskeligstilte. Boligbygg Oslo KF har fått økning i kjøpsbudsjettet. Bydelen har signalisert behovet for en økning av antall kommunale boliger.2 Boligbygg har fått midler til utbygging av boliger til mennesker med dualproblematikk. Det er meningen at det skal bygges boliger for region (DPS regionene i Oslo) sør, dvs. Nordstrand, Søndre N. og Østensjø for bydelens vedkommende. Det kan ikke forventes en økning av boliger på kort sikt for denne gruppen da det forventes at ferdigstillelse innen år Etter initiativ fra bydelens sosialsenter og boligkontor er det pr. august 2010 søkt om midler for å redusere fravikelser og tvangssalg.3 Bydelen fikk dessverre avslag på denne søknaden. Oppfølging for å oppnå dialog med beboer på et tidlig tidspunkt er ofte et avgjørende tiltak for å forhindre utkastelser, og dermed forebygge bostedsløshet: Bydelen har utarbeidet en boligsosial handlingsplan der et av formålene er å skaffe en oversikt over boligbehovet i Bydelen. Denne handlingsplanen gir et bredere grunnlag for mer helhetlig boligsosialt arbeid og bidrar til at tiltak for aktuelle personer iverksettes. Søkere som ikke har egnet bolig ved utskrivelse fra institusjon/fengsel og i de tilfeller boligtildelingen anses å være et viktig ledd i rehabiliteringen, er i tillegg en prioritert gruppe i forskriften for å kvalifisere til kommunal bolig. Bydelene Oslo indre øst (OIØ) hadde et samarbeidsprosjekt; "færre utkastelser", med målsetningen å redusere antall begjæringer og utkastelser. Gjennom Husbankfinasierte midler opprettet OIØ bydelene prosjektkonsulentstillinger, formelt samarbeid mellom Boligbygg og to private utleiere, og med Namsmannen. Prosjektet ' Se for øvrig, vedlegg 1: Om bostabilitet s.26 2 Hentet fra: Budsjett 2011 og økonomiplan for Bydel Nordstrand s.54 ' Se for øvrig side 24: Strateai for å h el e klienter inn i leid bolig. 6

7 har vist hvordan målbevisst bred og omfattende, forpliktende samarbeid er sentralt for å forbygge og bekjempe bostedsløshet. 7

8 KAPITTEL 2 MÅL OG TILTAK 2.1. Uvikling av boligbank, kontakte og motivere utleiere, og gi informasjon til utleiere Tiltak Det er utarbeidet en oversikt over utleiere, både i egen bydel og andre bydeler. Sosialtjenesten kan eventuelt følge opp ved å gi/ utdele boligbankoversikten til sine klienter slik at de selv tar ansvaret for å kontakte utleiere der dette lar seg praktisk gjennomføre. Dette kan resultere i at enkelte utleiere finner det positivt når sosialklienter selv tar kontakt for å forhøre seg om leie av bolig. Dette krever sannsynligvis i mange tilfeller tett veiledning og oppfølging fra sosialtjenesten side, både ovenfor "leier" og "utleier" Utfordringer Det har vist seg å være vanskelig å få utleiere med i dialog angående målgruppen. Det er utleiers marked, dermed blir sosialklienter og vanskeligstilte ikke like attraktive som andre potensielle leietakere. Utleiere krever dessuten høyere husleie for denne gruppen, ut i fra høyere utleierisiko.utleiere bydelen har vært i kontakt med godtar ikke kommunal depositumsgaranti. Oppfølging og motivering av utleiere for å sette av ekstra tid og ressurser ovenfor nevnte målgruppe krever et sammensatt og formelt samarbeid. Fastlagt samarbeid med involverte aktører faller utenfor prosj ektets mandat. 2.2 Sikre gode bomiljøer ved utarbeidelse av adekvate tiltak Tiltak for prosjektet Solfjellshøgda Kartlegging av bomiljø, spørreundersøkelser og utarbeidelse av brosjyre om bomiljø og informasjonsbehov i Solfj ellshøgda. Opprettelse av beboerstyre og kontinuerlig samarbeid med beboerstyret mellom prosjekt og boligkontoret. Formålet har vært å stryke og legitimere beboerstyrets arbeid, både innad ovenfor Solfj ellshøgdas beboere for øvrig, men også utad mot aktører som Boligbygg Oslo KF (se kommentar om dette punktet i neste avsnitt). Allmøter om bomiljø og trivsel i boområdet. Utarbeidelse av husordensregler. Tilrettelegging av uteområder, ruskenaksjoner og dugnad. Miljøvaktmester som mellomledd mellom beboere som konfliktløser og sosial organisator. Miljøvaktmester er imidlertid ikke aktuelt pr. dags dato. Fra ble det ansatt to booppfølgere som kan bistå beboere når dette er nødvendig (se for øvrig kommentarer vedrørende vaktmester i neste avsnitt). Boligbygg (BBY) bekoster benker til uteareal og vurderer henvendelser om vedlikehold for øvrig. 8

9 Boligkontoret samarbeider med andre aktører for stadig bedring av bomiljøet ved Solfjellshøgda (slik som; Boligbygg, Sosialsenteret og andre). Det er i tillegg kommet nye prosedyrer for klagesaker. Oppussing av kjeller-, kontorrom ble ferdigstilt i desember 2010 i Solfjellshøgda 34, noe som gir et grunnlag for samlinger og møter både for beboerne og beboerstyrets møter. (Kommentar: Oppussingen av kjeller-, og kontorrom, er også et viktig tiltak under tiltak for et bedre bomiljø.) Beboerstyrets mandat Beboerstyrets mandat/ hensikt og funksjon er et tema som kontinuerlig har blitt formidlet til beboerstyret. Beboerstyret skal ikke gå inn i beboerkonflikter, dette skal meldes til Boligbygg. Det informeres og veiledes i tillegg hvordan beboerstyret formelt går frem i klagesaker, generelle og praktiske spørsmål og andre teamer i forbindelse med bomiljøet de har ovenfor Boligbygg Eksempler over hva prosjektarbeidet har bidratt med for beboerstyret Informasjon og praktisk veiledning i forbindelse med hva mandatet til beboerstyret innebærer. Hvordan saker formelt fremlegges og utformes skriftlig. Bevisstgjøring av beboerstyrets ansvar som representanter for beboerne. Bevisstgjøring av beboerstyrets ansvar som representanter ovenfor myndigheter. Bevisstgjøring ovenfor andre aktører som for øvrig er sentrale for beboere og bofellesskapet ved Solfjellshøgda (feks. OKL Oslo kommunale leieboerforening, bomiljøerfaringer og bomiljøkunnskap fra andre bydeler). 2.3 Tiltak for bedre bomiljø, som engasjerer og motiverer beboerne Bomiljø fokus på barn og unges situasjon Solfjellshøgda er det eneste større kommunale boligkomplekset i bydelen, bestående av 3 lavblokker med 72 enheter4. Rundt halvparten av disse er barnefamilier. Barna i Solfjellshøgda har god tilgang til grøntarealer, barnehager i nærheten med lekeplasser og skoler. Trafikken i nærområdet er begrenset. Spørreundersøkelsene som har blitt gjennomført viser at barnefamilier stort sett er fornøyd med bomiljøet. Egne lekeapparater er imidlertid noe som etterlyses. Det er utarbeidet husordensregler som bidrar til å bedre rydding og vedlikehold av utearealene, som igjen bidrar til bedre lek; og oppholdsmuligheter for barn og unge. I bydelens boligsosiale handlingsplan for , beskrives tiltak som ivaretar bamas oppvektsmiljø i kommunale boligkomplekser. Booppfølgere følger opp beboere som eventuelt oppviser skremmende atferd i bomiljøet, og virker truende på barn boenheter er medregnet beboere ved Soltjellshogda bofellesskap. 9

10 2.3.2 Beboerstyrets muligheter for samarbeid med andre aktører Andre bydelers gårds/ beboerstyre har hatt, og har liknende utfordringer som Solfjellshøgdas beboerstyre. Hvordan andre gårdsstyrer har fått til løsninger på saker og utfordringer de har stått ovenfor, er blitt fremhevet og formidlet til representanter fra Solfjellshøgdas beboerstyre. Hensikten er å synliggjøre at andre kommunale bygårder også har like utfordringer i sine bomiljøer. For eksempel er det mulig for beboerstyret å invitere andre sentrale aktører på områder som har med bomiljø å gjøre, slike aktører som Oslo kommunale leieboerorganisasjon (OKL). OKL stiller opp på beboermøter for å fortelle om hva de ut fra egne erfaringer kan bidra og hjelpe til med i forhold til forbedringen av bomiljøer. Imidlertid er det opp til beboerstyret selv å se om eventuelle samarbeidstiltak kan være nyttige og / eller nødvendige for Solfjellshøgdas bomiljø. Bydelen har etablert kontakt med OKL. I tillegg har det vært kontakt med en andre bydeler for å lære om deres erfaringer med beboerstyre og bomiljøarbeide Vaktmester ved Solfjellshøgda Beboerstyret ved Solfjellshøgda har på selvstendig grunnlag tatt initiativ til å fremlegge forslag til kandidat som de ønsker skal fungere som vaktmester. Bakgrunnen til dette kommer av at en lønnet miljøvaktmester ikke er aktuelt for Solfjellshøgda nå. Beboerstyrets egen kandidat har sagt seg villig til å virke som frivillig og dermed ulønnet som vaktmester ved Solfjellshøgda. Beboerstyret har nå formelt valgt vedkommende som vaktmester ved Solfjellshøg_da Andre prioriterte tiltak Det er foreslått å søke om midler til fotballbinge. Det er også foreslått å se på muligheten for å kjøpe lekeapparater via finn.no, og liknende.5 Egen vaktmester skal søke om midler fra boligbygg om utstyr til å forbedring av utemiljø. Eget verktøy og redskapsrom er pusset opp i kjelleren i lavblokk nummer 34. Det er foreslått at beboere skal ta i bruk en egen forslagskasse, der beboere i første omgang gir tilbakemeldinger på saker som beboerstyret har tatt opp i egne møter (og om beboere i tilfelle ønsker felles beboermøter). Beboerstyret henger opp referat. Planlagte tiltak til våren er dugnader, ruskenaksjoner, beplantning. Dette er tiltak som også har blitt gjennomført i 2009/ 2010 med godt resultat. Undersøkelsene av bomiljøet viser en tendens til at det er barnefamiliene som i størst grad tar i bruk uterommet. Fortsatt tilpassing av uterommet ved er tiltak som beboerstyret skal arbeide med. Beboerstyret skal vurdere muligheten for utleie av oppussede oppholdsrom til for eksempel festarrangementer i Solfjellshøgda. Videre er det ytret ønske fra enkelte beboere om å søke konsesjon fra Politiet til å holde basar i bomiljøet til våren/ sommeren. 5 Et mulig tiltak kan være å "kalke" en av blokkenes tre plener for å skape en liten fotballplass for barna som kan gi en strukturramme for positive fellesaktiviteter for barn, og kan knytte barn som ikke kjenner hverandre fra for nærmere sammen gjennom konstruktivt samspill. 10

11 Beboerstyret snakker med Boligbygg Oslo KF om inngjerding av området ved lavblokk 34 som grenser til skolens fotballbane. 2.4 Handlingsplan - beboerstyret i Solfjellshøgda Under prosjektet har det blitt utarbeidet en enkel handlingsplan for Solfjellshøgdas beboerstyre, som et av tiltakene for å forbedre bomiljøet i Solfjellshøgda kommunale boliger. Målet for handlingsplanen er mer tilfredse beboere i forhold til deltakelse i å forbedre eget borniljø. Det er to utvalgte målkriterier for måloppnåelse i nevnte handlingsplan Økt grad av beboernes tilfredshet med eget bomiljø Nedgang i konflikter og klager Tilfreds med bomiljøet: Oppfølgingsundersøkelsen fra (2010) av bomiljøet i Solfjellshøgda inkluderer spørsmål om trivsel i leiligheten, trivsel i området, tilhørighet og trygghetsfølelse i området. Handlingsplanens tall for målkriteriet på 80 % er tilnærmet oppfylt (78,9 %), med enkelte forbehold (beskrives nærmere under avsnittet om -Spørsmål om tilhørighet og trygghet i bomiljøet "nedenfor). (Flere tall om trivsel, tilhorighet og generell trygghetsfolelse, beskrives i tabell III, side 16, nedenfor.) Nedgang i konflikter og klager: En annen fremgangsmåte for å se på endringer i bomiljøet er å se på eventuell nedgang i konflikter og klager. I oppfølgingsundersøkelsen ble beboere spurt om støy/ bråk, i og rundt bomiljøet, for å måle konflikt-, og klagenivået i bomiljøet.. (Tall på endringer i forhold til stoy og bråk, i og rundt bomiljoet i Solfjellshogda, beskrives nærmere i tabell III, side 16.) 11

12 KAPITTEL 3 Evaluering av tiltak - Solfjellshøgda Kommunale boliger 3.1 Om undersøkelsene utført ved Solfjellshøgda kommunale boliger Det er gjennomført to spørreundersøkelser av bomiljøet ved Solfjellshøgda; juni 2009 og november Det har vært viktig å se nærmere på om datafunnene fra bomiljøundersøkelsen i 2009 holder seg over tid. Imidlertid er det viktige forskjeller på undersøkelsene. Undersøkelsen om bomiljøet og informasjonsbehovet i Solfjellshøgda fra 2009 har nokså omfattende mengde av kategorier med spørsmål, samt et detalj ert statistisk metodemateriale for å tolke funnene. Oppfølgingsundersøkelsen fra 2010 er en skalaundersøkelse (beskrives nærmere i neste avsnitt), med langt færre spørsmålskategorier enn 2009-undersøkelsen. Undersøkelsen fra 2009 hadde blant annet som foiiiiål å utforme adekvate tiltak for å bedre bomiljøet og involveres beboerne i tiltakene. I 2010 undersøkelsen var ett av hovedformålene og se på om tiltakene fra undersøkelsen har opprettholdt endringer i bomiljøet over tid. I tillegg til det sistnevnte ble det valgt ut noen sentrale temaer fra den første undersøkelsen. Bakgrunnen til dette var for å se på hva beboere mener om spørsmål rundt bomiljøet halvannet år etter den første undersøkelsen. Formålet her igjen er å se på holdningsendringer beboerne har om eget bomiljø har endret seg til det bedre etter tiltak som har blitt gjennomført. 3.2 Bemerkninger til undersøkelsene I undersøkelsen fra 2009 bemerkes det at flere ulike samhandlingsformer kan være medvirkende faktorer til å skape sterkere tilhørighet og identitetsfølelse mellom beboerne. Problemer i bomiljøet kan lett oppstå på grunn av interessekonflikter. Mange eldre setter pris på fred og ro, mens barn og barnefamilier er opptatt av barns utfoldelsesmuligheter i trygge og trivelige omgivelser (Oslo kommune 1997). Funnene ved undersøkelsene av bomiljøet i Solfjellshøgda viser at enkelte synes det er en del bråk fra barna om kvelden, mens barnefamiliene igjen synes det er for lite for barna å gjøre i uteområdet. (Data og tall om barn/ unges oppvekstvilkår i Solfjellshogda beskrives i tabell V, side 17, nedenfor.) Undersøkelsene har videre ikke blitt systematisk kontrollert for en mulig negativ "Undersøkelses-effekt"6, det vil si at enkelte beboere muligens ser undersøkelsen som anledning til å krisemaksimere og få utløp for eventuell frustrasjon. 6 Undersøkelseseffekt eller Hawthorne-effekt, går forenklet sagt ut på at de som er underlagt observasjon i forbindelse med en undersøkelse endrer atferd på det grunnlaget av å bli sett av andre/ utenforstående i forhold til egen hverdagssituasjon. Effekten forsvinner når undersøkelsen er over. 12

13 - Undersøkelsene viser en rekke tendenser som strekker seg over forholdsvis lang tid (som bråk og støy fra beboere som går i oppgangene, barn som leker, folk som roper utenfor blokkene og støy fra enkelte leiligheter). Imidlertid er sistnevnte et fenomen som i utgangspunktet er vanlig for bomiljøer, i og rundt boligblokker generelt. 3.3 Solfjellshøgda - Noen sentrale tall og funn fra undersøkelsene Tabell I 62 % av beboerne er kvinner 38 % av beboerne er menn 39 % av beboerne er barn 52 % av husstandene er familier/ enslige, med barn. 54 % ønsker mer kontakt med andre beboere, men synes dette er vanskelig å få til. De minst mobile hustander, er husstandene med barn og eldre beboere. Flesteparten av beboerne har bodd der i fire år eller mer. 35 % (34,78 %), er enslige husstander med barn Enslige hustander er på 30,43 % Svarfrekvensen undersøkelsen, er på 34,4 %, 23 svar totalt av til sammen 67 utsendte skjemaer, (materialet er derfor ikke statistisk generaliserbart). Svarfrekvensen ved oppfølgingsundersøkelsen -2010, ligger på omtrent 33 % (og er dermed heller ikke statistisk generaliserbart). 3.4 OPPFØLGINGSUNDERSØKELSE Om bomiljøet og boforhold ved Solfjellshøgda Kommunale boliger En oppfølgingsundersøkelse som skalerer de meste sentrale funnene fra den første undersøkelsen vil kunne gi indikasjoner på stabiliteten i forhold til endringer over tid, i tillegg til hva som er faktiske endringer, og hva som kan være stabile trekk over en viss tidsperiode. I Oppfølgingsundersøkelsen (2010) er spørsmålene i spørreformularet utformet i en graderingsskala hvor hvert enkelt spørsmål graderes 7. Utfordringen ved skalaundersøkelser som denne er at resultatet lett kan forvrenges. Særlig gjelder dette at respondentene kan lett unngå de mest polariserende kategoriene (slike som: "ikke i det hele tatt"; og "i stor grad"). En annen utfordring her er muligheten for at beboerne som har avgitt svarene sier seg "automatisk" enige spørsmålskategoriene som presenteres i undersøkelsen. Man burde ideelt sett ta hensyn til eventuelle endringer i beboermassen (og så langt så mulig se på om de som svarer, er stort sett de samme som hovedundersøkelsen, og om svarene viser intern sammenheng og kontinuitet over tid ). [Jfr. Vedlegg 1]. 7 I undersøkelser hvor svaralternativene sentreres langs en additiv indeks betegnes dette som "Likert skala" Svar langs en Likert - skala besvares som regel ved å sette en ring rundt det svaralternativet man oppfatter seg mest enig (/ = Ikke i det hele tatt, 2 = Noe, 3 = Litt, -- 4 = Stort sett, 5 = i stor grad) 13

14 3.4.2 Hvor mange har besvart spørsmålene 20 innkommende svar av 60 skjemaer (33.3 % svarfrekvens). Til sammenlikning kom det inn 23 av 67 skjemaer (34,4 %), i den første undersøkelsen fra juni Til sammenlikning med den første undersøkelsen på 34, 4 % er en svarprosent på 33,3 % tilfredsstillende. (I tillegg er det noen skj ernaer som viser seg å ha blitt borte under distribueringen av spørreskjemaene, sannsynligvis før enkelte beboere overhodet har mottatt disse. Tallet er noe usikkert, men minimum er det snakk om 3-4 spørreskjemaer. Dette ville med en viss sannsynlighet ytterligere trekke svarfrekvensen opp med en viss grad). 3.5 Hvordan tolke tallene i tabellene nedenfor Kommentar Ved utregningen av tabellene inndeles tallskårene ut i fra spørsmålskategoriene; 1-3; ("ikke i det hele tatt", "noe" og; "litt"), langs den ene enden av skalaen, mens spørsmålskategoriene; 4-5 ("stort sett" og; "i stor grad"), er inndelt i den andre enden av tallskårene. Eksempel: Ved spørsmålet "Fjernes soppel raskt?", ligger tall prosenten på 60 %, regnet ut i fra kategoriene Med andre ord er det tilnærmet 6 av 10 som mener søppel fiernes raskt blant de spurte beboerne. Bakgrunnen til den valgte inndelingen av tallene er forårsaket av at spørsmålskategoriene 2 og 3 ("noe" og "litt"), kan tolkes forholdsvis likt. Med andre ord det dermed nærliggende å regne prosentandelene fra kategoriene 2 og 3 sammen. Generelt sett er høye tallskårer en indikator på sterk enighet, og/ eller god kjennskap til spørsmålet det spørres om ved skaleringsspørsmål, lave tallskårer er ofte en indikasjon på sterk uenighet og/ eller lav kjennskap til spørsmålet som stilles. 8 (Hvis det derimot regnes ut fra f.eks. kategoriene 3-5, så vil det gi en tallprosent på 90 %.) 14

15 3.6 Tabell - Il til IV, tall fra oppfølgingsundersøkelsen, Forsøpling Kommentar til tabell II En kan lese av tabellen at flertallet av beboere oppfatter at fjerning av søppel utføres raskt, mens en forholdsvis høy prosentandel mener det forsøples i uteområdet. Meninger angående i hvor stor grad det forekommer forsøpling innendørs (i gangene) ligger under halvpartene av svarene (45 %) Utearealet/ området Kommentar til tabell Spørsmål knyttet til trivsel og tilhørighet i bomiljøet viser i følge tabellen høye skårer. Størst sprik er det i mellom spørsmålene: "Foler du deg trygg i området?", med henholdsvis 53.0 % av beboere som oppgir at de føler seg trygge i området, mens hele 78.9 %, oppgir at de trives i området Støy/ bråk rundt blokkene og i oppgangene Tabell IV Bråk? 35.0 Er det mye bråk? 15.0 Lite bråk? 30.0 Kommentar til tabell IV Det er en lav andel, 15 % av de som har svart, som mener det er høy grad av støy, og eller bråk, rundt blokkene og i oppgangene. Av tabellen går det og frem at 30 % mener det er lite bråk, samtidig som 35 % mener det er generelt er bråk. Ut fra at kun 15 % av beboerne har svart mener det forekommer mye bråk i bomiljøet, er det mest nærliggende er å tolke tallene i retning av at frekvensen av bråk/ støy er moderat, eller forholdsvis lav. 15

16 3.6.4 Barn/ unges situasjon Tabell V Opplever du barni unges lek og oppholdsmuligheter i gården/ 55.0 uteområdet som gode? Opplever du barn/ unges lek og oppholdsmuligheter i gården/ 30.0 uteområdet som dårlige? Opplever du at det er behov for å bedre barrt/ unges lek og 45.0 oppholdsmuligheter i gården? Kommentar til tabell V Tabellen viser at flertallet av beboere som har svart; 55 %, opplever barn/ unges lek og oppholdsmuligheter som gode, mot 30 % som mener de nevnte forholdene er dårlige. Derimot Opplever 45 % at det er behov for å bedre barn/ unges lek og oppholdsmuligheter i Solfjellshøgda. Den prosentvis uoverensstemrnelse mellom tallene; 55 %; og 45 %, angående barn/ unges oppholdsmuligheter, kan illustrere at de sammenslåtte spørsmålskategoriene ikke fullt ut fanger opp beboernes holdninger. Uansett er flertallet tilsynelatende tilfreds med barn og unges oppholdsmuligheter i uteområdet Husordensreglene Kommentar til tabell VI Tallene illustrerer at beboerne har meget gode kunnskaper i forhold til husordensreglene i Solfjellshøgda. Generell kjennskap til husordensreglene ligger på hele 95 %, mens kjennskap til reglene for vedlikehold ligger en del lavere; 80 %. I tillegg til spørsmålene i tabellen over, er det også et stilt et ekstraspørsmål om hva beboerne vet om Boligbygg Oslo KF. Her har 70 % av beboerne svart. Halvparten har god kunnskap om Boligbygg, og hva de som beboere kan forvente av de. Den andre halvparten vet lite, eller tilnærmet ingenting om hva de kan forvente av Boligbygg. 16

17 - 3.7 Tilleggsspørsmålene - oppfølgingsundersøkelsen I undersøkelsen er det 5 spørsmålskategorier hvorav 4 av disse har egne tilleggsspørsmål. Her bes beboerne om å utdype svaret med egne ord (dvs.; ikke sette en ring rundt svaret de er enige i langs en tallskala). Dette gjelder spørsmål i forhold til: utearealet/ området, støy/ bråk rundt blokkene og i oppgangene, og; barn/ unges (oppvekst) situasjon. hva beboere vet om Boligbygg To forbehold i tilknytning til spørsmålskategoriene er imidlertid verdt å huske på: Spørsmålene om uteområdet og husordensreglene har 4 spørsmål hver, de resterende spørsmålskategoriene har 3 spørsmål hver. Dette vil naturlig nok bidra til å trekke skårene opp for de to første kategoriene og skårene noe ned for de 3 andre. Noen av spørsmålskategoriene kan være enklere å forstå og tolke enn andre. Imidlertid er spørsmålene korte, enkle i formuleringene og ordlyd. I undersøkelsen er kategoriene angående spørsmålene rundt barn/ unges oppvekstsituasjon, lengre. Dette veies opp ved å polarisere spørsmålene i hver sin retning av skalaene, dvs, at man spør det samme spørsmålet to ganger, men bytter ut kun et ord i spørsmålet, f.eks. slik som; "god vs. dårlig" Generelle utfordringer oppfølgingsundersøkelsen Det er et velkj ent metodeproblem at det er typisk med lav svarfrekvens ved selvadministrerte spørreformularer. Vanligste feilkilder ved denne type av undersøkelser: Kjenner ikke til karakteristikkene til de som ikke har svart og dermed vanskelig å avgjøre om utvalget er representativt. Misforståelser og tvetydigheter i undersøkelsen kan lett bli oversett. De som svarer kan anse det som lite viktig, til og med som useriøst, og undersøkelsen blir deretter Generelle fordeler oppfølgingsundersøkelsen Undersøkelsen er utfoimet slik at det er mulig å oppdage feilkilder som det overnevnte ut fra: Spørsmålene som avdekket misnøye ved bomiljøforhold som angår: forsøpling, regler for trappevask, støy/ bråk, er tilnærmet samme type spørsmål i begge undersøkelsene. Det foreligger et sammenlikningsgrunnlag med den første undersøkelsen fra Spørreundersøkelse med skaleringssvar (kategorier 1-5, der 1 er "ikke i det hele tatt" og 5 er "i stor grad"), kan være enklere å tolke enn lange svar. 17

18 55 % har svart anonymt (45 % har svart med underskrift). Dette kan innebære en indikasjon på at flertallet ser på sine avgitte svar som oppriktige, ut i fra forutsetningene for undersøkelsen som i utgangspunktet gikk ut på å skrive under på en liste når skjemaet skulle leveres inn. (Forutsetningen er imidlertid at de anonyme svarene virkelig er en indikasjon på større grad av oppriktige svar.) Tilhørighet og trygghet i bomiljøet Av de beboere som har besvart på spørsmålene i oppfølgingsundersøkelsen er det 78,9 % som har svart at de trives, og føler tilhørighet til bomiljøet. Følelsen beboere har rundt trygghet er også noe det svares positivt til. Til sammenlikning så er det 21 % som ikke trives, føler tilhørighet til området, og/ eller føler seg trygge i boområdet.9 I denne spørsmålskategorien er det fire skaleringsspørsmål som er korte og konsise i formuleringene.1 En av beboerne har svart blankt på denne spørsmålskategorien Barn og unges situasjon i bomiljøet Oppsummert er svarprosenten i forhold til de av beboerne som ønsker å bedre barna/ unges lek og oppholdsmuligheter på; 30 % (oppholdsmulighetene oppfattes som dårlige) og; 45 % (det er behov med tiltak for å bedre barn/ unges lek og oppholdsmuligheter). I denne spørsmålskategorien er det tre skaleringsspørsmål, men også et tilleggsspørsmål hvor beboerne svarer med sine egne setningsformuleringer. 12 av beboerne som oppfatter barn/ unges situasjon som ikke tilfredsstillende nok har skrevet utfyllende kommentarer til dette. 7 av beboerne som hevder det motsatte (at barn/ unges situasjon er gode nok slik den pr. i dag) har også besvart med egne ord på dette spørsmålet. En av beboerne har svart slik at det er meget vanskelig å tolke svaret i den ene eller andre retningen Undersøkelsene : Eksempel på endring i bomiljøet Vedlikehold av boligen bidrar ofte til bedre bomiljø. Noe av vedlikeholdet har Boligbygg Oslo KF (BBY) ansvar for, mens mye ansvar må også beboer/ leietaker selv passe på." Et eksempel fra spørreundersøkelsen som ble utført i Solfjellshøgda 2009 kan illustrere hvor vanskelig det kan være å si noe helt konkret om nivået vedrørende det faktiske informasjonsbehovet tilknyttet vedlikehold beboerne faktisk har. 56, 5 % svarte her at de ikke vet hvem som er har ansvaret i Boligbygg når noe skal skiftes eller repareres. 30, 4 % har svart ja på dette spørsmålet, mens 13 % har svart usikker, på dette spørsmålet. Til sammen er det dermed nærmere 70 % som ikke vet hvordan de skal få fatt i ansvarshavende ved reparasjoner eller ved utskiftningen av noe når dette er aktuelt. 9 Tallene kan variere noe, avhengig av hvordan man inndeler skalaene som utregnes. (Se for øvrig tabell III, s 18.) 10 Dette firedelte spørsmålet omhandler trivsel rundt Utearealet/ området, men ett spørsmål om trivsel i leiligheten er også tatt med her. 11 Hentet fra; htt :// :!bvoslo.koinmune.no/vedlikehold av bolig) 18

19 Ut fra at Boligbygg er beboernes "utleier" er tallet i seg selv verdt å merke seg. På den annen side kan beboere alltids finne ut av vedlikeholdsproblemer selv, men ved reparasjoner som haster er dette ikke særlig effektivt. En annen utfordring med et slikt datamateriale er målefeil i selve utformingen av spørsmålsog svarkategoriene. I den aktuelle kategorien (spørsmålet om Boligbygg) er svaralternativ -NEI" gjentatt to ganger, i stedet for "JA" og hver sin gang. Alternativet; "USIKKER" er for øvrig nevnt kun en gang. For beboere som ikke helt forstår hensikten med formålet med undersøkelsen, enten ut fra språkproblemer eller andre forhold, vil dette kunne påvirke nøyaktigheten i målingen av svarene Husordensregler 2009 En annen indikasjon på at spørsmål og svarkategorier lett kan tolkes i "feil" retning, eller i unødig negativ grad fra beboernes sider, er spørsmål om gårdens husordensregler. Husordensregler fra Boligbyggs side er sentrale for kommunale gårder, blant annet ut fra forhold som er "gjengangerproblemer" i kommunale bomiljøer (misnøye over mislighold av trappevask, forsøpling, hærverk og støy med mer). For eksempel på spørsmål om beboerne "Synes det er greie husordensregler i gården?" er det 52 % som har svart "Nei" eller "kjenner dem ikke", 48 % har svart at de kjenner til reglene. Enkelte beboere har formulert sin tolkning av reglene som følger; "det er ingen regler, alle bestemmer selv", "har ikke informasjon om det", "Har ikke husregler i gården" og; "Det firma som har ansvar, gjor ikke det så ofte". Problemstillingen her er todelt; skjemaene er ikke helt utfylte, noen av informantene/ beboerne gir inntrykk av ikke å ha fullt ut forstått spørsmålene (språkutfordringer for enkelte innvandrere er trolig en del av dette bildet). Svarene vitner om mistolkninger av spørsmålskategoriene, og orndefinering av de faktiske forhold angående husordensreglene. For eksempel har samtlige beboere fått informasjon om og utdelt husordensreglene opptil flere ganger Husordensregler 2010 Indikasjon på endring, sannsynligvis delvis som følge informasjon, veiledning og oppfølging av beboerne, kan ses i lys av svarene tilknyttet til spørsmålene for husordensreglene. Her har samtlige som har deltatt i oppfølgingsundersøkelsen svart. Videre så har nesten samtlige av beboerne som har svart på spørsmålene rundt husordensreglene god eller meget god kjennskap til regler for; trappevask, vedlikehold og reglene for ro og orden. Det er fire skaleringsspørsmål tilknyttet til spørsmålene om husordensreglene foruten et tilleggsspørsmål som besvares med egne ord fra beboernes side. Her har 14, eller 70 %, av beboerne svart på tilleggsspørsmålet. Dette spørsmålet omhandler hva beboer vet om Boligbygg Oslo KF. Interessant nok har mange av de som har svart, sagt at de har god kjennskap til husordensreglene generelt, også svart at de ikke har særlig kjennskap, eller viten, om hva Boligbygg driver med. Det er interessant å merke seg at et av tiltakene for bomiljøet i Solfjellshøgda var utarbeidelse av felles husregler. Fra boligkontoret har det blitt kopiert opp, og sendt/ utdelt husordensregler for vedlikehold og regler for fellesarealet jevnlig under hele prosjektperioden. Bakgrunnen til 19

20 - dette er forespørsel om dette fra beboerstyrets representanter, og at boligkontoret har sett at det har vært behov for jevnlig å minne beboere om husreglene. 3.8 Eksempel på kontroll av data over tid Grunner til kontroll av data over tid er blant annet å utføre en kort kontroll av eventuelle skjevheter i svarene. Respondenter kan oppgi svar ut fra at det oppfattes som en mulighet til fremme egne synspunkter, og dermed ikke svarer "objektivt" når man svarer på spørsmål man er nært tilknyttet til, slik som spørsmål om eget bomiljø. Som påpekt ovenfor kan vanskeligstilte, ved og i, kommunale boliger tenkes å være tilbøyelige å oppvise en "misnøye effekt", det vil si at de blir preget av å være i en situasjon med liten grad av kontroll over egen situasjon og hverdag (f. eks økonomisk avhengig av offentlige midler ut fra uføretrygd, arbeidsufør, sykdom etc.). En god andel av svarprosentene fra oppfølgingsundersøkelsen viser svar i overensstemmelse med de tidligere svarprosentene fra undersøkelsen (eksempelvis uttrykt misnøye med bomiljø, forsøpling etc.). Muligheten er da til stede at dette er en indikasjon på en farget "misnøye" effekt, dermed burde dette ikke oppfattes utelukkende som uttrykk over de faktiske bomiljøforhold. Bakgrunnen til at dette er en reell og mulig medvirkende forklaring, kommer av at det er satt inn en rekke av bomiljøtiltak i Solfjellshøgda i løpet av prosjektets forløp, for eksempel: opprettelsen av et Gårdsstyre, vesentlig forbedring av søppelforholdene i og ved lavblokkene, oppussing av kjellerrom/ lagerrom for å lage et kontor for Gårdsstyret / beboerne oppholds/ uformelt samlingsrom, beplantning og dugnader benker er kommet på plass (flere kommer til våren/ sommeren). 20

21 - KAPITTEL 4 OPPSUMMERING AV PROSJEKTET 4.1 Prosjekterfaringer Med hensyn til eventuelle fremtidige prosjekter i forhold til boligsosialt arbeid er det viktig å ildce kun utelukkende søke å oppfylle kravene og vilkårene for et prosjekts mandat. Det er også behov for å vise til ting som har blitt utredet og uprøvd utover rammene til prosjektet. Bakgrunnen til det siste angår særlig følgende aspekter i tilknytning til prosjektstyring. Ideelt sett burde samtlige funn fra et bomiljøprosjekt gjøre seg gjeldende til videre bomiljøarbeide, uansett om materialet kan direkte omsettes til praktisk anvendelse, og dermed umiddelbart omsettes i praktiske tiltak for bomiljøet. 4.2 Prosjektstyring Prosjektet har foruten arbeidet med bedring av bomiljøet ved 3 kommunale boligblokker, som allerede nevnt i det foregående, hatt to andre målområder å jobbe mot; A. boligbank, utviklingen av denne, kontakt og motivasjon med utleiere (som har oversikt av disponible utleieboliger). B. Overordnet prosjektmål er å redusere omfanget av begjæringer og utkastelse sikre varig boligløsning for personer som utskrives fra institusjon eller løslates fra fengsel (og unngå bruk av botilbud utover 3 mnd) Kommentarer til punktene ovenfor I Bydelen finnes det ikke store utleiere (kun utleiere som leier ut noen få enheter, som ikke er interessert å leie ut til bydelens klienter). I tilegg er der lite hensiktsmessig å inngå forpliktende samarbeid med utleiere i andre bydeler. Grunnen til det siste er at når klienten flytter, så flyttes også saken. Bydelen har gjennom prosjektet fått erfart hvor utfordrende det å bygge opp en rikholdig, oppdatert og ikke minst velfungerende boligbank. Det er vanskelig å få utleiere til å samarbeide med boligkontoret/ sosialtjenesten på dette området. Som allerede påpekt i det foregående er utleieres marked, og de færreste av utleiere bydelen har vært i kontakt og samtalet, med godtar konmlunalt depositumsgaranti Strategi for å hjelpe klienter inn i leid bolig Profesjonalisere boligfremskaffelses oppgaver. Fremskaffe og arbeide kontinuerlig med en oversikt av utleiere i Oslo. La klientene prøve å kontakte utvalgte utleiere selv. Øke antallet kommunale utleieobjekter. En fremgangsmåte her er å gå inn på prosjekter med flere utleiere sammen med Husbanken (f.eks. 20 års leiekontrakter og lavt leienivå). 21

22 - 4.3 Prosjekterfaringer fra andre bydeler Andre bydeler som har hatt befatning med liknende prosjekter, kan sammenliknes med både punkt a og b (avsnittet ovenfor). Dette er et meget tid,- og ressurskrevende prosjektarbeid som i tillegg krever vedlikeholdsarbeid i etterkant av et prosjekts slutt. Det er nødvendig med ressurser for oppfølging og utvikling av systemoppgaver som er påbegynt under prosjektet. Samarbeidsprosjekter fra andre bydeler viser at utleiere ikke finner det hensiktsmessig å kontakte sosialkontoret vedrørende restanser, særlig der utleiere allerede har avtale med leier om kontantdepositum. Det siste blir fort til et argument for ikke å godta noe annet enn kontantdepositum fra leietaker sin side. Eksempler fra andre bydeler illustrerer hvor tid og ressursskrevende prosjektarbeid i tilknytning til boligbank/ boligfremskaffelse, og reduksjon av begjæringer og tvangssalg kan vise seg å være: (a) Boligbygg Oslo KF hadde et ringeprosjekt "Telefoni-prosjektet" (høsten 2005) hvor leietakerne i noen utvalgte bydeler ble oppringt og fortalt at de var skyldig husleie. Det var særlig problematisk å finne riktige telefonnumre til beboerne, og at beboerne ble kontaktet for tidlig i prosessen. Prosjektet ble dermed ikke fortsatt utover pilotprosjektperioden. (b) (c) I tillegg hvis et slikt samarbeid skal svare seg effektivt er det nødvendig med konkrete møtetidspunkter, og et langt mer systematisk samarbeid som må felles forankres, for å få til en mer effektiv og systematisk reduksjon av fravikelser og tvangssalg. Utfordringene her er å få til møter med aktuelle utleiere for å etablere et felles samarbeid. Andre bydeler har imidlertid fått erfare at flere utleiere ikke har sett noe poeng i møter og i et formalisert samarbeid med booppfølgertjenesten/ sosialtjenesten og prosjektkonsulenter. 5.1 Kort oppsuimnering av prosjektets viktigste tiltak 4.4 Gjennomførte tiltak i 2009 Utarbeidelsen av intervjuundersøkelse og rapport. Utarbeidelsen av brosjyre Bomiljø og informasjonsbehov i Solfjellshøgda. Opprettelsen og valg av gårds/ beboerstyre Dugnadsaksjon Beplantning og utplassering av benker - utemøbler Forbedringstiltak i tilknytning til søppelforholdene, særlig forbedring av forsøpling ute og ved søppelkonteinere Noen styringsgruppemøter og beboermøter om Solfjellshøgdas bomiljø Påbegynnelse av boligbank 4.5 Tiltak gjennomført 2010 Utredning av relevante rapporter og forskningsmateriale på bomiljø/ boligsosialt arbeid. Kontinuerlig praktisk bistand, informasjon og veiledning i forhold til Formann i styret, beboere, beboerstyret. 22

23 - Beboerstyremøte (vedrørende nødvendige tiltak og forbedringer i bomiljøet) Kontakt og nettverksdannelse med andre aktører i armen bydel med tilsvarende prosjekterfaringer Samtaler med Oslo kommunale leieboerforening og representanter for boligseksjon/ bomiljøtjeneste (om muligheter for beboerstyresamarbeid på tvers av bydelene). Tiltak for å danne nettverk med Solfjellshøgdas beboerstyre og andre gårdstyrer Igangsetting av oppussing av kjellerrom for fremtidig beboerstyrekontor/ oppholdsrom/ samlingsrom/ redskapsrom (arbeidet er ferdigstilt) Kontakt med utleiere for videreutviklingen av boligbank. Utarbeidelse og gjennomføring av oppfølgingsundersøkelse av bomiljøet i Solfjellshøgda. Utarbeidelse av materiale som eventuelt kan publiseres på internett og/ eller som artikler (Power-point presentasjon). Koordinering og oppfølging av booppfølging/ bomiljøsaker (samarbeid med DPS og Boligbygg BBY) Tett samarbeid med beboerstyret i bomiljøsaker, forslag til videre saker som beboerstyret burde/ kan arbeide videre med. Kontinuerlig bistand til å skrive, trykke/ kopiere opp; brev, trykksaker og oppslagsplakater til bruk av beboerstyret (og til bruk i og ved Solfjellshøgdas lavblokker). Tett oppfølging og bistand til beboerstyret for å holde styret samlet, og motivere styrets interesse i å opprettholde eget beboerstyre. Bistand og veiledning til beboere i klagesaker. 23

24 Kildehenvisning Grevle Ottesen Silje (2007) Fra vandelsattest til rulleblad en studie av endringer i bomiljø i kommunale leiegårder på Torshov Masteroppgave ved Universitet i Oslo (UI0). Ida Marie Henriksen (2008): Bygda i byen. En kvalitativ studie om borniljø i Ilsvikøra, hovedoppgaven i sosiologi. Hèrnandez Ignacio (2009) Bomiljø og Informasjonsbehov i Solfiellshøgda Kommunale boliger intervjuundersokelse og tiltakutredning. Lillin Knudtzon (1996): Bomiljo og informasjonsbehov i kommunale leiegårder. Forprosjekt: Studie i utvalgte gårder i Oslo indre Øst. Marit Ekne Ruud (2001): Hindringer for deltagelse i multietniske boligområder. Utviklingsprogrammet for flerkulturelle bomiljø. Andre kilder BEBOERMAGASINET skape bedre bomiljø. (01/2008) Artikkel; Engasjert for å bo bra! Et nytt prosjekt skal Boligsosial handlingsplan Bydel Nordstrand Boligsosial kompetanseutvikling (2010) Bydel Nordstrand Soknad Rammetilskudd til kompetanseheving innen boligsosialt arbeid Oslo kommune Helse og Velferdsetaten (2009) BARNS OPPVEKSTVILKÅR I KOMMUNALE GÅRDER I OSLO [Utdrag- s: 48-60] Oslo kommune (1997): Boligprogram for Gamle Oslo , tilleggsrapport. Bydelsforvaltningen Gamle Oslo Oslo kommune (2011) Bydel Nordstrand Budsjett 2011 og okonomiplan for Bydel Nordstrand Oslo kommune (2007) Helse- og velferdsetaten Faghefte om Inkludering og konflikthåndtering i bomiljo. Oslo kommune (2008) Sluttrapport for prosjektet - Tiltak mot bostedsloshet/ samarbeid mot fcerre utkastelser i Bydelene Gamle Oslo, Grimerlokka og Sagene På vei til egen bolig (2004) Strategi for å forebygge og bekjempe bostedsløshet 24

25 Vedlegg Vedlegg 1 - Bostabilitet- boligfornyelser/ boligtildelinger i Solfjellshøgda De faktorer som skal til for å utvikle gode relasjoner mellom beboere i et bomiljø er i følge Schiefloe (1981, 1985) tid og kontinuitet, møteplasser og fellesoppgaver, og sosial likhet. Det motsatte av det sistnevnte er hvordan en høy flyttefrekvens virker negativt på dannelse av sosiale relasj oner og tillit mellom beboere (Langsether 1986). Utsikter om kort eller midlertidig opphold i et bomiljø kan gjøre at man bevisst eller ubevist ikke investerer tid eller krefter på utvikling av vennskaps- eller bekjentskapsrelasjoner til andre beboere. I et nabolag med høy flyttefrekvens står dessuten de som er igjen i fare for å miste sine bekjentskaper. Tid og kontinuitet i boligsituasjonen ved Solfjellshøgda kommunale boliger er tilstedeværende i utgangspunktet f.eks. gjennom standard 5års leiekontrakter. Tall over boligtildelinger til vanskeligstilte i Solfjellshøgda viser stabilitet fra , slik som tabellen under viser: Vedleggstabell A Boligtildelinger i perioden O 2007/8 o Tall over boligfornyelser viser imidlertid en nedgang i antallet fra 2009 til 2010, hvor henholdsvis 9 mot 4 beboere/ leietakere har fått fornyet sine leiekontrakter i Solfjellshøgda: 25

26 Vedleggstabell B Boligfornyelser i perioden i El 2007/8 El Imidlertid kan det være flere årsaker bak lavere antall for boligfornyelser, og ikke automatisk en indikator på f.eks. gjermomtrekk blant beboere ved Solfjellshøgdas kommunale boliger. For eksempel ligger fristilte/ ledige boliger ved Solfjellshøgdas kommunale boliger , i underkant av 1 %. Dette illustrerer sannsynligvis tendensen til stabilitet i beboermassen. Med andre ord er det ingenting som tyder på en høy flyttefrekvens fra Solfjellshøgda. Bostabilitet er en sentral forutsetning for fellesskap, identitet og samhandling i et boligmiljø. 26