Årsmelding Nettverksuniversitetet

Transkript

1 Årsmelding 2001 Nettverksuniversitetet

2 Nettverksuniversitetet er et åpent samarbeid mellom norske universiteter og høgskoler om utdanning på nettet. Gjennom Nettverksuniversitetet kan du ta universitets- og høgskoleutdanning der du bor og arbeider, utdanning når det passer deg, enkeltkurs eller større utdanningspakker, fag og moduler. Nettverksuniversitetet samarbeider med organisasjoner, bedrifter og virksomheter om utvikling av utdanningstilbud som er spesielt tilpasset brukernes behov. Følgende institusjoner er medlemmer i Nettverksuniversitetet: Høgskolene i Agder, Stord/Haugesund, Stavanger, Bergen, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Narvik, og Universitetet i Bergen og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). 1. Styrets sammensetning Styret hadde i 2001 følgende sammensetning fram til konstituerende rådsmøte : Alf Holmelid (HiA) leder Sigurd Trageton (HSH) nestleder Knut Olav Aslaksen (UiB) Ole Arvid Brønmo (HiST) Jan Tore Gjendem (NTNU) I tillegg møtte følgende personer som observatører til styremøtene. Odd Leren (HiS) Reidar Aarskog (HiB) Tor Frigård (HiNT) Jan Håkon Dohmen (HiN) På konstituerende rådsmøte den ble sammensetningen av det nye styret for perioden som følger: Johnny Velde Jensen (HSH), leder ny Jan Tore Gjendem (NTNU), nestleder gjenvalgt Knut Olav Aslaksen (UiB) gjenvalgt Arne Breistein (HiA) ny Thorleif Hjeltnes (HiST) ny Odd Leren (HiS) gjenvalgt Hugo Nordseth (HiNT) ny Rolf Håkon Rensaa (HiN) ny Reidar Aarskog (HiB) gjenvalgt I år 2001 har Styret avholdt 5 møter og behandlet 36 saker : Bergen (HiB) : Bergen : Kristiansand : Steinkjer (styreseminar) : Bergen (UiB) 2

3 2. Rådets sammensetning Som følge av den nye Avtalen om Nettverksuniversitetet som ble vedtatt på konstituerende rådsmøte den ble det opprettet et råd som skal være NVUs øverste organ. Sammensetningen av det nye rådet ble som følger: Universitetet i Bergen Prorektor, professor Leiv K. Sydnes (leder) NTNU Prorektor, professor Kathrine Skretting Høgskolen i Agder Høgskoledirektør Tor Ågedal Høgskolen i Bergen Rektor, høgskolelektor Karl Olav Nummedal Høgskolen i Narvik Studiesjef Aage Frantzen Høgskolen i Nord-Trøndelag Prorektor, 1.amanuensis Tale M. Guldal Høgskolen i Stavanger Høgskoledirektør Inger Østensjø, vara: studiedirektør Turid Myhra Høgskolen Stord/Haugesund Høgskoledirektør Rune Jørgensen Høgskolen i Sør-Trøndelag Rektor, høgskolelektor Torunn Klemp. Rådet har møte 1-2 ganger i året. 3. Ledelse Førstelektor Geir M. Maribu (HiST) fungerte som daglig leder i 30% stilling fra Fra overtok rådgiver Gunnar Egil Røv (HiST) denne funksjonen i 30% stilling, men nå med betegnelsen sekretariatsleder. På konstituerende rådsmøte ble det vedtatt å sette av en stillingsbrøk på 25% til frikjøp fra ordinær stilling for styreleder Johnny Velde Jensen, i tillegg til sekretariatsleder i 30% stilling. Høgskolen i Sør-Trøndelag opererte også i 2001 som vertsinstitusjon for NVU. I den forbindelse er det avsatt NVU-midler for å dekke husleie, økonomi- og sekretærtjenester hos HiST. Størrelsen på disse midlene var tidligere definert til 20% av lønnsnivået til daglig leder, og utgjorde ca. kr For 2001 var beløpet justert til kr NVU under omstilling Bakgrunn: Styret hadde våren 2000 tatt initiativ til å diskutere styreformen for NVU og utarbeidet derfor et forslag til ny organisasjonsmodell som ble sendt medlemsinstitusjonene. Som resultat av et høringsmøte i Stavanger i juni 2000 ble det nedsatt ei arbeidsgruppe som skulle komme fram til et revidert forslag for ny organisasjonsmodell for NVU. Gruppen bestod av høgskoledirektør Ole A. Brønmo (HiST), dekan Alf Holmelid (HiA), prorektor Kathrine Skretting (NTNU) og høgskoledirektør Inger Østensjø (HiS). Gruppen leverte forslag til ny modell høsten 2000, hvor det ble foreslått å opprette et nytt råd bestående av rektorer/direktører fra institusjonene og et styre med personer valgt ut 3

4 på faglig grunnlag, samt en arbeidende styreleder. Forslaget ble sendt institusjonene for godkjenning november Et revidert forslag til Avtale om Nettverksuniversitetet datert ble vedtatt på konstituerende rådsmøte den , og denne erstatter stiftelsesavtalen om Nettverksuniversitetet som ble undertegnet i Bergen den Den nye avtalen innebærer bl.a. opprettelsen av et råd som NVUs øverste organ, og at daglig leder frikjøpes fra sin ordinære stilling med en gitt stillingsbrøk for å ivareta dette vervet. Stillingsbrøken er i første omgang satt til 25%. I tillegg har nå alle medlemsinstitusjonene fått et medlem hver i styret så lenge det er ni medlemsinstitusjoner. Tidligere har fire institusjoner kun hatt observatørstatus. 5. Andre saksområder 5.1 Markedsføring og formidling Det nye styret har i høst jobbet med å utarbeide en Strategi- og handlingsplan for markedsføring av NVU-kurs. Planen forventes ferdig tidlig i Prioriterte oppgaver er å forbedre hjemmesiden og å revidere kurskatalogen, som inntil videre fortsetter i papirversjon. I tillegg skal det lages en annonseplan med budsjett både for vår og høstsemesteret, og på sikt vil man satse mer på oppsøkende virksomhet og nettverksbygging mot større virksomheter som er aktuelle interessenter for våre kurstilbud. NVUs fagkonferanse over to dager vil bli etablert som et fast årlig tiltak, hvor ansvaret for konferansen rullerer mellom medlemsinstitusjonene. Før semesterstart høsten 2001 og i forkant av vårsemesteret 2002 ble det bl.a. annonsert i flere riksaviser og fagblad for å fortelle om NVU sitt fagtilbud. 5.2 Studieadministrativt arbeid Stiftelsen TISIP som ivaretar det praktiske arbeidet rundt påmeldinger til NVUs kurs har høsten 2001 på eget initiativ utviklet et nytt studieadministrativt system for FU-studenter basert på Web hvor studentene sjøl utfører oppgaver som registrering av persondata, oppmelding til eksamen etc. NVU vil vurdere om det er aktuelt - praktisk og økonomisk - å kjøpe seg inn i dette nye systemet for å spare dobbeltarbeid for medlemsinstitusjonene. 5.3 IKT for lærere Bakgrunn: NVU ble i 2000 tildelt kr fra KUF for å utrede innhold, organisasjonsmodeller og spredningsstrategier for et opplegg med pedagogisk datakort for lærere. KUF ba også NVU utarbeide en plan for nettbasert veilednings- og erfaringsressurs for nettbasert etterutdanning av lærere. Forprosjektrapporten ble overrakt KUF den 1. november, og dette skulle danne grunnlag for tildeling av hovedprosjekt fra KUF valgte å tildele hovedprosjektet til Høgskolen i Agder. I et fellesmøte mellom NVUstyret og HiAs rektor og prosjektleder den lovde de sistnevnte å ivareta NVUs interesser i det videre arbeid så langt det var mulig innenfor KUFs rammebetingelser. 4

5 5.4 Driftsavtale med TISIP I 2000 ble det inngått ny driftsavtale med TISIP, hvor størrelsen på bidraget som TISIP skulle ha for hver kurspåmelding fikk en trappetrinnseffekt slik at bidraget avtok relativt med størrelsen på faget målt i vekttall. Denne nye måten å beregne bidraget på viste seg å medføre mye merarbeid. Ved prolongering av driftsavtalen for perioden ble det ble enighet mellom partene om å gå tilbake til den tidligere ordningen med en fast prosentsats for hver kurspåmelding til TISIP. 5.5 Samarbeidet med Norgesuniversitetet Det har vært forsøkt å få i stand en automatisk overføring av fag fra NVU sin fagdatabase til Norgesuniversitetet sin base. Det har ikke lyktes å få Norgesuniversitetet med på en slik ordning. I stedet er det valgt en ordning der en innleid student foretar en manuell innlegging av fagene fra NVU sin fagdatabase til Norgesuniversitetet sin base. 5.6 Samarbeidsavtaler Studieforbundet Folkeuniversitetet: For NVU er dette en viktig kanal for markedsføring av fagtilbudet. Det ble sterkt presisert av styret at samarbeidsavtaler med Folkeuniversiteter ikke måtte føre til konkurranse med lokale NVU-institusjoner, men måtte eventuelt skje i forståelse med den lokale NVU-institusjonen. Den nye styrelederen har etablert kontakt med sikte på å formalisere samarbeidet videre. 5.7 Opplæring av egne lærere i nettbaserte læringsmetoder NVU har som mål å spre kunnskap om nettbaserte læringsformer i egne institusjoner. Det er satt av kr til PIOL-kurs for nye institusjoner på budsjettet. 5.8 To nye utviklingsprosjekter Styret tok initiativ til å sette i gang to utviklingsprosjekter innen hhv. IT og helse og IT og økonomi. Hensikten var å få utviklet gode tilbud på nettet, innen økonomi var målsettingen et 3-årig bachelorstudium. Det viste seg vanskelig å komme i gang med dette økonomiprosjektet, og derfor ble amanuensis Børre A. Olsen fra HiNT gitt i oppdrag å skrive ut et forslag til studieplan. Prosjektet IT og helse har hatt en bedre framdrift, og vil legge fram sitt forlag studieplan våren Det ble avslag på søknaden om prosjektmidler fra Sentralorganet for fleksibel læring i høgre utdanning (SOFF), mens den påfølgende søknaden til Helsedirektoratet om prosjektmidler i størrelsesorden 1 mill kr. enda ikke er avgjort. 5.9 Nettverksuniversitetets fagkonferanse i 2001 Konferansen ble arrangert i Bergen februar, og universitetet og høgskolen hadde ansvaret for arrangementet i fellesskap. Det var 88 påmeldte deltakere, inkludert styret. Hovedfokus gikk på å presentere vellykkede nettbaserte prosjekter hos medlemsinstitusjonene. Konferansen ga et overskudd på kr

6 6. Opptak av nye medlemmer Det ble ikke tatt opp nye medlemmer i Studenter Våren 2000 var det registrert 2200 fagpåmeldinger til NVU-kurs i kurssekretariatet til TISIP. Høsten 2000 var det i overkant av 3500 fagpåmeldinger. Våren 2001 var det registrert 1100 fagpåmeldinger og høsten 2001 var det 1000 fagpåmeldinger. En student kan melde seg på flere fag og representerer da flere fagpåmeldinger. 8. Fagtilbudet I kurskatalogen som ble utgitt i juni 2001 med virketid høsten 2001 og våren 2002 var det oppført 200 fag som brukte Internett som læringsmiljø. Fagenes størrelse varierte fra 2 vekttall til 10 vekttall. Fagtilbudet har økt jevnt fra starten i 1994 (NITOL-perioden) med cirka 10 fag på nettet til år 2001 med 200 fag. Kurskatalogen ble trykket i eksemplarer. Mange av fagene inngikk også i komplette nettbaserte studietilbud fra institusjonene. Disse tilbudene varierte i størrelse fra 10 vekttall til 40 vekttall. 9. Økonomi År 2001 har vært preget av en noe lavere aktivitet enn tiltenkt. Dette skyldes bl.a. at man har vært under omstilling, og i påvente at den nye organiseringen har det vært en noe avventende holdning i driften. Regnskap for 2001 viser et ubenyttet driftsoverskudd på kr Sammen med overføringer fra tidligere år er til sammen kr overført til budsjettet for