Strategisk plan Thorleif Hjeltnes Strategiseminar AITeL,

Transkript

1 Strategisk plan Thorleif Hjeltnes Strategiseminar AITeL,

2 Litt om TISIP Start: Grunnkapital: Gave fra DND/T og Norsk Data Styre: 3 eksterne og to fra AITeL/TISIP Ansatte: Fast: 4 stk på deltid + engasjement Status: Næringsdrivende ihht stiftelsesloven Revisor: BDO (tidl. Interrevisjon)

3

4 Historikk Programvare for skoleverket, Winix m.m Nettbasert undervisning, se eget lysark Utgivelse av 17 norske lærebøker innen IKT m / TAPIR og Gyldendal Akademisk (Wiley) Rosingprisen i 2005 Støttetjenester for Forsvaret og Uninett m.fl. knyttet til undervisning FoU-prosjekt, titalls EU-prosjekt, Interreg-prosjekt og nasjonale prosjekt innen e-læring Bedriftsrettet e-læring: Rørvik (Telenor m.fl.), Animalia CCD og CCeD metodeutvikling og piloter: Telenor, STFK, HiST, ITK-senteret og institusjoner i EU TISIP fagskole, IT-administrator

5

6 Fra JITOL til itfag.hist.no Nettbasert undervisning 1992 d.d. JITOL , EU s 2. rammeprogram, TISIP utviklet programvare og 2 pilot-fag NITOL, SOFF (Norgesuniversitetet): NITOL FoU-samarbeid: NVU Nettverksuniversitet: Itfag.hist.no; 2005 d.d. AITel & TISIP: 1994: 2 fag 12 fagpåmeldinger (h94) 1998: 70 fag + 10 engelske, ca 6000 fagpåmeldinger 2012: 42 fag og 530 fagpåmeldinger (h12) TISIP var hovedarkitekten bak FU-satsingen og sto for salg, utvikling av digitalt lærestoff samt utviklet og drev infrastruktur. FU ble tvangsflyttet til HiST og AITeL i TISIP har solgt faginnhold og undervisning til Mittuniversitetet og bidradd til å gjøre MIUN til Sveriges største leverandør av nettbasert undervisning.

7

8 Hvorfor TISIP? Stiftelsen har bedre muligheter for å drive eksternfinansiert virksomhet enn HiST. TISIP er smidig med liten overhead, lite byråkrati og fokus på bunnlinjen i alle prosjekt. Skaffer interressante prosjekt til fagmiljøet. Gir muligheter for å jobbe og tjene noe ekstra. Bruker overskuddet til å styrke fagmiljøet: Drifsstøtte med kr 5000 per ansatt per år (FoU-fond) Støtte til faglige, sosiale og sportslige arrangement Støtte til studentaktiviteter: IP-prosjekt, Thilde m.fl. Premiering av publikasjoner

9 Strategisk plan Arbeidsområder: FoU TISIP fagskole Concurrent design og e-læring TISIP kurs Bøker og digitale læringsressurser (* Støttetjenester)

10 Hva er nytt? FoU som før, med hovedfokus på e-læring og ccd, men nå er bildebehandling, 3D og visualisering tatt inn. TISIP fagskole videreutvikles med ½-årig nettbasert tilbud innen driftsfag (søknad per ) Concurrent design og e-læring erstatter bedriftsrettet e-læring. TISIP kurs, EUCIP og FITS pluss spesialkurs innen e- læring og IKT. Få kurs for bedrifter og organisasjoner. Bøker og digitale læringsressurser. Bøker innen CCD, læringsressurser for fagskolen. Støttetjenester utgår som eget område, men staben vil ta i mot oppdrag fra B-prosjekt o.a. som før.

11 Hvilke mål skal vi nå? Kanskje litt hårete mål, men. TISIP STRATEGISK PLAN Aktivitet Omsetning Prosent Omsetning Prosent Vekst FoU-prosjekt ,0 % ,8 % 100 % Fagskole ,0 % ,7 % 92 % Concurrent design 390 7,8 % ,8 % 797 % Kurs og nettundervisning ,6 % ,0 % 62 % Bøker og digitalt lærestoff ,2 % 660 6,0 % 0 % Støttetjenester ,4 % 840 7,6 % 9 % Sum ,0 % ,0 % 120 % (Omsetning oppgitt i hele tusen)

12 Rammebetingelser - 1 TISIP ble etablert med formål å drive eksternfinansiert virksomhet på vegne av AITeL. En forutsetning for dette er at TISIP primært skal hente sin arbeidskraft fra AITeL. I vedtektenes 4a står det om TISIP s hovedoppgaver: Å drive undervisning og forskning. Virksomheten skal drives av egne ansatte og av ansatte i bistillinger i institusjoner som TISIP samarbeider med. Stiftelsen vil spesielt søke samarbeid med HiST, Avdeling for informatikk og e-læring (AITeL).

13

14 Rammebetingelser - 2 Vedtektene er en ensidig erklæring fra TISIP sin side. Dersom dette skal fungere må HiST og AITeL også gå inn for et slikt samarbeid. Det gjelder både samarbeid om løsning av oppgaver, og samarbeid om personale. Vi må ikke opptre som konkurrenter! Følgende blir viktig i forhold til arbeidsdeling: TISIP må i størst mulig grad ta hånd om eksternfinansierte prosjekt, mens AITeL konsentrerer virksomheten om basisoppgavene forskning og undervisning. (Det er store oppgaver her med ny Master) Vi bør se på hvert av områdene og diskutere prinsipper for hvordan dette skal foregå. Dette blir en utfylling av den samarbeidsavtalen som allerede er inngått. Det er viktig å ha klare rammebetingelser over flere år. TISIP ønsker å involvere flest mulig av de ansatte i AITeL på prosjektene. Dette gir stor faglig tyngde og bidrar til at TISIP kan opprettholde de godene som nå er etablert. Det er viktig at ledelsen i HiST, AITeL og TISIP stiller bak en slik satsing. 14

15

16 AITeL-ansatte Undersøkelsen fra i fjor viser at ansatte i AITeL generelt er interessert i å jobbe for TISIP, men de er ikke likegyldig til hva de vil jobbe med. Det er for mange et hardt press i den vanlige AITeL-jobben, slik at TISIP-arbeid må være spennende, eller økonomisk innbringende dersom de skal involvere seg. Noen vil kanskje mene at TISIP er for de få. Dette vil vi gjøre noe med. De «gamle» vet hva TISIP er og hvordan stiftelsen fungerer, de «nye» trenger en innføring. Goder som årsmøtet, julebordet, FoU-fondet, støtte til IP-reiser og SUSA-penger er blitt en selvfølge for mange. Vi må få fram at dette er noe som må fortjenes ved å gjøre en innsats for TISIP.

17 Et alternativ scenario TISIP er et gode for AITeL som avdelingen bør ta godt vare på. SINTEF startet som TISIP, men vokste og ble en stor selvstendig forskningsaktør. Styret i TISIP er lojal mot formålsparagrafen, men må samtidig ivareta forretningsdriften på en profesjonell måte. TISIP kan ikke igjen risikere å bygge opp omfattende virksomhet som må overdras til HiST. TISIP vil selv sørge for å skaffe seg tilstrekkelig bemanning for å løse de oppgavene vi står overfor dersom AITeL ikke kan bidra. Dette er bakteppet for den diskusjonen vi nå tar fatt på