Satsing på fleksibel læring ledelsens oppfølging Ledermøtet , Allmøte ØSS, 30.4, Adm. ledermøte 6.5

Transkript

1 BAKGRUNN I gjeldende Strategisk plan er det lagt til grunn at høgskolen skal satse på fleksibel læring. Målet er å gjøre alle HiØs studietilbud mer fleksible slik at studentene har større mulighet til å dra nytte av undervisningen uavhengig av tid og sted. I HiØs aktivitetsplan for 2014 vedtok høgskolestyret følgende: «Det utarbeides en tiltaks- og fremdriftsplan for fleksibel utdanning, og det avsettes strategiske midler for å følge opp denne» I mars 2014 ble det oppnevnt 3 arbeidsgrupper bestående av ansatte fra undervisnings- og forskningspersonalet, administrativt og teknisk personale på tvers av fagenheter og nivåer i organisasjonen. Disse fikk i oppdrag og å konkretisere tiltaket. Dette var: Beth Linde, Studie- og forskningsdirektør 1 Arbeidsgruppe for å utarbeide en tiltaks- og fremdriftsplan for fleksibel utdanning. Arbeidsgrupper for å utarbeide retningslinjer for bruk av den valgte Arbeidsgruppe for å kartlegge og beskrive elektroniske løsninger for å digitalisere alle deler av eksamensprosessen (forberedelse, gjennomføring og etterarbeid). fleksibel-utdanning Arbeidsgruppene leverte sine rapporter ila desember Rapportene ble lagt frem for styringsgruppen for prosjektet i januar Gruppen kom med sine anbefalinger. Med bakgrunn i dette la Prorektor og Studie - og forskningsdirektør frem sine forslag for rektor og direktør i februar Beth Linde, Studie- og forskningsdirektør 2 Rektor og direktør har vurdert materialet, anbefalinger og forslag. Det er opprettet en styringsgruppe for å konkretisere og følge opp forslagene. Gruppen består av: Hans, Carl-Morten, PULS, ved Hanne Røising, Trond og Beth Prosjektet koordineres av PULS, men støtte fra studie- og forskningsenheten og IT-drift Beth Linde, Studie- og forskningsdirektør 3 1

2 Tiltak oppfølging i 2015/2016, konkretisert ift følgende hovedpunkter: Faglige prosjekter Innkjøp av utstyr Opplæring/kurs Faglige møteplasser Organisering Elektronisk eksamen LMS Beth Linde, Studie- og forskningsdirektør 4 Faglige prosjekter: Det lyses ut prosjektmidler i størrelsesorden kr pr. pilotprosjekt til fagansatte som vil omarbeide undervisningsopplegget for å øke kvaliteten og fleksibiliteten i studietilbudet. Det er satt av midler til i alt 10 prosjekter til sammen kr I 2015 prioriteres prosjekter der fokus er opptak av undervisning med følgende verktøy: - Techsmith Reylay og My Mediasite - Adobe Connect - Mediasite recorder Det er ønskelig med minst to søknader fra hver avdeling, der en av søknadene skal øremerkes bruk av Mediasite Recorder. Beth Linde, Studie- og forskningsdirektør 5 Faglige prosjekter: Utkast til kriterier for utlysning av pilotprosjekter, se eget vedlegg. Søknadsfrist 1. juni. Søknad sendes puls.@hiof.no PULS vurderer søknadene og innstiller overfor rektor. Søknader skal godkjennes og signeres av avdelingenes dekaner. PULS har et koordinerende ansvar for å gi veiledning og support til prosjektene og for å legge til rette faglige møteplasser for å dele erfaringer. Arrangerer to søkerseminar den 21.5 i Halden og den 22.5 i Fredrikstad, påmlding innen 20. mai til puls@hiof.no Beth Linde, Studie- og forskningsdirektør 6 2

3 Utstyr/innkjøp av utstyr: HiØ har en del nyinnkjøp utstyr som er oppdatert, men som ikke blir benyttet pga manglende kompetanse. Det er de faglige prosjekter som skal styre innkjøp av teknisk utstyr. Utstyr kjøpes inn etter en forutgående prosess og innenfor de økonomiske rammer som er satt av til formålet. Beth Linde, Studie- og forskningsdirektør 7 Det kjøpes inn nytt utstyr ift at opptak av undervisning skal prioriteres i 2015: - Mediasite Recorder: Det kjøpes inn to mobile enheter av Mediasite Recorder for streaming og opptak av undervisning, en for hvert studiested. Utstyret er fastmontert på mobile traller. Kostnader stipuleres til pr. enhet avhengig av kvalitet man velger. Utstyret skal være operativt fra høsten Beth Linde, Studie- og forskningsdirektør 8 Opplæring/kurs sentrale føringer: Målet er at alle fagansatte skal viderekvalifisere seg i bruk av mer fleksible undervisningsmetoder. Dekanene vurderer hvilke fagansatte på sin avdeling som bør ta deler eller hele studiet i «Digitale verktøy og medier i fleksibel og nettbasert utdanning.» Studiet utgjør 15 studiepoeng og består av tre emner á 5 studiepoeng. Se studieplan; e&module=studieinfo&type=studieme&key=2037 Det avtales i medarbeidersamtaler hvem som skal ta ett eller flere kurs i digitale medier hvert studieår. Pilotprosjekter prioriteres. Det avsettes av 50 timer pr. emne i den ansattes arbeidsplan. Beth Linde, studie- og forskningsdirektør 9 3

4 PULS tilbyr skreddersydde workshops ved forespørsel innenfor temaer i «Digitale verktøy og medier i fleksibel og nettbasert utdanning.» Se studieplan. PULS utvikler et eget oppstartsseminar om undervisningsopptak for de som skal inn i pilotprosjekter. PULS har ansvar for å tilby veiledning i pedagogisk bruk av undervisningsopptak/utviklingsbistand til pilotprosjektene ved behov. Teknisk support gis av IT-drift. Utdanning i Høgskolepedagogikk det settes av 10 % av et årsverk i arbeidsplan for dem som tar utdanningen (som tidligere). Beth Linde, Studie- og forskningsdirektør 10 Organisering: Det etableres faglige møteplasser for erfaringsdeling og utveksling møteplasser PULS inviterer, koordinerer og oppsummerer. Det videreutvikles en faglig og koordinerende enhet i IKT og læring med utgangspunkt i høgskolens eksisterende enhet for høgskolepedagogikk PULS: - Denne enhet suppleres med teknisk utviklingskompetanse, intern omdisponering. - Det er satt av en u/f stilling tenkt delt i 2 X 50 % stillinger, rekruttert en fra hvert studiested. «Reorganisert enhet» i drift fra høsten Beth Linde, Studie- og forskningsdirektør 11 Organisering: IT-drift har ansvar for å gi teknisk support når pilotprosjekter settes i vanlig drift og dediserer visse personer på hvert studiested som skal gjøre dette. Beth Linde, Studie- og forskningsdirektør 12 4

5 Arbeidsgruppe for å kartlegge og beskrive elektroniske løsninger for å digitalisere alle deler av eksamensprosessen Oppsummering og anbefalte tiltak 2015: Nasjonalt prosjekt i regi av UNINETT der UH-institusjoner tester ut ulike systemer. Skal utvikle en sektorløsning på bakgrunn av nevnte prosjekt, men ligger langt frem, tidligst i 2017/2018, HiØ må derfor skaffe seg erfaring og bygge opp kompetanse og rutiner uansett. Frivillig testing av elektronisk eksamen vår/høst Det er inngått avtale med Inspera om fem piloter, kr : HS to eksamener IT to eksamener LU en eksamen Beth Linde, Studie- og forskningsdirektør 13 Arbeidsgruppe for å kartlegge og beskrive elektroniske løsninger for å digitalisere alle deler av eksamensprosessen (forberedelse, gjennomføring og etterarbeid) Vedtatte tiltak 2015 og 2016: Utvide ordningen med nåværende leverandør av system for elektronisk eksamen, Inspera, i ett år til. Forlenge avtale og utvide testing. Kostnader, anslag: kr Utvide og teste i større skala studieåret 2015/2016. Ikke bare elektronisk hjemmeeksamen, men teste ut andre former. Inkludere alle avdelinger med minst en pilot på hver avdeling, d.v.s. at avdeling IR, avdeling ØSS, PULS og HiØ-videre skal med. Beth Linde, Studie- og forskningsdirektør 14 Arbeidsgruppe for å kartlegge og beskrive elektroniske løsninger for å digitalisere alle deler av eksamensprosessen (forberedelse, gjennomføring og etterarbeid) Arbeidsgruppen som utredet/foreslo opplegg for testing av elektronisk eksamen har foreslått medlemmer til en liten arbeidsgruppe som får i oppdrag å samle inn, og beskrive de erfaringer som gjøres med uttesting av elektronisk eksamen i 2015/2016 og gi sine anbefalinger for hva som bør legges til rette for videre bruk uavhengig av hvilket elektronisk system man velger. Det vil parallelt med dette etableres et anskaffelsesprosjekt gjennom UNINETT ila 2015 med tanke på å gå ut ila 2016 med anbud ift en felles sektorløsning når det gjelder system for elektronisk eksamen som tidligst kan settes i drift i 2017/18 HiØ, må som medlemsinstitusjon bidra økonomisk. Beth Linde, Studie- og forskningsdirektør 15 5

6 Arbeidsgruppe for å utarbeide retningslinjer for bruk av den valgte Liten deltagelse i arbeidsgruppen fra undervisnings- og forskningspersonalet. Dette medførte at arbeids-gruppens fokus primært var på administrativ bruk av lærings- plattformen. For å kompensere for denne skjevheten ble det fortatt fokusgruppeintervjuer med undervisnings- og forskningsansatte om hvordan LMS brukes på avdelingene og hvilke behov for opplæring og support de har. Fronter (den versjon HiØ) bruker i dag har mange muligheter som ikke benyttes og som ansatte ikke er informert om. Disse muligheter skal vurderes med tanke på implementering. Fronteransvarliges rolle og ansvar må klargjøres, og kontakten med leverandør av systemet om tilpasning og utbedringer av systemet, bør styrkes. Beth Linde, Studie- og forskningsdirektør 16 Arbeidsgruppe for å utarbeide retningslinjer for bruk av den valgte Rektor og direktør gav PULS i oppdrag å sjekke ut hvilke LMS som benyttes ved noen få sammenlignbare institusjoner pt, og fordeler ulemper ved disse. Dette for å få oppdatert informasjon ift tidligere rapport om samme sak. Informasjon fra utsjekking foreligger og det er besluttet å: anskaffe egen Fronterinstallasjon. Installeres ila sommeren. Ulike sektorløsninger er under uttesting. Det er besluttet at HiØ inntil videre bør fortsetter med nåværende LMS løsning, men at denne skal utvides/videreutvikles. Beth Linde,Studie- og forskningsdirektør 17 Arbeidsgruppe for å utarbeide retningslinjer for bruk av den valgte Med bakgrunn i arbeidsgruppens rapport anbefales at Fronter benyttes som en kombinasjon av et åpent og lukket system. Nedsette en avgrenset og hurtigarbeidende gruppe som får i oppdrag å foreslå: - en felles struktur for Fronter-rommets førsteside (ev. felles struktur for førstesiden til et annet LMS) - definere hva som skal være hovedkanal for kommunikasjon med studenter. Beth Linde, studie- og forskningsdirektør 18 6