Høringsuttalelse fra NAV Sør-Trøndelag på forslag til fremtidig regional struktur i Arbeids- og tjenestelinjen i NAV

Transkript

1 Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ Arbeids- og tjenesteavdelingen Deres ref: Vår ref: 17/2117 Vår dato: Høringsuttalelse fra NAV Sør-Trøndelag på forslag til fremtidig regional struktur i Arbeids- og tjenestelinjen i NAV Vi viser til høringsdokumentet «Forslag til fremtidig regional struktur i Arbeids- og tjenestelinjen i NAV.» Her kommer uttalelsen fra NAV Sør-Trøndelag. NAV Sør-Trøndelag vil få takke for at vi får komme med innspill til denne spennende og viktige prosessen for hele NAV, og vi håper at vårt svar kan være et verdifullt innspill ift. NAV sin regionaliseringsprosess og at våre innspill også kan brukes ift. de andre regionene. Representanter fra alle nivåer i NAV i Sør-Trøndelag har deltatt i høringsprosessen. Trøndelag etableres som region fra januar Dette blir den første regionen som etableres - også i NAV. Vi har gjennom prosjektet «Etablering av region NAV Trøndelag» gjort oss noen erfaringer, disse vil kunne være viktige og relevante for andre regioner som skal etableres. I vårt svar gir vi konkrete innspill som vi mener er relevante for hele landet. Vi deler våre synspunkt med bakgrunn i de erfaringene vi har gjort, og kommenterer forhold som gjelder framtidig organisering i Trøndelag. Sør-Trøndelag har et bredt sammensatt næringsliv, fremtredende forsknings- og utdanningsmiljø og offentlige instanser som NAV over år har utviklet et faglig nært samarbeid med. Trondheim vil være hovedsete for de fleste av disse aktørene også i det fremtidige Trøndelag. Skal vi nå hovedmålsettingen om flere i arbeid og aktivitet, vil samarbeidet med disse aktørene stå sentralt, de er våre viktigste utviklingspartnere. En lokalisering av NAVs regionkontor i Trondheim vil derfor være å tilrå. I vår høringsuttalelse utdypes dette nærmere under de enkelte høringspunktene. Vi svarer her kronologisk med utgangspunkt i spørsmålene i høringsutkastet. NAV SØR-TRØNDELAG // Postadresse: Postboks 2954 Sluppen // 7438 TRONDHEIM Besøksadresse : Bassengbakken 1 // Trondheim Tel: nav.sor-trondelag@nav.no

2 2 Høringspunkt 1: Regioninndelingen Hvilke kommentarer har dere til forslaget om inndelingen i regioner? NAV Sør-Trøndelag er i hovedsak enig i forslag til regioninndeling. I etablering av nye regioner er det viktigste å ta utgangspunkt i bo- og arbeidsregionene. Dagens fylkesgrenser gjenspeiler ikke alltid hva som er naturlige bo- og arbeidsregioner. Innenfor de foreslåtte nye regionene bør det være rom for å tilpasse NAV-kontorene, slik at den nye regioninndelingen ikke blir til hinder for nye kommunesammenslåinger eller sammenslåing av NAV-kontor. Dette vil for eksempel gjelde Halsa og flere kommuner på Nordmøre som ønsker å bli en del av Trøndelag og som har felles bo- og arbeidsmarked med kommuner i Sør-Trøndelag. Det samme gjelder også kommuner i Hedmark som Os og Tolga, og i nord - Bindal. Vi mener at den nye regioninndelingen gir en unik mulighet til å forankre og forsterke partnerskapet med kommunene. Partnerskapet har en viktig rolle/funksjon som må ivaretas og videreutvikles. I overgangen til større regioner, og med oppfølging etter dagens modell, vil oppfølgingen av partnerskapet bli en krevende oppgave for det nye regionkontoret. Antallet NAV-kontor kan bli en utfordring i arbeidet med å følge de opp og sikre god utvikling. Større NAV-kontor og større fagenheter blir en viktig forutsetning for å utvikle robuste og myndige kontor. Det må derfor jobbes for å etablere et større antall interkommunale NAV-kontor slik at det blir større og mer robuste enheter. Dette må baseres på lokale vurderinger og beslutninger, og ta utgangspunkt i naturlig bo- og arbeidsregioner. Høringspunkt 2: Frigjøring/omfordeling av ressurser til en norm på 20:80 I dag brukes 24% av budsjettet på fylkesnivået og 76% til NAV-kontorene. - Hvordan oppleves en dreining fra 24:76 til en norm på 20:80 hvor minst 80% av budsjettet skal anvendes på NAV-kontor? - Hvordan sikrer vi at vi får det til? NAV Sør-Trøndelag er enig i forslaget om å frigjøre/omfordele ressurser inn mot de som jobber med brukerrettede tjenester. De ni siste årene har vi i Sør-Trøndelag beveget oss i denne retningen (22:78). En større andel av ressursene har blitt fordelt til NAV-kontor og denne trenden mener vi er riktig at forsterkes. Samtidig mener vi at den skisserte modellen med 20:80 ikke er et godt parameter for å måle om vi er på vei til å styrke de brukerrettede tjenestene. I en fordelingsmodell må det sies noe om hvordan ressursene skal brukes og vi mener det må avklares hvem som er tjenesteleverandører og jobber brukerrettet, og hvem som jobber med styring og støtte. NAV Sør-Trøndelag mener målsettingen må spisses, i den forstand at den må formuleres som et mål om reelt å styrke de brukernære tjenestene. For øvrig mener vi at spesialenheter som arbeidsrådgivningskontor (inkl. senter for jobbmestring), arbeidslivssenter, rådgivende legetjenester, Intro og tiltaksenheter i en viss grad er en del av de brukernære tjenestene og ellers støtter opp om de brukernære tjenestene NAV-kontorene utfører. Uavhengig av hvor de er plassert må de telle med i de 80 prosentene.

3 3 I figur 8 (s. 34) i delrapport 4 ser en blant annet at de tre fylkene som har oppfylt eller er nærmest å oppfylle 20:80-kravet, er de tre fylkene som ikke har tiltaksenhet. For NAV Sør- Trøndelag alene og for et samlet NAV Trøndelag, vil 20:80-målsettingen også kunne nås ved å legge ned tiltaksenheten, evt. legge tiltaksenheten inn under et NAV-kontor. Ingen ledere i NAV Sør-Trøndelag ønsker å legge ned tiltaksenheten, og vi kan ikke se noen klare fordeler ved å legge tiltaksenheten(e) inn under et NAV-kontor. Vi klarer ikke å se at dette på noen måte styrker NAV-kontorene. Tilsvarende mener vi heller ikke at det vil styrke brukeroppfølgingen i NAV-kontorene å legge ned eller ressursmessig svekke spesialenhetene, uten at dette er grundig utredet og faglig begrunnet og vurdert på forhånd. Vi mener tvert i mot at spesialenhetene i stor grad innehar spesialkompetanse som NAV-kontorene trenger i arbeidet med utsatte og prioriterte grupper, kompetanse som det vil være uhensiktsmessig å ha i NAV-kontor. Samtidig innehar de (i hovedsak tiltaksenheter) spesialkompetanse som avlaster NAV-kontorene hva gjelder mer byråkratiske oppgaver. Vi mener organiseringen i en spesialenhet/spesialenheter gir fagmiljøer av en viss størrelse, dette sikrer kvalitet som det ikke vil være mulig å tilegne seg og opprettholde i NAV-kontor. Vi mener det må lages en tydeligere definisjon på hva som er brukerrettede tjenester. I rapporten ser det ut som om spesialenhetene bare understøtter NAV-kontor, det er ikke fokus på at de er tjenesteleverandører overfor brukerne. Den foreslåtte fordelingsmodellen gir derfor et feil bilde av hva Arbeidslivssenteret, arbeidsrådgivningskontoret og våre rådgivende overleger leverer av tjenester, og hva som er deres mandat. Dette er etter vårt syn også brukernære tjenester. NAV Sør-Trøndelag er videre bekymret for at det blir for enkelt å omgå målet i 20:80- tankegangen gjennom å flytte oppgaver, byråkrati og støttetjenester et ledd lenger ned i organisasjonen. Å flytte ut ansatte til NAV-kontor med oppgaver fra fylkesledd eller spesialenheter for å tilfredsstille en 20:80-tankegang, vil ikke være til gagn for våre brukere. Vi mener målemetoden «kroner» er uhensiktsmessig og vil gjøre det regnskapsmessig mulig å omgå målsettingen. Det bør heller vurderes å benytte ansatte/årsverk som måleenhet ift. ressurser, som frigjøres og omfordeles. Det er også utfordringer ved at en slik grense vil redusere regiondirektørenes handlingsrom til å organisere regionene slik de mener det er faglig mest hensiktsmessig. Høringspunkt 3: Regionalisering og omfordeling av ressurser gir muligheter Det er behov for å frigjøre ressurser som i dag brukes på fylkesnivået og omfordele dem til bruk i NAV-kontorene. - Hvilke positive konsekvenser vil dette gi? - Hvilke negative konsekvenser ser dere? - Kommentarer til målbildet? NAV Sør-Trøndelag mener det er positivt å flytte mer ressurser ut i NAV-kontor og nærmere brukere, men det bør skje på annet vis enn ved oppgaveforskyving. Ressursene som føres ut skal brukes til brukeroppfølging. Det vil ha liten effekt å flytte ut f.eks. HR-ressurser siden det ikke er ressurser til brukeroppfølging. Det blir viktig å gjøre en grundig vurdering av hva

4 4 NAV-kontorene trenger av tjenester/kompetanse. Gevinsten for brukerne oppnås når de får flere ressurser til oppfølging. Å frigjøre ressurser kan bety at det er oppgaver som ikke lenger skal gjøres i regionkontoret, eller at det blir frigitt ressurser/effektivisert gjennom at det ikke trengs dobbelt- /trippelressurser på alle områder når regionkontoret slås sammen. Frigjøring av ressurser og omfordeling av ressurser handler ikke bare om folk, men også om å redusere/frigjøre midler - for eksempel gjennom at vi sier opp lokaler og får reduserte husleiekostnader. Det vil være en prosess å finne riktig nivå på regionkontoret. Oppgaver og roller for regionkontoret er skissert i utredningen, og det må gjennomføres regionale prosesser for å finne riktig størrelse på regionkontoret. Strategisk arbeid vil være sentralt i regionkontoret. For at dette arbeidet skal kunne utføres på en god måte, er det viktig at det nye regionkontoret har sterke fagmiljø til å drive og koordinere kompetanse- og utviklingsarbeidet. Det vil være en stor risiko om regionkontoret ikke har nødvendig spisskompetanse ift. dette. De positive konsekvensene ved frigjøringen av ressurser er styrking av NAV-kontorene. Det kan få negative konsekvenser dersom det blir en for stor og rask nedbygging av regionkontoret også for NAV-kontorene. I etablering av sterkere NAV-enheter er det viktig å ha støttefunksjoner på regionkontoret til å kjøre kompliserte og krevende prosesser med sammenslåinger. I framtiden blir det også viktig å ha fagkompetanse i regionkontoret på områder hvor NAV-kontorene trenger støtte. Intensjonen med å flytte ressurser er økt kapasitet til å jobbe med brukerrettede tjenester i NAV-kontorene. Samtidig må regionkontoret ha fagmiljøer knyttet til sentrale funksjoner som HR, juridisk kompetanse, økonomi, kommunikasjon og utviklings- og fagkompetanse. Det vil være økonomisk effektivt og sikre lik praksis, utvikling og læring å legge denne typen tjenester til regionkontoret. Den nye organisasjonen i regionen må bygges slik at NAV-kontorene blir myndige NAVkontor med ressurser til å bruke handlingsrommet, og regionkontoret settes opp slik at det kan jobbe strategisk og ha de robuste fagmiljøene som trengs til det. Høringspunkt 4: Roller og oppgaver på regionalt nivå. Hvordan vurderer dere de roller og oppgaver som foreslås på regionalt nivå? NAV Sør-Trøndelag er enig i forslag til oppgaver og roller som er skissert for regionkontoret. Vi mener regionkontoret må jobbe enda mer strategisk enn i dag. Regionkontoret blir ansvarlig for utøvelsen av arbeidsmarkedspolitikken i regionen. Særlig samfunnsaktørrollen og fagrollen som ekspert på arbeidsmarked og tilbakeføring i jobb, blir viktig i de nye regionene.

5 5 Regionkontoret vil gjennom fag- og kompetanseutvikling bidra til kunnskapsbasert fagutvikling i hele regionen. En av de viktigste oppgavene i et fremtidig regionledd vil være å bidra til utvikling av NAV-kontorene og utvikling av kunnskapsbasert tjenesteutøvelse. Med økt fokus på myndiggjøring, mindre styring og mer ledelse, vil det nye regionkontoret få en viktig rolle med strategisk innovasjonsarbeid. Det blir viktig fremover å utvikle tjenester basert på kunnskap om hva som virker. Strategisk innovasjonsarbeid og kunnskapsutvikling skapes i stor grad gjennom samarbeid med arbeidsgivere, helsesektoren og forsknings- og utdanningsmiljøene. For å få til dette er vi avhengig av tett og godt samarbeid med disse. Vi er positive til at det legges opp til økt handlingsrom i hver region slik at kunnskapsutviklingen er basert på lokale behov. I Sør-Trøndelag har vi foretatt en kartlegging som viser at vi har 25 viktige og svært relevante samarbeidsaktører - bare innenfor forskning og utvikling på feltet arbeid og helse. Differensiering av oppgaver mellom regioner og mellom NAV-kontor i regionen Vi mener det er hensiktsmessig å samle noen oppgaver hos noen regioner som kan betjene hele landet. Det samme gjelder også oppgavedifferensiering mellom NAV-kontor i en region. NAV har mange viktige fagområder å utvikle kunnskap på, og det er behov for differensiert kunnskapsutvikling mellom regionene. På den måten får vi mulighet til å jobbe mer effektivt med kunnskapsutvikling på flere områder samtidig. Er det noen av rollene og oppgavene på regionalt nivå som med fordel kan legges til NAVkontor? NAV Sør-Trøndelag er fornøyd med at det legges opp til økt handlingsrom og mer myndige NAV-kontor. Som følge av det er det naturlig at det skjer en bevegelse i dagens oppgavefordeling. Dette støtter opp under arbeidet som gjøres i Sør-Trøndelag gjennom lederutvikling med mer fokus på ledelse og mindre på styring. Det samme gjelder kompetansebygging, hvor mer er lagt ut i enhetene. Vi mener dette har gitt positive effekter både for målekort og HKI. Økt handlingsrom opplever vi gir mer utvikling og deltagelse. Ulike fylker har forskjellig organisering av sine tjenester i dag. Det er mulig å se for seg at flere roller og oppgaver som i dag ligger i fylkeskontoret kan ligge i NAV-kontor, men regionkontoret bør ha en koordinerende funksjon. Dette for å kunne ha en felles utvikling i regionen, og at noen har et overblikk over utviklingen og status på de ulike områdene. Et eksempel fra Sør-Trøndelag på dette området er rådgivende legetjeneste som er lagt ut til NAV-kontorene med en koordinerende rådgivende overlege på fylkeskontoret. At rådgivende leger er plassert på NAV-kontorene bidrar til kompetanseheving for NAV-veilederne. Ved å plassere koordinerende rådgivende overlege på fylkeskontoret har vi fått en styrking av fagkompetansen og den strategiske utviklingen i hele fylket. Når det gjelder oppgavefordeling mellom et fremtidig regionkontor og NAV-kontorene kan man se for seg en oppgavedeling der de strategiske overordnede oppgavene ligger i regionkontoret, og de operative oppgavene som omhandler produksjon, fag og kompetanseutvikling ligger i NAV-kontoret. Med større NAV-kontor og tydelige arbeidsmarkedsregioner, gir det mulighet til å legge flere oppgaver ut i kontorene. Samtidig

6 6 som enhetene kan gjøre langsiktig planlegging med utgangspunkt i kunnskap om eget arbeidsmarked. Høringspunkt 5: Organisering av regionale spesialenheter NAVs omverdensanalyse og andre analyser viser en fremtid med både økende antall og flere krevende oppgaver. Spesialenhetene må organiseres slik at de på best mulig måte bidrar til flere i arbeid sammen med NAV-kontorene slik at vi blir «Ett NAV». Vi mener NAV alltid vil trenge spesialfunksjoner og personer med spesialkunnskap, eksempelvis psykologer og rådgivende leger. Det blir derfor riktigere å drøfte hvordan vi får best effekt av de spesialiserte funksjonene, heller enn å diskutere spesialenheter eller ikke. NAV må sikre at etaten har spesialfunksjoner og spesialistkompetanse som bør være uavhengig av hvor du bor i landet (f.eks. kartlegging av lærevansker) og uavhengig av hvordan de er organisert. Diskusjonsutfordringen kan være hvor mye av tjenestene som skal legges til myndige NAVkontor og hvor mye som skal legges til spesialenheter. Det kan også være nødvendig å definere hva vi mener med spesialenhet i denne sammenhengen. Hvordan vurderer dere de fire ulike forslagene til organisering av de regionale spesialenhetene? 1. Det opprettes regionale spesialenheter utredes av de fremtidige regionene 2. Det opprettes en regional spesialenhet 3. Det opprettes to regionale spesialenheter - en arbeidsgiverrettet og en individrettet. 4. Ikke opprette noen regionale spesialenheter Vedr. forslag 1: Vi støtter dette forslaget. Tjenestene er ulikt organisert i dag. Regionene vil bli store og ha ulike utfordringer. Vi mener det er riktig at regiondirektøren har frihet til å organisere tjenestene slik det er best for regionenes utfordringer men med noen klare rammer. Disse rammene kan være at store NAV-kontor skal ha fysisk tilstedeværelse fra spesialenhetene i en viss grad. Det kan bety at personer fra både ALS, ARK og rådgivende leger skal ha fast kontorplass i NAV-kontor en eller flere dager i uken. «Utvikling av NAV-kontor - myndige og løsningsdyktige NAV-kontor» og føringene som ligger i ekspertutvalgets rapport understreker at NAV-kontor kan utføre flere tjenester enn i dag. Selv om ikke spesialenhetene «flytter inn» i NAV-kontoret, vil tettere fysisk tilstedeværelse og praktisk samhandling kunne bidra til bedre utnyttelse av den tverrfaglige kompetansen. På den måten kan spesialistene utvikle seg bedre som spesialister knyttet til sitt fagmiljø, og samtidig ha tilstrekkelig nærhet til det utøvende NAVkontor og deres behov. Ledelsen av spesialenhetene må være lokalisert på samme sted/samme by, som regionledelsen og være en naturlig del av regionledelsens samlede utvikling av NAV-tilbudet i regionen. NAV Sør-Trøndelag opplever at det ligger store effektiviseringsmuligheter i organisering av spesialenhetene. Ledelsen må til enhver tid vurdere hvordan vi best mulig kan levere

7 7 tjenestene til individbrukere og arbeidsgivere. Vi mener at de spesialiserte rollene må ha en sterkere forankring til NAV-enhetene enn de har i dag. Det er et poeng å forenkle dagens strukturer. I dag har NAV-kontorene mange enheter internt i NAV som de må forholde seg til og kjenne til. I rapporten «Utvikling av NAV-kontor» gis det også tydelige signaler om at brukernære oppgaver skal ligge i NAV-kontorene. Vedr. forslag 2; Vi støtter ikke forslaget, men ser at det er mulig under visse forutsetninger. De spesialenhetene som omtales her, er ARK, ALS og rådgivende legetjeneste. Disse har pr. dato noe ulik oppdrag, men alle skal bidra til å få flere i arbeid og samhandle tett med NAV-kontorene. I det perspektivet kan disse organiseres i én enhet. Det vil kunne gi en samlet tverrfaglig tjeneste til brukerne. Vedr. forslag 3; Vi er uenig i dette forslaget, siden det ikke understøtter en enhetlig fagutvikling i leveransen fra NAV. I løpet av de siste to-tre årene har arbeidet med å utvikle kontakten med arbeidsgivere blitt betydelig intensivert. Det er helt tydelig at det er nødvendig med tett kobling mellom individbrukeres behov og arbeidsgiveres behov og muligheter. For å kunne bidra til flere i arbeid gjennom rekruttering, inkludering og oppfølging av sykmeldte vil det være meget uheldig å dele disse tjenestene i to enheter. Arbeidslivssentrene har for eksempel effektuering av IA-avtalen som sin store oppgave, og bruker i all hovedsak tiden på arbeidsgivere. Vi mener det er et potensiale for å koble dette arbeidet med individbrukeres behov. En deling mellom individ og arbeidsgiver, vil kunne forsterke dette allerede eksisterende gapet. Vi ønsker å forsterke det helhetlige arbeidet. Vedrørende forslag 4; Vi er uenig i dette forslaget. Etaten trenger spesialkompetanse nå og i framtida, og vi må sikre miljøer som bygger denne spesialkompetansen, så vi forkaster alternativ 4. Høringspunkt 6: Organisasjonskultur Hvilke tiltak bør gjøres for å styrke organisasjonskulturen og arbeidsmiljøet i forbindelse med gjennomføring av regionalisering? NAV Sør-Trøndelag har gjennom «Prosjekt etablering av NAV Trøndelag» gjort oss noen erfaringer om hva som er viktig i prosessen, som vi mener er relevant i regionaliseringsprosessen: Tidlig avklaring av framtidig ledelse Tidlig avklaring av geografisk plassering Grundig arbeid med tydelig felles målbilde Arbeid i fellesskap om veien videre God informasjon og involvering av ansatte og tillitsvalgte God ivaretakelse av ansatte som av ulike grunner ikke blir med i ny organisasjon Respekt for ulike måter å løse oppdraget på

8 8 Regionalisering innebærer å slå sammen fylker som har vært selvstendige i sin utførelse av NAV-oppdraget, og har ledere som utøver sin ledelse ulikt. Ansatte vil bli ulikt berørt avhengig av hvor de er i organisasjonen og hvor deres framtidige arbeidsplass blir lokalisert. Ansatte på fylkeskontorene og i spesialenheter vil i første omgang berøres sterkest, deretter ledere og ansatte i regionen. Selv om alle fylkene har hatt det samme oppdraget etter at NAV ble etablert, må utfordringene i regionaliseringsprosessen når det gjelder kultur og arbeidsmiljø ikke undervurderes. Ledelsen av regionen vil ha stor påvirkning på utvikling av kultur. Leders måte å utøve ledelse på preger alle kulturer. Dersom dette oppleves svært ulikt i fylkene, er det en utfordring. Usikkerhet om hvem ledelsen blir, og hvor regionleddet skal lokaliseres, skaper stor usikkerhet og uro. Derfor bør dette avgjøres så tidlig som mulig i hver regionaliseringsprosess. Det vil ha betydning for hvem av de ansatte som blir med videre og dermed hvem som skal begynne å bygge en felles kultur. Samtidig må det jobbes godt med de som velger ikke å flytte. En risikerer å miste kompetanse som det vil ta tid å bygge opp, og det påvirker arbeidsmiljøet. Å bygge en ny organisasjonskultur er en prosess som tar tid og som skjer best gjennom at medarbeidere jobber sammen om å etablere og utvikle det nye regionkontoret. En forutsetning er å akseptere at det vil være interessekonflikter og uenigheter, noe som er en naturlig konsekvens av sammenslåing. Det finnes ingen hurtigløsning for dette. Ledere må vise respekt for hvordan og hvorfor de ulike fylkene har valgt ulike løsninger. Ansatte må oppleve bred og reell involvering, god kommunikasjon og informasjon, og sikres felles eierskap til målbildet for den nye enheten. I Trøndelag er arbeidet med organisasjonsbygging alt i gang gjennom prosjektet «Etablering av region NAV Trøndelag». Vi har hatt fellessamling for alle ansatte og det har vært nedsatt arbeidsgrupper fra begge fylkene som har beskrevet nåsituasjon, kritiske faktorer og framtidig oppgaveløsning. Selv om vi alt er i gang, vet vi av erfaring fra tidligere prosesser at det er først når avgjørende beslutninger er fattet at utviklingsarbeid og organisasjonsbygging skyter fart. Når lokalisering og ledelse er på plass blir det viktig å jobbe med et tydelig felles målbilde. Det må gjøres gjennom bred involvering av de ansatte. Høringspunkt 7: Risikovurdering ved implementering av nye regioner NAV Sør-Trøndelag opplever at det er mange interessenter som engasjerer seg når det blir snakk om organisatoriske endringer, og mener det er en risiko for at det går politikk i vurderingen av lokalisering. Vi mener det er avgjørende for videre utvikling av NAV at beslutning om lokalisering blir tatt på faglig grunnlag og utfra hva som vil gi best forutsetning for at NAV løser sitt samfunnsoppdrag. I denne vurderingen er det avgjørende at regionkontoret er sentralt plassert ift befolkning, arbeid- og kompetansesentra. Hvilke elementer bør inngås i risikovurderingen før vedtak om nye regioner fattes? - Personalmessige konsekvenser. Det er en risiko ved etablering av regionkontor at man vil miste kompetanse. Dette vil sikkert variere fra region til region noe avhengig

9 9 av avstand mellom de eksisterende fylkessentrene. For Trøndelag ligger dagens fylkeskontor i Trondheim og i Steinkjer. Reisetid med tog mellom de to byene er ca to timer (12 mil). Den store avstanden mellom dagens fylkeskontor gjør at dagpendling vurderes som lite aktuelt og det betyr at ansatte vil søke andre løsninger. - Kontroll og styringsspenn. Det ligger en risiko i region-etableringen at antall enheter som skal følges opp øker. Dette krever en ny måte å drive oppfølging på som ivaretar alle enheter, uavhengig av avstand til regionkontor og størrelse på enhet. Selv om det blir noen færre NAV-kontor som følge av kommunesammenslåinger, er det likevel et betydelig antall som regionkontoret skal følge opp. Det blir viktig at regionkontoret sammen med NAV-lederne og gjennom partnerskapet i kommunene, jobber for å finne interkommunale løsninger. I Sør-Trøndelag har vi siden etableringen av NAV jobbet for å redusere sårbarhet i fagmiljøene og brukt mindre ressurs på ledelse ved å ha felles ledelse for flere kontor. Vi mener det er behov for bedre styringssystemer enn det som eksisterer i dag, ettersom dagens har mange manuelle rapporteringssystemer. - Nærhet til NAV-kontor. Det er en risiko dersom regionkontoret blir liggende langt unna de største NAV-kontorene. Det handler både om reisetid/reiseavstand, men også om at mye av fagutviklingen skjer i samspill mellom regionkontoret og de største NAV-kontorene med de største fagmiljøene. For Trøndelag vil Trondheimskontorene være et stort tyngdepunkt for fagutviklingen. Kontorene vil ikke kunne bli den viktige bidragsyteren til regionens utvikling som vi ønsker dersom nærheten til regionkontoret ikke er sterk. - Samhandling/samarbeid med andre enheter i NAV. Det er en risiko for at tjenesteleveransen kan bli fragmentert. Vår erfaring i NAV Sør-Trøndelag, gjennom tett faglig samarbeid med NAV Arbeid og ytelser Trondheim, er at koblingen mellom individbruker-utfordringene og praktisering av lovverk bidrar til tryggere veiledere og god faglig praksis. - Forholdet til kommune/partnerskapet. Det er en risiko knyttet til antall kommunesammenslåinger og behovet for ressurser/innsats fra regionkontoret i dette arbeidet. Regionkontoret bør vurdere egne roller som jobber med dette, samt fagutvikling sammen med kommunene. - Behov for gjennomføringsevne i det organisasjonsleddet som skal være driver for gjennomføring av endringer i NAV-kontorene. Det er en risiko at regionkontorene ikke klarer å bidra til å myndiggjøre NAV-kontorene, men fortsetter med styring på samme måte som tidligere. - Handlingsrom for å sikre og understøtte nødvendig retningsdreining mot arbeid, bruker og kompetanse. En slik endring betinger ledelse som forstår og evner dette, noe som skal understøttes av regionkontoret.

10 10 Høringspunkt 8: Kriterier for lokalisering Har dere synspunkt og/eller kommentarer til kriteriene (vurderinger av vilkår og vekting) for beslutning om lokalisering av regionnivået? NAV Sør-Trøndelag mener de fire kriteriene som er foreslått for valg av lokalisering samlet sett er faglig fornuftige og gode. Det er viktig at de følges og legges til grunn for valg av lokalisering. NAV Sør-Trøndelag mener regionkontoret og ledelsen for spesialenhetene må være strategisk plassert i de nye regionene. Regionkontoret må være lokalisert i den mest sentrale bo- og arbeidsmarkedsregionen, med nærhet til de sentrale bedriftene og samfunnsaktørene og til sentrale offentlig instanser. Dette er viktig for utvikling av samfunnsaktørrollen, slagkraftige fagmiljøer og for utviklingskraften framover. Regionleddet blir en relativt liten enhet med mellom medarbeidere. Det er ikke ideelt om leddet splittes på flere lokasjoner som fylkesmannen og fylkeskommunen gjør her i Trøndelag. De er flere hundre ansatte og de fleste vil beholde dagens arbeidssted, mens ledelsen skal alternere mellom lokasjonene. 1. Krav til nærhet til tjenesten (10%) Det er viktig at regionkontoret blir plassert sentralt i den nye regionen slik at det brukes minst mulig ressurser på reiseavstand mellom regionkontoret og det store flertall av enheter og ansatte som regionkontoret skal ha ansvar for å følge opp. Dagens og framtidas muligheter for digital kommunikasjon må brukes bevisst og målrettet for å utvikle hele regionen, og det vil kompensere for noe av utfordringene med avstand internt. Avstandene i vår region er stor 41 mil fra nord til sør. Vi vil være avhengig av å bruke digitale løsninger for å nå hele regionen, men vi erkjenner også at digitale løsninger ikke kan stå alene. Det vil fortsatt være viktig å møtes jevnlig for å bygge kultur og utvikle lederskap og fag. I tillegg er det jevn kontakt og samarbeid med andre enheter i NAV som er lokalisert i Trondheim som NAV Arbeid og ytelser Trondheim, NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag (som fylkeskontoret blant annet har felles brukerutvalg med) og NAV Kontaktsenter Sør- Trøndelag. Enhetene NAV kontroll og NAV Klage og anke har også enheter i byen. Trondheim et naturlig midtpunkt i region Trøndelag. En stor del av det som blir NAV Trøndelags kjernevirksomhet blir å finne i Trondheim. Trøndelag blir en stor region i areal, men trondheimsregionen vil være den desidert størst bo- og arbeidsregionen (se tabellen under). Trondheim sysselsetter alene 51 prosent av alle sysselsatte i region Trøndelag, og innenfor en radius på 45 minutters reisetid dekker bo- og arbeidsregion 63 prosent av alle arbeidstakerne i Trøndelag. Bildet er sammenfallende også internt i NAV. Ca. 63 % av de ansatte i NAV Trøndelag vil jobbe i trondheimsregionen, mot ca. 18 % i steinkjerregionen og ca. 75 % av de ansatte i NAV Trøndelag vil ha kortere reisevei til Trondheim enn til Steinkjer. Trondheim forventes å vokse betydelig i årene som kommer (jamfør SSBs befolkningsframskrivninger) og vil derfor forsterke sin posisjon som hovedsenter i det nye Trøndelag.

11 11 Andel sysselsatte og befolkning Befolkning, Region antall Befolkning, andel Sysselsatte, Sysselsatte, antall andel Trondheimsreg % % Steinkjerreg % % Resten av Trøndelag % % Trøndelag % % Befolking og sysselsatte i en radius på 45 minutter fra Trondheim og Steinkjer I høringsdokumentet foreslås det også at ledelsen for spesialenhetene legges til samme sted som regionkontor. Spesialenheter som NAV Arbeidslivssenter og NAV Arbeidsrådgivning har betydelig flere ansatte i Trondheim enn i Steinkjer, og nærhet til egen ledelse bør vektes sterkt. 2. Kompetansekrav til de som skal utføre arbeidsoppgaver (30%) Vi er enig i at det er avgjørende at region-nivået har god tilgang til kompetanse og har sterke kompetansemiljøer som kan legge til rette for kunnskapsdeling og utvikling. Både regionkontoret og spesialenhetene vil ha behov for høy faglig kompetanse og spesialkompetanse. Valg av lokalisering for regionkontoret vil ha betydning for rekrutteringsgrunnlaget både for regionkontor og spesialenheter, siden spesialenhetene skal ha hovedkontor og ledelse samme sted som regionkontoret.

12 12 Perioden NAV går inn er preget av stort omstillingstrykk, regionalisering og kommunesammenslåinger. Det blir viktig å beholde kompetanse slik at vi sikrer stabil drift og ivaretakelse samt overføring av kompetanse. I Trondheim og omliggende kommuner er det svært god tilgang til høyt utdannet og spesialisert kompetanse som jurister, leger, psykologer, ledere, statistikere, økonomer mm. Erfaringene viser at Sør-Trøndelag ikke har problem med å rekruttere fagkompetanse. God tilgang til høy formal- og realkompetanse vises i alle rekrutteringsprosessene vi har hatt de siste årene. Både i overgangen til region og framover blir det viktig å beholde og rekruttere riktig kompetanse. For ansatte i NAV Trøndelag vil det ha stor betydning hvor regionkontoret blir plassert. Reiseavstanden mellom Trondheim og Steinkjer er på over to timer hver vei. Uavhengig av lokalisering gjør avstand at vi vil miste nøkkelkompetanse. 3. Krav til infrastruktur, nærhet til andre typer fagmiljøer, offentlig myndigheter mm (40%) Regionkontoret bør plasseres i regionens naturlige hovedsenter. Regionkontoret skal ha en tydelig rolle som samfunnsaktør, og det innebærer samarbeid og nettverksbygging med mange eksterne samarbeidspartnere i næringsliv, offentlige myndigheter og i andre fagmiljøer. For NAV Trøndelag vil de fleste av de sentrale samarbeidsaktører være å finne i Trondheim også etter at dagens fylker blir Trøndelag. Mange av løsningene for NAV ligger i samarbeidet med næringsliv og aktører som NHO, næringsforeninger, LO, brukerorganisasjoner, helsesektoren og universitetet og forskning. Trondheim er lokalisert midt i den desidert største arbeidsmarkedsregionen byen er også geografisk sett plassert midt i fylket. Som senter i Trøndelag er infrastrukturen for reise best utbygd inn mot Trondheim som også er kollektivknutepunktet i Trøndelag. Nærhet til Trondheim Lufthavn, Værnes. (Trondheim Værnes tar 30 minutter med bil. Steinkjer Værnes tar 75 minutter med bil.) I tillegg går det flybuss mellom Trondheim og Værnes hvert 10. minutt. Trondheim er knutepunkt for tog- og bussforbindelser både sør- og nordover. Godt utbygd kollektivnettverk i og rundt Trondheim Hurtigbåtkai for Fosen, Hitra, Frøya og Kristiansund Hurtigruteanløp både sørover og nordover For en stor og sentral aktør som NAV er det viktig å ha tilgang til gode hotell- og konferansefasiliteter. Trondheim har stor hotellkapasitet og mange store konferansehotell.

13 13 Samarbeid med næringsliv For et fremtidig regionledd blir det viktig å være en aktiv samfunnsaktør med tette og gode relasjoner til næringsliv, organisasjoner og næringslivets parter, som man bør være lokalisert i nærheten av. De fleste av disse er lokalisert i Trondheim. Nærhet til de største arbeidsgiverne, eksempelvis Trondheim kommune, som er regionens største arbeidsgiver, er nødvendig. Bemanningsbransjen er stor i Trondheim med over 25 ulike aktører. Landsdekkende rekrutteringsavtaler for selskap som har hovedkontor i Trøndelag skal forvaltes av regionkontoret. Alle disse aktørene er viktig for NAV, gjennom at de bidrar til at flere får mulighet til å delta i arbeidslivet. Regionens fem største tiltaksarrangører er lokalisert i trondheimsregionen. Dette er store aktører som skal medvirke til at NAV lykkes med vårt oppdrag. Tett oppfølging fra NAV Trøndelag med månedlige samarbeidsmøter er nødvendig. Samarbeid og nærhet med offentlige myndigheter I Trondheim er det lokalisert mange ulike offentlige instanser som NAV Sør-Trøndelag samarbeider med. Vi har jevnlig møter og tett samarbeid med fylkeskommunen, fylkesmannen, spesialisthelsetjenestene, Kriminalomsorgen i Midt-Norge, Politiet, KS, Husbanken, Arbeidstilsynet, IMDI, UDI, BUF-etat og ikke minst Trondheim kommune. I dag er alle disse offentlige aktørene lokalisert i Trondheim. Slik vil det også bli i framtiden. Både Fylkesmannen i Trøndelag og Trøndelag fylkeskommune vil ha to lokasjoner fra 1.januar 2018 med tilstedeværelse både i Steinkjer og i Trondheim. De fagmiljøene som NAV Sør-Trøndelag i dag samarbeider med i Trondheim, vil fortsatt bli å finne i byen. Fylkesmannen i Trøndelag har i utgangspunktet pekt på Steinkjer, men viser til at det vil kunne være hensiktsmessig å plassere seksjonsleder for NAV/sosial på samme sted som regionkontoret for NAV. NAV Sør-Trøndelag mener det ikke er en betingelse for samarbeidet at ledelsen for fagområdet NAV/sosial og barnevern hos fylkesmannen er plassert samme sted som NAVs regionkontor. Det tette fagsamarbeidet vil uansett fortsette mellom fagmiljøene som er plassert i Trondheim og på Steinkjer. Det er viktig å påpeke at i utviklingen i NAV fremover, er kontakten med samarbeidspartnere i næringslivet og andre offentlige myndigheter vel så viktig som samarbeidet med fylkeskommunen og fylkesmannen. Samarbeid og nærhet med andre fagmiljø NAV Sør-Trøndelag har tett samarbeid med forsking, utdanning og helsesektoren i Trondheim, og da spesielt med NTNU, Sintef og St. Olavs Hospital. En stor del av fagutviklingen skjer i samarbeid med disse aktørene, samt DPS, kriminalomsorgen og frivillige organisasjoner som RBK, Røde Kors og Kirkens bymisjon. Evidensbasert kunnskap og metodeforskning skal bidra til å øke kvaliteten på tjenestene ut til bruker. Vår erfaring er at det er viktig å være tett på aktører med erfaringskompetanse. I dette arbeidet vil regionkontoret spille en viktig rolle med å koordinere arbeidet og sikre kunnskapsdeling. I Sør-Trøndelag har vi over år jobbet aktivt med å utvikle brukermedvirkningen på systemnivå. Brukerorganisasjonene som vi samarbeider med representerer mange store og

14 14 ulike organisasjoner, lokalisert i Trondheim, som deltar aktivt i NAVs brukerutvalg og bistår NAV i tjenesteutviklingen. Vi har gode erfaringer fra brukermedvirkning også i forskningssamarbeidet, hvor vi har etablert Ungdommens brukerråd som har bidratt aktivt inn i utviklingen av tjenestene til ungdom i Sør-Trøndelag. Trondheim huser regionens to største mediehus, Adresseavisen og NRK Trøndelag, som begge har gjennomslagskraft også nasjonalt. 4. Kostnadseffektivitet og effektiv oppgaveløsning (20%) Målsettingen med regionaliseringen i NAV er i hovedsak å rasjonalisere arbeidet på regionalt nivå for å styrke NAV-kontorene. Direkte reisekostnader og ikke minst tapt arbeidstid på grunn av reisetid, er en stor kostnad for NAV. Reisekostnadene kan leses ut fra regnskapet, men tapt arbeidstid på grunn av reisetid er det vanskeligere å fastslå størrelsen på. Det vil være nærliggende å anta at denne «skjulte» kostnaden vil være atskillig større enn de direkte reisekostnadene. Det gjør at valg av lokalisering av regionkontoret vil ha stor betydning for målet om å frigjøre ressurser (inkludert tid) til NAV-kontorene. Høye reisekostnader og mye tid brukt på reiser vil virke mot reformens hensikt. De fleste ansatte i NAV Trøndelag vil, som nevnt under våre kommentarer til kriterium 1, ha kortere reisevei til et regionkontor lokalisert i Trondheim enn i Steinkjer (ca. 75 % mot ca. 25 %). Legger man sammen reiseavstanden for hver enkelt ansatt i NAV Trøndelag til et regionkontor lokalisert i enten Trondheim eller Steinkjer, vil Steinkjer som lokasjon gi nesten dobbel reiseavstand sammenlignet med Trondheim. Ser man på reiseavstand og offentlig kommunikasjon til Værnes flyplass, og dermed til resten av landet, har Trondheim også der en mye kortere reiseavstand enn Steinkjer. Det samme mønsteret er også gjeldende ift. eksterne samarbeidspartnere. Som nevnt tidligere, sysselsetter Trondheim mer enn halvparten av den nye regionens arbeidstakere, og de fleste store samarbeidspartnere og deres beslutningstakere vil være lokalisert i Trondheim og trondheimsregionen. Ift. en enhet som arbeidslivssenteret, en enhet som gjør mye av arbeidet sitt hos IA-bedrifter utenfor eget kontor, vil en lokalisering av regionkontor og medfølgende samlokalisering av arbeidslivssenteret utenfor Trondheim være klart kostnadsdrivende. Sett ift. reisekostnader og tidsbruk på reiser, vil følgelig Trondheim være et mye mer kostnadseffektivt valg enn Steinkjer som lokasjon for hovedkontor. Følgelig vil et slikt valg også på en bedre måte støtte opp om målsettingen om å frigjøre ressurser til NAV-kontor.

15 15 Eiendomskostnader vil ikke nødvendigvis være høyere på en større plass. Trondheim har også et stort tilbud både innen nye og eksisterende bygg og dermed også gode muligheter for å forhandle gode priser. Generelt sett har NAV Sør-Trøndelag lavere eiendomskostnader enn NAV Nord-Trøndelag i dag, og vi har god erfaring med arealeffektive løsninger. Ift. andre kostnader er det vanskelig å se at det er eller vil være store forskjeller i valget mellom Trondheim og Steinkjer. Vi mener de nevnte kriterier er særdeles viktige ift. lokalisering av regionkontor og spesialenheter, og vil igjen få peke på viktigheten av at lokaliseringskriteriene følges, slik at man ikke ender opp med en løsning som vil virke kostnadsdrivende for NAV i et langtidsperspektiv. Oppsummering lokalisering Oppsummeringsvis vil vi få sitere fra Trøndelagsutredningen (pkt. 2.3): «Trondheim er et naturlig og udiskutabelt sentrum, med høyt spesialiserte funksjoner som i økende grad dekker og influerer hele Trøndelag (og vel så det), og er sentral for hele områdets utvikling.»