Norsk Tjenestemannslag NTL NAV

Transkript

1 Norsk Tjenestemannslag NTL NAV Side 1 av 9 Oslo 28. april 2017 Arbeids- og velferdsdirektoratet HØRING Regional struktur I høringsbrevet kommer det fram at utredningen av fremtidig regional struktur i Arbeids- og tjenestelinjen blant annet har sin bakgrunn i trendene i arbeidslivet og digitaliseringen av samfunnet. I tillegg refereres det til parallelle politiske prosesser hos fylkeskommunen og fylkesmannen. Blant argumentasjonen forøvrig finner vi blant annet et ønske om å flytte flere ressurser til brukernære oppgaver på NAV-kontoret og effektiviseringsgevinster. Det legges videre en del premisser for forslagene i høringsdokumentet. NTL NAV vil i dette høringssvaret først konsentrere oss om premissene som legges til grunn, før vi kommenterer andre utvalgte elementer. Premisset om kommunesammenslåinger Ifølge Sigrun Vågeng i «God mandag» på Navet 23. april 2017 er en av hovedgrunnene for å gjennomføre regionalisering i NAV å flytte flere ressurser nærmere bruker. I figur 6 i høringsdokumentet settes det nasjonale målbildet for antall NAV-kontor til 200, mens anslaget for NAV-kontor/ lokasjoner i 2020 settes til 357. Sistnevnte estimat representerer ifølge tabellen 100 færre NAV-kontor/ lokasjoner enn NAV har i dag. Med tanke på at det legges til grunn en så stor reduksjon i antall NAV-kontor for den foreslåtte modellen for regionalisering, har NTL NAV vanskelig for å se at dette vil være en endring som styrker nærheten til bruker. Vi mener videre at antall NAV-kontor ikke skal bestemmes i forbindelse med arbeidet med regionalisering. En nedleggelse av NAV-kontorer i stor skala krever en politisk forankring vi ikke kan se at arbeidsgiver har. Lokale forhold og lokale beslutninger bør ligge til grunn for vurderinger om sammenslåinger. Som ekspertgruppa skrev det: «Det er i møte med bruker verdien av NAVs arbeid først og fremst oppstår». Til tross for at vi blir både mer digitale og mobile, vil mange brukere også i fremtiden ha behov for å møte NAV på NAV-kontoret. Ifølge SSB bruker rundt nordmenn ikke internett, og rundt innbyggere mangler helt grunnleggende digitale ferdigheter. Evnen til å orientere seg på nett Postadresse: NTL NAV Nettsider: Arbeids- og velferdsdirektoratet, Postboks 5 St. Olavs plass, 0130 Oslo

2 Side 2 av 9 varierer, og det samme gjelder muligheten for å ivareta sitt tarv på en forsvarlig måte via telefon. En kraftig reduksjon i antall NAV-kontorer vil utvilsomt føre mange brukere lenger vekk fra det fysiske NAVkontoret. Brukermøtet vil kunne forringes for dem dette gjelder. NTL NAV er ikke motstandere av å ha et godt tilbud til den digitale majoriteten som kan ordne alle sine NAV-relaterte sysler på PC en, og vi er for å samle kompetanse på en slik måte at NAV mest mulig effektiv kan gi presis bistand. Som det påpekes i side 8 i høringsdokumentet er det imidlertid grenser for hvor mye av oppfølgingen av brukere og kontakt med arbeidsgivere som kan digitaliseres. Som forvalter av velferdsstaten må NAV organiseres etter behovene hos alle brukergruppene, og med et spesielt ansvar for de svakeste gruppene. Det er de med det største bistandsbehovet som vil bli skadelidende når veien til det fysiske NAV-kontoret blir uforholdsmessig lang. Vi er klar over at det er mange modeller for sammenslåinger og interkommunale samarbeid, og at dette ikke automatisk innebærer færre lokasjoner. Samtidig er NAV-kontor og lokasjoner sidestilt i figur 6 i høringsdokumentet, og vi vet det er tydelige ønsker om en reduksjon. Uansett om antall NAV-kontor blir redusert påvirkes kontrollspennet hos en regiondirektør i tillegg av antall partnerskap, som igjen avhenger av en kommunereform det fortsatt knytter seg usikkerhet til. Både for fremtidige kommunesammenslåinger og antall NAV-kontor/lokasjoner virker bildet svært uklart, og det er etter NTL NAVs syn uforsvarlig å bestemme en regional modell uten å kunne vite resultatet av hundrevis av lokale prosesser som avgjør blant annet kontrollspennet for regionene. Premisset om innsparinger Frigjøring av ressurser til NAV-kontoret var et hovedmål når utredningsprosjektet startet sitt arbeid med regionalisering. NTL NAV ser behovet for å styrke NAV-kontorene og er fornøyde når fokuset ligger på det faglige når NAV vurderer endringer. Når effektene oppsummeres i høringsdokumentets målbilde, ligger hovedvekten på økonomiske innsparinger, som er første steg i reallokeringen. Innsparinger kan være viktig i seg selv, men NTL NAV vil påpeke at et eventuelt faglig utbytte er avhengig av en økning av NAV- kontorenes budsjetter i neste omgang. Muligheten for det starter med bevilgningene fra politiske myndigheter. Hvis regjeringens kuttpolitikk i staten og i NAVs budsjetter fortsetter, vil innsparingene bli spist opp og de positive effektene eliminert. Etter å ha lest rapportene og vært involvert i arbeidsgruppas jobbing underveis sitter NTL NAV igjen med mange spørsmål knyttet til kostnadsbildet. Omstillingskostnader er ikke estimert, men vi vet det vil være betydelige direkte kostnader i forbindelse med eventuelle endringer. Enda vanskeligere er det å

3 Side 3 av 9 estimere verdien av produktivitetstapet i forbindelse med omstillingen, både når det gjelder tidsbruken for ansatte som jobber med endringene og den reduserte kapasiteten man må regne med i forbindelse med omstillinger. Hvor mye av de 125 millionene som blir spist opp i omstillingskostnader vet ingen, men at den reelle innsparingen blir betydelig mindre er sikkert. Et annet spørsmål er hvordan omstillingskostnadene skal finansieres. Kostander kommer før eventuelle gevinster, og pengene må hentes fra et sted. Målet om å spare inn 125 millioner innen 2020 er sterkt knyttet til at den foreslåtte normen for budsjettfordeling. Det foreslås at 80 % går til NAV-kontorene og 20 % brukes regionalt. Hvilke oppgaver som legges til det nye regionleddet og i hvor stor grad regionleddet skal produsere tjenester til NAVkontor vil ha betydning for om omfordelingen er realistisk. For å illustrere hvordan dette har betydning kan vi se nærmere på for eksempel NAV Oslo. I fylket med det klart største budsjettet er fordelingen i dag 76 % til NAV-kontorene og 24 % til fylkesleddet, og således et stykke unna den foreslåtte normen. Dette skyldes i stor grad at man i Oslo har organisert postmottak og fjernarkiv i et servicesenter. Som en del av arbeidet med å komme opp på normen kan NAV Oslo for eksempel legge disse oppgavene tilbake til NAV-kontorene. Det ville imidlertid slett ikke bidra til en arbeidsretting av NAV-kontorene. Dette er bare et eksempel, det finnes liknende og annen argumentasjon i flere fylker som utfordrer normens treffsikkerhet. Flere fylker vil ha solide, faglige grunner for ikke å følge normen, og NTL NAV ser klare argumenter mot å ha en bindende norm. Samtidig forsvinner mye av arbeidsgruppas fundament for budsjettmessig styrking av NAV-kontorene dersom Oslo og andre fylker ikke skal følge normen. Med dette som bakgrunn setter vi spørsmålstegn ved om potensiale for innsparinger er så høyt som antatt. Vi støtter intensjonen bak forslaget til ny fordelingsnorm, nemlig å styrke NAV-kontorene. Normen signaliserer at de brukernære tjenestene prioriteres, at lokalnivået skal styrkes og kunne bidratt til at det ikke blir for store regionale forskjeller. Men hvis det legges opp til en absolutt og bindende norm som ikke tar opp i seg annet enn kroner og øre, vil det kunne føre til at feil oppgaver blir lagt til NAVkontorene. På samme måte som med feilslått målstyring vil vi kunne få uheldige utslag av å styre etter rammer som ikke er egnet til å omfatte mer enn deler av et totalbilde. Større regioner vil også medføre permanent behov for å bruke mer ressurser på reise og oppfølging, siden kontrollspennet for regionkontoret øker. Regionkontoret skal følge opp flere partnerskap og flere NAV-kontor i et større geografisk spenn. NTL NAV er for å arbeide så effektivt som mulig innenfor forsvarlige rammer, og ser at det for eksempel kan være en del ting som gjøres to ganger ved ulike regionkontor. Men det fremstår allikevel ikke som åpenbart for oss at en regioninndeling i tråd med

4 Side 4 av 9 styringsgruppas anbefalinger totalt sett vil være et prosjekt som ender i pluss når det gjelder NAVkontorenes budsjetter, og i hvert fall ikke i størrelsesorden 125 millioner allerede innen I forbindelse med omstilling tar det ofte lenger tid å ta ut gevinster enn optimistiske målbilder anslår. Regioninndeling Styringsgruppen foreslår 11 regioner, og en konkret inndeling som for 7 fylker (hvis man inkluderer Finnmark og Troms som regjeringen foreløpig ikke har foreslått å slå sammen) avviker fra regjeringens forslag til nye folkevalgte regioner. Arbeidsgruppa skriver på side 25 i delrapport 1: «Vi bygger derfor våre vurderinger på at kontorsammenslåinger blir en realitet, og ser betydelige utfordringer med å fravike dagens fylkesinndeling hvis det motsatte blir tilfellet. Interkommunale løsninger og felles leder for flere kontor vil også kunne gi et mer håndterbart kontrollspenn enn i dag. Vår anbefaling forutsetter færre og større kontor». Hovedinnvendingen mot dagens modell er altså, slik vi oppfatter det i rapporten, at fremtidige endringer i kommunestrukturen og fylkesstrukturen kan gjøre andre modeller enda mer hensiktsmessige. Fordelen med dagens struktur er, som arbeidsgruppa påpeker i delrapport 1 side 22, at det er alternativet som har størst nærhet og minst reise til NAV-kontor, kommuner, sentrale samarbeidspartnere og brukere. Gruppa skriver på side 25 i tillegg at dagens løsning har vist seg godt gjennomførbar og at den kommer tettest på bo- og arbeidsmarkedsregioner. Det legges på side 26 til at dette alternativet ikke vil kreve omstillingsmidler og har få personalutfordringer. Man vil med videreføring av dagens modell unngå omstillingskostnader knyttet til blant annet tomgangsleie, ombygginger, flytting, opplæring, IKT, samlinger og diverse direkte utgifter som følge av omstillingen. En omstilling gir også et produktivitetstap for berørte ansatte, både direkte i form av ren tidsbruk knyttet til omstillingen og indirekte i form av den reduserte kapasiteten vi vet følger med i kjølvannet av perioder med usikkerhet og uro. Videre er det risikoer både knyttet til økt sykefravær og til at ansatte slutter. Alt dette mener NTL NAV er sterke argumenter for å beholde dagens struktur. Arbeidsgruppa redegjør på side 24 av delrapport 1 om at en videreføring av dagens struktur vil være best egnet dersom man legger et vesentlig tettere samarbeid i partnerskapet til grunn, men at bildet blir annerledes hvis NAVs samarbeidspartnere endrer sin struktur. Det er få eller ingen andre statlige etater som har fulgt fylkesgrensene i sin regionale inndeling. Mye av bakgrunnen for at NAV har valgt en slik organisering handler om at NAV- kontorene eies i partnerskap med kommunene, og at NAV jobber tett med fylkesmannen om blant annet felles kompetanseplan for fylkene og knyttet til sosiallovgivningen.

5 Side 5 av 9 NTL NAV mener det ikke bør ligge en automatikk i at sammenslåing av fylker gir sammenslåing av regioner i NAV, men ser argumentene for ar det kan være hensiktsmessig. NTL NAV vurderer at nullalternativet og basisalternativet har den sterkeste faglige forankringen av alternativene som er omtalt i arbeidet med fremtidig regional struktur. Dersom regioner skal slås sammen finner vi ingen sterke grunner for at disse bør være annerledes enn nye folkevalgte regioner. Selv om vi ser fordelene ved å gjennomføre et arbeid som får det NAV-faglige frem i lyset, mener vi derfor de politiske prosessene bør komme før NAV eventuelt slår sammen sine regioner. På dette området støtter vi styringsgruppens syn, som ifølge rapportens side 12 har ment at det er gode grunner for å avvente den endelige beslutningen om nye regioner. Dette forsterkes av at regjeringen har signalisert at de ønsker å se på grensenene mellom flere regioner. Resultatet kan bli regioner med grenser som rimer bedre med naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner, og eventuelle konsekvenser av dette er ikke vurdert som en del av utredningsprosjektet i NAV. Regionenes myndighet NTL NAV er opptatt av myndige NAV-kontor med lokal frihet til å velge virkemidler og tiltak i egenregi. I delrapport 2 og spesielt under «Foreløpige konklusjoner» kan leseren lett få inntrykk av at arbeidsgruppa ønsker å styrke myndigheten til de nye regionene på bekostning av et strategisk direktorat. Figur 2 på høringsdokumentets side 9 kan gi liknende assosiasjoner. NTL NAV mener at å flytte myndighet fra direktoratet til regionene ikke nødvendigvis understøtter verken myndige NAVkontor eller arbeidsretting av NAV. Som arbeidsgruppa skriver i delrapport 1 side 10 har fylkene blitt gitt stor frihet til å organisere fylkeskontoret ut fra lokale behov. Vi ser ikke at en eventuell omlegging til 11 regioner innebærer et behov for å styrke denne myndigheten. På høringsdokumentets side 19 anbefales et handlingsrom på linje med dagens, noe som er mer i tråd med NTL NAVs syn. Arbeidsgruppas vurdering på side 19 i høringsdokumentet, hvor man skriver at det er en forutsetning at alle regionale enheter understøtter intensjonene om å øke handlingsrommet i NAV-kontorene, kan innebære at regionene må gi fra seg noe av handlefriheten. Hva slags handlefrihet regionene får, henger sammen med hvilke oppgaver regionene skal løse. På nåværende tidspunkt er dette ikke fullstendig avklart, blant annet avhenger det av prosessen med å «slanke» Arbeids- og velferdsdirektoratet. NTL NAV mener det for ulike oppgaver må vurderes om lokal/regional handlefrihet vil gi en faglig merverdi. Med mindre svaret er et klart ja, bør oppgavene ikke legges ut. Det bør ikke være et mål i seg

6 Side 6 av 9 selv å flytte oppgaver fra direktorat til regioner uten faglig begrunnelse. På områder hvor nasjonal likebehandling står i sentrum bør det være spesielt høy terskel for å legge ut mer handlefrihet. NTL NAV ser heller ikke at innovasjon på regionnivå skulle hindres av at det blir en mer likeartet organisering av regionleddene, en organisering som kan være mer effektiv og enkel å forholde seg til for NAVkontorene. En mer enhetlig organisering av regionkontorene vil også forenkle informasjonsflyten fra direktoratet og andre linjer, og erfaringsutvekslingen mellom regionkontorene. Dette er etter vårt syn gode grunner for at regionene skal være organisert etter like prinsipper. NAV skal tilby et likeverdig tjenestetilbud uavhengig av hvilken region man er bosatt i, bidra til at flere kommer i arbeid, legge opp til gode brukermøter og spesielt følge opp ungdom så tidlig som mulig. NAV skal sikre økonomiske rettigheter gjennom god ytelsesforvaltning, og prinsippene for god forvaltningsskikk er de samme i Finnmark og i Hordaland. Dette er elementer som regionene skal støtte opp under, og NAVs prioriteringer bør ikke variere når det gjelder de overordnede målsetningene. NTL NAV mener det skal kunne gjøres lokale tilpasninger på hvert enkelt NAV-kontor, og at regionene skal kunne bestemme hvordan de vil arbeide for å nå de overordnede målene, men at det må være en klar strategisk forankring på nasjonalt nivå. Vi vil ikke ha 11 små NAV med ulike mål, ulik tilgang til tjenester og ulik behandling av brukerne. Vi ønsker å jobbe for ett NAV. Organisering av spesialenheter Som det står i høringsdokumentet på side 21, bør nasjonale tjenester ha noen likhetstrekk og være identifiserbare i alle regioner. Videre ser vi dilemmaet mellom å fastlegge en felles struktur og samtidig ivareta regionenes handlingsrom. Behovet til spesialenhetene er ikke det samme i alle regioner, og det er viktig å kunne ta hensyn til lokale forhold. NTL NAV mener disse behovene fint kan ivaretas innenfor et felles organisasjonskart, med felles føringer og felles nasjonale standarder, og støtter derfor verken alternativ 1 eller alternativ 4. Vi har fått anbefalinger om både alternativ 2 og alternativ 3, samt tilbakemeldinger som går på tvers av disse modellene. Som det står på høringsdokumentets side 32 er det gode argumenter for alternativ 3, spesielt ut fra direktoratets behov for en strømlinjeformet organisasjon og omgivelsenes behov for gjenkjennelse. Alternativ 2 har sine fordeler knyttet til muligheten for helhetlig samling og koordinering av de ansatte som jobber med arbeidsgivere. Samtidig vil det bli et stort spenn og stor grad av ulikhet i oppgaver og kompetanse. Enhetenes størrelse vil også representere flere utfordringer.

7 Side 7 av 9 De ansatte på Arbeidslivssentrene, EURES-veiledere og markedskoordinatorer har sterk arbeidsmarkedskompetanse og kjenner arbeidsmarkedet og bedriftene i de ulike fylkene godt. Å samle markedskompetansen og markedsressursene vil kunne bidra til at de ansatte kan dra veksler på hverandres kompetanse i større grad. Imidlertid er NAV Arbeidslivssenter omtalt i den sentrale IAavtalen på en slik måte at vi ikke opplever at det er rom for å gjøre endringer i organisering så lenge avtalen gjelder. Arbeidslivssentrene må være identifiserbare med egen leder og eget budsjett. NTL NAV mener videre at regions-overgripende oppgaver som EURES bør ha klare føringer rundt organisering og dimensjonering. En eventuelt individrettet spesialenhet ville kunne bestå av dagens Arbeidsrådgivningskontor (Senter for jobbmestring) og Rådgivende legetjeneste. NTL NAV ser fordelen med å samle medisinsk, pedagogisk og psykologisk spesialkompetanse i egne fagmiljøer. Dette er sentralt både for å unngå tap av viktig kompetanse og for muligheten til rekruttering av kompetansen NAV trenger på dette området fremover. Samtidig får vi tilbakemeldinger på at det er kunstig å lage et skille mellom individ og marked. Noen peker på at dette bryter med logikken bak inkluderingskompetanse og IPS-metodikk. En løsning med flere spesialenheter vil i alle tilfeller kreve god samhandling og samordning. Oppgavedifferensiering Både med dagens fylkesstruktur og med en inndeling i færre regioner, er det gode faglige begrunnelser for oppgavedifferensiering. Regionene har ulik kompetanse og er gode på forskjellige områder. Kapasiteten vil variere i tråd med konjunkturer og andre forhold som vil slå ulikt ut rundt om i landet. Det er heller ikke hensiktsmessig at alle regioner gjør den samme jobben på alle felt. Ikke bare med tanke på hensiktsmessig ressursbruk, men også fordi det kan være positivt at regionene utvikler spisskompetanse og blir «eksperter» på ulike områder. Samtidig er det vanskelig å slutte uforbeholdent opp om differensiering uten å vite mer om oppgavene det vil være snakk om. Koordinatorroller knyttet til marked og kompetansearbeid, fagansvar, opplæring og mye på tiltaksområdet bør imidlertid i stor grad kunne bli flyttet til NAV-kontor. Slik vil utviklingen blir liggende nærmere den praktiske oppgaveløsningen. Verken med dagens kontorstruktur eller ved en eventuell annen framtidig inndeling, vil det være naturlig at alle NAV-kontor er helt like med tanke på oppgaver og ansvar, og på flere av de nevnte områdene har flere fylker lagt mye ut allerede i dag. NTL NAV mener det kan være riktig å gi noen kontorer spesifikke oppgaver innenfor ulike områder, med et utvidet ansvarsområde. Vi mener altså det kan være fornuftig med differensiering på begge nivåer.

8 Side 8 av 9 Kriterier for lokalisering Når det gjelder kriterier for geografisk lokalisering mener vi at alle vilkårene e KMDs «Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon» er viktige. Både nærhet til tjenesten, kompetansekrav, infrastruktur, nærhet til andre fagmiljøer og offentlige myndigheter, lokaliseringspolitikk og effektiv oppgaveløsning. Alle vilkårene må vurderes både i hvert enkelt tilfelle og som totalitet for NAV. Som det står på side 37 i høringsrapporten bidrar NAV i dag til oppfylling av målet om lokalisering i hele landet, og det må NAV fortsette med. Prosess Vi legger i tråd med arbeidsgruppas vurderinger på side 42 i høringsdokumentet til grunn at eventuell regionalisering skal gjennomføres uten oppsigelser i faste stillinger. Det er viktig at både omstillingsavtalen og annet lov- og avtaleverk følges der det skal. God involvering og reel medbestemmelse under hele prosessen er avgjørende, og informasjon til alle ansatte etter en fastsatt plan kan bidra til å skape trygghet. Involvering, informasjon og medbestemmelse er suksessfaktorer i alt endringsarbeid. Verneombudet vil også ha en viktig funksjon. I rapporten omtales 2 alternativer for frigjøring av ressurser fra fylkesnivå. Det første er å frigjøre budsjettmidler uten overføring av personer. Det andre alternativet er å overføre personer med lønnsmidler uten oppgaver. Ved overføring av frie budsjettmidler vil det være enklere å fordele ressurser til flere NAV-kontor. Overføring av personer med lønnsmidler uten medfølgende oppgaver krever gode prosesser. Dersom personer skal flyttes ut til NAV-kontoret, er det viktig at de involveres tidlig og får god informasjon. Det er samtidig viktig at NAV-kontorene blir involvert tidlig i avklaringsprosessen. Gode lokale prosesser innebærer også tett og tidlig involvering av tillitsvalgte og verneombud. Det er også viktig at alle involverte medarbeidere trekkes med i arbeidet som legges til grunn, både i etableringsfasen, beslutningsfasen og videreutviklingsfasen. Dette vil kunne skape eierskap til egen arbeidsplass og oppgaver. Berørte ansatte bør få være med i ulike arbeidsgrupper knyttet til prosessen, dette bør ikke begrenses til ansatte med lederansvar. For å sikre informasjon og forankring bør det arrangeres fellessamlinger underveis. Tap av viktig kompetanse er en stor risiko i forbindelse med omstillingsprosesser. Som det står på side 35 i høringsdokumentet kan delt lokalisering være hensiktsmessig, og det kan være gode grunner for at ikke alle tjenester må være samlokalisert fra starten. Både generelt og i slike prosesser spesielt, vil det

9 Side 9 av 9 være naturlig avgang av ansatte underveis. Dette vil frigi lønnsmidler og dermed forenkle omdisponeringen av ressurser fra regionleddet. NTL NAV mener det er fornuftig å legge opp til naturlig avgang og turnover i eventuelle prosesser med å bygge opp en lokasjon der det tidligere var flere. Dette vil redusere både kostander og produktivitetstap. Vi støtter vurderingene på side 36 rundt at det av personalmessige grunner bør åpnes for delt lokalisering i en overgangsfase. Avsluttende kommentarer Det har vært en god intensjon å starte et selvstendig arbeid for å få fram faglige argumenter i prosessen. Det faglige bør veie tyngst når det gjelder NAVs organisering, og vi tror den sterkeste kompetansen på dette området ligger i egen organisasjon. Når arbeidet er ferdig og rapportene foreligger er det imidlertid NTL NAVs vurdering at det ikke har kommet frem tungtveiende faglige grunner for en reduksjon av regioner. Det som ligger lengst framme i argumentasjonen er muligheten for sparing og effektivisering, men det fremstår heller ikke som åpenbart at dette vil være resultatet totalt sett. Dersom vi kommer i en situasjon der vi får en massiv reduksjon av NAV-kontorer (inkludert lokasjoner), kan den foreslåtte regionmodellen være et bedre alternativ. Med dagens kontorstruktur vil den, som det påpekes i rapporten, ikke være bedre tilpasset enn dagens regionstruktur. Med tanke på den store usikkerheten knyttet til det fremtidige landskapet når det gjelder både antallet kommuner, NAVkontorer og kontorlokasjoner ser ikke NTL NAV at det foreligger tilstrekkelig gode grunner til å endre antall regioner i tråd med styringsgruppens anbefalinger. Med hilsen NTL NAV Hanne Nordhaug Leder Torgeir Homme Sentral tillitsvalgt