Høringsuttalelse fra NAV i Hedmark til «Forslag til fremtidig regional struktur i Arbeids- og tjenestelinjen i NAV»

Transkript

1 Høringsuttalelse fra NAV i Hedmark til «Forslag til fremtidig regional struktur i Arbeids- og tjenestelinjen i NAV» Generelle kommentarer NAV i Hedmark viser til høringsbrev av 20. mars NAV i Hedmark gir sitt høringsinnspill i tråd med de problemstillinger som er sendt med høringen. NAV i Hedmark har gjennomført en bred intern prosess på høringsdokumentet, og har i denne fått mange gode innspill fra så vel arbeidstakerorganisasjonene som enkelte enheter i NAV i Hedmark. 1 Vi har søkt å ta med og ivareta innspillene i det foreliggende høringsdokumentet fra NAV i Hedmark. NAV i Hedmark støtter målbildet slik det framkommer i utredningen ved å etablere 11 regionkontorer innen og dermed frigjøre ressurser til styrking av NAV-kontorets oppgaver til arbeidsgiverrettede og individrettede tjenester. Sammenslåing av dagens fylkeskontorer til 11 nye regionkontorer gir muligheter for en styrking av dagens kompetansemiljøer. En samling av kompetansen på dagens fylkesledd vil gi større kraft til funksjonen som faglig utviklingsaktør internt, samt større kapasitet til å ivareta rollen som en viktig regional samfunnsaktør. Vår høringsuttalelse vil i stor grad omhandle forslaget om sammenslåing av fylkeskontorene i Oppland og i Hedmark i ny innlandsregion. Unntaket er våre merknader under høringspunkt nr. 1 nedenfor. Våre spesifikke høringssvar er satt i tekstrammer i dette dokumentet. NAV i Hedmark vil påpeke at en regionalisering av Arbeids- og tjenestelinja berører mange ansatte direkte. Det er derfor særdeles viktig med en åpen og tillitsfull prosess. Dette er nødvendig for å sikre at implementeringen kan bli gjennomført på en god måte. Vi vil særlig påpeke nødvendigheten av å ha en åpen og transparent prosess når det gjelder lokalisering av regionkontorene. NAV i Hedmark mener det er helt nødvendig at NAV velger tydelige kriterier for lokalisering, og at disse kriteriene anvendes i alle regioner. NAV i Hedmark mener at høringsdokumentet legger et godt grunnlag for at dette kan gjennomføres. 1 Høringsinnspillet har vært drøftet i fylkets MBA, lokale MBA for de berørte enheter, Arbeidsmiljøutvalget, Brukerutvalget for NAV i Hedmark, IA-rådet, Hedmark legeforening, kontormøter, fylkesdirektørens ledermøte og Strategisk ledermøte.

2 Høringspunkter 1. Regioninndelingen Hvilke kommentarer har dere til forslaget om inndelingen i regioner? Utredningsprosjektet legger seks ulike begrunnelser til grunn for regionalisering (jf. Kap. 1.3): - Styrke de brukernære tjenestene i Arbeids- og tjenestelinja - Endringer i samfunn og næringsliv - Økonomisk gjennom frigjøring av ressurser til brukernære tjenester - Øvrige endringsprosesser i NAV, jf. Meld. St.nr.33 ( ) - Politiske regionreformer (kommuner og fylkeskommuner) - Endringer i fylkesmannsembetene Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har parallelt med Meld St. 22 ( ) Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver, utredet fylkesmennenes framtidige struktur. Regjeringen har konkludert med at dagens 17 fylkesmannsembeter blir til 11 embeter fra og med (Kongelig resolusjon ). I denne beslutningen slås flere av dagens embeter på fylkesnivå sammen i nye regioner, bl.a. embetene i Oppland og i Hedmark. Viktige begrunnelser for ny struktur for fylkesmennene er ny inndeling av folkevalgt regionalt nivå, samt tilpasning til endret struktur for andre statlige etater som politiet og beredskapsetatene. I Meld St. 22 ( ) Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver foreslås det at dagens fylkeskommuner reduseres fra 19 til om lag 10 og Stortinget støttet dette. I Prop. 84 S ( ) Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå foreslår Regjeringen å slå sammen fylkeskommunene - Hordaland og Sogn og Fjordane - Aust-Agder og Vest-Agder - Vestfold og Telemark - Oppland og Hedmark - Buskerud, Akershus og Østfold Med unntak av sammenslåing av dagens fylkeskommuner i Buskerud, Akershus og Østfold, er det stort samsvar med høringsforslaget til ny regional struktur i Arbeids- og tjenestelinjen i NAV. I mandatet til arbeidsgruppa fikk prosjektet i oppgave å vurdere fire ulike modeller: A. «Radikalt alternativ»: 5-6 regioner B. «Mellomalternativ»: regioner 2

3 C. «Basisalternativ»: Endringer av regionalt nivå i takt med endringer i omgivelsene dvs. fylkesmannen, fylkeskommuner og andre samarbeidspartnere D. «Nullalternativ»: Dagens fylkesstruktur videreføres Etter å ha vurdert de ulike alternativene i delrapport nr. 1, tilrår arbeidsgruppa en inndeling av Arbeids- og tjenestelinjen i 11 regioner fra 1. januar Dette er i stor grad sammenfallende med Regjeringens beslutning om ny struktur for fylkesmannsembetene, med unntak for at embetene i Oslo, Akershus, Østfold og Buskerud slås sammen. I tillegg vil regjeringen vente med å foreta en inndeling i Nord-Norge, mens høringsdokumentet deler Nord-Norge i to regioner. NAV i Hedmark mener at ny struktur for Arbeids- og tjenestelinjen i størst mulig grad må følge ny regioninndeling for de folkevalgte regionene og for ny struktur for fylkesmannsembetene (Alternativ C, «Basisalternativ»). Vi mener imidlertid at en samling av dagens fylker i region Viken med Oslo, Akershus, Østfold og Buskerud blir en for stor regional enhet med over 1,8 millioner innbyggere og med mer enn en tredel av landets befolkning. Vi støtter derfor høringsforslaget om at fylkene Østfold og Akershus blir en region i NAV, mens Telemark, Vestfold og Buskerud blir en egen region. NAV i Hedmark mener at figur 6 på side 17 i høringsdokumentet gir en god begrunnelse for å velge høringsdokumentet sitt forslag der Telemark, Vestfold og Buskerud som den nest mest folkerike regionen, mens Akershus og Østfold blir den mest folkerike. Dette gir en god balanse innad på Østlandet, og det gir en god balanse mellom alle regionene i landet. Ved å følge regjeringens forslag, vil det bli en stor region og den vil få en svært stor del av befolkningen. Med NAV sin sterke kobling til alle kommuner og mange samarbeidspartnere, vil NAV i Hedmark fraråde at NAV følger regjeringen når det kommer til Viken. Vi deler arbeidsgruppas risikovurdering om at kontrollspennet med dagens mange og små NAVkontor kan bli en utfordring. Siden fremtidig NAV-kontorstruktur ligger utenfor prosjektets mandat, har arbeidsgruppa kun gitt grove anslag over antall NAV-kontorer i en fremtidig løsning. NAV i Hedmark mener derfor at arbeidet med å samle NAV-kontorer i større enheter i tråd med rapporten «Utvikling av NAV-kontor- større handlingsrom og ansvar» må ha høy prioritet fremover og tas opp i partnerskapet med kommunene. Utredningsprosjektet foreslår at fylkeskontorene i Oppland og Hedmark slås sammen til nytt regionkontor. Et nytt regionkontor for Innlandet vil dekke vel innbyggere (utgjør 7,5 prosent av Norges innbyggere) i til sammen 48 kommuner. Geografisk utgjør den nye regionen 16 prosent av Norges areal. NAV i Hedmark vil uttale at innlandsfylkene Oppland og Hedmark har mye til felles innen næringer og kultur, og at de store infrastrukturprosjektene som er igangsatt vil medføre en forstørring av dagens bo- og arbeidsmarkedsregioner med kortere reisetider mellom tettstedene. Digitalisering og den pågående utbygging av bredbånd i regionen vil bidra til at mer samhandling kan skje over digitale plattformer ut mot enheter som geografisk ligger langt unna regionkontoret. Vi støtter derfor Utredningsprosjektets forslag om ny regioninndeling som omfatter dagens fylkeskontor i Arbeids- og tjenestelinja slik det framkommer i kapittel 2 i delrapport nr. 4. 3

4 2. Frigjøring/omfordeling av ressurser til en norm på 20:80 I dag brukes 24 % av budsjettet på fylkesnivået og 76 % til NAV-kontorene. Hvordan oppleves en dreining fra 24:76 til en norm på 20:80 hvor minst 80 % av budsjettet skal anvendes på NAV-kontor? Hvordan sikrer vi at vi får det til? Utredningsprosjektet foreslår at ressursfordelingen mellom regionnivået og NAV-kontorene skal dreies fra dagens fordeling på 24:76 til en norm på 20:80. Dette vil frigjøre 125 millioner kroner til styrking av NAV-kontorene. Arbeidsgruppa påpeker at det kan ligge et større potensiale for omfordeling på sikt, men at hele potensialet ikke kan realiseres fullt ut per 1. januar NAV i Hedmark støtter forslaget om en omfordeling av ressurser til fordel for en styrking av NAVkontorene. En slik omfordeling vil henge nært sammen med den videre prosessen knyttet til utvikling av NAV-kontor, og hvilke oppgaver og organisering som blir vurdert som hensiktsmessig. En sammenslåing av dagens fylkesledd vil medføre stordriftsfordeler på flere områder gjennom mer effektiv oppgaveløsing, eiendomskostnader m.m. Utredningen viser til at frigjøring av midler fra dagens fylkesnivå til NAV-kontor kan skje gjennom - Frigjøring av budsjettmidler uten at det følger med personer eller oppgaver. - Det overføres personer med lønnsmidler fra fylkesnivået til NAV-kontor uten at det følger med oppgaver. I tillegg vises det til at det kan flyttes personer og oppgaver fra fylkesnivået til NAV-kontorene, men at dette skal komme i tillegg til de 125 millioner kroner som skal omfordeles. NAV i Hedmark mener at den enkelte region må utrede nærmere hvordan ressurser skal frigjøres og at dette må ses i sammenheng med hvilke oppgaver og funksjoner regionkontorene skal ha, herunder antall spesialenheter. NAV i Hedmark mener at alle regionale enheter, også NAV Arbeidslivssenter, må bidra når det skal overføres ressurser mellom fylkes-/regionalnivå og NAV-kontor. Vi mener imidlertid at deres andel av ressursoverføring bør være mindre enn for andre enheter på regionalt nivå. NAV Arbeidslivssenter er en førstelinjetjeneste hvis primære oppgave er å bistå arbeidsgiverne i utviklingen av et inkluderende arbeidsliv. Arbeidslivssentrenes knytning til IA-avtalen og partene i arbeidslivet, og sentrenes rolle som partenes «verktøy» for oppfølging og bistand til måloppnåelse av IA-avtalen må vektlegges i ressursdiskusjonen. Utredningsprosjektet legger til grunn at nytt regionalkontor må samles på ett geografisk sted, og primært på ett av stedene hvor dagens fylkeskontor ligger. Det åpnes for delt lokalisering, men da uten å videreføre husleieavtaler på gamle lokasjoner. Ved løsning som innebærer delt lokalisering, skal dette skje ved at ansatte får fysisk arbeidsplass på et stort NAV-kontor eller ved en spesialenhet. 4

5 NAV i Hedmark mener at det nye regionkontoret i størst mulig grad må samles på ett geografisk sted, og at det kun i spesielle tilfeller med personalmessige begrunnelser eller i en tidsavgrenset periode bør åpnes for delt lokalisering. Dette er viktig sett i et økonomisk perspektiv, men også fra et faglig utviklingsmessig perspektiv der regionkontoret skal være en utviklingsaktør og drive faglig støtte overfor NAV-kontorene i regionen. Dette krever at fagmiljøene i størst mulig grad er samlet på ett tjenestested, jf. våre merknader til høringspunkt nr. 4 nedenfor. NAV i Hedmark støtter forslaget om at lederne for spesialenhetene lokaliseres på samme geografiske sted som regiondirektøren. Begrunnelsen for at lederne bør samles hos regiondirektøren, er behovet for samordning av de tjenestene som skal leveres i samarbeid med NAV-kontorene. Dette vil bidra til å bygge opp under målsettingen om «ett NAV» og sikre helhetlige tjenester til våre brukergrupper. NAV i Hedmark mener videre at en målrettet implementeringsprosess må iverksettes så snart framtidig struktur er besluttet med tanke på å nå effektiviseringsgevinstene og for å ivareta berørte medarbeidere. Et viktig område i dette arbeidet vil være å foreta en bemannings- og kompetansekartlegging for det nye regionkontoret. Dette arbeidet må skje i tett dialog med arbeidstakerorganisasjonene. For å sikre en forsvarlig implementering av nytt regionkontor, støtter NAV i Hedmark forslaget om at ny regiondirektør bør være på plass senest innen for å ta hånd om de nødvendige prosesser. Fra samme tidspunkt etableres det et interimsmedbestemmelsesapparat i de nye regionene. De ansattes organisasjoner må tilpasses ny regional struktur og medbestemmelse må ivaretas i tett dialog med disse, jf. vår uttalelse under punkt 6 nedenfor. 3. Regionalisering og omfordeling av ressurser gir muligheter Det er behov for å frigjøre ressurser som i dag brukes på fylkesnivået og omfordele dem til bruk i NAV-kontorene. Hvilke positive konsekvenser vil dette gi? Hvilke negative konsekvenser ser dere? Kommentarer til målbildet? I målbildet for ny struktur for det regionale nivået i NAV, listes det opp flere effekter og merverdi for ny regionalisering, bl.a. styrking av NAV-kontorene gjennom frigjøring av ressurser fra fylkesnivået (125 mill. kr), tydeligere fokus på ledelse og mer myndiggjorte ledere og lavere eiendomskostnader. Omleggingen til større regioner skal gi merverdi til styrking av både arbeidsgiverrettede og individrettede tjenester, bidra til «Ett NAV» med større fokus på regional innovasjon og utvikling, en mer kostnadseffektiv organisasjon og bidra til rom for større og mer robuste NAV-kontor. 5

6 NAV i Hedmark støtter de ambisiøse målsettingene som høringsforslaget fremmer. Dette vil kreve mye av NAV som organisasjon, men etter vårt syn er det helt nødvendig dersom NAV skal klare å levere på ambisjonene som er satt i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 33 ( ) NAV i en ny tid for arbeid og aktivitet og i NAVs egen rapport «Utvikling av NAV-kontor større handlingsrom og ansvar». Utfordringer som bl.a. er lagt fram i NAVs omverdensanalyse viser til at samfunnet er i sterk endring og at NAV må endre seg i takt med disse og effektivisere driften, slik at ressursene i størst mulig grad kanaliseres til en voksende befolkning og økende innvandring, samtidig som statens inntekter ikke vokser i samme takt som tidligere. 2 Vi ser at følgende utfordringer kan oppstå: - Sterke fagmiljøer kan bli brutt opp og ny lokalisering kan medføre at eksisterende fagkompetanse forsvinner. Denne risikoen bør ha oppmerksomhet og ledelsen ved de nye regionkontorene må bruke tilgjengelige virkemidler for å sikre kompetanse i de nye kontorene. - Regionkontoret blir så lavt bemannet at lik praksis, strategisk fagutvikling, analysearbeid mm. ikke blir ivaretatt og at NAV-kontoret ikke tjenesteyter på oppdraget eller ikke klarer å følge opp de avtaler og samarbeid som etableres på overordnet nivå (samarbeid med utdanningsinstitusjoner, fylkesmannen m.fl.). - Det blir langt flere partnerskap og NAV-kontor å følge opp sammenlignet med dagens organisering. Kommunereformen som skal vedtas til våren, har små konsekvenser for strukturen i Region Innlandet, og det vil fortsatt være 48 kommuner med mange små NAV-kontor. Målsettingen om færre og mer robuste NAV-kontor, vil kreve at flere av de små NAV-kontorene slås sammen og at dette skjer innenfor rammen av interkommunalt samarbeid. Dette arbeidet må ha høy prioritet og intensiveres fram til dato for etablering. 4. Roller og oppgaver på regionalt nivå Hvordan vurderer dere de roller og oppgaver som foreslås på regionalt nivå? Er det noen av rollene og oppgavene på regionalt nivå som med fordel kan legges til NAVkontor? Styringsgruppen legger til grunn at de fremtidige regionkontorene skal ha følgende roller: - Styring og samhandling - Utvikling, omstilling og støtte - Samfunnsaktør - Oppgavedifferensiering mellom regionene 2 Se lenke til Omverdensanalyse

7 NAV i Hedmark støtter forslaget til de ovenfor nevnte rollene slik de er omtalt i kap. 3.1 i høringsdokumentet. De tre førstnevnte rollene er i stor grad i samsvar med dagens roller til fylkeskontorene, mens en mer spesifikk rolle på større utviklingsoppgaver og kompetanseutvikling gjennom en oppgavedifferensiering, er en utvidelse sammenlignet med dagens oppgavestruktur. NAV i Hedmark støtter forslaget om å legge ansvar for ulike store utviklingsoppgaver til en eller flere regioner slik høringsforslaget legger opp til og slik det er beskrevet i kap. 5.5 i Delrapport 2. Dersom slike oppgaver overføres til en eller flere regioner, må det følge nødvendige budsjettmidler med oppdraget. Når det gjelder spørsmålet om noen av rollene og oppgavene på regionalt nivå bør overføres til lokale Nav-kontor, mener vi at dette må avklares i den enkelte region. I regioner med mange små NAV-kontor, vil en overføring av oppgaver kunne medføre en svekkelse av dagens kompetansemiljøer på fylkesnivået, og vi viser til våre merknader under punkt 3 ovenfor om behovet for å redusere antallet NAV-kontorer. Det er viktig å se den fremtidige oppgaveløsningen i sammenheng med videreutviklingen av digitale løsninger på flere fagfelt. Digitale løsninger gir økt fleksibilitet og samhandlingsmuligheter. 5. Organisering av regionale spesialenheter Hvordan vurderer dere de fire alternative forslagene til organisering av de regionale spesialenhetene? Hvor stort handlingsrom bør den enkelte region ha til å beslutte organisering av regionale spesialenheter? Arbeidsgruppen har vurdert fire alternativer for organisering av spesialenheter: Alt. 1: Det besluttes ingen struktur for regionale spesialenheter Alt. 2: Det besluttes at regionale tjenester som ikke legges til regionkontoret samles i en regional spesialenhet Alt. 3: Det besluttes at alle regioner skal ha en markedsrettet og en individrettet spesialenhet Alt. 4: Det besluttes at regionene ikke skal ha regionale spesialenheter 7

8 NAV i Hedmark støtter arbeidsgruppens forslag om at det ikke besluttes en stram regional struktur for spesialenhetene, men at dette i stor grad må besluttes i den enkelte region ut fra regionale forhold som geografiske avstander, antall NAV-kontor mm. NAV i Hedmark mener det ideelle vil være en «mellomting» mellom de foreslåtte alternativene 1 og 3. Det er positivt og nødvendig med handlingsrom for den enkelte region for å kunne organisere regionen hensiktsmessig ut fra geografi, arbeidsmåter, bemanning etc. Samtidig vil det være helt nødvendig med tilstrekkelig tydelige føringer, som sørger for nasjonalt «like» tjenester og flyt i samarbeidet på tvers av regiongrenser. NAV Arbeidslivssenter har et tydelig og definert oppdrag og mandat gitt fra partene i arbeidslivet, knyttet til IA-avtalen. Det skal være et kompetansesenter som leverer bistand og tjenester direkte til arbeidsgiverne. For å opprettholde, ivareta, styrke og videreutvikle rollen som kompetansesenter, er det helt nødvendig å beholde organiseringen med ett arbeidslivssenter i hver av de nye regionene. Det vil også bidra til å sikre framtidig rekruttering av høy kompetanse til etaten og til sentrene. For å kunne ivareta oppfølgingen av arbeidsgiverne i tilstrekkelig grad og med god kvalitet, er det helt nødvendig å bevare en organisering der denne kompetansen er samlet i én organisatorisk enhet. Med et uttalt mål om å styrke de brukernære tjenestene, med arbeidsgiver definert som «bruker» av NAV, er dette viktig for måloppnåelse knyttet til både sykefravær og inkludering. Det vil være nødvendig å sikre at viktige kompetansemiljø på regionalt nivå ikke svekkes. NAV i Hedmark har god erfaring med å samle markeds- og virkemiddelarbeidet i samme organisatoriske enhet som kan understøtte arbeidet som NAV-kontorene skal utøve overfor arbeidsgiverne. Gjennom en oppgavedifferensiering mellom regionene, f.eks. på anskaffelser av arbeidsrettede virkemidler, kan fagmiljøene styrkes ytterligere og gi en mer kostnadseffektiv drift. NAV i Hedmark har organisert både legene, psykologene, samt pedagog på fylkesnivå. Flertallet av andre fylker har en annen organisering. Hovedvekten av arbeidsoppgaver består av tjenesteyting overfor de lokale NAV-kontorene med medisinsk og arbeidspsykologisk fagkompetanse. Det blir gitt bistand til NAV-veileder i faglige vurderinger og vedtak i enkeltsaker. For å gi kvalitetssikret faglig leveranse ovenfor det enkelte NAV-kontor og eksterne samarbeidspartnere, ser vi det som viktig å ivareta felles fagmiljø av spesialistkompetanse ved en ny regionaliseringsmodell. Vi oppnår dermed en rasjonell utnyttelse av en faglig knapphetsressurs. 6. Organisasjonskultur Hvilke tiltak bør gjøres for å styrke organisasjonskulturen og arbeidsmiljøet i forbindelse med gjennomføring av regionalisering? Ved store omstillinger og endringer, slik regionaliseringsprosessen vil være, er det viktig med kunnskapsbasert jobbing og tilnærming. Forskning fra eksempelvis STAMI og andre fagmiljøer forteller hvilke faktorer som kan påvirkes og gir effekt i arbeidsmiljø og ved omstilling og endring. Det er særlig viktig med tydelig, god og ivaretakende ledelse, og for å lykkes med det vil også lederne ha behov for støtte. Videre er det nødvendig med god informasjon og involvering av berørte 8

9 medarbeidere. Omfordeling av ressurser er krevende, særlig for dem som blir direkte berørt. Det blir viktig å gjennomføre gode prosesser, med kartlegging av kompetanse og ivaretakelse av den enkelte. NAV i Hedmark foreslår at man i OU-prosessen skjeler til og drar nytte av interne krefter; det finnes eksempelvis i arbeidslivssentrene solid kompetanse knyttet til nettopp slike omstillingsprosesser. Det finnes også HR-kompetanse på fylkesnivå som er godt oppdatert på statlige endringsprosesser. NAV i Hedmark vil understreke viktigheten av at dersom nytt regionalt nivå blir etablert, må ny regionaldirektør være på plass i god tid før iverksettingstidspunktet i 2020 for å lede og kvalitetssikre bemanningsløpet. Fra samme tidspunkt etableres det et interimsmedbestemmelsesapparat i de nye regionene. I dette arbeidet må omstillingsavtalen og de samtaler som skisseres der, legges til grunn. Det er naturlig at regionleder etter tilsetting etablerere et prosjekt for etablering av nytt regionalt nivå. Prosjektet må ha et spesielt fokus på å bygge ny felles kultur. Det bør målrettes ressurser til dette arbeidet. 7. Risikovurdering ved implementering av nye regioner Hvilke elementer bør inngå i risikovurderingen før vedtak om nye regioner fattes? Risikofaktorer ved store omstillingsprosesser, og ved de foreslåtte endringene i opprettelsen av nye regioner og enheter, vil blant annet være å opprettholde, beholde og utvikle motivasjon, energi og kompetanse. Ved forhastede og/eller svakt forankrede grep, er en åpenbar risiko energitap hos medarbeiderne, med påfølgende svakere oppgaveløsning og økt sykefravær. Risiko i etableringsprosessen og i oppstarten kan være: - Hvis beslutninger synes å være fattet på subjektivt grunnlag, og ikke objektivt troverdig grunnlag, kan lojaliteten til prosessen bli svekket - Utydelige signaler fra leder/ledelse - Bortfall av kompetanse grunnet at flere velger å slutte - At det ikke tas stor nok høyde for kulturforskjeller - Stort styringspenn dersom dagens antall NAV-kontorer blir opprettholdt - Svekkelse av etablerte fagmiljøer - Ressursoverføring til NAV-kontor fører til at regional enhet ressursmessig ikke vil være i stand til å levere forventede tjenester og fylle rollen som samfunnsaktør - Lang tid fra beslutning til effektuering kan medføre organisatorisk og faglig stagnasjon og manglende motivasjon 9

10 8. Kriterier for lokalisering Har dere synspunkter og/eller kommentarer til kriteriene (vurdering av vilkår og vekting) for beslutning om lokalisering av regionnivået? 8.1 Overordnet på lokalisering og kriterier for lokalisering NAV i Hedmark ønsker innledningsvis å gi noen kommentarer til hvordan vi mener at NAV bør jobbe med lokalisering og bruk av kriterier for å beslutte lokalisering. Vi deler dette inn i to hovedpunkter og gir innspill på disse. Hovedpunkt 1: Hva skal være NAV sin holdning til diskusjonen om lokalisering? I siste Topplederforum tok Sigrun Vågeng opp regionalisering i Arbeids- og tjenestelinjen. Hun poengterte svært tydelig at NAV skal ha en faglig tilnærming til hele arbeidet med regionalisering og at lokalisering skal bygge på det som er best for NAV. Videre har avdelingsdirektørsamlingen for Arbeids- og tjenestelinja lagt vekt på at NAV må jobbe faglig med regionalisering, og at vi skal jobbe sammen etter at beslutning om lokalisering er tatt. Det blir derfor viktig at prosessen frem mot valg av lokalisering er åpen og har tillit. Et utgangspunkt for valg av lokalisering er at toppledelsen i NAV vurderer den rollen som regionene i Arbeids- og tjenestelinjen skal ha. Dette må vurderes opp mot rollen innad i NAV, som aktør for utvikling av den norske velferdsstaten og som aktør i den regionale utviklingen i Norge. Dersom toppledelsen i NAV legger til grunn at regionene i Arbeids- og tjenestelinjen skal være en sentral og aktiv aktør for å få til en ønsket samfunnsutvikling, så gir dette noen føringer. Vi mener at dette betyr at man ønsker at regionkontorene i Arbeids- og tjenestelinjen bør plasseres i den mest sentrale lokaliseringen i regionen. Den mest sentrale lokaliseringen vil være den som kommer frem når man bruker kriteriene i høringsutkastet på de aktuelle fylkeskontorstedene som er i dag. Alternativet til dette er at toppledelsen legger til grunn at regionkontorene i Arbeids- og tjenestelinjen legges til mindre bo- og arbeidsregioner med færre samarbeidspartnere plassert i samme lokasjon som regionkontoret til NAV. Vi mener det er særdeles viktig at prosess og beslutningsgrunnlag for valg av lokalisering må være troverdig. Det som vi mener er det aller viktigste for å sikre troverdighet, er at beslutning bygger på målbare kriterier som er åpne, aksepterte og som er etterprøvbare. NAV i Hedmark mener at kriteriene må brukes på samme måte for å velge lokalisering av regionkontoret i alle regioner. Dette vil gi troverdighet og det gir uttrykk for faglighet og at man er gjennomgående i sin bruk av kriteriene. Dersom man skal velge å avvike kriteriene i en region hva skal da være den faglige begrunnelsen? Vi mener det ikke bør være avvikende kriterier som brukes i noen regioner. Det settet med kriteriene man velger, må brukes gjennomgående i alle regioner. NAV-kontorene er i dag i all hovedsak organisert etter kommune. I rapporten «Utvikling av NAVkontor» av 13. januar 2017, er det på side 38 drøftet hva man bør knytte fremtidig organisering av NAV-kontor opp i mot. Det sentrale begrepet som brukes er bo- og arbeidsmarkedsregioner. Dette er 10

11 svært naturlig så lenge NAV sitt hovedmål er å få flere i arbeid. Da må vi tenke arbeidsregioner, mer enn kommuner. Dette bør også legge føringer for hvordan NAV tenker i forhold til lokalisering av regionkontorene i Arbeids- og tjenestelinjen. Vi mener det er svært gode grunner til at regionkontorene bør legges til de største og mest dynamiske bo- og arbeidsmarkedsregionene i hver av de nye regionene. NAV i Hedmark er vel kjent med diskusjoner om lokalisering av fremtidige fylkesmannsembeter og fylkeskommuner. Vi mener at det ikke er NAV sitt ansvar eller oppgave å se hvordan disse blir lokalisert, og deretter tilpasse vår lokalisering til dette. NAV må velge den lokaliseringen som NAV mener er riktig og best faglig for NAV. Det er NAV sin rolle. Hovedpunkt 2: Hva ønsker toppledelsen i NAV med regionene i Arbeids- og tjenestelinjen? De rollene som ligger til regionnivået i høringsdokumentet inneholder blant annet rollen som samfunnsaktør. NAV i Hedmark mener dette er en særdeles viktig rolle for en så sentral etat som Arbeids- og velferdsetaten. Det er også understreket av KMD at de sentrale regionale etater, som NAV, skal ha en viktig regional utviklingsrolle. Det å være en regional utviklingsaktør mener NAV i Hedmark blir svært viktig fremover. Vi mener NAV bør være med å påvirke samfunnsutviklingen, og at lokalisering av regionkontoret må legge til rette for at denne rollen kan gjennomføres på en offensiv og tydelig måte. Vi mener at denne rollen omfatter mye samhandling med andre offentlige, private og ulike organisasjoner i egen region. Disse er svært ofte lokalisert i den største bo- og arbeidsregionen. I tillegg vil regionkontorene i Arbeids- og tjenestelinjen måtte ha aktiv samhandling med andre aktuelle bo- og arbeidsregioner i sin landsdel. For region Innlandet innebærer dette mye samhandling med arbeidsmarkedsregionene i Akershus og Oslo. Dette er viktige arbeidsmarkeder for Innlandet. Oslo og Gardermoen er dessuten svært viktige arenaer for samhandling nasjonalt og med de mest sentrale delene av NAV og andre organisasjoner. Beliggenhet i forhold til Gardermoen og Oslo, bør derfor ha betydelig vekt, da dette vil være viktig for rask og effektiv samhandling for region Innlandet. Med dagens infrastruktur og beliggenhet, så vil lokalisering på Hamar ligge aller best til rette for å kunne utøve denne rollen. Viktigheten av å ha en troverdig bruk av kriteriene NAV i Hedmark oppfatter at kriteriene for valg av lokalisering av regionkontorene har to hovedfunksjoner. Dette er: 1. Gi en vurdering av aktuelle lokaliseringer som er dagens fylkeskontor sin lokalisering 2. Gi grunnlag for valg av lokalisering av regionkontor i Arbeids- og tjenestelinjen Ved å bruke kriteriene gjennomgående og troverdig i alle regioner, vil det gi et klart inntrykk av at det er faglige kriterier som legges til grunn for valg av lokalisering. Dette mener vi er svært viktig for at NAV skal kunne gjøre valg som gir tillit til beslutningene som tas. 11

12 8.2 Kriterier for lokalisering av regionkontor Høringsforslaget legger til grunn at de nye regionkontorene skal lokaliseres til ett av stedene dagens fylkeskontor ligger, og NAV i Hedmark støtter dette fullt ut. I vår høringsuttalelse vil vi primært uttale oss om plassering av regionkontoret i region Innlandet, med vurdering av lokaliseringsalternativene Lillehammer versus Hamar. I det følgende vil vi se disse to lokaliseringsalternativene opp mot de fire kriteriene som utredningsgruppen har foreslått skal ligge til grunn for beslutningen. NAV i Hedmark støtter at det femte kriteriet holdes utenfor NAV sine faglige vurderinger. NAV i Hedmark støtter også vektingen av de fire kriteriene som skal legges til grunn for lokaliseringen av de nye regionkontorene Krav til nærhet til tjenesten (vektes 10 %) Region Innlandet vil med dagens kommunestruktur ha 48 kommuner, henholdsvis 26 og 22 kommuner i Oppland og i Hedmark. Folketallet var ved utgang av 2016 henholdsvis i Oppland og i Hedmark. Til sammen vil den nye regionen ha rundt innbyggere. NAV i Hedmark anser nærhetskriteriet som et mindre viktig kriterium og vi støtter derfor vektingen på 10 prosent. Det vil ligge en utfordring i større geografisk avstand til flere NAV-kontorer i regionen. Vi vil spesielt peke på kravet til god infrastruktur som en viktig faktor som bør vektlegges i lokaliseringsvalget mellom de to byene, og vi viser til vår uttalelse om dette i punkt nedenfor der Hamar kommer klart bedre ut sammenlignet med Lillehammer. I høringsforslaget vises det til at regionkontoret vil ha lite direkte brukerkontakt, men regionkontoret vil ha et behov for kontakt med viktige samarbeidspartnere og sine lokale NAV-kontorer. Når det gjelder nærhet til viktige samarbeidspartnere eksternt som fylkesmann, fylkeskommune, utdanningsinstitusjoner og andre offentlige etater, er langt flere statlige regionalforvaltinger lokalisert til Hamar slik det bl.a. framkommer i KMDs rapport «Utredning av fylkesmannens fremtidige struktur». 3 I denne rapporten vises det til at det er 10 statlige etater med sammenfallende lokalisering som Fylkesmannen på Hamar, mens det tilsvarende antallet statlige etater i Lillehammer er fire. Vi vil også vise til at når det gjelder fordeling av andel statlige ansatte av total sysselsetting i de to Mjøsbyene, er andelen statlig ansatte hele 7,1 prosent i Lillehammer mot kun 4,8 prosent i Hamar. Vekst i antall statlige arbeidsplasser har vært betydelig større i Lillehammer enn i Hamar de siste 10 årene (45 prosent vekst mot 14,7 prosent). 4 NAV i Hedmark mener derfor at en lokalisering på Hamar vil være betydelig mer gunstig sett i forhold til at Hamar sammenlignet med Lillehammer har langt flere statlige regionale funksjoner. 3 Rapport fra prosjektgruppen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet , tabell 5.9, s Se dokument «Plan for lokalisering av statlige arbeidsplasser», utrykt vedlegg til Meld.St. 18 ( ) Berekraftige byar sterke distrikt, Kommunal og moderniseringsdepartementet 17. februar 2017, tabell 4 s

13 8.2.2 Kompetansekrav til de som skal utføre arbeidsoppgavene (vektes 30 %) Utredingen peker på at det er avgjørende at NAV på regionalt nivå har god tilgang på kompetanse slik at de ulike rollene til regionalkontoret kan ivaretas på en best mulig måte. God tilgang på kompetanse på lengre sikt vil avhenge av at NAV er attraktiv som arbeidsplass ved rekruttering. Attraktiviteten som arbeidsplass er både knyttet til interne forhold (lønn, arbeidsoppgaver, utviklingsmulighet, karriere mv.), men også til lokalisering i form av stedsattraktivitet. NAV i Hedmark mener at Hamar peker seg klart ut som det mest attraktive stedsalternativet for innlandsregionen når vi legger befolkningstall og sysselsettingstall for de to bo- og arbeidsmarkedsregionene (BA-regioner) til grunn: Hamarregionen (kommunene Hamar, Ringsaker, Løten og Stange) har mer enn innbyggere mot Lillehammerregionen (Lillehammer, Øyer og Gausdal) har under innbyggere. Befolkningsframskrivinger fra SSB viser at det i Hamarregionen vil bo mer enn innbyggere i 2040 mot vel i Lillehammerregionen (MMMM-alternativet). Antallet sysselsatte i Hamarregionen er over dobbelt så mange som i BA-region Lillehammer, vel mot under sysselsatte. 5 Innpendlingen til Hamar kommune var i 2016 på personer, mens tilsvarende tall for Lillehammer kommune var personer. 6 Hamarregionens nærhet til Oslo og Akershus vil være gunstig mhp. tilgang på kompetent arbeidskraft. Befolkningsstørrelse og antall sysselsatte vil være viktig sett i sammenheng med gode rekrutteringsmuligheter i et større nedslagsområde/befolkningsområde. Det regjeringsoppnevnte Innlandsutvalget la frem sin sluttrapport 1. oktober Utvalget er opptatt av Innlandet sin samhandling med Oslo og Gardemoen/Romerike og bruker begrepet «regionforstørring» som en betegnelse på omlandsutvidelser. De viser til at over 60 % av variasjonen i befolkningsutvikling på Østlandet kan forklares med reiseavstand til Oslo (se kap.4.1 i Innlandsutvalgets rapport). 7 Økt befolkningsvekst generer flere arbeidsplasser, økt bosetting og økt rekrutteringsgrunnlag. Innlandsutvalgets vurderinger bygger derfor godt opp under de kriterier som er lagt inn i høringsdokumentet og som vi har dokumentert over. For å sikre at det nye regionkontoret har rett og tilstrekkelig kompetanse, må det i forkant av sammenslåing av de to fylkeskontorene gjennomføres en kompetansekartlegging med tanke på hvilken kompetanse det nye regionkontoret vil trenge. Det kan også i en viss grad bli behov for nyrekrutteringer gitt oppgavene som skal ivaretas. 5 Kilde: SSB, Sysselsatte etter arbeidssted per 4. kvartal 2016 (Tabell: 03321). 6 Kilde: SSB, Tabell: 03321: Sysselsatte per 4. kvartal, etter arbeidssteds- og bostedskommune. Pendlingsstrømmer 7 innlandsutvalget.pdf 13

14 8.2.3 Krav til infrastruktur, nærhet til andre typer fagmiljøer, offentlige myndigheter m.m. (vektes 40 %) Regionkontoret for Innlandet skal dekke et stort geografisk område, fra Lesja kommune i nord til Eidskog kommune i sør. I den nye regionen er mer enn 40 prosent av innbyggerne spredt bosatt. Størst befolkningskonsentrasjon er det i sentrene, med Mjøs-regionen som den mest folketunge delen med byene Lillehammer, Gjøvik og Hamar. Det nye regionkontoret for Innlandet skal dekke et svært stort geografisk område på hele km 2 og hele 48 kommuner. Valg av lokalisering av det nye regionkontoret blir derfor svært viktig for denne regionen. I følge Statens tjenestemannsregister var det i 2016 i Hamar statlige ansatte og i Lillehammer var det personer ansatt i statlige virksomheter. I disse tallene er ikke helseforetakene og forsvaret med. På Jørstadmoen (Lillehammer) er det 360 tilsatte i følge forsvaret hjemmeside, mens vernepliktsverket på Hamar har 130 stillinger. Det investeres mye i bedring av infrastruktur i vei og bane i regionen gjennom utbygging av firefelts motorvei og dobbeltspor jernbane som etter fullføring vil forstørre dagens bo- og arbeidsmarkedsregioner. Kortere reisetid til Oslo-regionen vil kunne gi regionen store muligheter for økt tilflytting av innbyggere og etablering av nye virksomheter. Hovedlinjene på vei og bane går i stor grad nord-sør mellom Gudbrandsdalen via Hamar til Oslo og øst-vest mellom Østerdalen og Hamar. På østsiden av Mjøsa er forbindelsen mellom Lillehammer, Hamar og Gjøvik relativt god, og ny E6 med ny Mjøsbru vil knytte byene ytterligere tettere sammen. Hamars beliggenhet er mer sentral geografisk hvis man skal tenke på både «nord-sør aksene» (Gudbrandsdalen, Østerdalen, Glåmdalen og Trysil/Engerdal) og «øst-vestaksen» (Elverum, Hamar og Gjøvik/Raufoss). Utbyggingen av ny E6 er i gang og neste utbyggingsdel er strekningen Kolomoen- Moelv og som er prosjektert gjennom det statlige selskapet Nye Veier AS. For jernbaneutbyggingen med dobbeltspor Inter-City forbindelse er det prosjektert med utbygging til Åkersvika ved Hamar med ferdigstillelse i For videre utbygging til Lillehammer er det i Nasjonal transportplan (NTP) ikke planlagt fullføring av dobbeltspor før i Hamar er et kommunikasjonsknutepunkt med Dovrebanen, Rørosbanen og E6 som vesentlige transportkorridorer. Med lokalisering i Hamar får regionkontoret en sentral beliggenhet i Innlandet og figuren nedenfor illustrere dette på en god måte

15 NAV i Hedmark vil med bakgrunn i at de store geografiske avstandene i den nye regionen blir svært store, understreke viktigheten av at regionkontoret lokaliseres mest mulig sentralt og til et viktig kommunikasjonspunkt. Etter vårt syn har lokalisering av regionkontoret på Hamar et betydelig fortrinn framfor Lillehammer som trafikknutepunkt, og dette forsterkes gjennom den betydelig raskere forseringen av utbygging av vei og bane til Hamar, jf. Nasjonal Transportplan. Delrapport 4 peker på at regionkontoret skal være en viktig regional samfunnsaktør og ha en tydelig rolle i samarbeid med andre relevante aktører i samfunnet, som for eksempel arbeidslivets parter, KS og kommunene, Fylkesmannen, andre offentlige instanser, legeforening, spesialisthelsetjenesten, brukerorganisasjoner, universiteter og høgskoler. Nærhet til viktige utdanningsinstitusjoner og kompetansemiljøer vil være viktig med hensyn til god tilgjengelighet på rekruttering til fagkompetanse til regionkontorene. I Innlandet vil dette være nærhet til universitets- og høgskolemiljøene. Geografisk nærhet til Universitet i Oslo vil kunne spille en rolle for rekrutteringsmuligheten, men også nærhet til våre høgskolemiljøer er svært viktige. Innlandet hadde inntil 2016 tre høgskoler, men disse er nå fusjonert i større enheter. Høgskolen i Gjøvik ble fra 2016 en del av NTNU, mens Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Hedmark fusjonerte til Høgskolen Innlandet fra 1. januar Virksomheten er lokalisert på Blæstad, Elverum, Evenstad, Hamar, Lillehammer og Rena. De to høgskolene hadde i 2016 til sammen mer enn studenter og vel 950 årsverk. I tabellen 15

16 nedenfor framgår antall årsverk ved de to høgskolene og antall studenter for årene 2010 og Studenter Navn Årsverk Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Hedmark Sum (Kilde: NSD, Database for statistikk for høgre utdanning) Den fusjonerte Høgskolen i Innlandet vil styrke det faglige miljøet og bidra til å styrke innlandsregionen med tanke på å heve den til nå relativt lave andelen innbyggere med høyere utdanning i dagens to fylker. Fylkesmannsembetet er en viktig samarbeidspartner for NAV gjennom samarbeid på kompetansebygging, nettverk og gjennom møter med regionrådene. Fysisk nærhet til embetet vil ikke være avgjørende da det meste av samhandlingen skjer gjennom planlagte årsplaner mv. Fylkesmannen arrangerer kurs og konferanser som fylkeskontoret deltar på i ulike deler av dagens fylkesinndeling. I en fremtidig region vil regionkontorets plassering gi spesielle utfordringer mht. avstander. På samme måte som større geografiske avstander i ny region må søkes løst gjennom økt bruk av digital samhandling, må dette også gjelde samhandling med fylkesmannen Kostnadseffektivitet og effektiv oppgaveløsning (vektes 20%) Alle NAV-enheter som i dag er lokalisert til Hamar er med unntak av NAV Kontaktsenter Hedmark lokalisert til Triangelgården. Enhetene som i dag er i Triangelgården er: NAV Hamar NAV Marked og virkemidler Hedmark NAV Arbeidslivssenter Hedmark NAV Hedmark NAV Registerforvaltning NAV Arbeid og ytelser avdeling Hamar NAV Familie og pensjonsytelser Steinkjer, avdeling Hamar Eier av Triangelgården, representert ved Utstillingsplassen Eiendom, er positive til å forlenge husleieavtaler som utløper 31. desember Den husleie som betales er i høy grad konkurransedyktig for NAV som leietaker. Det vil være ledige lokaler i Triangelgården og huseier er fleksibel i forhold til å ta inn flere NAV-enheter eller regionale NAV-enheter fra 1. januar 2020, men også tidligere ved behov. Videre er huseier positiv til å forestå nødvendige moderniseringer og enklere ombygginger på egen regning. Lokalene i bygget er også i dag lyse og moderne, men tilpasset en ny tid med nye krav, kan det være behov for noen endringer. NAV har vært i Triangelgården siden etableringen og bygget er også kjent som «NAV-bygget». Det kan bli aktuelt å samle alle lokale enheter sine administrative arkiv og fagarkiv regionalt. Det vil være kapasitet i Triangelgården til alle slike arkiv og de rom som er aktuelle vil tilfredsstille de krav som settes for oppbevaring av arkivverdig materiale. NAV Hedmark er pilot på elektronisk arkiv (ELSA) og denne erfaringen vil være verdifull ved overgang til fullelektronisk arkiv. NAV Hedmark har gode rutiner for avlevering og kassasjon av arkiv. 16

17 Valg av Triangelgården som lokasjon for regionale funksjoner vil være prisgunstig for NAV og kan gi økonomiske innsparinger samtidig som det gir mulighet for god arealeffektivitet. Oppsummering av lokaliseringsalternativet NAV i Hedmark støtter styringsgruppas vurderinger i valg av kriterier for lokalisering av regionkontorene. Vi vil understreke betydningen av at kriteriene brukes åpent og konsekvent for å gi tillit til beslutningene som fattes. For region Innlandet, mener vi at Hamar må velges som lokaliseringsalternativ ut fra: - Byens sentrale plassering som knutepunkt med forbindelse Nord-Sør og Øst-Vest. - Den klart største bo- og arbeidsmarkedsregionen og dermed gode rekrutteringsmuligheter. - Gode kommunikasjoner på vei og bane, samt nærhet til hovedflyplass og hovedstadsregionen. - Gode og tilpassede og kostnadseffektive lokaliteter i Triangelgården sentralt i Hamar. 9. Andre kommentarer Har dere andre kommentarer til prosjektets anbefalinger? NAV i Hedmark mener at høringsdokumentet på svært mange områder gir et godt grunnlag for å regionalisere Arbeids- og tjenestelinjen. Vi vil understreke nødvendigheten av at man er åpne og transparente på bruken av kriterier for endelig valg av lokalisering. Den endelige lokaliseringen er ikke med i høringsdokumentet og da er det viktig at dette utredes og besluttes på en måte som er lik for alle regioner. Dette vil ivareta NAV sin faglighet og det vil sikre tillit til den videre prosessen. NAV i Hedmark anbefaler at det blir utarbeidet nærmere retningslinjer for de eksisterende fylkesenhetene fra beslutningstidspunkt om organisatoriske rammer fram til etablering av nytt regionkontor som ivaretar hensynet til forsvarlig drift. Vi tenker her på håndtering av rekruttering, interne omorganiseringer med lønnsmessige forpliktelser, forlengelse eller etablering av nye husleiekontrakter, mm. mellom tidspunkt for beslutning og iverksetting. Fylkene må ikke inngå avtaler som medfører særlige forpliktelser ut over

18 MBA for NAV i Hedmark har hatt høring på regionalisering i Arbeids- og tjenestelinjen oppe som sak i to møter. Et samlet MBA for NAV i Hedmark, som omfatter arbeidsgiver, de tillitsvalgte og hovedverneombudet, er enige om at følgende tas med i høringsinnspillet fra NAV i Hedmark: Vi støtter forslaget om å slå sammen Hedmark og Oppland til en ny region i Arbeids- og tjenestelinja. I den videre prosessen frem mot etablering av ny felles region med Hedmark og Oppland, er det svært viktig at følgende momenter tas med: o De ansatte som berøres direkte må få god informasjon og bli involvert i prosessen, i tråd med etatens omstillingsavtale. Aktuelle samtaler må gjennomføres så raskt som mulig. o Det må gis god tid til å gjennomføre prosessen. o Ny felles direktør bør på plass senest ett år før ny region iverksettes. o Når ny felles direktør er tilsatt, bør det etableres et felles interims MBA for den nye regionen. o Ny felles direktør og felles interims MBA må være ansvarlige for å gjennomføre en god etableringsprosess. o I første driftsår må det vurderes å ha ett bredere sammensatt medbestemmelsesapparat enn minimumsbestemmelsen i hovedavtalen tilsier. Vi mener det er viktig at prinsippene om «mer ledelse og mindre styring» og «økt handlingsrom» blir gjeldende i arbeidet med de nye regionene. Dette må skje parallelt med god involvering av ansatte, tillitsvalgte og verneombud. Lokalisering er ikke tatt med i selve høringsdokumentet. MBA slutter seg til de kriterier som ligger i høringsdokumentet. I tillegg vil MBA påpeke følgende: o Valg av lokalisering må skje etter en troverdig prosess i NAV. o Det må være felles kriterier som gjøres gjeldende i alle regioner. o NAV skal være en samfunnsaktør og regionkontoret bør plasseres mest mulig sentralt i den nye regionen med utgangspunkt i bo- og arbeidsmarkedsregioner. o NAV fortsetter å ivareta hensynet til spredning av statlige arbeidsplasser ved å være tilstede i alle kommuner. 18