Hei! Ber om bekreftelse på at uttalelsen er mottatt. Ønsker dere en fortsatt fin dag! Med vennlig hilsen. Daniel Bergamelli juridisk rådgiver

Transkript

1 Fra: Bergamelli, Daniel Sendt: 4. februar :43 Til: Postmottak STFK Emne: Høring Trøndelagsutredningen Vedlegg: Høringsuttalelse til Trøndelagsutredningen - Juristforbundet FMST.docx Hei! Vedlagt følger høringsuttalelse fra Juristforbundets medlemmer ved Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Hvis det er behov for å presisere avsender av høringsuttalelsen med navn, er undertegnede lokal hovedtillitsvalgt. Ber om bekreftelse på at uttalelsen er mottatt. Ønsker dere en fortsatt fin dag! Med vennlig hilsen Daniel Bergamelli juridisk rådgiver Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Telefon: fmstdbe@fylkesmannen.no Tenk på miljøet før du skriver ut denne e-posten

2 Juristforbundets medlemmer ved Fylkesmannen i Sør-Trøndelag viser til vedtak fra fylkesrådet i Nord-Trøndelag fylkeskommune og fylkesutvalget i Sør- Trøndelag fylkeskommune om å gjennomføre offentlig høring av Trøndelagsutredningen og forslag til intensjonsplan datert Kommentarer til Trøndelagsutredningens mandat Vi mener det er svært uheldig å blande organiseringen av regionens to fylkesmannsembeter sammen med spørsmålet om sammenslåing av de to fylkeskommunene, som er utredningens egentlige formål. Spørsmålet om organisering av statlig virksomhet er et statlig anliggende og prinsipielt helt uavhengig av hvordan det regionale folkevalgte nivået er organisert. Vi er derfor sterkt kritiske til at fylkeskommunene gjennom utredningens mandat likevel tiltar seg en rolle i å vurdere organisering og lokalisering av statlig virksomhet. Særlig uheldig er denne sammenblandingen når Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) allerede har startet et selvstendig arbeid med å utrede Fylkesmannens fremtidige struktur. Vi viser her til mandatet datert , der det fremgår at utredningen blant annet skal omfatte en helhetlig vurdering av hvordan Fylkesmannens roller og oppgaveportefølje ivaretas innenfor ulike modeller. Det er videre påfallende at fylkesforvaltningen i arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV), som i dag er den eneste statlige enhet som fullt ut har organisering som følger fylkesgrensene, kun er referert to ganger i løpet av hele utredningen. Avslutningsvis har mandatets premisser vært styrende for konklusjonene i utredningen, og det kan derfor etter vårt syn stilles spørsmål ved om konklusjonene var gitt på forhånd. På flere områder overstyrer mandatets premisser den reelle argumentasjonen i utredningen. I tillegg har mandatets utforming ført til at flere sentrale vurderingstema enten kun har blitt behandlet rent overfladisk eller ikke i det hele tatt. Regionens konkurransekraft mot andre regioner i landet er for eksempel kun omtalt i begrenset grad. Det samme gjelder de demografiske, geografiske, praktiske og historiske argumentene for å legge hovedsetet i et nytt regionalt folkevalgt nivå eller fylkesmannsembete til Trondheim. 2. Kommentarer til Trøndelagsutredningens innhold om fylkesmannsembetene i Nord- og Sør-Trøndelag Når Trøndelagsutredningen likevel velger å omtale Fylkesmannen, er den etter vårt syn svært mangelfull når det gjelder Fylkesmannens oppgaver, roller og ansvar. Det gjelder både faktagrunnlaget vurderingene bygger på og argumentasjonen som har munnet ut i en konklusjon. Dette er et naturlig resultat av at embetene selv ikke har vært involvert, og dermed ikke har kunnet komme med innspill. Det understreker likevel farene ved å ta stilling til temaet i en utredning med et helt annet formål. Vi vil derfor understreke at Fylkesmannen ikke har vært utredet i ordets egentlige forstand i denne prosessen. Rettssikkerhet for den enkelte og likhet for loven er grunnleggende forutsetninger for vår demokratiske rettsstat. Prinsippene må derfor ivaretas blant annet i alle prosesser som kan føre til omorganisering av offentlige

3 organer. Det er derfor betenkelig og uheldig at utredningen i meget liten grad berører spørsmålet om rettssikkerhet for regionens innbyggere. Én side av rettssikkerheten er at offentlig forvaltning må tilføres tilstrekkelige ressurser til å kunne sikre effektiv saksbehandling av god kvalitet. Det er derfor svært uheldig at utredningen fastslår at rekrutteringsmulighetene i Steinkjer «kan muligens representere en utfordring», uten at dette spørsmålet utredes nærmere. Når kjernen i argumentasjonen til fylkeskommunene er sysselsetting, herunder kompetanse, er det merkelig at det for eksempel ikke er undersøkt hvilke muligheter og utfordringer embetene opplever i dag med tanke på å rekruttere og beholde kvalifisert og kompetent arbeidskraft. Dette er et illustrerende eksempel på at konklusjonen følger av mandatet og ikke argumentasjonen. Distriktspolitiske vurderinger av hvor statlige arbeidsplasser bør ligge må aldri få veie tyngre enn ivaretakelsen av oppgavene som de enkelte organer er pålagt. En annen side av rettssikkerheten er at offentlig forvaltning må være tilgjengelig for den som har behov for å kontakte det enkelte organ. I denne sammenhengen vil vi minne om en av embetets nyeste roller: Lokal vergemålsmyndighet. Denne rollen er overhodet ikke nevnt i utredningen, noe som underbygger vår oppfatning om at vurderingene bygger på et ufullstendig datagrunnlag. Rollen som lokal vergemålsmyndighet innebærer førstelinjekontakt med en sårbar brukergruppe, og forutsetter derfor nærhet og tilgjengelighet i hele regionen. Til orientering er Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i dag vergemålsmyndighet for cirka løpende vergemål og forvalter i den forbindelse cirka kr for personer under vergemål i fylket. Andre tema som ikke er tilfredsstillende vurdert er behovet for nærhet til andre statlige etater, samfunnsaktører og fag- og kompetansemiljø som Fylkesmannen har en rolle overfor. Det kan blant annet være som samarbeidspartner, tilsynsobjekt eller som deltaker i en sammenheng der Fylkesmannen har koordineringsansvar, for eksempel innen beredskap. Det pekes riktignok på at oppgaven som overordnet beredskapsleder kan tilsi at hovedsetet bør ligge i Trondheim, men at slike oppgaver «i det store og hele» bør føre til at Fylkesmannen kan ha sitt hovedsete i Steinkjer. Dette er nok et godt eksempel på at konklusjonen ser ut til å følge av føringene i mandatet og ikke den forutgående argumentasjonen. Vi vil avslutningsvis presisere at vi ikke tar stilling til hvordan et nytt fylkesmannsembete i regionen skal organiseres og hvor det skal lokaliseres. 3. Kommentarer til oppfølgingen av Trøndelagsutredningen fra fylkeskommunene og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) Til tross for det selvstendige arbeidet med å utrede fremtidig struktur av fylkesmannsembetene og svakhetene i Trøndelagsutredningen som pekt på ovenfor, har KMD varslet at fylkeskommunene vil bli hørt i sitt ønske om at et nytt fylkesmannsembete i Trøndelag vil ha sitt hovedsete i Steinkjer. Vi opplever at dette skyldes et utilbørlig press fra fylkeskommunene, som både gjennom mandat, utredning, intensjonsavtale og kommunikasjon med KMD har lagt

4 føringer for hvilken avgjørelse departementet må fatte for at fylkeskommunene kan slå seg sammen. Hvis fylkeskommunene ikke slås sammen, har departementet i brev datert uttalt at spørsmålet om struktur for og lokalisering av de to fylkesmannsembetene vil bli vurdert i den samme prosessen som for øvrige embeter. Det er ikke gitt uttrykk for hvor et eventuelt nytt embete i så fall vil ha hovedsete. Etter vår oppfatning viser det med tyngde at den avgjørelsen som departementet nå har fattet ikke er en veloverveid beslutning som bygger på en grundig utredning og et fullstendig datagrunnlag. Mandatet for utredning av Fylkesmannens fremtidige struktur fastslår at det må sikres en god prosess med faglige innspill fra embetene. For å sikre gode faglige vurderinger uttrykkes det at det trolig vil være behov for å sette deler av utredningen til et eksternt forsknings-/utredningsmiljø. Vi stiller spørsmål ved hvorfor prosessen i Trøndelag skal være unntatt slike faglige vurderinger. Vi vil også uttrykke stor skuffelse og forundring over departementets opptreden som vår arbeidsgiver, og vil følge opp dette på egnet måte. I denne høringsuttalelsen er det tilstrekkelig å vise til at prosessen ikke har vært gjennomført i tråd med statens egne «retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon». Departementets beslutning om å orientere fylkesmennene om avgjørelsen , og samtidig gi pålegg om å ikke dele informasjonen med ansatte eller tillitsvalgte før neste dag, er for øvrig et illustrerende eksempel på svikt i arbeidsgivers håndtering. Selv om Hovedavtalen 2 nr. 3 gjør unntak for medbestemmelse ved politiske beslutninger, plikter arbeidsgiver etter Hovedavtalen som et minimum å gi de tillitsvalgte informasjon så tidlig som mulig, se KMD sin egen veileder Personalpolitikk ved omstillingsprosesser kapittel Beslutningen førte til at alle ansatte først ble gjort oppmerksom på departementets avgjørelse via medias tabloide fremstilling, noe som er en sterkt kritikkverdig behandling av de ansatte. 4. Kommentarer til varslet søknad om oppgaveoverføring etter forsøksloven I løpet av høringsperioden har det blitt presisert hvilke oppgaver et eventuelt nytt regionalt folkevalgt nivå vil søke om å få overført fra statlige organer. Vi viser i den forbindelse til fylkesutvalget i Sør-Trøndelag fylkeskommune sin sak 10/16. Siden spørsmålet om oppgavefordeling har en klar sammenheng med Trøndelagsutredningen vil vi også knytte noen kommentarer til dette. Etter vår oppfatning ønsker fylkeskommunene en meget omfattende oppgaveoverføring fra statlig til regionalt folkevalgt nivå. For Fylkesmannens vedkommende uttrykkes det at alle oppgaver ut over tilsyn generelt sett bør overføres fra Fylkesmannen til folkevalgt regionnivå. Dette omfatter overføring av oppgaver innen blant annet klima, miljø og landbruk, fiske- og havbruksforvaltning, utredning av vern og forvaltning av verneområder, beredskapsarbeid, virkemiddelforvaltning knyttet til samfunnsutvikling i vid forstand, inkludert styring av regionalt forskingsfond og andre regionale FoUmidler.

5 Vi stiller spørsmål ved hensiktsmessigheten av en så omfattende oppgaveoverføring som det skisserte. Én av Fylkesmannens sentrale roller gjelder samordning og koordinering, noe som blant annet nødvendiggjør en sentral rolle i regionens beredskapsarbeid. Som rettssikkerhetsinstans er det også av sentral betydning at Fylkesmannen beholder sin veiledningsrolle og alle oppgaver innen klagesaksbehandling, i tillegg til rollen som tilsynsmyndighet. Dette er felt som går over i hverandre, og som av hensyn til innbyggerne så langt som mulig bør utføres av ett organ. Uavhengig av utfall forventer vi en saklig, grundig og ryddig prosess der alle involverte parter får anledning til å uttale seg. Vi forventer også at den endelige avgjørelsen bygger på et best mulig faktagrunnlag der ivaretakelse av rettssikkerheten til den enkelte innbygger står sentralt.