Mandat for felles utredning om samling av Trøndelagsfylkene

Transkript

1 Mandat for felles utredning om samling av Trøndelagsfylkene Arkivsak-dok. 14/ Saksbehandler Ole Tronstad Saksgang Møtedato Saksnr Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Fylkestinget i Nord-Trøndelag Forslag til vedtak/innstilling: Som følge av vedtak gjort i fylkestingene i Sør- og Nord-Trøndelag i løpet av siste året, iverksettes det et utredningsarbeid omkring samling av de to fylkene. Utredningsarbeidet gjennomføres innenfor de rammer som trekkes opp i dette saksfremlegget, oppsummert i følgende mandat: Mandat Fylkestingene i begge Trøndelagsfylkene har i løpet av siste året gjort vedtak som omhandler samling av de to fylkene. Det skal nå gjennomføres et arbeid der dette utredes, og Fylkestinget gir følgende føringer for prosessen: Mål for prosessen Målet er en region med livskraft, bærekraft og konkurransekraft For å lykkes er det vesentlig å videreutvikle det folkevalgte regionale nivået, gjennom å effektivisere og styrke forvaltningen ved sammenslåing av fylkeskommunene. En slik styrking vil også gjøre fylkeskommunene bedre i stand til å ta på seg nye oppgaver. Organisering Utredningsarbeidet organiseres som et prosjekt med følgende struktur (jf. figur i saksutredning): Styringsgruppe oppnevnes av fylkesrådmann i Sør og fylkesrådet i Nord-Trøndelag. Prosjektledelse oppnevnes av styringsgruppen Referanse/ Interessentgrupper- oppnevnes av styringsgruppe og blir bredt sammensatt av interessenter fra stat, nærings, arbeidstaker og frivillige organisasjoner Nødvendige arbeidsgrupper Begge fylkene skal være mest mulig likt representert i de ulike deler av prosjektorganisasjonen. 1

2 Følgende tema og områder skal utredes og legges fram av styringsgruppa for behandling i politiske organ for innstilling til fylkestingene: 1. Politiske avklaringer 2. Balansert og bærekraftig utvikling 3. Organisasjon og administrative forhold 4. Administrasjonssenter 5. Statens organisering 6. Økonomiske forhold 7. Tjenesteproduksjon 8. Prosess Styringsgruppa vedtar detaljene i det som skal utredes under hvert punkt Politisk involvering Politisk involvering ivaretas ved at det legges frem saker basert på delutredninger for politisk ledelse ved bestemte milepæler i utredningsperioden. Intensjonsplan Gjennom utredningen skal det utarbeides en intensjonsplan for sammenslåing. Intensjonsplanen skal kunne danne grunnlag for videre behandling av saken før et endelig vedtak om sammenslåing kan skje. Tidsplan Utredningen vil gjennomføres innen og framlegges for Fylkestingene vinteren

3 Saksutredning for Mandat for felles utredning om samling av Trøndelagsfylkene Referanse for saken Sak 18/14 i fylkestinget i Nord-Trøndelag Sak 93/13 i fylkestinget i Sør-Trøndelag Saksframstilling Mandat for felles utredning om samling av Trøndelagsfylkene Bakgrunn Fylkestingene i begge Trøndelagsfylkene har i løpet av det siste året gjort vedtak som omhandler samling av de to fylkene: Fylkestinget i Nord-Trøndelag sak 18/14 (30.april 2014): Vedtak: «1. Fylkestinget ber fylkesrådet rette en henvendelse til Sør-Trøndelag fylkeskommune for å få gjennomført en felles utredning om samling av Trøndelagsfylkene. Fylkestinget ber videre om å få mandat for utredningsarbeidet til behandling i oktobertinget. 2. Fylkestinget ber om at eierskapssituasjonen for NTE utredes parallelt med utredning om samling av Trøndelagsfylkene.» Fylkestinget i Sør-Trøndelag sak: 93/13 (30. oktober 2013): Utdrag av vedtak: «Fylkesrådmannen bes legge fram sak for fylkestinget om et Regionalt politisk nivå i Midt-Norge til erstatning for dagens fylkeskommuner.» Et mandat for utredning av en samling av Trøndelagsfylkene må være et felles mandat vedtatt i begge fylkesting høsten Sør-Trøndelag fylkeskommune har sin samling den 28. og 29. oktober og Nord-Trøndelag den 30. september og 1. oktober. Saksutredningen er skrevet etter samtaler mellom de to fylkeskommunene både på politisk og administrativt nivå. I mandatet uttrykkes en målsetting/visjon for et nytt regionalt nivå i Trøndelag. Saksframlegget skisserer også hvordan utredningsprosessen kan foregå. Drøfting Det legges ikke opp til en omfattende drøfting av spørsmålet om sammenslåing/samling av fylkene i denne saken. Saken drøfter innholdet i et mandat som vil avklare fordeler og ulemper ved en sammenslåing. Beskrivelse av dagens situasjon og eksterne krav gjøres heller ikke utfyllende. Stortingets siste behandling av kommunereformen gav ingen sikker avklaring for det regionale nivået. Det er 3

4 imidlertid avklart at mellomnivået og oppgaver til dette nivået blir en del av kommunereformen. Etter Stortingets behandling i juni legger regjeringen nå til grunn at det skal være et folkevalgt mellomnivå og har bestilt utredninger for å kunne legge fram en stortingsmelding om oppgaver våren Deretter er det antydet invitasjon til prosesser våren 2015 og en mulig proposisjon våren En frivillig sammenslåing kan i seg selv bli et argument i den nasjonale debatt om strukturering av dette mellomnivået. Visjon og hovedmål for Trøndelag De politiske samarbeidsprosessene mellom de to Trøndelagsfylkene fikk fart gjennom arbeidet med den første felles fylkesplanen, (8). En viktig forutsetning var at en allerede hadde etablert et felles politisk organ, Trøndelagsrådet, hvor også «landsdelshovedstaden», Trondheim kommune, hadde en sentral posisjon. Samarbeidet ble befestet og videreført med ny felles fylkesplan i neste planperiode, I påfølgende planperiode, som vi er inne i nå, medførte endringene i Plan- og bygningsloven at Regional planstrategi ble innført som eneste obligatoriske plandokument for fylkeskommunene. Her ble samarbeidet mellom fylkene videreført i en felles del, mens begge i tillegg utarbeidet en fylkesvis del. Med navnet på den første felles fylkesplanen ble det samtidig vedtatt en felles visjon: «Kreative Trøndelag - her alt e mulig - uansett». Pragmatisk nok ved ganske enkelt å slå sammen begge fylkeskommunenes vedtatte visjon/ ambisjon for egen virksomhet. I tillegg til de overordnede plandokumentene er det over tid vedtatt et betydelig antall felles strategier, planer og organ, som tilsammen har etablert et bredt felles grunnlag av utviklingsmål og -verktøy. Det meste er næringsrelatert, men noe gjelder også samferdsel, internasjonalt arbeid og FoU. Arbeidet med å etablere felles regional forvaltning for Trøndelag må bygge på det som er utviklet gjennom samarbeidet fram til nå. Trøndelag skal være en region som: ivaretar og utvikler sine naturgitte fortrinn og menneskelige ressurser har sterk regional identitet og konkurransekraft har et utviklingsorientert og økonomisk bærekraftig næringsliv deltar aktivt i samarbeid på europeisk og internasjonalt nivå har levedyktige kommuner, bygder og grender har god geografisk spredning av livskraftige småbyer og regionale sentra har et landsdelssenter i positiv utvikling gir alle innbyggere tilgang på gode tjenester og positive opplevelser Målet er en region med livskraft, bærekraft og konkurransekraft. For å lykkes er det vesentlig å videreutvikle det folkevalgte regionale nivået, gjennom å effektivisere og styrke forvaltningen ved sammenslåing av fylkeskommunene. En slik styrking vil også gjøre fylkeskommunene bedre i stand til å ta på seg nye oppgaver. Organisering av utredningsarbeidet På alle nivå, fra styringsgruppe og ned til arbeidsgruppene, vil arbeidet forestås av representanter fra begge fylkene. Politisk involvering ivaretas ved at det legges frem saker basert på delutredninger for politisk ledelse ved bestemte milepæler i utredningsperioden. 4

5 Utredningene vil kunne støtte seg til tidligere utarbeidede planer og utredninger fra begge fylker. Det ble i forbindelse med siste regionreform fra 2007 til 2010 utarbeidet flere saker og høringsmateriell både i fellesskap og hver for seg i fylkene. Det er lite erfaring fra andre deler av landet, men Agderfylkene fikk utredet sammenslåing i Det er ellers et bredt erfaringsmateriell fra prosesser med kommunesammenslåinger som kan støtte utredningsarbeidet. Organisering av utredning: Styringsgruppe (Oppnevnes av fylkesrådmann/fylkesrådet) Prosjektledelse Interessentgrupper Fylkesmenn, nærings-, frivillige, arbeidstakerorganisasjoner, statlige etater, KS, mv arbeidsgrupper arbeidsgrupper arbeidsgrupper Sammensetning av styringsgruppe Arbeidet styres fra administrativt ledernivå. Fylkesrådmann i STFK og fylkesrådet i NTFK oppnevner styringsgruppen. Prosjektledelse En administrativ prosjektledelse skal lede arbeidet, og styringsgruppen avgjør om prosjektledelsen skal ivaretas av interne ressurser, eller kjøpes eksternt. Interessentgrupper Ulike grupper av interessenter vil kunne være en løpende dialogpartner for styringsgruppe og prosjektledelse. Eksempel på interessenter kan være: fylkesmannsembetene, Helse Midt-Norge, NAV, Statens vegvesen, NHO, LO, KS, frivillige lag og organisasjoner mv. Eksisterende strukturer i form av ulike råd og samarbeidsgrupper bør benyttes i størst mulig grad i en slik dialog. Arbeidsgrupper Arbeidsgruppene sammensettes av administrativ fagkompetanse fra begge fylker. De ansattes representanter inviteres til å delta i gruppene. Det kan opprettes 5

6 undergrupper til de enkelte arbeidsgrupper for å utrede faglige spørsmål. Eksterne kan inviteres med der det er naturlig. Styringsgruppen vedtar delmandat til arbeidsgruppene. Eksterne utredninger kan bestilles der det synes nødvendig. Tema som utredningen må berøre 1. Politiske avklaringer Valgordningen og valgdistrikt til stortinget er grunnlovsfesta. Det vil også være et spørsmål om det kan være flere valgdistrikt i regionen. Politisk styreform må utredes. Det er naturlig at både fylkesutvalgsmodell og parlamentarisme utredes som aktuelle modeller. 2. Balansert og bærekraftig utvikling Innholdet i utsagnet må drøftes. En fylkeskommune skal ivareta sine oppgaver i alle deler av fylket. En sammenslåing kan gi geografiske utfordringer. Det vil være naturlig å drøfte utfordringer både for ytterkantene og sentrum i fylket. Utfordringer næringsmessig og følger av eventuell endret lokalisering av administrative enheter bør drøftes. 3. Organisasjon og administrative forhold En sammenslåing av fylkene vil berøre mange ansatte. Ny organisering vil kunne bety endring av arbeid, bortfall av arbeid og endret lokalisering. Løsninger som vil ivareta organisasjonenes og de ansattes behov må drøftes. Det forutsettes at ingen ansatte skal sies opp som følge av prosessen. En ny region vil også gi muligheter til å etablere nye arbeidsmåter og nye typer samhandling i regionen. 4. Administrasjonssenter Det må tas stilling til organisering av et administrasjonssenter i et sammenslått fylke. Med administrasjonssenter i tradisjonell forstand forstås «fylkeshovedstad» eller byen/stedet der fylkeskommunen ledes fra. Lokalisering av administrasjonssenteret kan ha betydning for hvor befolkningen opplever at «makten ligger», for arbeidsplasser, for hvor man oppfatter at tyngdepunktet i regionen er, eller forhold av mer symbolsk betydning. Den nye regionadministrasjonen som etableres for et samlet Trøndelag må planlegges med utgangspunkt i de fleksible løsningene som ny teknologi gir mulighet for. Organisasjonen må avspeile at det er en helt ny enhet som er dannet, og det må legges vekt på ordninger som begrenser oppfatninger av at «makta» knyttes til et bestemt geografisk sted. Administrasjonssenterets symbolske betydning bør søkes nedtonet, og det må heller fokuseres på praktiske og effektive måter for ledelse og styring. Det vil være av avgjørende betydning at lokalisering av administrasjonssenteret i tradisjonell forstand ikke blir hovedtema i prosessen, da dette fort vil overskygge alle de positive gevinster en sammenslåing kan gi. 6

7 Steinkjer har i dag en betydelig sysselsettingsandel innen statlig og fylkeskommunal regional forvaltning i Nord-Trøndelag. Steinkjers rolle som framtidig lokasjon for offentlige arbeidsplasser må ivaretas. 5. Statens organisering En fylkessammenslåing vil også berøre fylkesmannsembetene og arbeids og velferdsforvaltningen (NAV). Øvrig regional statsforvaltning følger ikke fylkesgrensene. Statlige etater kan vurderes i sammenheng med en fylkessammenslåing selv om oppgavefordeling ikke blir berørt. Det forutsettes at en ny region vil få et nytt fylkesmannsembete og at plassering av hovedkontoret for dette må ses i sammenheng med de prinsipper som omtales i punkt 4 Administrasjonssenter. 6. Økonomiske forhold En sammenslutning får ikke konsekvenser for statlige rammeoverføringer. Engangskostnader som er direkte knytta til sammenslåingsprosessen dekkes delvis (jfr. inndelingsloven). En oversikt og utredning av de samla økonomiske forhold ved sammenslåing, også potensielle økonomiske gevinster, bør belyses. De økonomiske forholdene til underliggende selskap drøftes. 7. Tjenesteproduksjon Utredningen må beskrive dagens tjenesteproduksjon, samt fordeler og ulemper ved en samlet organisering. 8. Prosess Beskrivelse av prosess mot en sammenslåing der man blant annet drøfter hvordan interessenter kan medvirke og høres. Formell styring av selve sammenslåing der det beskrives hvordan selve sammenslåingsprosessen skal ledes i henhold til inndelingsloven. Et forslag til en intensjonsplan for sammenslåing av fylkene bør utarbeides og vedlegges utredningen. En intensjonsplan kan være grunnlaget for den videre prosess mot et vedtak om sammenslåing av fylkene. Opinionsundersøkelser og eventuell bruk av folkeavstemming før endelig beslutning, må berøres i utredningen. Tidsplan Utredningen vil kunne gjennomføres innen og framlegges for Fylkestingene vinteren Konklusjon Som følge av vedtak gjort i fylkestingene i Sør- og Nord-Trøndelag i løpet av 2014, iverksettes det et utredningsarbeid omkring samling av de to fylkene. Utredningsarbeidet gjennomføres innenfor de rammer som trekkes opp i dette saksfremlegget, oppsummert i følgende mandat: 7

8 Mandat Fylkestingene i begge Trøndelagsfylkene har i løpet av 2014 gjort vedtak som omhandler samling av de to fylkene. Det skal nå gjennomføres et arbeid der dette utredes, og Fylkestinget gir følgende føringer for prosessen: Mål for prosessen Målet er en region med livskraft, bærekraft og konkurransekraft For å lykkes er det vesentlig å videreutvikle det folkevalgte regionale nivået, gjennom å effektivisere og styrke forvaltningen ved sammenslåing av fylkeskommunene. En slik styrking vil også gjøre fylkeskommunene bedre i stand til å ta på seg nye oppgaver. Organisering Utredningsarbeidet organiseres som et prosjekt med følgende struktur: Styringsgruppe (Oppnevnes av fylkesrådmann/fylkesrådet) Prosjektledelse Interessentgrupper Fylkesmenn, nærings-, frivillige, arbeidstakerorganisasjoner, statlige etater, KS, mv arbeidsgrupper arbeidsgrupper arbeidsgrupper Begge fylkene skal være mest mulig likt representert i de ulike deler av prosjektorganisasjonen. Følgende tema og områder skal utredes og legges fram av styringsgruppa for behandling i politiske organ for innstilling til fylkestingene: 9. Politiske avklaringer 10. Balansert og bærekraftig utvikling 11. Organisasjon og administrative forhold 12. Administrasjonssenter 13. Statens organisering 14. Økonomiske forhold 15. Tjenesteproduksjon 8

9 16. Prosess Styringsgruppa vedtar detaljene i det som skal utredes under hvert punkt. Politisk involvering Politisk involvering ivaretas ved at det legges frem saker basert på delutredninger for politisk ledelse ved bestemte milepæler i utredningsperioden. Intensjonsplan Gjennom utredningen skal det utarbeides en intensjonsplan for sammenslåing. Intensjonsplanen skal kunne danne grunnlag for videre behandling av saken før et endelig vedtak om sammenslåing kan skje. Tidsplan Utredningen vil gjennomføres innen og framlegges for Fylkestingene vinteren