Vedlagt følger høringsuttalese fra Flatanger kommune. Mvh Anita Stamnes Hågensen Sekretær

Transkript

1 Fra: Anita Stamnes Hågensen Sendt: 1. februar :41 Til: Postmottak Nord-Trøndelag Fylkeskommune Emne: Høring - Trøndelagsutredningen Vedlegg: Høring - Trøndelagsutredningen.pdf Vedlagt følger høringsuttalese fra Flatanger kommune. Mvh Anita Stamnes Hågensen Sekretær

2 Flatanger kommune Økonomi og administrasjon Flatanger Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkets Hus 7735 Steinkjer Melding om vedtak Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2015/ Rune Strøm Høring - Trøndelagsutredningen Vedlagt følger utskrift av saksdokument med vedtak i ovennevnte sak, behandlet i Flatanger kommunestyre Vår ref. 2015/ bes oppgitt ved henvendelse Med hilsen Anita Stamnes Hågensen Sekretær Postadresse Besøksadresse Telefon Kontonr Miljøbygget Miljøbygget Bank: Flatanger Telefaks Skatt: E-post: Org.nr postmottak@flatanger.kommune.no

3 Side 2 av 2 Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Høring - Trøndelagsutredningen Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap 6/ Flatanger Kommunestyre 3/ Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. Behandling i Flatanger Formannskap Ordfører fremmet følgende forslag til uttalelse: Flatanger kommune avgir følgende uttalelse til Trøndelagsutredningen: Samarbeidet mellom distriktskommunene og Nord-Trøndelag Fylkeskommune er avgjørende for mange tjenestetilbud - også til den enkelte innbygger i Nord - Trøndelag. Utredningen gir ikke noe svar eller løsning på de hverdagslige oppgaver og utfordringer til innbyggere, politikere, saksbehandlere som har jevnlig behov for møtearenaer vedr. drift og utvikling av distriktene i Trøndelag. Hva ligger i begrepet balansert utvikling? Menes balansert utvikling i forhold til der det bor flest innbyggere, eller balansert i forhold til der hvor naturressursene er og verdiskapinga skjer? Utredninga omtaler krafta i Trøndelag og «Trondheimskrafta», men veldig lite om hva som vil være Trøndelag sitt store fortrinn og distriktenes fortrinn når nå næringssatsinga skal dreies tilbake til «Grønt skifte» og økt satsing på de naturgitte ressursene. Forskningsmiljøene i Trondheim vil bli meget viktige slik utredninga slår fast, men utredninga gir ikke noen svar på hvordan den balanserte utviklinga med distriktene skal løses! Her bør det utarbeides både politiske og økonomiske forpliktende retningslinjer for et samlet Trøndelag. Målsettinga må være at dagens sentraliserende kraft skal reduseres, og satsinga på gode og velfungerende distriktssamfunn blir en hovedmålsetning. Trøndelag må ta høyde for at mye av både verdiskaping, ressursforvaltning, ressursutnyttelse skal gi vekst i hele Trøndelag. Da må mye av forskningsmiljøer og forskningsmidler også kanaliseres til distriktene i Trøndelag. Utredninga

4 Side 3 av 3 må synliggjøre om «Trondheimskrafta» er det beste middel for å gi en balansert utvikling også for distriktene i Trøndelag. Det må stadfestes en mye sterkere satsing innen samferdsel til distriktene; Vei, mobil og bredbånd. Hvordan skal trenden med frafall i videregående skole endres? Dette er et meget viktig område for både innbyggere og fylkeskommune. Gir et sammenslått Trøndelag noen endringer i økonomien? Kan det kanaliseres frigjorte midler til økt satsing innen regional utvikling i distriktene i form av tilrettelegging for næringsliv, tettstedsutvikling, trivselsfremmende tiltak - spesielt for unge familier? Mange organisasjoner har geografisk avgrensa område der dagens fylkesgrenser er en naturlig geografisk avgrensning. En del av disse organisasjonene vil måtte tilpasse seg de samme enhetsnivå som en ny region. Utredninga bør også omfatte denne problemstillinga. Hvordan vil en så stor region påvirke utviklingen av frivillige og offentlige organisasjoner? Vil dette medføre økte avstander og økte kostnader gjennom at den geografiske utstrekning endres i tråd med nye regionale forvaltningsgrenser, eller vil det meste fungere som før? Både helseforetak, brann og redningstjeneste, AMK, idrett og frivillighet er områder som har vært nevnt. Disse områdene bør også beskrives i en så omfattende prosess. Framdriftsplanen i pågående prosess er urealistisk og må forlenges. Ny og bredere utredning bør gjennomføres og legges fram slik at denne blir en naturlig del av neste fylkes- og kommunevalgkamp. Alternativt at en ny og bredere utredning legges til grunn med en påfølgende rådgivende folkeavstemning. Ingen flere forslag ble fremmet. Ordførers forslag til uttalelse ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Flatanger Formannskap Ordfører fremmet følgende forslag til uttalelse: Flatanger kommune avgir følgende uttalelse til Trøndelagsutredningen: Samarbeidet mellom distriktskommunene og Nord-Trøndelag Fylkeskommune er avgjørende for mange tjenestetilbud - også til den enkelte innbygger i Nord - Trøndelag. Utredningen gir ikke noe svar eller løsning på de hverdagslige oppgaver og utfordringer til innbyggere, politikere, saksbehandlere som har jevnlig behov for møtearenaer vedr. drift og utvikling av distriktene i Trøndelag. Hva ligger i begrepet balansert utvikling? Menes balansert utvikling i forhold til der det bor flest innbyggere, eller balansert i forhold til der hvor naturressursene er og verdiskapinga skjer? Utredninga omtaler krafta i Trøndelag og «Trondheimskrafta», men veldig lite om hva som vil være Trøndelag sitt store fortrinn og distriktenes fortrinn når nå næringssatsinga skal dreies tilbake til «Grønt skifte» og økt satsing på de naturgitte ressursene. Forskningsmiljøene i Trondheim vil bli meget viktige slik utredninga slår fast, men utredninga gir ikke noen svar på hvordan den balanserte utviklinga med distriktene skal løses! Her bør det utarbeides både politiske og økonomiske forpliktende retningslinjer for et samlet Trøndelag. Målsettinga må være at dagens sentraliserende kraft skal reduseres, og satsinga på gode og velfungerende distriktssamfunn blir en hovedmålsetning. Trøndelag må ta høyde for at mye av både verdiskaping, ressursforvaltning, ressursutnyttelse skal gi vekst i hele Trøndelag. Da må mye av forskningsmiljøer og forskningsmidler også kanaliseres til distriktene i Trøndelag. Utredninga

5 Side 4 av 4 må synliggjøre om «Trondheimskrafta» er det beste middel for å gi en balansert utvikling også for distriktene i Trøndelag. Det må stadfestes en mye sterkere satsing innen samferdsel til distriktene; Vei, mobil og bredbånd. Hvordan skal trenden med frafall i videregående skole endres? Dette er et meget viktig område for både innbyggere og fylkeskommune. Gir et sammenslått Trøndelag noen endringer i økonomien? Kan det kanaliseres frigjorte midler til økt satsing innen regional utvikling i distriktene i form av tilrettelegging for næringsliv, tettstedsutvikling, trivselsfremmende tiltak - spesielt for unge familier? Mange organisasjoner har geografisk avgrensa område der dagens fylkesgrenser er en naturlig geografisk avgrensning. En del av disse organisasjonene vil måtte tilpasse seg de samme enhetsnivå som en ny region. Utredninga bør også omfatte denne problemstillinga. Hvordan vil en så stor region påvirke utviklingen av frivillige og offentlige organisasjoner? Vil dette medføre økte avstander og økte kostnader gjennom at den geografiske utstrekning endres i tråd med nye regionale forvaltningsgrenser, eller vil det meste fungere som før? Både helseforetak, brann og redningstjeneste, AMK, idrett og frivillighet er områder som har vært nevnt. Disse områdene bør også beskrives i en så omfattende prosess. Framdriftsplanen i pågående prosess er urealistisk og må forlenges. Ny og bredere utredning bør gjennomføres og legges fram slik at denne blir en naturlig del av neste fylkes- og kommunevalgkamp. Alternativt at en ny og bredere utredning legges til grunn med en påfølgende rådgivende folkeavstemning. Behandling i Flatanger Kommunestyre Ordfører foreslo følgende tillegg i forhold til formannskapets innstilling: Det settes inn et nytt avsnitt før siste avsnitt som begynner med; «Framdriftsplanen i pågående prosess er urealistisk og forlenges..», og som lyder: «Innbyggerinvolvering / folkeavstemming: Valgte metode for innbyggerinvolvering har flere svakheter. Liten andel av innbyggerne blir forespurt 1000 av , uten forhåndsvarsel og uten å kunne sette seg inn i spørsmålene på forhånd. Når kun 1000 personer skal representere innbyggernes syn på Trøndelagsutredninga, burde de fått spørsmålene og problemstillingene på forhånd, slik at de kunne skaffet seg kunnskap for å gi et best mulig svar på vegne av Nord Trøndelags innbyggere. Dette står i sterk kontrast til utsagnet om at innbyggerne ikke har nok kunnskap til at saken kan legges ut til folkeavstemming.» På vegne av arbeiderpartiet fremmet varaordfører, Ingunn Torgersen, følgende forslag til vedtak: Likelydende som formannskapet innstilling, men uten siste avsnitt som begynner med; «Framdriftsplanen i pågående prosess er urealistisk og forlenges..» Ingen andre forslag ble fremmet. Etter konferering i kommunestyret valgte ordfører først å gjennomføre en avstemning over ordlyd i formannskapets innstilling, men uten siste avsnitt som begynner med; «Framdriftsplanen i pågående prosess er urealistisk og forlenges..» Denne del av formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Deretter ble det votert alternativt mellom ordførers tilleggsforslag, og varaordførers endringsforslag.

6 Side 5 av 5 Varaordførers endringsforslag fikk 3 stemmer, og ordførers tilleggsforslag fikk 12 stemmer, og ble dermed vedtatt. Vedtak i Flatanger Kommunestyre Flatanger kommune avgir følgende uttalelse til Trøndelagsutredningen: Samarbeidet mellom distriktskommunene og Nord-Trøndelag Fylkeskommune er avgjørende for mange tjenestetilbud - også til den enkelte innbygger i Nord - Trøndelag. Utredningen gir ikke noe svar eller løsning på de hverdagslige oppgaver og utfordringer til innbyggere, politikere, saksbehandlere som har jevnlig behov for møtearenaer vedr. drift og utvikling av distriktene i Trøndelag. Hva ligger i begrepet balansert utvikling? Menes balansert utvikling i forhold til der det bor flest innbyggere, eller balansert i forhold til der hvor naturressursene er og verdiskapinga skjer? Utredninga omtaler krafta i Trøndelag og «Trondheimskrafta», men veldig lite om hva som vil være Trøndelag sitt store fortrinn og distriktenes fortrinn når nå næringssatsinga skal dreies tilbake til «Grønt skifte» og økt satsing på de naturgitte ressursene. Forskningsmiljøene i Trondheim vil bli meget viktige slik utredninga slår fast, men utredninga gir ikke noen svar på hvordan den balanserte utviklinga med distriktene skal løses! Her bør det utarbeides både politiske og økonomiske forpliktende retningslinjer for et samlet Trøndelag. Målsettinga må være at dagens sentraliserende kraft skal reduseres, og satsinga på gode og velfungerende distriktssamfunn blir en hovedmålsetning. Trøndelag må ta høyde for at mye av både verdiskaping, ressursforvaltning, ressursutnyttelse skal gi vekst i hele Trøndelag. Da må mye av forskningsmiljøer og forskningsmidler også kanaliseres til distriktene i Trøndelag. Utredninga må synliggjøre om «Trondheimskrafta» er det beste middel for å gi en balansert utvikling også for distriktene i Trøndelag. Det må stadfestes en mye sterkere satsing innen samferdsel til distriktene; Vei, mobil og bredbånd. Hvordan skal trenden med frafall i videregående skole endres? Dette er et meget viktig område for både innbyggere og fylkeskommune. Gir et sammenslått Trøndelag noen endringer i økonomien? Kan det kanaliseres frigjorte midler til økt satsing innen regional utvikling i distriktene i form av tilrettelegging for næringsliv, tettstedsutvikling, trivselsfremmende tiltak - spesielt for unge familier? Mange organisasjoner har geografisk avgrensa område der dagens fylkesgrenser er en naturlig geografisk avgrensning. En del av disse organisasjonene vil måtte tilpasse seg de samme enhetsnivå som en ny region. Utredninga bør også omfatte denne problemstillinga. Hvordan vil en så stor region påvirke utviklingen av frivillige og offentlige organisasjoner? Vil dette medføre økte avstander og økte kostnader gjennom at den geografiske utstrekning endres i tråd med nye regionale forvaltningsgrenser, eller vil det meste fungere som før? Både helseforetak, brann og redningstjeneste, AMK, idrett og frivillighet er områder som har vært nevnt. Disse områdene bør også beskrives i en så omfattende prosess. Innbyggerinvolvering / folkeavstemming: Valgte metode for innbyggerinvolvering har flere svakheter. Liten andel av innbyggerne blir forespurt 1000 av , uten forhåndsvarsel og uten å kunne sette seg inn i spørsmålene på forhånd. Når kun 1000 personer skal representere innbyggernes syn på Trøndelagsutredninga, burde de fått spørsmålene og problemstillingene på forhånd, slik at de kunne skaffet seg kunnskap for å gi et best mulig svar på vegne av Nord Trøndelags innbyggere. Dette står i sterk kontrast til utsagnet om at innbyggerne ikke har nok kunnskap til at saken kan legges ut til folkeavstemming. Framdriftsplanen i pågående prosess er urealistisk og må forlenges. Ny og bredere utredning bør gjennomføres og legges fram slik at denne blir en naturlig del av neste fylkes- og

7 kommunevalgkamp. Alternativt at en ny og bredere utredning legges til grunn med en påfølgende rådgivende folkeavstemming.) Side 6 av 6

8 Side 7 av 7 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Trøndelagsutredningen - invitasjon til høring I Trøndelagsutredningen og tilhørende intensjonsplan høring S Høring - Trøndelagsutredningen Hanne Furberg Postmottak Flatanger kommune Vedlegg: 1 Intensjonsplan Høringsbrev 3 Trøndelagsutredningen og tilhørende intensjonsplan høring Uttrykt vedlegg til saken: Trøndelagsutredningen. Saksopplysninger Selve utredningen; Trøndelagsutredningen» er såpass omfangsrik at en ikke finner det formålstjenelig å legge denne ved saken som trykt vedlegg. Denne kan leses eller lastes ned fra Fylkestingene i Nord- og Sør-Trøndelag gjorde i oktober 2014 likelydende vedtak om å utrede mulig sammenslåing av fylkene. Utredninga skulle være en del av en prosess hvor målet er å skape «en region med livskraft, bærekraft og konkurransekraft». Fylkesrådet i Nord-Trøndelag fylkeskommune og fylkesutvalget i Sør-Trøndelag fylkeskommune vedtok den å legge Trøndelagsutredningen samt forslag til intensjonsavtale datert ut for offentlig høring. Fylkestingene i Nord- og Sør-Trøndelag skal ta endelig stilling til sammenslåingsspørsmålet i sine møter april Det vil også bli avholdt et felles fylkesting i mars 2016 hvor Trøndelagsutredningen vil være tema, og hvor foreløpige resultater av høringsrunden vil bli presentert. I løpet av januar 2016 vil det bli gjennomført en større innbyggerundersøkelse i fylkene som et ledd i innbyggerinvolveringen i prosessen. Så langt er det ikke besluttet at det skal gjennomføres folkeavstemning. Høringsfristen for kommunene er satt til Styringsgruppa har satt følgende hovedmål for sammenslåing: - En region med livskraft, bærekraft og konkurransekraft. - Etablere et nytt fylke og ny folkevalgt region, hvor fylkesnivåets ressurser og innsats kan organiseres på en mer helhetlig måte for å fremme Trøndelags samfunns- og næringsmessige utvikling. - Gi bedre muligheter til å sikre en balansert utvikling i Trøndelag, til å fremme Trøndelag som en attraktiv region, og gjøre regionen bedre i stand til å ta på seg nye oppgaver. - Gi Trøndelag tyngde på den nasjonale arena, for å sikre regionen en rettmessig andel av statlige ressurser, etableringer, prosjekter osv - Sikre og videreutvikle kvalitet i regionens tjenester til innbyggerne.

9 Side 8 av 8 Det settes for øvrig som delmål at den nye regionen skal - utvikles som demokratisk og involverende arena - styrke regionens rolle som samfunnsutvikler - styrke regionens rolle som effektiv myndighet og lovforvalter - umiddelbart søke om nye oppgaver til regionen etter forsøksloven - tilpasse regionens tjenester til beste for Trøndelag og den enkelte - bidra til en balansert bosettings- og næringsstruktur - fremme en helhetlig utvikling av Trøndelags kulturliv og -institusjoner - bidra til en positiv utvikling for det samiske språkområdet og samisk kultur Det foreslås at den nye regionens navn blir Trøndelag, at den folkevalgte enheten benevnes Trøndelagsregionen, og at den tar Olavskorset (Nord-Trøndelags fylkesmerke) som merke. Det etableres et regionting med 59 representanter som erstatning for de to fylkestingene. Den nye regionen skal utgjøre én valgkrets til Stortings- og regiontingsvalg og benytte formannskapsmodellen som styringsform. Den nye regionens administrasjonssenter med rådmannsfunksjon legges til Steinkjer. Ordførerfunksjonen legges til Trondheim. Den nye regionen skal ha to lokaliteter, Steinkjer og Trondheim. Steinkjers andel av de administrative stillingene skal minimum være på dagens nivå. Forslag til intensjonsavtale slår videre fast at fylkestingene er enige om å arbeide for at fylkesmannsembetet i en sammenslått region skal ha hovedsete i Steinkjer. Vurdering Saken er svært omfattende, og er en av mange ulike pågående strukturprosesser m.h.t. organisering av ulike offentlige forvaltnings- og tjenesteledd i samfunnet. En sammenslåing av Trøndelagsfylkene er ment å være en viktig forutsetning for å oppnå (jfr. hovedmål): Skape en region med livskraft, bærekraft og konkurransekraft. For å lykkes er det vesentlig å videreutvikle det folkevalgte regionale nivået gjennom å effektivisere og styrke forvaltningen ved sammenslåing av fylkeskommunene. En slik styrking vil også gjøre fylkeskommunene bedre i stand til å ta på seg nye oppgaver. I samfunnsdebatten om saken så langt er det kommet fram en rekke argument både for og imot sammenslåing av Trøndelagsfylkene. Hvilke argument en velger å «tro på» og som vektes tyngst, er for en stor del avhengig av den enkeltes grunnsyn og politiske verdier m.v.. Rådmannen finner det nærmest umulig, med bl.a. bakgrunn i foreliggende utredning og forslag til intensjonsavtale å flagge et klart syn for eller imot sammenslåing av trøndelagsfylkene. Dette ut fra kompleksitet, involvering og hastighet i prosess. Saken er såpass dyptgripende at den fortjener en forsvarlig prosess både hva gjelder faglige begrunnelser/utredninger for de ulike måter å organisere det regionale nivå på, samt en forsvarlig involverings- og opplysningsprosess overfor innbyggerne i Trøndelag. Rådmannen vil nevne ulike punkter i denne sammenheng: - Er utredningen nok faglig forankret, og overbevisende på, at en sammenslåing av trøndelagsfylkene er et viktig og riktig svar på for å møte regionens utfordringer både i by og distrikt på en bedre måte?

10 Side 9 av 9 - Er vi for opptatt av geografiske grenser til fordel for å oppnå enda bedre samarbeid mellom fylkene med dagens organisering? - Det kjøres nå en rekke prosesser som går på organisering av forvaltningsnivå og organisering av tjenester. I hovedsak består dette i etablering av større enheter over et større geografisk område, altså sentraliserende prosesser. Utredningen belyser i liten grad hvordan en samling av trøndelagsfylkene kan være med å forsterke denne trenden. Ved at et felles trøndelagsfylke blir etablert - vil dette også øke sannsynligheten for at f.eks. Helse Nord-Trøndelag går inn og blir en del av et nytt Helse Trøndelag? Eller at en felles brann og redningstjeneste for Trøndelag blir etablert? - Er svaret fylkessammenslåing, gitt at kommunestrukturen i Trøndelag ikke blir vesentlig endret i denne omgang i kommunestrukturprosessen? - Konsekvenser ved økte geografiske avstander mellom befolkning/kommuner og administrasjonssenter og politisk ledelse? - Hva er den faglige begrunnelse for, og bærekraftighet i, å dele administrasjonssenter og politisk ledelse geografisk? - Hvis et viktig mål er å utvikle en balansert utvikling mellom by og distrikt i Trøndelag, burde da både politisk og administrativ ledelse ha vært lokalisert på Steinkjer? Vil dette i såfall kunne svekke regionens fortrinn og konkurransekraft nasjonalt og internasjonalt? - Bør prosessen fram til beslutning gjøres lengre, der informasjon ut til og involvering av innbyggerne blir bedre og mer omfattende? - Bør innbyggerne høres gjennom en folkeavstemning? Rune Strøm Rådmann