Møteprotokoll. Flatanger Kommunestyre Møtested: Sal I, Miljøbygget Dato: Tidspunkt: Fra 15:00 til. Utvalg:

Transkript

1 Møteprotokoll Utvalg: Flatanger Kommunestyre Møtested: Sal I, Miljøbygget Dato: Tidspunkt: Fra 15:00 til Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Øivind Strøm Medlem FLSP Olav Jørgen Bjørkås Ordfører FLSP Gry Hanssen Medlem FLSP Caterina Kvaløsæter Medlem FLSP Ingunn Olaug Eikeseth Medlem FLAP Torgersen Nils Myren Medlem FLAP Rita Stamnes Medlem FLAP Turid Kjendlie Medlem FLSV Liv Unni Fløan Medlem FLSV Arne Skorstad Medlem FLH Susann Aagård Skotnes Medlem FLH Birgit Fossvik Medlem FLV Lars Haagensen Medlem FLFRP Geir Tore Olsen Medlem FLFRP Forfall: Navn Funksjon Representerer Reidar Lindseth MEDL FLV Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Representerer Knut Johnsrud Reidar Lindseth FLV Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Rune Strøm Rådmann Gurid Halsvik Oppvekstsjef Liv Brønstad Helse- og omsorgssjef Birgit Sørum Barnehagestyrer Monica Fiskum Rektor Lena Rian Ledende helsesøster Hågensen

2 Lill-Merethe Bye Siri Mette Røstvoll Avdelingssykepleier Avdelingssykepleier Merknader - Før møtet ble satt ble følgende tema presentert og gjennomgått med bred deltakelse fra administrasjonen: Informasjon om kommunens ansvars- og tjenesteområder - Enstemmig valgt til å skrive under protokoll: Susann S. Aagård og Nils Myren - Det ble gitt en kort orientering om befordring mv. vedr. felles møte for kommunestyrene i Namdalen den 5. februar. Felles befordring fra Miljøbygget kl Ordfører tok opp om i forkant utsendt tilleggssak; «Valg av forhandlingsutvalg i kommunereformen» kunne tas opp til behandling i møte. Kommunestyret ga sin enstemmige beslutning til at saken kunne behandles. Underskrift: Vi bekrefter med våre underskrifter at møteprotokollen er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet.

3 Sakliste Utvalgssaksnr PS 1/16 Innhold Referatsaker RS 1/16 Møtereferat fra styresmøte i frivilligsentralen RS 2/16 Møteprotokoll, RS 3/16 RS 4/16 RS 5/16 RS 6/16 RS 7/16 PS 2/16 PS 3/16 PS 4/16 Søknad om prosjektskjønn/skjønnsmidler, kommunereformarbeidet. Flatanger kommune Referat RN-møte 6. januar Konsekvensutredning legevakt og legevaktstelefonhøring. Særutskrift Styret for Flatangerhallen - Endring av sammensetning m.m. Særutskrift Rullering av prioritert list i anleggsplan for idrett friluftsliv 2016 Høring av forslag til innretning på havbruksfondet. Høring - Trøndelagsutredningen Utnevning av forhandlingsutvalg som skal representere Flatanger kommune med formål å fremforhandle forslag til intensjonsavtale for en ny kommune der Flatanger inngår. Lukket PS 1/16 Referatsaker Behandling i Flatanger Kommunestyre Innstilling Vedtak i Flatanger Kommunestyre

4 RS 1/16 Møtereferat fra styresmøte i frivilligsentralen RS 2/16 Møteprotokoll, RS 3/16 Søknad om prosjektskjønn/skjønnsmidler, kommunereformarbeidet. Flatanger kommune RS 4/16 Referat RN-møte 6. januar RS 5/16 Konsekvensutredning legevakt og legevaktstelefon-høring. RS 6/16 Særutskrift Styret for Flatangerhallen - Endring av sammensetning m.m. RS 7/16 Særutskrift Rullering av prioritert list i anleggsplan for idrett friluftsliv 2016 PS 2/16 Høring av forslag til innretning på havbruksfondet. Rådmannens innstilling Med utgangspunkt i vurderinger foretatt i høringsdokument, og av rådmannen i saksframstilling, avgir Flatanger kommune følgende høringsuttalelse. - Det opprettes et nasjonalt havbruksfond. - Det er ingen merknader til foreslåtte fordelingsnøkkel av inntektene mellom fylkeskommuner og kommuner. - Ved fordeling av inntektene bør primært «lokalitets-mtb» legges til grunn, evt kombinert med en mindre vektlegging på «slaktevolum». - Forvaltning av havbruksfondet gjøres enklest mulig, gjennom at «umiddelbar utbetaling» legges til grunn. Dette er forutsatt at midlene som utbetales til kommunene defineres som helt frie inntekter og kan benyttes til både drift- og investeringsoppgaver i kommunene. Behandling i Flatanger Formannskap Rådmannen endret sin innstilling til følgende: Med utgangspunkt i vurderinger foretatt i høringsdokumentet, og av rådmannen i saksframstilling, avgir Flatanger kommune høringsuttalelse i tråd med høringsuttalelse fra NFKK, som følger: Fordelingsnøkkel av midlene Prinsipielt mener vi at vederlaget uavkortet skal gå til lokale myndigheter, men for å bidra til en rask og klar avklaring så aksepterer vi at 20% av vederlaget går til staten. Hoveddelen, 60 %, bør fordeles mellom kommunene ut fra den enkelte kommunens andel av total lokalitetskapasitet (les: total MTB på lokalitetsnivå). Organisasjonene mener at dette vil være en rettferdig fordeling hvor de kommunene som har vært gode til å tilrettelegge for havbruksaktivitet tilgodesees med en relativ større andel av midlene enn de kommuner som i mindre grad har havbruksaktivitet i sitt område. I tillegg til at vi

5 mener at dette gir en rettferdig fordeling, så er dette også en ordning som er enkel å forvalte. Å legge til grunn kun lokaliteter som er i bruk er komplisert og uhensiktsmessig i og med at en lokalitet som ikke benyttes likevel vil representerer et arealbeslag. En mindre del, 10 %, fordeles mellom kommunene ut fra den enkelte kommunes andel av ny-tildelte/utvidede lokaliteter. Denne tildelingen er ment som en kompensasjon for arbeidet med å tilrettelegge for ny havbruksaktivitet i kommunen. Dette kan også være et insitament til å klarere nye og mer egnede lokaliteter på bekostning av mindre gode lokaliteter. Det er nå en rekke initiativ til å etablere interkommunale arealplaner. I flere av disse initiativene har fylkeskommunen spilt en viktig rolle. En bedre samordning av arealplaner og andre fellestiltak mellom kommunene vil i fremtiden bli enda viktigere. Med den rollen Fylkeskommunen har i dag med å samordne denne type aktiviteter bør 10 % av midlene gå til fylkeskommunene fordelt ut fra det enkelte fylkes andel av total lokalitetskapasitet. Det bør ligge en forutsetning i tildelingene til fylkeskommunene at midlene skal benyttes i samordning av fellestiltak relatert til havbruksaktivitet, på tvers av kommunegrensene. Tildeling av midler Tildeling av midler fra Havbruksfondet må ikke medføre en avkortning av andre tilskudd/inntektsoverføringer fra staten til kommunene. Lokalitetskapasitet per skal ligge til grunn for beregning av grunnlaget neste år. Vi mener at det vil være uhensiktsmessig med andre utbetalingsordninger enn utbetaling med en gang vederlag for økt kapasitet er innbetalt. Dette er en ordning som forvaltningsmessig er enklest. Denne ordning sikrer også at midlene kommer i bruk og overlater eventuell forvaltning til den enkelte kommune. Høringsnotat viser til at den siste tildelingsrunden, med frist for innløsning av vederlaget for vekst, ikke vil inngå i den nye ordningen. NFKK og Sjømat Norge har ingen forståelse for dette, og mener bestemt at den kapasitetsøkningen som tildeles etter innføring av denne nye ordningen må inkluderes i det nye havbruksfondet, og komme til utbetaling til kommunene senest innen utgangen av første kvartal Havbruk som distriktsnæring har en meget stor andel av arbeidsplasser i lokalsamfunn langs kysten. Det er viktig at lokalsamfunn gjøres mer attraktive for å sikre sysselsetning og bosetning. Bidraget fra vederlaget for vekst vil således være et viktig bidrag til kommunene for at de kan videreutvikle seg med gode tilbud, og med det også legge til rette for videre vekst i havbruksnæringen og verdiskaping for storsamfunnet. Ingen andre forslag enn rådmannens innstilling ble fremmet. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som formannskapet innstilling til kommunestyret. Innstilling i Flatanger Formannskap Med utgangspunkt i vurderinger foretatt i høringsdokumentet, og av rådmannen i saksframstilling, avgir Flatanger kommune høringsuttalelse i tråd med høringsuttalelse fra NFKK, som følger: Fordelingsnøkkel av midlene Prinsipielt mener vi at vederlaget uavkortet skal gå til lokale myndigheter, men for å bidra til en rask og klar avklaring så aksepterer vi at 20% av vederlaget går til staten. Hoveddelen, 60 %, bør fordeles mellom kommunene ut fra den enkelte kommunens andel av total lokalitetskapasitet (les: total MTB på lokalitetsnivå). Organisasjonene

6 mener at dette vil være en rettferdig fordeling hvor de kommunene som har vært gode til å tilrettelegge for havbruksaktivitet tilgodesees med en relativ større andel av midlene enn de kommuner som i mindre grad har havbruksaktivitet i sitt område. I tillegg til at vi mener at dette gir en rettferdig fordeling, så er dette også en ordning som er enkel å forvalte. Å legge til grunn kun lokaliteter som er i bruk er komplisert og uhensiktsmessig i og med at en lokalitet som ikke benyttes likevel vil representerer et arealbeslag. En mindre del, 10 %, fordeles mellom kommunene ut fra den enkelte kommunes andel av ny-tildelte/utvidede lokaliteter. Denne tildelingen er ment som en kompensasjon for arbeidet med å tilrettelegge for ny havbruksaktivitet i kommunen. Dette kan også være et insitament til å klarere nye og mer egnede lokaliteter på bekostning av mindre gode lokaliteter. Det er nå en rekke initiativ til å etablere interkommunale arealplaner. I flere av disse initiativene har fylkeskommunen spilt en viktig rolle. En bedre samordning av arealplaner og andre fellestiltak mellom kommunene vil i fremtiden bli enda viktigere. Med den rollen Fylkeskommunen har i dag med å samordne denne type aktiviteter bør 10 % av midlene gå til fylkeskommunene fordelt ut fra det enkelte fylkes andel av total lokalitetskapasitet. Det bør ligge en forutsetning i tildelingene til fylkeskommunene at midlene skal benyttes i samordning av fellestiltak relatert til havbruksaktivitet, på tvers av kommunegrensene. Tildeling av midler Tildeling av midler fra Havbruksfondet må ikke medføre en avkortning av andre tilskudd/inntektsoverføringer fra staten til kommunene. Lokalitetskapasitet per skal ligge til grunn for beregning av grunnlaget neste år. Vi mener at det vil være uhensiktsmessig med andre utbetalingsordninger enn utbetaling med en gang vederlag for økt kapasitet er innbetalt. Dette er en ordning som forvaltningsmessig er enklest. Denne ordning sikrer også at midlene kommer i bruk og overlater eventuell forvaltning til den enkelte kommune. Høringsnotat viser til at den siste tildelingsrunden, med frist for innløsning av vederlaget for vekst, ikke vil inngå i den nye ordningen. NFKK og Sjømat Norge har ingen forståelse for dette, og mener bestemt at den kapasitetsøkningen som tildeles etter innføring av denne nye ordningen må inkluderes i det nye havbruksfondet, og komme til utbetaling til kommunene senest innen utgangen av første kvartal Havbruk som distriktsnæring har en meget stor andel av arbeidsplasser i lokalsamfunn langs kysten. Det er viktig at lokalsamfunn gjøres mer attraktive for å sikre sysselsetning og bosetning. Bidraget fra vederlaget for vekst vil således være et viktig bidrag til kommunene for at de kan videreutvikle seg med gode tilbud, og med det også legge til rette for videre vekst i havbruksnæringen og verdiskaping for storsamfunnet. Behandling i Flatanger Kommunestyre Ingen andre forslag enn formannskapets innstilling ble fremmet. Innstillingen ble enstemmig vedtatt

7 Vedtak i Flatanger Kommunestyre Med utgangspunkt i vurderinger foretatt i høringsdokumentet, og av rådmannen i saksframstilling, avgir Flatanger kommune høringsuttalelse i tråd med høringsuttalelse fra NFKK, som følger: Fordelingsnøkkel av midlene Prinsipielt mener vi at vederlaget uavkortet skal gå til lokale myndigheter, men for å bidra til en rask og klar avklaring så aksepterer vi at 20% av vederlaget går til staten. Hoveddelen, 60 %, bør fordeles mellom kommunene ut fra den enkelte kommunens andel av total lokalitetskapasitet (les: total MTB på lokalitetsnivå). Organisasjonene mener at dette vil være en rettferdig fordeling hvor de kommunene som har vært gode til å tilrettelegge for havbruksaktivitet tilgodesees med en relativ større andel av midlene enn de kommuner som i mindre grad har havbruksaktivitet i sitt område. I tillegg til at vi mener at dette gir en rettferdig fordeling, så er dette også en ordning som er enkel å forvalte. Å legge til grunn kun lokaliteter som er i bruk er komplisert og uhensiktsmessig i og med at en lokalitet som ikke benyttes likevel vil representerer et arealbeslag. En mindre del, 10 %, fordeles mellom kommunene ut fra den enkelte kommunes andel av ny-tildelte/utvidede lokaliteter. Denne tildelingen er ment som en kompensasjon for arbeidet med å tilrettelegge for ny havbruksaktivitet i kommunen. Dette kan også være et insitament til å klarere nye og mer egnede lokaliteter på bekostning av mindre gode lokaliteter. Det er nå en rekke initiativ til å etablere interkommunale arealplaner. I flere av disse initiativene har fylkeskommunen spilt en viktig rolle. En bedre samordning av arealplaner og andre fellestiltak mellom kommunene vil i fremtiden bli enda viktigere. Med den rollen Fylkeskommunen har i dag med å samordne denne type aktiviteter bør 10 % av midlene gå til fylkeskommunene fordelt ut fra det enkelte fylkes andel av total lokalitetskapasitet. Det bør ligge en forutsetning i tildelingene til fylkeskommunene at midlene skal benyttes i samordning av fellestiltak relatert til havbruksaktivitet, på tvers av kommunegrensene. Tildeling av midler Tildeling av midler fra Havbruksfondet må ikke medføre en avkortning av andre tilskudd/inntektsoverføringer fra staten til kommunene. Lokalitetskapasitet per skal ligge til grunn for beregning av grunnlaget neste år. Vi mener at det vil være uhensiktsmessig med andre utbetalingsordninger enn utbetaling med en gang vederlag for økt kapasitet er innbetalt. Dette er en ordning som forvaltningsmessig er enklest. Denne ordning sikrer også at midlene kommer i bruk og overlater eventuell forvaltning til den enkelte kommune. Høringsnotat viser til at den siste tildelingsrunden, med frist for innløsning av vederlaget for vekst, ikke vil inngå i den nye ordningen. NFKK og Sjømat Norge har ingen forståelse for dette, og mener bestemt at den kapasitetsøkningen som tildeles etter innføring av denne nye ordningen må inkluderes i det nye havbruksfondet, og komme til utbetaling til kommunene senest innen utgangen av første kvartal Havbruk som distriktsnæring har en meget stor andel av arbeidsplasser i lokalsamfunn langs kysten. Det er viktig at lokalsamfunn gjøres mer attraktive for å sikre sysselsetning og bosetning. Bidraget fra vederlaget for vekst vil således være et viktig bidrag til kommunene for at de kan videreutvikle seg med gode tilbud, og med det også legge til rette for videre vekst i havbruksnæringen og verdiskaping for storsamfunnet.

8 PS 3/16 Høring - Trøndelagsutredningen Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. Behandling i Flatanger Formannskap Ordfører fremmet følgende forslag til uttalelse: Flatanger kommune avgir følgende uttalelse til Trøndelagsutredningen: Samarbeidet mellom distriktskommunene og Nord-Trøndelag Fylkeskommune er avgjørende for mange tjenestetilbud - også til den enkelte innbygger i Nord - Trøndelag. Utredningen gir ikke noe svar eller løsning på de hverdagslige oppgaver og utfordringer til innbyggere, politikere, saksbehandlere som har jevnlig behov for møtearenaer vedr. drift og utvikling av distriktene i Trøndelag. Hva ligger i begrepet balansert utvikling? Menes balansert utvikling i forhold til der det bor flest innbyggere, eller balansert i forhold til der hvor naturressursene er og verdiskapinga skjer? Utredninga omtaler krafta i Trøndelag og «Trondheimskrafta», men veldig lite om hva som vil være Trøndelag sitt store fortrinn og distriktenes fortrinn når nå næringssatsinga skal dreies tilbake til «Grønt skifte» og økt satsing på de naturgitte ressursene. Forskningsmiljøene i Trondheim vil bli meget viktige slik utredninga slår fast, men utredninga gir ikke noen svar på hvordan den balanserte utviklinga med distriktene skal løses! Her bør det utarbeides både politiske og økonomiske forpliktende retningslinjer for et samlet Trøndelag. Målsettinga må være at dagens sentraliserende kraft skal reduseres, og satsinga på gode og velfungerende distriktssamfunn blir en hovedmålsetning. Trøndelag må ta høyde for at mye av både verdiskaping, ressursforvaltning, ressursutnyttelse skal gi vekst i hele Trøndelag. Da må mye av forskningsmiljøer og forskningsmidler også kanaliseres til distriktene i Trøndelag. Utredninga må synliggjøre om «Trondheimskrafta» er det beste middel for å gi en balansert utvikling også for distriktene i Trøndelag. Det må stadfestes en mye sterkere satsing innen samferdsel til distriktene; Vei, mobil og bredbånd. Hvordan skal trenden med frafall i videregående skole endres? Dette er et meget viktig område for både innbyggere og fylkeskommune. Gir et sammenslått Trøndelag noen endringer i økonomien? Kan det kanaliseres frigjorte midler til økt satsing innen regional utvikling i distriktene i form av tilrettelegging for næringsliv, tettstedsutvikling, trivselsfremmende tiltak - spesielt for unge familier? Mange organisasjoner har geografisk avgrensa område der dagens fylkesgrenser er en naturlig geografisk avgrensning. En del av disse organisasjonene vil måtte tilpasse seg de samme enhetsnivå som en ny region. Utredninga bør også omfatte denne problemstillinga. Hvordan vil en så stor region påvirke utviklingen av frivillige og offentlige organisasjoner? Vil dette medføre økte avstander og økte kostnader gjennom at den geografiske utstrekning endres i tråd med nye regionale forvaltningsgrenser, eller vil det meste fungere som før? Både helseforetak, brann og redningstjeneste, AMK, idrett og frivillighet er områder som har vært nevnt. Disse områdene bør også beskrives i en så omfattende prosess. Framdriftsplanen i pågående prosess er urealistisk og må forlenges. Ny og bredere utredning bør gjennomføres og legges fram slik at denne blir en naturlig del av neste fylkes- og kommunevalgkamp. Alternativt at en ny og bredere utredning legges til grunn med en påfølgende rådgivende folkeavstemning.

9 Ingen flere forslag ble fremmet. Ordførers forslag til uttalelse ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Flatanger Formannskap Ordfører fremmet følgende forslag til uttalelse: Flatanger kommune avgir følgende uttalelse til Trøndelagsutredningen: Samarbeidet mellom distriktskommunene og Nord-Trøndelag Fylkeskommune er avgjørende for mange tjenestetilbud - også til den enkelte innbygger i Nord - Trøndelag. Utredningen gir ikke noe svar eller løsning på de hverdagslige oppgaver og utfordringer til innbyggere, politikere, saksbehandlere som har jevnlig behov for møtearenaer vedr. drift og utvikling av distriktene i Trøndelag. Hva ligger i begrepet balansert utvikling? Menes balansert utvikling i forhold til der det bor flest innbyggere, eller balansert i forhold til der hvor naturressursene er og verdiskapinga skjer? Utredninga omtaler krafta i Trøndelag og «Trondheimskrafta», men veldig lite om hva som vil være Trøndelag sitt store fortrinn og distriktenes fortrinn når nå næringssatsinga skal dreies tilbake til «Grønt skifte» og økt satsing på de naturgitte ressursene. Forskningsmiljøene i Trondheim vil bli meget viktige slik utredninga slår fast, men utredninga gir ikke noen svar på hvordan den balanserte utviklinga med distriktene skal løses! Her bør det utarbeides både politiske og økonomiske forpliktende retningslinjer for et samlet Trøndelag. Målsettinga må være at dagens sentraliserende kraft skal reduseres, og satsinga på gode og velfungerende distriktssamfunn blir en hovedmålsetning. Trøndelag må ta høyde for at mye av både verdiskaping, ressursforvaltning, ressursutnyttelse skal gi vekst i hele Trøndelag. Da må mye av forskningsmiljøer og forskningsmidler også kanaliseres til distriktene i Trøndelag. Utredninga må synliggjøre om «Trondheimskrafta» er det beste middel for å gi en balansert utvikling også for distriktene i Trøndelag. Det må stadfestes en mye sterkere satsing innen samferdsel til distriktene; Vei, mobil og bredbånd. Hvordan skal trenden med frafall i videregående skole endres? Dette er et meget viktig område for både innbyggere og fylkeskommune. Gir et sammenslått Trøndelag noen endringer i økonomien? Kan det kanaliseres frigjorte midler til økt satsing innen regional utvikling i distriktene i form av tilrettelegging for næringsliv, tettstedsutvikling, trivselsfremmende tiltak - spesielt for unge familier? Mange organisasjoner har geografisk avgrensa område der dagens fylkesgrenser er en naturlig geografisk avgrensning. En del av disse organisasjonene vil måtte tilpasse seg de samme enhetsnivå som en ny region. Utredninga bør også omfatte denne problemstillinga. Hvordan vil en så stor region påvirke utviklingen av frivillige og offentlige organisasjoner? Vil dette medføre økte avstander og økte kostnader gjennom at den geografiske utstrekning endres i tråd med nye regionale forvaltningsgrenser, eller vil det meste fungere som før? Både helseforetak, brann og redningstjeneste, AMK, idrett og frivillighet er områder som har vært nevnt. Disse områdene bør også beskrives i en så omfattende prosess. Framdriftsplanen i pågående prosess er urealistisk og må forlenges. Ny og bredere utredning bør gjennomføres og legges fram slik at denne blir en naturlig del av neste fylkes- og kommunevalgkamp. Alternativt at en ny og bredere utredning legges til grunn med en påfølgende rådgivende folkeavstemning.

10 Behandling i Flatanger Kommunestyre Ordfører foreslo følgende tillegg i forhold til formannskapets innstilling: Det settes inn et nytt avsnitt før siste avsnitt som begynner med; «Framdriftsplanen i pågående prosess er urealistisk og forlenges..», og som lyder: «Innbyggerinvolvering / folkeavstemming: Valgte metode for innbyggerinvolvering har flere svakheter. Liten andel av innbyggerne blir forespurt 1000 av , uten forhåndsvarsel og uten å kunne sette seg inn i spørsmålene på forhånd. Når kun 1000 personer skal representere innbyggernes syn på Trøndelagsutredninga, burde de fått spørsmålene og problemstillingene på forhånd, slik at de kunne skaffet seg kunnskap for å gi et best mulig svar på vegne av Nord Trøndelags innbyggere. Dette står i sterk kontrast til utsagnet om at innbyggerne ikke har nok kunnskap til at saken kan legges ut til folkeavstemming.» På vegne av arbeiderpartiet fremmet varaordfører, Ingunn Torgersen, følgende forslag til vedtak: Likelydende som formannskapet innstilling, men uten siste avsnitt som begynner med; «Framdriftsplanen i pågående prosess er urealistisk og forlenges..» Ingen andre forslag ble fremmet. Etter konferering i kommunestyret valgte ordfører først å gjennomføre en avstemning over ordlyd i formannskapets innstilling, men uten siste avsnitt som begynner med; «Framdriftsplanen i pågående prosess er urealistisk og forlenges..» Denne del av formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Deretter ble det votert alternativt mellom ordførers tilleggsforslag, og varaordførers endringsforslag. Varaordførers endringsforslag fikk 3 stemmer, og ordførers tilleggsforslag fikk 12 stemmer, og ble dermed vedtatt. Vedtak i Flatanger Kommunestyre Flatanger kommune avgir følgende uttalelse til Trøndelagsutredningen: Samarbeidet mellom distriktskommunene og Nord-Trøndelag Fylkeskommune er avgjørende for mange tjenestetilbud - også til den enkelte innbygger i Nord - Trøndelag. Utredningen gir ikke noe svar eller løsning på de hverdagslige oppgaver og utfordringer til innbyggere, politikere, saksbehandlere som har jevnlig behov for møtearenaer vedr. drift og utvikling av distriktene i Trøndelag. Hva ligger i begrepet balansert utvikling? Menes balansert utvikling i forhold til der det bor flest innbyggere, eller balansert i forhold til der hvor naturressursene er og verdiskapinga skjer? Utredninga omtaler krafta i Trøndelag og «Trondheimskrafta», men veldig lite om hva som vil være Trøndelag sitt store fortrinn og distriktenes fortrinn når nå næringssatsinga skal dreies tilbake til «Grønt skifte» og økt satsing på de naturgitte ressursene. Forskningsmiljøene i Trondheim vil bli meget viktige slik utredninga slår fast, men utredninga gir ikke noen svar på hvordan den balanserte utviklinga med distriktene skal løses! Her bør det utarbeides både politiske og økonomiske forpliktende retningslinjer for et samlet Trøndelag. Målsettinga må være at dagens sentraliserende kraft skal reduseres, og satsinga på gode og velfungerende distriktssamfunn blir en hovedmålsetning. Trøndelag må ta høyde for at mye av både verdiskaping, ressursforvaltning, ressursutnyttelse skal gi vekst i hele Trøndelag. Da må mye av forskningsmiljøer og forskningsmidler også kanaliseres til distriktene i Trøndelag. Utredninga må synliggjøre om «Trondheimskrafta» er det beste middel for å gi en balansert utvikling også for distriktene i Trøndelag. Det må stadfestes en mye sterkere satsing innen samferdsel til distriktene; Vei, mobil og bredbånd.

11 Hvordan skal trenden med frafall i videregående skole endres? Dette er et meget viktig område for både innbyggere og fylkeskommune. Gir et sammenslått Trøndelag noen endringer i økonomien? Kan det kanaliseres frigjorte midler til økt satsing innen regional utvikling i distriktene i form av tilrettelegging for næringsliv, tettstedsutvikling, trivselsfremmende tiltak - spesielt for unge familier? Mange organisasjoner har geografisk avgrensa område der dagens fylkesgrenser er en naturlig geografisk avgrensning. En del av disse organisasjonene vil måtte tilpasse seg de samme enhetsnivå som en ny region. Utredninga bør også omfatte denne problemstillinga. Hvordan vil en så stor region påvirke utviklingen av frivillige og offentlige organisasjoner? Vil dette medføre økte avstander og økte kostnader gjennom at den geografiske utstrekning endres i tråd med nye regionale forvaltningsgrenser, eller vil det meste fungere som før? Både helseforetak, brann og redningstjeneste, AMK, idrett og frivillighet er områder som har vært nevnt. Disse områdene bør også beskrives i en så omfattende prosess. Innbyggerinvolvering / folkeavstemming: Valgte metode for innbyggerinvolvering har flere svakheter. Liten andel av innbyggerne blir forespurt 1000 av , uten forhåndsvarsel og uten å kunne sette seg inn i spørsmålene på forhånd. Når kun 1000 personer skal representere innbyggernes syn på Trøndelagsutredninga, burde de fått spørsmålene og problemstillingene på forhånd, slik at de kunne skaffet seg kunnskap for å gi et best mulig svar på vegne av Nord Trøndelags innbyggere. Dette står i sterk kontrast til utsagnet om at innbyggerne ikke har nok kunnskap til at saken kan legges ut til folkeavstemming. Framdriftsplanen i pågående prosess er urealistisk og må forlenges. Ny og bredere utredning bør gjennomføres og legges fram slik at denne blir en naturlig del av neste fylkes- og kommunevalgkamp. Alternativt at en ny og bredere utredning legges til grunn med en påfølgende rådgivende folkeavstemming.) PS 4/16 Utnevning av forhandlingsutvalg som skal representere Flatanger kommune med formål å fremforhandle forslag til intensjonsavtale for en ny kommune der Flatanger inngår. Rådmannens innstilling Kommunestyret utnevner et forhandlingsutvalg som gis fullmakt til å representere Flatanger kommune i forhandlinger og utforming av intensjonsavtale for en ny kommune der Flatanger inngår. Dette i tråd med kommunens tidligere vedtatte strategi m.h.t. retningsalternativ. Det forutsettes at Flatanger kommunes utredningsutvalg for kommunereformen sammen med kommunestyret fortløpende holdes orientert og involveres i den utstrekning dette er naturlig og praktisk mulig. Forhandlingsutvalget skal bestå av tre politiske valgte representanter, samt rådmannen. Følgende representanter velges med personlig vararepresentanter: 1)...med personlig vararepresentant 2)...med personlig vararepresentant 3)...med personlig vararepresentant * Forhandlingsutvalget får i oppgave å forsøke å forhandle frem en intensjonsavtale som:

12 kan styrke den videre utviklingen i tjenesteyting, myndighetsutøvelse, samfunnsutvikling og lokaldemokratiet i den nye kommunen og i Flatanger, kan gi en balansert utvikling mellom sentrum og utkanter i den nye kommunen, blant annet bygger på Flatangers styrker og prioriterte satsinger. Behandling i Flatanger Kommunestyre Ordfører fremmet på vegne posisjon følgende forslag til medlemmer og vararepresentant i forhandlingsutvalget: Ordfører, Olav J. Bjørkås med personlig vararepresentant varaordfører, Ingunn E. Torgersen Arne Skorstad med personlig vararepresentant varaordfører, Ingunn E. Torgersen Repr. Liv Unni Fløan fremmet på vegne av opposisjon følgende forslag til medlem og vararepresentant i forhandlingsutvalget: Turid Kjendlie med personlig vararepresentant Reidar Lindseth. Ingen flere forslag ble fremmet. Ordfører tok da opp til votering rådmannens innstilling med tillegg for foreslåtte representanter og vararepresentanter i forhandlingsutvalget. Dette ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Flatanger Kommunestyre Kommunestyret utnevner et forhandlingsutvalg som gis fullmakt til å representere Flatanger kommune i forhandlinger og utforming av intensjonsavtale for en ny kommune der Flatanger inngår. Dette i tråd med kommunens tidligere vedtatte strategi m.h.t. retningsalternativ. Det forutsettes at Flatanger kommunes utredningsutvalg for kommunereformen sammen med kommunestyret fortløpende holdes orientert og involveres i den utstrekning dette er naturlig og praktisk mulig. Forhandlingsutvalget skal bestå av tre politiske valgte representanter, samt rådmannen. Følgende representanter velges med personlig vararepresentanter: 1) Ordfører, Olav J. Bjørkås med personlig vararepresentant varaordfører, Ingunn E. Torgersen 2) Arne Skorstad med personlig vararepresentant varaordfører, Ingunn E. Torgersen 3) Turid Kjendlie med personlig vararepresentant Reidar Lindseth * Forhandlingsutvalget får i oppgave å forsøke å forhandle frem en intensjonsavtale som: kan styrke den videre utviklingen i tjenesteyting, myndighetsutøvelse, samfunnsutvikling og lokaldemokratiet i den nye kommunen og i Flatanger, kan gi en balansert utvikling mellom sentrum og utkanter i den nye kommunen, blant annet bygger på Flatangers styrker og prioriterte satsinger.)

13