Utvalg Utvalgssak Møtedato. Kommunestyret Vedlegg 2 - Intensjonsplan for samling av NTFK og STFK

Transkript

1 TYDAL KOMMUNE Arkiv: 034 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Heidi Horndalen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Vedlegg: Vedlegg 1 - Trøndelagsutredningen Vedlegg 2 - Intensjonsplan for samling av NTFK og STFK Trøndelagsutredningen - høringsuttalelse fra Tydal kommune Saksopplysninger Tydal kommune har mottatt Trøndelagsutredningen til uttalelse, en utredning som tilrår en sammenslåing av Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner. Det er også utarbeidet en politisk intensjonsplan. Utredningen omfatter de aktuelle tema og mandat som fylkestingene tidligere har vedtatt i Stortinget vedtok våren 2014 i samband med kommunereformen at det skal være et folkevalgt mellomnivå og ba om en stortingsmelding våren 2015 hvor også nivåets form og rolle skulle belyses. Et mål med kommunereformen er å få større og mer robuste enheter som også kan ivareta oppgaver som i dag håndteres av fylkeskommunene og ulike statsetater. Flere politisk partier har stilt spørsmål om fylkeskommunenes framtid og vurdert at to nivå (kommune og stat) var tilstrekkelig og at mange av de nåværende fylker er for små og lite effektive som forvaltningsenheter. Det er ikke flertall på Stortinget for å videreføre dagens fylkeskommuner. Derimot er det flertall for fortsatt tre folkevalgte nivå hvis enhetene blir større, med andre ord, stortingsflertallet ønsker tre folkevalgte nivå, men ikke dagens fylkeskommuner. Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner har parallelt hatt en drøfting om mulig sammenslåing av de to fylkene. Det er utarbeidet en felles utredning og det er laget en intensjonsavtale for en sammenslåing til ett fylke. Disse er nå lagt ut til offentlig høring med frist for uttalelse 5.februar

2 2016. Fylkestingene vil ta endelig stilling hvorvidt Sør- og Nord-Trøndelag skal slå seg sammen i sine møter 27. og 28. april Det ble vedtatt mål og mandat for utredningsarbeidet og tema og områder som skulle utredes: 1. Politiske avklaringer 2. Balansert og bærekraftig utvikling 3. Organisasjon og administrative forhold 4. Administrasjonssenter 5. Statens organisering 6. Økonomiske forhold 7. Tjenesteproduksjon 8. Prosess En frivillig sammenslåing av Trøndelagsfylkene i forkant av en bebudet nasjonal prosess kan gi visse fordeler, bl.a større handlingsrom og muligheter for å påvirke nasjonale prosesser. Formålet med utredningsarbeidet er å gi fylkestingene et beslutningsgrunnlag for å avgjøre spørsmålet om sammenslåing, samt gi føringer for politikk, organisering osv. i et nytt fylke. Hele Trøndelagsutredningen finner du her: Vurdering Et sammenslått Trøndelagsfylke vil ha flatemål på over km2, og vil bli Norges nest største fylke, bare Finnmark av dagens fylker er større. Med ca innbyggere blir dette det femte største fylke. Ca. 2/3 av befolkningen er samlet i Trondheim og de ni omkringliggende kommunene i Trondheimsregionen. Folketallsveksten i perioden har vært på i Sør-Trøndelag (Trondheim ) i Nord-Trøndelag har veksten vært på 8000 hvorav veksten i Stjørdal utgjør Estimert befolkningsendring i Sør-Trøndelag er nye innbyggere 23 % økning, for Nord-Trøndelag er prognosen en vekst med nye innbyggere 18% økning. (Kilde: Trøndelag i Tall, basert på SSB s MMMM alternativ) Utredningen tar for seg en rekke viktige forhold for vurdering av spørsmålet om ett Trøndelagsfylke. Det vises i denne sammenheng til utredningen. Noen sentrale forhold: Intensjonsavtalen går inn for at nytt fylke skal hete Trøndelag, og at Nord-Trøndelags fylkesmerke, Olavskorset, blir felles fylkesmerke. Antall representanter i det nye regiontinget foreslås til 59 (totalt i de to tingene i dag er til sammen 78). På side 40 i utredningen vises mandatfordelingen ved ulikt antall representanter. Det forutsettes at den nye regionen skal utgjøre en valgkrets. Når det gjelder hvordan dett slår ut på representantfordelingen nasjonalt vises det til side 39 i utredningen: «Hvis det ikke gjøres endringer i Grunnlovens bestemmelser om fordeling av representanter som følge av den annonserte Regionreformen, vil en sammenslåing

3 medføre tap av et utjevningsmandat. På den annen side tyder folketallsutviklingen på at regionen vil få en økning på 1distriktsrepresentant ved neste fordeling.» Det foreslås benyttet formannskapsmodellen som styringsform. Administrasjonssenteret med rådmannsfunksjonen foreslås lagt til Steinkjer, mens ordførerfunksjonen legges til Trondheim. I dag ( ) bekrefter statsråd Sanner at fylkesmannsembetet i en sammenslått region får hovedsete i Steinkjer. I avtalen foreslås det at disponibel formue knyttet til NVE forbeholdes aktivitet i dagens Nord- Trøndelag, som en overgangsordning. Tydal i et samlet Trøndelag Tydal kommune er i dag en «utkant» i Sør-Trøndelag og vil fortsatt bli det i ett samlet Trøndelagsfylke. En sammenslåing av de to fylkene vil på tjenestesiden i hovedsak innebære en forenkling i forhold til i dag. Først og fremst er dette knyttet til samarbeidet vi har i Værnesregionen, hvor de samarbeidende kommunene befinner seg i begge fylkene. Værneseregionsamarbeidet er at av de mest omfattende interkommunale samarbeid i hele landet, med samarbeid om administrative oppgaver, helse/omsorg, PPT, barnevern, NAV og forvaltningsoppgaver (vedtak om omsorgstjenester). I tillegg til at vi i dag forholder oss til to fylker, er det vår erfaring at fylkesmennene kan ha ulike oppfatninger og tilrådninger i samme sak, noe som selvfølgelig kompliserer. En sammenslåing av fylkene vil eliminere dette. Mange av Tydal kommune sine ungdommer går i dag på Selbu videregående skole. De aller fleste dagpendler mellom Tydal og Selbu. Ved en evt. fylkessammenslåing kan det ha noen konsekvenser for det videregående tilbudet. Det er bare spekulasjoner men det kan bli satsing på større enheter og en kan se at Ole Vig vgs på Stjørdal kan bli sentral for Selbu og Tydal og at videregående tilbudet i Selbu vil forsvinne. Det vi vet i dag er at de målsettinger som Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag har for sine vgs er sammenfallende på mange områder. I Skolebruksplan 4 (2015) for Sør-Trøndelag heter det bl.a.: «I arbeidet med Skolebruksplan 4, skal det legges til grunn en helhetlig og desentralisert skoleog tilbudsstruktur som fremmer et langsiktig forutsigbart og bærekraftig perspektiv med hensyn til elever, arbeidsliv og ansatte. Målsettingen for arbeidet fremstilles som å legge grunnlaget for en optimal skole- og tilbudsstruktur i Sør-Trøndelag fylkeskommune som fremmer en vidergående opplæring i samsvar med fylkeskommunens ambisjon og styringsperspektiover og nasjonale mål i Kunnskapsløftet» Dokumentet «Styringsgrunnlag for utdanningssektoren» i Nord-Trøndelag har bl.a. følgende målsettinger: Vi vil ha sterkt fokus på tiltak for å få flere gjennom og tiltak for de som faller ut av opplæringsløpet, blant annet mulighet for mer praktisk rettet opplæring i bedrift. Vi vil ha en skolestruktur som gir et desentralisert og robust utdanningstilbud. Vi vil videreføre det systematiske arbeidet med kvalitetsutvikling i skole og bedrift og vurdere innføring av undervisningsevaluering. Elevene skal involveres i forbedringsarbeidet. Vi vil styrke skole-heim samarbeidet i videregående opplæring. Vi vil utfordre næringslivet til felles innsats for å utvikle realfagene i videregående opplæring til attraktive fag for ungdom i Nord- Trøndelag. Selbu vgs scorer svært godt på flere av de kvalitetsindikatorene og vil sånn sett ligge godt an for å bestå som en selvstendig skole. Når det gjelder utarbeidelse av kommuneplaner, reguleringsplaner mv. må vi i dag forholde oss til to fylker, Sør-Trøndelag hvor vi befinner oss, og Nord-Trøndelag som tilstøtende nabofylke. I så måte innebærer en sammenslåing til ett fylke en forenkling.

4 På helsesiden er det ønskelig at St.Olav fortsatt skal være lokalsykehuset for innbyggerne i Tydal. Vi ser ingen grunn til at dette skal endres, da det alltid vil være det enkeltes sykehus kompetanse innen de ulike behandlingsformer som vil være bestemmende for valg av sykehus, slik det allerede er i dag. Forhold som taler mot sammenslåing Det er pekt på geografisk størrelse og avstander som et forhold som taler mot sammenslåing. Videre at en vil få en forsterket konsentrasjon av regionale funksjoner til Trondheim og at den nærheten og gode samarbeidet som ikke minst mange mindre kommuner opplever i forhold til fylkeskommunen, vil bli mer usikkert med et samla Trøndelag. Identitet og tilhørighet i forhold til det bestående er også forhold som er av betydning når et så viktig spørsmål vurderes. Beslutningsprosessen Det er Stortinget som fatter vedtak om sammenslåing av fylker etter at de berørte fylkestingene har søkt om dette. Utredningen skisserer to alternativ for innbyggerhøring: 1. Folkeavstemning, hvor innbyggerne bes om å svare ja eller nei til sammenslåing. En slik avstemning må gjennomføres på samme måte som et valg. 2. Innbyggerundersøkelsen, hvor et utvalg av innbyggerne bes om å gi sine synspunkt på en rekke spørsmål som er relevante i sammenslåingspørsmålet. Spørsmål som kan oppfattes som en folkeavstemning (ja eller nei) bør ikke tas med i innbyggerundersøkelsen. Kommuneloven bygger på representativt demokrati, hvor ansvaret tilligger de øverste folkevalgte organer, og hvor disse ikke kan vedta at en sak skal bli bindende avgjort i en folkeavstemning uten at det har hjemmel i lov, slik hjemmel foreligger ikke. Det er fra flere reist spørsmål om en rådgivende folkeavstemming i Nord-Trøndelag (ikke i Sør- Trøndelag). I utredningen vises det til enkelte innvendinger mot folkeavstemminger, særlig deres representativitet ved lav valgdeltagelse. Det foreslås i utredningen en innbyggerunderundersøkelse i tillegg til offentlig høring. Rådmannen deler betenkelighetene om folkeavstemningsalternativet og anbefaler den foreslåtte framgangsmåten med innbyggerhøring. Prosessen fram til vedtak. Gjennom media og uttalelser fra deler av det politiske miljø er usikkerheten stor ikke minst i Nord-Trøndelag om det er riktig å slå sammen fylkeskommunene. Krav om folkeavstemning og kritikk av foreslått beslutningsprosess er framført med kraft den senere tid. Mange forutsetninger er enda uavklart på nasjonalt plan når det gjelder framtida for det folkevalgte regionale nivået. Perioden hvor fylkeskommunene hadde ansvaret for sykehusene, HVPU, sykehjemmene, barnevernet/fosterheims sentralene, helsesøstre og andre tidligere

5 ansvarsområder kommer ikke tilbake. Det er heller ikke klare oppgaver av størrelse og betydning som ligger klare for overføring til det regionale folkevalgte nivået. Utviklingen med overføring av fylkeskommunale oppgaver til enten kommunene generelt eller storbykommunene ser ut til å bli forsterket, det samme gjelder organisering av stats/fagetatene som er blitt mer fristilt fra regional folkevalgt styring og med en annen geografisk organisering enn fylkesgrensene. I en omorganiserings- og sammenslåingsprosess vil ønsket om å beholde det som det er og har vært, alltid være tilstede. I utredningen er det, etter rådmannens vurdering, godt dokumentert at framtida vil bli vesentlig annerledes for fylkeskommunen også om en ikke slår sammen trøndelagsfylkene. Et forvaltningsnivå skal til enhver tid operere innenfor økonomiske, juridiske og faglige rammevilkår som bestemmes av Storting og Regjering. Disse vil endres over tid. Rådmannen har derfor i sin høringsuttalelse lagt vekt på å forholde seg til den utredning som er gjort, uten å spekulere for mye i konsekvenser av en slik sammenslåing på lang sikt. Med de rammevilkår fylkene har i dag, og med et flertall i Stortinget for å opprettholde tre folkevalgte nivå, er vi best tjent med ett samlet Trøndelagsfylke. Rådmannens innstilling 1. Tydal kommune vurderer Trøndelagsutredningen som et godt grunnlag for beslutning om samling av de to Trøndelagsfylkene. 2. Tydal kommune støtter forslaget om å slå sammen Nord- og Sør-Trøndelag fylker til et nytt Trøndelagsfylke med tilhørende forslag til intensjonsplan.