Rapporten er grundig og kommer med en rekke forslag til tiltak. Vi ønsker å trekke fram noen av disse:

Transkript

1 torsdag 16. april 2015 torsdag 16. april 2015 Nr. 8 Forslag fra Ekspertgruppa Torsdag 9.april la Sigrun Vågeng fram sin rapport med forslag til et bedre NAV. Ekspertgruppas mandat var å foreslå tiltak rettet mot NAV-kontor. Andre deler av NAV har kun blitt berørt der dette direkte påvirker arbeidet ved NAV-kontorene. De har jobbet innenfor de politiske fastlagte rammene. Dette innebærer at de ikke har sett på partnerskapsmodellen, og at de kun har kommet med forslag som kan løses innenfor NAVs ordinære budsjettrammer. Hovedtyngden av tiltak ligger innenfor de eksisterende politiske føringer for NAV. Derfor opplever vi at rapporten i hovedsak kommer med forslag til hvordan NAV skal oppfylle samfunnsoppdraget de allerede har fått fra Stortinget. Mye av dette burde derfor allerede vært tatt tak i gjennom interne prosesser og overordnet styring i NAV. Ekspertgruppa påpeker at NAV-kontorene i for stor grad er blitt en «byråkratisk» organisasjon som ikke får anledning til å møte brukerne med helhetlig tilnærming, oppfølging og tilstrekkelig kontakt med arbeidsgivere og arbeidsmarkedet. De mener det er nødvendig at NAV-kontorene får større frihet til å yte flere tjenester selv, og at de NAV-ansatte får større handlingsrom til å jobbe slik de vet fungerer best. Forslagene oppsummeres i fem hovedpunkter: 1. Rykke nærmere arbeidsmarkedet og arbeidsgiver 2. Større lokal frihet til å tilpasse tjenestene til brukernes behov 3. Mindre styring og mer ledelse 4. Økt oppmerksomhet på brukeren, ikke på system 5. Sikre kunnskapsbaserte tjenester og kompetanse i møte med brukerne Rapporten er grundig og kommer med en rekke forslag til tiltak. Vi ønsker å trekke fram noen av disse: Arbeidslivssentrene. Det foreslås at arbeidslivssentrene overføres til NAV-kontorene for å styrke NAVs samlede markedsarbeid ut mot arbeidsgivere og sikre bedre koordinering og mer helhetlig tjenester til arbeidsgiver. NTL ser nytten av å knytte IA-arbeidet tett mot det øvrige arbeidet på NAV-kontor, men å overføre ca 400 medarbeider fra Arbeidslivssentrene til NAV-kontor er ikke nødvendigvis eneste måten å få til dette på. Arbeidslivssentrene er en del av IA-avtalen, og det er partene i arbeidslivet som forhandler dette. LO er part i dette arbeidet og vil være de som følger opp dette videre.

2 Nasjonal stillingsdatabase. Ekspertgruppa mener at NAV bør få i oppdrag å sikre en nasjonal base med tilgjengelig data for stillingsmarkedet. Grunndataene skal, som andre statlige grunnlagsdata, være tilgjengelig for offentlig og private foretak. NAV skal ikke konkurrere med private tjenestetilbydere i utvikling av arbeidsmarkedstjenester på nett. Vi er delvis enig i dette forslaget. NAV har nå en stillingsdatabase på nett som det bør bygges videre på. Selv om det er pålagt å melde inn ledige stillinger til NAV er det kun ca 30 % av stillingene som blir registrert i NAVs database. For å drive god arbeidsrettet aktivitet er stillingsdatabasen viktig både for arbeidsgivere og arbeidssøkere, og et godt verktøy i oppfølgingsarbeidet. NAVs stillingsdatabase bør derfor videreutvikles på IKT-siden og det må sikres at en langt høyere andel av ledige stillinger blir registrert i NAVs database. Vi mener en god stillingsdatabase i NAVs regi skal være førstevalget både for arbeidsgivere og arbeidssøkere, og vi forstår derfor ikke Ekspertgruppas påpekning om at NAV ikke skal konkurrere med private tjenestetilbydere på dette området. Tiltaksplasser. Det påpekes at NAV må komme i tettere kontakt med arbeidsmarkedet og selv bør gjennomføre en vesentlig del av tiltakene som innebærer oppfølging av brukere/arbeidsgivere i ordinært arbeidsliv. NAV bør fortsatt kjøpe tiltak som krever spesiell fagkompetanse eller tilrettelagte produksjonsmiljøer mener Ekspertgruppa. Sigrun Vågeng har også uttalt at ingen andre store virksomheter outsurcer sine kjerneoppgaver slik NAV har gjort. NTL støtter selvsagt dette synet. Vi har i lang tid jobbet for å få tilbake oppfølgingsoppgaver til NAV, slik at NAV blir en utfører- og ikke bare en bestilleretat på dette området. Ekspertgruppa mener også at NAV-kontorene må gis større frihet til å gi brukerne individuelt tilpassede tjenester, og ha større frihet til å bestemme hvordan tiltaksmidlene skal benyttes. Her påpeker de både at det er vanskelig å styre etter dagens tilskuddsbevilgning, og at det burde være mulig for NAV å omdisponere fra tiltaksbudsjett til driftsbudsjett. De viser videre til forsøk med tiltak i egenregi, som har kommet i gang etter påtrykk fra NTL. Vi har i lang tid forsøkt å få tiltak på overslagsbevilgning i stedet for som rammebevilgning slik det er i dag, og vi vil bruke rapporten i vår videre argumentasjon i dette arbeidet overfor politikerne. Med overslagsbevilgninger ville brukers behov og veiledernes faglige vurderinger stå i sentrum i større grad enn i dag. Videre mener vi det er svært positivt hvis det åpnes for at det i større grad kan velges å overføre tiltaksmidler til driftsbudsjettet slik at NAVs ansatte kan selv kan gjennomføre større del av oppfølgingsarbeidet. Vi mener derfor Ekspertgruppa kommer med gode innspill til endringer i bruk av tiltak.

3 Arbeidsevnevurdering. Ekspertgruppa mener at brukermedvirkningen og arbeidsperspektivet i arbeidsevnevurderingen må styrkes. Arbeidsevnevurdering skal primært rettes mot muligheter og begrensninger for arbeid, og ikke domineres av begrensninger og helseplager. Vi ser også at det er behov for endringer i arbeidsevnevurderingen. Det bør i større grad være veilederne som har brukerkontakten som bør avgjøre hva det er nødvendig at den enkelte arbeidsevnevurderingen inneholder. Det kan også være behov for forskjellig støtteverktøy for vurdering av tiltak og av økonomisk ytelse. Om dette innebærer forskjellige type vurderingsverktøy eller om deler av arbeidsevnevurderingen benyttes ut fra hva som er kartleggingsbehovet bør avklares nærmere. Det blir også påpekt at det må stilles kompetansekrav til NAV-veiledere som skal gjennomføre arbeidsevnevurdering. Vi vil imidlertid påpeke at det største kompetanseproblemet i NAV er ikke manglende kompetanse, men at medarbeiderne ikke får benyttet sin kompetanse. Vi vil advare mot at det «utdannes» egne arbeidsevnevurderere. NTL ønsker en breddekompetanse blant medarbeidere som skal jobbe med brukeroppfølging, og at man skoleres i arbeidsevnevurdering på samme måte som man lærer å benytte de øvrige verktøy/systemer i NAV. Styring og rapportering. Både styring og rapportering må i større grad legge vekt på resultater for brukerne og mindre på telling av gjennomførte aktiviteter. Ekspertgruppa sier videre at summen av ulike styringsmekanismer og prosedyre- og dokumentasjonskrav som definerer NAV-veilederens oppgaver og oppgaveløsning må reduseres. Et betydelig omfang av interne prosesser, bl.a. med utspring i lover, forskrifter, målstyring og prosedyrer, begrenser NAV-veilederens handlingsrom. Kvaliteten i oppfølgingen er knyttet til møtene med bruker, hvor verdien skapes, ikke av NAVs dokumenter. De påpeker også at mindre detaljert styring fra sentralt hold og mer myndighet lokalt må følges opp med et lederprogram for ledere i NAV-kontor hvor både fag og ledelse inngår. NTL har i lang tid vært kritisk til etatens mål- og resultatstyring, og påpekt overfor både toppledelsen og politikere at det er nødvendig med en vesentlig endring i styringen av NAV. Vi opplever at Ekspertgruppa langt på vei støtter oss i denne kritikken. Ungdom. Ekspertgruppa påpeker at opplæringstilbudet må videreutvikles slik at en større del av elevene blir værende i skolen og ikke søker mot NAV. De foreslår også en forsøksordning hvor aldersgrensen på 26 år for utdanningstiltak senkes til 22 år for videregående opplæring. Og de ber regjeringen vurdere å redusere/fjerne livsoppholdsytelser for ungdom slik at de blir værende på skole i stedet for å trekkes mot NAV. Dette er innspill vi vil se nærmere på.

4 Brukere med innvandrerbakgrunn. Det påpekes at det må sikres tilstrekkelig kompetanse om denne brukergruppen på NAV-kontorene. NAV Intro foreslås integrert i NAV-kontorene. Introduksjonsprogrammet må gjøres mer arbeidsrettet, deriblant gi mer arbeidsrettet kompetanse. NAV må bistå slik at deltakerne får en plan for arbeidsrettet aktivitet allerede ved oppstart. Det pågår nå et arbeid i etaten med å få NAV Intro-arbeidet mer aktivt ut i alle fylker. NTL er allerede sterkt involvert i dette arbeidet, og vårt utgangspunkt har vært at fremtidens arbeid på dette området bygger på dagens organisering med egne Intro-enheter. Vi har spilt inn til Ekspertgruppa at introduksjonsprogrammet må gjøres mer arbeidsrettet, og ser at dette er tatt med i forslag til tiltak. NTL vil også vurdere om det kan være aktuelt å foreslå at introduksjonsordningen blir en del av minimumsløsningen på NAV kontor, men vi har ennå ikke konkludert i denne saken. Felles tariffavtale. Ekspertgruppa anbefaler en felles tariffavtale for NAV. Vi vet at det er et problem med forskjellig tariffavtale for statlige og kommunalt ansatte, og at medarbeidere som jobber sammen har ulike lønns- og arbeidsvilkår. Derfor er det mange NTL-medlemmer som ønsker en felles tariffavtale. Både LO og NTL er imidlertid kritisk til en felles tariffavtale for NAV. Vi er redd en felles tariffavtale vil føre til dårligere avtale for de statlige ansatte. I tillegg er NAV en stor del av hovedtariffavtalen i staten, og hvis en så stor gruppa fjernes fra hovedavtalen i staten er det fare for at hele avtalen kan forsvinne for alle statsansatte. Vi tror derfor det er bedre å gå for en særavtale for de kommunalt ansatte. Dette vil bidra til mer likhet uten at rettigheter svekkes. Dette er også noe vi har spilt inn politisk tidligere. Todelt ledelse. Det påpekes at evalueringer tyder på at læringsevnen på lokale NAV-kontorer er større under enhetlig enn under todelt ledelse. NAV fylke og de aktuelle kommuner bør jobbe for at alle NAV-kontor på sikt ledes av én leder. NTL mener det burde vært lovpålagt med én leder for NAV-kontoret. Selv om det er positivt at Ekspertgruppa mener det bør jobbes for at todelt ledelse fjernes, hadde vi håpet at de hadde kommet med anbefaling om et slikt lovpålegg. Kontorstørrelse. Minimumsgarantien for NAV-kontor med færre enn 3 ansatte fra statlig side foreslås å avvikles, slik at Arbeids- og velferdsetaten kan disponere ressursene basert på behov. Videre mener Ekspertgruppa at det må bli færre NAV-kontor med større kompetansemiljø som kan jobbe ut mot arbeidsgiverne og dekke naturlige arbeidsmarkedsområder. Det pågår nå et internt arbeid i NTL NAV hvor vi vurderer fremtidens NAV-kontor. Vi ser her både på oppgaveinnhold, størrelse og garantikontor. Vårt endelige standpunkt i disse sakene er derfor ikke avklart ennå. Men når det gjelder kontorstørrelse må det vurderes både

5 fagmiljø, ressurser og geografiske avstander. Etter vår vurdering utgjør ikke ekstrautgiftene ved å opprettholde garantikontor noen vesentlig del av NAVs driftsbudsjett. Fylkeskontor. I forbindelse med kommunereformen må arbeids- og velferdsetaten vurdere å slå sammen fylkeskontorene til regionale enheter, med mål om å flytte personellressurser ut til NAV-kontorene. Ekspertgruppa påpeker også at NAV-kontorenes omgivelser må bli mer koordinert, og at fylkesmannens ansvar for faglig råd og veiledning flyttes til NAV fylke/regionen. NTL har ennå ikke tatt standpunkt til hva vi mener om større regionale enheter. Der NAV nå vurderer å slå sammen fylker er det imidlertid viktig at dette gjøres koordinert, slik at en sammenslåing ikke gjennomføres før det er avklart hva som blir en eventuell ny region. Oslo Hanne Nordhaug Leder Sven Ivar Skodjevåg Nestleder