SAKSPROTOKOLL - REGIONALE PLANER FOR VERDISKAPING, KOMPETANSE OG SAMFERDSEL - HØRINGSUTTALELSE

Transkript

1 SAKSPROTOKOLL - REGIONALE PLANER FOR VERDISKAPING, KOMPETANSE OG SAMFERDSEL - HØRINGSUTTALELSE Formannskapet behandlet saken, saksnr. 6/18 den Behandling: Anette Musdalslien, Sp, satte fram et forslag om justert høringsuttalelse: «Vekst i befolkning og bærekraftige arbeidsplasser i Oppland er hovedoverskrifter når forslag til regionale planer for verdiskaping, samferdsel og kompetanse legges ut til offentlig ettersyn. Gjennomgående perspektiver og felles satsinger favner svært vidt. Det gjelder også de respektive handlingsplanene. Sånn sett kan planverket fungere som et hensiktsmessig verktøy inn i byggingen av en ny fylkeskommune, jf. intensjonen om at målene skal være overførbare inn i ei framtid sammen med Hedmark. Sett fra en enkelt region, framstår det som noe krevende at planverket på den ene eller andre måten tar opp i seg såpass mange gjennomgående perspektiver og satsingsområder uten at de i særlig utstrekning er relatert til utfordringer og muligheter i den enkelte region. I sin høringsuttalelse til planprogrammene la Lillehammerregionen blant annet vekt på at utfordringene varierer så sterkt mellom kommuner og regioner i fylket, at det derfor framstår som lite hensiktsmessig å legge stor vekt på generalisering på fylkesnivå. Slik vi leser høringsdokumentene er dette i liten grad tatt hensyn til. Det gjelder både bruk av tall og statistikk og framtidsscenarioer for Oppland fram mot Tatt i betraktning at Oppland er fylket med flest fritidseiendommer i Norge, burde deltidsinnbyggerne og den moderne bosettingen vært mer fremtredende i beskrivelsen av muligheter og utfordringer. Dette er viktig for Lillehammerregionen, som har som et mål å være Norges mest attraktive og kompetente fritidsregion. Det savnes en mer helhetlig tilnærming og politikk for byene/byregionene/vekstregionene og deres betydning for samfunnsutviklingen. «Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid» og bærekraftig utvikling som gjennomgående perspektiv, burde kanskje tilsi at landbruk/jordbruk, som næring, sysselsetting og også i et beredskaps-/sårbarhetsperspektiv, burde vært tatt opp i planverket. Det foreslås å opprette en strategisk samhandlingsarena for oppfølging av de regionale planene. En slik arena bør også kunne drøfte spørsmål knyttet til overføring av nye oppgaver (ref. Ekspertutvalgets rapport levert ), og være en støtte for de respektive regioners forvaltning av en tilsvarende utvidet ordning med partnerskapsmidler. Regional plan for verdiskaping

2 Vi ønsker velkommen både Regional plan for verdiskaping, samt fylkeskommunens ambisjon om å kjøre denne sammen med planene for samferdsel og for kompetanse. Planen er dekkende i sine analyser og beskrivelsene, og gjenspeiler i stor grad både de utfordringer og de mulighetene som er knyttet til de ulike regionene i fylket. Regional plan for verdiskaping kan med fordel forkortes sammenliknet med høringsutkastet. Det vil gi en mer poengtert plan og dermed gjøre den mer operativ. Oppland fylkeskommune må i større grad enn i dag se nærmere på hvordan arbeidet med næringsutvikling kan gjøres integrert med næringsutviklingen som gjøres ute i regionene. Planen for verdiskaping bør ta opp denne tematikken. Skal planen få en størst mulig betydning for næringsutviklingen fremover, må den i større grad bygge på erkjennelsen av at regionene både i Oppland og i det kommende Innlandet, har ulike utfordringer og behov. Planens primære tilnærming må være hvordan Oppland fylkeskommune, basert på de fire prioriterte næringssektorene, på best mulig vis kan støtte oppunder de initiativ, satsinger og prosjekter som de ulike regionene selv løfter frem. Vi deler fullt ut identifiseringen av fire konkrete næringssektorer som prioriteres i planen. Prioriteringene harmonerer bra med rapporten fra Innlandsutvalget og representerer samtidig næringssektorer der de ulike regionene i Innlandet har særlige forutsetninger for å kunne prestere. Planen kan med fordel være tydeligere på landbrukets betydning for tre av de fire prioriterte områdene. Tilsvarende gjelder for fritidsboligsektoren. Ikke bare utgjør den en svært viktig og i økende grad betydning for reiselivsnæringen, men deler av industrien har også en betydelig del av sin omsetning fra leveranser til fritidsboligsektoren. Regional plan for verdiskaping bør eksplisitt si noe om de særlige behov byregionene har. Eksempelvis krever det at Oppland fylkeskommune legger til rette for og stimulerer til en areal- og samferdselsforvaltning, som legger til rette for en særlig utvikling av byregionene. Vi ser det ikke som hensiktsmessig å gi kommentarer til de enkelte tiltakene i handlingsplanen. Flere er av såpass generell karakter at det uansett vil være nødvendig med nærmere konkretisering. Den enkelte kommune og Lillehammerregionen deltar gjerne i et slikt arbeid. Regional plan for samferdsel De fire overordnede plantemaene virker fornuftige og fremtidsrettede. Når det gjelder vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene, virker det svært fornuftig at nytteperspektivet legges til grunn for prioriteringene. Som Lillehammerregionen poengterte i sitt innspill til planprogrammet, og som har vært gjentatt siden, mangler Oppland i dag en fremtidsrettet og helhetlig tilnærming til hvordan man skal gi tilreisende, turister og hyttefolk større muligheter til å bruke kollektive løsninger til endelig destinasjon og under sitt opphold. Det fremstår uheldig at ikke fritidsbeboerne er viet mer oppmerksomhet i dette kapittelet ikke minst fordi plan for verdiskaping har følgende som en av sine prioriterte strategier: «Utrede framtidas miljøvennlige transporttilbud/kollektivtransport for den besøkende». Om plan for samferdsel skal henge sammen med plan for verdiskaping, og plan for samferdsel skal være et verktøy for å understøtte den ønskede

3 samfunnsutviklingen i Norges største fritidsboligfylke, må hensynet til mobilitet og fritidsboligeiere bli en særskilt satsing. Innføringen av begrepet mobilitet som erstatning for kollektivtrafikk er framtidsrettet, og tar innover seg både viktige samfunnstrender og teknologiske muligheter. Det er av avgjørende betydning at det jobbes i den retning som planen hentyder. En satsing på fleksibiliteten som mobilitet innebærer, vil også styrke tilbudet for fritidsbeboere og turister. En styrking av Mjøsbyen gjennom en felles ATP-strategi er et viktig tiltak. For å lykkes med dette er det viktig at tiltak som sikrer kommunikasjonen internt i Mjøsbyen prioriteres. Det er viktig at ikke sørlige deler av Innlandet ender opp som primært et pendlerområde til Oslo-regionen, særlig dersom vi skal få effektene for hele Innlandet som beskrevet i punkt 9.2. Sterk grad av samhandling om ATP i Mjøsbyen er viktig. Utviklingen rundt Mjøsa må skje på en slik måte at veksten understøtter knutepunktsutvikling og styrkede sentrumskjerner. Det er helt nødvendig med en helhetlig tilnærming rundt Mjøsa som ender med en forpliktende avtale. Når det gjelder handlingspunktene er det forståelig at de er på relativt overordnet nivå på nåværende tidspunkt. Lillehammerregionen må bli involvert i arbeidet med konkretiseringen. Under plantema 3 er det nødvendig å poengtere at handlingspunktet går på kollektivtrafikk, mens hele diskusjonen rundt plantemaet går på at man ikke lenger skal tenke kollektivtrafikk, men mobilitet. For å lykkes med fremtidsrettede teknologiske løsninger er det behov for å involvere næringslivet i arbeidet med en handlingsplan for mobilitet. Regional plan for kompetanse Planforslaget er svært omfattende, både når det gjelder fakta, tematikk og strategier. Utfordringer og muligheter adresseres gjennomgående til Oppland og Opplandssamfunnet, i liten grad til den enkelte region. På den måten framstår planen mere som et posisjonsdokument i regionformen, enn en plan for samfunnsutvikling basert på styrker, fortrinn og behov for kompetanse i den enkelte region. Helhetlig opplæring, økt utdanningsnivå og omstillingsevne, tilbud og etterspørsel etter kompetanse, FOU i de regionale arbeidsmarkedene, er alle relevante og viktige områder når det gjelder regional utvikling. Hva som kan oppnås vil i særlig grad være avhengig av flere aktører enn fylkeskommunen. Det blir derfor viktig hvordan fylkeskommunen agerer som samhandler og utviklingsaktør, og evner å drive nettverksbygging og samarbeid. Planforslaget inneholder viktige føringer som helhetlig opplæringsløp. Vi vil særlig trekke fram målet om at alle elever i Oppland skal fullføre grunnskole og videregående opplæring med dokumentert sluttkompetanse. Her har fylkeskommunen et stort ansvar, og kan ta en viktig rolle i samhandlingen med kommunene og øvrige samarbeidsparter. Planforslaget peker på et samfunn og arbeidsmarked i endring. Derfor vil det være stort behov for nytenkning og nyorientering både når det gjelder tilbud og

4 tjenester knyttet til opplæring / kompetanseutvikling /karriereveiledning. I den sammenheng bør alle videregående skoler være viktige arenaer for videre samhandling og samlokalisering. Planforslaget burde inneholdt en mer systematisk gjennomgang og tydeliggjøring av hvordan utvikling av kompetanse skal prioriteres i sammenheng med de fire satsingsområdene i Regional plan for verdiskaping. Skal en lykkes med satsing på bioøkonomi, reiseliv, informasjonssikkerhet og industri, må behovet i virksomhetene innenfor disse sektorene være styrende når det gjelder prioriteringer i kompetanseplanen. Vi vil ellers minne om Lillehammerregionens innspill til planprogrammet for kompetanseplanen: viktig med virkelighetsbeskrivelser som gjenspeiler ulikhetene innenfor fylkesgrensen behovet for balanse mellom vekstområdene og de øvrige når det det gjelder tilbudene som gis i videregående skole også sett i sammenheng med øvrig politikk og resultatmål.» Votering: Forslaget til Anette Musdalslien ble enstemmig vedtatt. Vedtak/innstilling: Til forslag til Regional plan for verdiskaping, Regional plan for samferdsel og Regional plan for kompetanse, gir Gausdal kommune denne høringsuttalelsen: Vekst i befolkning og bærekraftige arbeidsplasser i Oppland er hovedoverskrifter når forslag til regionale planer for verdiskaping, samferdsel og kompetanse legges ut til offentlig ettersyn. Gjennomgående perspektiver og felles satsinger favner svært vidt. Det gjelder også de respektive handlingsplanene. Sånn sett kan planverket fungere som et hensiktsmessig verktøy inn i byggingen av en ny fylkeskommune, jf. intensjonen om at målene skal være overførbare inn i ei framtid sammen med Hedmark. Sett fra en enkelt region, framstår det som noe krevende at planverket på den ene eller andre måten tar opp i seg såpass mange gjennomgående perspektiver og satsingsområder uten at de i særlig utstrekning er relatert til utfordringer og muligheter i den enkelte region. I sin høringsuttalelse til planprogrammene la Lillehammerregionen blant annet vekt på at utfordringene varierer så sterkt mellom kommuner og regioner i fylket, at det derfor framstår som lite hensiktsmessig å legge stor vekt på generalisering på fylkesnivå. Slik vi leser høringsdokumentene er dette i liten grad tatt hensyn til. Det gjelder både bruk av tall og statistikk og framtidsscenarioer for Oppland fram mot Tatt i betraktning at Oppland er fylket med flest fritidseiendommer i Norge, burde deltidsinnbyggerne og den moderne bosettingen vært mer fremtredende i

5 beskrivelsen av muligheter og utfordringer. Dette er viktig for Lillehammerregionen, som har som et mål å være Norges mest attraktive og kompetente fritidsregion. Det savnes en mer helhetlig tilnærming og politikk for byene/byregionene/vekstregionene og deres betydning for samfunnsutviklingen. «Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid» og bærekraftig utvikling som gjennomgående perspektiv, burde kanskje tilsi at landbruk/jordbruk, som næring, sysselsetting og også i et beredskaps-/sårbarhetsperspektiv, burde vært tatt opp i planverket. Det foreslås å opprette en strategisk samhandlingsarena for oppfølging av de regionale planene. En slik arena bør også kunne drøfte spørsmål knyttet til overføring av nye oppgaver (ref. Ekspertutvalgets rapport levert ), og være en støtte for de respektive regioners forvaltning av en tilsvarende utvidet ordning med partnerskapsmidler. Regional plan for verdiskaping Vi ønsker velkommen både Regional plan for verdiskaping, samt fylkeskommunens ambisjon om å kjøre denne sammen med planene for samferdsel og for kompetanse. Planen er dekkende i sine analyser og beskrivelsene, og gjenspeiler i stor grad både de utfordringer og de mulighetene som er knyttet til de ulike regionene i fylket. Regional plan for verdiskaping kan med fordel forkortes sammenliknet med høringsutkastet. Det vil gi en mer poengtert plan og dermed gjøre den mer operativ. Oppland fylkeskommune må i større grad enn i dag se nærmere på hvordan arbeidet med næringsutvikling kan gjøres integrert med næringsutviklingen som gjøres ute i regionene. Planen for verdiskaping bør ta opp denne tematikken. Skal planen få en størst mulig betydning for næringsutviklingen fremover, må den i større grad bygge på erkjennelsen av at regionene både i Oppland og i det kommende Innlandet, har ulike utfordringer og behov. Planens primære tilnærming må være hvordan Oppland fylkeskommune, basert på de fire prioriterte næringssektorene, på best mulig vis kan støtte oppunder de initiativ, satsinger og prosjekter som de ulike regionene selv løfter frem. Vi deler fullt ut identifiseringen av fire konkrete næringssektorer som prioriteres i planen. Prioriteringene harmonerer bra med rapporten fra Innlandsutvalget og representerer samtidig næringssektorer der de ulike regionene i Innlandet har særlige forutsetninger for å kunne prestere. Planen kan med fordel være tydeligere på landbrukets betydning for tre av de fire prioriterte områdene. Tilsvarende gjelder for fritidsboligsektoren. Ikke bare utgjør den en svært viktig og i økende grad betydning for reiselivsnæringen, men deler av industrien har også en betydelig del av sin omsetning fra leveranser til fritidsboligsektoren. Regional plan for verdiskaping bør eksplisitt si noe om de særlige behov byregionene har. Eksempelvis krever det at Oppland fylkeskommune legger til rette for og stimulerer til en areal- og samferdselsforvaltning, som legger til rette for en særlig utvikling av byregionene. Vi ser det ikke som hensiktsmessig å gi kommentarer til de enkelte tiltakene i handlingsplanen. Flere er av såpass generell karakter at det uansett vil være

6 nødvendig med nærmere konkretisering. Den enkelte kommune og Lillehammerregionen deltar gjerne i et slikt arbeid. Regional plan for samferdsel De fire overordnede plantemaene virker fornuftige og fremtidsrettede. Når det gjelder vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene, virker det svært fornuftig at nytteperspektivet legges til grunn for prioriteringene. Som Lillehammerregionen poengterte i sitt innspill til planprogrammet, og som har vært gjentatt siden, mangler Oppland i dag en fremtidsrettet og helhetlig tilnærming til hvordan man skal gi tilreisende, turister og hyttefolk større muligheter til å bruke kollektive løsninger til endelig destinasjon og under sitt opphold. Det fremstår uheldig at ikke fritidsbeboerne er viet mer oppmerksomhet i dette kapittelet ikke minst fordi plan for verdiskaping har følgende som en av sine prioriterte strategier: «Utrede framtidas miljøvennlige transporttilbud/kollektivtransport for den besøkende». Om plan for samferdsel skal henge sammen med plan for verdiskaping, og plan for samferdsel skal være et verktøy for å understøtte den ønskede samfunnsutviklingen i Norges største fritidsboligfylke, må hensynet til mobilitet og fritidsboligeiere bli en særskilt satsing. Innføringen av begrepet mobilitet som erstatning for kollektivtrafikk er framtidsrettet, og tar innover seg både viktige samfunnstrender og teknologiske muligheter. Det er av avgjørende betydning at det jobbes i den retning som planen hentyder. En satsing på fleksibiliteten som mobilitet innebærer, vil også styrke tilbudet for fritidsbeboere og turister. En styrking av Mjøsbyen gjennom en felles ATP-strategi er et viktig tiltak. For å lykkes med dette er det viktig at tiltak som sikrer kommunikasjonen internt i Mjøsbyen prioriteres. Det er viktig at ikke sørlige deler av Innlandet ender opp som primært et pendlerområde til Oslo-regionen, særlig dersom vi skal få effektene for hele Innlandet som beskrevet i punkt 9.2. Sterk grad av samhandling om ATP i Mjøsbyen er viktig. Utviklingen rundt Mjøsa må skje på en slik måte at veksten understøtter knutepunktsutvikling og styrkede sentrumskjerner. Det er helt nødvendig med en helhetlig tilnærming rundt Mjøsa som ender med en forpliktende avtale. Når det gjelder handlingspunktene er det forståelig at de er på relativt overordnet nivå på nåværende tidspunkt. Lillehammerregionen må bli involvert i arbeidet med konkretiseringen. Under plantema 3 er det nødvendig å poengtere at handlingspunktet går på kollektivtrafikk, mens hele diskusjonen rundt plantemaet går på at man ikke lenger skal tenke kollektivtrafikk, men mobilitet. For å lykkes med fremtidsrettede teknologiske løsninger er det behov for å involvere næringslivet i arbeidet med en handlingsplan for mobilitet. Regional plan for kompetanse Planforslaget er svært omfattende, både når det gjelder fakta, tematikk og strategier. Utfordringer og muligheter adresseres gjennomgående til Oppland og Opplandssamfunnet, i liten grad til den enkelte region. På den måten framstår

7 planen mere som et posisjonsdokument i regionformen, enn en plan for samfunnsutvikling basert på styrker, fortrinn og behov for kompetanse i den enkelte region. Helhetlig opplæring, økt utdanningsnivå og omstillingsevne, tilbud og etterspørsel etter kompetanse, FOU i de regionale arbeidsmarkedene, er alle relevante og viktige områder når det gjelder regional utvikling. Hva som kan oppnås vil i særlig grad være avhengig av flere aktører enn fylkeskommunen. Det blir derfor viktig hvordan fylkeskommunen agerer som samhandler og utviklingsaktør, og evner å drive nettverksbygging og samarbeid. Planforslaget inneholder viktige føringer som helhetlig opplæringsløp. Vi vil særlig trekke fram målet om at alle elever i Oppland skal fullføre grunnskole og videregående opplæring med dokumentert sluttkompetanse. Her har fylkeskommunen et stort ansvar, og kan ta en viktig rolle i samhandlingen med kommunene og øvrige samarbeidsparter. Planforslaget peker på et samfunn og arbeidsmarked i endring. Derfor vil det være stort behov for nytenkning og nyorientering både når det gjelder tilbud og tjenester knyttet til opplæring / kompetanseutvikling /karriereveiledning. I den sammenheng bør alle videregående skoler være viktige arenaer for videre samhandling og samlokalisering. Planforslaget burde inneholdt en mer systematisk gjennomgang og tydeliggjøring av hvordan utvikling av kompetanse skal prioriteres i sammenheng med de fire satsingsområdene i Regional plan for verdiskaping. Skal en lykkes med satsing på bioøkonomi, reiseliv, informasjonssikkerhet og industri, må behovet i virksomhetene innenfor disse sektorene være styrende når det gjelder prioriteringer i kompetanseplanen. Vi vil ellers minne om Lillehammerregionens innspill til planprogrammet for kompetanseplanen: viktig med virkelighetsbeskrivelser som gjenspeiler ulikhetene innenfor fylkesgrensen behovet for balanse mellom vekstområdene og de øvrige når det det gjelder tilbudene som gis i videregående skole også sett i sammenheng med øvrig politikk og resultatmål.