REGIONALE PLANER FOR VERDISKAPING, KOMPETANSE OG SAMFERDSEL - HØRINGSUTTALELSE

Transkript

1 PROTOKOLL Utvalg: Regionrådet Møtedato: Tid: 08:30-13:45. Innkallingsmåte: Skriftlig Innkalte: Funksjon Navn Ordfører Hans Oddvar Høistad Ordfører Brit Kramprud Lundgård Ordfører Espen Granberg Johnsen Opposisjonspol. Olav Olstad Opposisjonspol. Steinar Grimsrud møtte for Anne Marthe Lang-Ree Fylkespolitiker Anne Marte Kolbjørnshus Rådmann Rannveig Mogren Rådgiver Erik Lagethon (til ca kl 12) Forfall: Astrid Gaasand, Eivind Brenna, Marthe Lang-Ree, Ådne Bakke og Tord Buer Olsen Brit Kramprud Lundgård ble innvilget permisjon fra kl Andre som møtte: Fung. Regionkoordinator Hanne Mari Nyhus, Erik Haagensen, Øivind Pedersen (sak 2/18-6/18), Aud Hove (innledning), Mathias Engh Thomassen (5 min presentasjon) Godkjenning av innkalling: Godkjenning av sakliste: Godkjenning av protokoll fra møte : Godkjent uten merknad. Godkjent uten merknad. Godkjent uten merknad. SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr Sakstittel 1/18 18/1734 REGIONALE PLANER FOR VERDISKAPING, KOMPETANSE OG SAMFERDSEL - HØRINGSUTTALELSE 2/18 18/1989 HVILKE OPPGAVER LØSER VI BEDRE SAMMEN? 3/18 18/1094 REGIONRÅDETS ARRANGEMENTSSTØTTE /18 18/2010 UKM - SØKNAD OM TILSKUDD

2 5/18 18/1738 FRA BYREGIONPROGRAM TIL GUDBRANDSDALSPRAKSIS - OPPFØLGING I LILLEHAMMERREGIONEN 6/18 18/1753 FELLESMØTE 19. APRIL 2018 FOR REGIONRÅDENE I LILLEHAMMERREGIONEN OG MIDT-GUDBRANDSDAL 7/18 18/1992 BREIBANDSPROSJEKT I LILLEHAMMERREGIONEN DRØFTINGER Kl Cyber- og informasjonssikkerhet 5 minutter med nytilsatt prosjektleder Mathias Engh Thomassen presenterer seg og hvordan han vil ta fatt på arbeidet: Hovedhensikten med prosjektet er å skape arbeidsplasser Vil jobbe tett på NTNU Dialog med Innovasjon Norge Gripe tak i muligheter undervegs Større saker av politisk og/eller strategisk betydning for regionen, hvilke saker er de mest aktuelle og hvordan skal regionrådet arbeide med disse framover? Innledning ved Espen Granberg Johnsen Presentasjon vedlagt protokoll. Hovedpunkter: Det henvises til presentasjon vedlagt protokoll. Utfordringen å holde trykket oppe på flere av disse sakene, det er lite som kommer av seg selv. Sikre at saker tas tak i, jobbes med og følges opp, dvs systematiskere, prioritere og ha et avklart forhold til hvem som gjør hva. Regionrådet som «styringsgruppe» for større satsinger i regionen. «Vi er gode på mye, men må bli flinkere til å strukturere det vi gjør for å bli enda bedre.» Momenter fra innlegg etter innledningen: Samarbeide bedre med nabokommunene, eks sykehussak og to-spors jernbane eventuelt ta initiativ til KDP sammen med Ringsaker for planlegging Større saker eksempler på at kommunene er for små hver for seg, bruke regionrådet mer til samhandling Står vi sammen er det lettere å få med seg andre Regionrådet som styringsgruppe er en tankegang i riktig retning Målsettingen om at Lillehammerregionen skal være Europas mest komplette vinterdestinasjon har vært en viktig knagg for forankring av satsing IKT-samarbeid og innovasjon=forbedring må med når større saker settes på dagsorden Grønne skiftet Regionreformen og utviklingen i Innlandet Lillehammerregionen i denne sammenhengen

3 Større saker og hvordan jobbe tema for årets formannskapskonferanse Utfordringer og muligheter for Lillehammerregionen sett fra KS og Oppland fylkeskommune Innledning ved Aud Hove Presentasjon vedlagt protokoll Hovedpunkter fra innledningen: Om ekspertutvalget og overføring av oppgaver, veldig bra utgangspunkt men det blir kamp blant involverte og i stortinget Bør generelt trekke inn hele Opplandsbenken mere, ikke bare en og en Honnør til Lillehammer og Lillehammerregionen for evnen til å se både sørover og nordover Respektere og unne hverandre suksess Vi må tørre å være politikere når innlandet skal bygges Momenter fra innlegg etter innledningen: Ny kommunelov Bistå Lillehammerregionen til å få mere muskler Må hindre enda mer byråkratisering på regionalt nivå som følge av oppgaveoverføring Kompetansearbeidsplasser utfordring og mulighet Bygge innlandet balansert utvikling Konklusjon: Større saker av politisk-strategisk betydning for Lillehammerregionen settes på dagsorden i formannskapskonferansen 25. mai. Rådmennene i samarbeid med fung. regionkoordinator og næringssjefen bes utforme et oppspill til formannskapskonferansen, på grunnlag presentasjoner, innspill og drøftinger i Regionrådets møte 16. mars Regionene og regionreformen, status, gjensidig informasjon, utfordringer og forventninger Innledninger ved Anne Marte Kolbjørnshus og Brit Kramprud Lundgård. Kolbjørnshus presentasjon vedlagt protokoll. Hovedpunkter: Offensiv tilnærming til regionreformen når beslutningen var tatt dette skal vi klare Første dialogmøte ingenting er låst, men nye er bestemt Vigrestad er midlertidig prosjektleder for sammenslåingen Momenter fra innlegg etter innledningen: Positivt med dialogmøte, men bytt ut bilde som kan tolkes dit hen at fylkeskommunen er «overkommune» Brit Kramprud Lundgård:

4 Orientering om felles møte med alle regionrådsledere i Oppland og Hedmark 7.2. på Gjøvik: Hvordan samarbeide fylke-region-kommune? Bygge videre på Opplandsmodellen med partnerskapsinstituttet Arbeidsgruppe skulle skaffe fram informasjon om praksis i Hedmark og Oppland Kan bli nye samarbeidskonstellasjoner i ny fylkeskommune/region: For eksempel har Øyer fem naboer og ha i senere tid hatt kontakt med Stor-Elvdal ang villrein Rondane- Sølenkletten Hans Oddvar Høistad orienterte om foranledningen til møte 7.2, som var et tilsvarende på Stange. Kommentarer: Hva kan forbedres med Opplandsmodellen? Regioninndeling dagens, andre, Gudbrandsdalstinget Oppland og Hedmark har ulike fortrinn og utfordringer må tas hensyn til regionale planer og prosesser Kommunene og fylkeskommunene i sammenslåingsprosessen - formannskapskonferansen er også en arena for dette Innspill til dialogmøte 22. mars Regionrådets leder ønsket innspill til 5 minutters presentasjon på møte med alle kommunene i Oppland og Hedmark, som det er innkalt til 22. mars kl 10 på Lillehammer hotell. Konklusjon: Momenter til innledning 22. mars som svar på spørsmål stilt i innkalling: Tettere samarbeid mellom næringsutviklingsmiljøene i det nye fylket og den enkelte region Beholde partnerskapsinstituttet kanskje presentere Snowball som eksempel på hva det har ført til Månedlige nyhetsbrev fra fellesnemda til kommunene Fast tema på regionrådsmøtene 2-3 dialogmøter i året som innkalt til 22. mars Bruke etablerte, eksisterende møteplasser Gudbrandsdalstinget Påpeke utfordringene ved at de regionale utviklingsmidlene er barbert Hanne Mari Nyhus orienterte om møte med regionkoordinatorer for Hedmark og Oppland på Gjøvik Kongsvingerregionen har tatt initiativ til en felles uttalelse fra alle regionene om ekspertutvalgets rapport. Det jobbes med forslag, basert på saksframlegg i Gjøvikregionen. Det tas sikte på å presentere dette Formell behandling i regionrådene etter det, og før høringsfristen som er 9. mai. Skal ikke erstatte eventuelle uttalelser fra den enkelte kommune. Sak 1/18

5 REGIONALE PLANER FOR VERDISKAPING, KOMPETANSE OG SAMFERDSEL - HØRINGSUTTALELSE INNSTILLING : Regionrådet vedtar forslag til høringsuttalelse, slik den går fram av sakens vurderingsdel, som Lillehammerregionens høringsuttalelse til forslag til Regional plan for verdiskaping, Regional plan for samferdsel og Regional plan for kompetanse. Behandling: Hans Oddvar Høistad presenterte en språkvasket versjon som forslag til uttalelse. Denne erstatter forslaget i innstillingen. Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid, gjennomgående perspektiver og satsingsområder Vekst i befolkning og bærekraftige arbeidsplasser i Oppland er hovedoverskrifter når forslag til regionale planer for verdiskaping, samferdsel og kompetanse legges ut til offentlig ettersyn. Gjennomgående perspektiver og felles satsinger favner svært vidt. Det gjelder også de respektive handlingsplanene. Sånn sett kan planverket fungere som et hensiktsmessig verktøy inn i byggingen av en ny fylkeskommune, jf. intensjonen om at målene skal være overførbare inn i ei framtid sammen med Hedmark. Sett fra en enkelt region, framstår det som noe krevende at planverket på den ene eller andre måten tar opp i seg såpass mange gjennomgående perspektiver og satsingsområder uten at de i særlig utstrekning er relatert til utfordringer og muligheter i den enkelte region. I sin høringsuttalelse til planprogrammene la Lillehammerregionen blant annet vekt på at utfordringene varierer så sterkt mellom kommuner og regioner i fylket, at det derfor framstår som lite hensiktsmessig å legge stor vekt på generalisering på fylkesnivå. Slik vi leser høringsdokumentene er dette i liten grad tatt hensyn til. Det gjelder både bruk av tall og statistikk og framtidsscenarioer for Oppland fram mot Tatt i betraktning at Oppland er fylket med flest fritidseiendommer i Norge, burde deltidsinnbyggerne og den moderne bosettingen vært mer fremtredende i beskrivelsen av muligheter og utfordringer. Dette er viktig for Lillehammerregionen, som har som et mål å være Norges mest attraktive og kompetente fritidsregion. Det savnes en mer helhetlig tilnærming og politikk for byene/byregionene/vekstregionene og deres betydning for samfunnsutviklingen. «Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid» og bærekraftig utvikling som gjennomgående perspektiv, burde kanskje tilsi at landbruk/jordbruk, som næring, sysselsetting og også i et beredskaps-/sårbarhetsperspektiv, burde vært tatt opp i planverket.

6 Det foreslås å opprette en strategisk samhandlingsarena for oppfølging av de regionale planene. En slik arena bør også kunne drøfte spørsmål knyttet til overføring av nye oppgaver (ref. Ekspertutvalgets rapport levert ), og være en støtte for de respektive regioners forvaltning av en tilsvarende utvidet ordning med partnerskapsmidler. Regional plan for verdiskaping Vi ønsker velkommen både Regional plan for verdiskaping, samt fylkeskommunens ambisjon om å kjøre denne sammen med planene for samferdsel og for kompetanse. Planen er dekkende i sine analyser og beskrivelsene, og gjenspeiler i stor grad både de utfordringer og de mulighetene som er knyttet til de ulike regionene i fylket. Regional plan for verdiskaping kan med fordel forkortes sammenliknet med høringsutkastet. Det vil gi en mer poengtert plan og dermed gjøre den mer operativ. Oppland fylkeskommune må i større grad enn i dag se nærmere på hvordan arbeidet med næringsutvikling kan gjøres integrert med næringsutviklingen som gjøres ute i regionene. Planen for verdiskaping bør ta opp denne tematikken. Skal planen få en størst mulig betydning for næringsutviklingen fremover, må den i større grad bygge på erkjennelsen av at regionene både i Oppland og i det kommende Innlandet, har ulike utfordringer og behov. Planens primære tilnærming må være hvordan Oppland fylkeskommune, basert på de fire prioriterte næringssektorene, på best mulig vis kan støtte oppunder de initiativ, satsinger og prosjekter som de ulike regionene selv løfter frem. Vi deler fullt ut identifiseringen av fire konkrete næringssektorer som prioriteres i planen. Prioriteringene harmonerer bra med rapporten fra Innlandsutvalget og representerer samtidig næringssektorer der de ulike regionene i Innlandet har særlige forutsetninger for å kunne prestere. Planen kan med fordel være tydeligere på landbrukets betydning for tre av de fire prioriterte områdene. Tilsvarende gjelder for fritidsboligsektoren. Ikke bare utgjør den en svært viktig og i økende grad betydning for reiselivsnæringen, men deler av industrien har også en betydelig del av sin omsetning fra leveranser til fritidsboligsektoren. Regional plan for verdiskaping bør eksplisitt si noe om de særlige behov byregionene har. Eksempelvis krever det at Oppland fylkeskommune legger til rette for og stimulerer til en areal- og samferdselsforvaltning, som legger til rette for en særlig utvikling av byregionene. Vi ser det ikke som hensiktsmessig å gi kommentarer til de enkelte tiltakene i handlingsplanen. Flere er av såpass generell karakter at det uansett vil være nødvendig med nærmere konkretisering. Den enkelte kommune og Lillehammerregionen deltar gjerne i et slikt arbeid. Regional plan for samferdsel De fire overordnede plantemaene virker fornuftige og fremtidsrettede. Når det gjelder vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene, virker det svært fornuftig at nytteperspektivet legges til grunn for prioriteringene. Som Lillehammerregionen poengterte i sitt innspill til planprogrammet, og som har vært gjentatt siden, mangler Oppland i dag en fremtidsrettet og helhetlig

7 tilnærming til hvordan man skal gi tilreisende, turister og hyttefolk større muligheter til å bruke kollektive løsninger til endelig destinasjon og under sitt opphold. Det fremstår uheldig at ikke fritidsbeboerne er viet mer oppmerksomhet i dette kapittelet ikke minst fordi plan for verdiskaping har følgende som en av sine prioriterte strategier: «Utrede framtidas miljøvennlige transporttilbud/kollektivtransport for den besøkende». Om plan for samferdsel skal henge sammen med plan for verdiskaping, og plan for samferdsel skal være et verktøy for å understøtte den ønskede samfunnsutviklingen i Norges største fritidsboligfylke, må hensynet til mobilitet og fritidsboligeiere bli en særskilt satsing. Innføringen av begrepet mobilitet som erstatning for kollektivtrafikk er framtidsrettet, og tar innover seg både viktige samfunnstrender og teknologiske muligheter. Det er av avgjørende betydning at det jobbes i den retning som planen hentyder. En satsing på fleksibiliteten som mobilitet innebærer, vil også styrke tilbudet for fritidsbeboere og turister. En styrking av Mjøsbyen gjennom en felles ATP-strategi er et viktig tiltak. For å lykkes med dette er det viktig at tiltak som sikrer kommunikasjonen internt i Mjøsbyen prioriteres. Det er viktig at ikke sørlige deler av Innlandet ender opp som primært et pendlerområde til Oslo-regionen, særlig dersom vi skal få effektene for hele Innlandet som beskrevet i punkt 9.2. Sterk grad av samhandling om ATP i Mjøsbyen er viktig. Utviklingen rundt Mjøsa må skje på en slik måte at veksten understøtter knutepunktsutvikling og styrkede sentrumskjerner. Det er helt nødvendig med en helhetlig tilnærming rundt Mjøsa som ender med en forpliktende avtale. Når det gjelder handlingspunktene er det forståelig at de er på relativt overordnet nivå på nåværende tidspunkt. Lillehammerregionen må bli involvert i arbeidet med konkretiseringen. Under plantema 3 er det nødvendig å poengtere at handlingspunktet går på kollektivtrafikk, mens hele diskusjonen rundt plantemaet går på at man ikke lenger skal tenke kollektivtrafikk, men mobilitet. For å lykkes med fremtidsrettede teknologiske løsninger er det behov for å involvere næringslivet i arbeidet med en handlingsplan for mobilitet. Regional plan for kompetanse Planforslaget er svært omfattende, både når det gjelder fakta, tematikk og strategier. Utfordringer og muligheter adresseres gjennomgående til Oppland og Opplandssamfunnet, i liten grad til den enkelte region. På den måten framstår planen mere som et posisjonsdokument i regionformen, enn en plan for samfunnsutvikling basert på styrker, fortrinn og behov for kompetanse i den enkelte region. Helhetlig opplæring, økt utdanningsnivå og omstillingsevne, tilbud og etterspørsel etter kompetanse, FOU i de regionale arbeidsmarkedene, er alle relevante og viktige områder når det gjelder regional utvikling. Hva som kan oppnås vil i særlig grad være avhengig av flere aktører enn fylkeskommunen. Det blir derfor viktig hvordan fylkeskommunen agerer som samhandler og utviklingsaktør, og evner å drive nettverksbygging og samarbeid. Planforslaget inneholder viktige føringer som helhetlig opplæringsløp. Vi vil særlig trekke fram målet om at alle elever i Oppland skal fullføre grunnskole og videregående opplæring med dokumentert sluttkompetanse. Her har

8 fylkeskommunen et stort ansvar, og kan ta en viktig rolle i samhandlingen med kommunene og øvrige samarbeidsparter. Planforslaget peker på et samfunn og arbeidsmarked i endring. Derfor vil det være stort behov for nytenkning og nyorientering både når det gjelder tilbud og tjenester knyttet til opplæring / kompetanseutvikling /karriereveiledning. I den sammenheng bør alle videregående skoler være viktige arenaer for videre samhandling og samlokalisering. Planforslaget burde inneholdt en mer systematisk gjennomgang og tydeliggjøring av hvordan utvikling av kompetanse skal prioriteres i sammenheng med de fire satsingsområdene i Regional plan for verdiskaping. Skal en lykkes med satsing på bioøkonomi, reiseliv, informasjonssikkerhet og industri, må behovet i virksomhetene innenfor disse sektorene være styrende når det gjelder prioriteringer i kompetanseplanen. Vi vil ellers minne om Lillehammerregionens innspill til planprogrammet for kompetanseplanen: viktig med virkelighetsbeskrivelser som gjenspeiler ulikhetene innenfor fylkesgrensen behovet for balanse mellom vekstområdene og de øvrige når det det gjelder tilbudene som gis i videregående skole også sett i sammenheng med øvrig resultatmål V E D T A K : Regionrådet vedtar følgende høringsuttalelse til Regional plan for samferdsel, Regional plan for kompetanse og Regional plan for verdiskaping: Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid, gjennomgående perspektiver og satsingsområder Vekst i befolkning og bærekraftige arbeidsplasser i Oppland er hovedoverskrifter når forslag til regionale planer for verdiskaping, samferdsel og kompetanse legges ut til offentlig ettersyn. Gjennomgående perspektiver og felles satsinger favner svært vidt. Det gjelder også de respektive handlingsplanene. Sånn sett kan planverket fungere som et hensiktsmessig verktøy inn i byggingen av en ny fylkeskommune, jf. intensjonen om at målene skal være overførbare inn i ei framtid sammen med Hedmark. Sett fra en enkelt region, framstår det som noe krevende at planverket på den ene eller andre måten tar opp i seg såpass mange gjennomgående perspektiver og satsingsområder uten at de i særlig utstrekning er relatert til utfordringer og muligheter i den enkelte region. I sin høringsuttalelse til planprogrammene la Lillehammerregionen blant annet vekt på at utfordringene varierer så sterkt mellom kommuner og regioner i fylket, at det derfor framstår som lite hensiktsmessig å legge stor vekt på generalisering på fylkesnivå. Slik vi leser høringsdokumentene er dette i liten grad tatt hensyn til. Det gjelder både bruk av tall og statistikk og framtidsscenarioer for Oppland fram mot 2030.

9 Tatt i betraktning at Oppland er fylket med flest fritidseiendommer i Norge, burde deltidsinnbyggerne og den moderne bosettingen vært mer fremtredende i beskrivelsen av muligheter og utfordringer. Dette er viktig for Lillehammerregionen, som har som et mål å være Norges mest attraktive og kompetente fritidsregion. Det savnes en mer helhetlig tilnærming og politikk for byene/byregionene/vekstregionene og deres betydning for samfunnsutviklingen. «Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid» og bærekraftig utvikling som gjennomgående perspektiv, burde kanskje tilsi at landbruk/jordbruk, som næring, sysselsetting og også i et beredskaps-/sårbarhetsperspektiv, burde vært tatt opp i planverket. Det foreslås å opprette en strategisk samhandlingsarena for oppfølging av de regionale planene. En slik arena bør også kunne drøfte spørsmål knyttet til overføring av nye oppgaver (ref. Ekspertutvalgets rapport levert ), og være en støtte for de respektive regioners forvaltning av en tilsvarende utvidet ordning med partnerskapsmidler. Regional plan for verdiskaping Vi ønsker velkommen både Regional plan for verdiskaping, samt fylkeskommunens ambisjon om å kjøre denne sammen med planene for samferdsel og for kompetanse. Planen er dekkende i sine analyser og beskrivelsene, og gjenspeiler i stor grad både de utfordringer og de mulighetene som er knyttet til de ulike regionene i fylket. Regional plan for verdiskaping kan med fordel forkortes sammenliknet med høringsutkastet. Det vil gi en mer poengtert plan og dermed gjøre den mer operativ. Oppland fylkeskommune må i større grad enn i dag se nærmere på hvordan arbeidet med næringsutvikling kan gjøres integrert med næringsutviklingen som gjøres ute i regionene. Planen for verdiskaping bør ta opp denne tematikken. Skal planen få en størst mulig betydning for næringsutviklingen fremover, må den i større grad bygge på erkjennelsen av at regionene både i Oppland og i det kommende Innlandet, har ulike utfordringer og behov. Planens primære tilnærming må være hvordan Oppland fylkeskommune, basert på de fire prioriterte næringssektorene, på best mulig vis kan støtte oppunder de initiativ, satsinger og prosjekter som de ulike regionene selv løfter frem. Vi deler fullt ut identifiseringen av fire konkrete næringssektorer som prioriteres i planen. Prioriteringene harmonerer bra med rapporten fra Innlandsutvalget og representerer samtidig næringssektorer der de ulike regionene i Innlandet har særlige forutsetninger for å kunne prestere. Planen kan med fordel være tydeligere på landbrukets betydning for tre av de fire prioriterte områdene. Tilsvarende gjelder for fritidsboligsektoren. Ikke bare utgjør den en svært viktig og i økende grad betydning for reiselivsnæringen, men deler av industrien har også en betydelig del av sin omsetning fra leveranser til fritidsboligsektoren. Regional plan for verdiskaping bør eksplisitt si noe om de særlige behov byregionene har. Eksempelvis krever det at Oppland fylkeskommune legger til rette for og stimulerer til en areal- og samferdselsforvaltning, som legger til rette for en særlig utvikling av byregionene.

10 Vi ser det ikke som hensiktsmessig å gi kommentarer til de enkelte tiltakene i handlingsplanen. Flere er av såpass generell karakter at det uansett vil være nødvendig med nærmere konkretisering. Den enkelte kommune og Lillehammerregionen deltar gjerne i et slikt arbeid. Regional plan for samferdsel De fire overordnede plantemaene virker fornuftige og fremtidsrettede. Når det gjelder vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene, virker det svært fornuftig at nytteperspektivet legges til grunn for prioriteringene. Som Lillehammerregionen poengterte i sitt innspill til planprogrammet, og som har vært gjentatt siden, mangler Oppland i dag en fremtidsrettet og helhetlig tilnærming til hvordan man skal gi tilreisende, turister og hyttefolk større muligheter til å bruke kollektive løsninger til endelig destinasjon og under sitt opphold. Det fremstår uheldig at ikke fritidsbeboerne er viet mer oppmerksomhet i dette kapittelet ikke minst fordi plan for verdiskaping har følgende som en av sine prioriterte strategier: «Utrede framtidas miljøvennlige transporttilbud/kollektivtransport for den besøkende». Om plan for samferdsel skal henge sammen med plan for verdiskaping, og plan for samferdsel skal være et verktøy for å understøtte den ønskede samfunnsutviklingen i Norges største fritidsboligfylke, må hensynet til mobilitet og fritidsboligeiere bli en særskilt satsing. Innføringen av begrepet mobilitet som erstatning for kollektivtrafikk er framtidsrettet, og tar innover seg både viktige samfunnstrender og teknologiske muligheter. Det er av avgjørende betydning at det jobbes i den retning som planen hentyder. En satsing på fleksibiliteten som mobilitet innebærer, vil også styrke tilbudet for fritidsbeboere og turister. En styrking av Mjøsbyen gjennom en felles ATP-strategi er et viktig tiltak. For å lykkes med dette er det viktig at tiltak som sikrer kommunikasjonen internt i Mjøsbyen prioriteres. Det er viktig at ikke sørlige deler av Innlandet ender opp som primært et pendlerområde til Oslo-regionen, særlig dersom vi skal få effektene for hele Innlandet som beskrevet i punkt 9.2. Sterk grad av samhandling om ATP i Mjøsbyen er viktig. Utviklingen rundt Mjøsa må skje på en slik måte at veksten understøtter knutepunktsutvikling og styrkede sentrumskjerner. Det er helt nødvendig med en helhetlig tilnærming rundt Mjøsa som ender med en forpliktende avtale. Når det gjelder handlingspunktene er det forståelig at de er på relativt overordnet nivå på nåværende tidspunkt. Lillehammerregionen må bli involvert i arbeidet med konkretiseringen. Under plantema 3 er det nødvendig å poengtere at handlingspunktet går på kollektivtrafikk, mens hele diskusjonen rundt plantemaet går på at man ikke lenger skal tenke kollektivtrafikk, men mobilitet. For å lykkes med fremtidsrettede teknologiske løsninger er det behov for å involvere næringslivet i arbeidet med en handlingsplan for mobilitet. Regional plan for kompetanse Planforslaget er svært omfattende, både når det gjelder fakta, tematikk og strategier. Utfordringer og muligheter adresseres gjennomgående til Oppland og Opplandssamfunnet, i liten grad til den enkelte region. På den måten framstår planen mere som et posisjonsdokument i regionformen, enn en plan for

11 samfunnsutvikling basert på styrker, fortrinn og behov for kompetanse i den enkelte region. Helhetlig opplæring, økt utdanningsnivå og omstillingsevne, tilbud og etterspørsel etter kompetanse, FOU i de regionale arbeidsmarkedene, er alle relevante og viktige områder når det gjelder regional utvikling. Hva som kan oppnås vil i særlig grad være avhengig av flere aktører enn fylkeskommunen. Det blir derfor viktig hvordan fylkeskommunen agerer som samhandler og utviklingsaktør, og evner å drive nettverksbygging og samarbeid. Planforslaget inneholder viktige føringer som helhetlig opplæringsløp. Vi vil særlig trekke fram målet om at alle elever i Oppland skal fullføre grunnskole og videregående opplæring med dokumentert sluttkompetanse. Her har fylkeskommunen et stort ansvar, og kan ta en viktig rolle i samhandlingen med kommunene og øvrige samarbeidsparter. Planforslaget peker på et samfunn og arbeidsmarked i endring. Derfor vil det være stort behov for nytenkning og nyorientering både når det gjelder tilbud og tjenester knyttet til opplæring / kompetanseutvikling /karriereveiledning. I den sammenheng bør alle videregående skoler være viktige arenaer for videre samhandling og samlokalisering. Planforslaget burde inneholdt en mer systematisk gjennomgang og tydeliggjøring av hvordan utvikling av kompetanse skal prioriteres i sammenheng med de fire satsingsområdene i Regional plan for verdiskaping. Skal en lykkes med satsing på bioøkonomi, reiseliv, informasjonssikkerhet og industri, må behovet i virksomhetene innenfor disse sektorene være styrende når det gjelder prioriteringer i kompetanseplanen. Vi vil ellers minne om Lillehammerregionens innspill til planprogrammet for kompetanseplanen: viktig med virkelighetsbeskrivelser som gjenspeiler ulikhetene innenfor fylkesgrensen behovet for balanse mellom vekstområdene og de øvrige når det det gjelder tilbudene som gis i videregående skole også sett i sammenheng med øvrig resultatmål Sak 2/18 HVILKE OPPGAVER LØSER VI BEDRE SAMMEN? INNSTILLING : Temaet interkommunalt samarbeid settes opp som hovedtema i formannskapskonferansen 25. mai Som innfallsvinkler/tema ønsker regionrådet at det fokuseres på følgende:

12 Behandling: Det ble gjennomført et gruppearbeid i tilknytning til behandling av saken. Resultatene fra gruppearbeidet framgår av vedtaket. V E D T A K : Temaet interkommunalt samarbeid settes opp som hovedtema i formannskapskonferansen 25. mai Som innfallsvinkler/tema ønsker regionrådet at det fokuseres på følgende: Plattform Formål med dagen klargjøres i invitasjonen, for å vise at dette er en prosess, der formannskapskonferansen vil drøfte og komme med innspill til arbeidet med å utarbeide en ny/fornyet strategi for interkommunalt samarbeid. Strategien forberedes og forankres i de 3 kommunestyrene. Innhold Gi en oversikt over 3-1-samarbeidet, hva var grunnlaget og formålet? Hvilke samarbeidsformer og samarbeid vi har i dag. Her tar en også med de som involverer andre/flere kommuner. Regionreformen og andre ting som skjer rundt oss i kommunesektoren og i samfunnsutviklingen. Arbeide med spørsmål/problemstillinger slik de er presentert i saksframlegget til regionrådet: Hva er styrker og fordeler ved interkommunalt samarbeid? Hvilke utfordringer finnes, og hvordan kan en jobbe med disse? Hva fungerer bra, og hvorfor? Hva er egenskaper ved samarbeid som fungerer? Hva kan bli bedre, og hvordan? Interkommunale samarbeidsområder: Hva bør vurderes avviklet, og hvorfor? Hva bør videreutvikles, og hvorfor? Hvilke nye områder bør vi lage samarbeid på, og hvorfor? Noen områder det kan være behov for større samarbeid 6:1 Hva er alternativene til interkommunalt samarbeid? Arbeidsform 1. Noen korte innledninger og noe gruppearbeid: på tvers av kommune og på tvers av partier. En bruker ulike gruppeprosess-verktøy.

13 2. Gjerne noen spissformulerte innledninger. Kanskje med en ekstern innleder? En forsker eller fra KS? Formannskapskonferansen skal også drøfte større saker av politisk-strategisk betydning for regionen og arbeidet med disse. Sak 3/18 REGIONRÅDETS ARRANGEMENTSSTØTTE 2018 INNSTILLING : 1. Lillehammer og Gjøvik dansesenter tildeles kr til planlegging av nasjonalt sommertilbud for eldre elever/ungdom fra Stiftelsen Lillehammer Museum tildeles kr til konseptutvikling og verdiundersøkelse 2018 for Aulestaddagen 3. Brua Event AS tildeles kr til konseptutvikling og profilbygging i sosiale medier 4. DølaJazz tildeles kr til merkevarebygging, farge byen, konsept for oppsøkende tilbud/nye arenaer, samt å utvikle internasjonalt potensial 5. Frakke Folk AS tildeles kr til konseptualisering og utvikling av sommershow/sommerunderholdning i Lillehammer i tråd med søknad 6. Hafjell Arrangement AS tildeles kr i konseptutvikling for å bygge Hafjellspruten som et nasjonalt event 7. Lillehammer skiklubb tildeles kr til utredning/mulighetsstudie for NM i alle skiforbundets grener i Amandus Lillehammer internasjonale studentfilmfestival tildeles kr til utvikling av Amandus YTRING gjennom Norges bygdeungdomslag tildeles kr til utvikling av skogrelaterte barneaktiviteter og utvikling av foredragsrekke i forbindelse med arrangementet World Logging Championship i motorsag Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. V E D T A K : 1. Lillehammer og Gjøvik dansesenter tildeles kr til planlegging av nasjonalt sommertilbud for eldre elever/ungdom fra Stiftelsen Lillehammer Museum tildeles kr til konseptutvikling og verdiundersøkelse 2018 for Aulestaddagen 3. Brua Event AS tildeles kr til konseptutvikling og profilbygging i sosiale medier

14 4. DølaJazz tildeles kr til merkevarebygging, farge byen, konsept for oppsøkende tilbud/nye arenaer, samt å utvikle internasjonalt potensial 5. Frakke Folk AS tildeles kr til konseptualisering og utvikling av sommershow/sommerunderholdning i Lillehammer i tråd med søknad 6. Hafjell Arrangement AS tildeles kr i konseptutvikling for å bygge Hafjellspruten som et nasjonalt event 7. Lillehammer skiklubb tildeles kr til utredning/mulighetsstudie for NM i alle skiforbundets grener i Amandus Lillehammer internasjonale studentfilmfestival tildeles kr til utvikling av Amandus YTRING gjennom Norges bygdeungdomslag tildeles kr til utvikling av skogrelaterte barneaktiviteter og utvikling av foredragsrekke i forbindelse med arrangementet World Logging Championship i motorsag UKM - SØKNAD OM TILSKUDD Sak 4/18 Innstilling: Regionrådet bevilger et tilskudd på kr til UKM fylkesfestival Tilskudd for 2019 og 2020 vurderes i forbindelse med Regionrådets behandling av budsjett for de kommende år. Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Regionrådet bevilger et tilskudd på kr til UKM fylkesfestival Tilskudd for 2019 og 2020 vurderes i forbindelse med Regionrådets behandling av budsjett for de kommende år. Sak 5/18 FRA BYREGIONPROGRAM TIL GUDBRANDSDALSPRAKSIS - OPPFØLGING I LILLEHAMMERREGIONEN INNSTILLING: Saken ble lagt fram uten innstilling. Behandling:

15 V E D T A K : Regionrådet anbefaler at Gudbrandsdalsmøte 11.4., med utgangspunkt i vedtak fra kommunestyrer og fylkesutvalg, arbeider med oppfølging av strategier og tiltak slik de framgår av felles saksframlegg «Fra Byregionprogram til Gudbrandsdalspraksis». Sak 6/18 FELLESMØTE 19. APRIL 2018 FOR REGIONRÅDENE I LILLEHAMMERREGIONEN OG MIDT-GUDBRANDSDAL INNSTILLING : Regionrådet slutter seg til forslaget til videre planlegging av felles møte mellom Lillehammerregionen og Midt-Gudbrandsdal, slik det framgår av saksframlegget. Behandling: Brit Kramprud Lundgård foreslo å utfordre Midt-Gudbrandsdal regionråd på erfaringer fra årlig studietur sammen med næringslivet, med tanke på mulig overføringsverdi og drøfting om Lillehammerregionen bør ha noe tilsvarende. V E D T A K : Regionrådet slutter seg til forslaget til videre planlegging av felles møte mellom Lillehammerregionen og Midt-Gudbrandsdal, slik det framgår av saksframlegget. Regionrådet utfordrer Midt-Gudbrandsdal regionråd på erfaringer fra årlige studieturer sammen med næringslivet, med tanke på mulig overføringsverdi og drøfting om Lillehammerregionen bør ha noe tilsvarende. Sak 7/18 BREIBANDSPROSJEKT I LILLEHAMMERREGIONEN

16 INNSTILLING: 1. Regionrådet i Lillehammer-regionen vedtar foreliggende mandat for Breibandsprosjektet i Lillehammer-regionen inkludert foreliggende prosjektbudsjett. 2. Regionrådet i Lillehammer-regionen bevilger kr ,- fordelt på 1/3 årlig til Breibandsprosjektet i Lillehammer-regionen Bevilgningen for 2018 gjøres fra Regionrådets udisponerte midler. For 2019 og 2020 innarbeides bevilgningen i Regionrådets budsjett og handlingsplan. Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. V E D T A K : 1. Regionrådet i Lillehammer-regionen vedtar foreliggende mandat for Breibandsprosjektet i Lillehammer-regionen inkludert foreliggende prosjektbudsjett. 2. Regionrådet i Lillehammer-regionen bevilger kr ,- fordelt på 1/3 årlig til Breibandsprosjektet i Lillehammer-regionen Bevilgningen for 2018 gjøres fra Regionrådets udisponerte midler. For 2019 og 2020 innarbeides bevilgningen i Regionrådets budsjett og handlingsplan. ORIENTERINGER Brev til fylkeskommunen om regionreformen På oppfordring fra felles regionrådsledermøte for Oppland og Hedmark på Gjøvik 7. februar (ref Brit Kramprud Lundgård orientering i møtet), ble det sendt tilnærmet likelydende brev fra regionrådslederne, til fylkeskommunen om partnerskapsinstituttet i ny fylkeskommune (vedlagt) «Universitetskommuner» NTNU invitasjon til møte på Gjøvik 7.3. ang «universitetskommuner».. NTNU v/ Inge Øystein Moen var allerede i 2017 invitert til å holde en orientering i Regionrådet om NTNU`s planer. Han hadde ikke anledning da. Ved vår henvendelse tidligere i år, henviste han til møte 7.3. og mente at Lillehammerregionen, på bakgrunn av informasjon gitt der. Innspill fra Eirik Haagensen: Mener det burde være grunnlag for et samarbeid med Høgskolen noe tilsvarende det NTNU inviterer til. Hanne Mari Nyhus informerte om at det er tatt et initiativ til videre samarbeid med Høgskolen og Lillehammer/Gudbrandsdalen i kjølvannet av Byregionprogrammet. Høgskolen skal komme tilbake med forslag i disse dager.

17 Bærekraftig reisemål Bærekraftig reisemål ny handlingsplan skal utarbeides. Forutsetter engasjement fra kommunene, også økonomisk. Tas opp i rådmannsmøte med anbefaling om at saken håndteres i den enkelte kommune, eller i neste møte i regionrådet. Vedlagt notat om status og videre arbeid (Kristin Prøven, Visit Lillehammer). Dialogmøte 18. april Komitè for samferdsel og trafikksikkerhet inviterer til dialogmøte på Dale-Gudbrands gard 18. april kl.10. Hvordan kan og vil regionen/kommunene være representert? Ekspertutvalgets rapport om overføring av oppgaver Fung. regionkoordinator har deltatt på møte med øvrige regionkoordinatorer i Oppland og Hedmark på Hamar 12. mars ang ekspertutvalgets rapport om overføring av oppgaver fra staten til fylkeskommunene. Det jobbes med utkast til en felles uttalelse om hovedinnhold og prinsipper. Vil høyst sannsynlig bli presentert på møte hvor alle kommuner forventes å være representert. Dette skal ikke erstatte uttalelser som den enkelte kommune vil gi. Treprisen 2018 fylkeskommunen har i epost 15. mars oppfordret til å fremme forslag på kandidater. Fristen er utsatt til Konklusjon: Regionrådet for Lillehammerregionen foreslår Tregruppa i Lillehammerregionen, ved Per Prestrud og Carl Olav Holen, til Treprisen 2018 for deres arbeid for å fremme bruk av tre i store byggeprosjekter. Tregruppas arbeid har blant annet ført til at Lillehammer kommune bygger 47 omsorgsleiligheter i Fåberggata 152 i massivtre. Regionrådets forslag innebærer derfor at Treprisen 2018 tildeles og dermed deles mellom Tregruppa og Fåberggata Utbygging og investering på Skei Informasjon v/jarle Brunsell, Thon-gruppen Presentasjonen vedlagt protokoll