Levanger kommune Rådmannen. Rapport. Årsberetning 2012

Transkript

1 Levanger kommune Rådmannen Rapport Årsberetning 2012 Levanger,

2 Innhold: Kapittel 1 Rådmannens vurderinger 3 Kapittel 2 Situasjonsbeskrivelse organisasjon Organisasjonskart for Levanger kommune Årsverksutvikling HMS Sykefravær/Nærvær Diskriminering og likestilling Tilstand Levanger kommune Etikk Kapittel 3 Økonomi Regnskapsresultat Investeringer Balanseregnskapet Finansstrategi Kommunale selskaper Driftsresultat for kommunedelplanområdene Side 2 av 37

3 Kapittel 1 Rådmannens vurderinger De siste årene har rådmannen utarbeidet en årsberetning som følger kommuneregnskapet slik kommuneloven fastsetter. For å unngå forveksling med årsrapporten som har en egen behandling behandles regnskap og årsberetning fra og med 2012 i samme sak. Samfunn Rådmannen opplever at 2012 var et positivt år for Levangersamfunnet. Folketallet passerte i løpet av Sysselsettingen er rekordhøy og politiet rapporterer om svært lav kriminalitet i Levanger. Det er belegg for å si at de fleste innbyggerne våre har hatt et bra år, selv om det selvsagt også i Levanger er mange som har store utfordringer. Organisasjon Antall årsverk har vært relativt stabilt fra 2011 til Det har ikke vært gjennomført vesentlige endringer i organiseringen fra 2011 til Kommunestyret fattet imidlertid vedtak i desember om en omfattende framtidig strukturendring innen oppvekstsektoren. Dette vedtaket vil bidra til en forutsigbar og stabil situasjon etter mange år med stadige strukturdebatter. Den gode utviklingen med reduksjon i sykefravær fortsatte gjennom I gjennomsnitt er sykefraværet redusert fra 8,7 % i 2011 til 7,2 % i Dette viser at det systematiske arbeidet med å øke nærværet gir en positiv effekt. Forsøket Innherred samkommune er drevet siden I 2012 ble det klart at samkommunemodellen ble lovfestet med hjemmel i Kommuneloven. Innherred samkommune er etablert som fast organisasjon fra 1. januar Det er arbeidet mye med å få på plass et elektronisk system for kvalitet og internkontroll de siste årene. Rutiner knyttet opp mot internkontroll har hatt høy prioritet i 2012, og arbeidet med å videreutvikle interne systemer vil prioriteres videre inn i Samarbeidet mellom de ulike kommunale enhetene, mellom ledelse og tillitsvalgte og mellom administrativ og politiske ledelse er i stadig positiv utvikling. Økonomi Levanger kommune leverer i 2012 et regnskapsresultat på kr. 0,-. Trange budsjettrammer og nye oppgaver medførte et merforbruk i den ordinære driften på 5,6 millioner kroner. Dette gjorde at budsjetterte overføringer til disposisjonsfond måtte strykes for å bringe årsresultatet i balanse. Netto driftsresultat ble på vel 4,9 mill mot 20,2 mill kr i Netto driftsresultat ligger nå under det anbefalte nivå fra departement og KS (3 %). Det henvises til rapportens siste del for nærmere beskrivelser av økonomien under hvert kommunedelplanområde. Også i 2012 ble det oppnådd gode besparelser på samarbeidet med Verdal kommune gjennom Innherred samkommune, men rådmannen vil påpeke at det økonomiske potensialet langt på veg nå anses tatt ut innenfor de oppgaver samkommunen har ansvar for. Videre besparelser på samkommunen slik kommunestyret har vedtatt, forutsetter at samkommunen får ansvar for flere oppgaver. Side 3 av 37

4 Kapittel 2 Situasjonsbeskrivelse organisasjon 2.1. Organisasjonskart for Levanger kommune Side 4 av 37

5 2.2. Årsverksutvikling Resultatenhet Pr Pr Pr Endring Rådmannens stab inkl. fellesområder 13,8 18,2 18,9 0,7 NAV 11,0 12,2 11,7-0,5 Innvandrertjenesten 48,3 48,4 49,0 0,6 Mule og Okkenhaug oppvekstområde 28,1 28,3 25,9-2,4 Halsan/Momarka oppvekstsenter 42,9 40,5 39,4-1,1 Nesheim skole* 34,2 53,1 54,2 1,1 Skogn barne- og ungdomsskole 55,0 63,2 61,6-1,6 Ekne/Tuv oppvekstsenter 31,1 27,4 25,8-1,6 Åsen oppvekstsenter 32,3 35,2 36,1 0,9 Ytterøy oppvekstsenter 14,3 16,9 14,8-2,1 Frol oppvekstsenter 95,2 98,7 101,8 3,1 Nesset Ungdomsskole 18,0 22,4 23,2 0,8 Barn og familie 54,6 59,6 59,1-0,5 Helse og rehabilitering 31,8 27,9 26,3-1,6 Staupshaugen verksted 15,0 16,3 15,1-1,2 Distrikt Nesset/Frol 132,6 118,6 118,9 0,3 Helse- og omsorgstorg 7,2 7,2 Distrikt Sentrum/Ytterøy 87,1 82,2 76,2-6,0 Distrikt Sør 121,5 115,4 123,0 7,6 Kultur/Festiviteten 21,2 25,2 24,4-0,8 Drift - anleggsavdelingen 23,0 19,0 18,0-1,1 Bygg- og eiendomsavdelingen 59,3 49,0 54,5 5,5 Kommunalteknikk 10,0 12,8 12,7-0,1 Sum antall årsverk 980,3 990,5 997,7 7,2 *)Årsverk pr for Nesheim skole er justert opp med 14,1 årsverk i forhold til fjorårets regnskap. Dette skyldes at Staup barnehage ikke var tatt med i tallene for Forklaring på endringer i endring årsverk fra 2011 til 2012 Antall årsverk er relativt stabilt fra 2011 til 2012, de endringer som er kan forklares med endringer i aktivitetsnivå. Spesielt gjelder dette innen pleie/omsorg hvor endringer i ressurskrevende tjenester medfører høyere aktivitet samt etablering av «Helse- omsorgstorg» i samband med Samhandlingsreformen. Side 5 av 37

6 2.3. HMS Arbeidsmiljøutvalget: Det er i 2012 avholdt 5 møter, derav 2 fellesmøter med Verdal kommunes arbeidsmiljøutvalg. Det er behandlet 40 saker. Årsplan HMS: I 2012 er det utarbeidet og publiserte 19 av enhetene/verneområdene med egen HMS-årsplan, mot 18 i Bedriftshelsetjenesten: Det ble utarbeidet en ny avtale med AktiMed for levering av bedriftshelsetjenester i Antall timer forbruk i 2012 er 750 timer, sammenlignet med timeantallet i 2011, var antallet på ca 691 timer. Treningsavtaler Bedriftsavtaler ble videreført med 3T og CARE i Levanger, i tillegg ble ny avtale med SPREK skrevet under. IA arbeid: Det ble gjennomført IA dager for ansatte i Verdal kommune, Levanger kommune og Innherred samkommune i januar 2012, med tema «Med fokus på IA-avtalens delmål 1» Seniortiltak: Seniortiltakene innført i 2007 er videreført også i Det ble gjennomført seniorseminar i Levanger i mars 2012, i samarbeid med Kommunal Landspensjonskasse og Statens pensjonskasse. AKAN: De kommunale AKAN-retningslinjene ble revidert i AKAN er også et fast tema som berøres i 40 timers HMS kurset. Det har ikke vært noen overordnet informasjon- /opplæringsvirksomhet om AKAN i 2012, bortsett fra at det er lagt inn som tema på grunnkurs arbeidsmiljø. Kurs: Det ble gjennomført to 40 timers arbeidsmiljøkurs for nye verneombud, ledere og hovedverneombudene (Verdal og Levanger) våren Ulike prosjekter/kurs: 1. Kvalitetslosen - Forfattersamlinger I 2012 ble det gjennomført 3 samlinger med oppfølging/opplæring av forfattere i kvalitetslosen, i tillegg ble det kjørt oppfriskningskurs/samlinger for ledere og ansatte i bruk av kvalitetslosen. 2. IA fagdager Intern IA-fagdag med tema «Med fokus på IA-avtalens delmål 1». 116 ansatte deltok. Prosjekt Langtidsfrisk; forebygging og ivaretakelse av langtidsfriske medarbeidere, prosjektet for renholderne ble avsluttet i Prosjekt Langtidsfriske ble videreført, med oppstart av tre nye enheter i slutten av Side 6 av 37

7 2.4. Sykefravær/Nærvær Tabellen under viser endringen i sykefravær/nærvær for hver enkelt enhet fra 2011 til Det totale sykefraværet har gått ned i Levanger kommune fra 7,8 % i 2011 til 7,2 % i Dette viser at arbeidet som legges ned i organisasjonen for å øke nærværet gir en positiv effekt. Sykefravær pr. enhet Totalt 1-16 dgr >= 17 dgr Totalt 1-16 dgr >= 17 dgr Endring total 110 Rådmannen m/fellestjenester 3,5 % 0,4 % 3,1 % 1,2 % 0,4 % 0,8 % -2,3 % 133 NAV 6,3 % 1,0 % 5,3 % 4,8 % 1,2 % 3,6 % -1,5 % 160 Innvandrertjenesten 4,8 % 2,1 % 2,7 % 7,5 % 2,4 % 5,1 % 2,7 % 210 Mule/Okkenhaug OS 3,9 % 0,6 % 3,3 % 3,8 % 1,0 % 2,8 % -0,1 % 230 Halsan/Momaka OS 5,2 % 2,1 % 3,1 % 3,9 % 1,0 % 2,9 % -1,3 % 235 Nesheim skole/b.hage 3,2 % 1,7 % 1,5 % 4,5 % 1,8 % 2,7 % 1,3 % 240 Skogn b/u-skole 9,8 % 1,6 % 8,2 % 7,3 % 1,2 % 6,1 % -2,5 % 250 Ekne/Tuv OS 5,2 % 2,6 % 2,6 % 9,3 % 2,0 % 7,3 % 4,1 % 260 Åsen OS 5,1 % 1,7 % 3,4 % 5,3 % 1,2 % 4,1 % 0,2 % 270 Ytterøy OS 3,7 % 1,2 % 2,5 % 4,4 % 1,0 % 4,3 % 0,7 % 280 Frol OS 8,4 % 2,2 % 6,2 % 3,7 % 1,9 % 1,8 % -4,7 % 290 Nesset u-skole 8,9 % 1,0 % 7,9 % 5,1 % 1,6 % 3,5 % -3,8 % 310 Barn og familie 6,6 % 1,8 % 4,8 % 6,4 % 2,0 % 4,4 % -0,2 % 315 Helse- og rehabilitering 6,1 % 1,9 % 4,2 % 6,8 % 1,5 % 5,3 % 0,7 % 370 Staupshaugen verksted 11,6 % 3,1 % 8,5 % 5,2 % 3,6 % 1,6 % -6,4 % 380 Distrikt Nesset-Frol 11,4 % 2,7 % 8,7 % 11,9 % 2,4 % 9,5 % 0,5 % 385 Distrikt Sentrum-Ytterøy 10,6 % 2,3 % 8,3 % 8,2 % 1,7 % 6,5 % -2,4 % 390 Distrikt sør 8,4 % 2,7 % 5,7 % 10,9 % 2,5 % 8,4 % 2,5 % 500 Kultur 5,0 % 0,9 % 4,1 % 4,5 % 1,5 % 3,0 % -0,5 % 630 Drift og anlegg 5,9 % 1,1 % 4,8 % 1,3 % 0,7 % 0,6 % -4,6 % 640 Bygg og eiendom 8,1 % 2,1 % 6,0 % 8,1 % 2,2 % 5,9 % 0,0 % 660 Kommunalteknikk 1,6 % 1,6 % 0,0 % 2,1 % 1,5 % 0,6 % 0,5 % Levanger kommune 7,8 % 2,0 % 5,8 % 7,2 % 1,9 % 5,3 % -0,6 % Side 7 av 37

8 Korttid, langtid og totalt fravær Levanger kommune 10,00% 9,00% 8,00% 7,00% 6,00% 5,00% 4,00% 3,00% 2,00% 1,00% 0,00% 2009/1 2009/2 2009/3 2010/1 2010/2 2010/3 2011/1 2011/2 2011/3 2012/1 2012/2 2012/3 Totalt 9,00% 7,70% 9,10% 8,50% 6,50% 8,20% 8,60% 5,60% 7,90% 7,90% 6,30% 7,20% 1-16 dgr 1,90% 1,20% 2,30% 1,90% 1,30% 1,90% 2,80% 1,10% 2,10% 2,20% 1,20% 2,10% >= 17 dgr 7,10% 6,50% 6,90% 6,60% 5,30% 6,30% 5,90% 4,50% 5,70% 5,70% 5,10% 5,10% Som grafene viser har langtidsfraværet sunket jevnt siden 2009, mens korttidsfraværet ligger stabilt på rundt 2 % i hele perioden. Side 8 av 37

9 2.5. Diskriminering og likestilling Kommunen har plikt til å fremme likestilling og hindre diskriminering. Vern mot diskriminering i arbeidslivet sikres gjennom fire ulike lover: Likestillingsloven forbyr diskriminering på grunn av kjønn, graviditet og foreldrepermisjon. Diskrimineringsloven forbyr diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamming, hudfarge, språk, religion og livssyn. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven stiller også krav om individuell tilrettelegging på arbeidsplassen. Arbeidsmiljøloven forbyr diskriminering på grunn av politisk syn, medlemskap i fagforening, seksuell orientering og alder. Kommunen er opptatt av å oppfylle målene i alle disse lovene og ved kunngjøring av ledige stillinger opplyses det at kommunene er opptatt av mangfold, og at man oppfordrer alle kvalifiserte til å søke uavhengig av bl.a. alder og funksjonsevne. Videre har kommunen rutiner for tilsetting som sikrer at bestemmelser i lov- og avtaleverk følges. Det gjennomføres i tillegg årlig kompetanseutvikling innen området. Gjennom innførte seniortiltak motiveres eldre arbeidstakere til å stå lengre i sine stillinger. Vi har forskjellig seniortiltak i våre kommuner, og retningslinjer ligger i Kvalitetslosen. Kommunens ledere har fokus på god oppfølging av sykemeldte og gjennomfører årlige seniorsamtaler og medarbeider/utviklingssamtaler med ansatte. Alle nye bygg tar hensyn til universell utforming, samt at en forsøker å tilpasse eksisterende bygg slik at det skal være inkluderende for alle med ulike funksjonshemminger. I 2011 ble system for opplesing av tekst på kommunens hjemmesider anskaffet slik at også svaksynte kan benytte kommunens tjenester på nettet. Det er bevissthet rundt likestilling ved: ansettelser lønnsoppgjør arbeids og oppgavefordeling tilrettelegging av karrieremuligheter i ulike faser av den yrkesaktive perioden lederopplæring sammensetting av prosjektgrupper og utpeking av prosjektledere møtekultur og nettverk menn i kvinnedominerte yrker og kvinner i mannsdominerte yrker oppgradering av status for kvinnedominerte yrker ordninger med fleksibel arbeidstid integrering av fremmedkulturelle menn og kvinner Hovedtariffavtalen 2.2 brukes ved ansettelser. når søkere av begge kjønn står kvalifikasjonsmessig likt, foretrekkes kvinnelig søker når dette kjønn er underrepresentert. Det jobbes med større stillinger, hovedsakelig innenfor omsorg, viser her til ett prosjekt som startet i 2012 «ufrivillig deltid». Side 9 av 37

10 2.6. Tilstand Levanger kommune Ansatte Kvinner Menn Totalt Antall fast ansatte Levanger Gj.sn. stillingsprosent 75,53 % 84,9 % Gj.sn. lønn pr. årsverk , ,- Rådmann og kommunalsjefer Resultatenhetsledere Gj.sn. lønn resultatenhetsledere , ,- Andel deltidsstillinger prosent 0-49,99 % 11 % 12 % 50-99,99 % 51 % 20 % 100 % 38 % 68 % Menn i kvinnedominerte yrker og kvinner i mannsdominerte yrker - prosent Pleie og omsorg 10,4 % Barnehager 4,5 % Teknisk 6,1 % Oppvekst Kvinner Menn Stillingsprosent 85,1 % 87,1 % Gjennomsnitt lønn pr årsverk , ,- Omsorg og velferd Kvinner Menn Stillingsprosent 63,9 % 66,8 % Gjennomsnitt lønn pr årsverk , ,- Fravær Fravær kvinner i dagsverk Snitt pr.kvinne Fravær menn i dagsverk Snitt pr.mann Barns sykdom 910 3, ,75 Fravær 1-16 dager , ,29 Fravær >17 dager , ,43 Personalpolitiske tiltak Kvinner Menn Totalt Seniortiltak Politiske lederverv Kvinner Menn Totalt Ordfører 1 1 Varaordfører 1 1 Komiteledere 2 2 Arbeidsmiljøutvalget (tillitsvalgte) 2(1) 6(3) 8(4) Administrasjonsutvalget (tillitsvalgte) 4(2) 9(2) 13(4) Kontrollutvalget Side 10 av 37

11 2.7. Etikk Det er utarbeidet felles etiske retningslinjer for Verdal kommune, Levanger kommune og Innherred samkommune. Etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til kommunen. Målet med de etiske retningslinjene er at alle kommuneansatte skal være seg dette bevisst. Retningslinjene er ment å være generelle rettesnorer som igjen krever refleksjon av den enkelte ansatte. Kommunen som arbeidsgiver har det overordnete ansvaret for de etiske retningslinjene og for at disse blir fulgt. Lederne har et særlig ansvar for oppfølging. For det første fordi lederne gjennom ord, handlinger og lederstil har stor innflytelse på kulturen og normene for atferd i organisasjonen. For det andre fordi lederne selv kan bli satt i situasjoner hvor valg og beslutninger krever etisk refleksjon og klokskap. For det tredje fordi det er ledernes ansvar å sørge for at hele organisasjonen er seg bevisst de etiske kravene som stilles i virksomheten, og at det umiddelbart blir tatt opp i organisasjonen dersom det skjer brudd på lover og regler eller det utvikler seg en uheldig sedvane og kultur. Den enkelte ansatte plikter å gjøre seg kjent med de bestemmelser og instrukser som til enhver tid gjelder for egen stilling, og har et personlig ansvar for å følge retningslinjene på beste måte. Side 11 av 37

12 Kapittel 3 Økonomi 3.1. Regnskapsresultat Regnskapsresultat Endring Inntekter/utgifter Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Sum eksterne finansinntekter Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Regnskapsresultatet: For å komme fram til det regnskapsmessige resultat, må det tas hensyn til overføringer av midler til senere bruk, og bruk av tidligere overførte bevilgninger. Når det gjelder kommunens fondsbeholdninger vises til oversikten Fondsavsetninger. Regnskapet for 2012 gjøres opp med et regnskapsmessig mer-/mindreforbruk på kr. 0,-. Brutto driftsresultat viser hvor mye som er til disposisjon av driftsinntektene etter at ordinære driftsutgifter er dekket. Brutto driftsresultat er betydelig svekket i forhold til de foregående årene. Dette skyldes hovedsakelig at avskrivningene er betydelig høyere enn tidligere år etter at kommunen blant annet har tatt inn boligmassen fra tidligere Levanger Boligforetak KF i regnskapet. Netto driftsresultat viser hvor mye som er til disposisjon etter at netto kapitalutgifter er dekket. Netto driftsutgifter er for 2012 positivt i likhet med Dette betyr at kommunen i 2011 maktet å dekke årets utgifter med de løpende inntektene. Fra 2010 er netto driftsresultat redusert med ca 15 mill. kroner. Netto avsetninger viser hvor mye som enten avsettes eller brukes av tidligere avsetninger. Side 12 av 37

13 Hovedtall for årene, 1000 kr Antall innbyggere v/årets utgang Endringstakt i % 0,60 % 0,60 % 0,87 % 0,97 % 0,79 % Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Rammetilskudd Andre inntekter Sum driftsinntekter Netto driftsresultat Netto driftsres i % av driftsinnt. -1,50 % 0,70 % 2,81 % 1,72 % 0,39 % Disposisjonsfond Regnskapsm. mer-/mindreforbr Dispfond+regn.res i % av drifts.innt 3,40 % 2,70 % 3,50 % 3,41 % 2,81 % Investeringer i anlegg Langsiktig gjeld herav påløpne pensjonsforpliktelser Langsiktig gjeld % av driftsinnt 182,10 % 174,30 % 189,39 % 203,40 % 210,92 % Skatter totalt Rammetilskudd Sum frie inntekter Herav til renter og avdrag på lån Sum frie inntekter Vekst i frie inntekter Vekst i renter og avdrag på lån %-andel til renter og avdrag på lån 12,50 % 11,60 % 10,15 % 9,53 % 10,12 % Driftsinntekter Tabellen nedenfor viser kommunens eksterne inntekter og fordelingen av disse de siste år Utvikling i inntekter Endring i % Type inntekt Skatt på inntekt og formue ,95 % Eiendomsskatt ,73 % Rammetilskudd ,75 % Sum frie inntekter ,02 % Brukerbetalinger ,59 % Andre salgs- og leieinntekter ,45 % Overføringer ,43 % Andre overføringer ,53 % Sum driftsinntekter ,01 % Side 13 av 37

14 De samlede driftsinntektene øker med 7,0 prosent fra 2011 til Skatteinntektene i 2012 ble på 348,9 mill. kroner, som er en økning på omtrent 6 prosent sammenlignet med året før. Nedgangen mellom 2010 og 2011skyldes endring av skattøren for kommunene. Rammetilskuddet i 2012 ble på 490,9 mill. kroner. Dette er en økning på 8,8 prosent fra Den store økningen mellom 2010 og 2011 skyldes hovedsakelig innlemmingen av det tidligere øremerkede tilskuddet til barnehager i rammetilskuddet, samt at en reduksjon i skattøren for kommunene har medført en tilsvarende økning i rammetilskuddet. Samlet er summen av skatt og rammetilskudd ca. 6,1 mill kroner over revidert budsjett for Eiendomsskatten ga en inntekt i 2012 på 42,8 mill. kroner, en nedgang på 1,2 mill fra året før. Dette skyldes i all hovedsak endringer etter gjennomført klagebehandling. Denne behandlingen medførte noe lavere innkrevd eiendomsskatt, samt tilbakebetaling av tidligere for mye innkrevd eiendomsskatt. Eiendomskatten utgjør fortsatt en betydelig inntekt for kommunen. Samlet er det en økning i de frie inntektene på 7,0 prosent. Driftsinntekter % Skatt på inntekt og formue 18% 28% Eiendomsskatt 10% Rammetilskudd 2% 39% 3% Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer Driftsutgifter kommune Tabellen under viser utviklingen de siste årene når det gjelder driftsutgiftene. Utvikling i utgifter Beløp i hele 1000 kroner Endring i % Type utgift Lønn, inkl. sos. utgifter ,14 % Kjøp av varer og tjenester ,90 % Overføringsutgifter ,96 % Avskrivninger ,13 % Sum driftsutgifter ,77 % Side 14 av 37

15 Kommunens samlede driftsutgifter øker med ca. 98,8 mill. kroner fra 2011 til 2012, tilsvarende 8,8 prosent. Endringer i regnskapsprinsipp medfører at det i regnskapet vises en svak økning i lønnskostnader og en kraftig økning i overføringsutgifter. Dette skyldes at alle poster i regnskapet fra Innherred samkommune tidligere ble fordelt tilbake til deltakende kommuner på de regnskapsarter de var bokført på i samkommunen. Fra og med regnskapsåret 2012 føres dette som en overføringsutgift i Levanger kommunes regnskap. I 2011 utgjorde netto lønn tilhørende fra Innherred samkommune 41,2 millioner kroner i oversikten over. Reelt er da økningen i lønn og sosiale kostnader på 42,1 mill. kroner, tilsvarende en økning på 6,5 prosent. I dette ligger både en økning i aktiviteten og kostnader knyttet til lønnsoppgjør i Driftsutgifter % 4% 33% 57% Lønn, inkl. sos. utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringsutgifter Avskrivninger Finansposter Tabellen nedenfor viser utviklingen i kapitalutgifter de siste årene. Utvikling i kapitalutgifter Beløp i hele 1000 kroner Endring i % Type utgift /inntekt Renteutgifter og låneomkostninger ,81 % Do. i investeringsregnskapet ,42 % Renteinntekter og utbytte ,10 % Netto renteutgifter ,95 % Avdrag på lån i driftsregnskapet ,33 % Avdrag på lån i invest.regnskapet ,49 % Sosial- og næringslån ,11 % Mottatte avdrag driftsregnskapet ,84 % Mottatte avdrag invest.regnskapet ,85 % Netto gjeldsavdrag ,40 % Sum kapitalutgifter ,20 % De samlede netto rente og avdragsutgiftene er på ca 83,4 mill. kroner i Dette er en økning på 11,6 mill. kroner sammenlignet med 2011 og knapt 30 mill. kroner høyere enn i En stor grad Side 15 av 37

16 av forklaringen på den relativt høye økningen fra 2011 til 2012 skyldes at låneporteføljen til Levanger Boligforetak KF er innlemmet i Levanger kommunes samlede låneportefølje. Drøyt 7,5 millioner kroner av økningen skyldes dette forholdet. Fondsavsetninger. Utvikling i fondsavsetninger Beløp i hele 1000 kroner Endring i kr Endring i % Disposisjonsfond ,95 % Bundne driftsfond ,60 % Ubundne kapitalfond ,06 % Bundne kapitalfond ,70 % Sum fond ,13 % Som det framgår av tabellen ovenfor er kommunens fondsavsetninger økt med 7,5 mill. kroner fra 2011 til Til sammen er fondsavsetningene ved utgangen av 2011 på 75,2 mill. kroner. Verdt å merke seg er at disposisjonsfondet har økt med drøye 10 millioner kroner siste 4-årsperiode. Side 16 av 37

17 3.2. Investeringer Oversikten viser investeringer gjennomført i 2012 med en kostnad større enn 1 mill. kroner. Investeringer kr. Regnskap Ståbekken Rehabilitering gatelys Trønderhallen - inventar Snekkerberget bru Inv. I.h.t. Ny skolebruksplan Mindre veganlegg Staup Sanering / renovering avløp Ekne barnehage Staup Kjønstadmarka boligfelt Rinnleiret Uteanlegg skoler / barnehager It-investeringer Røstadlia / Stabelvollen vann og avløp Mindre tiltak/enøk/sikring kommunale bygg Ombygging næringsbygg Asfaltering Mindre veganlegg Kjøp av tomter Nesset ungdomsskole - renovering Skånes /Mule Trønderhallen Maskinkjøp Kjøp av boliger SUM Side 17 av 37

18 3.3. Balanseregnskapet Følgende tabell viser hovedtallene fra kommunens balanseregnskap. Balanseregnskapet - tall i hele Eiendeler: Omløpsmidler Anleggsmidler Sum eiendeler Gjeld og egenkapital: Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Bokført egenkapital Sum gjeld og egenkapital I 2012 inngår det mill. kroner i anleggsmidlene som er pensjonsmidler. I posten for langsiktig gjeld inngår mill. kroner som er framtidige pensjonsforpliktelser. Korrigert for dette er summen av langsiktige lån, inkludert formidlingslån, på mill. kroner ved utgangen av Nøkkeltall i % Skattedekningsgrad 30,4 32,2 29,2 28,5 Skatte- og rammetilsk.grad 55,5 58,2 69,3 68,6 Resultatgrad 3,3 4,7 4,4 2,8 Skattedekningsgraden er forholdet mellom skatteinntektene og summen av driftsutgiftene, ekskl. kapitalutgifter. Skattedekningsgraden viser hvor stor del av driftsutgiftene som dekkes av skatteinntektene. Som det fremgår av tabellen dekker skatteinntektene for første gang på flere år en økende del av driftsutgiftene. Skatte- og rammetilskuddsgrad er forholdet mellom summen av skatteinntekter, rammetilskudd og driftsutgiftene, ekskl. kapitalutgifter. Resultatgraden er forholdet mellom brutto driftsresultat og summen av driftsinntektene, ekskl. kapitalutgifter. Resultatgraden viser således evnen til å dekke utgifter ut over de ordinære driftsutgiftene Finansstrategi Finansstrategi Levanger kommunes finansstrategi er utarbeidet med hjemmel i Kommunelovens 52 nr. 2 og Forskrift av 9. juni 2009 om kommuner og fylkeskommuners finansforvaltning. Strategien skal forvaltes i samsvar med de til en hver tid gjeldende lover og forskrifter som påvirker finansfunksjonen. Finansreglementet skal vedtas minimum en gang i hver kommunestyreperiode. Hovedmålsettingen for kommunens finansforvaltning er at den skal sikre en stabil finansiering av kommunens virksomhet. Det primære mål skal være at kommunen til enhver tid er likvid, betalingsdyktig og lite eksponert for risiko. Kommunen skal ha en lav risikoprofil med fokus på å redusere i hvilken grad svingninger i finansmarkedene vil påvirke kommunens finansielle stilling. Kommunen har ikke langsiktige finansielle aktiva. Side 18 av 37

19 Kommunen skal unngå selskaper, forbindelser og verdipapirer der forretningsidè og etisk standard kommer i konflikt med kommunens etiske standard. Dette gjelder forhold som knyttes til barn som arbeidskraft, brudd på menneskerettigheter, miljøforurensning, våpenindustri og aktivitet som bryter med norsk eller eget lands lovgivning. Ingen bestemmelser i finansreglementer er overtrådt og det har ikke funnet sted avvik fra dette. Sammensetning av låneporteføljen. Ved utløpet av 2012 hadde kommunen et samlet lånevolum på millioner kroner. Fordelingen av lån på långivere er slik: Långiver 31.des.12 Kommunalbanken KLP Kommunekreditt 93 Verdipapirmarkedet 100 Husbanken 29 (tall i mill.) Løpetid på lånene. Kommunen har vektlagt å skaffe seg langsiktig finansiering. Tabellen under illustrerer forfallsdato på alle lån. Samlet refinansieringsrisiko anses å være lav. saldo utløps- Långiver dato Obligasjonslån ff 3/ mars 2013 NKB 3M nibor - flytende margin 0 desember ,9 mill utbetales 4. januar 2013 KLP Kommunekreditt (Tomteselskapet) desember 2015 NKB 3M nibor - fast margin (+15 til 3/13) mars 2037 NKB 3M nibor - flytende margin mars 2031 NKB 3M nibor - flytende margin desember 2025 NKB 3M nibor - flytende margin desember 2025 NKB 3M nibor - fast margin (+15) til 6/ juni 2027 NKB 3M nibor - flytende margin desember 2028 Kommunalbanken (Fritidsparken) mars 2026 NKB 3M nibor - flytende margin mars 2026 NKB 3M nibor - flytende margin mars 2030 NKB 3M nibor - flytende margin mars 2031 NKB 3M nibor - flytende margin februar 2041 Kommunekreditt fast rente 5,2% til 23/ mai 2044 Overtatt fra Boligforvaltningen Kommunekreditt fast rente 5,2% til 23/ mai 2044 Overtatt fra Boligforvaltningen Kommunekreditt fast rente 5,2% til 23/ juli 2046 Overtatt fra Boligforvaltningen Husbanken fast til juli 2029 Husbanken fast til januar 2022 Husbanken fast til desember 2024 Husbanken fast til august 2030 Husbanken fast til april 2027 Husbanken fast til juli 2033 Husbanken fast til desember 2032 Husbanken fast til juni 2031 Om kommunens låneportefølje. Kommunen etablerer ihht. intern låne- og rentesikringsstrategi sine lån til flytende rente basert på 3M nibor. Denne referanserenten lå ved siste renteregulering (IMM desember) på 1,87 %. I tillegg til niborrenten betaler kommunen en margin, som långiver kan endre på kort varsel (gjelder de fleste av lånene). Denne flytende marginen er ved siste årsskifte lik 0,20 prosentpoeng (varslet økt til 0,25 prosentpoeng fra IMM mars). I tillegg har kommunen fastrenter etablert ved renteswapper. Renteswappene er slik at kommunen (fra motparten, banken) mottar rente lik 3M nibor - og denne rentereguleres hver 3. måned på samme tidspunkt som kommunens underliggende lån. Kommunen betaler den avtalte, faste renten Side 19 av 37

20 (til motparten, banken). Kommunen benytter renteswapper fordi dette gir en lavere fastrentekostnad enn tradisjonelle fastrentelån og det er mer fleksibelt ved evt. refinansiering. Fastrenteposisjonene, som fremgår av tabellen under, har et omfang som gjør at låneporteføljen har 51 % fastrente og 49 % flytende rente ved årsskiftet (i beregningen er lånet på 56,9 millioner som utbetales 4. januar inkludert i beregningen). Utløpsdato fastrenter - volum (i mill.) og rente (i %) , ,20 3,46 3,84 5,43 3,78 4,19 4,67 3,87 4,12 4,37 4,63 3,88 4, ,70 4,16 4,45 Grønn: start des 13 Rød: start des 14 Blå: eksisterende fastrenter Gjennomsnittsdurasjonen i låneporteføljen er 2,05 år og rentefølsomheten er 2 %. Kommunen har etablert sikring på deler av den flytende lånemassen for Omfanget av disse sikringsforretningene fremgår som gule søyler i diagrammet nedenfor. I praksis innebærer dette at 35% av den flytende rentekostnaden er sikret for Fremskriving av fastrenteandel. Ved å ta utgangspunkt i dagens sammensetting av fast- og flytende rente i låneporteføljen og justere for forventede låneopptak/avdragsbetalinger fra økonomiplanen - samt å ta høyde for fastrenter som vil forfalle i perioden og oppstart av fremtidige (allerede etablerte) fastrenteposisjoner, kan vi fremskrive fastrenteandelen i låneporteføljen for økonomiplanperioden: Side 20 av 37

21 mar.13 jun.13 sep.13 des.13 mar.14 jun.14 sep.14 des.14 mar.15 jun.15 sep.15 des.15 mar.16 jun.16 sep.16 des.16 andel av flytende lån som er rentesikret med FRA andel av låneporteføljen (%) 1,00 Andel lån fast-/flytende rente (h. akse) + andel av flytende lånevolum som er sikret med FRA (v. akse) 100 0, , , ,60 0,50 0,40 andel av flytende lån som er rentesikret med FRA (v.akse) Andel fastrentelån (h.akse) Andel flytende lån (h.akse) , , , ,00 0 Strategi for rentesikringer. Bruken av rentesikring er hjemlet i kommunens finansreglement. Når kommunen tar i bruk rentesikringer (renteswapper og FRA s) er det for å skape forutsigbarhet og stabilitet. All etablering av rentesikring skjer i hht. intern strategi for innlån og rentesikring. Hovedforutsetningen her er at alle rentesikringer skjer med lang tidshorisont og at de vil bli holdt til forfall (som anleggsmiddel). Verdi på låneporteføljen og rentesikringer. De fleste av kommunens lån har flytende rente med renteregulering hver 3. måned på IMM. Markedskursen på disse lånene vil derfor i all hovedsak være omkring pålydende verdi. Når det gjelder kommunens fastrenteposisjoner (renteswapper) var disse verdt null ved avtaleinngåelsen. Markedsverdien av fastrenteposisjonene vil etter avtaleinngåelse svinge i takt med markedsutviklingen for tilsvarende rentebindinger. Ved utløp av bindingsperioden vil markedsverdien igjen være null. Beregninger ved siste årsskifte viser at markedsverdien av løpende renteswapper er negative (overkurs). Dette skyldes at fastrentenivåene har falt betydelig siden avtaleinngåelsen: motpart kupongrente sluttdato volum markedskurs markedsverdi startdato Danske Bank 3,4575 imm mar , løpende Danske Bank 3,8400 imm des , løpende Nordea 5,4300 imm des , løpende Nordea 3,7775 imm des , løpende Danske Bank 4,1875 imm mar , løpende Danske Bank 4,6700 imm jun , løpende SMN1 3,8675 imm des , løpende Danske Bank 4,1550 imm mar , løpende DNB 4,4700 imm des , løpende Danske Bank 4,6300 imm mar , løpende Nordea 3,8840 imm des , løpende Danske Bank 4,7425 imm jun , løpende Ved utløp av rentebindingsperioden ("sluttdato") vil markedsverdien være lik pålydende ("volum"). Side 21 av 37

22 Markedet for lån med kommunal risiko. Over hele verden foregår en tilpasning av regulatoriske krav for finansinstitusjoner. Så også i Norge, og dette vil påvirke lån til kommunal sektor. Hvordan de nye kravene blir, er ennå ikke bestemt men det går klart i en retning av at det kreves mer egenkapital bak utlånsvirksomhet. Dette medfører at også Kommunalbanken, som er den viktigste bidragsyteren til kommunal kreditt, må sette på bremsene. Kommunalbanken uttaler mot slutten av 2012 at det ikke er "en selvfølge at alle våre kunder får finansieringstilbud når de ber om det". Med denne uttalelsen føler kommunen at det har vært riktig å legge vekt på lang finansiering, slik det så langt er gjort. Det er heller ikke unaturlig å regne med at også Kommunalbanken kan komme til å heve sine marginer noe med tanke på behovet for å akkumulere egenkapital. Markedsrenter og egne betingelser. Gjennomsnittsrenten i kommunens låneportefølje er 3,39 % ved utløpet av Dette er ca et kvart prosentpoeng høyere rente enn sammenlignbare kommuner. Differansen kan forklares med overtatte fastrentelån, med høy rente, fra Levanger Boligforvaltning og at et flytende lånevolum på 56,9 millioner er ute av balanseoppstillingen pr. 31. desember. Begge disse forholdene bedrer seg i januar Markedets prising av fremtidig kortrente (FRA-kurven) tilsier at den korte renten kan bli liggende omtrent på dagens nivå gjennom store deler av 2013: 4,5 3M forwardrente 4 3,5 3 2,5 2 1,5 Grafen illustrerer at markedet priser inn omtrent uendret kortrente i Markedets prising ligger under rentebanen fra Norges Bank. Sammenligning av renteutgifter (benchmarking). Kommunen benchmarker sin lånerente ved å sammenligne porteføljerenten med en referanserente som er relevant for kommunal risiko. Referanserenten består av 3M nibor og 4-års fastrente med en durasjon på 2,5 år. Margintillegget kommuner betaler er ikke hensyntatt i for referanserenten, som følgelig blir liggende "for lavt" i grafen. Norges Bank sin styringsrente (foliorenten) og 3M niborrente fremgår også av grafen: Side 22 av 37

23 rente 7,00 Levanger kommune porteføljerente vs. referanserente 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 referanserente porteføljerente Foliorente NB 3M nibor tidspunkt Av grafen ser vi at kurven for referanserenten faller en del i løpet av Dette skyldes hovedsakelig at nivået på ny fastrente har falt betydelig i perioden. Kommunens porteføljerente preges av de etablerte fastrentene og at disse er gjennomført på nivåer som i dag fremstår som høye, samt kostbare lån overtatt fra Levanger Boligforvaltning. Vurdering og håndtering av finansiell risiko. Kommunen vurderer jevnlig den finansielle risikoen. Det gjennomføres også slik vurdering i forkant av alle porteføljetilpasninger (ved etablering av rentesikringer) og låneopptak. Her gjennomgås finansiell risiko, som består av flere elementer. Kommunen har etablert rutiner for å gå gjennom hvert av elementene under finansiell risiko. Vurdering av disse elementene er gjennomført og vurderingen er arkivert (for evt. gjennomgang av revisjonen). I eget vedlegg (følger bak denne rapporten) fremgår de ulike vurderinger som er gjennomført. Disse henviser til bestemmelsene i kommunens finansreglement. Samlet vurderes den finansielle risikoen å være tilfredsstillende, ønsket og innenfor rammene i vedtatt finansreglement, intern låne- /sikringsstrategi, forskrift og gjeldende lov. Stresstest. Kommunen kjører stresstest på sin låneportefølje ved å simulere en parallell renteoppgang på 2 prosentpoeng over hele rentekurven. Formålet med stresstesten er å måle effekten av et forhåndsdefinert markedssjokk. En renteoppgang vil medføre økte rentekostnader og positiv kursendring på fastrenteposisjonene (fastrentene vil fremstå som gunstigere etter en renteoppgang): Oversikten viser at fastrenteposisjonene vil ha en positiv verdi-/kursendring på (mindre enn) 50 millioner kroner dersom hele rentekurven stiger med 2 prosentpoeng. Samtidig vil renteutgiftene øke. Tabellen under viser endring i renteutgiftene ved en renteoppgang på 2 prosentenheter i forhold til den ordinære renteprognosen: Differanse ift. ordinær renteprognose Side 23 av 37

24 Stresstesten omfatter kun lånesiden. Effekten av den simulerte renteendringen vil delvis motvirkes av tilsvarende effekt med motsatt fortegn på kommunens rentebærende aktiva og inntekter fra selvfinansierte tjenester. Avviksanalyse låneporteføljen - nøkkeltallsrapport. Levanger kommune jfr. forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, vedtatt finansreglement og intern rutinebeskrivelse for finansområdet. Rapport "Nå" : 31. desember 2012 Rapport "Forrige" : IMM desember 2012 Sammensetning av passiva: Nå Forrige Krav/limit Andel lån med fast rente: 51% * 48 % Maksimum 80 % Andel lån med flytende rente: 49 % 52 % Maksimum 80 % herav rentesikret for (resten av) % 35 % herav rentesikret for % 0 % Gjennomsnittlig durasjon (år) 2,05 2,08 Min.-/makskrav: 0-4 år Rentefølsomhet (%) 2 2,03 Utløpsår lengste rentebinding Maksgrense Andel største enkeltlån i porteføljen: 22 % 22 % Maksimalgrense: 35 % Gjennomsnittlig porteføljerente: 3,39 % 3,39 % Anslag renteutgift 2013 (mill. kroner) 48,6 48 Budsj. renteutg. Innløsningsverdi renteswapper (i prosent). Negativ verdi kommer i tillegg til pari kurs, mens positiv verdi kommer til fradrag til pari kurs. -3,97 % -3,75 Innløsningsverdi renteswapper (i mill kroner). Negativ verdi kommer i tillegg til pålydende gjeld, mens positiv verdi kommer til fradrag til pålydende gjeld Innløsningsverdi FRA-sikring (mill. kr ) -2,2-2,2 Lån som skal refinansieres innen 1 år (andel i %) 8 8 Maksgrense 40 % * Ved beregningen av fastrenteandel, er lånet på 56,9 millioner som utebetales 4. januar tatt med i beregningsgrunnlaget. Kommentar til "vesentlige markedsendringer": Kommunalbanken sier "at det ikke er en selvfølge at alle som søker vil få innvilget lån. Både kvantitative og kvalitative vurderinger vil bli lagt til grunn (når lånesøknader vurderes). Dette spesielt som et resultat av en stadig mer anstrengt økonomi i kommunesektoren". Marginen på lån i Kommunalbanken heves med 0,05 prosentpoeng til 0,25 prosent fra IMM mars Begrensningene i Finansreglementet er overholdt. Side 24 av 37

25 3.5. Kommunale selskaper I forbindelse med sak 72/11 vedtok Levanger kommunestyre følgende den : 1. Levanger Rådhus AS avvikles som eget foretak. Dette under forutsetning av at eiendomsoverdragelsen kan foretas som en gavetransaksjon. 2. Levanger Boligforvaltning KF avvikles som eget foretak. 3. Drift av virksomhetene/selskapene legges til enheten Bygg og Eiendom. Levanger Boligforvaltning er i sin helhet innlemmet i kommunens regnskap i Dette påvirker regnskapet slik at ikke alle tall er direkte sammenlignbare med fjoråret. I driftsregnskapet påvirkes inntektssiden gjennom økte husleieinntekter, mens kapitalkostnader og avskrivninger øker som følge av at boligmasse og gjeld knyttet til denne er overført fra foretaket til Levanger kommune. På bakgrunn av vedtaket har styret i Levanger rådhus overført eiendommene gnr 315, brn 13, 23 og 204 til Levanger kommune som gave. Transaksjonen ble tinglyst uten at det medførte krav om tinglysingsavgift som forutsatt. Mens det er arbeidet med å forberede avvikling av selskapet har kommunen ervervet alle aksjene i et annet eiendomsselskap. En fusjon med dette selskapet vil sannsynligvis være den mest kostnadseffektive måten å avvikle rådhusselskapet på. I samråd med selskapets revisor fattet styret følgende vedtak: 1. Styret i Levanger Rådhus AS anmoder Levanger kommune om at rådigheten for eiendommene gnr. 315 bnr. 13, gnr. 315 bnr. 23 og gnr. 315 bnr. 204 tilbakeføres til selskapet inntil videre. 2. Det gjennomføres en utredning som viser alternativer for avvikling av selskapet. 3. Selskapet retter en mulig henvendelse til selskapene Levanger Næringsselskap AS og HUNT Biobank AS for et mulig samarbeid i prosessen. I og med at kommunestyret ikke anga noen tidsfrist for avviklingen av selskapet besluttet rådmannen å imøtekomme denne anmodningen. Det bemerkes også at driften av Levanger tomteselskap AS nå er en del av kommunens ordinære regnskap. Dette innebærer at tomteområder nå er en del av kommunens balanse. I forbindelse med avviklingen av dette selskapet har Levanger kommune utgiftsført tap på fordringer på i underkant av 2 mill. kroner. Av andre eksterne virksomheter som påvirker kommunens økonomi nevnes Trønderhallen Levanger KF og Innherred samkommune. Trønderhallen leverer et regnskap i 2012 som er tilnærmet i balanse. Innherred samkommune leverer i 2012 et regnskap med et underforbruk på om lag 4,7 millioner kroner. Dette overskuddet er tilbakeført til deltakende kommuner i henhold til avtale. Dette innebærer at samkommunen tilbakefører drøyt 2,2 millioner kroner til Levanger kommune. Side 25 av 37

26 3.6. Driftsresultat for kommunedelplanområdene Kommunestyret vedtok netto utgiftsrammer for den enkelte resultatenhets ved behandlingen av budsjettet for ISK-enhetene gjennomgås i egen årsberetning. Enhetslederne har brukt regnskapstall inkl. finansinntekter/finansutgifter og bruk av/avsetning til fond i sine rapporter. Dette avviker fra regnskapsskjema 1 B som viser regnskap ekskl. finansinntekter/finansutgifter og bruk av/avsetning til fond. Regnskapsskjema 1 B inngår i Kostrarapporter og i rapporter til fylkesmannen. For å unngå forvirring viser oversikten under alle tall. Avvik vises i forhold til regnskapstall inkl. finanstransaksjoner og fond. Ansvarsområde Nto. dr.utg. regnsk Fond, finansinnt/utg, rammeoverf. Regnsk. skjema 1B Nto. dr.utg. regnsk Fond, finansinnt/utg rammeoverf. (skjema 1A) (skjema 1A) Regnsk. skjema 1B Politiske organer Rådmannen m/ stab Fellesområder Nav kommune Kirker m.v Kommuneskogen Oppvekst felles Felles helse Innvandrertjenesten Mule/Okkenhaug oppv Halsan/Momarka oppv Nesheim skole Skogn b/u-skole Ekne/Tuv oppvekst Åsen oppvekst Ytterøy oppvekst Frol oppvekst Nesset ungdomsskole Barn og familie Helse/rehabilitering Staupshaugen verksted Distrikt Nesset/Frol Distrikt Sent./Ytterøy Distrikt Sør Kultur Drift-anlegg Bygg og eiendom Kommunalteknikk Større driftsprosjekter Kommunens andel til ISK Skatter/rammetilskudd Finanstransaksjoner Totalt Side 26 av 37

27 Oppvekst Oppvekstområdet ble i 2012 styrt av følgende kommunale plandokumenter: Kommunedelplan oppvekst, lokal rammeplan for barnehagene, skolebruksplan, IKT-plan for barnehagene og styringskort for avdelingene i Barn- og familieenheten. Grp. Ansvar Regnskap Revidert budsjett 2012 Forbruk Avvik Opprinnelig budsjett 2012 Regnskap Oppvekst felles Mule / Okkenhaug oppvekst Halsan / Momarka oppvekst Nesheim oppvekst Skogn B/U-skole Ekne/Tuv oppvekst Åsen oppvekst Ytterøy oppvekst Frol oppvekst Nesset ungdomsskole Barn og familie SUM Totalt hadde Oppvekstområdet et merforbruk på 1,17 mill. kr i 2012 ift. budsjett. Oppvekst felles hadde et overforbruk 2,75 mill. kr for barnehagefeltet i Dette skyldes at andelen barn i private barnehager økte, og at lønnsoppgjøret ble dyrere enn forutsatt. Budsjettet for 2012 la, i likhet med budsjett for 2011, opp til en meget nøktern drift, og det ble allerede varslet i årsberetning for 2011 at rammen for 2012 ville være vanskelig å holde. Det var videre et merforbruk for spesialundervisning i private skoler (0,6 mill kr). Dette skyldes at flere barn går i private skoler og har behov for spesialundervisning. For fosterhjemsplasserte er det et overforbruk på 1 mill. kr. En forklaring er at en større andel av kommunene sendte regning for 2011 i 2012 enn tidligere år. Videre er det flere fosterhjemsplasserte i 2012 enn i Det har kommet inn større inntekter både for barnehage og skole enn budsjettert, noe som demper det negative utslaget. Halsan og Momarka oppvekstsenter gikk med underskudd fordi Momarka barnehage hadde budsjettert med å kunne ta inn barn i nyrenovert barnehage. Da utbyggingen ble utsatt, var det ikke mulig å redusere bemanning raskt nok til å unngå underskudd. Frol barnehage sin spesialavdeling har vært underfinansiert. Dette er rettet opp i budsjettet for De øvrige avdelingene i barnehagen gikk også med underskudd på grunn av for lav budsjettering i forhold til lønn. Det vil fortsatt være behov for tett oppfølging av barnehagene i I de øvrige kommunale barnehagene var det mindre avvik. I sum ser det ut til at resultatet i kommunale barnehager fører til at det ikke blir vesentlig etterbetaling til private barnehager i sluttoppgjøret for Barn- og familieenheten hadde et mindreforbruk på 1,9 mill kr som framkommer på grunn av meget stram økonomistyring på grunn av pålagt innsparing og vakanser som var vanskelig å fylle raskt. Nesset ungdomsskole hadde et merforbruk som ikke vil påvirke drifta i De øvrige enhetene som driver skoler og barnehager gikk i balanse eller hadde et mindreforbruk. Barnehage og førskoleteam Det er 38 barnehager i Levanger kommune, hvorav 9 er kommunalt eid. 78 % av barna går i private barnehager. Siden barnehageåret 2009/10 har kommunen hatt full barnehagedekning, dvs alle Side 27 av 37