Låneporteføljen Rapport 31. desember 2013.

Transkript

1 Verran kommune. Låneporteføljen Rapport 31. desember Forklaring av ord og uttrykk finnes på siste side i rapporten. Kravet til rapportering fra låneporteføljen er hjemlet i "forskrift om kommuners finansforvaltning". Forskriften inneholder minimumsbestemmelser om rapporteringsgrad. Innledningsvis er det laget et kort sammendrag, som ikke oppfyller kravet i forskriften, men som vil gi leseren en god og rask oversikt over hovedlinjene i kommunens innlånsportefølje. Sammendrag: Samlet volum på innlånsporteføljen er ca 194 millioner og gjennomsnittlig porteføljerente er 2,96%. Forholdet mellom andel fast-/flytende rente er 31/69, men fastrenteandelen vil falle ned mot 10% i løpet av 1. kvartal Lånene er i stor grad etablert med lang løpetid i Kommunalbanken og KLP. Dette gir lav refinansieringsrisiko. Bestemmelsene i Kommunens finansreglement er overholdt i 2013 og det er etablert interne rutiner som ivaretar etterlevelse av finansreglementet. Kommunal risiko anses som god kredittkvalitet og dette medfører at få kan etablere kreditt til en lavere pris enn kommunen. Sammensetning av låneporteføljen. Låneporteføljen utgjør ved siste årsskifte et samlet volum på 194 millioner kroner. Lån fra Husbanken inngår ikke i dette tallet. Lånene kommer hovedsaklig fra sektorens største långivere, Kommunalbanken og KLP. Långivere 31.des.13 andel KLP 46 0,24 Kommunalbanken 125 0,64 Verdipapirmarkedet 23 0,12 (tall i mill.) 194 1,00 Endringer i låneporteføljen/risikoeksponering i perioden (september - desember). Refinansiering av lån. Kommunens sertifikatlån pål ,- kom til forfall pr IMM september. I den anledning ble det avholdt anbudskonkurranse for nytt lån. Ved en feiltagelse ble det nye lånet etablert med et volum på ,-. Som långiver/tilrettelegger ble Danske Bank valgt. Kommunen har her etablert et nytt lån til flytende rente basert på 3M nibor og med renteregulering hver 3. måned på IMM. I tillegg til 3M nibor skal kommunen betale en kredittmargin på + 10 rentepunkter - og denne er fast i hele lånets løpetid, som er fra IMM september IMM september Lånet skal innfries i sin helhet pr IMM september

2 Utløp av fastrente. Fastrenten (4,74%) på lån i KLP kom til forfall den 15. november. Fra denne dato legges lånet om til flytende rente basert på 3M nibor - med tillegg av en flytende margin som kan endres på kort varsel. Marginen settes fra 15. november lik +40 basispunkter (0,40 prosentpoeng). Lånets avdragsstruktur opprettholdes, men fordeles nå på 4 årlige terminer, i stedet for 2. Renten på lånet reguleres 4 ganger årlig på IMM. Første renteperiode (kort) blir fra 15. november desember. Ved årsskiftet er renten på dette lånet 2,05%. Avdrag Det er i desember betalt ekstra avdrag for 2013 med ,- mot lån i Kommunalbanken pr IMM desember. Samlet avdragsbetaling på lånemassen er 7,34 millioner. Løpetid på lånene. Kommunen har i all hovedsak etablert sine lån med lang løpetid. Eneste unntak er at det er etablert et sertifikatlån på ca 23 millioner. Dette lånet forfaller til innfrielse i september Slik lånemarkedet for kommunal risiko er, og har vært, vurderes kommunens refinansieringsrisiko å være tilfredsstillende. Tabellen nedenfor angir långiver, lånevolum og forfallsdato på kreditten: saldo utløps- Långiver dato Sertifikatlån +10 ff 9/ september 2014 KLP 3M nibor - fast margin til 3/ mars 2038 NKB 3M nibor - variabel margin m/ avdrag desember 2033 NKB 3M nibor - variabel margin m/ avdrag desember 2033 NKB 3M nibor - variabel margin m/ avdrag juni 2052 KLP 3M nibor - variabel margin m/ avdrag november 2038 NKB fast 5,79% til august 2047 KLP fast 3,80% til desember 2047 NKB fast 4,0% til august 2041 Om kommunens låneportefølje. Kommunen har i løpet av året lagt om fastrentelån som kom til forfall sånn at ny rente er flytende og basert på 3M nibor. Rentereguleringsdatoer er lagt til IMM. I løpet av 1. kvartal 2014 vil store deler (ca 90%) av lånemassen ha flytende rente med utgangspunkt i denne referanserenten. 3M nibor er en mye brukt som basis for rentefastsettelse, også i kommunal sektor. Slik innlånene nå organiseres betales 3M nibor, med tillegg av kredittmargin, som lånerente. Ved IMM desember var 3M nibor 1,65%. Den flytende kredittmarginen på lån i Kommunalbanken og KLP var på 0,4 prosentpoeng. Dette gir en lånerente på 2,05%. Kommunen har fortsatt sin fastrenteeksponering etablert som tradisjonelle fastrentelån. Det planlegges nå, når etablerte fastrenter kommer til forfall, å dekke fastrentekravet i finansreglementet ved å etablere rentebytteavtaler. Dette i kombinasjon med den korte/flytende nibormarginen vil gi kommunen lavere fastrentekostnad enn tradisjonelle fastrentelån. 2

3 Andelen fast rente i kommunens låneportefølje er 31%. Utløpstidspunkt på fastrentene fremgår av tabellen under: Utløpsdato fastrenter - volum (i mill.) og rente (i %) , ,80 4,01 17.feb des aug.18 Gjennomsnittsdurasjonen (varigheten) i låneporteføljen er 0,55 år, mens rentefølsomheten ligger på 0,54 %. Forenklet, men ikke korrekt, kan man si at durasjonen er et uttrykk for gjennomsnittlig rentebindingstid i låneporteføljen. Kommunen har ikke benyttes FRA s for å sikre rentenivået på lån med flytende rente. Fremskriving av fastrenteandel. I grafen nedfor er forholdet mellom lån med fast- og flytende rente fremskrevet for økonomiplaperioden. Her er det tatt høyde for forventede låneopptak og avdragsbetalinger, samt fastrenter som kommer til forfall. Andel lån med fast- og flytende rente sikring med FRA 100 1,00 andel av porteføljen andel av flytende lån der renten er sikret med FRA (h. akse) andel portefølje m fast rente (v.akse) andel portefølje m flytende rente (v. akse) 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0 0,00 des.13 mar.14 jun.14 sep.14 des.14 mar.15 jun.15 sep.15 des.15 mar.16 jun.16 sep.16 des.16 mar.17 jun.17 sep.17 des.17 andel av flytende lån der renten er sikret med FRA tidspunkt 3

4 Kommunens finansreglement krever minimum 20% fastrenteandel. Ved forfall på eksisterende fastrentelån i 1. kvartal 2014, vil kommunens fastrenteandel komme under 20%. Det vil bli etablert mer fastrente innen dette tidspunktet for å tilfredsstille kravet i finansreglementet. Strategi for rentesikringer. Kommunens finansreglement innholder regler og rammer for bruk av rentesikring. Rentesikringer tas i bruk for å skape forutsigbarhet og stabilitet. All etablering av rentesikring skjer i hht. intern strategi for innlån og rentesikring. Rentesikringene foretas under forutsetning om lang tidshorisont og at de vil bli holdt til forfall (som anleggsmiddel). Verdi på låneporteføljen og rentesikringer. Markedsverdien på kommunenes flytende lån vil hovedsaklig ligge omkring pålydende verdi til en hver tid. Årsaken til dette er at lånene rentereguleres og får ny, markedsriktig rente hver 3. måned. Utslag på kursverdi kommer fra kommunens fastrenteposisjoner. Da disse ble etablert skjedde det til den da gjeldende markedsrente. Senere har markedsrenten for tilsvarende rentebindinger endret seg og det oppstår en markedskurs som avviker fra pålydende. Når renten faller, slik den har gjort de siste årene, blir dette en overkurs. Ved utløpet av rentebindingsperioden vil markedsverdien igjen være lik pålydende. Beregninger ved årsskiftet viser at markedsverdien av eksisterende fastrenter er negative (overkurs) med 1,6 millioner kroner. Endringer i denne markedsverdien bokføres ikke mot driftsresultat. Heller ikke med nye regnskapsregler (gjeldende fra kommende årsskifte) skal slike verdiendringer regnskapsføres, selv om det stilles enkelte dokumentasjonskrav for at dette skal gjelde. Kommunen vil under det nye kommende regelverket innrette seg slik at verdiendringer på rentesikringer ikke føres mot driftsregnskapet. Markedet for lån med kommunal risiko. Kommuner er foretrukne låntagere i kapitalmarkedet. Dette medfører svært gunstige kredittspreader. Markedet for lån med kommunal risiko har vært stabilt og godt i 2013 og marginutgangen som vi så i 1. halvår synes å ha stoppet opp. Alle lånekilder har respondert med markedsriktige priser ved forespørsler. Ved fremleggelsen av pengepolitisk rapport i desember senket Norges Bank sin rentebane. Dette ble begrunnet med lavere kapasitetsutnyttelse, lavere kostnadsutvikling og lavere utenlandske renter. Markedet priser ikke inn noen oppgang i de korte rentene i 2014 og dette kan avleses i prisene på sikringsinstrumenter (FRA s). Norges Bank sitt anslag for 1. renteheving er sommeren I USA er det vedtatt nedtrapping av Sentralbankens program for obligasjonskjøp, noe som tyder på at man nærmer ser slutten av lavkonjunkturen. Også i Sør-Europa har vi den siste tiden fått økonomiske nøkkeltall som kan tyde på at bunnen er passert. Dersom vi nå går mot en bedring i økonomien i Europa og USA vil dette mest sannsynlig medfører en økning i de lange rentene - også her hjemme. 4

5 Avvik mellom faktisk forvaltning og krav i finansreglementet. Ingen bestemmelser i finansreglementet er overtrådt og det har ikke funnet sted avvik fra dette i perioden. I denne sammenheng vises til vedlegget "Avviksanalyse" lengre bak i rapporten. Markedsrenter og egne betingelser. Gjennomsnittsrenten i kommunens låneportefølje er 2,96% ved utløpet av Avviket mellom den flytende lånerenten på 2,05% og gjennomsnittrenten skyldes gamle fastrenteposisjoner. Markedets prising av fremtidig kortrente (FRA-kurven) viser at den korte renten antas ikke å øke nevneverdig før i 2015: 3M nibor forward 3,30 3,10 2,90 2,70 2,50 2,30 2,10 1,90 1,70 1,50 3M nibor forward Sammenligning av renteutgifter (benchmarking). Kommunen benchmarker sin lånerente ved å sammenligne porteføljerenten med en referanserente som er relevant for kommunal risiko (graf nedenfor). Referanserenten består av 3M nibor og 4-års fastrente med en durasjon på 2,5 år. Margintillegget kommunen betaler er ikke lagt til for referanserenten, noe man må ha i mente når grafen studeres. Kommuners margintillegg har økt - fra minus 15 rentepunkter i 2008 til pluss 40 rentepunkter i Dette forholdet bidrar til at referanserenten vil vise bedre utvikling enn porteføljerenten. Norges Bank sin styringsrente (foliorenten) og 3M niborrente fremgår også av grafen: 8,00 Verran kommune porteføljerente vs. referanserente 7,00 6,00 5,00 rente 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 referanserente porteføljerente Foliorente NB 3M nibor tidspunkt Differansen mellom kurven for referanserenten og porteføljerenten har krympet gjennom Denne utviklingen vil fortsette i

6 Vurdering og håndtering av finansiell risiko. Kommunen vurderer den finansielle risikoen i henhold til interne rutiner for finansforvaltning. Dette innebærer periodiske vurderinger, i tillegg til vurderinger i forkant av risikotilpasninger og låneopptak. Vurderingene som gjennomføres blir arkivert. Samlet vurderes den finansielle risikoen å være tilfredsstillende, ønsket og innenfor rammene i vedtatt finansreglement, intern låne-/sikringsstrategi, forskrift og gjeldende lov. Rentesjokk. Hva skjer dersom lånerenten øker? Nedenfor er det laget en beregning som viser hvilken effekt en umiddelbar renteoppgang på 2 prosentpoeng vi bety for kommunens renteutgifter. Slike stresstester har som formål å måle effekten av et forhåndsdefinert markedssjokk. 12 Stresstest Millioner kroner prognose ved 2 %-poeng renteøkning prognose renteutgift En eventuell renteoppgang vil også ha betydning for kommunens aktivaside. Det ikke tatt høyde for dette i beregningen ovenfor. Malm, januar Elise Dahl 6

7 Avviksanalyse låneporteføljen - nøkkeltallsrapport. Verran kommune jfr. forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, vedtatt finansreglement og intern rutinebeskrivelse for finansområdet. Rapport "Nå" : IMM desember 2013 Rapport "Forrige" : IMM september 2013 Sammensetning av passiva: Nå Forrige Krav/limit Andel lån med fast rente: 31 % 35 % Minimum 20 % Andel lån med flytende rente: 69 % 65 % Minimum 20 % herav rentesikret for % 0 % herav rentesikret for % 0 % Gjennomsnittlig durasjon (år): 0,55 0,64 Min.-/makskrav: 0-4 år Gjennomsnittlig rentefølsomhet (%) 0,54 0,63 Lengste rentebinding utløper (år) Andel største enkeltlån i porteføljen: 21 % 20 % Maksimalgrense: 35 % Gjennomsnittlig porteføljerente: 2,96 % 3,11 % Anslag renteutgift 2013 (mill. kroner) 6,15 6,18 Budsj. renteutg. Anslag renteutgift 2014 (mill. kroner) 4,89 5,18 Innløsningsverdi passiva (i prosent). Negativ verdi kommer i tillegg til pari kurs, mens positiv verdi kommer til fradrag til pari kurs. -0,90 % -0,98 Innløsningsverdi fastrenter (i mill kroner). Negativ verdi kommer i tillegg til pålydende gjeld, mens positiv verdi kommer til fradrag til pålydende gjeld -1,8-2 Innløsningsverdi FRA-sikring 0 0 Lån som skal refinansieres innen 1 år (%) Maksgrense 40 % Kommentar til "vesentlige markedsendringer": Ingen vesentlige endringer i markedet for utstedere med kommunal risiko. Begrensningene i Finansreglementet er overholdt. Dato: signatur 7

8 Vurdering og håndtering av finansiell risiko. Kontrollskjema Risiko Beskrivelse ja nei merknad Kredittrisiko Plassering: Finansreglement kap 5, avsnitt 1, 3 / kap 6, avsnitt 1, 4, 6, 7, 8. Lån/sikring: Finansreglement kap 5, avsnitt 1 / kap 7 avsnitt 3 / kap 8, avsnitt 1. Stikkord: kvalitet på motpart. Markedsrisiko Plassering: Finansreglement kap 6, avsnitt 3, 4, 5, 6, 7, 8. Lån/sikring: Finansreglement kap 5, avsnitt 1 / kap 7, avsnitt 2, 3 kulepkt 1, 2, 7, 8. Stikkord: verdisvingninger i markedet. Renterisiko Plassering: Finansreglement kap. 5, avsnitt 1 / kap 6 avsnitt 4. Lån/sikring: Finansreglement kap 7, avsnitt 2, 3 kulepkt 6, 7, 8. Stikkord: stabil finansiering av kommunens virksomhet. Likviditetsrisiko Plassering: Finansreglement kap. 5 avsnitt 1, 2 / kap 6 avsnitt 1, 3, 5. Lån/sikring: Finansreglement kap 7, avsnitt 1, 3 kulepkt 1, 2. Stikkord: mulighet for realisering på kort varsel. Valutarisiko Plassering og Lån/sikring: Finansreglementet kap 6 avsnitt 1. Stikkord: kun norske kroner. Systematisk/ generell markedsrisiko Usystematisk/ spesifikk risiko Finansiell risiko samlet Rapportering/ rutiner Ja = i samsvar med finansreglement Nei = avvik fra finansreglement Plassering: Finansreglement kap. 6 avsnitt 4. Lån/sikring: Finansreglement kap 7 avsnitt 3 kulepkt 6,7,8. Stikkord: sannsynlighet for verdiendring i et marked. Plassering: Finansreglement kap. 6, avsnitt 6 og 7. Lån/sikring: Finansreglementet kap 7:, avsnitt 2 (liten mulighet for denne risikoen her, gitt samme låntager). Stikkord: sannsynlighet for at avkastning på objektet avviker fra den generelle markedsutviklingen. Plassering og Lån/sikring: Finansreglementet kap 5, avsnitt 1. Stikkord: stabil finansiering, samt betalingsdyktig og lite eksponert for risiko. Finansreglementet kap 10. Er finansreglementets bestemmelser om rapportering oppfylt? Dato: signatur 8

9 ORDLISTE - forklaring til ord og uttrykk. Niborrente: interbankrente, en rente som bankene kan låne til seg imellom. Mer presist: hva de største bankene i kronemarkedet i utgangspunktet er villig til å tilby likviditet til gjennom valutabytte. Priser stilles for ulike perioder. Mest brukt er 3 mndr. IMM: internasjonale oppgjørsdatoer - 3. onsdag i hhv. mars, juni, september og desember. FRA (forward rate agreement): En FRA-kontrakt er en avtale mellom to parter om å låse rentesatsen for et lån eller en plassering for et gitt volum og en gitt periode på et fremtidig tidspunkt. Avtalen gjøres opp til gjeldende Niborrente på tidspunktet for avtalens begynnelse. Mest brukt er 3M-perioder. Det utveksles kun rentebeløp (netto) ved avregning, ingen hovedstol. Kontraktene avregnes på IMM (lik tidspunktet for renteregulering av kommunens underliggende lån). Prisen (renten) på kontrakten styres av balansepunktet der låntagere og långivere finner det attraktivt å handle. Dette balansepunktet styres igjen ut fra aktørenes forventninger til økonomisk utvikling og bl.a. Sentralbankens rentebane (prognose). Ved å sette de ulike kontraktene etter hverandre kan man finne forwardkurven - som blir markedets prising av fremtidig kortrente. Forwardkurven benyttes i budsjettsammenheng for å finne kostnaden på den flytende delen av låneporteføljen for fremtidige perioder (f.eks. økonomiplanperioden). Durasjon: Lån (og plasseringer) tilbakebetales ved forfall - og renter underveis betales på avtalte termindatoer frem til forfall. Til sammen utgjør dette lånets/plasseringens kontantstrømmer. Durasjon er den gjennomsnittlige tid (antall år) det tar før disse kontantstrømmene utveksles. Kontantstrømmene veies med størrelsen. Mer folkelig (men ikke korrekt) kan man si at durasjonen er et uttrykk for gjennomsnittlig rentebinding. Rentefølsomhet: et uttrykk som henger nært sammen med durasjon (modifisert durasjon) og gir uttrykk for hvor stor kurssvingningen (verdiendringen) på et lån (eller en plassering) blir ved renteendringer. Følsomheten oppgis i prosent. En rentefølsomhet på 2% betyr at et lån (eller en plassering) vil endre seg i kurs (verdi) med 2% dersom renten endres med ett prosentpoeng. Obligasjon: En obligasjon er et rentebærende, omsettelig verdipapir, gjerne lagt ut som et standardisert lån i et organisert marked, med lengre løpetid enn ett år ved utleggelse. Sertifikat: som obligasjon, men med løpetid under ett år ved utleggelse. Renteswap: (også kalt rentebytteavtale) er en kontrakt mellom to parter (f.eks en bank og kommunen) om bytte av rente. En slik avtale innebærer bytte av fast rente mot flytende/kort rente (for eksempel 3M nibor). Kommunen benytter renteswapper for å få en ønsket struktur med fast- /flytende rente i sin låneportefølje. Det utveksles ingen hovedstol i en renteswap men kun rentedifferansen (mellom fast- og flytende rente) for det avtalte volum. Nåverdien av renteswappen er (oftest) null ved inngåelse. Senere vil verdien av den svinge i takt med utviklingen for markedsrenten for den avtalte perioden. Ved utløpet av perioden vil nåverdien igjen være null. Referanserente: en rente det er naturlig å sammenligne egne resultater (porteføljerenten) med (også kalt benchmarking). Stresstest: Test for å måle effekten av et forhåndsdefinert markedssjokk. Eksempler på mulige stresstestscenarioer er 30 prosents aksjekursfall og 2 prosent renteøkning. 9