Levanger kommune Rådmannen. Rapport. Årsberetning Levanger,

Transkript

1 Levanger kommune Rådmannen Rapport Årsberetning 2013 Levanger,

2 Innhold: 1. Rådmannens innledning Situasjonsbeskrivelse organisasjon Organisasjonskart Årsverksutvikling HMS Sykefravær Diskriminering og likestilling Tilstand Levanger kommune Etikk Internkontroll Økonomi Regnskapsresultat Investeringer Balanseregnskapet Finansstrategi Driftsresultat Årsberetning 2013 Levanger - kommune - Side 2 av 46

3 1. Rådmannens innledning Årsberetningen fra rådmannen følger kommuneregnskapet etter bestemmelsene i kommuneloven med forskrifter. Årsberetningen skrives ferdig etter at regnskapet er avsluttet fra administrasjonen sin side og må ikke forveksles med årsrapporten som lages tidligere på året og har en selvstendig behandling. Samfunn Også 2013 må sies å ha vært et positivt år for Levangersamfunnet. Folketallet vokste også i 2013 og var ved årets utgang Det var en økning på 0,7 %. Om lag like mye av veksten skyldtes fødselsoverskudd som flytteoverskudd. Sysselsettingen har vært høy og politiet rapporterer om svært lav kriminalitet i Levanger. Det pågår betydelig boligbygging og mange vil tydeligvis etablere seg i vår kommune. Parallelt med riksantikvarens arbeid med fredningsbestemmelser for trehusbebyggelsen i sentrum øker befolkningens stolthet og bevissthet om verdiene i det gamle samtidig som mulighetene for fornying i de nye bydelene på havna og på Moan står tydelig fram. Også på bygdene er det framgang og trivsel i Levanger. I 2013 er det spesielt positivt å framheve folketallsveksten på Ytterøy. Organisasjon I desember 2012 fattet Kommunestyret vedtak om en omfattende framtidig strukturendring innen oppvekstsektoren. Første del av denne med nedlegging av Tuv skole og Mule barnehage ble gjennomført i 2013, mens resten kommer i 2014 og Fra 1. september ble det gjennomført en vesentlig endring innen helse og omsorg der 5 enheter ble reorganisert til 3 for å stå bedre rustet til morgendagens tjenesteproduksjon og for å effektivisere driften i året. Etter måten kommunen registrerer utførte årsverk på har antallet økt med 26 i Det meste av dette skyldes økte behov innen helse og omsorg. Noe skyldes også at en har ansatt folk i vikariater hvor en tidligere leide inn fra privat firma som ikke ble registrert som kommunale årsverk. Endelig er det noe økning som følge av statlige satsinger. De siste årene har sykefraværet gått ganske mye ned i Levanger kommune. Vi fikk en liten økning i 2013, men den lange trenden er fortsatt positiv og vi mener det er grunnlag for å si at det systematiske arbeidet med å øke nærværet gir en positiv effekt. Forsøket Innherred samkommune er drevet siden Innherred samkommune er etablert som fast organisasjon fra 1. januar Levanger kommune vedtok å legge ansvaret for legetjenesten over til samkommunen i Dette er ikke gjennomført fordi formannskapet i Verdal kommune valgte å utsette saken i påvente av bedre samarbeidsklima. Samkommunestyret har for øvrig bedt om at det kartlegges ytterligere potensialer av økt samarbeid. Det er arbeidet mye med å få på plass et elektronisk system for kvalitet og internkontroll de siste årene. Rutiner knyttet opp mot internkontroll har hatt høy prioritet i Samarbeidet mellom de ulike kommunale enhetene, mellom ledelse og tillitsvalgte og mellom administrativ og politiske ledelse er i stadig positiv utvikling. Vi er en del av «saman om ein betre kommune» som forutsetter godt «treparts» samarbeid mellom politisk ledelse, administrativ ledelse og tillitsvalgte. Årsberetning 2013 Levanger - kommune - Side 3 av 46

4 Økonomi 2013 ble ikke noe godt økonomisk år for Levanger kommune. Til tross for styrking av budsjettet for helse og omsorg med 5 mill etter første tertial, ble det et merforbruk i disse tjenestene på nesten 10 mill kr, inkl. økt overføring til Helse Nord-Trøndelag som følge av innbyggernes bruk av sykehustjenester. Det er arbeidet betydelig med omstillinger for å møte disse kostnadsøkningene i budsjettet for 2014 som ble vedtatt i desember Det største negative regnskapsavviket fikk vi på barnehagesektoren. Som følge av likebehandlingsreglene må tilskuddet til ikke-kommunale barnehager økes når kommunen ikke er i stand til å drive kommunale barnehager for de avsatte midlene. Flere uheldige omstendigheter medførte at en valgte å sette av over 16 mill kr som mulig økt utbetaling til ikke-kommunale barnehager ved regnskapsavslutningene. Både inntektsutjevning og eiendomsskatteinntekter ble svært mye mindre enn forventet til langt utpå året i God økonomistyring og effektiv drift i mange andre enheter gjorde at regnskapsresultatet ikke ble så svakt som avvikene på disse tre områdene viste. Det er grunn til å gi honnør for solidaritet og nøkternhet i trange tider. Nesten halvparten av disposisjonsfondet forsvinner som følge av regnskapsunderskuddet på 13,8 mill kr. Det er helt nødvendig å gjennomføre tiltak som hindrer lignende resultat for Også i 2013 ble det oppnådd gode besparelser på samarbeidet med Verdal kommune gjennom Innherred samkommune, men rådmannen vil påpeke at det økonomiske potensialet langt på veg nå anses tatt ut innenfor de oppgaver samkommunen har ansvar for. Videre besparelser på samkommunen slik kommunestyret har vedtatt i økonomiplansammenheng, forutsetter at samkommunen får ansvar for flere oppgaver. Årsberetning 2013 Levanger - kommune - Side 4 av 46

5 2. Situasjonsbeskrivelse organisasjon 2.1. Organisasjonskart Enhetene underlagt Kommunalsjef helse ble i løpet av 2013 omorganisert fra å være organisert etter geografisk plassering i kommune til å bli organisert etter de tjenester som ytes. Regnskapet for 2013 fremlegges etter gammel organisering ettersom budsjett er vedtatt slik og at omorganiseringen skjedde i løpet av regnskapsåret. Årsberetning 2013 Levanger - kommune - Side 5 av 46

6 2.2. Årsverksutvikling Pr. Pr. Pr. Endring Resultatenhet Rådmannens stab inkl. fellesområder 18,2 18,9 16,8-2,2 NAV 12,2 11,7 13,9 2,2 Innvandrertjenesten 48,4 49,0 49,0 0,0 Mule og Okkenhaug oppvekstområde 28,3 25,9 24,6-1,3 Halsan/Momarka oppvekstsenter 40,5 39,4 41,9 2,5 Nesheim oppvekst 53,1 54,2 56,5 2,3 Skogn barne- og ungdomsskole 63,2 61,6 62,8 1,2 Ekne/Tuv oppvekstsenter 27,4 25,8 23,6-2,2 Åsen oppvekstsenter 35,2 36,1 34,3-1,9 Ytterøy oppvekstsenter 16,9 14,8 14,5-0,3 Frol oppvekstsenter** 98,7 101,8 69,9-31,9 Nesset/Frol Ungdomsskole** 22,4 23,2 56,1 32,9 Barn og familie 59,6 59,1 62,3 3,2 Hjemmetjenester 147,6 147,6 Habilitering 101,8 101,8 Institusjon 127,0 127,0 Helse og rehabilitering* 27,9 26,3 1,0-25,3 Staupshaugen verksted* 16,3 15,1-15,1 Distrikt Nesset/Frol* 118,6 118,9-118,9 Helse- og omsorgstorg* 7,2-7,2 Distrikt Sentrum/Ytterøy* 82,2 76,2-76,2 Distrikt Sør* 115,4 123,0-123,0 Kulturenheten 25,2 24,4 27,2 2,8 Drift - anleggsavdelingen 19,0 18,0 20,0 2,0 Bygg- og eiendomsavdelingen 49,0 54,5 59,4 4,9 Kommunalteknikk 12,8 12,7 14,2 1,5 Sum antall årsverk 990,5 997,7 1024,1 26,4 *) Enhetene ble fra omorganisert i 3 nye enheter (Hjemmetjenester, Habilitering og Institusjon) **)Ungdomstrinn ved Frol oppvekstsenter ble fra slått sammen med Nesset ungdomsskole Årsberetning 2013 Levanger - kommune - Side 6 av 46

7 2.3. HMS Arbeidsmiljøutvalget: Det er i 2013 avholdt 7 møter i Levanger, 2 av disse møtene har vært fellesmøter med Verdal. Årsplan HMS: I 2013 var det 24 enheter/verneområder i Levanger kommune som har utarbeidet egen HMS-årsplan med helsefremmende og forebyggende tiltak. Bedriftshelsetjenesten: AktiMed har levert bedriftshelsetjenester for ansatte i Levanger, Verdal og Innherred samkommune i Nåværende bedriftsavtale gjelder for perioden til Vedlagt tabell viser antall forbruk av timer og sum i 2013, sammenlignet med forbruk i Sum 2012 Pris 2012 Timer 2012 Sum 2013 Pris 2013 Timer Treningsavtaler Bedriftsavtaler ble videreført med 3T og CARE i Levanger. IA arbeid: Det ble gjennomført IA dag både i Levanger og Verdal for ansatte i Verdal kommune, Levanger kommune og Innherred samkommune i mars 2013, med tema «Nærværsarbeid» Seniortiltak: Seniortiltakene i Verdal, Levanger og Innherred samkommune ble videreført i Det ble gjennomført to seniorseminar dager i Verdal kommune og Levanger kommune i mars 2013, i samarbeid med Kommunal Landspensjonskasse og Statens pensjonskasse. AKAN: Det er gjennomført to møter i AKAN utvalget i 2013 Overordnet AKAN-retningslinjene ble revidert av AKAN utvalget i oktober AKAN brosjyre er revidert i Det er varslet kun en bekymringssak til hovedverneombudet i Levanger i løpet av AKAN er et fast tema på 40 timers HMS kurset. HMS besøk: Hovedverneombud og HMS koordinator har gjennomført HMS besøk(internrevisjon ) hos følgende enheter i Levanger kommune i 2013: Levanger kommune; Skogn barne- og ungdomsskole og Åsen helsetun HMS Info: Det er laget en egen fane for HMS info på kommunens intranett. Her legges det ut fortløpende informasjon om treningstilbud, aktiviteter, presentasjoner fra kurs m.m Ulike prosjekter/kurs: 1. Kvalitetslosen: Det er gjennomført oppfriskningskurs i bruk av kvalitetslosen på flere enheter/avdelinger både i Verdal og Levanger i løpet av HMS Kurs: Det ble gjennomført 40 timers grunnkurs i arbeidsmiljø for nye verneombud, ledere og hovedverneombudene (Verdal og Levanger) i april måned Nærværprosjekt: forebygging og ivaretakelse av langtidsfriske medarbeidere. Prosjektet ble videreført for renholderne i Levanger, og det ble oppstart for nye grupper ved Skogn Helsetun Levanger og for Servicekontoret Innherred samkommune i Årsberetning 2013 Levanger - kommune - Side 7 av 46

8 2.4. Sykefravær Tabellen under viser endringen i sykefravær for hver enkelt enhet fra 2012 til Det totale sykefraværet har gått noe opp i løpet av siste år fra 7,2 % i 2012 til 7,7 % i Fraværet er vesentlig lavere enn i 2011, og den langsiktige trenden viser en nedadgående kurve for fraværet. Det er til dels store variasjoner mellom enhetene, og den enkelte enhets fraværstall kommenteres nærmere i eget vedlegg til årsberetningen som legges fram for kommunestyret ved behandlingen av regnskapet. Sykefravær pr. enhet Totalt 1-16 dgr >= 17 dgr Totalt dgr >= 17 dgr Endring total 110 Rådmannen m/fellestjenester 1,2 % 0,4 % 0,8 % 0,8 % 0,3 % 0,5 % -0,4 % 133 NAV 4,8 % 1,2 % 3,6 % 12,7 % 1,5 % 11,2 % 7,9 % 160 Innvandrertjenesten 7,5 % 2,4 % 5,1 % 6,2 % 1,9 % 4,3 % -1,3 % 210 Mule/Okkenhaug OS 3,8 % 1,0 % 2,8 % 6,9 % 2,0 % 4,9 % 3,1 % 230 Halsan/Momaka OS 3,9 % 1,0 % 2,9 % 4,2 % 1,4 % 2,8 % 0,3 % 235 Nesheim OS 4,5 % 1,8 % 2,7 % 6,4 % 1,9 % 4,5 % 1,9 % 240 Skogn b/u-skole 7,3 % 1,2 % 6,1 % 5,8 % 1,3 % 4,5 % -1,5 % 250 Ekne/Tuv OS 9,3 % 2,0 % 7,3 % 6,0 % 1,4 % 4,6 % -3,3 % 260 Åsen OS 5,3 % 1,2 % 4,1 % 5,9 % 1,0 % 4,9 % 0,6 % 270 Ytterøy OS 4,4 % 1,0 % 4,3 % 9,6 % 0,7 % 8,9 % 5,2 % 280 Frol OS 3,7 % 1,9 % 1,8 % 7,6 % 1,8 % 5,8 % 3,9 % 290 Nesset u-skole 5,1 % 1,6 % 3,5 % 4,3 % 1,5 % 2,8 % -0,8 % 310 Barn og familie 6,4 % 2,0 % 4,4 % 9,0 % 1,4 % 7,6 % 2,6 % 315 Helse- og rehabilitering 6,8 % 1,5 % 5,3 % 5,1 % 1,4 % 3,7 % -1,7 % 370 Staupshaugen verksted 5,2 % 3,6 % 1,6 % 10,7 % 3,1 % 7,6 % 5,5 % 380 Distrikt Nesset-Frol 11,9 % 2,4 % 9,5 % 10,7 % 2,5 % 8,2 % -1,2 % 385 Distrikt Sentrum-Ytterøy 8,2 % 1,7 % 6,5 % 8,0 % 1,9 % 6,1 % -0,2 % 390 Distrikt sør 10,9 % 2,5 % 8,4 % 10,5 % 2,5 % 8,0 % -0,4 % 500 Kultur 4,5 % 1,5 % 3,0 % 4,4 % 0,8 % 3,6 % -0,1 % 630 Drift og anlegg 1,3 % 0,7 % 0,6 % 2,4 % 0,7 % 1,7 % 1,1 % 640 Bygg og eiendom 8,1 % 2,2 % 5,9 % 9,1 % 2,8 % 6,3 % 1,0 % 660 Kommunalteknikk 2,1 % 1,5 % 0,6 % 5,4 % 2,1 % 3,3 % 3,3 % Levanger kommune 7,2 % 1,9 % 5,3 % 7,7 % 1,9 % 5,8 % 0,5 % Årsberetning 2013 Levanger - kommune - Side 8 av 46

9 Korttid, langtid og totalt fravær Levanger kommune 10,00% 9,00% 8,00% 7,00% 6,00% 5,00% 4,00% 3,00% 2,00% 1,00% 0,00% Feavær totalt 9,00% 7,70% 9,10% 8,50% 6,50% 8,20% 8,60% 5,60% 7,90% 7,90% 6,30% 7,20% 8,50% 5,80% 7,70% 1-16 dager 1,90% 1,20% 2,30% 1,90% 1,30% 1,90% 2,80% 1,10% 2,10% 2,20% 1,20% 2,10% 2,40% 1,10% 2,00% >= 17 dager 7,10% 6,50% 6,90% 6,60% 5,30% 6,30% 5,90% 4,50% 5,70% 5,70% 5,10% 5,10% 6,10% 4,70% 5,70% Som grafene viser har langtidsfraværet hatt en positiv utvikling de siste årene, mens korttidsfraværet ligger stabilt på rundt 2 % i hele perioden. Årsberetning 2013 Levanger - kommune - Side 9 av 46

10 2.5. Diskriminering og likestilling Kommunen har plikt til å fremme likestilling og hindre diskriminering. Vern mot diskriminering i arbeidslivet sikres gjennom fire ulike lover: Likestillingsloven forbyr diskriminering på grunn av kjønn, graviditet og foreldrepermisjon. Diskrimineringsloven forbyr diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamming, hudfarge, språk, religion og livssyn. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven stiller også krav om individuell tilrettelegging på arbeidsplassen. Arbeidsmiljøloven forbyr diskriminering på grunn av politisk syn, medlemskap i fagforening, seksuell orientering og alder. Kommunen er opptatt av å oppfylle målene i alle disse lovene og ved kunngjøring av ledige stillinger opplyses det at kommunene er opptatt av mangfold, og at man oppfordrer alle kvalifiserte til å søke uavhengig av bl.a. alder og funksjonsevne. Videre har kommunen rutiner for tilsetting som sikrer at bestemmelser i lov- og avtaleverk følges. Det gjennomføres i tillegg årlig kompetanseutvikling innen området. Gjennom innførte seniortiltak motiveres eldre arbeidstakere til å stå lengre i sine stillinger. Kommunens ledere har fokus på god oppfølging av sykemeldte og gjennomfører årlige seniorsamtaler og medarbeider/utviklingssamtaler med ansatte. Alle nye bygg tar hensyn til universell utforming, samt at en forsøker å tilpasse eksisterende bygg slik at det skal være inkluderende for alle med ulike funksjonshemminger. I 2011 ble system for opplesing av tekst på kommunens hjemmesider anskaffet slik at også svaksynte kan benytte kommunens tjenester på nettet. Fokusområder for likestillingsarbeid Det er bevissthet rundt likestilling ved: ansettelser lønnsoppgjør arbeids og oppgavefordeling tilrettelegging av karrieremuligheter i ulike faser av den yrkesaktive perioden lederopplæring sammensetting av prosjektgrupper og utpeking av prosjektledere møtekultur og nettverk menn i kvinnedominerte yrker og kvinner i mannsdominerte yrker oppgradering av status for kvinnedominerte yrker ordninger med fleksibel arbeidstid integrering av fremmedkulturelle menn og kvinner Det jobbes med å lage større stillinger, hovedsakelig innenfor omsorg, viser her til et prosjekt som startet i 2012 «ufrivillig deltid». Årsberetning 2013 Levanger - kommune - Side 10 av 46

11 2.6. Tilstand Levanger kommune Ansatte Kvinner Menn Totalt Antall fast ansatte Levanger Gj.sn. stillingsprosent 77,0 % 87,9 % 79,1 Gj.sn. lønn pr. årsverk , , ,- Rådmann og kommunalsjefer Enhetsledere Gj.sn. lønn enhetsledere , ,- Andel deltidsstillinger prosent 0-49,99 % 12,9 % 9,5 % 50-99,99 % 46,3 % 19,5 % 100 % 40,8 % 71,0 % Menn i kvinnedominerte yrker og kvinner i mannsdominerte yrker - prosent Helse og omsorg 11.6 % Barnehager 4,2 % Teknisk 8,6 % Oppvekst Kvinner Menn Stillingsprosent 85,4 % 90,7 % Gjennomsnitt lønn pr årsverk , ,- Omsorg og velferd Kvinner Menn Stillingsprosent 66,1 % 72,7 % Gjennomsnitt lønn pr årsverk , ,- Fravær Fravær kvinner i dagsverk Snitt pr.kvinne Fravær menn i dagsverk Snitt pr.mann Barns sykdom 885 3, ,91 Fravær 1-16 dager , ,23 Fravær >17 dager , ,85 Personalpolitiske tiltak Kvinner Menn Totalt Seniortiltak Politiske lederverv Kvinner Menn Totalt Ordfører 1 1 Varaordfører 1 1 Arbeidsmiljøutvalget ( tillitsvalgte) 2(1) 6(3) 8(4) Administrasjonsutvalget ( tillitsvalgte) 4(2) 9(2) 13(4) Kontrollutvalget Årsberetning 2013 Levanger - kommune - Side 11 av 46

12 2.7. Etikk Det er utarbeidet felles etiske retningslinjer for Verdal kommune, Levanger kommune og Innherred samkommune. Etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til kommunen. Målet med de etiske retningslinjene er at alle kommuneansatte skal være seg dette bevisst. Retningslinjene er ment å være generelle rettesnorer som igjen krever refleksjon av den enkelte ansatte. Kommunen som arbeidsgiver har det overordnete ansvaret for de etiske retningslinjene og for at disse blir fulgt. Lederne har et særlig ansvar for oppfølging. For det første fordi lederne gjennom ord, handlinger og lederstil har stor innflytelse på kulturen og normene for atferd i organisasjonen. For det andre fordi lederne selv kan bli satt i situasjoner hvor valg og beslutninger krever etisk refleksjon og klokskap. For det tredje fordi det er ledernes ansvar å sørge for at hele organisasjonen er seg bevisst de etiske kravene som stilles i virksomheten, og at det umiddelbart blir tatt opp i organisasjonen dersom det skjer brudd på lover og regler eller det utvikler seg en uheldig sedvane og kultur. Den enkelte ansatte plikter å gjøre seg kjent med de bestemmelser og instrukser som til enhver tid gjelder for egen stilling, og har et personlig ansvar for å følge retningslinjene på beste måte. Avvik varsles i Kvalitetslosen. Årsberetning 2013 Levanger - kommune - Side 12 av 46

13 2.8. Internkontroll Kommunenes omdømme blir konstant utfordret, og innbyggernes tillit til offentlige institusjoner er sentral i vårt samfunn. Svakheter i kommunens interne kontroll skaper usikkerhet. Negativ oppmerksomhet setter dagsorden, og tar vekk fokus fra kommunens oppgaver. En velfungerende egenkontroll er således viktig ikke bare for å sikre at innbyggerne har tillit til kommunen, men også for å sikre effektiv og riktig bruk av ressursene. Intern kontroll er et formalisert kontrollsystem der kontrollaktiviteter utformes, gjennomføres og følges opp med basis i vurderinger av risiko for styringssvikt, feil, svakheter og mangler i virksomhetens arbeidsprosesser. Begrepet benyttes ofte opp mot økonomi/regnskap, men har også relevans innenfor drift og forvaltning generelt. Intern kontroll må baseres på risiko- og vesentlighetsvurderinger ut fra størrelse, kompleksitet og kompetanse. Rådmannen har de siste årene hatt stor fokus på internkontroll, men samtidig er det områder hvor denne fortsatt kan forbedres. Det er det siste året tatt i bruk nye elektroniske verktøy for å sikre og dokumentere økonomiske avstemminger innen det økonomiske området. Ellers er ansvar for de ulike interne kontrolloppgavene tydeliggjort, spesielt knyttet mot økonomi og lønnsområdet i kommunen. I løpet av 2013 ble «Reglement og fullmakt for Innherred samkommunes finansforvaltning» revidert og oversendt revisjonen for gjennomgang og uttalelse. Reglementet legges fram for politisk behandling våren I 2014 vil gjeldende økonomireglement bli revidert, og planlegges vedtatt sammen med budsjett 2015 og økonomiplan Det vil i løpet av 2014 også bli gjennomført en totalgjennomgang av kommunens sjølkostområder etter at Kommunaldepartementet i februar 2014 lanserte «Ny veileder for selvkost på kommunale betalingstjenester». Ellers etterleves de vedtatte etiske retningslinjer og arbeidsreglement. Dette blant annet med tanke på ansattes adgang til å inneha ekstraerverv og bierverv, styreverv eller annet lønnet oppdrag som er uforenelige med den kommunale arbeidsgivers legitime interesser, eller er egnet til å svekke tilliten til forvaltningen. Levanger kommune benytter et eget system (Kvalitetslosen) for både å dokumentere interne rutiner og prosedyrer, samt til å varsle avvik internt i kommunen. Årsberetning 2013 Levanger - kommune - Side 13 av 46

14 3. Økonomi 3.1. Regnskapsresultat Regnskapsresultat Endring Inntekter/utgifter Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Sum eksterne finansinntekter Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Regnskapsresultatet: For å komme fram til det regnskapsmessige resultat, må det tas hensyn til overføringer av midler til senere bruk, og bruk av tidligere overførte bevilgninger. Når det gjelder kommunens fondsbeholdninger vises til oversikten Fondsavsetninger. Regnskapet for 2013 gjøres opp med et regnskapsmessig merforbruk på kr ,-. Brutto driftsresultat viser hvor mye som er til disposisjon av driftsinntektene etter at ordinære driftsutgifter er dekket. Brutto driftsresultat er noe svekket i forhold til fjoråret, og betydelig lavere enn i 2011 og foregående år. Dette skyldes hovedsakelig at avskrivningene er betydelig høyere enn tidligere år etter at kommunen blant annet har tatt inn boligmassen fra tidligere Levanger Boligforetak KF i regnskapet. Netto driftsresultat viser hvor mye som er til disposisjon etter at netto kapitalutgifter er dekket. Netto driftsutgifter er for 2013 positivt i likhet med tidligere år. Dette betyr at kommunen i 2013 maktet å dekke årets utgifter med de løpende inntektene. Fra 2011 er netto driftsresultat redusert med ca 17 mill. kroner. Anbefalingen fra KS og Fylkesmannen er at kommunen bør ha et netto driftsresultat på 2 % - det vil si at Levanger kommune burde ha hatt et resultat på om lag 25 millioner kroner hvert år. Netto avsetninger viser hvor mye som enten avsettes eller brukes av tidligere avsetninger. Årsberetning 2013 Levanger - kommune - Side 14 av 46

15 Hovedtall for årene, 1000 kr Antall innbyggere v/årets utgang Endringstakt i % 0,60 % 0,87 % 0,97 % 0,82 % 0,70 % Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Rammetilskudd Andre inntekter Sum driftsinntekter Netto driftsresultat Netto driftsres i % av driftsinnt. 0,70 % 2,81 % 1,72 % 0,39 % 0,22 % Disposisjonsfond Regnskapsm. mer-/mindreforbr Dispfond+regn.res i % av drifts.innt 2,70 % 3,50 % 3,41 % 2,81 % 1,52 % Investeringer i anlegg Langsiktig gjeld herav påløpne pensjonsforpliktelser Langsiktig gjeld % av driftsinnt 174,30 % 189,39 % 203,40 % 210,92 % 223,90 % Skatter totalt Rammetilskudd Sum frie inntekter Herav til renter og avdrag på lån Sum frie inntekter Vekst i frie inntekter Vekst i renter og avdrag på lån %-andel til renter og avdrag på lån 11,60 % 10,15 % 9,53 % 10,12 % 9,99 % Driftsinntekter Tabellen nedenfor viser kommunens eksterne inntekter og fordelingen av disse de siste år Utvikling i inntekter Endring i % Type inntekt Skatt på inntekt og formue ,5 % Eiendomsskatt ,1 % Rammetilskudd ,1 % Sum frie inntekter ,8 % Brukerbetalinger ,4 % Andre salgs- og leieinntekter ,8 % Overføringer ,1 % Andre overføringer ,8 % Sum driftsinntekter ,4 % De samlede driftsinntektene øker med 5,4 prosent fra 2012 til Årsberetning 2013 Levanger - kommune - Side 15 av 46

16 Skatteinntektene i 2013 ble på 375,1 mill. kroner, som er en økning på omtrent 7,5 prosent sammenlignet med året før. Nedgangen mellom 2010 og 2011 skyldes endring av skattøren for kommunene. Rammetilskuddet i 2013 ble på 501,2 mill. kroner. Dette er en økning på 2,1 prosent fra Den store økningen mellom 2010 og 2011 skyldes hovedsakelig innlemmingen av det tidligere øremerkede tilskuddet til barnehager i rammetilskuddet, samt at en reduksjon i skattøren for kommunene har medført en tilsvarende økning i rammetilskuddet. Samlet er summen av skatt og rammetilskudd ca. 1,5 mill kroner over revidert budsjett for Det er verdt å merke seg at Levanger har hatt en høyere skattevekst enn landet for øvrig, og at budsjettert inntektsutjevning (som en del av rammetilskuddet) på bakgrunn av dette ble betydelig lavere enn forventet. Dette skyldes utjevningsordninger i kommunens inntektssystem. Eiendomsskatten ga en inntekt i 2012 på 40,2 mill. kroner, en nedgang på 2,6 mill fra året før. Dette skyldes i all hovedsak endringer etter gjennomført klagebehandling. Denne behandlingen medførte tilbakebetaling av tidligere for mye innkrevd eiendomsskatt. En sak alene utgjorde en tilbakebetaling for årene 2011 og 2012 på over 2 millioner kroner. Driftsutgifter kommune Tabellen under viser utviklingen de siste årene når det gjelder driftsutgiftene. Utvikling i utgifter Beløp i hele 1000 kroner Endring i % Type utgift Lønn, inkl. sos. utgifter ,3 % Kjøp av varer og tjenester ,9 % Overføringsutgifter ,9 % Avskrivninger ,3 % Sum driftsutgifter ,8 % Årsberetning 2013 Levanger - kommune - Side 16 av 46

17 Kommunens samlede driftsutgifter øker med ca. 70,6 mill. kroner fra 2012 til 2013, tilsvarende 5,8 %. Økningen er høyere en pris-/lønnsvekst og skyldes i vesentlig grad økt aktivitet knyttet mot oppgaveendringer initiert fra statlig hold og høyere anvendelse av øremerkede midler. Finansposter Tabellen nedenfor viser utviklingen i kapitalutgifter de siste årene. Utvikling i kapitalutgifter Beløp i hele 1000 kroner Endring i % Type utgift /inntekt Renteutgifter og låneomkostninger ,4 % Do. i investeringsregnskapet ,5 % Renteinntekter og utbytte ,7 % Netto renteutgifter ,8 % Avdrag på lån i driftsregnskapet ,0 % Avdrag på lån i invest.regnskapet ,8 % Sosial- og næringslån ,2 % Mottatte avdrag driftsregnskapet ,5 % Mottatte avdrag invest.regnskapet ,3 % Netto gjeldsavdrag ,6 % Sum kapitalutgifter ,5 % De samlede netto rente og avdragsutgiftene er på ca 80,5 mill. kroner i Dette er en nedgang på 2,9 mill. kroner sammenlignet med En stor grad av forklaringen på den relativt høye økningen fra 2011 til 2012 skyldes at låneporteføljen til Levanger Boligforetak KF er innlemmet i Levanger kommunes samlede låneportefølje. Avdragsbelastningen ligger på samme nivå som i 2012, mens både renteutgifter og renteinntekter øker med drøye 2 millioner kroner. Årsaken til den samlede nedgangen i kapitalutgiftene er at det i 2013 er betalt omtrent 3 mill. kroner mindre i avdrag i investeringsregnskapet som gjelder startlån som er etablert gjennom Husbanken. Årsberetning 2013 Levanger - kommune - Side 17 av 46

18 Fondsavsetninger. Utvikling i fondsavsetninger Beløp i hele 1000 kroner Endring i kr Endring i % Disposisjonsfond ,2 % Bundne driftsfond ,7 % Ubundne kapitalfond ,9 % Bundne kapitalfond ,7 % Sum fond ,8 % Som det framgår av tabellen ovenfor er kommunens fondsavsetninger økt med 2,9 mill. kroner fra 2012 til Til sammen er fondsavsetningene ved utgangen av 2013 på 78 mill. kroner. Verdt å merke seg er at man ikke har maktet å styrke disposisjonsfondet de senere årene. Dette er beklagelig ettersom det er behov for et styrket disposisjonsfond for å kunne møte framtidige økonomiske utfordringer. Ikke minst er dette viktig ettersom kommunen har et bokført premieavvik på samlet ca. 78 millioner kroner (inkl. arbeidsgiveravgift) som i årene fremover skal kostnadsføres i driftsregnskapet. Årsberetning 2013 Levanger - kommune - Side 18 av 46

19 3.2. Investeringer Oversikten viser investeringer gjennomført i 2013 med en kostnad større enn 1 mill. kroner. Investeringer kr. Regnskap Heldøgns omsorgstilbud Holåsen boligfelt Håndballvegen / lundvegen vann/avløp Ekne barnehage Hegglia vann/avløp Utbedring jeteen / moloen Fortau Gjemblevegen Snekkerberget bru Data i skolen Fossen bru Hansfossen Ståbekken vanndistribusjon Trafikksikkerhetstiltak Tingstadmoen bru Mindre tiltak/enøk/sikring kommunale bygg It-investeringer Sætersmyra vann/avløp Skånes/mule vann/avløp Skogvegen vann/avløp Maskinkjøp Kjønstadmarka boligfelt Filterskifte Lello Asfaltering Vann og avløp Rinnleiret Fossingtrøa boligfelt Bambergvegen vann/avløp Kjøp av boliger Mindre veganlegg Stadionparken Staup Ny u-skole Røstad Momarka barnehage Levanger havneområde SUM Årsberetning 2013 Levanger - kommune - Side 19 av 46

20 3.3. Balanseregnskapet Følgende tabell viser hovedtallene fra kommunens balanseregnskap. Balanseregnskapet - tall i hele Eiendeler: Omløpsmidler Anleggsmidler Sum eiendeler Gjeld og egenkapital: Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Bokført egenkapital Sum gjeld og egenkapital I 2013 utgjør pensjonsmidler mill av anleggsmidlene. I posten for langsiktig gjeld utgjør framtidige pensjonsforpliktelser mill kroner. Korrigert for dette er summen av langsiktige lån, inkludert formidlingslån, på mill. kroner ved utgangen av Bokført egenkapital er for første gang negativ, dette skyldes differansen mellom framtidige pensjonsforpliktelser og avsatte pensjonsmidler. I årene fremover vil dette kunne medføre en strammere situasjon likviditetsmessig for kommunen. Nøkkeltall i % Skattedekningsgrad 32,2 29,2 28,5 29,0 Skatte- og rammetilsk.grad 58,2 69,3 68,6 67,6 Resultatgrad 4,7 4,4 2,8 2,4 Skattedekningsgraden er forholdet mellom skatteinntektene og summen av driftsutgiftene, ekskl. kapitalutgifter. Skattedekningsgraden viser hvor stor del av driftsutgiftene som dekkes av skatteinntektene. Som det fremgår av tabellen dekker skatteinntektene for første gang på flere år en økende del av driftsutgiftene. Skatte- og rammetilskuddsgrad er forholdet mellom summen av skatteinntekter, rammetilskudd og driftsutgiftene, ekskl. kapitalutgifter. Resultatgraden er forholdet mellom brutto driftsresultat og summen av driftsinntektene, ekskl. kapitalutgifter. Resultatgraden viser således evnen til å dekke utgifter ut over de ordinære driftsutgiftene. Utviklingen viser at denne evnen er halvert siden Finansstrategi Finansstrategi Levanger kommunes finansstrategi er utarbeidet med hjemmel i Kommunelovens 52 nr. 2 og Forskrift av 9. juni 2009 om kommuner og fylkeskommuners finansforvaltning. Strategien skal forvaltes i samsvar med de til en hver tid gjeldende lover og forskrifter som påvirker finansfunksjonen. Finansreglementet skal vedtas minimum en gang i hver kommunestyreperiode. Hovedmålsettingen for kommunens finansforvaltning er at den skal sikre en stabil finansiering av kommunens virksomhet. Det primære mål skal være at kommunen til enhver tid er likvid, Årsberetning 2013 Levanger - kommune - Side 20 av 46

21 betalingsdyktig og lite eksponert for risiko. Kommunen skal ha en lav risikoprofil med fokus på å redusere i hvilken grad svingninger i finansmarkedene vil påvirke kommunens finansielle stilling. Kommunen har ikke langsiktige finansielle aktiva. Kommunen skal unngå selskaper, forbindelser og verdipapirer der forretningsidè og etisk standard kommer i konflikt med kommunens etiske standard. Dette gjelder forhold som knyttes til barn som arbeidskraft, brudd på menneskerettigheter, miljøforurensning, våpenindustri og aktivitet som bryter med norsk eller eget lands lovgivning. Ingen bestemmelser i finansreglementer er overtrådt og det har ikke funnet sted avvik fra dette. Sammendrag: Samlet volum på innlånsporteføljen er ca millioner (inkl. lån i Husbanken) og gjennomsnittlig porteføljerente er 3,22 %. Forholdet mellom andel fast-/flytende rente er 46/54 ved årsskiftet. Lånene er etablert med lang løpetid i Kommunalbanken, KLP og Husbanken. Dette gir tilfredsstillende refinansieringsrisiko. Bestemmelsene i kommunens finansreglement er overholdt i 2013, og det er etablert interne rutiner som ivaretar etterlevelse av finansreglementet. Kommunal risiko anses som god kredittkvalitet og dette medfører at få kan etablere lån til en lavere pris enn kommunen. Sammensetning av låneporteføljen. Låneporteføljen utgjør ved siste årsskifte et samlet volum på millioner kroner. Lånene er skaffet til veie fra kommunesektorens største långiver; Kommunalbanken. Også KLP og Husbanken er benyttet som lånekilde. Långiver 31.des.13 andel Kommunalbanken ,91 KLP Kommunekreditt 92 0,07 Verdipapirmarkedet 0 0,00 Husbanken 28 0,02 (tall i mill.) ,00 Endringer i låneporteføljen/risikoeksponering i perioden (september - desember). Avdrag Det er betalt avdrag for 2013 med ,- mot lån i Kommunalbanken pr IMM desember. I tillegg er det betalt avdrag på lån etter gjeldende betalingsplan på lån i Husbanken gjennom hele året. Løpetid på lånene. Kommunen har etablert sine lån med lang løpetid gjennom lån i Kommunalbanken, KLP og Husbanken. Dette vurderes å være en tilfredsstillende refinansieringsrisiko. Tabellen nedenfor angir långiver, lånevolum og forfallstidspunkt på kreditten: Årsberetning 2013 Levanger - kommune - Side 21 av 46

22 saldo utløps- Långiver dato NKB 3M nibor - fast margin (+25 til 3/15) mars 2038 NKB 3M nibor - flytende margin mars 2038 NKB 3M nibor - flytende margin desember 2037 NKB 3M nibor - flytende margin mars 2037 NKB 3M nibor - flytende margin mars 2031 NKB 3M nibor - flytende margin desember 2025 NKB 3M nibor - flytende margin desember 2025 NKB 3M nibor - flytende margin juni 2027 NKB 3M nibor - flytende margin desember 2028 NKB 3M nibor - flytende margin mars 2026 NKB 3M nibor - flytende margin mars 2026 NKB 3M nibor - flytende margin mars 2030 NKB 3M nibor - flytende margin juni 2031 NKB 3M nibor - flytende margin desember 2041 KLP 3M nibor fast margin (+22 til 3/15) mars 2040 HB fast til juli 2029 HB fast til januar 2022 HB fast til desember 2024 HB fast til april 2027 HB flytende juli 2033 HB fast til august 2030 HB fast til desember 2032 HB fast til juni 2031 Om kommunens låneportefølje Kommunens innlån (ikke Husbanken) er etablert til flytende rente basert på 3M nibor. Rentereguleringsdatoer er lagt til IMM. 3M nibor er mye brukt som basis for rentefastsettelse, også i kommunal sektor. Slik innlånene er organisert betales 3M nibor, med tillegg av kredittmargin, som lånerente. Ved IMM desember var 3M nibor 1,65 %. Den flytende kredittmarginen på lån i Kommunalbanken var på 0,4 prosentpoeng. Dette gir en lånerente på 2,05 %. Kommunen har sin fastrenteeksponering etablert som renteswapper. Fastrenter etableres som sikring av kontantstrøm med den flytende låneporteføljen som sikringsobjekt. Ved at kommunen har kort/flytende kredittmargin (som lenge har vært billigere enn lang, fast kredittmargin) oppnås lavere fastrente enn ved tradisjonelle fastrentelån. Denne måten å organisere innlån/rentesikring på gir også kommunen mer fleksibilitet ved refinansiering og avdragsbetaling. Andelen fast rente i kommunens låneportefølje er 46 %. Utløpstidspunkt på fastrentene fremgår av tabellen under: Årsberetning 2013 Levanger - kommune - Side 22 av 46

23 Utløpsdato fastrenter - volum (i mill.) og rente (i %) , ,46 3,84 5,43 3,78 4,19 4,67 3,87 4,12 4,37 4,63 3,88 4, ,45 2,54 4,16 Rød: start des 14 Blå: eksisterende fastrenter Låneporteføljen har en gjennomsnittlig durasjon (varighet) på 1,71 år, mens rentefølsomheten ligger på 1,67 %. Kommunen har ikke benyttes FRA s for å sikre rentenivået på lån med flytende rente. Fremskriving av fastrenteandel I grafen nedfor er forholdet mellom lån med fast- og flytende rente fremskrevet for økonomiplanperioden. Her er det tatt høyde for forventede låneopptak og avdragsbetalinger, samt fastrenter som kommer til forfall. Årsberetning 2013 Levanger - kommune - Side 23 av 46

24 mar.14 jun.14 sep.14 des.14 mar.15 jun.15 sep.15 des.15 mar.16 jun.16 sep.16 des.16 mar.17 jun.17 sep.17 des.17 andel av flytende lån som er rentesikret med FRA andel av låneporteføljen (%) 1,00 Andel lån fast-/flytende rente (h. akse) + andel av flytende lånevolum som er sikret med FRA (v. akse) 100 0, , , ,60 0,50 0,40 andel av flytende lån som er rentesikret med FRA (v.akse) Andel fastrentelån (h.akse) Andel flytende lån (h.akse) , , , ,00 0 Kommunens finansreglement krever minimum 20 % fastrenteandel. Strategi for rentesikringer Kommunens finansreglement inneholder regler og rammer for bruk av rentesikring. Rentesikringer tas i bruk for å skape forutsigbarhet og stabilitet. All etablering av rentesikring skjer i hht. intern strategi for innlån og rentesikring. Rentesikringene foretas under forutsetning om lang tidshorisont og at de vil bli holdt til forfall. Verdi på låneporteføljen og rentesikringer Markedsverdien på kommunenes flytende lån vil hovedsakelig ligge omkring pålydende verdi til en hver tid. Årsaken til dette er at lånene rentereguleres og får ny, markedsriktig rente hver 3. måned. Utslag på kursverdi kommer fra kommunens fastrenteposisjoner. Da disse ble etablert skjedde det til den da gjeldende markedsrente. Senere har markedsrenten for tilsvarende rentebindinger endret seg og det oppstår en markedskurs som avviker fra pålydende. Når renten faller, slik den har gjort de siste årene, blir dette en overkurs. Ved utløpet av rentebindingsperioden vil markedsverdien igjen være lik pålydende. Beregninger ved årsskiftet viser at markedsverdien av eksisterende fastrenter (renteswapper) er negative (overkurs) med 44 millioner kroner. Endringer i denne markedsverdien bokføres ikke mot driftsresultat. Heller ikke med nye regnskapsregler (gjeldende fra kommende årsskifte) skal slike verdiendringer regnskapsføres, selv om det stilles enkelte dokumentasjonskrav for at dette skal gjelde. Kommunen vil under det nye kommende regelverket innrette seg slik at verdiendringer på rentesikringer ikke føres mot driftsregnskapet. Årsberetning 2013 Levanger - kommune - Side 24 av 46

25 Verdivurdering renteswapper Renteswapper - motpart, kupong, kurs og verdi. Anvendt sikringsinstrument : renteswap/rentebytteavtale. Type risiko: variabilitet i kontantstrøm. Sikringsobjekt: portefølje av flytende lånemasse. Sikringseffektivitet: Meget høy. Formål med sikringen: sikring av kontantstrøm. motpart kupongrente sluttdato volum markedskurs markedsverdi startdato type sikring Danske Bank 3,4575 imm mar , løpende kontantstrøm Danske Bank 3,8400 imm des , løpende kontantstrøm Nordea 5,4300 imm des , løpende kontantstrøm Nordea 3,7775 imm des , løpende kontantstrøm Danske Bank 4,1875 imm mar , løpende kontantstrøm Danske Bank 4,6700 imm jun , løpende kontantstrøm SMN1 3,8675 imm des , løpende kontantstrøm Danske Bank 4,1550 imm mar , løpende kontantstrøm DNB 4,4700 imm des , løpende kontantstrøm Danske Bank 4,6300 imm mar , løpende kontantstrøm Nordea 3,8840 imm des , løpende kontantstrøm Danske Bank 4,7425 imm jun , løpende kontantstrøm Nordea 4,1200 imm des , løpende kontantstrøm Ved utløpet av rentebindingsperioden ("sluttdato") vil markedsverdien være lik pålydende ("volum"). Markedet for lån med kommunal risiko Kommuner er foretrukne låntagere i kapitalmarkedet. Dette medfører svært gunstige kredittspreader. Markedet for lån med kommunal risiko har vært stabilt og godt i 2013 og marginutgangen som vi så i 1. halvår hos Kommunalbanken synes å ha stoppet opp. Alle lånekilder har respondert med markedsriktige priser ved forespørsler. Ved fremleggelsen av pengepolitisk rapport i desember senket Norges Bank sin rentebane. Dette ble begrunnet med lavere kapasitetsutnyttelse, lavere kostnadsutvikling og lavere utenlandske renter. Markedet priser ikke inn noen oppgang i de korte rentene i 2014 og dette kan avleses i prisene på sikringsinstrumenter (FRA s). Norges Bank sitt anslag for første renteheving er sommeren I USA er det vedtatt nedtrapping av Sentralbankens program for obligasjonskjøp, noe som tyder på at man nærmer ser slutten av lavkonjunkturen. Også i Sør-Europa har vi den siste tiden fått økonomiske nøkkeltall som kan tyde på at bunnen er passert. Dersom vi nå går mot en bedring i økonomien i Europa og USA vil dette mest sannsynlig medføre en økning i de lange rentene - også her hjemme. Avvik mellom faktisk forvaltning og krav i finansreglementet Ingen bestemmelser i finansreglementet er overtrådt og det har ikke funnet sted avvik fra dette i perioden. I denne sammenheng vises til vedlegget "Avviksanalyse" lengre bak i rapporten. Markedsrenter og egne betingelser Gjennomsnittsrenten i kommunens låneportefølje er 3,22 % ved utløpet av Differansen mellom den flytende lånerenten på 2,05 % (Kommunalbanken) og gjennomsnittrenten skyldes fastrenteposisjonene. Markedets prising av fremtidig kortrente (FRA-kurven) viser at den korte renten antas ikke å øke nevneverdig før i 2015: Årsberetning 2013 Levanger - kommune - Side 25 av 46

26 ,30 3,10 2,90 2,70 2,50 2,30 2,10 1,90 1,70 1,50 3M nibor forward 3M nibor forward I etterkant av finanskrisen (2008) og Eurokrisen (2011) har det blitt dyrere å låne penger. Med dette menes at kredittmarginene har gått opp (selv om det absolutte rentenivået har falt). I 2008 ble langsiktig kreditt i kommunalbanken priset til en margin på minus 0,15 prosentpoeng mot nibor. Ved siste årsskifte er marginen +0,40 prosentpoeng. Hovedårsaken til marginøkningen i Kommunalbanken, som i andre finansinstitusjoner, er behovet for økt inntjening for å bygge opp mer egenkapital. Økte egenkapitalkrav er gjort gjeldende for finansinstitusjoner over hele verden i etterkant av finanskrisen. I grafen under er marginutviklingen på langsiktige lån i Kommunalbanken illustrert med en prikket linje (flytende/kort margin). I tillegg er det trukket opp linjer som viser historiske priser på lån fra verdipapirmarkedet (stor, sentral kommune). I grafen vises prisen på flytende lån med hhv. 3-, 5- og 10 års varighet, der marginen låses for hele låneperioden ved etablering av lånet. Slik marginutviklingen har utviklet seg medfører dette en trend med at stadig mer finansiering skjer uten bank som mellomledd. Årsberetning 2013 Levanger - kommune - Side 26 av 46

27 Kredittmargin mot 3M nibor - flytende og faste Kommunalbanken flytende/kort margin 3 yr 5 yr 10 yr Sammenligning av renteutgifter (benchmarking) Kommunen benchmarker sin lånerente ved å sammenligne porteføljerenten med en referanserente som er relevant for kommunal risiko (graf nedenfor). Referanserenten består av 3M nibor og 4-års fastrente med en durasjon på 2,5 år. Margintillegget kommunen betaler for lånene er ikke lagt til for referanserenten, noe man må ha i mente når grafen studeres. Kommuners margintillegg har økt, fra minus 15 rentepunkter i 2008 til pluss 40 rentepunkter i Dette forholdet bidrar til at referanserenten vil vise bedre utvikling enn porteføljerenten. Norges Bank sin styringsrente (foliorenten) og 3M niborrente fremgår også av grafen: Årsberetning 2013 Levanger - kommune - Side 27 av 46

28 rente 7,00 Levanger kommune porteføljerente vs. referanserente 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 referanserente portef øljerente Foliorente NB 3M nibor tidspunkt Vurdering og håndtering av finansiell risiko Kommunen vurderer den finansielle risikoen i henhold til interne rutiner for finansforvaltning. Dette innebærer periodiske vurderinger, i tillegg til vurderinger i forkant av risikotilpasninger og låneopptak. Vurderingene som gjennomføres blir arkivert. Samlet vurderes den finansielle risikoen å være tilfredsstillende, ønsket og innenfor rammene i vedtatt finansreglement, intern låne-/sikringsstrategi, forskrift og gjeldende lov. Rentesjokk Hva skjer dersom lånerenten øker? Nedenfor er det laget en beregning som viser hvilken effekt en umiddelbar renteoppgang på 2 prosentpoeng vil bety for kommunens renteutgifter i økonomiplanperioden. Slik stresstest har som formål å måle effekten av et forhåndsdefinert markedssjokk. Årsberetning 2013 Levanger - kommune - Side 28 av 46

29 Millioner 120 Stresstest renteutgifter prognose ved 2 %-poeng renteøkning prognose renteutgift En eventuell renteoppgang vil også ha betydning for kommunens aktivaside. Det ikke tatt høyde for dette i beregningen ovenfor. Årsberetning 2013 Levanger - kommune - Side 29 av 46

30 Avviksanalyse låneporteføljen - nøkkeltallsrapport. Levanger kommune jfr. forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, vedtatt finansreglement og intern rutinebeskrivelse for finansområdet. Rapport "Nå" : IMM desember 2013 Rapport "Forrige" : IMM september 2013 Sammensetning av passiva: Nå Forrige Krav/limit Andel lån med fast rente: 46 % 42 % Maksimum 80 % Andel lån med flytende rente: 54 % 58 % Maksimum 80 % herav rentesikret for (resten av) % 0 % herav rentesikret for % 0 % Gjennomsnittlig durasjon (år) 1,71 1,66 Min.-/makskrav: 0-4 år Rentefølsomhet (%) 1,67 1,62 Utløpsår lengste rentebinding Maksgrense Andel største enkeltlån i porteføljen: 20 % 19 % Maksimalgrense: 35 % Gjennomsnittlig porteføljerente: 3,22 % 3,14 % Anslag renteutgift 2013 (mill. kroner) 47,92 48,25 Budsj. renteutg. Anslag renteutgift 2014 (mill. kroner) 48,39 53,7 Innløsningsverdi renteswapper (i prosent). Negativ verdi kommer i tillegg til pari kurs, mens positiv verdi kommer til fradrag til pari kurs. -3,27 % -2,48 Innløsningsverdi renteswapper (i mill kroner). Negativ verdi kommer i tillegg til pålydende gjeld, mens positiv verdi kommer til fradrag til pålydende gjeld Innløsningsverdi FRA-sikring (mill. kr ) 0 0 Lån som skal refinansieres innen 1 år (andel i %) 0 0 Maksgrense 40 % Årsberetning 2013 Levanger - kommune - Side 30 av 46

31 3.5. Driftsresultat Kommunestyret vedtok netto utgiftsrammer for den enkelte resultatenhet ved behandlingen av budsjettet for Enhetslederne har brukt regnskapstall inkl. finansinntekter/finansutgifter og bruk av/avsetning til fond i sine rapporter. Dette avviker fra regnskapsskjema 1 B som viser regnskap ekskl. finansinntekter/finansutgifter og bruk av/avsetning til fond. Regnskapsskjema 1 B inngår i Kostrarapporter og i rapporter til fylkesmannen. For å unngå forvirring viser oversikten under alle tall. Avvik vises i forhold til regnskapstall inkl. finanstransaksjoner og fond. Ansvarsområde Nto. dr.utg. regnsk Fond, finansinnt/utg, rammeoverf. Regnsk. skjema 1B Nto. dr.utg. regnsk Rev. Budsjett Fond, finansinnt/utg rammeoverf. (skjema 1A) (skjema 1A) Regnsk. skjema 1B Rev. budsjett Politiske organer Rådmannen m/ stab Fellesområder Nav kommune Kirker m.v Kommuneskogen Oppvekst felles Felles helse Innvandrertjenesten Mule/Okkenhaug os Halsan/Momarka os Nesheim os Skogn b/u-skole Ekne/Tuv os Åsen os Ytterøy os Frol os Nesset/Frol ungdomsskole Barn og familie Helse/rehabilitering Staupshaugen verksted Distrikt Nesset/Frol Distrikt Sent./Ytterøy Distrikt Sør Kultur Drift-anlegg Bygg og eiendom Kommunalteknikk Større driftsprosjekter Kommunens andel til ISK Skatter/rammetilskudd Finanstransaksjoner Totalt Årsberetning 2013 Levanger - kommune - Side 31 av 46