Levanger kommune Rådmannen. Årsberetning 2014

Transkript

1 Levanger kommune Rådmannen Årsberetning 2014 Levanger 31. mars 2015

2 Innhold: 1. Rådmannens innledning Situasjonsbeskrivelse organisasjon Organisasjonskart Årsverksutvikling HMS Sykefravær Diskriminering og likestilling Tilstand Levanger kommune Etikk Internkontroll Økonomi Regnskapsresultat Investeringer Balanseregnskapet Finansstrategi Driftsresultat...29 Årsberetning Levanger kommune 2014 side 2 av 42

3 1. Rådmannens innledning Årsberetningen fra rådmannen følger kommuneregnskapet etter bestemmelsene i kommuneloven med forskrifter. Årsberetningen skrives ferdig etter at regnskapet er avsluttet fra administrasjonen sin side og må ikke forveksles med årsrapporten som lages tidligere på året og har en selvstendig behandling. Som følge av et relativt stort regnskapsmessig underskudd i Levanger kommune i 2013 har det i 2014 vært stort fokus på økonomi og omstillinger. De omfattende strukturendringene innen oppvekstsektoren som ble vedtatt i 2012 er i rute og vil bli gjennomført fullt ut fra høsten Også innen helse er det gjennomført store strukturelle endringer i 2014 med nedlegging av Åsen helsetun som den største enkeltendringen. Samtidig har flere fått hjelp og bistand fra Levanger kommune som følge av demografisk utvikling om nasjonale reformer. Det er en imponerende endring som har skjedd i løpet av året. Som følge av betydelig svikt i skatteinntekter på nasjonalt nivå har kommunen fått vesentlig mindre rammetilskudd enn budsjettert. Likevel kom en for første gang på flere år ut med et positivt regnskapsresultat og maktet å foreta den budsjetterte fondsavsetningen. Dette skyldes god økonomistyring i alle deler av organisasjonen. Spesielt er det grunn til å fremheve de kommunale barnehagene som klarte å drive for mindre enn det justerte budsjettet, noe som førte til at en fikk penger til gode på denne sektoren i års jubileet for Innherred samkommune ble markert i 2014, samtidig som det ble klart at det ikke vil bli rom for samkommuner i framtidens kommunenorge. Regjeringen og stortingsflertallet ønsker i stedet at kommuner slår seg sammen som følge av kommunereformen. Levanger kommune startet arbeidet med å forberede seg på reformen sommeren 2014 og kommunestyret vedtok ulike alternativer før jul. Endelig løsning skal vedtas av kommunestyret i løpet av våren Rådmannen vil takke alle ansatte, ledere og folkevalgte for god samhandling og samarbeid i Årsberetning Levanger kommune 2014 side 3 av 42

4 2. Situasjonsbeskrivelse organisasjon 2.1. Organisasjonskart Det er ikke gjennomført organisatoriske endringer i Levanger kommune i løpet av Årsberetning Levanger kommune 2014 side 4 av 42

5 2.2. Årsverksutvikling Pr. Pr. Pr. Endring Resultatenhet Rådmannens stab inkl. fellesområder 18,9 16,8 18,4 1,6 NAV 11,7 13,9 11,8-2,1 Innvandrertjenesten 49,0 49,0 51,1 2,1 Mule og Okkenhaug oppvekstområde 25,9 24,6 22,4-2,2 Halsan/Momarka oppvekstsenter 39,4 41,9 42,2 0,3 Nesheim oppvekst 54,2 56,5 58,3 1,8 Skogn barne- og ungdomsskole 61,6 62,8 59,5-3,3 Ekne/Tuv oppvekstsenter 25,8 23,6 19,2-4,4 Åsen oppvekstsenter 36,1 34,3 36,0 1,7 Ytterøy oppvekstsenter 14,8 14,5 16,7 2,2 Frol oppvekstsenter 101,8 69,9 72,9 3,0 Levanger Ungdomsskole 23,2 56,1 53,6-2,5 Barn og familie 59,1 62,3 60,7-1,6 Hjemmetjenester - 147,6 157,5 9,9 Habilitering - 101,8 101,6-0,2 Institusjon - 127,0 117,4-9,6 Helse og rehabilitering 26,3 1,0 - -1,0 Staupshaugen verksted 15, Distrikt Nesset/Frol 118, Helse- og omsorgstorg 7, Distrikt Sentrum/Ytterøy 76, Distrikt Sør 123, Kulturenheten 24,4 27,2 22,2-5,0 Drift - anleggsavdelingen 18,0 20,0 21,0 1,0 Bygg- og eiendomsavdelingen 54,5 59,4 62,2 2,8 Kommunalteknikk 12,7 14,2 15,3 1,1 Sum antall årsverk 997,7 1024,1 1020,1-4,0 Antall årsverk ligger på samme nivå som ved utgangen av Det er relativt små endringer ved de fleste enhetene. Unntaket er «Hjemmetjenester» og «Institusjon», men dette skyldes at disse enhetene var nyetablerte ved forrige årsskifte, og at noen små justeringer er foretatt gjennom Samlet sett er det ikke endringer i antall årsverk i disse enhetene. Årsberetning Levanger kommune 2014 side 5 av 42

6 2.3. HMS Arbeidsmiljøutvalget: Det er i 2014 avholdt 6 møter i Levanger, 2 av disse møtene har vært felles AMU, hvor AMU Verdal og AMU Levanger har hatt felles saker. Årsplan HMS: I 2014 har enheter/verneområder i Levanger kommune utarbeidet egen HMSårsplan Bedriftshelsetjenesten: AktiMed har levert bedriftshelsetjenester for ansatte i Levanger, Verdal og Innherred samkommune i Vedlagt tabell viser antall forbruk av timer i 2013 og Avdeling Timer 2013 Timer 2014 Levanger Verdal ISK Treningsavtaler Ordningen med refusjon av treningsutgifter for ansatte opphørte i 2014, i stedet er det gjort forsøk med kommunale fellestimer på treningssenter. IA arbeid: Det ble gjennomført IA dag både i Levanger og Verdal for ansatte i Verdal kommune, Levanger kommune og Innherred samkommune i mars Seniortiltak: Seniortiltakene i Levanger kommune ble endret i 2014, etter samme mal som i Verdal kommune. Det ble gjennomført to seniorseminar dager i Verdal kommune og Levanger kommune i mars 2014, i samarbeid med KLP. Alle de tre ovenfor nevnte tiltakene er ment å bidra til å gjøre ansatte i stand til å stå lengre i sine jobber, både gjennom å bidra til en bedre fysisk form og ved å tilpasse den enkeltes arbeidssituasjon. Ulike prosjekter/kurs: 1. Kvalitetslosen: Det er gjennomført oppfriskningskurs i bruk av kvalitetslosen på flere enheter/avdelinger både i Verdal og Levanger i løpet av HMS Kurs: Det ble gjennomført 40 timers grunnkurs i arbeidsmiljø for nye verneombud, ledere og hovedverneombudene (Verdal og Levanger) i april måned Nærværprosjekt: forebygging og ivaretakelse av langtidsfriske medarbeidere. Prosjektet er gjennomført innen renhold og brann og redningstjenesten. Årsberetning Levanger kommune 2014 side 6 av 42

7 2.4. Sykefravær Tabellen under viser endringen i sykefravær for hver enkelt enhet fra 2013 til Det totale sykefraværet er tilnærmet uendret fra 2013 til Fraværet er vesentlig lavere enn for noen år tilbake, og den langsiktige trenden viser en nedadgående kurve for fraværet Endring Sykefravær pr. enhet Totalt 1-16 >= Totalt 1-16 >= dgr 17 dgr dgr 17 dgr Rådmannen m/fellestj. 0,8 % 0,3 % 0,5 % 3,8 % 0,6 % 3,2 % 3,0 % 133 NAV 12,7 % 1,5 % 11,2 % 2,9 % 1,2 % 1,7 % -9,8 % 160 Innvandrertjenesten 6,2 % 1,9 % 4,3 % 6,8 % 2,0 % 4,8 % 0,6 % 210 Mule/Okkenhaug OS 6,9 % 2,0 % 4,9 % 8,1 % 1,5 % 6,6 % 1,2 % 230 Halsan/Momaka OS 4,2 % 1,4 % 2,8 % 6,0 % 0,8 % 5,2 % 1,8 % 235 Nesheim OS 6,4 % 1,9 % 4,5 % 5,6 % 2,3 % 3,3 % -0,8 % 240 Skogn b/u-skole 5,8 % 1,3 % 4,5 % 5,4 % 1,4 % 4,0 % -0,4 % 250 Ekne/Tuv OS 6,0 % 1,4 % 4,6 % 9,5 % 1,3 % 8,2 % 3,5 % 260 Åsen OS 5,9 % 1,0 % 4,9 % 5,3 % 0,6 % 4,7 % -0,6 % 270 Ytterøy OS 9,6 % 0,7 % 8,9 % 4,2 % 1,4 % 2,8 % -5,4 % 280 Frol OS 7,6 % 1,8 % 5,8 % 7,3 % 1,7 % 5,6 % -0,3 % 290 Nesset u-skole 4,3 % 1,5 % 2,8 % 5,0 % 1,3 % 3,7 % 0,7 % 310 Barn og familie 9,0 % 1,4 % 7,6 % 6,6 % 1,1 % 5,5 % -2,4 % 315 Helse- og rehabilitering 5,1 % 1,4 % 3,7 % ,1 % 340 Hjemmetjenester - - 9,1 % 2,1 % 7,0 % 9,1 % 343 Habilitering ,3 % 2,8 % 7,5 % 10,3 % 346 Institusjon ,4 % 2,7 % 8,7 % 11,4 % 370 Staupshaugen verksted 10,7 % 3,1 % 7,6 % ,7 % 380 Distrikt Nesset-Frol 10,7 % 2,5 % 8,2 % ,7 % 385 Distrikt Sentrum-Ytterøy 8,0 % 1,9 % 6,1 % ,0 % 390 Distrikt sør 10,5 % 2,5 % 8,0 % ,5 % 500 Kultur 0,8 % 3,6 % 4,4 % 6,4 % 0,4 % 6,0 % 2,0 % 630 Drift og anlegg 0,7 % 1,7 % 2,4 % 3,1 % 1,1 % 2,0 % 0,7 % 640 Bygg og eiendom 2,8 % 6,3 % 9,1 % 10,0 % 1,8 % 8,2 % 0,9 % 660 Kommunalteknikk 2,1 % 3,3 % 5,4 % 7,5 % 0,9 % 6,6 % 2,1 % Levanger kommune 7,7 % 1,9 % 5,8 % 7,8 % 1,8 % 6,0 % 0,1 % Ny organisering av områdene innen helsesektoren gjør at det ikke er sammenlignbare tall mellom de to årene. Årsberetning Levanger kommune 2014 side 7 av 42

8 Som grafene viser har langtidsfraværet hatt en svak positiv utvikling de siste årene, mens korttidsfraværet ligger stabilt på rundt 2 % i hele perioden. Årsberetning Levanger kommune 2014 side 8 av 42

9 2.5. Diskriminering og likestilling Kommunen har plikt til å fremme likestilling og hindre diskriminering. Vern mot diskriminering i arbeidslivet sikres gjennom fire ulike lover (Likestillingsloven, Diskrimineringsloven, Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og Arbeidsmiljøloven). Kommunen er opptatt av å oppfylle målene i alle disse lovene, og ved kunngjøring av ledige stillinger opplyses det at kommunene er opptatt av mangfold, og at man oppfordrer alle kvalifiserte til å søke uavhengig av bl.a. alder og funksjonsevne. Videre har kommunen rutiner for tilsetting som sikrer at bestemmelser i lov- og avtaleverk følges. Det gjennomføres i tillegg årlig kompetanseutvikling innen området. Kommunens ledere har fokus på god oppfølging av sykemeldte, og gjennomfører faste seniorsamtaler og medarbeider/utviklingssamtaler med ansatte. Alle nye bygg tar hensyn til universell utforming, samt at en forsøker å tilpasse eksisterende bygg slik at det skal være inkluderende uavhengig av funksjonsevne Tilstand Levanger kommune Ansatte Kvinner Menn Totalt Antall fast ansatte Levanger Gj.sn. stillingsprosent 74,8 % 86,7 % 77,1 % Gj.sn. lønn pr. årsverk , , ,- Rådmann og kommunalsjefer Enhetsledere Gj.sn. lønn enhetsledere , ,- Andel deltidsstillinger prosent 0-49,99 % 11,8 % 13,5 % 12,2 % 50-99,99 % 51,5 % 20,4 % 45,4 % 100 % 36,7 % 66,1 % 42,4 % Menn i kvinnedominerte yrker og kvinner i mannsdominerte yrker - prosent Helse og omsorg 12,9 % Barnehager 4,1 % Teknisk 11,4 % Oppvekst Kvinner Menn Stillingsprosent 82,6 % 84,4 % Gjennomsnitt lønn pr årsverk , ,- Helse og omsorg Kvinner Menn Stillingsprosent 66,8 % 65,6 % Gjennomsnitt lønn pr årsverk , ,- Fravær Fravær kvinner i dagsverk Snitt pr.kvinne Fravær menn i dagsverk Snitt pr.mann Barns sykdom , ,68 Fravær 1-16 dager , ,93 Fravær >17 dager , ,88 Personalpolitiske tiltak Kvinner Menn Totalt Seniortiltak Årsberetning Levanger kommune 2014 side 9 av 42

10 2.7. Etikk Det er utarbeidet felles etiske retningslinjer for Verdal kommune, Levanger kommune og Innherred samkommune. Etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til kommunen. Målet med de etiske retningslinjene er at alle kommuneansatte skal være seg dette bevisst. Retningslinjene er ment å være generelle rettesnorer som igjen krever refleksjon av den enkelte ansatte. Kommunen som arbeidsgiver har det overordnete ansvaret for de etiske retningslinjene og for at disse blir fulgt. Lederne har et særlig ansvar for oppfølging. For det første fordi lederne gjennom ord, handlinger og lederstil har stor innflytelse på kulturen og normene for atferd i organisasjonen. For det andre fordi lederne selv kan bli satt i situasjoner hvor valg og beslutninger krever etisk refleksjon og klokskap. For det tredje fordi det er ledernes ansvar å sørge for at hele organisasjonen er seg bevisst de etiske kravene som stilles i virksomheten, og at det umiddelbart blir tatt opp i organisasjonen dersom det skjer brudd på lover og regler eller det utvikler seg en uheldig sedvane og kultur. Den enkelte ansatte plikter å gjøre seg kjent med de bestemmelser og instrukser som til enhver tid gjelder for egen stilling, og har et personlig ansvar for å følge retningslinjene på beste måte. Arbeidet med å utvikle ledelse og ledelsesfundament har fortsatt gjennom hele Et av de gjennomførte tiltakene er etablering av en arena for ledere på de tre nivåer vi har definert. Hensikten er å bruke tid på felles forståelse og utvikling. Etikk og verdibasert ledelse er fortsatt kjernen i det kontinuerlige arbeidet med ledelse, helhet og samhandling. Ytterligere ble en serie med ledertema (lederprogrammet) som understøtter dette videreført gjennom Årsberetning Levanger kommune 2014 side 10 av 42

11 2.8. Internkontroll Kommunenes omdømme blir konstant utfordret, og innbyggernes tillit til offentlige institusjoner er sentral i vårt samfunn. Svakheter i kommunens interne kontroll skaper usikkerhet. Negativ oppmerksomhet setter dagsorden, og tar vekk fokus fra kommunens oppgaver. En velfungerende egenkontroll er således viktig ikke bare for å sikre at innbyggerne har tillit til kommunen, men også for å sikre effektiv og riktig bruk av ressursene. Intern kontroll er et formalisert kontrollsystem der kontrollaktiviteter utformes, gjennomføres og følges opp med basis i vurderinger av risiko for styringssvikt, feil, svakheter og mangler i virksomhetens arbeidsprosesser. Begrepet benyttes ofte opp mot økonomi/regnskap, men har også relevans innenfor drift og forvaltning generelt. Intern kontroll må baseres på risikoog vesentlighetsvurderinger ut fra størrelse, kompleksitet og kompetanse. Rådmannen har de siste årene hatt stor fokus på internkontroll, men samtidig er det områder hvor denne fortsatt kan forbedres. Det er det siste året tatt i bruk nye elektroniske verktøy for å sikre og dokumentere økonomiske avstemminger innen det økonomiske området. Ellers er ansvar for de ulike interne kontrolloppgavene tydeliggjort, spesielt knyttet mot økonomi og lønnsområdet i kommunen. I løpet av 2014 ble «Reglement og fullmakt for Levanger kommunes finansforvaltning» revidert og lagt fram for politisk behandling. I 2014 ble også gjeldende økonomireglement revidert, og ble vedtatt sammen med budsjett 2015 og økonomiplan KomRev Trøndelag IKS gjennomførte i løpet av 2014 regnskapsrevisjonsprosjektet «Intern kontroll salgs- og lønnsområdet» i Levanger kommune. Revisor konkluderer med at Levanger kommune i hovedsak har system og rutiner for å sikre betryggende økonomisk internkontroll på overordnet nivå. Innenfor helse og omsorg fungerer den økonomiske internkontrollen i stor grad, men kvaliteten varierer mellom avdelingene. Noen anbefalinger fra revisjonen kom fram i utarbeidet rapport, og vil gjennom 2015 følges opp av rådmannen. De vedtatte etiske retningslinjer og arbeidsreglement etterleves. Dette blant annet med tanke på ansattes adgang til å inneha ekstraerverv og bierverv, styreverv eller annet lønnet oppdrag som er uforenelige med den kommunale arbeidsgivers legitime interesser, eller er egnet til å svekke tilliten til forvaltningen. Levanger kommune benytter et eget system (Kvalitetslosen) for både å dokumentere interne rutiner og prosedyrer, samt til å varsle avvik internt i kommunen. Årsberetning Levanger kommune 2014 side 11 av 42

12 3. Økonomi 3.1. Regnskapsresultat Regnskapsresultat Endring Inntekter/utgifter Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Sum eksterne finansinntekter Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Regnskapsresultatet: For å komme fram til det regnskapsmessige resultat, må det tas hensyn til overføringer av midler til senere bruk, og bruk av tidligere overførte bevilgninger. Når det gjelder kommunens fondsbeholdninger vises til oversikten Fondsavsetninger. Regnskapet for 2014 gjøres opp med et regnskapsmessig mindreforbruk på kr ,-. Dette er første gang siden 2011 at Levanger kommune leverer et regnskap med et regnskapsmessig mindreforbruk. Brutto driftsresultat viser hvor mye som er til disposisjon av driftsinntektene etter at ordinære driftsutgifter er dekket. Brutto driftsresultat er noe svekket i forhold til fjoråret. Netto driftsresultat viser hvor mye som er til disposisjon etter at netto kapitalutgifter er dekket. Netto driftsutgifter er for 2014 svakt positivt i likhet med tidligere år. Dette betyr at kommunen i 2014 maktet å dekke årets utgifter med de løpende inntektene. Anbefalingen fra KS og Fylkesmannen er at kommunen bør ha et netto driftsresultat på 2 % - det vil si at Levanger kommune burde ha hatt et resultat på om lag 25 millioner kroner hvert år. Netto avsetninger viser hvor mye som enten avsettes eller brukes av tidligere avsetninger. I 2014 ble det brukt 1,1 millioner kroner mer enn det ble avsatt. Dette gjelder avsetning og bruk av øremerkede midler. I 2014 er det ikke overført midler fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. Tidligere år ble deler av momskompensasjon av investeringer overført, men fra 2014 inntektsføres disse direkte i investeringsregnskapet. Årsberetning Levanger kommune 2014 side 12 av 42

13 Hovedtall for årene, 1000 kr Antall innbyggere v/årets utgang Endringstakt i % 0,87 % 0,97 % 0,82 % 0,70 % 1,30 % Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Rammetilskudd Andre inntekter Sum driftsinntekter Netto driftsresultat Netto driftsres i % av drifts.innt 2,81 % 1,72 % 0,39 % 0,22 % 0,01 % Disposisjonsfond Regnskapsm mer-/mindreforbruk Dispfond+regn.res i % av driftsinnt 3,50 % 3,41 % 2,81 % 1,52 % 1,69 % Investeringer i anlegg Langsiktig gjeld herav påløpne pensjonsforpl Langsiktig gjeld % av driftsinnt. 189,39 % 203,40 % 210,92 % 223,90 % 224,41 % Skatter totalt Rammetilskudd Sum frie inntekter Herav til renter og avdrag på lån Sum frie inntekter Vekst i frie inntekter Vekst i renter og avdrag på lån %-andel til renter og avdrag på lån 10,15 % 9,53 % 10,12 % 9,99 % 9,64 % Driftsinntekter Tabellen nedenfor viser kommunens eksterne inntekter og fordelingen av disse de siste år Utvikling i inntekter Endring i % Type inntekt Skatt på inntekt og formue ,24 % Eiendomsskatt ,16 % Rammetilskudd ,80 % Sum frie inntekter ,86 % Brukerbetalinger ,81 % Andre salgs- og leieinntekter ,96 % Overføringer ,13 % Andre overføringer ,36 % Sum driftsinntekter ,07 % De samlede driftsinntektene øker med ca 3,1 prosent fra 2013 til Skatteinntektene i 2014 ble på 379,7 mill. kroner, noe som er en økning på kun 1,2 prosent sammenlignet med året før. På bakgrunn av skattesvikt på nasjonalt nivå ble budsjettet for skatteinntekter nedjustert med 4,0 millioner kroner i løpet av året. Samlet inngang for Levanger i 2014 ligger om lag 2,7 millioner kroner over justert budsjett. Sammenliknet med anslaget i statsbudsjett for 2014 som ble lagt frem høsten 2013, ble skatteinntektene nærmer 2,3 milliarder kroner lavere for kommunene samlet. Årsberetning Levanger kommune 2014 side 13 av 42

14 Rammetilskuddet i 2014 ble på 520,2 mill. kroner. Dette er en økning på 3,8 prosent fra I dette beløpet ligger både ordinært rammetilskudd og inntektsutjevning. Det ordinære rammetilskuddet ble 1,6 millioner kroner lavere enn budsjettert på grunn av at kommunen ikke fikk innvilget forventede skjønnsmidler fra Fylkesmannen. Inntektsutjevningen ble 8,4 millioner kroner lavere enn budsjettert. Dette skyldes svikt i den nasjonale skatteinngangen i forhold til forventet nivå. Eiendomsskatten ga en inntekt i 2012 på 42,6 mill. kroner, en økning på 2,5 mill fra året før. Dette skyldes at 2013 var et år med lavere inngang enn normalt grunnet endringer etter gjennomført klagebehandling. Driftsinntekter % 28% 9% 3% 38% 3% Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Andre salgs- og leieinntekter Eiendomsskatt Brukerbetalinger Overføringer Driftsutgifter kommune Tabellen under viser utviklingen de siste årene når det gjelder driftsutgiftene. Utvikling i utgifter Beløp i hele 1000 kroner Endring i % Type utgift Lønn, inkl. sos. utgifter ,4 % Kjøp av varer og tjenester ,5 % Overføringsutgifter ,3 % Avskrivninger ,9 % Sum driftsutgifter ,5 % Kommunens samlede driftsutgifter øker med ca. 45,8 mill. kroner fra 2013 til 2014, tilsvarende 3,5 %. Økningen er noe høyere en pris-/lønnsvekst (og også noe høyere enn kommunens inntektsvekst) og skyldes i vesentlig grad økt aktivitet knyttet mot oppgaveendringer initiert fra statlig hold. Nedgang i kjøp av varer og tjenester skyldes i en viss grad at Kommunestyret ved behandlingen av sak 34/14 vedtok en betydelig innstramming av enhetens budsjettrammer. Årsberetning Levanger kommune 2014 side 14 av 42

15 Driftsutgifter ,9 % 4,0 % 31,0 % 58,1 % Lønn, inkl. sos. utgifter Overføringsutgifter Kjøp av varer og tjenester Avskrivninger Finansposter Tabellen nedenfor viser utviklingen i kapitalutgifter de siste årene. Utvikling i kapitalutgifter Beløp i hele 1000 kroner Endring i % Type utgift /inntekt Renteutgifter og låneomkostninger ,06 % Do. i investeringsregnskapet ,00 % Renteinntekter og utbytte ,62 % Netto renteutgifter ,66 % Avdrag på lån i driftsregnskapet ,29 % Avdrag på lån i invest.regnskapet ,07 % Sosial- og næringslån ,16 % Mottatte avdrag driftsregnskapet ,90 % Mottatte avdrag invest.regnskapet ,77 % Netto gjeldsavdrag ,35 % Sum kapitalutgifter ,29 % De samlede netto rente og avdragsutgiftene er på ca 77,9 mill. kroner i Dette er en nedgang på 2,6 mill. kroner sammenlignet med Dette skyldes i all hovedsak lavere rentenivå enn tidligere år og mindre innbetalt avdrag på lån til Husbanken (investeringsregnskapet). Avdragsbelastningen ligger samlet på samme nivå som i 2013, her øker belastningen i driftregnskapet med om lag 5 mill kroner med bakgrunn i relativt høyt investeringsnivå de siste årene. Årsberetning Levanger kommune 2014 side 15 av 42

16 Fondsavsetninger Utvikling i fondsavsetninger Beløp i hele 1000 kroner Endring i kr Endring i % Disposisjonsfond ,59 % Bundne driftsfond ,62 % Ubundne kapitalfond ,49 % Bundne kapitalfond ,77 % Sum fond ,68 % Som det framgår av tabellen ovenfor er kommunens fondsavsetninger redusert med 11,5 mill. kroner fra 2013 til Til sammen er fondsavsetningene ved utgangen av 2013 på 66,6 mill. kroner. Nedgangen skyldes hovedsakelig at det ble benyttet midler fra disposisjonsfondet til dekning av regnskapsmessig merforbruk i Det er et behov for et styrket disposisjonsfond for å kunne møte framtidige økonomiske utfordringer. Ikke minst er dette viktig ettersom kommunen har et bokført premieavvik på samlet ca. 94 millioner kroner (inkl. arbeidsgiveravgift) som i årene fremover skal kostnadsføres i driftsregnskapet. Årsberetning Levanger kommune 2014 side 16 av 42

17 3.2. Investeringer Oversikten viser investeringer gjennomført i 2014 med en kostnad større enn 1 mill. kroner. Enkelte av prosjektene har en inntektsside gjennom tilskudd og/eller salg uten at denne er tatt med her. Justert Prosjekt Regnskap budsjett Avvik Ekne barnehage Rehab Kirkegt Trønderhallen Data i skolen Opprusting Staupshaugen Avlastningsveger sentrum Rinnleiret Inv. i.h.t. ny skolebruksplan Mindre tiltak/enøk/sikring kommunale bygg/boliger Momarka barnehage tilbygg Filmfabrikken Helikopterlandingsplass Ombygging helse og omsorg- heldøgns tilbud Ombygging Frol oppvekstsenter Brannstasjon / verksted (rehabilitering) Hovedplan parkering / gatelys It-investeringer Miljøgate / gågate Kjøp av transportmidler Paviljonger barnehage / skole Gang- og sykkelveger Miljøtiltak friområder Ekne oppvekstsenter Utbedring jeteen/moloen Tomteområder/næringsareal Hovedplan vann/avløp Ny u-skole Røstad SUM I tillegg til de investeringsprosjekter som er opplistet ovenfor, har kommunen flere mindre prosjekter. Investeringsbudsjettet ble kraftig nedjustert i løpet av 2014 ettersom man så at flere budsjetterte tiltak ikke var igangsatt eller var forsinket. I ettertid kan det tyde på at budsjettet ble justert vel mye ned ettersom flere prosjekter har merforbruk i forhold til justert budsjett. Da prosjektene ofte går over flere år, men budsjetteres årlig, kan det være vanskelig å eksakt vite når de ulike prosjektene faktureres. Et merforbruk i 2014 skal i utgangspunktet medføre at budsjettet for 2015 kan justeres tilsvarende ned i løpet av året. Det desidert største prosjektet som har pågått i 2014 er bygging av ny ungdomsskole på Røstad. Den skal være ferdig sommeren 2015, og tas i bruk skoleåret 2015/16. Ellers er det investert relativt store beløp i gang-/sykkelveger og friområder. Investeringsprosjekter innen helsesektoren og delvis oppvekst som var planlagt i 2015 er allerede startet i Årsberetning Levanger kommune 2014 side 17 av 42

18 3.3. Balanseregnskapet Følgende tabell viser hovedtallene fra kommunens balanseregnskap. Balanseregnskapet - tall i hele Eiendeler: Omløpsmidler Anleggsmidler Sum eiendeler Gjeld og egenkapital: Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Bokført egenkapital Sum gjeld og egenkapital I 2014 utgjør pensjonsmidler mill av anleggsmidlene. I posten for langsiktig gjeld utgjør framtidige pensjonsforpliktelser mill kroner. Korrigert for dette er summen av langsiktige lån, inkludert formidlingslån, på mill. kroner. Bokført egenkapital er igjen positiv etter at den i 2013 første gang var negativ. Årsaken til at den var negativ i 2013 var differansen mellom framtidige pensjonsforpliktelser og avsatte pensjonsmidler. Nøkkeltall i % Skattedekningsgrad 29,2 28,5 29,0 28,3 Skatte- og rammetilsk.grad 69,3 68,6 67,6 67,1 Resultatgrad 4,4 2,8 2,4 2,0 Skattedekningsgraden er forholdet mellom skatteinntektene og summen av driftsutgiftene, ekskl. kapitalutgifter. Skattedekningsgraden viser hvor stor del av driftsutgiftene som dekkes av skatteinntektene. Som det fremgår av tabellen dekker skatteinntektene for i 2014 en lavere del av driftsutgiftene enn tidligere år. Skatte- og rammetilskuddsgrad er forholdet mellom summen av skatteinntekter, rammetilskudd og driftsutgiftene, ekskl. kapitalutgifter. Også dette tallet er synkende i siste 4- årsperiode. Det vil med andre ord si at en stadig større del av kommunens driftsutgifter må dekkes av andre inntekter enn skatt og rammetilskudd. Resultatgraden er forholdet mellom brutto driftsresultat og summen av driftsinntektene, ekskl. kapitalutgifter. Resultatgraden viser således evnen til å dekke utgifter ut over de ordinære driftsutgiftene Finansstrategi Finansstrategi Levanger kommunes finansstrategi er utarbeidet med hjemmel i Kommunelovens 52 nr. 2 og Forskrift av 9. juni 2009 om kommuner og fylkeskommuners finansforvaltning. Strategien skal forvaltes i samsvar med de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter som påvirker finansfunksjonen. Finansreglementet skal vedtas minimum en gang i hver kommunestyreperiode. Denne ble sist vedtatt av Kommunestyret i sak 37/14. Hovedmålsettingen for kommunens finansforvaltning er at den skal sikre en stabil finansiering av kommunens virksomhet. Det primære mål skal være at kommunen til enhver tid er likvid, betalingsdyktig og lite eksponert for risiko. Kommunen skal ha en lav risikoprofil Årsberetning Levanger kommune 2014 side 18 av 42