Brønn: 16/4-10. Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn 16/4-10 på lisens 544 PL 544. Rigg: Island Innovator

Transkript

1 PL 544 Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn på lisens 544 Brønn: Rigg: Island Innovator Juli 25 Dokumentnr:

2 brønn på lisens 544 Title: Lundin Norway AS Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn på lisens 544 Document no. Document date Version no. Document status Published Authors: Name: Signature: Natalia Belkina, Environmental Advisor Helene Østbøll, Environmental Advisor Randi Kruuse-Meyer, Environmental Advisor Verified: Name: Signature: Axel Kelley, Environmental Advisor Approved: Name: Signature: Jan Roger Berg, Drilling Manager Side 2 av 57

3 brønn på lisens 544 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Sammendrag Forkortelser og definisjoner Innledning Rammer for aktiviteten Aktivitetsbeskrivelse Generelt om aktiviteten Boreplan Boreprogram Utslipp til sjø Vurdering av kjemikalier og utslipp Forbruk og utslipp av kjemikalier Borekjemikalier Sementeringskjemikalier Brønntestkjemikalier Riggkjemikalier Borekaks Oljeholdig vann og sanitærvann Kjemikalier i lukket system Oversikt over beredskapskjemikalier Utslipp til luft Utslipp fra kraftgenerering Utslipp fra brønntesting Avfall Operasjonelle miljøvurderinger Naturressurser i influensområdet Miljøvurdering av utslippene Miljørisiko Etablering og bruk av akseptkriterier Inngangsdata for analysene Lokasjon og tidsperiode Oljens egenskaper Definerte fare og ulykkessituasjoner Drift og spredning av olje Naturressurser inkludert i miljørisikoanalysen Miljørisiko knyttet til aktiviteten Beredskap mot akutt forurensning Krav til oljevernberedskap Side 3 av 57

4 brønn på lisens Analyse av dimensjoneringsbehov Dispergering Foreslått beredskap for deteksjon og overvåkning av utslipp Forslag til beredskap mot akutt forurensning Utslipps- og risikoreduserende tiltak Referanseliste Vedlegg Oppsummering av forbruk og utslipp av kjemikalier Planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier Planlagt forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier Planlagt forbruk og utslipp av riggkjemikalier Beredskapskjemikalier Side 4 av 57

5 brønn på lisens Sammendrag I henhold til Aktivitetsforskriften 66 og Forurensningsforskriften kapittel 36, søker Lundin Norway AS (Lundin) om tillatelse etter Forurensningsloven for boring, brønntesting og tilbakeplugging av letebrønn i utvinningstillatelse. Brønnen skal bores med boreriggen Island Innovator. Tidligste forventede oppstart for brønnen er november 25, basert på pågående og kommende operasjoner med riggen. Denne søknaden gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier som planlegges benyttet under operasjonen, samt utslipp til luft, miljørisiko og foreslått oljevernberedskap for operasjonen. Det er ikke planlagt å benytte røde eller sorte kjemikalier under operasjonen, foruten kjemikalier i lukkede systemer. Samtlige bore- og brønnkjemikalier som benyttes er i kategori grønn eller gul ihht Aktivitetsforskriften 63. Det er også lagt opp til en opsjon for et geologisk sidesteg og en brønntest, gitt funn. Det søkes om tillatelse til bruk av oljebasert borevæske i et eventuelt langt sidesteg. Samlet søkes det om bruk av 487 tonn oljebasert borevæske, hvorav 1831 tonn er gule stoffer og 2256 tonn er grønne (inkludert vann). En oversikt over omsøkte mengder grønne og gule kjemikalier er vist i Tabell 1-1 og Tabell 1-2. Tabell 1-1. Estimert forbruk og utslipp til sjø av gule og grønne kjemikalier (målt som stoff) for brønn, gitt bruk av vannbasert borevæske i alle seksjoner. Aktivitet Grønne kjemikalier Forbruk (tonn) Utslipp (tonn) Gule kjemikalier Grønne Gule kjemikalier Gul/Y1 Y2 kjemikalier Gul/Y1 Y2 Hovedbrønnen Sidesteg Brønntest Totalt Tabell 1-2. Estimert forbruk og utslipp til sjø av gule og grønne kjemikalier (målt som stoff) for brønn, gitt opsjon om bruk av oljebasert borevæske i langt sidesteg. Aktivitet Grønne kjemikalier Forbruk (tonn) Utslipp (tonn) Gule kjemikalier Grønne Gule kjemikalier Gul/Y1 Y2 kjemikalier Gul/Y1 Y2 Hovedbrønnen Sidesteg Brønntest Totalt Side 5 av 57

6 brønn på lisens 544 Utslipp til luft kommer fra kraftgenerering og i forbindelse med brønntesting. En oversikt over omsøkte utslipp til luft er vist i Tabell 1-3. Tabell 1-3. Estimerte utslipp til luft (kraftgenerering og brønntesting) for brønn. Varighet Forbruk av Utslipp i tonn Aktivitet (døgn) diesel (tonn) CO 2 NO X nmvoc SO X CH 4 Kraftgenerering for ,3 2,1-6 hovedbrønnen Kraftgenerering for , 1, - 29 sidesteg Kraftgenerering for ,6,7-21 brønntest Utslipp fra brønntest ,8 2,4,8 Totale utslipp ,7 6,2,8 Lisensen er lokalisert i midtre deler av Nordsjøen. Blokken der det skal bores er ikke underlagt noen fiskeri- eller miljøvilkår som begrenser aktiviteten. Det er gjennomført en OPERAto-basert miljørisikoanalyse med utgangspunkt i OPERAto for Edvard Grieg-feltet (DNV, 23b), og beredskapsanalyse for brønnen (DNV GL, 25). Miljørisikoanalysen konkluderer med høyeste risiko utgjør 21 % av Lundins akseptkriterie for alvorlig miljøskade, beregnet for sjøfugl kystnært i vårsesongen. Miljørisikoen forbundet med boring av brønn er akseptabel sett i forhold til Lundins akseptkriterier for miljøskade. Beredskapsanalysen viser behov for 7 NOFO-systemer for å håndtere tilflyt av olje til barrierer 1a og 1b i vår-, høst- og vintersesongen. Responstid for første system vil være 9 timer, og fullt utbygd barriere vil være på plass innen 24 timer. I sommersesongen er behovet mindre med totalt 3 NOFOsystemer som vil være på plass innen 13 timer. Side 6 av 57

7 brønn på lisens Forkortelser og definisjoner BOP IR Blowout preventor Infrarød FLIR Forward Looking InfraRed GOR Forkortelse for gass/olje forhold. Forholdet mellom produsert gass og produsert olje i brønnen. Harmonized Offshore Chemicals Notification Format - HOCNF økotoksikologisk dokumentasjon for kjemikalier til bruk i offshorebransjen MD Målt dybde MIRA Metode for miljørettet risikoanalyse (OLF, 27) MEG Monoetylenglykol MSL Mean sea level gjennomsnittlig havnivå OBM Oil Based Mud - oljebasert borevæske OLF Oljeindustriens landsforening (nytt navn Norsk olje og gass, NOROG) OPERAto Operational Environmental Risk Assessment tool NOFO Norsk Oljevernforening for Operatørselskap NORSOK-standard Industristandarder for operasjoner på norsk sokkel NOROG Norsk olje og gass P&A Plug and abandonment PL Utvinningstillatelse (produksjonslisens) RKB Rotary kelly bushing - mål for posisjon på boredekk ROV Remotely Operated Vehicle SAR Search and Rescue - redningstjeneste SVO Særlig Verdifulle Områder TD Totalt dyp TVD Totalt vertikalt dyp TVD RKB Totalt vertikalt dyp under boredekk VØK Verdsatt Økosystem Komponent WBM Water Based Mud - vannbasert borevæske Side 7 av 57

8 brønn på lisens Innledning I henhold til Aktivitetsforskriften 66 og Forurensningsforskriften kapittel 36, søker Lundin Norway AS (Lundin) om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for boring, brønntesting og tilbakeplugging av letebrønn i utvinningstillatelse PL 544. Brønnen skal bores med boreriggen Island Innovator. 3.1 Rammer for aktiviteten Lisens PL 544 ligger på Utsirahøyden, i midtre del av Nordsjøen (Figur 3-1). Lisensens rettighetshavere består av Lundin Norway AS (operatør) med 4 % eierandel, Bayerngas Norge AS med 3 % andel og Lime Petroleum Norge med 3 % andel. Planlagt brønnlokasjon ligger om lag 175 km fra nærmeste land som er Utsira i Rogaland, og ca. 3 km sør for Edvard Grieg feltet. Det foreligger ingen lisensrestriksjoner til omsøkt aktivitet slik det er nedfelt i lisensen eller i forvaltningsplanen for Nordsjøen (Miljøverndepartementet, 23). Avstanden til nærmeste tobisfelt er ca. 54 km (Figur 8-1). Brønnen ligger ca. 6 km nord for gytefelt for Makrell som er identifisert som særlig verdifullt og sårbart i forvaltningsplanen. Det er ikke identifisert noe betydelig konfliktpotensial for boring av brønn hverken i forhold til nedslamming fra borekaks, påvirkning av fiskebestander fra akuttutslipp av olje, eller hindring av fiskeriaktivitet i forhold til tobis- og makrellgytefeltene (se også kap. 8.1). Side 8 av 57

9 brønn på lisens 544 Figur 3-1. Oversikt over brønnlokasjon for brønn. Side 9 av 57

10 brønn på lisens Aktivitetsbeskrivelse 4.1 Generelt om aktiviteten Brønnen er lokalisert i lisens PL 544, og avstanden til land er ca. 175 km (Utsira, Rogaland). Vanndypet på lokasjonen er 95 m MSL ±1 m og sjøbunnen består hovedsakelig av siltholdig sand. Hovedformålet med brønnen er å teste tilstedeværelse av hydrokarboner i bergarter av øvre Jura alder En brønntest vil bli vurdert avhengig av brønnresultatene. Formålet med testen vil være å undersøke produksjonsegenskapene til reservoaret. Brønnen planlegges boret til 268 m TVD målt fra boredekk. Basisinformasjon for brønnen er vist i Tabell 4-1. Tabell 4-1. Generell informasjon om letebrønn. Parameter Verdi Brønnidentitet Utvinningstillatelse PL 544 Lengde/breddegrad 2 1' " Ø 58 35'3.837" N UTM koordinater (Zone 31N) m Ø m N Vanndyp Avstand til land Planlagt boredyp Varighet på boreoperasjonen 95 m ± 1m ca. 175 km Ca. 268 m TVD RKB 6 dager uten sidesteg og brønntesting, forventet total varighet med samtlige opsjoner er 11 dager 4.2 Boreplan Boreoperasjonen er planlagt gjennomført med den halvt nedsenkbare riggen Island Innovator. Brønnen skal bores vertikalt, med en opsjon for et sidesteg og en brønntest, avhengig av brønnresultat. Brønnen skal plugges og forlates etter endt operasjon. Tidligst forventede oppstart er i november 25. Totalt dyp er satt til 268 m TVD RKB gitt funn. Et eventuelt sidesteg vil bli planlagt basert på grunnlag av geologisk informasjon fra den vertikale brønnen. En skisse av den planlagte hovedbrønnen er vist i Figur 4-1, og sidesteget i Figur 4-2. Estimert varighet for boreoperasjonen er ca. 6 dager. Boring av sidesteget er estimert å ta 29 dager. I tillegg søkes det om tillatelse for utslipp i forbindelse med en mulig brønntest i hovedbrønnen. Side 1 av 57

11 brønn på lisens 544 Brønntesting planlegges med en varighet på 21 dager. Den totale varigheten for operasjonen gitt samtlige opsjoner er estimert til 11 dager (Tabell 4-2). Tabell 4-2. Forventet varighet for boring av brønn, gitt ulike opsjoner. Operasjon Boring av hovedbrønn Opsjon for brønntesting Opsjon for boring av sidesteg Totalt gitt alle opsjoner Varighet 6 dager 21 dager 29 dager 11 dager Side 11 av 57

12 brønn på lisens 544 Figur 4-1. Brønnskisse for brønn. Side 12 av 57

13 brønn på lisens 544 Figur 4-2. Brønnskisse for mulig sidesteg til brønn. Side 13 av 57

14 brønn på lisens Boreprogram Program for boring, samt eventuelt sidesteg, testing og permanent tilbakeplugging av brønn vil bli sendt Petroleumstilsynet som vedlegg til samtykkesøknaden. En kort beskrivelse av brønnseksjonene er gitt her. 36" hullseksjon / 3" lederør Et 36" hull bores fra sjøbunn (125 m RKB) til 192 m RKB. Hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse piller. Etter boring til planlagt dybde fortrenges hullet med 1,4 s.g. fortrengningsvæske. Lederøret (3") installeres og støpes med sement. Pilothull Et 9 7 / 8 " pilothull bores fra 3" lederør sko på 192 m RKB til 75 m RKB. Hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse piller. Etter boring til planlagt dybde fortrenges hullet med 1,5 s.g. fortrengningsvæske. 26" seksjon / 2" overflaterør Etter at pilothullet er ferdigboret vil dette utvides til 26 hulldiameter. Hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse piller. Etter boring til planlagt dybde fortrenges hullet med 1,4 s.g. fortrengningsvæske. Overflaterør (2") installeres og støpes med sement. Etter installering av overflaterøret installeres BOP på brønnhodet over sjøbunn og stigerør monteres fra BOP opp til riggen. 17 ½" seksjon / 13 3 / 8 " foringsrør 17 ½" seksjonen bores fra 75 m til 15 m RKB med Aquadrill vannbasert borevæske. Borevæsken sirkuleres i retur til riggen, hvor borekaks med vedheng av borevæske separeres og slippes til sjø over ristebordene. Etter fullføring av seksjonen installeres og støpes 13 3 / 8 " foringsrør ved 1492 m RKB. 12 ¼" seksjon / 9 5 / 8 " foringsrør 12 ¼" seksjonen bores fra 15 m til 2359 m RKB med Aquadrill vannbasert borevæske. Borevæsken sirkuleres i retur til riggen, hvor borekaks med vedheng av borevæske separeres og slippes til sjø over ristebordene. Etter fullføring av seksjonen installeres og støpes 9 5 / 8 " foringsrør ved 2354 m RKB. 8 ½ seksjon / 7 forlengelsesrør (gitt brønntest) 8 ½" seksjonen bores fra 2359 m til totalt dyp på 268 m RKB med Aquadrill vannbasert borevæske. Borevæsken sirkuleres i retur til riggen, hvor borekaks med vedheng av borevæske separeres og slippes til sjø over ristebordene. Dersom det besluttes å gjennomføre brønntest vil det installeres og støpes 7" forlengelsesrør. Etter endt logging og eventuell brønntest vil seksjonen støpes igjen med sement. Opsjon for kort sidesteg (WBM) Dersom det besluttes å bore et sidesteg vil hovedhullet plugges tilbake og sidesteget bores ut ved ca. 742 m MD rett under 2" overflaterør. Hele sidesteget bores med Aquadrill vannbasert borevæske. Sidesteget bores først med 17 ½" borekrone hvor et 13 3 / 8 " foringsrør installeres og støpes fast med Side 14 av 57

15 brønn på lisens 544 sement. Deretter bores et 12 ¼" hull hvor et 9 5 / 8 " foringsrør installeres og støpes. Så bores et 8 ½" hull inn i reservoaret. Etter endt boring og logging vil brønnen plugges og forlates. Opsjon for langt sidesteg (OBM) Dersom sidesteget trenger høy vinkel og krevende boretekniske forhold vil denne bores med Carbosea oljebasert borevæske. Sidesteget bores innledningsvis med 17 ½" borekrone hvor et 13 3/8" foringsrør vil installeres og støpes fast. Deretter bores et 12 ¼" hull hvor et 9 5/8" foringsrør installeres og støpes fast. Til slutt bores et 8 ½ hull inn i og gjennom reservoaret. Etter endt boring og logging vil brønnen plugges og forlates. Side 15 av 57

16 brønn på lisens Utslipp til sjø 5.1 Vurdering av kjemikalier og utslipp Det er for denne boreoperasjonen lagt vekt på å etablere boreplaner og benytte kjemikalier som, innen tekniske og kostnadsmessige forsvarlige rammer, har minimalt potensiale for negativ miljøpåvirkning. Samtlige kjemikalier som planlegges sluppet ut er i miljøkategorisering Grønn eller Gul ihht Aktivitetsforskriftens 63. Brønnplanene og valg av kjemikalier er lagt opp til å følge kravene spesifisert bl.a. i: - Aktivitetsforskriftens Kap XI, - De generelle nullutslippsmålene for petroleumsvirksomhetens utslipp til sjø, som spesifisert i Stortingsmelding nr. 26 (26 27) (Miljøverndepartementet, 27) 5.2 Forbruk og utslipp av kjemikalier Søknaden omfatter: Bore- og brønnkjemikalier (borevæske, sementkjemikalier, brønntestkjemikalier) Kjemikalier som brukes til permanent tilbakeplugging Riggkjemikalier (BOP-væske, gjengefett, vaske-/rensemidler) Borekaks Oljeholdig vann, sanitærvann og matavfall Kjemikalier i lukket system Beredskapskjemikalier Borekjemikalier Baker Hughes er leverandør av borevæskekjemikalier. Samtlige borevæskekjemikalier som benyttes under operasjonen er klassifiserte som gule eller grønne ihht Aktivitetsforskriften 63. Det planlegges kun med bruk av vannbasert borevæske under boring av hovedbrønnen. I topphullet vil det benyttes sjøvann som borevæske, men hullet vil periodevis vaskes med høyviskøse bentonittpiller, bestående av bentonitt (leire) og hjelpekjemikalier. Før installering av lede- eller overflaterør vil hullet fortrenges med vektet vannbasert slam. For øvrige seksjoner vil det benyttes Aquadrill vannbasert borevæske med retur til riggen. Borekaks med vedheng av vannbasert borevæske separeres fra borevæsken og slippes ut til sjø. For samtlige seksjoner gjenbrukes borevæske i den grad det er mulig. Side 16 av 57

17 brønn på lisens 544 For eventuelt langt sidesteg søkes det om opsjon for bruk av både vannbasert og oljebasert borevæske. Begge borevæskene består kun av grønne og gule komponenter. Gitt bruk av oljebasert borevæske søkes det om bruk av 487 tonn oljebasert borevæske, hvorav 1831 tonn er gule stoffer og 2256 tonn (inkludert vann) er grønne. Det vil være fokus på å redusere mengden oljebasert borekaks som ilandføres for videre behandling. Begrunnelsen for valg av oljebasert borevæske i sidesteget er: Bedre hullrensing og boremessig egnethet i et høyavviks hull med seilingsvinkel over 3 grader. Bedre hullstabilitet Redusert friksjon både under boring og ved kjøring av foringsrør. I 8 ½ reservoarseksjonen til hovedbrønnen og eventuelt sidesteg boret med vannbasert borevæske vil det benyttes et sporstoff (natriumtiocyanat). En samlet oversikt over forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier er vist i kapittel Sementeringskjemikalier Baker Hughes er leverandør av sementkjemikalier. Samtlige kjemikalier i sementblandingene er klassifisert som grønne eller gule. Ved støping av lede- og overflaterør, samt tilbakeplugging av topphullet vil eventuell overskuddssement gå som utslipp til sjø. Øvrig sement vil etterlates i brønnen. Siden rester av sement kan herdne i tanker og rør er det ikke ønskelig å samle opp dette i sloptanker om bord etter endt sementeringsjobb. Vaskevann fra sementenheten vil derfor slippes ut til sjø etter endt sementoperasjon. Utslipp fra rengjøring etter hver sementeringsjobb er estimert til å utgjøre 3 liter sementslurry per jobb. En oversikt over forbruk og utslipp av sementeringskjemikaliene fordelt på miljøkategorier er vist for hovedbrønn og sidesteg i kapittel Brønntestkjemikalier Gitt brønntesting vil det forekomme forbruk og utslipp av kjemikalier knyttet til klargjøring av testen. En oversikt over kjemikaliene som planlegges benyttet er gitt i Tabell Før oppstart av en brønntest vil testestrengen fylles med baseolje og forelengelsesrøret perforeres i reservoarseksjonen. Formasjonsvæske, inkludert baseolje, strømmer til testanlegget hvor væskestrømmene separeres og brennes over brennerbom. Oljeholdig vann fra brønntesten vil samles opp og ilandføres som vandig avfall (slop). Brønntestkjemikalier som ikke har vært i kontakt med olje eller reservoaret vil slippes til sjø. Det vil etableres klare kriterier og rutiner for hvilke væsketyper som kan slippes til sjø. Side 17 av 57

18 brønn på lisens Riggkjemikalier En oversikt over forbruk og utslipp av samtlige riggkjemikalier, inkludert gjengefett, er vist i kapittel Riggvaskemiddel Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr. Per i dag finnes det ingen kvalifiserte riggvaskemidler i grønn kategori. Vaskemiddelet som benyttes på riggen er Microsit Polar, klassifisert som gul. Estimert forbruk er på ca. 2 liter i uka. Vaskemiddelet vil følge drensvann om bord, og enten samles opp i sloptanker for ilandføring eller renses med drensvannet før utslipp. Det er usikkert hvor stor andel av vaskemiddelet og drensvannet som slippes til sjø, men gitt riggens drensfilosofi forventes det at ca. 5 % av forbruket slippes til sjø. Gjengefett Valg av gjengefett er basert på vurderinger av teknisk ytelse, driftstekniske erfaringer, helsemessige aspekter og miljøvurderinger. Ved sammenkobling av borestrengen er det valgt å benytte gjengefett av typen Jet-Lube NCS-3. Dette gjengefettet er klassifisert som gult med hensyn til miljøpåvirkning. Anslått forbruk er på 3 kg for hovedbrønnen. Utslippet anslås til 2 % av forbruket ved bruk av vannbasert borevæske. Ved sammenkobling av foringsrør (2", 13 3 / 8 ", 9 5 / 8 " og 7") planlegges det for bruk av Jet-Lube Seal-Guard ECF. Dette gjengefettet er klassifisert som gult med hensyn til miljøpåvirkning. Estimert forbruk er på ca. 1 kg for hovedbrønnen. Utslippet anslås til 1 % av forbruket ved bruk av vannbasert borevæske. BOP-væske Riggen vil installere en BOP-enhet over brønnhodet på sjøbunnen. BOP-væsken som benyttes til hydraulisk aktivering av ventiler er Pelagic 5, og er klassifisert som gul med hensyn til miljøpåvirkning. Det er estimert et forbruk og utslipp på 25 liter per uke i forbindelse med trykktesting og funksjonstesting. I tillegg vil det bli benyttet Pelagic StackGlykol som er klassifisert som grønn. Planlagt forbruk og utslipp er på ca. 1 liter per uke. Alt forbruk og utslipp av BOP-kontrollvæske antas sluppet til sjø. 5.3 Borekaks En oversikt over mengden borekaks som kan genereres under boreoperasjonen er vist i Tabell 5-1. Alt borekaks med vedheng av vannbasert borevæske planlegges å slippes til sjø. Borekaks med vedheng av oljebasert borevæske vil samles opp og ilandføres for videre behandling. Side 18 av 57

19 brønn på lisens 544 Tabell 5-1. Samlet oversikt over planlagt mengde kaks og borevæske generert og sluppet ut fra boreoperasjonen på brønn. Opsjon Hovedbrønn Diameter Lengde (m) Hullvolum (m 3 ) Utslipp av borekaks (tonn) fra sjøbunn fra rigg Utslipp av borevæske (m 3 ) Borevæske Hi-vis sweeps 9 7/ Hi-vis sweeps Hi-vis sweeps 17 1/ AquaDrillWBM 12 ¼ AquaDrillWBM 8 ½ * AquaDrillWBM Totalt for hovedbrønnen Sidesteg WBM 17 1/ AquaDrillWBM 12 ¼ AquaDrillWBM 8 ½ * AquaDrillWBM Totalt for WBM sidesteg Sidesteg OBM 17 1/ CARBOSEA OBM 12 ¼ CARBOSEA OBM 8 ½ CARBOSEA OBM Totalt for OBM sidesteg *Inkl. P&A (plugging og forlating av brønnen) 5.4 Oljeholdig vann og sanitærvann Riggen har kartlagt områder hvor oljeholdig vann eller kjemikalier kan forekomme. I områder der det kan forekomme søl av olje og kjemikalier, er det lukket dren til oppsamlingstank. Herfra kan væsken renses eller sendes til land. Drensvann som ikke tilfredsstiller kravene i regelverket vil ikke slippes til sjø. Sanitærvann vil slippes ut i henhold til gjeldende regler. 5.5 Kjemikalier i lukket system Det er identifisert to kjemikalier i lukkede systemer hvor forbruket kan overstige 3 kg/år som benyttes på riggen. En oversikt over HOCNF-pliktige kjemikalier i lukkede systemer som er identifisert er vist i Tabell 5-2. Side 19 av 57

20 brønn på lisens 544 Tabell 5-2. Oversikt over HOCNF-pliktige kjemikalier i lukkede systemer som er identifisert på riggen. Produkt Bruksområde Miljøklassifisering HOCNF Houghto Safe 273 CTF Riser Tension væske/ Drill string compensator væske Rød Ja MOBIL DTE 1 EXCEL 46 Hydraulikkolje Sort Ja Produktet Houghto-Safe 273 CTF benyttes i to ulike kompensatorsystemer for å stabilisere boreutstyret. Total mengde i de to systemene er ca. 8 liter. Forventet mengde årlig forbruk ved utskifting antas å være 4 kg. Forbruket for denne operasjonen antas å være 7 kg. Produktet MOBIL DTE 1 EXCEL 46 er hydraulikkvæske som bl.a. benyttes på riggens boremodul. Total mengde i det lukkede systemet er 45 m 3. Forventet årlig forbruk eller utskiftning er 2 kg. Forbruket for denne operasjonen antas da å være ca. 3 5 kg. Kjemikalier i lukket system vil bli rapportert i årsrapporteringen dersom årlig forbruk er større enn 3 kg. 5.6 Oversikt over beredskapskjemikalier Av tekniske, operasjonelle eller sikkerhetsmessige grunner kan beredskapskjemikalier komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Det er således ikke planlagt for bruk av beredskapskjemikalier. Oversikt over beredskapskjemikalier samt kriterier og mengder for bruk knyttet til boring, brønntesting og sementering av brønn er gitt i kapittel Eventuell bruk og utslipp av beredskapskjemikalier vil bli rapportert i den årlige utslippsrapporten fra Lundin til Miljødirektoratet. Side 2 av 57

21 brønn på lisens Utslipp til luft Utslipp til luft omfatter avgasser fra kraftgenerering av dieseldrevne enheter på riggen, samt utslipp fra forbrenning av olje og gass under eventuell brønntesting. 6.1 Utslipp fra kraftgenerering Island Innovator har et forventet dieselforbruk på 4 m 3 /døgn, fordelt på hovedmotor, kjeler (2 stk) og nødgenerator (1 stk). Planlagt varighet for hele operasjonen, som omfatter boring av hovedbrønnen, sidesteg og brønntesting, er 11 dager. Samlet utslipp til luft fra dieselforbrenning er vist i Tabell 6-1. Norsk Olje og Gass sine standardfaktorer (for motorer) er benyttet for å estimere utslippene (Norsk Olje og Gass, 25), foruten NOx-faktoren som er riggspesifikk (Ecoxy, 25). Utslippsfaktorene er som følger: CO 2 : 3,17 (tonn/tonn olje) NO X :,53 (tonn/tonn olje) nmvoc:,5 (tonn/tonn olje) SOx:, (tonn/tonn olje) Tabell 6-1. Utslipp til luft fra kraftgenerering ved boring av brønn. Dieselforbruk CO Aktivitet Varighet 2 NO X nmvoc SO X (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Boring av vertikal brønn ,3 2,1 Opsjon for sidesteg , 1, Opsjon for brønntest ,6,7 Totalt gitt alle opsjoner ,8 3,8 Side 21 av 57

22 brønn på lisens Utslipp fra brønntesting Testing av reservoarene omfatter en forventet brenning av 843 tonn olje og 313 Sm 3 gass (GOR for brønnen er estimert til 313 Sm 3 /Sm 3 ). Baseolje som er lagret i testestrengen vil også brennes. Utslipp til luft fra brønntestene er vist i Tabell 6-2. Norsk Olje og Gass (25) sine standardfaktorer er benyttet for beregning av utslippene, som vist under: CO 2 : 3,17 (tonn/tonn olje) 3,73 1 (tonn/1 Sm 3 gass) NO X :,37 (tonn/tonn olje) -,2 (tonn/1 Sm 3 gass) CH 4 : (tonn/tonn olje),24 (tonn/1 Sm 3 gass) nmvoc:,33 (tonn/tonn olje),6 (tonn/1 Sm 3 gass) SOx:,28 (tonn/tonn olje),675 (tonn/1 Sm 3 gass) Tabell 6-2. Forventede utslipp til luft fra brønntesting av brønn. Energivare Forbruk CO 2 (tonn) Utslipp til luft (brønntesting) NOx (tonn) nmvoc (tonn) CH 4 (tonn) Naturgass 313 Sm Olje (Crude) 843 tonn Baseolje EDC 95/ tonn 46.1 Totalt SOx (tonn) 1 Denne verdien er høyere enn anbefalt verdi i Norsk olje og gass (25), men er i tråd med kommende anbefalinger i veilederen, og samkjørt med utslippsfaktoren for kvotepliktige utslipp (brønnopprenskning) og fakling. Side 22 av 57

23 brønn på lisens Avfall Riggen har etablert et system for innsamling, sortering og håndtering av avfall. Prinsippet om reduksjon av avfallsmengder ved kilden, både på riggen og basen, vil bli fulgt. Gjenbruk av materialer og borevæsker vil bli gjennomført for de seksjoner hvor det er mulig. Industrielt avfall generert om bord vil sorteres i containere og leveres i land for følgende typer avfall: - Papp og papir - Treverk - Glass - Hard og myk plast - EE-avfall - Metall - Matbefengt/brennbart avfall - Restavfall Farlig avfall vil bli sortert og transportert til land for forsvarlig håndtering og sluttbehandling, iht. gjeldende regler. Videre håndtering på land vil følges opp av godkjente avfallskontraktører. Lundin har en avtale med SAR AS for alt avfall som ikke er borerelatert. For boreavfall er Baker Hughes avfallskontraktør. Side 23 av 57

24 brønn på lisens Operasjonelle miljøvurderinger 8.1 Naturressurser i influensområdet Det er gitt en grundig beskrivelse av miljøressurser som kan bli berørt og ressurser som finnes i regionen i Arealrapporten for forvaltningsplan Nordsjøen (DN & HI, 2). I tillegg er det gjennomført flere undersøkelser og analyser av miljøressurser i området. Området er relativt homogent og dominert av sand og fin sand (se bl.a. DNV, 22). Det er ikke identifisert revdannende koraller eller andre sårbare bunnsamfunn i området. En beskrivelse av miljøressurser er gitt her: Tema Bunnforhold og bunnfauna Gjenstander på bunnen Strømforhold Fisk Beskrivelse Havdybden på borelokasjonen er 95±1 meter. Sjøbunnen er relativt flat og sedimentet består hovedsakelig av løs til middels tett siltholdig sand. Det er ingen kjente forekomster av revdannende koraller eller andre sårbare miljøressurser i området. Faunavariasjonene i området er små, og resultatene av tidligere gjennomført undersøkelser viser en sunn uforstyrret bunnfauna (DNV, 22). Det er ikke funnet skipsvrak eller andre kulturminner i nærområdet rundt brønnen. Nærmeste rørledninger er Langeled (1,4 km) og Zeepipe (2,5 km). Hovedstrømretningen er dominert av Eggastrømmen mot sørøst i den vestre delen av området. Eggastrømmen følger vestskråningen av Norskerenna. Den østlige delen av området er dominert av Kyststrømmen mot nord, særlig om sommeren. Det er en rekke viktige fiskeslag i Nordsjøen, hvorav tobis og makrell er spesielt viktige. Brønnen ligger ca. 54 km nord for et tobisfelt, og ca. 6 km nord for gytefelt for makrell som er identifisert som særlig viktig og sårbart område (Figur 8-1). Tobis gyter i desember januar, makrellen gyter i mai-juli. Med bakgrunn i de analyser og vurderinger som er gjort for boringen antas den å ha et marginalt konfliktpotensial i forhold til fiskebestandene i området. Sjøfugl Marine pattedyr Nordsjøtorsk gyter over større deler av Nordsjøen, inkludert i nærområdet rundt brønnen. Gyteperioden er i perioden januar-april. Det er en rekke sjøfuglarter som har trekkruter og overvintrer i åpne havområder i Nordsjøen, og som vil være sårbare ved eventuelle akutte utslipp av olje. Alkefugl og flere andre fuglegrupper, som alke, alkekonge, lomvi, krykkje, havhest, skarver og andefugler, kan forekomme i store ansamlinger innenfor influensområdet, både på åpent hav og langs kysten. Nordsjøen er oppholdssted for både faste og trekkende pattedyr. Hvalarter som nise, vågehval og kvitnos vil forekomme sporadisk i området, vågehval kun i perioder under næringsvandring om sommeren. De store forekomstene av bardehval på næringssøk forekommer lenger vest (i britisk sone) av Nordsjøen. Spesielt Verdifulle Områder (SVO) Selartene steinkobbe og havert forekommer sporadisk innenfor influensområdet til, men foruten Jærstrendene anses ikke dette influensområdet for å være spesielt viktig for disse selartene. Influensområdet til aktiviteten berører flere SVOer i Nordsjøen, som beskrevet i bl.a. Ottersen et al. (2). Disse er: Side 24 av 57

25 brønn på lisens Korsfjorden - Boknafjorden/Jærstrendene - Skagerrak - Makrellfelt - Karmøyfeltet - Listastrendene - Tobisfelt (Sør) Områdenes miljøsårbarhet er vurdert i den miljørettede risikoanalysen for kyst- og strandressurser. Miljøressurser innenfor de ulike SVOene som kan berøres er så langt det lar seg gjøre vurdert som regionale bestander i miljørisikoanalysen. Figur 8-1. Brønnlokasjon for brønn (markert med stjerne) sett i forhold til nærmeste tobisområder (til venstre) og gyteområde for makrell (til høyre), definert som særlig verdifulle og sårbare områder i Stortingsmelding 37 (Miljøverndepartementet, 23). 8.2 Miljøvurdering av utslippene De operasjonelle utslippene til sjø vil primært være utslipp av borekaks med vedheng av borevæske, overskudd av sementeringskjemikalier fra boring av topphullet og mindre utslipp av oljeholdig vann (regn- og vaskevann) fra boreriggen. Side 25 av 57

26 brønn på lisens 544 Overskuddssement sluppet ut fra topphullet vil danne en herdet klump rundt brønnen og ikke spres mer enn ca. 1 m fra brønnlokasjonen. Vaskevann fra sementoperasjonen vil tynnes raskt ut i vannmassene, mens rester av sementen vil synke raskt ned på sjøbunn. Oljeholdig vann sluppet ut fra riggen vil ikke overstige 3 ppm oljeinnhold, og utslippet kan ikke forventes å føre til annet enn neglisjerbare effekter på miljøet. Samtlige bore- og brønnkjemikalier som planlegges benyttet og sluppet ut er miljøklassifiserte som Grønne eller Gule. Kjemikaliene skal være fullstendig nedbrytbare eller brytes ned til produkter som ikke har miljøskadelige egenskaper. Kjemikaliene i borevæskene vil raskt tynnes ut til konsentrasjoner som ikke er skadelige for vannlevende organismer. Side 26 av 57

27 brønn på lisens Miljørisiko 9.1 Etablering og bruk av akseptkriterier Som inngangsdata til miljørisikovurderinger og -analyser er det etablert akseptkriterier for miljørisiko forbundet med aktiviteten. For sårbare ressurser i området gjøres vurderinger i forhold til potensielle effekter på bestander innenfor regionen og deres påfølgende restitusjon etter en hendelse tilbake til opprinnelig nivå. Denne restitusjonstiden benyttes som mål på miljøskade. Miljøskadefrekvenser for ulike skadekategorier vurderes opp mot Lundins akseptkriterier for miljørisiko som er vist i Tabell 9-1 (Lundin Norway AS, 22). Tabell 9-1. Lundin sine akseptkriterier for forurensning fra innretningen, uttrykt som akseptabel grense for miljøskade innen gitte miljøskadekategorier. Miljøskade Restitusjonstid Operasjonsspesifikk risikogrense per operasjon Mindre < 1 år < 1. x 1-3 Moderat 1-3 år < 2.5 x 1-4 Betydelig 3-1 år < 1. x 1-4 Alvorlig > 1 år < 2.5 x Inngangsdata for analysene Lokasjon og tidsperiode Det er gjennomført en miljørettet risikoanalyse (DNV GL, 25) for brønn (Figur 9-1). Analysen er gjennomført som en skadebasert miljørisikoanalyse i henhold til MIRA metodikken (OLF, 27), basert på miljørisikoverktøyet OPERAto, utviklet for Edvard Grieg-feltet som er lokalisert om lag 3 km nordøst for brønn. Miljørisikoanalysen er helårlig. For brønnen slik den er planlagt i dag vil høst-/vintersesongen være mest relevant, men analysen vurderer uansett miljørisikobildet for alle sesonger. Side 27 av 57

28 brønn på lisens 544 Figur 9-1. Lokasjon til brønn i sett i forhold til Edvard Grieg-feltet (PL338) og nærmeste landområde (Utsira) Oljens egenskaper Både levetid til olje på sjø, grad av nedblanding i vannmassene og de tilhørende potensielle miljøeffektene vil avhenge av oljetype. Det samme gjelder egnetheten til og effekten av ulike typer oljevernberedskap (mekanisk og kjemisk bekjempelse). For denne brønnen er det benyttet Edvard Grieg (Luno) råolje som referanseolje (SINTEF, 21). Luno oljen er karakterisert som en parafinsk olje med et middels voksinnhold og lavt asfalteninnhold. Hvis sluppet ut på sjø vil den initielle fordampningen forårsake en relativt rask økning i voks- og asfalteninnholdet. Når konsentrasjonen av heavy end komponenter øker, vil de fysiske egenskapene til oljen endres. Råoljen danner stabile emulsjoner med høy viskositet, både ved sommer- og vinterforhold. Luno olje er forventet å ha en ganske lang levetid på overflaten, selv ved 1 m/s. Men ved høyere vind (15 m/s) vil kombinasjonen av fordampning og naturlig nedblanding fjerne oljen fra overflaten i løpet av få dager (Figur 9-2). Luno oljen har et maksimalt vannopptak ved sommerforhold på ca. 78 %, men for lavere temperaturer (vinterforhold) minker det maksimale vannopptaket til ca. 75 %. Råoljen har ganske høy viskositet når den emulgerer, og viskositeten øker betydelig med økt forvitring ved begge temperaturer (sommer og vinter). Side 28 av 57

29 brønn på lisens 544 Figur 9-2. Massebalansen for Luno råolje for en sommerperiode (15 ºC) og vinterperiode (5 ºC) ved 1 m/s vindhastighet (SINTEF, 21). Side 29 av 57

30 brønn på lisens Definerte fare og ulykkessituasjoner Definert fare- og ulykkeshendelse for miljørisikoanalysen er en utblåsning fra innretningen. Sannsynligheten for en utblåsning fra aktiviteten er estimert til å være 1,41 x 1-4 (Lloyd s, 25), med en 18 % / 82 % -fordeling på overflate- versus sjøbunnsutblåsning (Lloyd s, 24). For Fosen er det gjennomført en utblåsningsstudie (AddEnergy, 25). Rate-/varighetsmatrisene for brønn er vist i Tabell 9-2. Vektet rate for både overflate- og sjøbunnsutblåsning er 421 Sm 3 /døgn. Tabell 9-2. Rate- og varighetsfordeling for overflate- (øverst) og sjøbunnsutblåsning (nederst) for letebrønn 16/4-1 Fosen (AddEnergy, 25). I miljørisikoanalysen er ratene tilpasset ratekategoriene modellert i OPERAto. For hver OPERAto kategori er den korresponderende sannsynligheten blitt beregnet, basert på sannsynlighetene fra AddEnergy (25). Resultatene er presentert i Tabell 9-3. Side 3 av 57

31 brønn på lisens 544 Tabell 9-3. OPERAto rater og sannsynligheter for brønn. OPERAto rate (Sm 3 Overflate Sjøbunn /d) sannsynlighet sannsynlighet 75 3 % 3 % 18 5 % 5 % % 38 % 42 3 % 31 % % 21 % 83 1 % 1 % 16 3 % 3 % SUM 1 % 1 % Vektet rate (Sm 3 /d) Det er valgt å modellere flere varigheter enn hva som ligger til grunn i AddEnergy-rapporten, og det benyttes varighetsstatistikk fra Scandpower (21). Varighetene inkludert i miljørisikoanalysen er oppgitt i Tabell 9-4. Lengste varighet er beregnet til 54 døgn (AddEnergy, 25). Denne varigheten er ivaretatt gjennom vekting av varighet 6 døgn i OPERAto. Vektet varighet er beregnet til 9,4 døgn for overflateutblåsning og 13,1 dager for sjøbunnsutblåsning. Tabell 9-4. OPERAto varigheter og sannsynligheter for brønn. Varighet (dager) Overflate Sjøbunn 1 4,2 % 33,3 % 2 13,3 % 11,4 % 5 18,5 % 17,4 % 15 16,6 % 19,3 % 35 5,5 % 9,2 % 6 5,8 % 9,4 % Vektet varighet 9,4 13,1 9.3 Drift og spredning av olje Det er gjennomført spredningsmodellering av akutte oljeutslipp med bruk av SINTEFs OSCAR modell. Dette er en tredimensjonal oljedriftsmodell som beregner oljemengde på havoverflaten, strandet og sedimentert olje, samt olje nedblandet i vannsøylen. Modellen tar hensyn til oljens egenskaper, forvitringsmekanismer og meteorologiske data og brukes til å gi en statistisk oversikt over hvor oljen kan forventes å spres. Influensområder på havoverflaten for letebrønn i vår-, sommer-, høst- og vintersesongen er vist i Figur 9-3 gitt en overflateutblåsning og i Figur 9-4 gitt en sjøbunnsutblåsning. Influensområdene varierer noe i utstrekning i de ulike sesongene, og er større gitt en overflateutblåsning enn en sjøbunnsutblåsning. Vannsøylekonsentrasjoner ( 1 ppb) etter sjøbunnsutblåsning fra Edvard Grieg-feltet er vist i Figur 9-5 for de ulike sesongene, sammen med lokasjonen til letebrønn. En overflateutblåsning Side 31 av 57

32 brønn på lisens 544 medfører mindre olje i vannsøylen, og er ikke presentert. Figuren viser at en eventuell sjøbunnsutblåsning fra letebrønnen vil kunne medføre tap av fiskeegg og larver i nærområdet til brønnen, og kan medføre overlapp med en svært begrenset del av gyteområdet for makrell. En utblåsning fra brønnen medfører sannsynlighet for stranding av olje langs kysten fra Vest-Agder til Sør-Trøndelag i nord, og også noe sannsynlighet for stranding av olje i nordvestlig del av Danmark. 95-persentilen for strandet mengde oljeemulsjon er høyest i sommersesongen med 1754 tonn. Flere av de definerte NOFO eksempelområdene langs kysten kan bli påvirket av oljeforurensning gitt en utblåsning fra brønnen. Eksempelområdenes lokasjon langs kysten er vist i Figur 9-6. VÅR SOMMER HØST VINTER Figur 9-3. Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i 1 1 km sjøruter gitt en overflateutblåsning fra letebrønn, for hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. Side 32 av 57

33 brønn på lisens 544 VÅR SOMMER HØST VINTER Figur 9-4. Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i 1 1 km sjøruter gitt en sjøbunnsutblåsning fra letebrønn, for hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. Side 33 av 57

34 brønn på lisens 544 Figur 9-5. Sannsynligheten for treff av mer enn 1 ppb olje i 1 1 km ruter gitt en sjøbunnsutblåsning fra letebrønnen vist for de ulike sesongene. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. Side 34 av 57

35 brønn på lisens 544 Figur 9-6. NOFO eksempelområder som kan bli påvirket av en utblåsning fra letebrønn. Side 35 av 57

36 brønn på lisens Naturressurser inkludert i miljørisikoanalysen Tabell 9-5 viser naturressursene som er inkludert i miljørisikoanalysen for brønnen. Bestandsfordelingen av utvalgte arter av marine pattedyr er vist i Figur 9-7 og for alkekonge i Figur 9-8. Tabell 9-5. Utvalgte VØK for miljørisikoanalysen for OPERAto for Edvard Grieg feltet (DNV, 23b). Navn Latinsk navn Rødlista Tilhørighet Alke Alca torda VU Alkekonge Alle alle - Fiskemåke Larus canus NT Gråmåke Larus argentatus LC Havhest Fulmarus glacialis NT Sjøfugl åpent Havsule Morus bassanus LC hav Krykkje Rissa tridactyla EN Lomvi Uria aalge CR Lunde Fratercula arctica VU Polarmåke Larus hyperboreus - Svartbak Larus marinus LC Alke Alca torda VU Fiskemåke Larus canus NT Gråmåke Larus argentatus LC Gråstrupedykker Podiceps grisegena - Havelle Clangula hyemalis - Havhest Fulmarus glacialis NT Havsule Morus bassanus LC Islom Gavia immer - Krykkje Rissa tridactyla EN Laksand Mergus merganser - Lomvi Uria aalge CR Lunde Fratercula arctica VU Polarmåke Larus hyperboreus - Praktærfugl Somateria spectabilis - Siland Mergus serrator - Sjøorre Melanitta fusca NT Smålom Gavia stellata - Stellerand Polysticta stelleri VU Storskarv Phalacrocorax carbo - Svartand Melanitta nigra NT Teist Cepphus grylle VU Toppskarv Phalacrocorax aristotelis - Ærfugl Somateria molissima - Sjøfugl kystnære bestander Steinkobbe Phoca vitulina VU Marine Havert Halichoerus grypus LC pattedyr Habitat - - Strand NT nær truet, EN- sterkt truet, CR kritisk truet, VU sårbar, LC Livskraftig Side 36 av 57

37 brønn på lisens 544 Figur 9-7. Bestandsinndeling marine pattedyr, som benyttet i OPERAto for Edvard Grieg (DNV, 21). Figur 9-8. Bestandsfordeling for alkekonge om vinteren i Nordsjøen, som benyttet i OPERAto for Edvard Grieg (DNV, 21). Side 37 av 57

38 Søknadom tillatelse etter forurensningslovenfor boring av brønn på lisens544 Documentno.: 9.5 Miljørisiko knyttet til aktiviteten Miljørisikoanalysenutført for letebrønn konkludertemedat beregnetmiljørisiko er høyest for kystnæresjøfugl. Høyesteutslagi miljørisiko for brønn utgjør 21 % av akseptkriterietfor alvorlig miljøskade(>1årsrestitusjonstid)beregnet for sjøfuglkystnært(lomvi) i vårsesongen. Risikoenfor øvrig sjøfugl,marinepattedyr, fisk og strandhabitater lavere. Figur 9-9 visermiljørisiko for VØK gruppenepelagisksjøfugl(åpenthav),kystnærevøk (inkludert marinepattedyr) og strandhabitater for hhv. vår-, sommer-, høstog vintersesongen.analysenviserat risikoenknyttettil boringav letebrønn ligger innenforlundin sineakseptkriterier. Det kan derforkonkluderesmedat miljørisikoenforbundetmedboringav brønn er akseptabelsetti forhold til Lundinsakseptkriterierfor miljørisiko. Figur 9-9. Miljø risiko forbundet med letebrønn, angitt somandel av akseptkriteriet for hver VØK -gruppe uavhengigav sesong.figuren viser maksimalt utslag innen hver skadekategoriuavhengigav art. Side 38 av 57

39 brønn på lisens Beredskap mot akutt forurensning 1.1 Krav til oljevernberedskap Lundin sine krav til oljevernberedskap er nedfelt i vår styrende dokumentasjon, APOS. Hovedmålet for selskapet er å hindre negativ påvirkning/innvirkning på mennesker, miljø og økonomi som følge av oljeutslipp. Dette oppnås ved å benytte definerte strategier, tilgjengelig utstyr og personell fra private og offentlige ressurser på en best mulig måte. Alt arbeid med å bekjempe oljesøl skal gjennomføres på en måte som hindrer skade på personell eller tredjeparts eiendeler. Dimensjoneringen av oljevernberedskapen gjøres basert på de mengder olje/emulsjon som kan forventes ved en eventuell utblåsning som følge av beregnede utslippsrater for olje, og de ulike forvitringsprosessene som påvirker den. Bekjempelsesfasen i en oljevernaksjon vil kunne bestå av ulike tiltak, hvor de vanligste er mekanisk opptak og kjemisk dispergering. Dimensjoneringen av beredskapen skal følge NOFOs og Norsk Olje og Gass sine anbefalte retningslinjer (Norsk Olje og Gass, 23). Det vil bli utarbeidet en spesifikk oljevernberedskapsplan for brønnen før borestart. 1.2 Analyse av dimensjoneringsbehov Det er gjennomført en beredskapsanalyse for boreoperasjonen (DNV GL, 25). Dimensjonerende hendelse er et overflateutslipp på 421 Sm 3 olje/døgn, med en varighet på 9,4 dager. Hendelsen er beregnet fra vektet rate og vektet varighet. Ut fra oljens forvitringsegenskaper (SINTEF, 21), værog vindforhold i de ulike årstidene (DNV GL, 25), og krav til oljevernfartøy på norsk sokkel er det beregnet et beredskapsbehov som vist i Tabell 1-1. For en overflateutblåsning er behovet beregnet til 4 NOFO-systemer i barriere 1a og 3 NOFO systemer i barriere 1b, totalt 7 NOFO-systemer, i vinter-, vår- og høstsesongen. I sommersesongen er behovet beregnet til 2 NOFO-systemer i barriere 1a og 1 NOFO-system i barriere 1b, totalt 3 NOFOsystemer. Nedre viskositetsgrense for mekanisk oppsamling regnes som 1 cp, grunnet lensetap ved lavere viskositeter. Basert på viskositetsprediksjoner kan det forventes lensetap ved oljeoppsamling de første 6 timene av operasjonen ved sommerforhold (15 C og 5 m/s), og de første 1-3 timene ved vinterforhold (5 C og 1 m/s). Studier utført av SINTEF på oljevernutstyr har vist at overløpsskimmere (Transrec) kan ha redusert systemeffektivitet ved viskositeter over 2 cp. Emulsjoner av Lunoolje kan oppnå viskositeter som reduserer oppsamlingseffektivitet (>2 cp) etter lengre tids forvitring, eller ved høy vindhastighet. HiWax-skimmere vil følge med fartøyene for å bedre håndtere høyviskøs olje på overflaten. Side 39 av 57

40 brønn på lisens 544 Tabell 1-1. Vurdering av systembehov for oljevernberedskap for boring av brønn i. Parameter Vår Sommer Høst Vinter* Vektet utblåsningsrate (Sm 3 /d) Fordampning etter 6 timer på sjø (%) Nedblanding etter 6 timer på sjø (%) Vannopptak etter 6 timer på sjø (%) Viskositet etter 6 timer på sjø (cp) Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1a (Sm 3 /d) Opptakskapasitet (Sm 3 /d) Behov for NOFO-systemer i barriere 1a 3,1 (4) 1,9 (2) 3,1 (4) 3,1 (4) Fordampning etter 12 t (%) Nedblanding etter 12 t (%) Vannopptak etter 12 timer på sjø (%) Viskositet etter 12 timer på sjø (cp) Emulsjonsmengde til barriere 1b (Sm 3 /d) Opptakskapasitet (Sm 3 /d) 19** ** Effektivitet Barriere 1a og 1b (%) 64,8 75,8 58,5 49, Behov for NOFO-systemer i barriere 1b 2,3 (3) 1, (1) 2,5 (3) 3, (3) Totalt behov barriere 1a og 1b * Forventet boreperiode. ** I vår- og vintersesongen, vil Luno olje oppnå viskositeter som reduserer oppsamlingseffektivitet (>2 cp). Opptakskapasitet er derfor byttet til 19 Sm 3 /d. NOFO-systemene skal mobiliseres raskest mulig og senest innen minste drivtid til land eller til sårbare miljøressurser. Beredskapsanalysen viser at 7 NOFO-systemer, med slepebåter, kan være operative innen 24 timer i alle sesonger (Tabell 1-2). Første system benytter OR-fartøy fra Sleipner/Volve og har RS Haugesund som slepefartøy, systemet vil være operativt innen 9 timer. Sjuende system har en total responstid på 24 timer. Tabell 1-2. Responstider oljevernfartøyene og slepefartøyene til brønn. System Seilingstid (t) Tids-tillegg (t) 1) Samlet responstid NOFO-fartøy (t) Slepefartøy Samlet responstid Slepefartøy (t) 2) Total responstid for komplett system (t) Sleipner/Volve 1, 5 6 RS Haugesund 9 9 Balder 3, 8 11 RS Egersund 9 11 Troll 2 9, RS Kleppestø 1 13 Troll 1 1, RS Måløy Tampen 11, RS Kristiansund Stavanger 1 8, NOFO pool Mongstad 1 11, NOFO pool ) Tilleggstiden inkluderer mobiliseringstid for NOFO (1 time), frigivelsestid fra operatørene, og tid for utsetting av lense (1 time). 2) Mobiliseringstid for slepefartøy inkluderer mobiliseringstid (2 timer), og tid for utsetting av lense (1 time). Side 4 av 57

41 brønn på lisens 544 Med tanke på kystnær beredskap er det, basert på oljedriftsmodelleringene, beregnet et dimensjonerende totalt strandingsvolum (95 persentil) på 724 tonn oljeemulsjon (forutsatt effekt av barriere 1a og 1b), dvs. en døgnrate på inntil 77 tonn/døgn dersom det legges til grunn en strandingsperiode tilsvarende dimensjonerende utslippsvarighet (i dette tilfellet 9,4 døgn). Gitt denne strandingsmengden er det tilstrekkelig med 1 kystsystem med nominell opptakskapasitet på 12 m 3 /døgn med en responstid på 1,7 døgn. En oversikt over drivtider og tilhørende strandede mengder emulsjon er vist i Tabell 1-3. Ytterligere detaljering av systemer og ressurser vil fremgå av oljevernplanen som ferdigstilles før oppstart. Tabell 1-3. Strandet emulsjon i tonn og drivtider til land i dager (95-persentil) gitt en utblåsning i henholdsvis vår-, sommer, høst- og vintersesongen, basert på oljedriftsmodelleringen for brønn. De beregnede strandingsmengdene og drivtidene for sesongene (vår, sommer, høst og vinter) representerer forskjellige simuleringer. Alle simuleringer for overflate- og sjøbnnutblåsningen er lagt til grunn for tallene vist under. Strandet emulsjon (tonn), Tilflyt til barriere 2 Sesong uten effekt av barriere 1a Drivtid til land (døgn) (tonn/døgn), forutsatt effekt og 1b av barriere 1a og 1b Vår ,1 52 Sommer , 45 Høst ,8 62 Vinter , Dispergering Hovedstrategi for bekjempelse av et eventuelt oljeutslipp fra brønn er mekanisk opptak. Dette er en letebrønn og forvitrings- og dispergeringsegenskapene til eventuell olje fra brønnen er ukjent. Gitt en vedvarende oljevernaksjon vil bruk av dispergering vurderes. Det gjøres da en avveining i forhold til konfliktpotensial med miljøressurser i området (faktisk påvist fugl samt kunnskap om fiskeutbredelse og gyting), samt forvitrings- og dispergeringsegenskapene til oljen. 1.4 Foreslått beredskap for deteksjon og overvåkning av utslipp Lundin Norway AS har implementert flere tiltak på sine boreoperasjoner for å forhindre akuttutslipp av olje, med særlig fokus på en eventuell brønntesting og overvåkning av brønnintegritet. For å ivareta krav til deteksjon av akutt forurensning fra innretningen vil beredskapsfartøyet være utstyrt med oljedetekterende systemer, egnet for å detektere og kartlegge oljeutslipp på havoverflaten. Den primære leverandøren av oljeverntjenester under en aksjon er NOFO, som på vegne av operatørene administrerer egne ressurser, og som koordinerer samarbeidet med øvrige avtalepartnere. For monitorering av akutt forurensning inkluderer dette visuell observasjon, oljedetekterende radar Side 41 av 57