Brønn: 7219/12-1. Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn 7219/12-1 på lisens 533 PL 533. Rigg: Leiv Eiriksson

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Brønn: 7219/12-1. Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn 7219/12-1 på lisens 533 PL 533. Rigg: Leiv Eiriksson"

Transkript

1 Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn Brønn: Rigg: Leiv Eiriksson May 26 Document number:

2 Title: Lundin Norway AS Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn på lisens 533 Document no. Well Document date Version no. Document status final Authors: Name and Position: Signature: Natalia Belkina, Environmental Advisor Verified: Name and Position: Signature: Axel Kelley, Environmental Advisor Approved: Name and Position: Signature: John Zerbi, Drilling Manager Side 2 av 63

3 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Sammendrag Forkortelser og definisjoner Innledning Rammer for aktiviteten Aktivitetsbeskrivelse Generelt om aktiviteten Boreplan Boreprogram Brønntester Formål med brønntestene Beskrivelse av brønntestanlegget Avbøtende tiltak for å sikre optimal forbrenning Utslipp til sjø Vurdering av kjemikalier og utslipp Forbruk og utslipp av kjemikalier Borekjemikalier Sementeringskjemikalier Brønntestkjemikalier Riggkjemikalier Borekaks Oljeholdig vann og sanitærvann Kjemikalier i lukket system Oversikt over beredskapskjemikalier Utslipp til luft Utslipp fra kraftgenerering Utslipp fra brønntesting Avfall Operasjonelle miljøvurderinger Naturressurser i influensområdet Kartlegging av svamp i nærområdet Miljøvurdering av utslippene Kvantifisering av sot- og oljenedfall fra brønntester Miljøkonsekvenser av sot og oljenedfall Miljørisiko Etablering og bruk av akseptkriterier Inngangsdata for analysene Lokasjon og tidsperiode Side 3 av 63

4 Oljens egenskaper Definerte fare- og ulykkessituasjoner Drift og spredning av olje Naturressurser inkludert i miljørisikoanalysen Miljørisiko knyttet til aktiviteten Beredskap mot akutt forurensning Krav til oljevernberedskap Analyse av dimensjoneringsbehov Dispergering Foreslått beredskap for deteksjon og overvåkning av utslipp Forslag til beredskap mot akutt forurensning Utslipps- og risikoreduserende tiltak Referanseliste Vedlegg Oppsummering av forbruk og utslipp av kjemikalier Planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier Planlagt forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier Planlagt forbruk og utslipp av riggkjemikalier Beredskapskjemikalier Side 4 av 63

5 Sammendrag I henhold til Aktivitetsforskriften 66 og Forurensningsforskriften kapittel 36, søker Lundin Norway AS (LNAS) om tillatelse etter forurensningsloven vedrørende boring, brønntesting og tilbakeplugging av letebrønn i utvinningstillatelse PL533. Brønnen skal bores med boreriggen Leiv Eiriksson. Tidligste oppstart for brønnen er september 26, basert på kommende operasjoner med riggen. Denne søknaden gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier som planlegges benyttet under operasjonen, samt utslipp til luft, miljørisiko og foreslått oljevernberedskap for operasjonen. Samtlige bore- og riggkjemikalier som benyttes er i kategori grønn eller gul ihht Aktivitetsforskriften 63. Det er lagt opp til en opsjon for boring av et geologisk sidesteg. Det er også lagt inn opsjon for inntil tre brønntester, gitt funn. Det søkes om tillatelse til bruk av oljebasert borevæske i en av opsjonene for eventuelt sidesteg. Samlet søkes det om bruk av tonn oljebasert borevæske, hvorav tonn er gule stoffer og tonn er grønne (inkludert vann). En oversikt over omsøkte mengder grønne og gule kjemikalier er vist i Tabell 1-1 og Tabell 1-2. Tabell 1-1. Estimert forbruk og utslipp til sjø av gule og grønne kjemikalier (målt som stoff) for brønn, gitt opsjon med vannbasert borevæske i alle seksjoner. Aktivitet Grønne kjemikalier Forbruk (tonn) Utslipp (tonn) Gule kjemikalier Grønne Gule kjemikalier Gul/Y1 Y2 kjemikalier Gul/Y1 Y2 Hovedbrønnen Sidesteg (WBM) Brønntesting Totalt Tabell 1-2. Estimert forbruk og utslipp til sjø av gule og grønne kjemikalier (målt som stoff) for brønn, gitt opsjon med oljebasert borevæske i sidesteget og vannbasert borevæske i hovedbrønnen. Aktivitet Grønne kjemikalier Forbruk (tonn) Utslipp (tonn) Gule kjemikalier Grønne Gule kjemikalier Gul/Y1 Y2 kjemikalier Gul/Y1 Y2 Hovedbrønnen Sidesteg (OBM) Brønntesting Totalt Utslipp til luft kommer fra kraftgenerering og i forbindelse med brønntesting. En oversikt over omsøkte utslipp til luft er vist i Tabell 1-3. Side 5 av 63

6 Tabell 1-3. Estimerte utslipp til luft (kraftgenerering og brønntesting) for brønn. Varighet (døgn) Forbruk av diesel (tonn) Utslipp i tonn Aktivitet CO 2 NO X nmvoc SO X CH 4 Kraftgenerering for hovedbrønnen ,5 2 - Kraftgenerering for sidesteg Kraftgenerering for brønntest (inntil 3 stk.) Utslipp fra brønntest ,3 0, ,5 1, ,1 6,0 0,0 Totale utslipp Brønnen ligger i vestlig del av Barentshavet, ca. 190 km fra nærmeste land som er Sørøya i Hasvik kommune i Finnmark. Blokken der det skal bores er ikke underlagt noen tidsbegrensninger samt fiskeri- eller miljøvilkår som begrenser aktiviteten. Borestedsundersøkelser rundt brønn avdekket forekomster av svamp i området. Ingen korallforekomster er observert. Kartleggingen av svampforekomster indikerer at svampen opptrer hovedsakelig som spredte forekomster og de nærmeste områdene med høy tethett av svamper ligger ca. 150 m nordøst fra planlagt borelokasjon. Borekaksutslipp vurderes å gi minimal påvirkning på disse områdene. Det er gjennomført en miljørisiko- og beredskapsanalyse for brønn.miljørisikoanalysen konkluderte med at pelagisk sjøfugl var utsatt for høyest miljørisiko. Høyeste utslag i miljørisiko for brønn er beregnet til 20 % av LNAS sine operasjonsspesifikke akseptkriterier for moderat miljøskade for lunde i høstsesongen. Risikonivået forbundet med leteboringen ligger således innenfor selskapets akseptkriterier. Beregningene i beredskapsanalysen gir behov for 2 NOFO-systemer for å håndtere tilflyt av olje til barriere 1a og 1b. Første system vil være på plass innen 11 timer, og fullt utbygget barriere vil være på plass innen 17 timer. Side 6 av 63

7 Forkortelser og definisjoner AMAP Arctic Monitoring and Assessment Programme BAT Best Available Technique, Beste tilgjengelige teknikk. BOP Blowout preventor IR kamera Infrarødt kamera FLIR Forward Looking InfraRed - infrarødt kamera GOR Forkortelse for gass/olje forhold. Forholdet mellom produsert gass og produsert olje i brønnen. Harmonized Offshore Chemicals Notification Format - HOCNF økotoksikologisk dokumentasjon for kjemikalier til bruk i offshorebransjen MD Målt dybde MIRA Metode for miljørettet risikoanalyse (OLF, 2007) MEG Monoetylenglykol MSL Mean sea level gjennomsnittlig havnivå OBM Oil Based Mud - oljebasert borevæske OLF Oljeindustriens landsforening (nytt navn Norsk olje og gass, NOROG) NOFO Norsk Oljevernforening for Operatørselskap NORSOK-standard Industristandarder for operasjoner på norsk sokkel NOROG Norsk olje og gass P&A Plug and abandonment PL Utvinningstillatelse (produksjonslisens) RKB Rotary kelly bushing - mål for posisjon på boredekk ROV Remotely Operated Vehicle SAR Search and Rescue - redningstjeneste SEAPOP «Seabird populations» er et landsdekkende program for overvåking av sjøfugl langs hele kysten av Norge og i tilstøtende havområder SVO Særlig Verdifulle Områder TD Totalt dyp TVD Totalt vertikalt dyp TVD RKB Totalt vertikalt dyp under boredekk VØK Verdsatt Økosystem Komponent WBM Water Based Mud - vannbasert borevæske Side 7 av 63

8 Innledning I henhold til Aktivitetsforskriften 66 og Forurensningsforskriften kapittel 36, søker Lundin Norway AS (LNAS) om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven vedrørende boring, brønntesting og tilbakeplugging av letebrønn i utvinningstillatelse. Brønnen skal bores med boreriggen Leiv Eiriksson. 3.1 Rammer for aktiviteten Lisens ligger i region Bjørnøya Sør i Barentshavet (Figur 3-1). Lisensen er ikke underlagt noen boretidsbegrensninger eller andre spesielle krav for Barentshavet, som beskrevet i Stortingsmelding 10 (20-11) "Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten" (Miljøverndepartementet, 21). Lisensen ligger nord for SVO Tromsøflaket og øst for SVO Eggakanten som er underlagt særskilte betingelser med hensyn til miljøovervåkning og særskilte krav om å unngå skade på sårbare områder. (Miljøverndepartementet, 21). Figur 3-1. Oversikt over planlagt brønnlokasjon for brønn. Side 8 av 63

9 Aktivitetsbeskrivelse 4.1 Generelt om aktiviteten Brønnen vil bli lokalisert i lisens, og avstanden til land er ca. 190 km (Sørøya, Hasvik kommune). Vanndypet på lokasjonen er 323 m MSL±1 m og sjøbunnen består hovedsakelig av siltig leire og sand. Formålet med letebrønnen er å: Teste reservoaregenskapene og hydrokarbonpotensialet i primærmålet av jura/trias alder. Teste reservoaregenskapene og hydrokarbonpotensialet i sekundærmålet av trias alder Brønntester vil bli vurdert avhengig av brønnresultatene. Formålet med testene vil være å undersøke produksjonsegenskapene til reservoaret. Nærmere beskrivelse av brønntester og vurderinger som er gjort knyttet til disse er vist i kapittel 4.4. Brønnen planlegges boret til m TVD målt fra boredekk. Basisinformasjon for brønnen er vist i Tabell 4-1. Under brønnplanleggingen har havbunnen blitt undersøkt og kartlagt for eventuelt tilstedeværelse av blant annet korallrev og svampkolonier. Den endelige brønnlokasjonen ble valgt slik at brønnen vil plasseres optimalt ift de geologiske målene, utenfor soner med risiko for grunn gass og at bunnfaunen i minst mulig grad skal bli berørt av borekaksutslipp. Tabell 4-1. Generell informasjon om letebrønn. Parameter Verdi Brønnidentitet Utvinningstillatelse Lengde/breddegrad " Ø " N UTM koordinater (ED50 UTM Zone 34, N of 62, CM 21 East) Vanndyp Avstand til land Planlagt boredyp Varighet på boreoperasjonen m Ø m N 323 m ± 1m ca. 190 km Ca m totalt vertikalt dyp 57 dager uten sidesteg og brønntesting, forventet total varighet med alle opsjoner er 123 dager Side 9 av 63

10 Boreplan Boreoperasjonen er planlagt gjennomført med den halvt nedsenkbare riggen Leiv Eiriksson. Hovedbrønnen skal bores vertikalt, med en opsjon for et sidesteg og inntil tre brønntester, avhengig av brønnresultat. Brønnen skal plugges og forlates etter endt operasjon. Tidligst forventede oppstart er i september 26. Totalt dyp er satt til m TVD RKB gitt funn. Et eventuelt sidesteg vil bli planlagt basert på grunnlag av geologisk informasjon fra den vertikale brønnen. En skisse av den planlagte hovedbrønnen er vist i Figur 4-1, og sidesteget i Figur 4-2. Estimert varighet for boreoperasjonen er ca. 57 dager. Boring av eventuelt sidesteg er estimert å ta 29 dager. I tillegg søkes det om tillatelse for utslipp i forbindelse med inntil 3 brønntester i hovedbrønnen og i det mulige sidesteget. Brønntesting planlegges med en total varighet på 37 dager. Varigheten for operasjonen gitt samtlige opsjoner er estimert til 123 dager (Tabell 4-2).. Tabell 4-2. Forventet varighet for boring av brønn, gitt ulike opsjoner. Operasjon Boring av hovedbrønn (discovery case) Opsjon for brønntesting (inntil 3 stk.) Opsjon for sidesteg Totalt gitt alle opsjoner Varighet 57 dager 37 dager 29 dager 123 dager Side 10 av 63

11 Figur 4-1. Brønnskisse for hovedbrønnbrønn. Side 11 av 63

12 Figur 4-2. Brønnskisse for mulig sidesteg til brønn. Side 12 av 63

13 Boreprogram Program for boring, samt eventuelt sidesteg, testing og permanent tilbakeplugging av brønn vil bli sendt Petroleumstilsynet som vedlegg til samtykkesøknaden. En kort beskrivelse av brønnseksjonene er gitt her. Hovedbrønn 36 hullseksjon / 30 lederør Et 36 hull bores vertikalt fra sjøbunn (323 m fra boredekk (RKB)) til 413 m RKB. Hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse piller. Etter boring til planlagt dybde fortrenges hullet med 1,4 s.g. fortrengningsvæske. Lederøret (30 ) installeres og støpes med sement. Pilothull Et 9 7/8 pilothull bores fra 30 lederørsko på 413 m RKB til 658 m RKB. Hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse piller. Etter boring til planlagt dybde fortrenges hullet med 1,25 s.g. fortrengningsvæske. 26 seksjon / 20 overflaterør Etter at pilothullet er ferdigboret vil dette utvides til 26 hulldiameter. Hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse piller. Etter boring fortrenges hullet med 1,4 s.g. fortrengningsvæske. Overflaterør (20 ) installeres og støpes med sement. Etter støping av overflaterøret installeres BOP på brønnhodet og stigerør monteres fra BOP opp til riggen. 12 ¼ seksjon / 9 5/8 fôringsrør 12 ¼ seksjonen bores fra 658 m til 1450 m RKB med 1,2 s.g. vannbasert borevæske. Borevæsken sirkuleres i retur til riggen, hvor borekaks med vedheng av borevæske separeres og slippes til sjø over ristebordene. Etter fullføring av seksjonen installeres og støpes 9 5/8 foringsrør ved 1443 m RKB. 8 ½ seksjon / 7 forlengelsesrør 8 ½ seksjonen bores fra 1450 m til 1933 m RKB med 1,30 s.g. vannbasert borevæske. Borevæsken sirkuleres i retur til riggen, hvor borekaks med vedheng av borevæske separeres og slippes til sjø over ristebordene. Det vil installeres og støpes 7 forlengelsesrør ned til 1932 m RKB. 6 seksjon 6 seksjonen bores fra 1933 m RKB til totalt dyp på 2500 m RKB med 1,15 s.g vannbasert borevæske. Dersom det skal gjennomføres en brønntest på sekundærmålet vil det installeres et 5"- forlengelsesrør. Hvis det ikke gjennomføres en brønntest vil hullet plugges og forlates permanent. Side 13 av 63

14 Opsjon for sidesteg Dersom det besluttes å bore et sidesteg vil hovedhullet plugges tilbake og sidesteget bores ut ved ca. 650 m RKB, rett under 20 overflaterør. Sidesteget bores først med 17 ½" borekrone fra ca. 650 m til 1678 m målt dybde (MD). Det er lagt inn en opsjon om bruk av oljebasert borevæske i sidesteget (se 5.2.1). 12 ¼ seksjonen bores med 1,2 s.g. vannbasert borevæske. Et 9 5/8 foringsrør installeres og støpes med sement ved 2630 m MD. 8 ½ seksjonen bores fra 9 5/8 foringsrørsko (2249 m MD) til 3000 m MD, som tilsvarer ca totalt vertikalt dyp (TVD). Etter endt boring og logging vil brønnen plugges og forlates. 4.4 Brønntester Formål med brønntestene Det planlegges å gjennomføre inntil 3 brønntester basert på kjerneprøver, kabellogging, og væskeprøver fra reservoarbergarter gjenvunnet under logging. Den første og den andre testen vil eventuelt kjøres i hovedbrønnen. Den tredje testen vil eventuelt bli utført i sidesteget avhengig av resultater i hovedbrønnen. Det understrekes at det er lite sannsynlig å gjennomføre tre tester. Formål med brønntestene vil være å: Bestemme reservoarets produksjonsegenskaper Bekrefte reservoarets trykk og temperatur Vurdere reservoarets oppbygging (laginndeling, grenser, kontaktflater) Innsamling av representative nedihulls- og overflateprøver En brønntest vil være avgjørende for fremtidig aktivitet, både i letefasen og avgrensningsfasen. Det poengteres at de dynamiske data som er ble generert som følge av brønntestene på Edvard Griegfeltet (16/1-10, 16/1-8 og 16/1-15) og på Johan Sverdrup-feltet (16/2-6, 16/3-4 og 16/2-11) var av kritisk verdi for forståelsen av reservoarenes utstrekning og produksjonsegenskaper og for å bevise kommersiell brønn-produktivitet i disse reservoarene. Disse feltene ville trolig ikke blitt erklært kommersielle uten brønntester av funn- og avgrensningsbrønnene. En brønntest vil også i flere tilfeller kunne spare lisenser for avgrensningsbrønner. Brønntesten på 16/3-4 kombinert med 16/2-6 testen på Johan Sverdrup-feltet sparte minst én brønn ved at de viste at reservoarsanden mest sannsynlig er sammenhengende mellom dem Beskrivelse av brønntestanlegget Hensikten med en brønntest er å måle strømningsegenskapene til en hydrokarbonforekomst. Figur 4-1 viser et generisk brønntestanlegg. Valg av komponentene i testutstyret er i henhold til prinsippene for beste tilgjengelige teknikk (BAT). Beskrivelsen av hovedkomponenter er gitt nedenfor. Hovedprosess-komponenter er også beskrevet i Tabell 4-3. Side 14 av 63

15 Figur 4-1. Generisk brønntestanlegg. Hvite tekstbokser viser prosesskomponenter, gule viser målepunktene og rosa viser hvor forbrenningen foregår. Brønnstrømmen kommer til overflaten via produksjonsrøret i brønnen, som er koblet til overflatetesttreet på boredekket. Testtreet er utstyrt med sikkerhetsventiler. Fra testtreet blir brønnstrømmen koblet til høytrykkslinjen til brønntestområdet via armerte, fleksible slanger. Høytrykkslinjen fra boredekket går via en nødavstengningsventil til strupeventilen (chokemanifolden) ved testeanlegget. På choke-manifolden kontrolleres åpningen på ventilen og derved strømningsraten. Væskestrømmen går fra choke-manifolden via en varmeveksler til test-separatoren. Varmeveksleren justerer temperaturen på brønnstrømmen til ønsket nivå for å oppnå effektiv separasjon av hydrokarbonfasene og vann. I separatoren skilles olje, gass og eventuelt vann. Gassen går til høytrykks-flare på brennerbommen. Oljen går til brennerhodet på brennerbommen, mens eventuelt utskilt vann samles på en lagertank. For å sikre best mulig forbrenning ved gjennomføring av testingen vil det bli benyttet oljebrenner av typen Sea Emerald Burner med høy effektivitet og god forbrenning. For å kalibreringssjekke oljemålerne under drift benyttes, en til flere ganger under en jobb, en kalibreringstank for å sjekke målt volum. Korreksjonsfaktor benyttes på oljemålingen for å få den så korrekt som mulig. Fra kalibrerigstanken pumpes oljen til brennerhodet på brennerbom. Gass fra kalibreringstank går til lavtrykks-flare på brennerbommen. I tillegg til selve prosessutstyret brukes det også atmosfæriske lagertanker for å lagre væske som ikke kan brennes. Volumet på lagertankene vurderes for hver enkelt jobb. Disse tankene har hjelpepumper koblet opp til dem for væskeoverføring til transporttanker for transportering av væsken til land. Side 15 av 63

16 Figur 4-2. Et typisk brønntestanlegg om bord på riggen. Beskyttelseburet rundt anlegget benyttes for å beskytte anlegget mot kollisjoner og kranløftuhell. Tabell 4-3. Beskrivelse av hovedprosess-komponenter. Testtre Del av primærbarrieren i brønnen. Lokalisert på boredekk Dette er et ventiltre som monteres direkte på produksjonsrøret i brønnen. Treet kan variere i størrelse, alt etter størrelsen på produksjonsrøret. Testtreet har sikkerhetsventiler som kan stenge ned brønnen. Choke-manifold Lokalisert i brønntest-området Dette er en manifold med blokkeringsventiler og faste (utbyttbar) og justerbar strupeventil. Det er på denne enheten at brønnstrømmen reguleres. Side 16 av 63

17 Varmeveksler Lokalisert i brønntest-området Hensikten med varmeveksleren er å kunne justere separator-temperaturen. De fleste gangene trenger vi oppvarming, men i noen tilfeller er det snakk om kjøling. Målet er å ha en optimal temperatur i separatoren for best mulig separasjon. Størrelsen på varmevekslerene varierer mye, alt etter energibehovet for å oppnå ønsket temperatur i separatoren. I de fleste tilfellene er det en enkelt varmeveksler som trengs, enten som en løs prosesskomponent montert inne i en modulærpakke modul (øverste bilde), eller i egen løfteramme (bildet i midten). De doble varmevekslerne (nederst) er normalt kun i bruk på høyrate jobber. Test-separator Lokalisert i brønntest-området I test-separatoren separeres olje, gass og eventuelt vann fra hverandre. Dette ved hjelp av gravitasjonsseparering. Separatoren inneholder bølgedempere, gass-utskillere, innløpsanordninger, overløpsplater, etc. Eksternt har enheten gass- og væskemålere, pluss normalt en enhet for å måle oljevolum-krymping. Kalibreringstank Lokalisert i brønntest-området Dette er en tank med kalibrert volum som brukes til å verifisere oljemålerne på testseparatoren under operasjon. Korreksjonsfaktorene benyttes direkte i målerapportene fra jobbene for å få best mulig målenøyaktighet under jobbene. Tanken finnes i to hovedtyper, enkelt kammer, og dobbeltkammer. (Venstre bilde viser tank med enkelt kammer, mens høyre bilde viser tank med to kamre). Bruken av enkelt- eller dobbeltkammer avhenger av brønnen sin beskaffenhet og operatørselskap preferanse. Pumpe Lokalisert i brønntest-området Hovedpumpen brukes til å pumpe kalibreringstanken tom. Pumpen pumper normalt oljen til brennerhodene på brennerbommen. Pumpen har også mulighet for å pumpe oljen til lager- og transporttanker hvis behov for dette. Pumpestørrelsen varierer en del, alt avhenging av hvordan en aktuell brønn forventes å oppføre seg. Men, alle pumpene er av sentrifugal type, har girboks og elektromotor. Brennerbom 2 stk. lokalisert på begge sider av riggen. Brennerbommen benyttes til å montere oljebrennerne på, samt rigg-kjøleutstyr ved behov. I tillegg har bommen gass flare linjer (2 stk). Brenner-bommene er typisk ca. 25 meter lange og kan håndtere en vekt på kg ytterst (rigg spesifikt). Bildet til venstre viser brennerbomtuppen. Brennermommene har normalt følgende linjer; oljelinje, høytrykksgass, lavtrykksgass, kjølevann, luft og på en del rigger en ekstra linje for sirkulering av olje til tank etter en jobb. Side 17 av 63

18 Brennerhode (Sea Emerald type) Lokalisert på brennerbom (et på hver bom) Sea Emerald brennerne er hovedbrenneren som har vært brukt i Norge siden introduksjonen i Ca. 80% av aller jobbene i Norge siden den gang har blitt utført med denne brenneren i bruk. Brenneren er testet av tredjepart i USA og de omfattende dataene fra denne testen er brukt indirekte som basis for utslippsfaktorene som ligger i Norsk Olje og Gass sine retningslinjer. Bildet viser brenneren med transportrammen på. Den fjernes ved installering. Høytrykks-gass flare Lokalisert på brennerbom (en på hver bom) Selve høytrykks-flaren er normalt en del av det faste utstyret på en rigg. Men, i noen tilfeller leveres spesial-flare tupper fra oss. (ref. bilde) Alle høytrykks-flarene er av høyhastighets- eller supersonisk- type (mao. høyeffektive) Atmosfærisk lagertank Lokalisert i brønntest-området, eller i eget lagertank område Lagertank for væske som ikke kan brennes. Antall tanker varierer fra jobb til jobb, alt etter behov. Væske innholdet blir pumpet over på små transporttanker for transport til lands. Tankene inneholde spylesystemer for å fjerne bunnsedimenter. Hjelpepumpe Lokalisert i brønntest-området, eller i eget lagertankområde Brukes til å overføre væske mellom lagertanker, og fra lagertank til transporttank. Denne typen pumper er alltid av membrantype, som tåler eksponering av urene væsker. Lavtrykks væskeutskiller (knock-out pot) Opsjonelt utstyr, lokalisert nedstrøms kalibreringstank. Benyttes som ekstra sikringstiltak mot mindre væskemengder som kan følge med gassen fra kalibreringstanken til lavtrykks-gass flare på brennerbommen, hvis oljen kan danne skum som nivåkontrollen på kalibreringstanken ikke kan fange opp. Lavtrykks væskeutskilleren skal normalt alltid være tørr innvendig. Hvis væske kommer ut av gassutløpet på kalibreringstanken vil en nivåbryter som sitter i bunnen av væskeutskilleren gi signal om overfylling av kalibreringstanken, slik at korrektivt tiltak kan iverksettes, eller anlegget stenges ned. Volumet i væskeutskilleren er tilpasset tiden det tar å stenge ned brønnen, slik at ingenting går til sjøen hvis overfylling skjer. Side 18 av 63

19 Høytrykks olje-i-gass nivåkontroll Opsjonelt utstyr, lokalisert nedstrøms gassutløpet på separatoren. Benyttes som ekstra sikring mot mindre væskemengder som kan følge med gassen fra separatoren til høytrykks-gass flare på brennerbommen, i tilfeller hvor oljen danner skum, eller store bølgebevegelser i riggen gir nivåkontroll-problemer. Utstyret egner seg best til tilfeller med relativt lave gass rater fra separatoren (som oftest vil være mest kritiske). Dette er nyutviklet utstyr som fremdeles er under utprøving offshore Avbøtende tiltak for å sikre optimal forbrenning Brønntestene vil bli gjennomført slik at man reduserer totalforbruket av olje og gass og sikrer høyeffektiv forbrenning for å minimalisere utslipp: For å redusere forbruk av olje og gass benyttes det nedihullsensorer i brønnen som formidler sanntidsdata (reservoartrykk og temperatur) til riggen og gjør det mulig å optimalisere strømningsperioden og redusere varigheten på brønnstrømningen så snart nødvendige data er innsamlet. Kortere testvarigheter betyr mindre volum av forbrent gass og olje og dermed mindre utslipp. For å sikre best mulig forbrenning er det planlagt å bruke brennerhode av typen Sea Emerald Burner som har angitt forbrenningseffektivitet på >99.993% (<7 liter oljenedfall per 100 m 3 brent olje). Brennerhodet har en unik konstruksjon av brennerdyser med forbedret luftinnsug som sørger for dannelse av mindre oljedråper og hurtigere forbrenning som reduserer risiko for nedfall av uforbrent olje vesentlig. Det vil være mindre nedfall av olje fra brønntest enn teoretisk beregnet mengde ihht Norsk olje og gass sin anbefalte standardfaktor (0,05%), se også kapittel Forbrenningen i oljebrennerne og gass-flarene overvåkes kontinuerlig for å sørge for optimal forbrenning og umidelbar deteksjon av eventuelt oljesøl. Det overvåkes f. eks.: o Tilstrekkelig lufttilførsel o Flammepilotene er kontinuerlig i drift o Oljeraten som forbrennes er innenfor brenneren sin spesifikasjon (justerbart ved åpning og stenging av brennerhoder) o Oljen som forbrennes har tilstrekkelig mottrykk i brenneren (hvis ikke blir oljen pumpet ut til brennerne) Det er et overordnet mål å gjennomføre brønntesten med så små utslipp som praktisk mulig, inkludert å minimalisere røykdannelsen. Skulle oljeutfall til sjø eller sotutfelling inntreffe vil forbrenningsparameterne bli justert for å optimalisere forbrenningen. Side 19 av 63

20 Ved lave temperaturer kan oljen utfelle voks og tette brønntestutstyr og som konsekvens redusere effektiviteten av forbrenningen. For å unngå dette vil en varmeveksler bli benyttet for å sørge for at brønnstrømmen ankommer test-separatoren med riktig temperatur for effektiv separasjon hvor voksen er i flytende fase. I tillegg, siden oljen kan bli avkjølt ved lengre oppholdstid i de planlagte tankene i anlegget, og voks derved kan oppstå, har man også installert varme-coiler inne i tankene (heat circulation loop) slik at man har mulighet til å varme opp oljen og smelte eventuell voks. Barrierene i forhold til oljesøl på dekk inkluderer følgende hovedmomenter: o Automatisk prosess-nedstengingssystem er ihht. NORSOK D-007. Dersom eventuell hydrokarbonlekkasje til dekk ikke blir oppdaget av automatisk prosessnedstengingssystem, nedstenges brønnen umiddelbart manuelt. o Spill-kant installert rundt hele brønntestområdet, ihht. NORSOK D-007, som kan håndtere et utslipp som tilsvarer minimum 110% av volumet i den største tanken i anlegget (i tilfelle en av tankene ved et uhell blir mekanisk skadet og tømmes på dekk). o Alle dekk-dreneringspunkter innenfor spill-kanten er mekanisk blokkert og forseglet for å hindre eventuelt oljesøl på dekk fra å komme ned i riggen sitt dreneringssystem. o Kontinuerlig bemanning av brønntestanlegget i drift. Dette betyr fysisk tilstedeværelse 100% av tiden og er et mye strengere krav enn hva som er vanlig for produksjonsplattformene. Lavtrykks væskeutskiller (knock-out pot) er planlagt brukt som ekstra sikringstiltak mot overfylling av kalibreringstanken og eventuelt utslipp til sjø. Et beredskapsfartøy utstyrt med fjernmålingssystem vil overvåke havoverflaten ved gjennomføring av brønntestene. Om en hendelse skulle inntreffe og olje observeres på havoverflaten vil nødvendige tiltak ihht utslippets størrelse gjennomføres. Miljømessige aspekter i forhold til brønntesting er vurdert i kapittel 8.3. Side 20 av 63

21 Utslipp til sjø 5.1 Vurdering av kjemikalier og utslipp Det er i boreprosjektet lagt vekt på å etablere boreplaner og benytte kjemikalier som, innen tekniske og kostnadsmessige forsvarlige rammer, har minimalt potensiale for negativ miljøpåvirkning. Samtlige kjemikalier som planlegges sluppet ut er i miljøkategorisering Grønn eller Gul, ihht Aktivititetsforskriftens 63. Brønnplanene og valg av kjemikalier er lagt opp til å følge kravene spesifisert bl.a. i: - Aktivitetsforskriftens Kap XI, - De generelle nullutslippsmålene for petroleumsvirksomhetens utslipp til sjø, som spesifisert i Stortingsmelding nr. 26 ( ) (Miljøverndepartementet, 2007) 5.2 Forbruk og utslipp av kjemikalier Denne søknaden omfatter: Bore- og brønnkjemikalier (borevæske, sementeringskjemikalier, brønntestkjemikalier) Riggkjemikalier (BOP-væske, gjengefett, vaske-/rensemidler) Borekaks Oljeholdig vann, sanitærvann og matavfall Kjemikalier i lukket system Beredskapskjemikalier Borekjemikalier Det planlegges bruk av vannbasert borevæske under boring av hovedbrønnen. Samtlige kjemikalier er klassifiserte som gule eller grønne ihht Aktivitetsforskriften 63. I topphullet vil det benyttes sjøvann som borevæske, men hullet vil periodevis vaskes med høyviskøse bentonittpiller, bestående av bentonitt (leire) og hjelpekjemikalier. Før installering av lede- eller overflaterør vil hullet fortrenges med vektet vannbasert slam. For øvrige seksjoner vil det benyttes vannbasert borevæske med retur til riggen. Borekaks med vedheng av borevæske separeres fra borevæsken og slippes ut til sjø. For samtlige seksjoner gjenbrukes borevæske i den grad det er mulig. Vannbasert borevæske benyttet i 8 ½ og 6'' reservoarseksjonene vil tilsettes et sporstoff (natriumtiocyanat). Side 21 av 63

22 For sidesteget søkes det om opsjon for å bruke oljebasert borevæske i alle seksjoner. Den oljebaserte borevæsken består kun av grønne og gule komponenter. Samlet er det behov for tonn oljebasert borevæske, hvorav tonn er gule stoffer og tonn er grønne. Oljebasert borevæske vil kun benyttes i sidesteget dersom det er behov for høy seillingsvinkel (lang horisontal utstrekning). Begrunnelsen for valg av oljebasert borevæske i slike tilfeller er: Bedre hullrensing og boremessig egnethet i et høyavviks hull med seilingsvinkel over 30 grader. Bedre hullstabilitet Redusert friksjon både under boring og ved kjøring av foringsrør. En samlet oversikt over forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier er vist i kapittel Sementeringskjemikalier Samtlige kjemikalier i sementblandingene er klassifisert som grønne eller gule. Ved støping av lede- og overflaterør, samt tilbakeplugging av topphullet vil eventuell overskuddssement gå som utslipp til sjø. Øvrig sement vil etterlates i brønnen. Siden rester av sement kan herdne i tanker og rør er det ikke ønskelig å samle opp dette i sloptanker om bord etter endt sementeringsjobb. Vaskevann fra sementenheten vil derfor slippes ut til sjø etter endt sementoperasjon. Utslipp fra rengjøring etter hver sementeringsjobb er estimert til å utgjøre 300 liter sementslurry per jobb. En oversikt over forbruk og utslipp av sementeringskjemikaliene fordelt på miljøkategorier er vist for hovedbrønn og sidesteg i kapittel Brønntestkjemikalier Gitt brønntesting vil det forekomme forbruk og utslipp av kjemikalier knyttet til klargjøring av testen. En oversikt over kjemikaliene som planlegges benyttet er gitt i kapittel Før oppstart av en brønntest vil testestrengen fylles med baseolje og forelengelsesrøret perforeres i reservoarseksjonen. Formasjonsvæske, inkludert baseolje, strømmer til testanlegget hvor væskestrømmene separeres og brennes over brennerbom. Oljeholdig vann fra brønntesten vil samles opp og ilandføres som vandig avfall (slop). Brønntestkjemikalier som ikke har vært i kontakt med olje eller reservoaret vil slippes til sjø. Det vil etableres klare kriterier og rutiner for hvilke væsketyper som kan slippes til sjø Riggkjemikalier En oversikt over forbruk og utslipp av samtlige riggkjemikalier, inkludert gjengefett, er vist i kapittel Side 22 av 63

23 Riggvaskemiddel Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr. Vaskemiddelet som benyttes på riggen er Unitor Clean Rig HP, klassifisert som gul. Estimert forbruk er på ca. 260 liter i uka. Vaskemiddelet vil følge drensvann om bord, og enten samles opp i sloptanker for ilandføring eller renses med drensvannet før utslipp. Som et konservativt anslag anses alt forbruk å gå til utslipp. Gjengefett Gjengefett benyttes for å beskytte gjengene ved sammenkobling av borestreng og sammenkobling av foringsrør. Valg av gjengefett er basert på vurderinger av teknisk ytelse, driftstekniske erfaringer, helsemessige aspekter og miljøvurderinger. Ved sammenkobling av borestrengen (både for hovedbrønn og sidesteget) planlegges det for bruk av Jet-Lube NCS-30 ECF. Dette gjengefettet er klassifisert som gult med hensyn til miljøpåvirkning. Estimert forbruk i hovedbrønnen er på ca. 0,2 tonn. Utslippet anslås til 20 % av forbruket ved bruk av vannbasert borevæske. Ved sammenkobling av foringsrør (både for hovedbrønn og sidesteget) planlegges det for bruk av Jet Lube Seal-Guard ECF. Dette gjengefettet er klassifisert som gult. Forbruket er estimert til 0,2 tonn per brønn og det er antatt at 10 % slipes til sjø ved boring med vannbasert borevæske. Jet Lube Alco EP-ECF planlegges brukt til smøring av stigerørskoblinger, BOP kobling og brønnhodekobling. Anslått forbruk er ca. 23 kg med utslipp tilsvarende 1% av forbruket, dvs. 0,2 kg. BOP-væske Riggen er en flyter og vil ha BOP-enheten på sjøbunnen. BOP-væsken som skal benyttes på riggen er Pelagic 50 BOP Fluid, og er klassifisert som gul med hensyn til miljøpåvirkning. Det er estimert et forbruk og utslipp på ca. 520 liter per uke i forbindelse med trykktesting og funksjonstesting. I tillegg vil det bli benyttet og sluppet ut opptil 18 tonn Pelagic Stack Glycol V2 (frostvæske) som er klassifisert som grønn. 5.3 Borekaks En oversikt over mengden borekaks som kan genereres under boreoperasjonen er vist i Tabell 5-1. Alt borekaks med vedheng av vannbasert borevæske planlegges å slippes til sjø. Borekaks med vedheng av oljebasert borevæske vil samles opp og ilandføres for videre behandling. Side 23 av 63

24 Tabell 5-1. Samlet oversikt over planlagt mengde kaks og borevæske generert og sluppet ut fra boreoperasjonen på brønn. Opsjon Diameter Lengde (m) Hullvolum (m 3 ) Utslipp av borekaks (tonn) fra sjøbunn fra rigg Utslipp av borevæske (m 3 ) Borevæske Hovedbrønn Hi-vis sweeps 9 7/ Hi-vis sweeps Hi-vis sweeps 12 ¼ WBM 8 ½ WBM WBM Totalt for hovedbrønnen* Sidesteg WBM 17 ½ WBM 12 ¼ WBM 8 ½ WBM Totalt for WBM sidesteg* ½ OBM Sidesteg OBM 12 ¼ OBM 8 ½ OBM Totalt for OBM sidesteg* *Inkl. P&A 5.4 Oljeholdig vann og sanitærvann Det vil installeres et renseanlegg for rensing av oljeholdig drensvann på riggen under operasjonen. Denne vil samle opp alt potensielt forurenset drensvann, vaskevann og andre vannstrømmer og rense til akseptable nivåer før utslipp. Oljeholdig vann som ikke tilfredsstiller regelverkskravene vil bli sendt til land for videre behandling. Drenasjevann fra ikke-forurensede områder på riggen vil slippes direkte til sjø. Sanitærvann vil slippes ut ihht gjeldende regler. 5.5 Kjemikalier i lukket system Kjemikalier i lukket system vil bli rapportert i årsrapporteringen dersom årlig forbruk er større enn 3000 kg. Om bord Leiv Eiriksson benyttes det flere ulike varianter av Shell Tellus hydraulikkoljer. Disse benyttes i lukkede system og slippes ikke til sjø. Det er kun Shell Tellus S2 V 32 som har forventet årsforbruk over 3000 kg (Tabell 5-2). Side 24 av 63

25 Tabell 5-2. Årlig forbruk av hydraulikkoljer i lukkede systemer. Tellus S2V 32 Produkt Bruksområde Miljøklassifisering HOCNF All cranes on deck; pedestal, knuckle boom, raiser gantry crane HPU ring line Davit MOB boat, Drill-string compensator active Forventet årlig forbruk, kg Forventet forbruk for operasjon, kg Svart Ja Oversikt over beredskapskjemikalier Av tekniske og sikkerhetsmessige grunner kan beredskapskjemikalier komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette er kjemikalier som ikke er planlagt brukt, men som kan bli benyttet under operasjonen. En oversikt over beredskapskjemikalier samt kriterier og mengder for bruk knyttet til boring, brønntesting og sementering av brønn er gitt i kapittel 1.1. Eventuell bruk og utslipp av beredskapskjemikalier vil bli rapportert i den årlige utslippsrapporten fra LNAS til Miljødirektoratet. Samtlige beredskapskjemikalier er i grønn og gul kategori. Side 25 av 63

26 Utslipp til luft Utslipp til luft omfatter avgasser fra kraftgenerering av dieseldrevne enheter på riggen, samt utslipp fra forbrenning av olje og gass under eventuell brønntesting. 6.1 Utslipp fra kraftgenerering Leiv Eiriksson har et forventet dieselforbruk på 35 m 3 /døgn, fordelt på 6 hovedmotorer, kjeler, nødgenerator og motorer tilhørende dekkskraner og sementenhet. Planlagt varighet for hele operasjonen, som omfatter boring av hovedbrønnen, sidesteg og brønntesting, er 123 dager. Diesel som leveres til riggen har lavt svovelinnhold (<0,05%). Samlet utslipp til luft fra dieselforbrenning er vist i Tabell 6-1. NOx-faktor for dieselmotorene på Leiv Eiriksson er målt til 52,05 kg NOx/tonn drivstoff (Ocean Rig, 25), mens utslippsfaktoren for SO X tilsvarer 0,0 tonn/tonn diesel. For de øvrige utslippsfaktorene er Norsk olje og gass sine anbefalte utslippsfaktorer benyttet som grunnlag for beregninger (Norsk olje og gass, 25). Utslippsfaktorene er som følger: CO 2 : 3,17 (tonn/tonn olje) NO X : 0,05205 (tonn/tonn olje, spesifikt for Leiv Eiriksson) nmvoc: 0,005 (tonn/tonn olje) SOx: 0,0 (tonn/tonn olje) Tabell 6-1. Utslipp til luft fra kraftgenerering ved boring av brønn. Aktivitet Varighet Dieselforbruk (tonn) CO 2 (tonn) NO X (tonn) nmvoc (tonn) Boring av vertikal brønn ,5 1,7 Opsjon for sidesteg ,3 0,9 Opsjon for brønntesting ,5 1,1 SO X (tonn) Totalt gitt alle opsjoner ,4 3,7 Side 26 av 63

27 Utslipp fra brønntesting Testing av reservoarsonene omfatter en forventet brenning av inntil 2090 tonn olje og Sm 3 gass. Baseolje som er lagret i testestrengen vil også brennes. Utslipp til luft fra brønntesten er vist i Tabell 6-2. Norsk olje og gass (25) sine standardfaktorer er benyttet for beregning av utslippene, som vist under: CO 2 : 3,17 (tonn/tonn olje) 3,73 1 (tonn/1000 Sm 3 gass) NO X : 0,0037 (tonn/tonn olje) - 0,2 (tonn/1000 Sm 3 gass) CH 4 : 0 (tonn/tonn olje) 0,00024 (tonn/1000 Sm 3 gass) nmvoc: 0,0033 (tonn/tonn olje) 0,00006 (tonn/1000 Sm 3 gass) SOx: 0,0028 (tonn/tonn olje) 0, (tonn/1000 Sm 3 gass) Tabell 6-2. Forventede utslipp til luft fra brønntesting av brønn. Energivare Forbruk CO 2 (tonn) Utslipp til luft (brønntesting) NOx (tonn) nmvoc (tonn) CH 4 (tonn) Naturgass Sm ,9 0, 0,04 0,0 Olje (Crude) tonn ,7 6,9-5,9 Baseolje XP tonn 174 0,2 0,2-0,2 Totalt ,8 7,1 0,04 6,0 SOx (tonn) 1 Denne verdien er høyere enn anbefalt verdi i Norsk olje og gass (25), men er i tråd med kommende anbefalinger i veilederen, og samkjørt med utslippsfaktoren for kvotepliktige utslipp (brønnopprenskning) og fakling. Side 27 av 63

28 Avfall Riggen har etablert et system for innsamling, sortering og håndtering av avfall. Prinsippet om reduksjon av avfallsmengder ved kilden, både på riggen og basen, vil bli fulgt. Gjenbruk av materialer og borevæsker vil bli gjennomført for de seksjoner hvor det er mulig. Industrielt avfall generert om bord vil sorteres i containere og leveres i land for følgende typer avfall: - Papp og papir - Treverk - Glass - Hard og myk plast - EE-avfall - Metall - Matbefengt/brennbart avfall - Restavfall Farlig avfall vil bli sortert og transportert til land for forsvarlig håndtering og sluttbehandling, ihht gjeldende regler. Videre håndtering på land vil følges opp av godkjente avfallskontraktører. LNAS har en avtale med Ascobase for basetjenester i Hammerfest og underleverandør av avfallstjenestene er SAR for alt avfall som ikke er borerelatert. For boreavfall er Halliburton avfallskontraktør. Side 28 av 63

29 Operasjonelle miljøvurderinger 8.1 Naturressurser i influensområdet Det er i forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (Miljøverndepartementet, 21), og underliggende rapporter gitt en grundig beskrivelse av miljøressurser som finnes i regionen. Det er gjennomført flere havbunnsundersøkelser i nærliggende områder (Figur 8-1). Fugro (26) gjennomførte en borestedsundersøkelse av området rundt den aktuelle brønnen i april 26. En oppsummering er gitt her: Tema Bunnforhold og bunnfauna Beskrivelse Bunnen består hovedsakelig av siltig leire og sand med enkelte stein (cobbles). Grunnlagsundersøkelser gjennomførte i området rundt letebrønn (Figur 8-1) viser at bunndyrsdiversiteten er høy og viser kun mindre variasjoner. Prøvene reflekterer et sunt og uforstyrret bunndyrsamfunn. Det er ingen forurensninger ved de undersøkte lokalitetene med hensyn på de kjemiske parametrene som er undersøkt (DNV 22a; DNV 22b; DNV 22c; DNV 23). Det er en lik fordeling av svamp over hele utredningsområdet rundt brønn, fordelingen uten noen åpenbar korrelasjon med bunnforholdene: enkelte større ansamlinger med høy tetthet, tilsvarende enkelte områder med lavere tetthet. Tettheten av svamp rundt den valgte lokasjonen til brønn er lav (<5% dekningsgrad). Høyest tetthet av svamp er observert nordøst for borelokasjonen (ca. 150 m avstand). Gjenstander på bunnen Strømforhold Fisk Sjøfugl Marine pattedyr Fiskerier Spesielt Verdifulle Områder (SVO) Det er påvist flere trålspor i området rundt brønnlokasjonen. Det er ikke funnet skipsvrak eller andre kulturminner i nærområdet rundt brønnen. Strømretningene i dette området av Barentshavet påvirkes både av tilflyt av Atlantisk vann vestfra og av kyststrømmen, samt lokal vindpåvirkning Barentshavet er leve- og oppvekstområde for en rekke økologisk og kommersielt viktige fiskebestander, deriblant torsk, lodde og sild. Hysa har gyteområde i perioden mars juli vest for lisensen. Fiskelarver kan være følsomme for utslipp av olje, og det er deler av året høy forekomst av fiskelarver av artene torsk, lodde og sild i området.miljørisoanalysen viser at konsekvenser for viktige fiskebestander er neglisjerbare Barentshavet er et viktig område for sjøfugl, og huser et betydelig antall individer og ulike arter sjøfugl gjennom året. Mange sjøfugl tilbringer mesteparten av året på sjøen i næringssøk, og er kun avhengige av å oppsøke land i hekketiden. Operasjonelt vil ikke sjøfugl påvirkes av aktiviteten, men de kan skades i tilfelle oljesøl. Sjøfugl er sårbare for både direkte og indirekte effekter av oljesøl. Det finnes flere hvalarter innen forventet influensområde, men mange arter er kun sporadiske gjester i norske farvann. Hval har imidlertid lav sårbarhet for oljeforurensning. Brønnen ligger i et område som har hatt relativt lav fiskeriintensitet i perioden (Figur 8-2). SVO-området "Kystbeltet langs Finnmarkskysten" er innenfor influensområdet til brønnen. Dominerende strømretning for et oljeutslipp fra brønnen er østover i Barentshavet. Side 29 av 63

30 Figur 8-1 Grunnlagsundersøkelser gjennomførte i nærområder til Filicudi brønn. Figur 8-2. Fiskeriaktivitet rundt brønn, (kilde: Fiskeridirektoratet). Side 30 av 63

31 Kartlegging av svamp i nærområdet Det er gjennomført en omfattende undersøkelse av svampforekomstene i området rundt brønnen (Fugro, 26). Undersøkelsen ble gjort med ROV og gir video- og fotodokumentasjon av makrofauna langs transektene. Tre ulike områder ble undersøkt mtp svampforekomster. Transektene langs to av områdene som ble undersøkt er vist i Figur 8-3. En oversikt over relativ tetthet av svamp i den foretrukne borelokasjonen er vist i Figur 8-4. Undersøkelsene viser sporadisk forekomst av svamp over større områder innenfor lisensen. Det samme habitatet er dominerende over store deler av det vestlige Barentshavet, og har tidligere blitt observert bl.a. i PL 609, PL 492, PL490, PL 531, PL 438 og sørover forbi Snøhvit-feltet (se Figur 8-1). Det er ikke påvist noen vesentlige endringer i svampsamfunnets sammensetning i nærområdet rundt brønnen, men svampene viser sin normale flekkvise fordeling på sjøbunnen. Valg av borelokasjon avhenger av flere parametre, ikke minst må brønnen posisjoneres for å nå de geologiske målene for brønnen. Brønnen skal plasseres på en så plan overflate som mulig. Brønnen skal plasseres slik at risiko for grunn gass-eksponering minimeres og skal derfor, ihht LNAS internkrav, plasseres på et seismisk linjekryss. I tillegg skal effekter på svampene på sjøbunnen minimeres. Etter grundige vurderinger ble derfor endelig posisjon for brønnen valgt. Denne er vist i Figur 8-4, og ligger ca. 120 m sydøst for den opprinnelige posisjonen i dette området. Valgt område er mer enn 150 m unna nærmeste område med høy tetthet av svamp, og vil være optimalt ift å minimere skade på svampindivider. Det er ikke gjennomført brønnspesifikk modellering av utslippene for denne brønnen, men tidligere observasjoner og modelleringer av utslipp knyttet til boreoperasjoner viser at effekter av borekaks kan forventes ut til ca. 100 m fra borelokasjonen (se bl.a. Akvaplan-NIVA, 23, Gates & Jones, 22, Jones et al., 2006, Jones et al., 2007). Effekter på bunnfauna utenfor 100 m fra en boreoperasjon observeres sjeldent. Det er ikke identifisert rødlistede svamp eller koraller i området. Risikoreduserende tiltak knyttet til utslipp av borekaks fra brønnen er presentert i kap. 11. Utslipp av borekaks fra operasjonen vil ikke skade naturmangfoldet i området, da influensområdet fra boreoperasjonen er marginalt (< 100 m ut fra borelokasjon) sett ift habitatets utstrekning. De økonomiske konsekvensene gitt ilandføring av borekaks er betydelige. Beregninger gjennomført for brønn 7120/1-3 i PL 492 (Lundin Norway AS, 23) estimerte tilleggskostnader på MNOK for ilandføring av vannbasert borekaks fra en letebrønn i området. De samme kostnadene kan forventes å gjelde for denne brønnen. Side 31 av 63

32 Figur 8-3. Bathymetri og svamptetthet langs med transektene på to av de tre foreslåtte lokasjonene for posisjonering av brønn i PL533. Side 32 av 63

33 Figur 8-4 Posisjon for valgt borelokasjon, svamptetthet og bilder av typiske bunnforhold i området rundt brønn (Fugro, 26).

34 Miljøvurdering av utslippene De operasjonelle utslippene til sjø vil primært være utslipp av borekaks med vedheng av vannbasert borevæske, overskudd av sementeringskjemikalier fra boring av topphullet og mindre utslipp av oljeholdig vann (regn- og vaskevann) fra boreriggen. Overskuddssement sluppet ut fra topphullet vil danne en herdet klump rundt brønnen og ikke spres mer enn ca. 10 m fra brønnlokasjonen. Vaskevann fra sementoperasjonen vil tynnes raskt ut i vannmassene, mens rester av sementen vil synke raskt ned på sjøbunn. Oljeholdig vann sluppet ut fra riggen i forbindelse med boreoperasjoner vil ikke overstige 30 ppm oljeinnhold, og utslippet kan ikke forventes å føre til annet enn neglisjerbare effekter på miljøet. Samtlige bore- og brønnkjemikalier som planlegges benyttet og sluppet ut er miljøklassifiserte som Grønne eller Gule. Kjemikaliene skal være fullstendig nedbrytbare eller brytes ned til produkter som ikke har miljøskadelige egenskaper. Kjemikaliene i borevæskene vil raskt tynnes ut til konsentrasjoner som ikke er skadelige for vannlevende organismer Kvantifisering av sot- og oljenedfall fra brønntester Utslipp av sot og oljenedfall kvantifiseres basert på estimert forbruk av gass, olje og baseolje i forbindelse med brønntest på brønn (Tabell 6-2). Estimatet inkluderer alle 3 omsøkte brønntester. Faktiske antall tester forventes å være lavere, avhengig av resultatene fra brønnen. Data for de fem siste boreoperasjonene, med brønntester, gjennomført av LNAS viser at rapportert forbruk av råolje er 48 til 86 % lavere enn estimatene fra søknadene. Svært få utslippsfaktorer er tilgjengelig for estimering av sotutslipp og potensielt oljenedfall til sjø. Informasjon gitt av eksperter fra Carbon Limits (25) viser at utslippsfaktorer for sot fra gassfakling varierer mellom 0,167 og 0,684 g sot/sm 3 gass, avhengig av kilden til informasjonen. 0,684 g sot/sm 3 gass er basert på test i laboratorium i 21, og er faktoren som benyttes i det norske utslippsregnskapet (Carbon Limits, 23). 0,167 g sot/sm 3 gass er basert på prøvetaking av fakkel fra et felt i North Dakota, USA, i 25 (Carbon Limits, 25). Omfanget av usikkerheten knyttet til sotutslipp fra oljefakling er enda større. 25 g sot/kg olje er den eneste tilgjengelig faktor spesifikt for fakling (Norsk Energi, 1994). Det skal bemerkes at denne faktoren dateres tilbake til 1994 og kan anses som ekstremt konservativ, og tar ikke hensyn til den siste utviklingen av mer effektive brennere. I maritim sektor brukes 0,35 g sot/kg brennstoff som faktor for en kontrollert brenning i motorer (Buhaug et al, 2009). Det kan anses som et lavere estimat. For beregning av oljenedfall til sjø er 0.05 % av oljevolumet for brønntesting en standard faktor (Norsk olje og gass, 25). Denne faktoren er basert på tester utført på Tau i 1992 på vegne av Norsk Hydro & OLF, som igjen er vurdert av Vektor AS (2000), og anses som konservativ. Nivået er betraktelig høyere enn informasjonen innhentet fra utstyrsleverandøren (<0.007 %, Expro, 24). Side 34 av 63

35 Tabell 8-1 nedenfor viser beregnet utslipp av sot og oljenedfall basert på estimert forbruk av gass og olje. Tallene viser både lavt og konservativt estimat, med bruk av faktorene beskrevet ovenfor. Tabellen viser ikke «worst case» eller «best-case» testrater. Testratene vil bli holdt så langt som mulig innenfor det gunstige vinduet for drift av forbrenneren, og derfor viser utslippsfaktorene ingen forskjell mellom testratene. Tabell 8-1. Forventet utslipp av sot og oljenedfall fra brønntesting for brønn. Energivare Estimert forbruk Konservativt Sot (kg) Lavt Konservativt Oljenedfall (tonn) Lavt Konservativt Naturgass Sm 3 25,9 106 n/a Olje (råolje) 2090 tonn 0,7 1,4 0,15 1 Baseolje XP tonn <0,1 1,4 < 0,1 Totalt 26, , Miljøkonsekvenser av sot og oljenedfall Sot Miljøkonsekvensene av sot er relativt ukjent, men det er påvist at effekten varierer med sotens fordeling i atmosfæren, plassering av sotkilder og andre miljøgifter som slippes ut sammen med soten (Carbon Limits, 25; AMAP, 25). Det ble ikke identifisert studier utført spesifikt for Barentshavet. Derfor er generell informasjon om miljøkonsekvenser av sot i Arktis brukt. Basert på AMAP (Arctic Monitoring and Assessment Programme) fører sot i store høyder i Arktis til kjøling av overflaten. Sot som er observert lavere i atmosfæren, og som fører til oppvarming av overflaten og fra tid til annen tildekker snø og is, har en tendens til å komme fra nordlige kilder. Så jo lengre nord utslippskilden er, desto lavere ned i atmosfæren i de Arktiske områdene kommer sotpartiklene og dette leder til større oppvarmningseffekter. Det er dog ikke tilstrekkelig med informasjon tilgjengelig for å kunne kvantifisere eller evaluere denne effekten. Informasjon fra eksperter viser at det per dags dato ikke foreligger gode modeller for sotutslipp fra brønntester eller fakling (epost fra Matthew Johnson til Carbon Limits, 18. juni 25; Saffaripour et al., 23). Oljenedfall Med de planlagte avbøtende tiltak for å forsikre optimal forbrenning (kap. 0), vil olje fra eventuelt oljenedfall raskt dispergeres og det vil ikke dannes et utslippsflak på overflaten. Derfor forventes det ingen akutt effekt på miljøressursene i området, og heller ikke noen effekt på populasjonsnivå. Mulig miljørisikobidrag fra oljenedfall anses som neglisjerbare. Det vil under rolige værforhold kunne dannes tynne oljefilmer som følge av oljenedfall. Disse flakene vil være svært tynne og vil fordampe eller dispergeres naturlig i løpet av kort tid. Beredskapsfartøyene knyttet til boreoperasjonen vil overvåke havoverflaten for eventuell dannelse av oljefilmer under brønntestene. Oljenedfall nedblandet i vannsøylen vil kunne føre til økte hydrokarbonkonsentrasjoner lokalt. Dette kan bidra til en midlertidig forringelse av den lokale sjøvannkvaliteten. Basert på resultatene fra miljørisikoanalysen på brønn (DNV GL, 26), anses mulige konsekvenser for fisk som svært små/neglisjerbare. Side 35 av 63

36 Miljørisiko 9.1 Etablering og bruk av akseptkriterier Som inngangsdata til miljørisikovurderinger og -analyser er det etablert akseptkriterier for miljørisiko for aktiviteten. For sårbare ressurser i området gjøres vurderinger i forhold til potensielle effekter på bestander innenfor regionen og deres påfølgende restitusjon etter en hendelse tilbake til opprinnelig nivå. Denne restitusjonstiden benyttes som mål på miljøskade. Miljøskadefrekvenser for ulike skadekategorier vurderes opp mot selskapets akseptkriterier for miljørisiko som er vist i Tabell 9-1 (Lundin Norway AS, 22). Tabell 9-1. Lundin Norway AS sine akseptkriterier for forurensning fra innretningen, uttrykt som akseptabel grense for miljøskade innen gitte miljøskadekategorier. Miljøskade Restitusjonstid Operasjonsspesifikk risikogrense per operasjon Mindre < 1 år < 1.0 x 10-3 Moderat 1-3 år < 2.5 x 10-4 Betydelig 3-10 år < 1.0 x 10-4 Alvorlig > 10 år < 2.5 x Inngangsdata for analysene Lokasjon og tidsperiode Det er gjennomført en miljørettet risikoanalyse (DNV GL, 26) for brønn. Analysen er gjennomført som en skadebasert miljørisikoanalyse i henhold til MIRA metodikken (OLF, 2007). Miljørisikoanalysen er helårlig. For brønnen slik den er planlagt i dag vil høstsesongen være mest relevant, men analysen vurderer uansett miljørisikobildet for alle sesonger Oljens egenskaper Både levetid til olje på sjø, grad av nedblanding i vannmassene og de tilhørende potensielle miljøeffektene vil avhenge av oljetype. Det samme gjelder egnetheten til og effekten av ulike typer oljevernberedskap (mekanisk og kjemisk bekjempelse). Ved eventuelt funn forventes det å finne olje, og det er valgt å benytte Skrugard-olje (SINTEF, 22) som referanseolje i miljørisiko- og beredskapsanalysene. Skrugard er en råolje med tetthet 871 kg/m3, relativt lavt asfalteninnhold og middels voksinnhold sammenlignet med andre norske råoljer. Den initielle avdampingen vil raskt medføre en oppkonsentrering av voks og asfaltener ved utslipp, som med tid vil medføre dannelse av stabile emulsjoner med lang levetid på havoverflaten. Maksimalt vannopptak er om lag 80 % ved Side 36 av 63

37 temperatur 5 C. Viskositeten vil øke raskt, men det forventes ikke problemer med mekanisk oppsamling av oljen med overløpsskimmer. Oljetypen viser godt potensiale for kjemisk dispergering både ved sommer- og vintertemperaturer, men tidvinduet for bruk av dispergering er relativt kort (SINTEF, 22). Dispergerbarhetstester viser at Skrugardolje har godt potensiale for bruk av kjemiske dispergeringsmidler selv etter flere dagers forvitring på sjøen (se også kap ) Definerte fare- og ulykkessituasjoner Definert fare- og ulykkeshendelse for miljørisikoanalysen er en utblåsning fra innretningen. Sannsynligheten for en utblåsning fra aktiviteten er estimert til å være 1,49 x 10-4 (Lloyd s, 25). Utblåsningsratene er hentet fra Acona (26), og er spesifikke for brønn. Det er antatt 75 dagers varighet for å bore en avlastningsbrønn (Acona, 26). Vektet varighet for overflateutblåsning er 10,8 døgn, mens tilsvarende verdi for sjøbunnsutblåsning er 14,9 døgn. Vektet rate for overflateutblåsning er 1827 Sm3/døgn, og 1711 Sm3/døgn for sjøbunnsutblåsning. Tabell 9-2. Rate- og varighetsfordeling for overflate- og sjøbunnsutblåsning for brønn. Utslippslokasjon Fordeling overflate/ sjøbunn Rate Sm 3 /d Varigheter (dager) og sannsynlighetsfordeling Sannsynlighet for raten ,0 % Overflate 18 % Sjøbunn 82 % ,0 % ,6 % 18,5 % 16,6 % 5,5 % 5,8 % 1,6 % ,2 % ,3 % ,0 % ,0 % ,7 % 17,4 % 19,3 % 9,2 % 9,4 % 28,0 % ,7 % ,3 % 9.3 Drift og spredning av olje Det er gjennomført spredningsmodellering av akutte oljeutslipp med bruk av SINTEFs OSCAR modell. Dette er en tredimensjonal oljedriftsmodell som beregner oljemengde på havoverflaten, strandet og sedimentert olje, samt olje nedblandet i vannsøylen. Modellen tar hensyn til oljens egenskaper, forvitringsmekanismer og meteorologiske data og brukes til å gi en statistisk oversikt over hvor oljen kan forventes å spres. Side 37 av 63

38 Influensområder for de ulike sesongene er vist i Figur 9-1 for overflateutblåsning og i Figur 9-2 for sjøbunnsutblåsning. Influensområdene er tilnærmet like for sjøbunnsutblåsning sammenliknet med overflateutblåsning. Sesongvariasjonen er markant, med størst østlig utstrekning i sommersesongen. Resultatene viser at oljen i stor grad spres i sørøstlig retning inn mot Finnmarkskysten. Treffsannsynlighethen langs Finnmarkskysten ligger i området 5-35 %. 95-persentilen for strandet emulsjonsmengde er høyest i sommersesongen med 576 tonn. Side 38 av 63

39 Figur 9-1. Sesongvise sannsynligheter for treff av mer enn 1 tonn olje i km sjøruter gitt en overflateutblåsning fra letebrønn. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. Side 39 av 63

Brønn: 7220/11-4. Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/11-4 på lisens 609 PL 609. Rigg: Leiv Eiriksson

Brønn: 7220/11-4. Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/11-4 på lisens 609 PL 609. Rigg: Leiv Eiriksson i lisens 609 20.12.26 Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn på lisens 609 Brønn: Rigg: Leiv Eiriksson Desember 26 Document number: Side 1 av 56 i lisens 609 20.12.26 Title:

Detaljer

Brønn: 7219/12-2 S&A. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7219/12-2 S&A på lisens 533 PL 533

Brønn: 7219/12-2 S&A. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7219/12-2 S&A på lisens 533 PL 533 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn S&A på lisens 533 Brønn: S&A Rigg: Leiv Eiriksson Juni 27 Document number: 13.06.27 Title: Document no. Document date 13.06.27

Detaljer

Brønn: 7220/6-3. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/6-3 på lisens 609 PL 609. Rigg: Leiv Eiriksson

Brønn: 7220/6-3. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/6-3 på lisens 609 PL 609. Rigg: Leiv Eiriksson Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av Brønn: Rigg: Leiv Eiriksson Mai 27 Document number: Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1 Sammendrag... 5 2 Forkortelser

Detaljer

Brønn: 7130/4-1. Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn 7130/4-1 på lisens 708 PL 708. Rigg: Transocean Arctic

Brønn: 7130/4-1. Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn 7130/4-1 på lisens 708 PL 708. Rigg: Transocean Arctic Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn på lisens 708 Brønn: Rigg: Transocean Arctic July 25 Document number: Title: Document no. Lundin Norway AS Søknad om tillatelse etter forurensningsloven

Detaljer

Brønn: 7219/12-3 S. Søknad om tillatelse etter forurensningsloven til boring av brønn 7219/12-3 S på lisens 533 PL 533. Rigg: Leiv Eiriksson

Brønn: 7219/12-3 S. Søknad om tillatelse etter forurensningsloven til boring av brønn 7219/12-3 S på lisens 533 PL 533. Rigg: Leiv Eiriksson Søknad om tillatelse etter forurensningsloven til boring av brønn på lisens 533 Brønn: Rigg: Leiv Eiriksson September 27 Document number: brønn på lisens 533 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...

Detaljer

Brønn: 7120/1-5 S. Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn 7120/1-5 S på lisens 492 PL 492. Rigg: Leiv Eiriksson

Brønn: 7120/1-5 S. Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn 7120/1-5 S på lisens 492 PL 492. Rigg: Leiv Eiriksson Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn Brønn: Rigg: Leiv Eiriksson August 26 Document number: 25.08.26 Title: Lundin Norway AS Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for

Detaljer

Brønn: 7121/1-2 S. Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn 7121/1-2 S på PL 767 PL 767. Rigg: Leiv Eiriksson

Brønn: 7121/1-2 S. Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn 7121/1-2 S på PL 767 PL 767. Rigg: Leiv Eiriksson Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn på Brønn: Rigg: Leiv Eiriksson Juli 28 Document number: brønn i Title: Document no. Document date Version no. Document status Lundin Norway

Detaljer

Miljøfarlige utslipp til sjø fra petroleumsindustrien - en sagablått etter 2005?

Miljøfarlige utslipp til sjø fra petroleumsindustrien - en sagablått etter 2005? Miljøfarlige utslipp til sjø fra petroleumsindustrien - en sagablått etter 2005? Unn Orstein 17.02.2005 Situasjonen i dag Boring pågår 2006: Snøhvit gass/kondensat Norsk sokkel har noen av de strengeste

Detaljer

Vedtak om tillatelse til boring av letebrønn 9/2-12 Kathryn

Vedtak om tillatelse til boring av letebrønn 9/2-12 Kathryn Repsol Norge AS Postboks 649 Sentrum 4003 Stavanger Trondheim, 09. juli 2019 Deres ref.: REN-MDIR-2019-0003 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2019/6487 Saksbehandler: Kristin Færø Bakken Vedtak om tillatelse

Detaljer

Tillatelse. til boring av Hornet Main 15/6-16. Aker BP ASA. Anleggsnummer:

Tillatelse. til boring av Hornet Main 15/6-16. Aker BP ASA. Anleggsnummer: Tillatelse til boring av Hornet Main 15/6-16 Aker BP ASA Tillatelsen gjelder fra 30. april 2019. Hjemmelsgrunnlag Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16 Krav til beredskap er gitt

Detaljer

Lundin Norway AS. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7120/1-4 i lisens 492. Boreriggen Island Innovator

Lundin Norway AS. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7120/1-4 i lisens 492. Boreriggen Island Innovator Lundin Norway AS Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7120/1-4 i lisens 492 Boreriggen Island Innovator Doc. No: P492-LUN-S-RA-3003 Side 1 av 53 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Rekomplettering av brønn 6406/2-S-1 H på Kristin PL 148B/199

Rekomplettering av brønn 6406/2-S-1 H på Kristin PL 148B/199 Statoil ASA 4035 Stavanger Oslo, 19.08.2013 Deres ref.: AU-EPN D&W DNO-00184 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/564-8 Saksbehandler: Gro D. Øfjord Rekomplettering av brønn 6406/2-S-1 H på Kristin PL

Detaljer

Brønn: 7220/11-3. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/11-3 på lisens 609 PL 609

Brønn: 7220/11-3. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/11-3 på lisens 609 PL 609 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/-3 på lisens 609 Brønn: 7220/-3 Rigg: Island Innovator February 205 Document number: 7220/-3 Side 2 av 52 7220/-3 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B)

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B) I henhold til adresseliste Deres ref Vår ref 200504042 Dato Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B) Miljøverndepartementet har foretatt en samlet vurdering

Detaljer

Brønn: 7220/11-2. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/11-2 på lisens 609 PL 609

Brønn: 7220/11-2. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/11-2 på lisens 609 PL 609 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/-2 på lisens 609 Brønn: 7220/-2 Rigg: Island Innovator December 204 Document number: 7220/-2 Side 2 av 56 7220/-2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn NO 16/1-30 S Lille Prinsen Outer Wedge Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.

Detaljer

Boring av letebrønn 7219/12-1 Filicudi

Boring av letebrønn 7219/12-1 Filicudi Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER Oslo, 30.08.2016 Deres ref.: P-533-LUN-S-RA-3010 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/4498 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Boring av letebrønn 7219/12-1 Filicudi

Detaljer

Boring av letebrønn 33/2-2 Morkel i PL 579

Boring av letebrønn 33/2-2 Morkel i PL 579 Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER Oslo, 19.01.2015 Deres ref.: P579-LUN-S-RA-3001 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/12183 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Boring av letebrønn 33/2-2 Morkel

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til permanent plugging av brønnene 8 brønner på Varg (PL 038) Talisman Energy Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Boring av letebrønn 7219/12-2 S og 7219/12-2 A

Boring av letebrønn 7219/12-2 S og 7219/12-2 A Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER Oslo, 21.08.2017 Deres ref.: 003768 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2017/5135 Saksbehandler: Angelika Baumbusch Boring av letebrønn 7219/12-2 S og 7219/12-2

Detaljer

Brønn: 16/1-24. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 16/1-24 på lisens 338 PL 338. Rigg: Island Innovator

Brønn: 16/1-24. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 16/1-24 på lisens 338 PL 338. Rigg: Island Innovator Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn på lisens 338 Brønn: Rigg: Island Innovator October 24 Document number: brønn i 28.10.24 Title: Document no. Lundin Norway

Detaljer

Permanent plugging av brønn 7/8-5S Krabbe i PL 301

Permanent plugging av brønn 7/8-5S Krabbe i PL 301 Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER v/axel Kelley Oslo, 08.06.2015 Deres ref.: P301-LUN-S-RA-3001 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/82 Saksbehandler: Ann Mari Vik Green Permanent plugging av

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 35/9-13 Tethys i PL 682

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 35/9-13 Tethys i PL 682 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 35/9-13 Tethys i PL 682 Bayerngas Norge AS Tel +47 22 52 99 00 www.bayerngasnorge.com Lilleakerveien 8, N-0283 Oslo post@bayerngas.no

Detaljer

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Publisert 04.07.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for permanent plugging av brønnene A1-A12 på Heimdal (PL 036) Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Brønn: 7220/11-5 S. Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/11-5 S på lisens 609 PL 609. Rigg: Leiv Eiriksson

Brønn: 7220/11-5 S. Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/11-5 S på lisens 609 PL 609. Rigg: Leiv Eiriksson Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn på lisens 609 Brønn: Rigg: Leiv Eiriksson Januar 28 Document number: brønn i lisens 609 Title: Document no. Document date Version no. Document

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 35/9-13 Tethys Bayerngas Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

UTSLIPPSRAPPORT P&A på Leteboringsbrønn 2/4-17 Tjalve PL 018

UTSLIPPSRAPPORT P&A på Leteboringsbrønn 2/4-17 Tjalve PL 018 UTSLIPPSRAPPORT 2015 P&A på Leteboringsbrønn 2/4-17 Tjalve PL 018 1 ConocoPhillips Utslippsrapport for 2015, Tjalve 2 ConocoPhillips Utslippsrapport for 2015, Tjalve Innledning Rapporten dekker utslipp

Detaljer

Tillegg til: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 30/11-14 Slemmestad med opsjonelle sidesteg

Tillegg til: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 30/11-14 Slemmestad med opsjonelle sidesteg 1 av 11 Miljødirektoratet v/ Angelika Baumbusch Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Tillegg til: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 30/11-14 Slemmestad

Detaljer

Informasjon om boreplaner for brønn 7220/6-2 R i PL609, med oppdaterte tabeller

Informasjon om boreplaner for brønn 7220/6-2 R i PL609, med oppdaterte tabeller Miljødirektoratet v/angelika Baumbusch Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Lysaker, 24. Juni 2016 Informasjon om boreplaner for brønn 7220/6-2 R i PL609, med oppdaterte tabeller Det vises til "Søknad

Detaljer

Brønn: 6407/10-4. Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn 6407/10-4 på lisens 700B PL 700B. Rigg: Island Innovator

Brønn: 6407/10-4. Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn 6407/10-4 på lisens 700B PL 700B. Rigg: Island Innovator Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn på lisens 700B Brønn: Rigg: Island Innovator Juni 015 Dokumentnr: Title: Document no. Lundin Norway AS Søknad om tillatelse etter forurensningsloven

Detaljer

Boring av letebrønn 16/1-25 S Rolvsnes, PL 338C

Boring av letebrønn 16/1-25 S Rolvsnes, PL 338C Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER Oslo, 04.08.2015 Deres ref.: P338C-LUN-S-RA-3001 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/5387 Saksbehandler: Leni Lødøen Grebstad Boring av letebrønn 16/1-25 S

Detaljer

Boring av produksjonsbrønner på Edvard Grieg, PL 338

Boring av produksjonsbrønner på Edvard Grieg, PL 338 Lundin Norway AS Postboks 247 1326 Lysaker Oslo,20.12.2016 Deres ref.: 002228 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1593 Saksbehandler: Angelika Baumbusch Boring av produksjonsbrønner på Edvard Grieg,

Detaljer

Brønn: 16/4-10. Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn 16/4-10 på lisens 544 PL 544. Rigg: Island Innovator

Brønn: 16/4-10. Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn 16/4-10 på lisens 544 PL 544. Rigg: Island Innovator PL 544 Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn på lisens 544 Brønn: Rigg: Island Innovator Juli 25 Dokumentnr: brønn på lisens 544 Title: Lundin Norway AS Søknad om tillatelse

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 33/9-22 Goanna Wellesley Petroleum Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Lundin Norway AS Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 25/10-12 på lisens 625 Boreriggen Island Innovator

Lundin Norway AS Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 25/10-12 på lisens 625 Boreriggen Island Innovator Lundin Norway AS Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 25/10-12 på lisens 625 Boreriggen Island Innovator Doc. No: P625-LUN-S-RA-3001 Side 1 av 50 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 8/10-7 S og avgrensningsbrønn 8/10-8 S Spirit Energy AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 16/1-31 S&A Lundin NorwayAS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981

Detaljer

Tillatelse til boring av pilothull 6507/7-U-10 - Dea Norge AS

Tillatelse til boring av pilothull 6507/7-U-10 - Dea Norge AS DEA Norge AS Løkkeveien 103 4007 STAVANGER Oslo, 26.06.2017 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2017/4086 Saksbehandler: Gro D. Øfjord Tillatelse til boring av pilothull 6507/7-U-10

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Installasjon, oppkobling og klargjøring av brønnen G5 på Draugenfeltet.

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Installasjon, oppkobling og klargjøring av brønnen G5 på Draugenfeltet. Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Attn. Ann Mari Vik Green A/S Norske Shell P.O. Box 40 4098 Tananger Norway Telefon +47 71564000 Mobiltelefon +47 99321139 E-post janmartin.haug@shell.com

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 25/1-13 Balcom Wellesley Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.

Detaljer

Boring av letebrønn 16/1-23S på lisens PL 338, Lundin Norway AS

Boring av letebrønn 16/1-23S på lisens PL 338, Lundin Norway AS Lundin Norway AS Postboks 247 1326 Lysaker Oslo, 11.03.2015 Deres ref.: P388-LUN-S-RA-3016 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/13281 Saksbehandler: Angelika Baumbusch Boring av letebrønn 16/1-23S på

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 34/2-5 S, Raudåasen Aker BP ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Vedtak om tillatelse til modifikasjonsarbeid og testing av brønnhodemodul på Yme

Vedtak om tillatelse til modifikasjonsarbeid og testing av brønnhodemodul på Yme Repsol Norway AS Postboks 649 Sentrum 4003 Stavanger Oslo, 06.08.2018 Deres ref.: REN-MDIR-2018-0008 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/840 Saksbehandler: Hilde Knapstad Vedtak om tillatelse til modifikasjonsarbeid

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 7121/1-2S Lundin Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981

Detaljer

til boring av pilothull 6507/7-U-10, Dvalin DEA Norge AS

til boring av pilothull 6507/7-U-10, Dvalin DEA Norge AS 01.06 Tillatelse etter forurensningsloven til boring av pilothull 6507/7-U-10, Dvalin DEA Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.

Detaljer

Brønn: 33/2-2. Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn 33/2-2 i lisens 579 PL 579. Rigg: Bredford Dolphin

Brønn: 33/2-2. Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn 33/2-2 i lisens 579 PL 579. Rigg: Bredford Dolphin Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn Brønn: Rigg: Bredford Dolphin Oktober 24 Document number: Tittel: Dokumentnr. Document dato Versjon nr. 1 Dokument status Lundin Norway

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven PL 644 B - Letebrønn 6506/11-10 Hades/Iris

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven PL 644 B - Letebrønn 6506/11-10 Hades/Iris Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven PL 644 B - Letebrønn 6506/11-10 Hades/Iris OMV (Norge) AS Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG... 1 1.1 Forkortelser... 4 2 INNLEDNING... 5 2.1

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av inntil 9 pilothull i forbindelse med Snorre Expansion Project Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av brønn 31/7-2 Brasse i PL740 Faroe Petroleum Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Boring av letebrønn 7219/12-3 S Hurri i PL 533

Boring av letebrønn 7219/12-3 S Hurri i PL 533 Lundin Norway AS Postboks 247 1326 Lysaker Oslo, 14.11.2017 Deres ref.: 004018 Vår ref.: 2017/8773 Saksbehandler: Angelika Baumbusch Boring av letebrønn 7219/12-3 S Hurri i PL 533 Vedtak om tillatelse

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 30/8-5, Tune Statfjord Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven PL 537 - Letebrønn 7324/8-2 Bjaaland

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven PL 537 - Letebrønn 7324/8-2 Bjaaland Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven PL 537 - Letebrønn 7324/8-2 Bjaaland OMV (Norge) AS Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG... 1 1.1 Forkortelser... 4 2 INNLEDNING... 5 2.1 Generell

Detaljer

Vedtak om tillatelse til permanent etterlatelse av brønnhode på 6406/6-5S Jasper

Vedtak om tillatelse til permanent etterlatelse av brønnhode på 6406/6-5S Jasper Total E&P Norge AS Postboks 168 Sentrum 4001 Stavanger Oslo, 8.11.2018 Deres ref.: 1132553 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2018/2254 Saksbehandler: Kjell A. Jødestøl Vedtak om tillatelse til permanent

Detaljer

Vedtak om tillatelse til permanent plugging av brønner på Varg

Vedtak om tillatelse til permanent plugging av brønner på Varg Repsol Norge AS Postboks 649 Sentrum 4003 STAVANGER Oslo, 30.08.2017 Deres ref.: REN-MDIR-2017-0009 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/841 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Vedtak om tillatelse til

Detaljer

Brønn: 16/4-11. Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn. 16/4-11 i lisens 359 PL 359. Rigg: COSL Innovator

Brønn: 16/4-11. Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn. 16/4-11 i lisens 359 PL 359. Rigg: COSL Innovator Title: Document no. Document date Version no. Document status Lundin Norway AS Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn i lisens 359 Well Final Søknad om tillatelse

Detaljer

Boring av letebrønn 16/1-24 Gemini, PL 338

Boring av letebrønn 16/1-24 Gemini, PL 338 Lundin Norway AS Postboks 247 1326 Lysaker v/ Axel Kelley Oslo, 19.12.2014 Deres ref.: P338-LUN-S-RA-3018 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/13282 Saksbehandler: Mihaela Ersvik Boring av letebrønn 16/1-24

Detaljer

2 Konsekvenser knyttet til impelementering av CTS system på planlagt rigg og ved eventuellt bytte til annen rigg

2 Konsekvenser knyttet til impelementering av CTS system på planlagt rigg og ved eventuellt bytte til annen rigg Miljødirektoratet v/ Hanne-Marie Øren Strømsveien 96 0663 Oslo Side 1 av 5 1 Introduksjon Refererer til videomøte med KLIF 28.06.2013. Møtet ble holdt for å avklare spørsmål fra KLIF i forbindelse med

Detaljer

Boring av letebrønn 2/9-5S og 2/9-5A Heimdalshø, PL494

Boring av letebrønn 2/9-5S og 2/9-5A Heimdalshø, PL494 Det Norske Oljeselskap AS Bryggetorget 1, Aker brygge 0250 Oslo Oslo, 08.05.2014 Att: Kjell Jødestøl Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/1961 Saksbehandler: Bent Barman Skaare

Detaljer

Lundin Norway AS. Side 2 av 70

Lundin Norway AS. Side 2 av 70 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 7 2.1 Avgrensning av søknad... 7 2.2 Rammer for aktiviteten... 7 2.3 Plan for feltutbygging... 7 2.3.1 Endringer i forhold

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 6406/12-3S & A, PL 586 Pil & Bue

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 6406/12-3S & A, PL 586 Pil & Bue Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 6406/12-3S & A, PL 586 Pil & Bue Document last updated 18-06-2013 17:46 CEST Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet 2015 Letefelter 1.0 FELTETS STATUS... 4

Årsrapport til Miljødirektoratet 2015 Letefelter 1.0 FELTETS STATUS... 4 Innhold 1.0 FELTETS STATUS... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje/gass... 4 1.3 Gjeldende utslippstillatelse... 4 1.4 Etterlevelse av utslippstillatelse... 4 1.5 Status for nullutslippsarbeidet...

Detaljer

Bedre gjennom kunnskapsdeling" Grunn gass hendelse på jack-up

Bedre gjennom kunnskapsdeling Grunn gass hendelse på jack-up Bedre gjennom kunnskapsdeling" Grunn gass hendelse på jack-up Vi deler erfaring for å bli bedre Det er nedsatt en felles arbeidsgruppe bestående av personell fra operatørselskapene og boreentreprenørene

Detaljer

Tillatelse til pluggeoperasjoner i letebrønn 6407/7-4 og produsent 6407/7-A-16 H på Njordfeltet

Tillatelse til pluggeoperasjoner i letebrønn 6407/7-4 og produsent 6407/7-A-16 H på Njordfeltet Statoil Petroleum AS Njord 4035 STAVANGER Oslo, 12.08.2016 Deres ref.: AU-TPD DW ENV-00010 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1864 Saksbehandler: Kjell A. Jødestøl Tillatelse til pluggeoperasjoner i

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 16/1-28 S, Rolvsnes Lundin Norway AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.

Detaljer

Boring av letebrønn Langfjellet i PL 442

Boring av letebrønn Langfjellet i PL 442 Det norske oljeselskap ASA 11.07.2013 Deres ref.: LF-DETNOR-S-1500 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/3882 Saksbehandler: Marte Braathen Boring av letebrønn Langfjellet i PL 442 Vedtak om tillatelse

Detaljer

Plugging og permanent avstengning av brønnene A53 og A55 på Draugen

Plugging og permanent avstengning av brønnene A53 og A55 på Draugen A/S Norske Shell Postboks 40 4098 TANANGER Oslo, 31.10.2014 Att: Jan Martin Haug Deres ref.: Mdir1416 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/181 Saksbehandler: Bent Barman Skaare Plugging og permanent avstengning

Detaljer

Miljøteknologiens mulighet

Miljøteknologiens mulighet Miljøteknologiens mulighet Tekna - Nordområdeseminar Ole Øystein Aspholm og Axel Kelley 14 mai 2009 Miljøteknologiens mulighet Hva er miljøkravene for petroleumsvirksomhet i nordområdene? Hvilke krav er

Detaljer

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING Under OLF, har det blitt formet en bransjearbeidsgruppe bestående av representanter fra operatører og borekontraktører som skal anbefale måter

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 6705/7-1 Stordal Repsol Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 31/2-21S Gotama i PL 550

Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 31/2-21S Gotama i PL 550 Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 31/2-21S Gotama i PL 550 FORKORTELSER 1 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 2 2 GENERELL INFORMASJON 5 2.1 Overordnet ramme for aktiviteten

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 6304/3-1, Coeus A/S Norske Shell Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Olje-/kondensat og gassleveranse på norsk sokkel, mill Sm 3 o.e. 100 Total HC

Olje-/kondensat og gassleveranse på norsk sokkel, mill Sm 3 o.e. 100 Total HC 25 Olje-/kondensat og gassleveranse på norsk sokkel, mill Sm 3 o.e. 2 15 Olje/kondensat Gass 1 Total HC 5 1986 1988 199 1992 1994 1996 1998 2 Totale leveranser av olje/kondensat og gass, fordelt på regioner

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til permanent plugging av brønner Repsol Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 25/11-29 S JK AkerBP ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981 nr.

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av avgrensningsbrønn 7222/10-1 Aker BP ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven PL Avgrensningsbrønn 7324/8-3 Wisting Central III

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven PL Avgrensningsbrønn 7324/8-3 Wisting Central III Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven PL 537 - Avgrensningsbrønn 7324/8-3 Wisting Central III OMV (Norge) AS PL 537 Avgrensningsbrønn 7324/8-3 Wisting Central III Søknad om tillatelse

Detaljer

Vedtak om tillatelse til permanente pluggeoperasjoner for letebrønn 25/4-5 Byggve i PL102 og avgrensningsbrønn 25/2-13 Rind i PL026 -

Vedtak om tillatelse til permanente pluggeoperasjoner for letebrønn 25/4-5 Byggve i PL102 og avgrensningsbrønn 25/2-13 Rind i PL026 - Total E&P Norge AS Postboks 168 Sentrum 4001 STAVANGER Oslo, 14.07.2015 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/10435 Saksbehandler: Gro D. Øfjord Vedtak om tillatelse til permanente

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av 16/1-21 S&A Geopilot Øst og 16/1-22 Geopilot Vest

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av 16/1-21 S&A Geopilot Øst og 16/1-22 Geopilot Vest Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av 16/1-21 S&A Geopilot Øst og 16/1-22 Geopilot Vest 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 1 1.1 Forkortelser 4 2 GENERELL INFORMASJON 5 2.1

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 6307/1-1 Silfari Lundin Norway AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Lundin Norway AS. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/11-1 i lisens 609. Boreriggen Island Innovator

Lundin Norway AS. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/11-1 i lisens 609. Boreriggen Island Innovator Lundin Norway AS Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/11-1 i lisens 609 Boreriggen Island Innovator Doc. No: P609-LUN-S-RA-3001 Side 1 av 46 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Boring av letebrønn 15/6-13 Gina Krog East 3, PL 029B og PL303

Boring av letebrønn 15/6-13 Gina Krog East 3, PL 029B og PL303 Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER v/ Audhild Lofnes Oslo, 16.02.2015 Deres ref.: AU-TPD D&W ED-00017 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/13972 Saksbehandler: Mihaela Ersvik Boring av letebrønn 15/6-13

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet for letebrønn 2/9-5S Heimdalshø i PL494 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 1

Søknad om tillatelse til virksomhet for letebrønn 2/9-5S Heimdalshø i PL494 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 1 Søknad om tillatelse til virksomhet for letebrønn 2/9-5S Heimdalshø i PL494 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 1 1.1 Forkortelser 4 2 GENERELL INFORMASJON 5 2.1 Overordnet ramme for aktiviteten 5 2.2 Geografisk

Detaljer

Boring av letebrønn 25/6-5S, Skirne Øst, PL627

Boring av letebrønn 25/6-5S, Skirne Øst, PL627 Total E&P Norge AS Postboks 168 Sentrum 4001 STAVANGER Oslo, 18.02.2015 Deres ref.: #1034109 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/606 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Boring av letebrønn 25/6-5S, Skirne

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Patience Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 6608/10-17 S Cape Vulture, PL 128D Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

Boring og produksjon på Sleipner- endring av tillatelse

Boring og produksjon på Sleipner- endring av tillatelse Statoil 4035 Stavanger Oslo, 19.12.2014 Deres ref.: AU-TPD DW MU-00015 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4083 Saksbehandler: Anne-Grethe Kolstad Boring og produksjon på Sleipner- endring av tillatelse

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av brønn 16/4-11 Lundin Norway AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981 nr. 6,

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av avgrensningsbrønn 15/3-10 Sigrun Appraisal Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET etter Forurensningsloven for boring av 35/12-5, 35/12-5 A Crossbill PL378. Shaping the future.

SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET etter Forurensningsloven for boring av 35/12-5, 35/12-5 A Crossbill PL378. Shaping the future. SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET etter Forurensningsloven for boring av 35/12-5, 35/12-5 A Crossbill PL378 Shaping the future. Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for Crossbill

Detaljer

Plugging og permanent avstengning av brønnene A53 og A55 på Draugen

Plugging og permanent avstengning av brønnene A53 og A55 på Draugen A/S Norske Shell Postboks 40 4098 TANANGER Oslo, 31.10.2014 Att: Jan Martin Haug Deres ref.: Mdir1416 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/181 Saksbehandler: Bent Barman Skaare Plugging og permanent avstengning

Detaljer

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2013 Melkøya landanlegg Hammerfest LNG AU-DPN ON SNO-00268

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2013 Melkøya landanlegg Hammerfest LNG AU-DPN ON SNO-00268 Classification: Internal Status: Final Expiry date: 2015-01-10 Page 1 of 6 I henhold til Norsk olje og gass «Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering», rev. dato 9.1.2014 inneholder årsrapport

Detaljer

Utslippsrapport for Viljefeltet 2012

Utslippsrapport for Viljefeltet 2012 Utslippsrapport for Viljefeltet 2012 1. mars 2013 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FELTETS STATUS... 3 1.1 INNLEDNING... 3 1.2 PRODUKSJON OG FORBRUK... 4 1.3 STATUS PÅ NULLUTSLIPPSARBEIDET... 4 2 UTSLIPP FRA BORING...

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønner

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønner 35/8-6S Vikafjell North og 35/8-6A Robbins Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønner PL 248 Versjonskontroll Vikafjell North og Robbins PL248 Revision Date Reason

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 6604/5 Balderbrå Wintershall Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.

Detaljer

Vedtak om tillatelse til boring av brønn 6604/5 Balderbrå

Vedtak om tillatelse til boring av brønn 6604/5 Balderbrå Wintershall Norge AS Oslo, 11. september 2017 Deres ref.: BA00-WIN-D-GA-0001 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2017/5843 Saksbehandler: Eirin Sva Stomperudhaugen Vedtak om tillatelse til boring av brønn

Detaljer

Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter

Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter 1 av 13 Miljødirektoratet v/ Mihaela Ersvik Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter I henhold til Forurensningsforskriften

Detaljer

Statens strievern Norwegian Radiation Protection Authority

Statens strievern Norwegian Radiation Protection Authority Statens strievern Norwegian Radiation Protection Authority Lundin Norway AS Strandvn. 50D 1366 Lysaker Deres ref. Vår ref. Vår dato 18/00434/425.1 04.06.201 $ Saksbeh. Eivind Andreas Stubø Oversendelse

Detaljer

Søknad om utslippstillatelse pa Draugenfeltet i 2014. Brønnintervensjon pa E1 brønnen A/S NORSKE SHELL

Søknad om utslippstillatelse pa Draugenfeltet i 2014. Brønnintervensjon pa E1 brønnen A/S NORSKE SHELL Søknad om utslippstillatelse pa Draugenfeltet i 2014 Brønnintervensjon pa E1 brønnen A/S NORSKE SHELL Oktober 2014 Brønnintervensjon på E1 på Draugenfeltet Side 2 av 8 Innholdsfortegnelse 1 Generell informasjon

Detaljer