Brønn: 7220/11-2. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/11-2 på lisens 609 PL 609

Transkript

1 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/-2 på lisens 609 Brønn: 7220/-2 Rigg: Island Innovator December 204 Document number:

2 7220/-2 Side 2 av 56

3 7220/-2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 Sammendrag Forkortelser og definisjoner Innledning Rammer for aktiviteten Aktivitetsbeskrivelse Generelt om aktiviteten Boreplan Boreprogram Utslipp til sjø Vurdering av kjemikalier og utslipp Forbruk og utslipp av kjemikalier Borekjemikalier Sementeringskjemikalier Brønntestkjemikalier Riggkjemikalier Borekaks Oljeholdig vann og sanitærvann Kjemikalier i lukket system Oversikt over beredskapskjemikalier Utslipp til luft Utslipp fra kraftgenerering Utslipp fra brønntesting Avfall Operasjonelle miljøvurderinger Naturressurser i influensområdet Kartlegging av svamp i nærområdet Miljøvurdering av utslippene Miljørisiko Etablering og bruk av akseptkriterier Inngangsdata for analysene Lokasjon og tidsperiode Oljens egenskaper Definerte fare og ulykkessituasjoner Drift og spredning av olje Naturressurser inkludert i miljørisikoanalysen Miljørisiko knyttet til aktiviteten Beredskap mot akutt forurensning Side 3 av 56

4 7220/-2 0. Krav til oljevernberedskap Analyse av dimensjoneringsbehov Dispergering Foreslått beredskap for deteksjon og overvåkning av utslipp Forslag til beredskap mot akutt forurensning Utslipps- og risikoreduserende tiltak Referanseliste Vedlegg Oppsummering av forbruk og utslipp av kjemikalier Planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier Planlagt forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier Planlagt forbruk og utslipp av riggkjemikalier Beredskapskjemikalier Side 4 av 56

5 7220/-2 Sammendrag I henhold til Aktivitetsforskriften 66 og Forurensningsforskriften kapittel 36, søker Lundin Norway AS (Lundin) om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven vedrørende boring, brønntesting og tilbakeplugging av avgrensningsbrønn 7220/-2 i utvinningstillatelse PL609. Brønnen skal bores med boreriggen Island Innovator. Tidligste oppstart for brønnen er mars 205, basert på pågående og kommende operasjoner med riggen. Denne søknaden gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier som planlegges benyttet under operasjonen, samt utslipp til luft, miljørisiko og foreslått oljevernberedskap for operasjonen. Det er ikke planlagt å benytte røde eller sorte kjemikalier under operasjonen, foruten kjemikalier i lukkede systemer. Samtlige kjemikalier som benyttes er i kategori grønn eller gul ihht Aktivitetsforskriften 63. Det er også lagt opp til en opsjon for inntil to brønntester samt et geologisk sidesteg, gitt funn. En oversikt over omsøkte mengder grønne og gule kjemikalier er vist i Tabell -. Tabell -. Estimert forbruk og utslipp til sjø av gule og grønne kjemikalier (målt som stoff) for brønn 7220/-2, gitt opsjon med vannbasert borevæske i et sidesteg. Aktivitet Grønne kjemikalier Forbruk (tonn) Utslipp (tonn) Gule kjemikalier Grønne Gule kjemikalier Gul/Y Y2 kjemikalier Gul/Y Y2 Hovedbrønnen Sidesteg Brønntesting Totalt Utslipp til luft kommer fra kraftgenerering og i forbindelse med brønntesting. En oversikt over omsøkte utslipp til luft er vist i Tabell -2. Tabell -2. Estimerte utslipp til luft (kraftgenerering og brønntesting) for brønn 7220/-2. Aktivitet Varighet (døgn) Forbruk av diesel (tonn) Utslipp i tonn CO 2 NO X nmvoc SO X CH 4 Kraftgenerering for hovedbrønnen Kraftgenerering for sidesteg Kraftgenerering for brønntesting Utslipp fra brønntest ,06 Totalt utslipp med brønntesting og sidesteg ,06 Side 5 av 56

6 7220/-2 Lisensen er lokalisert i region Bjørnøya Sør i Barentshavet. Blokken der det skal bores er ikke underlagt noen fiskeri- eller miljøvilkår som begrenser aktiviteten. Det er gjennomført flere undersøkelser av bunnfauna og svamper innenfor lisensen. Svamper er kartlagt innenfor influensområdet til utslippene. Det er kun identifisert sporadiske forekomster av svampindivider i området rundt brønnen. Det er gjennomført en miljørisikoanalyse og en forenklet beredskapsanalyse for brønn 7220/-2. Miljørisikoanalysen konkluderte med at kystnære ressurser var utsatt for høyest miljørisiko. Høyeste utslag i miljørisiko for brønn 7220/-2 er beregnet til 23,8 % av Lundins operasjonsspesifikke akseptkriterier for alvorlig miljøskade for alke i sommersesongen. Risikonivået forbundet med leteboringen ligger således innenfor Lundins akseptkriterier. Beregningene i beredskapsanalysen gir behov for maksimalt 8 NOFO-systemer for å håndtere tilflyt av olje til barriere a og b for høst- og vintersesongen, mens for den aktuelle boreperioden (vår- og sommersesong) er det behov for 5 systemer i barriere a og b. Første system vil være på plass innen 0 timer, og fullt utbygget barriere (5 systemer) vil i vår- og sommersesongen være på plass innen 4 timer. For høst- og vintersesongen vil fullt utbygget barriere være på plass innen 60 timer. Side 6 av 56

7 7220/-2 2 Forkortelser og definisjoner BOP FLIR MD OBM NOFO PLONOR SAR SVO TD TVD TVD RKB WBM Blowout preventor Infrarødt kamera (Forward Looking InfraRed) Målt dybde Oil Based Mud - Oljebasert borevæske Norsk Oljevernforening for operatørselskap Pose Little Or NO Risk to the marine Environment. En liste fra OSPAR konvensjonen over kjemikalier som antas å ha liten eller ingen effekt på det marine miljø ved utslipp. Search And Rescue Særlig Verdifulle Områder Totalt dyp Totalt vertikalt dyp Totalt vertikalt dyp under boredekk Water Based Mud - Vannbasert borevæske Side 7 av 56

8 7220/-2 3 Innledning I henhold til Aktivitetsforskriften 66 og Forurensningsforskriften kapittel 36, søker Lundin Norway AS (Lundin) om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven vedrørende boring, brønntesting og tilbakeplugging av avgrensningsbrønn 7220/-2 i utvinningstillatelse PL609. Brønnen skal bores med boreriggen Island Innovator. 3. Rammer for aktiviteten Lisens ligger i region Bjørnøya Sør i Barentshavet (Figur 3-). Lisensen er underlagt betingelsene for aktivitet som nedfelt i Stortingsmelding 0 (200-) "Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten" (Miljøverndepartementet, 20). Lisensen ligger nord for SVO Tromsøflaket og øst for SVO Eggakanten som er underlagt særskilte betingelser med hensyn til miljøovervåkning og særskilte krav om å unngå skade på sårbare områder. I henhold til forvaltningsplanen (Miljøverndepartementet, 20) skal utslipp til sjø fra aktiviteter i lisensområdet reguleres på samme måte som petroleumsvirksomhet på øvrige deler av norsk kontinentalsokkel (Kap punkt 3). Det skal ikke stilles ytterligere miljø- og fiskerikrav for petroleumsvirksomheten i dette havområdet (Kap punkt 4). Side 8 av 56

9 7220/-2 Figur 3-. Oversikt over brønnlokasjon for brønn 7220/-2. Side 9 av 56

10 7220/-2 4 Aktivitetsbeskrivelse 4. Generelt om aktiviteten Brønnen er lokalisert i lisens, og avstanden til land er ca. 60 km (Sørøya, Finnmark). Vanndypet på lokasjonen er 388 m MSL± m og sjøbunnen består hovedsakelig av leire. Formålet med brønnen er: Bekrefte reservoarmodellen for Alta strukturen Verifisere tilstedeværelse av kommersielle hydrokarboner i vestre del av Alta-strukturen Kalibrere dybde konverteringen Det vil vurderes å gjennomføre inntil to brønntester i hovedbrønn og eventuelt sidesteg, avhengig av brønnresultatene. Formålet med testene vil være å undersøke produksjonsegenskapene til reservoaret. Brønnen planlegges boret til 2050 m TVD målt fra boredekk. Basisinformasjon for brønnen er vist i Tabell 4-. Tabell 4-. Generell informasjon om avgrensningsbrønn 7220/-2. Parameter Verdi Brønnidentitet 7220/-2 Utvinningstillatelse Lengde/breddegrad " Ø " N UTM koordinater (Zone 3 Central Median 3 east) m Ø m N Vanndyp Avstand til land Planlagt boredyp Varighet på boreoperasjonen 379 m ± m ca. 60 km Ca m TVD RKB vertikal dybde 60 dager uten sidesteg og brønntesting, forventet total varighet med begge opsjoner er 0 dager 4.2 Boreplan Boreoperasjonen er planlagt gjennomført med den halvt nedsenkbare riggen Island Innovator. Hovedbrønnen skal bores vertikalt, med en opsjon for et sidesteg og inntil to brønntester, avhengig av brønnresultat. Brønnen skal plugges og forlates etter endt operasjon. Tidligst forventede oppstart er i mars 205. Side 0 av 56

11 7220/-2 Primærmålet er en permisk og triasisk konglomerat formasjon. Totalt dyp er satt til 2050 m TVD RKB gitt funn. Dersom brønnen er tørr vil planlagt dyp på brønnen kortes ned. Boreprogrammet er optimalisert i forhold til foreliggende boreerfaringer fra andre brønner i området. Sidesteg vil bli planlagt basert på grunnlag av geologisk informasjon fra den vertikale brønnen. En skisse av den planlagte hovedbrønnen er vist i Figur 4-, og sidesteget i Figur 4-2. Estimert varighet for boreoperasjonen er ca. 60 dager (gitt funn). Boring av sidesteget er estimert å ta 29 dager. I tillegg søkes det om tillatelse for utslipp i forbindelse med to mulige brønntester, enten i hovedbrønnen eller i det mulige sidesteget. Brønntestene planlegges med en varighet på 2 dager. Den totale varigheten for operasjonen gitt samtlige opsjoner er estimert til 0 dager (Tabell 4-2). Tabell 4-2. Forventet varighet for boring av brønn 7220/-2, gitt ulike opsjoner. Operasjon Boring av hovedbrønn Opsjon for brønntester Opsjon for sidesteg Totalt gitt alle opsjoner Varighet 60 dager 2 dager 29 dager 0 dager Side av 56

12 7220/-2 Figur 4-. Brønnskisse for brønn 7220/-2. Side 2 av 56

13 7220/-2 Figur 4-2. Brønnskisse for mulig sidesteg til brønn 7220/-2. Side 3 av 56

14 7220/ Boreprogram Program for boring, samt eventuelt sidesteg, testing og permanent tilbakeplugging av brønn 7220/-2 vil bli sendt Petroleumstilsynet som vedlegg til samtykkesøknaden. En kort beskrivelse av brønnseksjonene er gitt her. 36 hullseksjon / 30 lederør Et 36 hull bores fra sjøbunn (409 m RKB) til 483 m RKB. Hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse piller. Etter boring til planlagt dybde fortrenges hullet med,4 s.g. fortrengningsvæske. Lederøret (30 ) installeres og støpes med sement. Pilothull Et 9 7 / 8 pilothull bores fra sjøbunn (483 m RKB) til 575 m RKB. Hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse piller. 26 seksjon / 20 overflaterør Et 26 hull utvider pilothullet fra 483 m til 575 m RKB. Hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse piller. Etter boring til planlagt dybde fortrenges hullet med,4 s.g. fortrengningsvæske. Overflaterør (20 ) installeres og støpes med sement. Etter installering av overflaterøret installeres BOP på brønnhodet over sjøbunn og stigerør monteres fra BOP opp til riggen. 7 ½ seksjon / 3 3 / 8 foringsrør 7 ½ seksjonen bores fra 575 m til 200 m RKB med Aquadril vannbasert borevæske. Borevæsken sirkuleres i retur til riggen, hvor borekaks med vedheng av borevæske separeres og slippes til sjø over ristebordene. Etter fullføring av seksjonen installeres og støpes 3 3 / 8 foringsrør ved 000 m RKB. 2 ¼ seksjon / 9 5 / 8 forlengelsesrør 2 ¼ seksjonen bores fra 200 m til 777 m RKB med Aquadril vannbasert borevæske. Borevæsken sirkuleres i retur til riggen, hvor borekaks med vedheng av borevæske separeres og slippes til sjø over ristebordene. Etter fullføring av seksjonen installeres og støpes 9 5 / 8 forlengelsesrør ved 770 m RKB. 8 ½ seksjon / 7 forlengelsesrør (gitt brønntest) 8 ½ seksjonen bores fra 777 m til totalt dyp på 2050 m RKB med Aquadril vannbasert borevæske. Borevæsken sirkuleres i retur til riggen, hvor borekaks med vedheng av borevæske separeres og slippes til sjø over ristebordene. Dersom det besluttes å gjennomføre brønntester vil det installeres og støpes 7 forlengelsesrør. Etter endt logging og eventuell brønntest vil seksjonen støpes igjen med sement. Opsjon for sidesteg Dersom det besluttes å bore et sidesteg vil hovedhullet plugges tilbake og sidesteget bores ut ved ca. 570 m MD rett under 20 overflaterør. Hele sidesteget bores med Aquadril vannbasert borevæske. Sidesteget bores først med 7 ½ borekrone og fra ca. 570 m til 200 m MD. Et 3 3 / 8 foringsrør installeres og støpes med sement. Deretter bores et 2 ¼ hull fra ca. 200 til 777 m MD. Et 9 5 / 8 Side 4 av 56

15 7220/-2 foringsrør installeres og støpes med sement. Så bores et 8 ½ hull fra 777 til 2050 m MD. Etter endt boring, logging og eventuell brønntesting vil brønnen plugges og forlates. Side 5 av 56

16 7220/-2 5 Utslipp til sjø 5. Vurdering av kjemikalier og utslipp Lundin Norway AS stiller strenge krav til kjemikalienes tekniske og miljømessige egenskaper. Det er lagt vekt på å etablere boreplaner og benytte kjemikalier som, innen tekniske og kostnadsmessige forsvarlige rammer, har minimalt potensiale for negativ miljøpåvirkning. Samtlige kjemikalier som planlegges sluppet ut er i miljøkategorisering Grønn eller Gul, ihht Aktivititetsforskriftens 63. Gule kjemikalier med moderat nedbrytbarhet er alle i kategori Y eller Y2. Brønnplanene og valg av kjemikalier er lagt opp til å følge kravene spesifisert bl.a. i: - Aktivitetsforskriftens Kap XI, - De generelle nullutslippsmålene for petroleumsvirksomhetens utslipp til sjø, som spesifisert i Stortingsmelding nr. 26 ( ) (Miljøverndepartementet, 2007) 5.2 Forbruk og utslipp av kjemikalier Denne søknaden omfatter: Bore- og brønnkjemikalier (borevæske, sementkjemikalier, brønntestkjemikalier) Kjemikalier som brukes til permanent tilbakeplugging Riggkjemikalier (BOP-væske, gjengefett, vaske-/rensemidler) Borekaks Oljeholdig vann, sanitærvann og matavfall Kjemikalier i lukket system Beredskapskjemikalier 5.2. Borekjemikalier Baker Hughes er leverandør av borevæskekjemikalier. Det planlegges bruk av vannbasert borevæske under boring av hovedbrønnen. Samtlige kjemikalier er klassifiserte som gule eller grønne ihht Aktivitetsforskriften 63. I topphullet vil det benyttes sjøvann som borevæske, men hullet vil periodevis vaskes med høyviskøse bentonittpiller, bestående av bentonitt (leire) og hjelpekjemikalier. Før installering av lede- eller overflaterør vil hullet fortrenges med vektet vannbasert slam. Side 6 av 56

17 7220/-2 For øvrige seksjoner vil det benyttes Aquadril vannbasert borevæske med retur til riggen. Borekaks med vedheng av borevæske separeres fra borevæsken og slippes ut til sjø. For samtlige seksjoner gjenbrukes borevæske i den grad det er mulig. I 8 ½ reservoarseksjonen til hovedbrønnen og eventuelt sidesteg hvor det benyttes vannbasert borevæske vil det benyttes et sporstoff (natriumtiocyanat). En samlet oversikt over forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier er vist i kapittel Sementeringskjemikalier Baker Hughes er leverandør av sementkjemikalier. Samtlige kjemikalier i sementblandingene er klassifisert som grønne eller gule. Ved støping av lede- og overflaterør, samt tilbakeplugging av topphullet vil eventuell overskuddssement gå som utslipp til sjø. Øvrig sement vil etterlates i brønnen. Siden rester av sement kan herdne i tanker og rør er det ikke ønskelig å samle opp dette i sloptanker om bord etter endt sementeringsjobb. Vaskevann fra sementenheten vil derfor slippes ut til sjø etter endt sementoperasjon. Utslipp fra rengjøring etter hver sementeringsjobb er estimert til å utgjøre 300 liter sementslurry per jobb. En oversikt over forbruk og utslipp av sementeringskjemikaliene fordelt på miljøkategorier er vist for hovedbrønn og sidesteg i kapittel Brønntestkjemikalier Gitt gjennomføring av en brønntest vil det forekomme forbruk og utslipp av kjemikalier knyttet til klargjøring av testen. En oversikt over kjemikaliene som planlegges benyttet er gitt i Tabell 3-7. Gitt brønntesting vil testestrengen fylles med baseolje før perforering av liner mot reservoaret. Hydrokarboner, inkludert baseolje, vil brennes over brennerbom. Oljeholdig vann fra brønntesten vil samles opp og ilandføres som vandig avfall (slop). Brønntestkjemikalier som ikke er har vært i kontakt med olje eller reservoaret, som vaskepiller og saltlake, vil slippes til sjø. Det vil etableres klare kriterier og rutiner for hvilke væsketyper som kan slippes til sjø. Ved opprensking av brønnen vil baseolje brennes. Eventuelt oljeholdig vann overføres til tank og sendes til land for destruksjon. Brønntestkjemikalier (saltlake og vaskepiller) som ikke er forurenset med oljekomponenter vil slippes til sjø Riggkjemikalier En oversikt over forbruk og utslipp av samtlige riggkjemikalier, inkludert gjengefett, er vist i kapittel 3.4. Side 7 av 56

18 7220/-2 Riggvaskemiddel Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr. Per i dag finnes det ingen kvalifiserte riggvaskemidler i grønn kategori. Vaskemiddelet som benyttes på riggen er Microsit Polar, klassifisert som gul. Estimert forbruk er på ca. 200 liter i uka. Vaskemiddelet vil følge drensvann om bord, og enten samles opp i sloptanker for ilandføring eller renses med drensvannet før utslipp. Det er usikkert hvor stor andel av vaskemiddelet og drensvannet som slippes til sjø, men gitt riggens drensfilosofi forventes det at ca. 50 % av forbruket slippes til sjø. Gjengefett Valg av gjengefett er basert på vurderinger av teknisk ytelse, driftstekniske erfaringer, helsemessige aspekter og miljøvurderinger. Ved sammenkobling av foringsrør (20, 9 5/8 og 7 ) planlegges det for bruk av Jet Lube Run-n-Seal ECF. Dette gjengefettet er klassifisert som gult med hensyn til miljøpåvirkning. Estimert forbruk er på ca. 00 kg for hovedbrønnen. Utslippet anslås til 0 % av forbruket ved bruk av vannbasert borevæske. Ved sammenkobling av borestrengen er det valgt å benytte gjengefett av typen Jet-Lube NCS 30 ECF. Dette gjengefettet er klassifisert som gult med hensyn til miljøpåvirkning. Anslått forbruk er på 300 kg. Utslippet anslås til 20 % av forbruket ved bruk av vannbasert borevæske. For sidesteget anslås forbruket til 50 kg, med 20 % utslipp gitt bruk av vannbasert borevæske. BOP-væske Riggen er en flyter og vil ha BOP-enheten på sjøbunnen. BOP-væsken som skal benyttes på riggen er Pelagic 50, og er klassifisert som gul med hensyn til miljøpåvirkning. Det er estimert et forbruk og utslipp på 250 liter per uke i forbindelse med trykktesting og funksjonstesting. I tillegg vil det bli benyttet Pelagic StackGlykol som er klassifisert som grønn. Planlagt forbruk og utslipp er på ca. 000 liter per uke. Alt forbruk og utslipp av BOP-kontrollvæske antas sluppet til sjø. 5.3 Borekaks En oversikt over mengden borekaks som kan genereres under boreoperasjonen er vist i Tabell 5-. For seksjonene som bores med Spud-mud (høyviskøse bentonittpiller), slippes kaks og borevæske ut fra sjøbunn. For de øvrige seksjonene slippes vannbasert borevæske fra riggen. Side 8 av 56

19 7220/-2 Tabell 5-. Samlet oversikt over planlagt mengde kaks og borevæske generert og sluppet ut fra boreoperasjonen på brønn 7220/-2. For sidesteget planlegges det med bruk av vannbasert borevæske (WBM). Opsjon Hovedbrønn Totalt for hovedbrønnen Sidesteg WBM Totalt for WBM sidesteg Diameter Lengde (m) Hullvolum (m 3 ) Utslipp av borekaks (tonn) fra sjøbunn fra rigg Utslipp av borevæske (m 3 ) Borevæske Hi-vis sweeps 9 7/ Hi-vis sweeps Hi-vis sweeps 7 / AquaDrillWBM 2 ¼ AquaDrillWBM 8 ½ AquaDrillWBM / AquaDrillWBM 2 ¼ AquaDrillWBM 8 ½ AquaDrillWBM Oljeholdig vann og sanitærvann Riggen har kartlagt områder hvor oljeholdig vann eller kjemikalier kan forekomme. I områder der det kan forekomme søl av olje og kjemikalier, er det lukket dren til oppsamlingstank. Herfra kan væsken renses eller sendes til land. Drensvann som ikke tilfredsstiller kravene i regelverket vil ikke slippes til sjø. Sanitærvann vil slippes ut i henhold til gjeldende regler. 5.5 Kjemikalier i lukket system Det er identifisert to kjemikalier i lukkede systemer som vil bli benyttet på riggen, hvor forbruket kan overstige 3000 kg/år. En oversikt over HOCNF-pliktige kjemikalier i lukkede systemer som er identifisert er vist i Tabell 5-2. Tabell 5-2. Oversikt over HOCNF-pliktige kjemikalier i lukkede systemer som er identifisert på riggen. Produkt Bruksområde Miljøklassifisering HOCNF Houghto Safe 273 CTF Riser Tension væske/ Drill string compensator væske Rød Ja MOBIL DTE 0 EXCEL 46 Hydraulikkolje Sort Ja Side 9 av 56

20 7220/-2 Produktet Houghto-Safe 273 CTF benyttes i to ulike kompensatorsystemer for å stabilisere boreutstyret. Total mengde i de to systemene er ca liter. Forventet mengde årlig forbruk ved utskifting antas å være kg. Forbruket for denne operasjonen antas å være 800 kg. Produktet MOBIL DTE 0 EXCEL 46 er hydraulikkvæske som bl.a. benyttes på riggens boremodul. Total mengde i det lukkede systemet er 45 m 3. Forventet årlig forbruk eller utskiftning er kg. Forbruket for denne operasjonen antas da å være ca kg. Kjemikalier i lukket system vil bli rapportert i årsrapporteringen dersom årlig forbruk er større enn 3000 kg. 5.6 Oversikt over beredskapskjemikalier Av sikkerhetsmessige grunner kan beredskapskjemikalier komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Det er således ikke planlagt for bruk av beredskapskjemikalier. Oversikt over beredskapskjemikalier samt kriterier og mengder for bruk knyttet til boring, brønntesting og sementering av brønn 7220/-2 er gitt i kapittel 3.5. Eventuell bruk og utslipp av beredskapskjemikalier vil bli rapportert i den årlige utslippsrapporten fra Lundin til Miljødirektoratet. Side 20 av 56

21 7220/-2 6 Utslipp til luft Utslipp til luft omfatter avgasser fra kraftgenerering av dieseldrevne enheter på riggen, samt utslipp fra forbrenning av olje og gass under en eventuell brønntest. 6. Utslipp fra kraftgenerering Island Innovator har et forventet dieselforbruk på 40 m 3 /døgn, fordelt på hovedmotor, kjeler (2 stk) og nødgenerator ( stk). Planlagt varighet for hele operasjonen, som omfatter boring av hovedbrønnen, sidesteg og brønntest, er 0 dager. Samlet utslipp til luft fra dieselforbrenning er vist i Tabell 6-. OLF sine standardfaktorer (for motorer) er benyttet for å estimere utslippene (Norsk Olje og Gass, 204). Utslippsfaktorene er som følger: CO 2 : 3,7 (tonn/tonn olje) NO X : 0,07 (tonn/tonn olje) nmvoc: 0,005 (tonn/tonn olje) SOx: 0,00 (tonn/tonn olje) gitt svovelinnhold i dieselen er 0,05 % Tabell 6-. Utslipp til luft fra kraftgenerering ved boring av brønn 7220/-2. Aktivitet Varighet Dieselforbruk CO 2 NO X nmvoc SO X (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Boring av vertikal brønn Opsjon for sidesteg Opsjon for brønntest Totalt gitt alle opsjoner Side 2 av 56

22 7220/ Utslipp fra brønntesting Det er planlagt for inntil to tester. Hver test av reservoarsonen omfatter en forventet brenning av 830 tonn olje og Sm 3 gass (GOR for brønnen er estimert til 27). Baseolje som er lagret i testestrengen vil også brennes. Utslipp til luft fra brønntesten er vist i Tabell 6-2. Norsk Olje og Gass (204) sine standardfaktorer er benyttet for beregning av utslippene, som vist under: CO 2 : 3,7 (tonn/tonn olje) 3,73 (tonn/000 Sm 3 gass) NO X : 0,0037 (tonn/tonn olje) - 0,02 (tonn/000 Sm 3 gass) CH 4 : 0 (tonn/tonn olje) 0,00024 (tonn/000 Sm 3 gass) nmvoc: 0,0033 (tonn/tonn olje) 0,00006 (tonn/000 Sm 3 gass) SOx: 0,0028 (tonn/tonn olje) 0, (tonn/000 Sm 3 gass) Tabell 6-2. Forventede utslipp til luft fra brønntesting av brønn 7220/-2 Energivare Forbruk Utslipp til luft (tonn) CO 2 (tonn) NO X (tonn) nmvoc (tonn) CH 4 (tonn) SO X (tonn) Naturgass Sm Olje 830 tonn Baseolje 28 tonn Totalt Side 22 av 56

23 7220/-2 7 Avfall Riggen har etablert et system for innsamling, sortering og håndtering av avfall. Prinsippet om reduksjon av avfallsmengder ved kilden, både på riggen og basen, vil bli fulgt. Gjenbruk av materialer og borevæsker vil bli gjennomført for de seksjoner hvor det er mulig. Industrielt avfall generert om bord vil sorteres i containere og leveres i land for følgende typer avfall: - Papp og papir - Matavfall - Treverk - Glass - Hard og myk plast - EE-avfall - Metall - Matbefengt/brennbart avfall - Restavfall Farlig avfall vil bli sortert og transportert til land for forsvarlig håndtering og sluttbehandling, ihht gjeldende regler. Videre håndtering på land vil følges opp av godkjente avfallskontraktører. Lundin har en avtale med Norseabase for basetjenester i Hammerfest og underleverandør av avfallstjenestene er MWM for alt avfall som ikke er borerelatert. For boreavfall er Baker Hughes avfallskontraktør. Side 23 av 56

24 7220/-2 8 Operasjonelle miljøvurderinger 8. Naturressurser i influensområdet Det er i forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (Miljøverndepartementet, 20), og underliggende rapporter gitt en grundig beskrivelse av miljøressurser som finnes i regionen. Det er i tillegg gjennomført flere visuelle undersøkelser (DNV GL, 204a; Fugro, 204; Fugro, 204b) og en grunnlagsundersøkelse (DNV GL, 204b) innenfor lisensen. En oppsummering er gitt her: Tema Bunnforhold og bunnfauna Gjenstander på bunnen Strømforhold Fisk Sjøfugl Beskrivelse Bunnen består hovedsakelig av silt og leire med spredte forekomst av stein (boulders). Sedimentundersøkelsen gjennomført i prospektet viser at bunndyrsdiversiteten er høy og viser kun mindre variasjoner. Prøvene reflekterer et sunt og uforstyrret bunndyrsamfunn (DNV GL, 204b). Det er kun spredte individer av bløtbunnssvamp i området rundt brønnen. Det er ikke funnet skipsvrak eller andre kulturminner i nærområdet rundt brønnen. Strømretningene i dette området av Barentshavet påvirkes både av tilflyt av Atlantisk vann vestfra og av kyststrømmen, samt lokal vindpåvirkning Barentshavet er leve- og oppvekstområde for en rekke økologisk og kommersielt viktige fiskebestander, deriblant torsk, lodde og sild. Fiskelarver kan være følsomme for utslipp av olje, og det er deler av året høy forekomst av fiskelarver av artene torsk, lodde og sild i området. Den arten som, basert på miljørisikoanalysen av brønn 720/6-3S, viste seg mest utsatt for oljeutslipp var torsk. Barentshavet er også et viktig område for sjøfugl, og huser et betydelig antall av ulike arter sjøfugl gjennom året. Mange sjøfugler tilbringer det meste av tiden på sjøen i næringssøk, og noen arter er kun avhengige av å oppsøke land i hekketiden. Operasjonelt vil ikke sjøfugl påvirkes av aktiviteten, men de kan skades i tilfelle oljesøl. Marine pattedyr Ved oljesøl i områder hvor det forekommer sjøfugler, enten rundt hekkekolonier eller i områder hvor de beiter, er det sannsynlig at sjøfugl kommer i kontakt med oljen. Sjøfugl er sårbare for både direkte og indirekte effekter av oljesøl. Det finnes flere hvalarter innen forventet influensområde, men mange arter er kun sporadiske gjester i norske farvann. Hval har imidlertid lav sårbarhet for oljeforurensning. Selartene steinkobbe og havert har flere større kolonier langs Finnmarkskysten. Fiskerier Brønnen ligger i et område som har hatt relativt lav fiskeriintensitet i perioden Spesielt Verdifulle Områder (SVO) SVO-områdene "Tromsøflaket", "Eggakanten" og "Kystbeltet langs Finnmarkskysten" er alle innenfor influensområdet til brønnen. Brønnen ligger nordøst for SVO-Tromsøflaket. Dominerende strømretning for et oljeutslipp fra brønnen er østover i Barentshavet og sørøst mot Ingøya langs Finnmarkskysten. Side 24 av 56

25 7220/ Kartlegging av svamp i nærområdet Det er gjennomført både en visuell grunnlagsundersøkelse av Alta-prospektet (DNV GL, 204a) og en visuell borestedsundersøkelse i området (Fugro, 204). Begge undersøkelsene ble gjort med ROV og gir video- og fotodokumentasjon for makrofauna i regionen. Høy tetthet av svamp var begrenset til områder med kampestein, og det øvrige bløtbunnsområdet av området har kun enkeltindivider eller ingen observasjon av svamp (Fugro, 204). Figur 8- viser eksempler på sjøbunn i området. Ut fra de visuelle undersøkelsene anses ikke området å inneholde sårbar bunnfauna ihht forvaltningsplanen for Lofoten - Barentshavet (Miljøverndepartementet, 20). Det er ikke identifisert rødlistede svamp i området. Figur 8-. Bildene A og B viser typiske bløtbunnsområder med bløtbunnsvampen Asbestopluma Pennulata, mens bildene C og D viser typiske hardbunnsområder med svamp (Porifera) og anemoner (Actinaria) tilknyttet kampestein (Fugro, 204). Side 25 av 56

26 7220/ Miljøvurdering av utslippene De operasjonelle utslippene til sjø vil primært være utslipp av borekaks med vedheng av borevæske, overskudd av sementeringskjemikalier fra boring av topphullet og mindre utslipp av oljeholdig vann (regn- og vaskevann) fra boreriggen. Overskuddssement sluppet ut fra topphullet vil danne en herdet klump rundt brønnen og ikke spres mer enn ca. 0 m fra brønnlokasjonen. Vaskevann fra sementoperasjonen vil tynnes raskt ut i vannmassene, mens rester av sementen vil synke raskt ned på sjøbunn. Oljeholdig vann sluppet ut fra riggen vil ikke overstige 30 ppm oljeinnhold, og utslippet kan ikke forventes å føre til annet enn neglisjerbare effekter på miljøet. Samtlige bore- og brønnkjemikalier som planlegges benyttet og sluppet ut er enten PLONOR eller i miljøklassifisering Gul. Kjemikaliene skal være fullstendig nedbrytbare eller brytes ned til produkter som ikke har miljøskadelige egenskaper. Kjemikaliene i borevæskene er enten PLONOR eller vil løses i vannmassene, og vil raskt tynnes ut til konsentrasjoner som ikke er skadelige for vannlevende organismer. Side 26 av 56

27 7220/-2 9 Miljørisiko 9. Etablering og bruk av akseptkriterier Som inngangsdata til miljørisikovurderinger og -analyser er det etablert akseptkriterier for miljørisiko fra aktiviteten. For sårbare ressurser i området gjøres vurderinger i forhold til potensielle effekter på bestander innenfor regionen og deres påfølgende restitusjon etter en hendelse tilbake til opprinnelig nivå. Denne restitusjonstiden benyttes som mål på miljøskade. Miljøskadefrekvenser for ulike skadekategorier vurderes opp mot Lundins akseptkriterier for miljørisiko som er vist i Tabell 9- (Lundin Norway AS, 202). Tabell 9-. Lundin sine akseptkriterier for forurensning fra innretningen, uttrykt som akseptabel grense for miljøskade innen gitte miljøskadekategorier. Miljøskade Restitusjonstid Operasjonsspesifikk risikogrense per operasjon Mindre < år <.0 x 0-3 Moderat -3 år < 2.5 x 0-4 Betydelig 3-0 år <.0 x 0-4 Alvorlig > 0 år < 2.5 x Inngangsdata for analysene 9.2. Lokasjon og tidsperiode Det er gjennomført en miljørettet risikoanalyse (DNV GL, 204) for brønn 7220/-2 ( Side 27 av 56

28 7220/-2 Figur 9-). Analysen er gjennomført som en skadebasert miljørisikoanalyse i henhold til MIRA metodikken (OLF, 2007). Miljørisikoanalysen er helårlig. For brønnen slik den er planlagt i dag vil vinter og vårsesongen være mest relevant, men analysen vurderer uansett miljørisikobildet for alle sesonger. Side 28 av 56

29 7220/-2 Figur 9- Lokasjon til brønn 7220/-2 i PL Oljens egenskaper Både levetid til olje på sjø, grad av nedblanding i vannmassene og de tilhørende potensielle miljøeffektene vil avhenge av oljetype. Det samme gjelder egnetheten til og effekten av ulike typer oljevernberedskap (mekanisk og kjemisk bekjempelse). Det forventes å finne hydrokarboner i brønn 7220/-2, og det er valgt å benytte Goliat Blend som referanseolje i analysene for miljørisiko- og beredskap. Goliat Blend (SINTEF, 2008) har egenskaper tilsvarende de man forventer for oljen i brønnen ved funn. Goliat Blend (50 % Realgrunnen og 50 % Kobbe) er en råolje med relativ lav tetthet (83 kg/m 3 ), lavt asfalteninnhold og medium voksinnhold sammenlignet med andre norske råoljer. Goliat Blend råoljen danner stabile emulsjoner og øker viskositeten etter ca. tre timer med en høyere viskositet Side 29 av 56

30 7220/-2 sammenlignet med andre Goliat råoljer. Goliat Blend har lignende fordampningsegenskaper som Åsgard A råolje. Goliat Blend har et raskt vannopptak og når et maksimum opptak på 70 % etter ca. 2 timer på sjøoverflaten ved 5 C (SINTEF, 2008). Goliat Blend råoljen har et maksimalt vannopptak på ca. 70 % og har et godt potensiale for kjemisk dispergering. Den vil for eksempel dispergere inntil ett døgn på sjøen ved ca. 2-5 m/s ved sommertemperatur (0 C). Ved en vindstyrke på 5 m/s vil Goliat Blend råolje være dispergerbar et par timer. Massebalanse for Goliat Blend råolje ved 0 m/s vindhastighet og 0 C sjøtemperatur er presentert i Figur 9-2. Figur 9-2. Massebalansen for Goliat Blend råolje for en sommerperiode ved 0 m/s vindhastighet (SINTEF, 2008) Definerte fare og ulykkessituasjoner Definert fare- og ulykkeshendelse for miljørisikoanalysen er en utblåsning fra innretningen. Sannsynligheten for en utblåsning fra aktiviteten er estimert til å være,49 x 0-4 (Lloyd s, 204). Utblåsningsratene er hentet fra Add Wellflow (204), og er spesifikke for brønn 7220/-2. Grunnet begrenset antall varighetskategorier i Add Energy rapporten, er det brukt varighetsstatistikk fra Scandpower 203. Statistikken har blitt kombinert ved å bruke en modell utviklet av DNV GL Side 30 av 56

31 7220/-2 (Error! Reference source not found.). Det er antatt 57 dagers varighet for å bore en avlastningsbrønn (fra Add Energy, 204). Vektet rate for brønn 7220/-2 er beregnet til 7472 Sm 3 /d og 6679 Sm 3 /d for hhv. overflate- og sjøbunnsutblåsning. Vektet varighet er beregnet til 9,5 døgn for overflateutblåsning og 3,0 dager for sjøbunnsutblåsning. Tabell 9-2 Rate- og varighetsfordeling for overflate- og sjøbunnsutblåsning for brønn 7220/-2. Utslipps lokasjon Fordeling overflate/ sjøbunn Overflate 8 % Sjøbunn 82 % Rate Sm 3 /d 884 Varigheter (dg) og sannsynlighetsfordeling Sannsynlighet for raten 7,7 % 35 3,3 % ,6 % 8,5 % 6,6 % 5,5 % 5,8 % 7,7 % ,8 % 23687,5 % 82 7,7 % ,3 % ,7 % 44,7 % 7,4 % 9,3 % 9,2 % 9,4 % ,3 % ,5 % 9703,5 % 9.3 Drift og spredning av olje Det er gjennomført spredningsmodellering av akutte oljeutslipp med bruk av SINTEFs OSCAR modell. Dette er en tredimensjonal oljedriftsmodell som beregner oljemengde på havoverflaten, strandet og sedimentert olje, samt olje nedblandet i vannsøylen. Modellen tar hensyn til oljens egenskaper, forvitringsmekanismer og meteorologiske data og brukes til å gi en statistisk oversikt over hvor oljen kan forventes å spres. Influensområder for brønn 7220/-2 i vår-, sommer-, høst- og vintersesongen er vist i Figur 9-3 gitt en overflateutblåsning og i Figur 9-4 gitt en sjøbunnsutblåsning. Influensområdene varierer noe i utstrekning i de ulike sesongene, og er større gitt en overflateutblåsning enn en sjøbunnsutblåsning. 95-persentilen for strandet mengde oljeemulsjon er høyest i sommersesongen med 88 tonn. Gjennomsnittlige konsentrasjoner av olje nedblandet i vannsøylen gitt en overflate- eller sjøbunnsutblåsning fra brønnen gir ingen verdier >00 ppb i noen av sesongene. Side 3 av 56

32 7220/-2 Figur 9-3 Sannsynligheten for treff av mer enn tonn olje i 0 0 km sjøruter gitt en overflateutblåsning fra brønn 7220/-2, for hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. Side 32 av 56

33 7220/-2 Figur 9-4 Sannsynligheten for treff av mer enn tonn olje i 0 0 km sjøruter gitt en sjøbunnsutblåsning fra brønn 7220/-2, for hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. Side 33 av 56

34 7220/-2 Figur 9-5. NOFO eksempelområder som kan bli påvirket av en utblåsning fra brønn 7220/ Naturressurser inkludert i miljørisikoanalysen Tabell 9-3 viser naturressursene som er inkludert i miljørisikoanalysen for brønnen. Bestandsfordelingen for alke er vist i Figur 9-6 og for lomvi og havert i Figur 9-7. Modellering av tapsandeler av fiskeegg og fiskelarver gitt en utblåsning fra letebrønn 7220/-2 er utført for torsk og lodde, og viser ingen sannsynlighet for tapsandeler over 0,5 % i noen av Side 34 av 56

35 7220/-2 sesongene. Mulige konsekvenser anses derfor som neglisjerbare, og fisk er derfor ikke med videre i miljørisikoberegningene. Tabell 9-3 Utvalgte VØK for miljørisikoanalysen for brønn 7220/-2 (DNV GL, 204). Navn Latinsk navn Rødlista Tilhørighet Alke Alca torda VU Pelagisk sjøfugl Alkekonge Alle alle - Gråmåke Larus argentatus LC Fiskemåke Larus canus LC Havhest Fulmarus glacialis NT Havsule Morus bassanus LC Krykkje Rissa tridactyla EN Lomvi Uria aalge CR Lunde Fratercula arctica VU Polarlomvi Uria lomvia VU Polarmåke Larus hyperboreus - Sildemåke Larus fuscus LC Svartbak Larus marinus LC Alke Alca torda VU Fiskemåke Larus canus NT Gråmåke Larus argentatus LC Havelle Clangula hyemalis LC Havhest Fulmarus glacialis NT Havsule Morus bassanus LC Krykkje Rissa tridactyla EN Laksand Mergus merganser LC Lomvi Uria aalge CR Lunde Fratercula arctica VU Praktærfugl Somateria spectabilis - Siland Mergus serrator LC Sjøorre Melanitta fusca NT Storskarv Phalacrocorax carbo LC Svartbak Larus marinus LC Teist Cepphus grylle VU Toppskarv Phalacrocorax aristotelis LC Ærfugl Somateria molissima LC Kystnær sjøfugl Havert Halichoerus grypus LC Marine pattedyr Steinkobbe Phoca vitulina VU Oter Lutra lutra VU Strandhabitat - - Strand LC Livskraftig, VU Sårbar, NT Nær Truet, EN Sterkt Truet, CR Kritisk Truet. Side 35 av 56

36 7220/-2 Figur 9-6 Bestandsinndeling for alke (pelagisk) om vår og sommer, som benyttet i miljørisikoanalyse for 7220/- 2 (DNV GL, 204). Figur 9-7 Bestandsfordeling for kystnær lomvi om vår/sommer (venstre) og havert (høyre) i Barentshavet, som benyttet i miljørisikoanalysen for brønn 7220/-2 (DNV GL, 204). Side 36 av 56

37 7220/ Miljørisiko knyttet til aktiviteten Miljørisikoanalysen utført for brønn 7220/-2 konkluderte med at pelagisk sjøfugl var utsatt for høyest miljørisiko. Høyeste utslag i miljørisiko for brønn 7220/-2 utgjør 23,8 % av akseptkriteriet for alvorlig miljøskade for alke i sommersesongen. Risikoen for øvrig sjøfugl, marine pattedyr og strandhabitat er lavere. Boringen av brønn 7220/-2 er planlagt startet mars 205. Høyeste utslag i miljørisiko i vårsesongen er 22,8 % for moderat miljøskade for alke (åpent hav). Figur 9-8 viser miljørisiko for VØK gruppene kystnære sjøfugl (åpent hav), kystnære sjøfugl, marine pattedyr og strandhabitater for hhv. vår-, sommer-, høst og vintersesongen. Analysen viser at risikoen knyttet til boring av brønn 7220/-2 ligger innenfor Lundin sine akseptkriterier. Figur 9-8. Miljørisiko forbundet med letebrønn 7220/-2, angitt som andel av akseptkriteriet for hver VØKgruppe uavhengig av sesong. Figuren viser maksimalt utslag innen hver skadekategori uavhengig av art. Side 37 av 56

38 7220/-2 0 Beredskap mot akutt forurensning 0. Krav til oljevernberedskap Lundin sine krav til oljevernberedskap er nedfelt i vår styrende dokumentasjon, APOS. Hovedmålet for selskapet er å hindre negativ påvirkning/innvirkning på mennesker, miljø og økonomi som følge av oljeutslipp. Dette oppnås ved å benytte definerte strategier, tilgjengelig utstyr og personell fra private og offentlige ressurser på en best mulig måte. Alt arbeid med å bekjempe oljesøl skal gjennomføres på en måte som hindrer skade på personell eller tredjeparts eiendeler. Dimensjoneringen av oljevernberedskapen gjøres basert på de mengder olje/emulsjon som kan forventes ved en eventuell utblåsning som følge av beregnede utslippsrater for olje, og de ulike forvitringsprosessene som påvirker den. Bekjempelsesfasen i en oljevernaksjon vil kunne bestå av ulike tiltak, hvor de vanligste er mekanisk opptak og kjemisk dispergering. Dimensjoneringen av beredskapen skal følge NOFOs og Norsk Olje og Gass sine anbefalte retningslinjer (Norsk olje og Gass, 203). Det vil bli utarbeidet en spesifikk oljevernberedskapsplan for brønnen før borestart. 0.2 Analyse av dimensjoneringsbehov Det er gjennomført en beredskapsanalyse for boreoperasjonen (DNV GL, 204). Dimensjonerende hendelse er et overflateutslipp på 7472 Sm 3 olje/døgn, med en varighet på 9,5 dager. Hendelsen er beregnet fra vektet rate og vektet varighet. Ut fra oljens forvitringsegenskaper (SINTEF, 2008), vær- og vindforhold i de ulike årstidene (DNV GL, 204), og krav til oljevernfartøy på norsk sokkel er det beregnet et beredskapsbehov som vist i Tabell 0-. For en overflateutblåsning er behovet beregnet til 3 NOFO-systemer for barriere a i vår-, sommerog høstsesongen og 4 systemer i vintersesongen. For barriere b er behovet beregnet til to systemer om våren og sommeren og fire om høsten og vinteren. Totalt for de to barrierene gir dette følgende systembehov: 5 om våren og sommeren, 7 om høsten og 8 om vinteren. Nedre viskositetsgrense for mekanisk oppsamling regnes som 000 cp, grunnet lensetap ved lavere viskositeter. Basert på viskositetsprediksjoner kan det forventes lensetap ved oljeoppsamling de første 2,5 timene av operasjonen ved vinterforhold (5 C og 0 m/s), og de første 8 timene ved sommerforhold (0 C og 5 m/s). Studier utført av SINTEF på oljevernutstyr har vist at overløpsskimmere (Transrec) kan ha redusert systemeffektivitet ved viskositeter over cp. Denne viskositetsgrensen oppnås for Goliat Blend råolje etter 3-4 døgns forvitring på havoverflaten om vinteren eller ved for mye sollys. HiWax-skimmere vil følge med fartøyene for å bedre håndtere høyviskøs olje på overflaten. Side 38 av 56

39 7220/-2 Tabell 0- Vurdering av systembehov for oljevernberedskap for boring av brønn 7220/-2 i PL609. Parameter Vår Sommer Høst Vinter Vektet utblåsningsrate (Sm 3 /d) Fordampning etter 2 timer på sjø (%) Nedblanding etter 2 timer på sjø (%) 6 Oljemengde tilgj. For emulsjonsdannelse (Sm 3 /d) Vannopptak etter 2 timer på sjø (%) Viskositet etter 2 timer på sjø (cp) Emulsjonsmengde for opptak i barriere a (Sm 3 /d) Opptakskapasitet (Sm 3 /d) Behov for NOFO-systemer i barriere a 3 (2,8) 3 (2,7) 3 (2,8) 4 (3,5) Effektivitet av barriere a Olje ut av barriere a Fordampning etter 2 t (%) Nedblanding etter 2 t (%) Vannopptak etter 2 timer på sjø (%) Viskositet etter 2 timer på sjø (cp) Olje inn i barriere b Emulsjonsmengde til barriere 2 (Sm 3 /d) Opptakskapasitet (Sm 3 /d) Effektivitet Barriere a og b (%) 69,2 80,8 59,9 46,0 Behov for NOFO-systemer i barriere b 2 (2,0) 2 (,4) 4 (3,3) 4 (3,6) Totalt behov for NOFO-systemer i barriere a og b NOFO-systemene skal mobiliseres raskest mulig og senest innen minste drivtid til land (7,5 døgn, 00 persentil) eller til sårbare miljøressurser. Beredskapsanalysen viser at fem NOFO-systemer, med slepebåter, kan være operative innen 4 timer i vår- og sommersesongen (Tabell 0-2), og at åtte NOFO-systemer, med slepebåter, kan være operative innen 60 timer i høst- og vintersesongen (Tabell 0-3). Side 39 av 56

40 7220/-2 Tabell 0-2. Responstider for de fem første ankomne NOFO-fartøyene og slepefartøyene til brønn 7220/-2 i vår- og sommersesongen (fra DNV GL, 204). NOFO system nr. Oljevernfartøy* Slepebåt Responstid (t) Goliat Slepebåt Goliat 0 2 Alta I Slepebåt Alta I 3 3 Hammerfest NOFO pool 24 4 Haltenbanken NOFO pool 39 5 Sandnessjøen NOFO pool 4 Tabell 0-3. Responstider for de åtte første ankomne NOFO-fartøyene og slepefartøyene til brønn 7220/-2 i høst- og vintersesongen (fra DNV GL, 204). NOFO system nr. Oljevernfartøy Slepebåt Responstid (t) Goliat Slepebåt Goliat 0 2 Alta Slepebåt Alta I 3 3 Hammerfest NOFO pool 24 4 Haltenbanken NOFO pool 39 5 Sandnessjøen NOFO pool 4 6 Kristiansund NOFO pool 56 7 Troll NOFO pool 59 8 Gjøa NOFO pool 60 Lundins forsyningsfartøy (Alta ) vil ha installert NOFO-system om bord. Lundin vil ha en slepebåt i nærområdet til fartøyet til enhver tid, for å sikre tilfredsstillende responstid for dette systemet. Øvrige fartøy i Barentshavet som er i stand til raskt å utstyres med NOFO-systemer, vil om nødvendig benyttes til en eventuell oljevernaksjon. Det er imidlertid usikkert hvor mange systemer som vil være i området i boreperioden. Med tanke på kystnær beredskap er det, basert på oljedriftsmodelleringene for brønn 7220/-2, beregnet et dimensjonerende totalt strandingsvolum (95 persentil) på tonn emulsjon. 95 persentil av korteste drivtid til land er,6 døgn. Basert på beregnet emulsjonsmengde til strand, uten beredskap, er det tilstrekkelig med ti kystsystemer, med nominell opptakskapasitet på 480 m 3 /døgn (tradisjonelt kystsystem, Norsk olje og gass, 203) og med en responstid på,6 døgn. 0.3 Dispergering Hovedstrategi for bekjempelse av et eventuelt oljeutslipp fra brønn 7220/-2 er mekanisk opptak. Side 40 av 56

41 7220/-2 Ved vintertemperatur (5 C) og moderate vindforhold (0 m/s) forventes det at referanseoljen vil være dispergerbar i time med redusert dispergeringsevne frem til 48 timer og med lav/ dårlig dispergerbarhet etter dette (SINTEF, 2008). Ved sommertemperatur (0 C) og rolige vindforhold (5 m/s) forventes det at oljen på havoverflaten er kjemisk dispergerbar frem til 2 timer etter utslippstart med redusert evne i resten av studiens varighet (5 døgn). Økt vindstyrke kan bidra til emulsjonsviskositeten blir en begrensende faktor allerede etter -2 timer. Gitt en vedvarende oljevernaksjon vil bruk av dispergering vurderes ved en eventuell hendelse. Det gjøres da en avveining i forhold til konfliktpotensial med miljøressurser i området (faktisk påvist fugl samt kunnskap om fiskeutbredelse og gyting). 0.4 Foreslått beredskap for deteksjon og overvåkning av utslipp Lundin Norway AS har implementert flere tiltak på sine boreoperasjoner for å forhindre akuttutslipp av olje, med særlig fokus på en eventuell brønntesting og overvåkning av brønnintegritet. For å ivareta krav til deteksjon av akutt forurensning fra innretningen vil beredskapsfartøyet være utstyrt med oljedetekterende systemer, egnet for å detektere og kartlegge oljeutslipp på havoverflaten. Den primære leverandør av oljeverntjenester under en aksjon er NOFO, som på vegne av operatørene administrerer egne ressurser, og som koordinerer samarbeidet med øvrige avtalepartnere. For monitorering av akutt forurensning inkluderer dette visuell observasjon, oljedetekterende radar og/eller IR kamera om bord på NOFOs havgående OR-fartøy samt overvåkning med satellitt og fly. Lundin Norway AS vil i tillegg ha avtale med SAR-helikopter, utstyrt med FLIR, som kan mobiliseres ved behov for fjernmåling og kartlegging av oljeforurensning. 0.5 Forslag til beredskap mot akutt forurensning Basert på anbefalinger i beredskapsanalysen er Lundin Norway AS sin foreslåtte havgående beredskap som vist under: - Første system innen 0 timer - Fullt utbygd barriere (fem systemer) i vår- og sommersesongen innen 4 timer - Fullt utbygd barriere (åtte systemer) i høst- og vintersesongen innen 60 timer. Akutt forurensning skal detekteres raskest mulig og senest innen 3 timer. Kravet ivaretas av oljedetekterende systemer på beredskapsfartøyet og implementerte rutiner om bord. Side 4 av 56

42 7220/-2 Kystnære systemer og strandrensesystemer skal innen,6 døgn være i stand til å håndtere 97 tonn emulsjon per døgn (vårsesongen). Ytterligere detaljering av systemer og ressurser vil fremgå av oljevernplanen som ferdigstilles før oppstart. Side 42 av 56

43 7220/-2 Utslipps- og risikoreduserende tiltak Tiltak for å redusere miljøpåvirkningen under operasjonen er vist nedenfor, og disse vil bli fulgt opp i den detaljerte planleggingen og gjennomføringen av boreoperasjonen. Riggens miljøstandard er godt kjent og følges kontinuerlig opp, kompenserende tiltak vil etterprøves og verifiseres under operasjonen. Robust brønndesign, med tilfredsstillende ytelse og marginer i ulike brønnbarrierer, for å redusere risiko for tap av brønnintegritet. Brønnen er designet ihht NORSOK D-00. Høyt fokus på gjenvinning og gjenbruk av borevæsker under operasjonen Riggen er delt inn i åpne og lukkede områder, med begrensninger for hvilke aktiviteter som tillates i de ulike sonene. Risiko for spill av olje og kjemikalier skal minimaliseres. Regn- og drensvann fra områder med risiko for forurensning skal samles opp og renses eller sendes til land. Visuell overvåkning av bulkoperasjoner som kan forårsake forurensning til sjø. Beredskapsfartøyet skal utstyres med oljedetekterende systemer, for å detektere og spore oljeforurensning på havoverflaten. Side 43 av 56

44 7220/-2 2 Referanseliste Add Energy, 204. Memo - Blowout and Kill Simulation study. Initial Simulation Results. Well 7220/-2 Alta II. Lundin Norway AS. Dated 2th November 204. Artsdatabanken (200). Norske rødliste for arter DNV GL (204). Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7220/-2 Alta II i PL609 i Barentshavet. Rapport nr DNV GL (204a). Visual Mapping in the Barents Sea 203. DNV-report DNV GL (204b). Miljøovervåkning i Region 9 og grunnlagsundersøkelser i Barentshavet 203. DNV-Rapport Fugro (204). ROV ENVIRONMENTAL SURVEYS NCS BLOCK 7220/ BARENTS SEA PL609, ALTA & LAKSELV. Fugro EMU/Report No. J//25/2457 & J//25/252. Fugro (204b). Preliminary Field Report. NCS Block 720/2, 7220/. Fugro EMU project No. J/3/25/2706. FSAS project no Lloyd s, 204. Blowout and well release frequencies based on SINTEF offshore blowout database 203. Report no: /204/R3. Rev: Final. Dated 22 May 204. Lundin Norway AS (202). Risk Acceptance Criteria for Operations on the Norwegian Continental Shelf, LUNAS-S-FD-000. Miljøverndepartementet (2007). Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Stortingsmelding 26 ( ). Miljøverndepartementet (20). Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Stortingsmelding 0 (200-). Norsk Olje og Gass (203). Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser, revisjon nr: 04, datert Norsk Olje og Gass (204). Retningslinje 044 Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering. Datert , revisjon 3. Scandpower, 203. Blowout and well release frequencies based on SINTEF offshore blowout database 202. Report no /203/R3 Side 44 av 56