Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven PL Avgrensningsbrønn 7324/8-3 Wisting Central III

Transkript

1

2

3 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven PL Avgrensningsbrønn 7324/8-3 Wisting Central III OMV (Norge) AS

4

5 PL 537 Avgrensningsbrønn 7324/8-3 Wisting Central III Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ATTESTERING Navn/Stilling Signatur Dato SKREVET AV: Kristin Dyb Senior Environmental Advisor (Acona) KONTROLLERT AV: Astrid Pedersen Team Leader Environmental Services (Acona) KONTROLLERT AV: Sønnøve Mcivor Senior HSSE Expert (OMV) VERIFISERT AV: Svein Olav Drangeid HSSE Manager (OMV) GODKJENT AV: Dag H. Breivik Drilling Manager (OMV) Dokument: PL 537 Avgrensningsbrønn 7324/8-3 Wisting Central III Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Rev No Dato Revisjonshistorie Endelig utgave, godkjent for oversendelse Revidert av KD Godkjent av DHB

6 Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG Forkortelser INNLEDNING Generell informasjon Omfang Overordnede rammer for aktivitetene Barrierer BOREPLAN Brønndesign Boreslam og kaks retur Borevæskeplan Tidsforbruk UTSLIPP TIL SJØ Borevæskekjemikalier Injeksjonstest Kjerneboring Sementeringskjemikalier Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier) Gjengefett BOP-væske Riggvaskemiddel Kjemikalier i lukkede systemer Brannslukkemiddel Beredskapskjemikalier Borekaks Oljeholdig vann BAT-vurdering av kjemikalier UTSLIPP TIL LUFT AVFALL RISIKOREDUSERENDE TILTAK MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING Etablering og bruk av akseptkriterier Inngangsdata for analysene Lokasjon og tidsperiode Utslippsegenskaper Definerte fare- og ulykkessituasjoner Drift og spredning av olje Naturressurser som er inkludert i miljørisikoanalysen Miljørisikoanalyse Beredskapsanalyse Forutsetninger og inngangsdata til oljevernberedskapsanalysen Tilgjengelighet av oljevernfartøy, slepefartøy og deres responstider Modellering av mekanisk oljeopptak Resultater av mekanisk beredskapsmodellering Miljørisiko og beredskap (barriere 1a og 1b) Plan for beredskap mot akutt forurensning PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER BEREDSKAPSKJEMIKALIER REFERANSER... 57

7 Figurliste 2.1 Lokasjon Wisting Central III Wisting Central III brønndesign Tid- og dybdekurver for boring av WC III Overflateutblåsning [6] Sjøbunnsutblåsning [6] Miljørisiko Massebalanse sommer Sannsynlighet sommer... 44

8 Tabelliste 1.1 Oppsummering av forbruk og utslipp av kjemikalier i grønn og gul kategori Utslipp av borekaks Utslipp til luft Forkortelser Generell informasjon om brønn 7324/8-3 Wisting Central III Kontaktperson for søknaden Barrierer Borevæskeplan for Wisting Central III Wisting Central III tidsforbruk Beregnet planlagt utslipp av borevæskekjemikalier ved boring av 7324/8-3 Wisting Central III Beregnet planlagt utslipp av sementeringskjemikalier ved boring av 7324/8-3 Wisting Central III Beregnet planlagt utslipp av riggkjemikalier Hydraulikkvæsker i lukkede system på boreriggen med forventet forbruk > 3000 kg/år Forventet forbruk av brannskum Beregnede mengder borekaks per seksjon Wisting Central III Beregnet utslipp til luft ved boring av 7324/8-3 Wisting Central III Utslipps- og risikoreduserende tiltak OMVs akseptkriterier for forurensning fra innretningen, uttrykt som akseptabel grense for miljøskade innen gitte miljøskadekategorier Inngangsdata for analysene Rate- og varighetsfordeling for overflate- og sjøbunnsutblåsning for Wisting lokasjonen Utvalgte VØK-er, pelagisk og kystnær sjøfugl, marine pattedyr, strandhabitat, fisk og marginal issone VØKer, for miljørisikoanalysen for Wisting-området [6] Systemresponstider benyttet i beredskapsmodellering for Wisting lokasjonene Responskonfigurasjon Responstider Oppsummerende tabell av totalt planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier med stoff i de ulike fargekategoriene fordelt på bruksområde for brønn Wisting Central III Estimert forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier Estimert forbruk og utslipp ifm injeksjonstest Estimert forbruk og utslipp ifm kjerneboring Estimert forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier Estimert forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier (riggkjemikalier) Beredskapskjemikalier borevæske Beredskapskjemikalier sementering Referanseliste

9 1 Søknaden SAMMENDRAG OMV (Norge) AS (OMV) søker om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven i forbindelse med boring av en vertikal avgrensningsbrønn 7324/8-3 Wisting Central III i utvinningstillatelse PL537. Brønnen er lokalisert i Barentshavet, ca 315 km nord for Hammerfest, med et vanndyp på 394,5 meter. Brønnen skal bores med boreriggen Island Innovator. Formålet med brønnen er å samle inn geomekaniske data i Wistingprosjektet ved å teste styrken på reservoaret og foreta kjerneboring i Realgrunnen undergruppe. Sannsynlig hydrokarbon forekomst er olje. Brønnen planlegges boret med sjøvann og bentonitt i øverste hullseksjon, og med vannbasert borevæske i de påfølgende seksjonene. Tidligst forventede oppstart er 15. august Varigheten av operasjonen er estimert til maksimum 47 dager, inkludert riggtransit til/fra lokasjon. Boreoperasjonen vil mest sannsynlig ferdigstilles tidligere, og det ligger inne et tidsbuffer på 6 dager i tilfelle uforutsette omstedigheter. Det skal ikke gjennomføres brønntesting eller boring av sidesteg, og brønnen vil bli permanent tilbakeplugget og forlatt etter endt operasjon. Det søkes heller ikke om tillatelse til bruk av oljebasert borevæske. Wisting Central III er den sjette brønnen for OMV i Wisting-lisensen. Operasjonelt bruk og utslipp Operasjonen vil omfatte forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø, utslipp av borekaks, utslipp til luft, avfallshåndtering, samt utslipp av oljeholdig vann, se oppsummering i Tabell 1.1 til Tabell 1.3. Det er foretatt en miljøevaluering av kjemikaliene som planlegges benyttet. Kjemikaliene er inndelt etter Miljødirektoratets klassifiseringssystem som beskrevet i aktivitetsforskriften 63. Det søkes om tillatelse til forbruk og utslipp av kjemikalier i grønn og gul kategori, samt forbruk av kjemikalier i rød og sort kategori. Kjemikalier i rød og sort kategori vil ikke medføre utslipp til sjø, da disse enten benyttes i lukkede system eller vil bli sendt i land for behandling som farlig avfall. OMV har vurdert det totale utslippet av kjemikalier til å ha minimal påvirkning på det ytre miljø. Kjemikaliene vil spres og fortynnes i vannsøylen, og vil være nedbrutt etter forholdsvis kort tid. Ingen av kjemikaliene som vil gå til utslipp har bioakkumulerende egenskaper. Forbruk stoff i grønn kategori (tonn) Utslipp stoff i grønn kategori (tonn) Utslipp stoff i gul kategori (tonn) 104/ / Tabell 1.1 Oppsummering av forbruk og utslipp av kjemikalier i grønn og gul kategori Kjemikalietype kategori Forbruk stoff i gul (tonn) Borevæske 2245, ,60 88,04 2, ,97 2, Sementeringskjemikalier 225,90 94,78 0,56 0,02 0,82 0 0,097 0,003 0,039 0 Hjelpekjemikalier (riggkjemikalier) 5,51 3,64 0,52 0,06 0,03 0 0,16 0, Injeksjonstest 20,00 20, Kjerneboring << 0,001 << 0, Totalt (tonn) 2496, ,02 89,12 2,48 0, ,23 2,44 0, SAMMENDRAG 1 of 57

10 Tabell 1.2 Utslipp av borekaks Aktivitet Mengde Utslipp av borekaks ved boring av Wisting Central III 176 tonn Tabell 1.3 Utslipp til luft Aktivitet Utslipp til luft ved boring av Wisting Central III (47 dager, inkl. riggtransit) Mengde CO tonn NOx 123 tonn nmvoc 11,7 tonn SOx 2,33 tonn Grunnlags- og borestedsundersøkelse Miljørisiko- og beredskap Grunnlagsundersøkelse og borestedsundersøkelse er gjennomført på og omkring borestedet, og det er ikke påvist koraller eller andre sårbare miljøressurser på havbunnen [1][2][3]. I tillegg har OMV gjennomført en teknisk vurdering av muligheter for å gjennomføre oljevernberedskap i strandsone ved og på Bjørnøya [4]. Miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse er gjennomført i samsvar med retningslinjer fra NOROG og NOFO, samt veileder M-593 fra Miljødirektoratet [5], og representerer beste praksis fra bransjen. OMVs akseptkriterier og ytelseskrav er lagt til grunn for analysene. Miljørisikoanalysen er gjennomført som en skadebasert analyse [6]. For å kunne håndtere usikkerheten ved de geologiske forutsetningene er det lagt vekt på et robust design av brønnene. Beredskapsløsningene er forankret i dokumentert miljørisiko og iverksettelse av tiltak for å redusere miljøskade. Boreaktiviteten foregår langt fra kysten, noe som medfører lang responstid fra landbaser. Den generelle beredskapsanalysen viser behov for 4 beredskapssystemer for å håndtere tilflyten av olje til barrierene 1a og 1b i sommersesongen. Dette er en overdimensjonert beredskap da ratene i den aktuell brønnen er lavere, i tillegg til et lavt trykk. OMV velger imidlertid å ha 4 systemer planlagt i sin oljevernberedskap. Responstiden for første system vil være 2 timer, og fullt utbygd barriere vil være på plass innen 50 timer. OMV vil etablere krav om å oppdage et eventuelt oljeutslipp innen 1 time etter at et utslipp har skjedd, og for å ivareta dette har OMV et dedikert beredskapsfartøy med deteksjonsutstyr ombord. I tillegg til beredskapsressurser ved riggen er nærmeste beredskapsdepot lokalisert i Hammerfest (315 km fra brønnlokasjonen) og ved Goliat feltet. Med denne beredskapsløsningen konkluderer OMV at beredskapen blir ivaretatt på en god og forsvarlig måte. Resultat miljørisiko Pelagisk sjøfugl har den høyeste miljørisikoen med 23,5% av akseptkriteriet for Moderat miljøskadekategori i sommersesongen. Risikoen for kystnære sjøfugl langs kysten av Norge, Svalbards og Bjørnøya, strandhabitater, marine pattedyr og marginale issone VØKer er begrenset. Utover dette er risikonivået beregnet til < 3%. 2 of 57 1 SAMMENDRAG

11 Risikoreduserende tiltak Det er planlagt en rekke tiltak i forbindelse med operasjonen for å redusere miljørisikoen, blant annet ved: Optimalisert brønnkonstruksjon for å redusere den totale risikoen forbundet til en eventuelt ukontrollert utblåsning Utslipp av kun grønne og gule kjemikalier Stor fokus på gjenbruk av borevæske Gode kildesorteringssystemer for avfall ombord på riggen Høy fokus på doble barrierer for å hindre uønskede utslipp til sjø Oljedrift Konklusjon Oljedriftberegninger gitt en utblåsning viser at olje ikke vil nå kysten, verken på fastlandet eller Bjørnøya, og vil heller ikke være i konflikt med eventuell isutbredelsen i området. Miljørisikoen er godt innenfor og lavere enn OMVs spesifikke operasjonelle akseptkriterier. Basert på omfattende planlegging, analyser og valg av robuste løsninger for brønndesign og beredskap mot akutt forurensning konkluderer OMV med at leteboringen på Wisting Central III kan gjennomføres forsvarlig med en akseptabel miljørisiko uten negative konsekvenser for miljøet på borestedet og havområdet forøvrig. 1 SAMMENDRAG 3 of 57

12 1.1 Forkortelser Forkortelser som benyttes i søknaden er vist i Tabell 1.4. Tabell 1.4 Forkortelser Forkortelse Betydning AFFF Aqueous film forming foam ALARP As low as reasonable practical BA Beredskapsanalyse BAT Beste tilgjengelige teknologi/teknikk BHA Bottom hole assembly (nedre del av borerøret) BOP Blow out preventer BSEMP Barents Sea environmental monitoring program COSHH Control of substances hazardous to health DNV Det norske Veritas EE-avfall Elektrisk og elektronisk avfall HOCNF Harmonized offshore chemicals notification format IMO International Maritime Organization MD Målt dybde MDT Modular formation dynamics tester MEG Monoetylenglykol MIRA Miljørisikoanalyse MRA Miljørettet risikoanalyse MSL Gjennomsnittlig havnivå (Mean sea level) nmvoc Flyktige organiske forbindelser unntatt metan (Non-methane volatile organic compound) NOFO Norsk Oljevernforening for Operatørselskap NOROG Norsk olje og gass NORSOK Norsk sokkels konkurranseposisjon OED Olje- og Energi Departementet OMV OMV (Norge) AS OSRA Operational specific risk assessment (operasjonsspesifikk risikovurdering P&A Plug & abandon (tilbakeplugging og forlate) PPB Parts per billion PLONOR Pose little or no risk to the marine environment (kjemiske stoffer som medfører liten eller ingen miljørisiko for liv i havet) RKB Rotary Kelly bushing RMR Riserless Mud Recovery ROV Fjernstyrt undervannsfartøy (remotely operated underwater vehicle) sg Egenvekt (Specific gravity) SSRA Site specific risk assessment (områdespesifikk risikovurdering) TD Total dybde TVD Sann vertikal dybde (True vertical depth) ULB Utredning Lofoten-Barentshavet VØK Verdifulle økosystem komponenter WC III Wisting Central III XLOT Extended leak off test (utvidet formasjon oppsprekkingstest) 4 of SAMMENDRAG

13 2 INNLEDNING OMV søker om tillatelse til å bore en vertikal avgrensningsbrønn 7324/8-3 Wisting Central III i utvinningstillatelse PL537 i Barentshavet. Søknaden er skrevet i samsvar med Forurensningslovens kapittel 3, 11, samt 61, 65, 66, 67, 68 og 69 i aktivitetsforskriften. Det er lagt vekt på at søknaden skal følge Miljødirektoratets veileder M-593 [5]. Operasjonen vil omfatte forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø, utslipp av borekaks, utslipp til luft, avfallshåndtering, samt utslipp av oljeholdig vann. Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø er beskrevet i kapittel 4 UTSLIPP TIL SJØ, samt oppsummert i kapittel 9 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER. Utslipp til luft er beskrevet i kapittel 5 UTSLIPP TIL LUFT. Planlagt oppstart er tidligst 15. august Lokasjon Generell informasjon Avgrensningsbrønn 7324/8-3 Wisting Central III er lokalisert ca. 315 km nord for Hammerfest og 195 km sørøst for Bjørnøya. Lokasjonen av brønnen er vist i Figur E 25 E 73 30'N ) /7-2 Hanssen 7324/7-1 S Wisting Alternative ) ) 7324/7-3 S Wisting Central II!( 7324/8-1 Wisting Central /8-2 Bjaaland 73 15'N km! Proposed Well Location Wisting Central 3 ) Oil + Shows Oil Discoveries PL537 PL855 Production Licences Figur 2.1 Lokasjon Wisting Central III 2 INNLEDNING 5 of 57

14 Generell informasjon og rettighetshavere Generell informasjon om brønnen er gitt i Tabell 2.1. Tabell 2.1 Generell informasjon om brønn 7324/8-3 Wisting Central III Parameter Verdi Brønnidentitet 7324/8-3 Wisting Central III Utvinningstillatelse PL537 Rettighetshavere OMV 25% (operatør) Idemitsu 20% Petoro 20% Statoil 35% Lengde/breddegrad 24 23' 21,6697" Ø / 73 26' 4,0014" N UTM koordinater (Sone 34N) ,26 m Ø / ,53 m N Vanndyp 394,5 meter MSL Avstand til land 315 km til Hammerfest Planlagt boredyp 785 m TVD RKB Varighet 47 dager (inkl. riggtransit til/fra lokasjon) Letebrønnen skal bores med den halvt nedsenkbare boreriggen Island Innovator med dynamisk posisjonering, egnet for boring i havdyp opptil 600 meter. OMV vil bore med riggen oppankret i POSMOOR ATA på WC III. Riggen er designet ut fra strenge miljømessige kriterier, bl.a. med fokus på doble barrierer for systemer med risiko for akuttutslipp. OMV har etablert en rigginntaks-prosedyre for å sikre at riggen er i henhold til de kravene som stilles til bl.a. kjemikalie- og avfallsstyring, og har sikret at det er etablert gode systemer for kildesortering, både for generelt avfall og for borerelatert avfall. Kontaktperson Kontaktperson hos OMV for søknaden er gitt i Tabell 2.2. Tabell 2.2 Kontaktperson for søknaden Kontaktdetaljer Navn Sønnøve McIvor Tittel Senior HSSE Expert Adresse OMV (Norge) AS Fjordpiren, Laberget 22 Postboks Stavanger Organisasjonsnummer E-post sonnove.mcivor@omv.com Tlf arbeid Mobil Formål Formålet med boringen er å samle inn geomekaniske data i Wistingprosjektet på følgende måte: Teste styrken på formasjonen over reservoaret Kjernebore fra over reservoaret til under olje/vann-kontakten Teste styrken på formasjonen i reservoaret Bore/logge fra havbunnen og ned til fast formasjon Datainnsamlingen vil være i henhold til myndighetskrav. 6 of INNLEDNING

15 Det er forventet å bore gjennom oljesone samt at olje/gass-kontakten vil være høyere på strukturen enn der brønnen vil gå inn i reservoaret. Aktiviteten er forventet å vare i maksimalt 47 dager. Grunnlagsundersøkelse I HMS-regelverket for petroleumsvirksomheten er det krav i aktivitetsforskriften 53 om å gjennomføre grunnlagsundersøkelser. I 53 punkt b) stilles det krav til kartlegging av miljøstatus før leteboring i områder der det er påvist sårbare miljøverdier (arter og habitater), eller der det er sannsynlig at slike forekommer. Slike sårbare miljøverdier kan bl.a. være korallrev, gytefelt, marine pattedyr, fugl og strender. Det har blitt foretatt flere grunnlagsundersøkelser av gjeldende område i Barentshavet. Det ble i juni/juli 2001 foretatt en grunnlagsundersøkelse [2], samt at Fugro sammen med Akvaplan-niva i mai/juni 2014 utførte en visuell områdeundersøkelse for å dekke inn områder som ikke var dekket av den første grunnlagsundersøkelsen [1][7]. Hensikten med den visuelle miljøundersøkelsen var å få bekreftet at området er likt det tidligere kartlagte, i tillegg til en utfyllende borestedsundersøkelse. Kartleggingen påviste ingen sårbare ressurser på havbunnen [7] som det må tas hensyn til, bl.a. ved oppankring av boreriggen. En utredning for å kartlegge sjøfugl, sjøpattedyr og marine ressurser samt fiskeriaktivitet er også gjennomført [8]. Det ble ikke identifisert spesielt sårbare ressurser i området, og fiskeriaktiviteten i området er lav. Vanndybden på lokasjonen er 394,5 meter, og havbunnen blir dypere mot nord-nordvest. Havbunnen domineres av plogmerker fra isfjell i hele området og tallrike små sirkulære fordypninger på 5-20 meter i diameter [1][3]. Havbunnsedimentene består i hovedsak av veldig myk sandholdig leire. Sporadiske steinblokker er observert på havbunnen, og de blir mer tallrike i sentrum av det undersøkt området. Miljørisiko- og beredskapsanalyse 2.2 Omfang DNV GL har utført en miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse som er dekkende for hele Wisting-området der brønnen skal bores [6][9]. Dette er i samsvar med styringsforskriften 16-17, samt veiledere for miljørisiko og beredskap [10][11]. Omfang Søknaden omfatter: Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier (borevæske, sementeringskjemikalier og tracer) Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier (riggkjemikalier i form av BOP-væsle, gjengefett og vaskemidler fra daglig drift av riggen) Utslipp av borekaks Utslipp til luft fra daglig drift av riggen Utslipp av oljeholdig vann Kjemikalier i lukkede system Brannskum Beredskapskjemikalier Miljømessig inndeling 2.1 INNLEDNING 7 of 57

16 Miljømessig inndeling av kjemikaliene er basert på veiledningen i 63 i aktivitetsforskriften. Det foreligger ingen planer om utslipp av kjemikalier i rød eller sort kategori. Det planlegges heller ikke for bruk av kjemikalier i gul underkategori Rammevilkår Miljøstyring Overordnede rammer for aktivitetene Boreoperasjonen vil bli gjennomført i henhold til OMV sine krav og strategier for boreoperasjoner, og i tråd med gjeldende lovgivning. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) 11 beskriver prinsippene for risikoreduksjon. Miljølovgivningen sier at skade eller fare for skade på det ytre miljø skal forhindres eller begrenses mest mulig. Prinsippene for risikoreduksjon sier at utover dette skal risikoen for miljøskade reduseres ytterligere så langt det er mulig. Miljøstyring er en integrert del av HMS-styringen i OMV, og miljøvurderinger skal være en integrert del av planleggings- og beslutningsprosessene i alle selskapets aktiviteter. For å ivareta selskapets miljømål skal beste tilgjengelige teknologi (BAT) og beste miljømessige praksis benyttes i planleggings- og designfasene. OMV vil operere i samsvar med forutsetningene gitt i OEDs utredning om konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten- Barentshavet [12], samt forvaltningsplanen for Barentshavet (Stortingsmelding nr. 8 ( )) [13], i tillegg til melding til Stortinget nr. 10 ( ): Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten [14] og melding til Stortinget nr. 20 ( ): Oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten med oppdatert beregning av iskanten [15]. HMS-fokus Videre vil OMV ha fokus på følgende: Ingen miljøfarlige utslipp og ingen negativ effekt på det ytre miljø Potensiell stor-ulykke risiko skal identifiseres, og risikoreduserende tiltak skal identifiseres og implementeres slik at ALARP-nivå oppnås Beredskap i tilknytning til Bjørnøya Ingen personskader Ingen arbeidsrelaterte sykdommer Forut for boringen av brønnen vil OMV følge opp riggkontraktør sine etablerte HMS-mål og planer. Boringen vil bli gjennomført i samsvar med de lisenskravene som er stilt til PL537. Det er ikke stilt spesielle miljøkrav til lisensen. 8 of INNLEDNING

17 2.4 Robusthet og uavhengighet Barrierer Barrierer Den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning, skal sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, begrense og fjerne virkningen av forurensningen. Robusthet i hver barriere og uavhengighet mellom barrierene, som nevnt i veiledningen til styringsforskriften 5 om barrierer, er i fokus hos OMV. Basert på dette forholder OMV seg til innholdet gitt i Tabell 2.3. OMV anser at det med dette er etablert et robust oppsett i forhold til barrierer og uavhengighet mellom disse. Referanse er til egne og myndighetskrav. Tabell 2.3 Barrierer Formål Uavhengige barrierer Hindre BOP Borevæske-egenskaper Robust brønndesign Formasjons-styrkekrav Relevante prosedyrer Leteboring i et kjent område Oppdage Olje detekteringsutstyr ombord på standby båt Overvåknings- og varslingssystemer ombord på riggen Stanse Stenge BOP Avlastningsbrønn Capping and containment utstyr Begrense NOFO systemer Dispergeringsmidler Fjerne Oppsamling med NOFO skimmere 2.4 INNLEDNING 9 of 57

18 10 of INNLEDNING

19 3 BOREPLAN Den planlagte boreoperasjonen på 7324/8-3 Wisting Central III vil starte tidligst 15. august 2017, og vil vare i maksimalt 47 dager. Det planlegges å bore ned til Stø formasjonen (første reservoar) og videre til Fruholmen formasjonen (andre reservoar). Brønnen skal bores vertikalt med et forventet maksimumsdyp på 785 m TVD RKB. Hvis det påvises hydrokarboner, er det forventet at dette er vesentlig olje. Etter endt operasjon vil brønnen bli permanent plugget og forlatt. Det er forventet hydrostatisk poretrykk helt ned til totalt brønndyp på 785 m TVD RKB. Boreprogram 3.1 Brønnkonstruksjon En detaljert beskrivelse av den planlagte operasjonen er inkludert i brønnens "Design Rational Document" [17], og det vil i god tid før borestart utarbeides et boreprogram for brønnen med et detaljert oppsett og barrierefilosofi. Brønndesign Den planlagte brønnkonstruksjonen består av et 3-strengers brønndesign som beskrevet under. 36" hullseksjon / 30" lederør Et 36" hull bores fra sjøbunnen på 425 m MD til 490 m MD. Hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse bentonittpiller. Etter boring til planlagt dybde fortrenges hullet med 1,50 sg fortrengningsvæske. Lederøret (30") settes deretter i hullet og støpes med sement. Borekaks og overskytende sement slippes ut til sjøbunn. 12 ¼" seksjon / 20" x 9 ⅝" overflaterør 12 ¼" seksjonen bores fra 490 m MD til 645 m MD med 1,50-1,60 sg vannbasert borevæske med retur til riggen. Borekaks med vedheng av borevæske separeres fra borevæsken og slippes ut til sjø. Etter fullføring av seksjonen installeres det 20" x 9 ⅝" overflaterør og støpes med sement. Overskytende sement slippes ut til sjøbunn. Det vil bli installert et 18 ¾" brønnhode og en 18 ¾" utblåsningsventil (BOP) før arbeidet med den neste seksjonen begynner. 8 ½" seksjon / 7" forlengelsesrør 8 ½" seksjonen bores fra 645 m MD til 785 m MD med 1,10-1,25 sg vannbasert borevæske. Borevæsken sirkuleres i retur til riggen, hvor borekaks med vedheng av borevæske separeres fra borevæsken og slippes ut til sjø. Det er planlagt XLOT etter at det er boret ut til 9 ⅝" rør. Det vil bli kjerneboring i Fuglen, Stø og Fruholmen reservoarene. Det er videre planlagt for wireline logging med prøvetaking av formasjonsvann ved bruk av Modular Formation Dynamics Tester (MDT), før et 7" forlengelsesrør installeres til 785 m MD og støpes med sement. Det er planlagt XLOT og vanninjeksjonstesting i Realgrunnen undergruppe (Stø og Fruholmen 3 BOREPLAN 11 of 57

20 formasjonene), hvor MEG vil bli benyttet til hydratkontroll under nedihulls innstengningen, samt med metanol i beredskap onshore dersom det skulle oppstå hydratdannelser som ikke lar seg behandle med MEG alene. Datainnsamling vil bli utført i henhold til separat program, og vil være i henhold til myndighetskrav. Tilbakeplugging Etter endt operasjon vil brønnen bli permanent plugget og forlatt med sement i henhold til NORSOK D-010 rev 4 [16]. Den planlagte brønnkonstruksjonen er vist i Figur 3.1. Figur 3.1 Wisting Central III brønndesign 12 of BOREPLAN

21 8 1/2" seksjon/ datainnsamling 3.2 I forbindelse med tilbakeplugging av brønnen, så er det planlagt å bore et 8 ½" pilothull for datainnsamling/korrelasjonslogg som vil være ca meter under sjøbunnen. Boreslam og kaks retur Ved å la boreslam og kaks returen gå direkte til sjøen under boreoperasjonen, vil store mengder borevæske slippes ut, hvilket OMV ønsker å unngå på grunn av store volumer av borevæske. Det vil derfor bli benyttet en pumpe med et retursystem som er installert på havbunnen til å frakte borevæsken og borekaksen opp til riggen. Her vil massen separeres over en vibrasjonssikt (shaker), hvorpå kaksen vil bli sluppet til sjøen og borevæsken gjenbrukes. Denne teknologien er gjennomprøvd på norsk sokkel og anses ikke som ny teknologi. Hvis det mot formodning skulle oppstå en situasjon hvor man ikke kan benytte denne pumpen, vil borevæsken bli sluppet direkte ut. 3.3 Borevæskeplan All borevæske som er planlagt brukt på Wisting Central III er vannbasert og kategorisert som PLONOR eller gul. I topphull-seksjonen er det planlagt å bore med sjøvann og viskøse piller for hullrensing. Borevæskeplanen er gitt i Tabell 3.1. seksjon 8 ½ seksjon Tabell 3.1 Borevæskeplan for Wisting Central III Hullstørrelse Borevæske type Kommentar 36 seksjon Sjøvann med viskøse bentonittpiller Sjøvann som fortrenges med vannbasert borevæske etter boring. Høyviskøse piller brukes for å rense hullet under boring (bentonitt). 12 ¼ KCl polymer vannbasert borevæske KCl polymer vannbasert borevæske 3.1 BOREPLAN 13 of 57

22 3.4 Tidsforbruk Tid og dybde Tidsbruken er gitt som P10, Mean (P50) og P90, og er vist i Tabell 3.2. Tabell 3.2 Wisting Central III tidsforbruk Beskrivelse P10 Mean P90 Tidsforbruk for WC III Tid- og dybdekurver for brønnen er vist i Figur 3.2. Figur 3.2 Tid- og dybdekurver for boring av WC III 14 of BOREPLAN

23 4 HOCNF Kjemikaliegrupper UTSLIPP TIL SJØ Det er for denne boreoperasjonen lagt vekt på å etablere boreplaner og benytte kjemikalier som innen tekniske og kostnadsmessig forsvarlige rammer har et minimalt potensiale for negativ miljøpåvirkning. Kategoriseringen av kjemikaliene som planlegges benyttet under boringen av Wisting-brønnen, er gjennomført på bakgrunn av økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF, og er utført i henhold til aktivitetsforskriften 62 og 63. De omsøkte kjemikaliene er vurdert opp mot godkjent økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) mottatt fra de ulike kjemikalieleverandørene via NEMS Chemicals. Kjemikaliene som er valgt for bruk, er vurdert ut fra tekniske kriterier og HMS-egenskaper. Ingen av kjemikaliene som er planlagt sluppet ut fra denne boreoperasjonen er foreløpig identifisert for utfasing, og kjemikaliene som planlegges sluppet ut vurderes å ha miljømessig akseptable egenskaper i kategori gul eller grønn. Kjemikalier som skal benyttes, og som er underlagt krav om HOCNF, er sortert i følgende grupper i henhold til bruksområde: Bore- og brønnkjemikalier (borevæske, sementeringskjemikalier, tracere) Hjelpekjemikalier (riggkjemikalier som BOP-væske, gjengefett og vaskemidler) Kjemikalier i lukkede system Brannslukkemiddel Beredskapskjemikalier Forbruk og utslipp Forbruk og utslipp av de forskjellige kjemikaliene er gitt i kapittel 9 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER med en oppsummering av totalt planlagt forbruk og utslipp i Tabell 9.1. Beredskapskjemikalier som vil kunne være ombord på riggen under boreoperasjonen, er gitt i kapittel 10 BEREDSKAPSKJEMIKALIER. Ved beregningene er det respektiv andel av hvert kjemikalie i kategoriene grønn, gul, rød og svart som har blitt brukt, ikke den kjemiske kategoriseringen. Det betyr at for kjemikalier i gul kategori, der en andel på f.eks. 30% er gul og 70% er grønt, vil disse deles opp tilsvarende, både ved overslag for bruk og utslipp. Grønn andel inkluderer vann og PLONOR. Det planlegges ikke for utslipp av kjemikalier i rød og svart kategori. To svarte brannskum har blitt inkludert i kjemikalieoversikten, samt en rød hydraulikkvæske i lukket system som har et forventet forbruk som overstiger 3000 kg per innretning per år (ihht. aktivitets-forskriften 62). Ingen av disse vil medføre utslipp til sjø. Det er heller ikke planlagt å benytte kjemikalier i gul underkategori 3. 4 UTSLIPP TIL SJØ 15 of 57

24 4.1 Vannbasert borevæske Kategorisering Forbruk og utslipp Borevæskekjemikalier Schlumberger M-I Swaco er leverandør av borevæskekjemikaliene til Wisting Central III. 36 seksjonen skal bores med sjøvann og høyviskøse piller av bentonitt med retur til havbunnen. For 12 ¼" og 8 ½" seksjonene vil det bli benyttet et vannbasert borevæskesystem med grønne og gule kjemikalier. Borevæsken og borekakset separeres over en vibrasjonssikt (shaker), hvorpå kakset vil slippes til sjøen, mens borevæsken gjenbrukes. Alle borevæskekjemikaliene som er tiltenkt benyttet er kategorisert som PLONOR eller gul, og er dermed ansett for å være miljømessig akseptable. Brukt vannbasert borevæske vil bli sluppet til sjø, mens ubrukt borevæske vil bli returnert til land. Tabell 9.2 i kapittel 9 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER gir en detaljert oversikt over beregnet forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier for Wisting Central III. En oppsummering er gitt under i Tabell 4.1. Gjenbruksgraden av vannbasert borevæske er estimert til ca. 2%. Tabell 4.1inkluderer også forbruk og utslipp av kjemikalier ifm injeksjonstesten og kjerneboringen. Kjemikalier til bruk i beredskapssammenheng er gitt i kapittel 10 BEREDSKAPSKJEMIKALIER i Tabell Tabell 4.1 Beregnet planlagt utslipp av borevæskekjemikalier ved boring av 7324/8-3 Wisting Central III Aktivitet Forbruk (tonn) Utslipp av grønne stoffer (tonn) Boring av Wisting Central III med vannbasert Utslipp av gule stoffer (tonn) 2335, ,60 84,37 borevæske Injeksjonstest 20,00 20,00 0 Kjerneboring << 0,001 << 0, Injeksjonstest MEG vil bli benyttet til hydratkontroll under injeksjonstesten, med metanol i beredskap onshore dersom det skulle oppstå hydratdannelser som ikke lar seg behandle med MEG alene. Utslippet er konservativt satt til 100% av forbruket Kjerneboring Det er planlagt å benytte Tritiert vann HTO til sporundersøkelse under kjerneboringen. Tritiert vann HTO er en radioaktiv tracer som benyttes til behandling av vannfasen i borevæsken for å bedre kunne skille vannet i kjernen fra annet vann. Idet det radioaktive stoffet injiseres i borevæsken, vil det bli så fortynnet at den radioaktive forurensningen er lavere enn nedre grenseverdi for Tritiert vann HTO, og restmengdene av produktet vil 16 of 57 4 UTSLIPP TIL SJØ

25 følge boreslammet til sjø. Siden mengden av sporstoffet kan overstige nedre grenseverdi før det tas i bruk, vil en parallell søknad om tillatelse til bruk bli sendt til Statens Strålevern. Deuteriumoksyd, som er et gult ikke-radioaktivt produkt, vil holdes i beredskap som alternativt produkt UTSLIPP TIL SJØ 17 of 57

26 4.2 Sement Sementeringskjemikalier Schlumberger er leverandør av sementeringskjemikalier til Wisting Central III. Sement benyttes til å installere og isolere foringsrørene i brønnen. Etter at BOP (brønnsikringsventilen) er installert på havbunnen, blir det gjennomført en formasjons integritetstest ved utboring av den siste seksjonen for å bekrefte integriteten av den installerte foringsrørskoen/ sementen og den omkringliggende formasjonen. Sementen skal gi robust mekanisk støtte for brønnhodet/bop og tilstrekkelig trykkintegritet for boring av den påfølgende seksjonen. Sement er et viktig element i brønnens barrierer både under boreoperasjonen og senere når brønnen skal plugges permanent. Sementkjemikaliene blandes spesifikt for hver sementoperasjon og etter utført arbeid må blande- og pumpeenheten vaskes. Overskudd Mikse- og spylevann Overflaterørene sementeres med overskudd av sement i forhold til teoretisk utboret hullvolum. Dette gjøres fordi borehullet i de øverste seksjonene normalt er noe utvasket, og fordi det er viktig å sikre at sementen når havbunnen og gir nødvendig støtte for brønnhodet og brønnkontrollventilen som senere skal installeres. Utslipp av overskuddsement finner sted i forbindelse med sementering av lede- og overflaterør, samt under tilbakeplugging av topphullet. Øvrig sement etterlates i brønnen. Sementmiksevann vil bli minimalisert ved hjelp av doseringsutstyr som gir god nøyaktighet. Dette gir minimalt med overskudd av miksevann. Alt miksevann i sementerings-enheten vil bli pumpet inn i brønnen. Siden rester av sement kan herde i tanker og rør, så må sementrørene vaskes etter hver sementoperasjon. Slikt spylevann med sementrester vil bli sluppet ut til sjøen. Beregnet utslipp per vaskejobb er ca. 300 liter sementslurry. Kategorisering Forbruk og utslipp Alle sementeringskjemikaliene som benyttes under boring av Wisting Central III er kategorisert som PLONOR eller gul. Utslipp til sjø finner sted i forbindelse med sementering av lede- og overflaterør, samt under tilbakeplugging av topphullet. Sement fra støping av 7" forlengelsesrør etterlates delvis i brønnen. Resten sendes til land som farlig avfall. Tabell 9.5 i kapittel 9 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER gir en detaljert oversikt over beregnet forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier for Wisting Central III, samt oversikten over andelen av grønne og gule stoffer. En oppsummering er gitt under i Tabell 4.2. Kjemikalier til bruk i beredskapssammenheng er gitt i kapittel 10 BEREDSKAPSKJEMIKALIER i Tabell of UTSLIPP TIL SJØ

27 Tabell 4.2 Beregnet planlagt utslipp av sementeringskjemikalier ved boring av 7324/8-3 Wisting Central III Aktivitet Forbruk (tonn) Utslipp av grønne stoffer (tonn) Boring av Wisting Central III Utslipp av gule stoffer (tonn) 227,30 94,78 0, UTSLIPP TIL SJØ 19 of 57

28 4.3 Riggkjemikalier Kategorisering Forbruk og utslipp Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier) Riggkjemikalier omfatter gjengefett, vaskemidler og BOP-væske. Samtlige riggkjemikalier som benyttes under boring av Wisting Central III er kategorisert som PLONOR eller gul, og er dermed ansett for å være miljømessig akseptable. Beregningen av mengden kjemikalier som planlegges forbrukt og sluppet ut fra boreriggen, er estimert ut fra faktiske operasjoner og boreriggens tekniske utstyr, samt lengste og "worst-case" operasjon i forhold til brønnen som skal bores. I tillegg er det tatt høyde for forbruk og utslipp under transit av riggen tur/retur base og lokasjon. Tabell 9.6 i kapittel 9 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER gir en detaljert oversikt over beregnet forbruk og utslipp av riggkjemikalier, samt en oversikt over andelen av grønne og gule stoffer. En oppsummering er gitt under i Tabell 4.3. Smøremidler som ikke medfører utslipp, og som dermed ikke har krav til HOCNF ihht 62 i aktivitetsforskriften, er ikke inkludert. Tabell 4.3 inkluderer også forbruk og utslipp av kjemikalier i lukkede system og brannslukkemiddel. Tabell 4.3 Beregnet planlagt utslipp av riggkjemikalier Aktivitet Forbruk (tonn) Utslipp av grønne stoffer (tonn) Boring av Wisting Central III (47 dager) Utslipp av gule stoffer (tonn) 6,27 3,64 0, Gjengefett Gjengefett benyttes som smøring ved sammenkobling av borestreng, foringsrør og marine stigerør for å beskytte gjengene, og for å sikre korrekt sammenkobling slik at farlige situasjoner unngås. Valg og bruk av gjengefett foretas etter vurdering av beste tilgjengelige teknologi (BAT), inkludert teknisk ytelse, erfaring fra drift, hensyn til helsefaktorer og miljømessige hensyn. Borestreng Marine stigerør og foringsrør For borestreng planlegges det å bruke gjengefettet Jet-Lube NCS-30 ECF, kategorisert som gult med hensyn til miljøpåvirkning. Utslippet anslås til 20% av forbruket. For marine stigerør og foringsrør planlegges det å bruke gjengefettet Jet- Lube Seal-Guard ECF, kategorisert som gult med hensyn til miljøpåvirkning. Utslippet er konservativt satt til 10% av forbruket. BOP-væske Riggen vil installere en BOP over brønnhodet på sjøbunnen. BOP-væske benyttes ved trykksetting, aktivering og testing av ventiler og systemer på BOP. Det planlegges for bruk av den gule BOP-væsken Pelagic 50 BOP fluid concentrate som har god smøreevne, korrosjonsbeskyttelse, stabilitet og mikrobiologisk beskyttelse. 20 of UTSLIPP TIL SJØ

29 Pelagic stack glycol gir korrosjonsbeskyttelse, stabilitet mot ph-endringer og forbedret bakteriell motstand ved bruk sammen med Pelagic 50. Glykolen fungerer også som frostvæske. Dette er et kjemikalie kategorisert som PLONOR. Utslippet anslås til 65% av forbruket for begge kjemikaliene Riggvaskemiddel Vaske- og rengjøringskjemikalier brukes til rengjøring av dekk og utstyr som er dekket med olje eller fett. Vaskemidlene er overflateaktive væsker som øker oljens evne til å løse seg opp i vann. Vaskemiddelet som benyttes på riggen er GreenCare Synergy, kategorisert som PLONOR. Vaskemiddelet vil følge drensvannet om bord, og føres til lukket avløp eller til renseanlegg før det slippes til sjø, så fremt oljekonsentrasjonen er under 30 mg/l. Det forventes bortimot 100% utslipp av riggvaskemiddelet. 4.4 Forbruk Kjemikalier i lukkede systemer Det er identifisert et kjemikalie som benyttes i lukkede system på riggen hvor forbruket kan overstige 3000 kg per år per innretning, inkludert første oppfylling samt utskiftning av all væske i systemet. Dette vil ihht. aktivitetsforskriften 62 følgelig være omfattet av kravet om HOCNF. Det aktuelle kjemikaliet er hydraulikkvæske Houghto-Safe 273CTF som er kategorisert som et rødt kjemikalier. Dette vil ikke medføre utslipp til sjø. Tabell 9.6 i kapittel 9 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER gir en detaljert oversikt over beregnet forbruk av kjemikalier i lukkede system med krav til HOCNF. En oppsummering er gitt under i Tabell 4.4. Tabell 4.4 Hydraulikkvæsker i lukkede system på boreriggen med forventet forbruk > 3000 kg/år Produktnavn Bruksområde Årlig forbruk (tonn) HOCNF Houghto- Safe 273CTF Hydraulikkvæske 6,38 Ja 4.5 Brannslukkemiddel Island Innovator bruker Arctic Foam 201 AF AFFF 1% og Arctic Foam 203 AFFF 3% som brannslukkemiddel i brannvannsystemene om bord. Dette skummet er kategorisert som svart og innehar HOCNF. Ved bruk fortynnes skumkonsentratet med sjøvann og går til lukket avløp. Tabell 9.6 i kapittel 9 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER gir en detaljert oversikt over beregnet forbruk av brannskum med krav til HOCNF. En oppsummering er gitt under i Tabell UTSLIPP TIL SJØ 21 of 57

30 Tabell 4.5 Forventet forbruk av brannskum Produktnavn Aktivitet Forbruk HOCNF (tonn) Arctic Foam Boring Wisting Central III 0,08 Ja 201 AF AFFF, 1% Arctic Foam 203 AFFF, 3% Boring Wisting Central III 0,17 Ja 22 of UTSLIPP TIL SJØ

31 4.6 Beredskapskjemikalier Beredskapskjemikalier Av tekniske og operasjonelt sikkerhetsmessige årsaker kan beredskapskjemikalier komme til anvendelse dersom det skulle oppstå uventede situasjoner av bore- eller brønnteknisk art. Dette er kjemikalier som ikke er planlagt brukt, men som kan bli nødvendig under operasjonen, og det er etablert operasjonelle prosedyrer gitt et behov for disse kjemikaliene. En oversikt over beredskapskjemikalier knyttet til boring og sementering av brønn Wisting Central III er gitt i kapittel 10 BEREDSKAPSKJEMIKALIER. Samtlige beredskapskjemikalier er kategorisert som PLONOR eller gul og innehar HOCNF, og har blitt vurdert og godkjent i henhold til interne krav. 4.7 Utslipp til havbunnen Borekaks Beregnede mengder borekaks for Wisting Central III er vist i Tabell 4.6. Ved boring av 36" seksjonen vil borekakset bli sluppet ut på havbunnen. Utslipp på havbunnen vil medføre at borekakset vil sedimentere i nærområdet rundt brønnen, mens hoveddelen av de øvrige tilsatte kjemikaliene vil løses i vannmassene. En faktor på 2,6 har blitt benyttet ved omregning til tonn borekaks fra volum. Utslipp fra riggen Ved boring av de øvrige seksjonene vil borekakset bli sluppet ut fra riggen. Utslipp av borekaks og annet tungt materiale fra riggen vil spres og fordeles i vannmassene avhengig av partikkelstørrelse, strømstyrke og retning. Partiklene vil sedimentere i varierende avstand fra borelokasjonen. Utslipp av borekaks fra riggen vil fortynnes raskt i vannmassene og spres utover et større område med liten risiko for miljøskade i vannfasen eller i sedimenter. Erfaringer fra tilsvarende utslipp ved boring med vannbasert borevæske fra de nedre seksjonene andre steder på sokkelen har vist at det kun vil være en kortvarig og begrenset effekt av nedslamming [18]. Tabell 4.6 Beregnede mengder borekaks per seksjon Wisting Central III Brønnseksjon Lengde (m) Borekaks (tonn) 36" ¼ ½ Totalt Totalt til sjø (tonn) 176 Totalt til sjø (m3) Kjemikaliebehandling Dreneringssystem Oljeholdig vann Det planlegges ikke for bruk av kjemikalier i forbindelse med rensing av slop. All drenering om bord på boreriggen går til oppsamlingstanker før det rutes videre (inklusive regnvann). 4.5 UTSLIPP TIL SJØ 23 of 57

32 Drenasjevann fra marine og rene områder på riggen vil bli rutet til sjø via en oppsamlingstank og deretter en IMO-sertifisert enhet ned til mindre enn 15 mg/l før det slippes til sjø. Dette vannet behandles ikke med kjemikalier. Vann fra boreområder og andre områder hvor det kan forekomme vann med hydrokarboner er knyttet til et lukket avløpssystem og rutes fra oppsamlingssumper til en hazardous drain tank (34 m 3 ). Fra denne tanken suges innholdet opp til slop uniten (Baker Fes). Slop blir først ledet inn i en "dirty" tank (4m 3 ) hvor det behandles, og deretter ført til en "clean" tank (4m 3 ) hvor faste partikler går til skipp og resten av det forurensede vannet går tilbake til hazardous drain tank. Når skippen er full, sendes den til land for behandling som farlig avfall. Dette vannet behandles heller ikke med kjemikalier. 4.9 Borevæsker Sporstoffer Sementeringskjemikalier Svart brannslukkemiddel BAT-vurdering av kjemikalier Ved miksingen av den vannbasert borevæsken vil det bli brukt en blanding av PLONOR og gule kjemikalier. Borevæskekjemikaliene er valgt utfra en teknisk spesifikasjon som kan løse utfordringer under boringen av brønnen. Da velges de mest miljøvennlige løsningene ut fra de produktene som er tilgjengelige, og som samtidig kan ivareta sikkerheten/ barrierefunksjonen. Forskjellige sammensetninger av borevæske blir laboratorietestet slik at man har muligheten til å kontrollere at væsken oppfyller kravet til spesifikasjon før den blir brukt. Selve varesortimentet som operasjonen har til rådighet, vil til enhver tid ses på med hensyn til forbedring, både teknisk og miljømessig. Det er planlagt å benytte Tritiert vann HTO til sporundersøkelse under kjerneboringen som er et radioaktivt produkt. Idet det radioaktive stoffet injiseres i borevæsken, vil det bli så fortynnet at den radioaktive forurensningen er lavere enn nedre grenseverdi. Når det gjelder sementeringskjemikalier, så er 5 av 8 kjemikalier kategorisert som PLONOR for Wisting Central III. For de gule kjemikaliene finnes det ingen fullgode grønne erstatninger med tilsvarende tekniske egenskaper. Begge brannskumtypene som benyttes på boreriggen har svart HOCNFgodkjenning, og er foreløpig tillatt brukt på norske offshore-installasjoner. Siden begge produktene inneholder fluorsulfonater, så er det på sikt ønskelig å fase ut disse produktene (fluorholdig brannskum). Riggeier er foreløpig avventende i påvente av nye produkter som tilfredsstiller miljøkrav, viskositet og krav til fryspunkt. 24 of UTSLIPP TIL SJØ

33 5 UTSLIPP TIL LUFT Utslipp til luft i forbindelse med boring av Wisting Central III vil kun være avgasser fra kraftgenerering i form av forbrenning av diesel med lavt svovelinnhold. Kraft genereres ved hjelp av dieseldrevne motorer. Utslipp fra kraftgenerering Boreriggen som er tiltenkt benyttet har et forventet dieselforbruk på nesten 26 tonn pr døgn når den ligger oppankret under boring og et dieselforbruk på nesten 103 tonn pr døgn når den går i transit til og fra site. Dette er basert på siste års forbruk fordelt på 6 hovedmotorer. Den planlagte boreoperasjonen har en estimert varighet på maksimalt 47 dager, inkludert riggtransit og siteforberedelser. Beregnet utslipp til luft fra kraftgenerering under boreoperasjonen er vist i Tabell 5.1. Oversikten inkluderer ikke utslipp som følge av maritim drift av boreriggen, som er regulert gjennom internasjonale maritime avtaler (IMOkrav). NOROG sine standardfaktorer for motorer er benyttet til å estimere utslippene av de ulike klimagassene. Utslippsfaktoren for SOx forutsetter maks. 0,05% svovelinnhold i dieselen. Benyttede utslippsfaktorer er følgende: CO 2 : 3,17 tonn/tonn diesel NOx: 0,053 tonn/tonn diesel nmvoc: 0,005 tonn/tonn diesel SOx: 0,001 tonn/tonn diesel Tabell 5.1 Beregnet utslipp til luft ved boring av 7324/8-3 Wisting Central III Aktivitet Varighet Dieselforbruk CO 2 NOx nmvoc SOx (dager) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Forbruk per - 25,65 81,31 1,36 0,13 0,03 døgn under boring Forbruk per - 102,6 325,24 5,44 0,51 0,0 døgn under riggtransit Boring Wisting 32, ,2 0,83 Central III Riggtransit og 14, ,5 1,5 siteforberedelser Totalt ,7 2,33 5 UTSLIPP TIL LUFT 25 of 57

34 26 of 57 5 UTSLIPP TIL LUFT

35 6 Avfallsplan Avfallssortering AVFALL I forbindelse med boreoperasjonen vil generert avfall vil bli kildesortert, og det vil være generell fokus på avfallsreduksjon. NOROG sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet ved håndtering av avfall, samt at det vil bli utarbeidet en egen avfallsplan for boreriggen. Boreriggen har etablert et system for innsamling, sortering og håndtering av avfall. Prinsippet om reduksjon av avfallsmengder ved kilden vil bli fulgt, og det anslås at > 90% av avfallet blir sortert. Gjenbruk av materialer og borevæsker vil bli gjennomført hvor det er mulig, og avfall generert ombord vil bli sortert i containere som leveres til land for følgende typer avfall: Papp Papir Aluminiumsbokser Matbefengt avfall Treverk Glass Plast EE-avfall Metall Restavfall Farlig avfall Smittefarlig avfall Radioaktivt avfall Avfallshåndtering Rent matavfall kvernes og slippes til sjø. Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø. Avfall og farlig avfall vil bli håndtert i henhold til forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). Alt annet avfall vil bli sendt til land til godkjente avfallsmottak som vil sørge for at det blir behandlet forskriftsmessig. 6 AVFALL 27 of 57

36 28 of 57 6 AVFALL

37 7 Risikoanalyser Tiltaksplan RISIKOREDUSERENDE TILTAK Risikoen knyttet til de planlagte boreoperasjonene har blitt vurdert gjennom hele planleggingsfasen frem til innsendelse av utslippssøknaden, samt gjennom miljørisiko- og beredskapsanalyser, både operasjonelt og med hensyn til HMS og miljøpåvirkning. I det videre arbeidet frem mot oppstart av boreoperasjonene vil det bli gjennomført ytterligere aktiviteter og tiltak som vil bidra til en robust operasjonell gjennomføring av de planlagte aktivitetene. I Tabell 7.1 er det gitt en oversikt over utslipps- og risikoreduserende tiltak som allerede er eller vil bli implementert i prosjektet. Tabell 7.1 Utslipps- og risikoreduserende tiltak Risikoaspekt Tiltak Større utslipp av olje (utblåsning/ brønnlekkasje) Mindre akutte utslipp Frekvensen av slike hendelser er svært lav, og miljøkonsekvensene er identifisert som lave. Risikoen for en slik hendelse reduseres først og fremst ved god risikostyring, grundig kartlegging, gode rutiner og brønnkontroll under planlegging og operasjon. For å unngå en utblåsning skal det alltid være to uavhengige fysiske barrierer på plass, i form av borevæske med tilpasset slamvekt og BOP. BOP er i tillegg utstyrt med skjæreventil for kutting av foringsrør, og relevante operasjonelle prosedyrer vil bli fulgt for å forhindre utslipp. Periodisk vedlikehold og rigginspeksjon vil også bli gjennomført for å verifisere barrierestatusen før operasjon. Tiltak for å redusere sannsynligheten for akutte utslipp er vurdert og implementert i arbeidet med brønndesignet. Brønnkonstruksjonen er optimalisert for å redusere den totale risikoen forbundet med en eventuelt ukontrollert utblåsning. Dette inkluderer blant annet et program for setting av foringsrør gjennomført ihht. retningslinjer og krav i NORSOKstandarder, etablerte barriereprosedyrer og OMVs styrende dokumenter. Mulige nye tiltak vil bli vurdert i det videre arbeidet med detaljert brønnplanlegging, i tillegg til at fortløpende risikovurderinger vil bli gjort under boreoperasjonen. Det kan nevnes at det er lagt stor vekt på potensielle utblåsningsrater ved design av reservoarsonene, med setting av foringsrør og boring med redusert hullstørrelse. Det er videre etablert prosedyrer for forsiktig entring av reservoarsoner, for eventuelt å kunne sette foringsrør og bore tynnere hull dersom nødvendig. En skipskollisjons-studie er utført for å analysere trafikkmønsteret i området. Studien viser liten skipstrafikk. I tillegg vil oljevernberedskap utgjøre en siste barriere som bidrar til redusert miljørisiko. Mange tiltak er gjort spesielt med hensyn til Bjørnøya, og oljevern er omhandlet i kapittel 8 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING i denne søknaden. Beredskapskrav og -løsninger vil inngå i en brønnspesifikk oljevern beredskapsplan, samt i en generisk plan for Bjørnøya. Prosedyrer og operasjonelle rutiner er implementert for å forhindre mindre akutte utslipp, og for å begrense og samle opp utslipp før de går til sjø gitt dette skulle skje. Riggen skal opereres slik at det alltid er to barrierer, fysiske eller organisatoriske, mot søl av olje og kjemikalier. Dekksområdene er delt i prosessområder og rene områder. I rene områder vil det ikke bli lagret kjemikalier under vanlig drift, og drenasje går enten til 7 RISIKOREDUSERENDE TILTAK 29 of 57

38 oppsamlingstank, eller til renseanlegg for utslipp. Drenasje fra prosessområdene, dvs. områder med fare for utslipp fra utstyr som kan lekke olje, går til lukket avløp. Operasjonelle risikoanalyser vil bli gjennomført for å avdekke arbeidsoperasjoner og situasjoner som potensielt kan medføre hendelser med utslipp til sjø, og tiltak vil bli identifisert for å redusere risikoen for slike hendelser. Utslipp av borekaks Mengden av borekaks er bestemt av brønndesignet og lengden på brønnbanen, og kan ikke påvirkes operasjonelt. For Wisting Central III vil utboret masse fra toppphullet bli avsatt på havbunnen ved borehullet, mens utboret masse fra dypere seksjoner vil bli sluppet ut til sjø fra riggen. Bruk og utslipp av kjemikalier Bruk av gjengefett (dope) Det er gjort en beste tilgjengelige teknologi (BAT) vurdering av kjemikaliene som er planlagt brukt under boringen med fokus på å bruke de mest miljøvennlige produktene. Samtidig foretar OMV en substitusjonsvurdering av alle kjemikaliene som inngår i operasjonen. Det vil være fokus på å redusere forbruket og utslippet av borevæske- og sement-kjemikalier. Gjenbruk vil gjøres så langt som mulig dersom borevæsken er teknisk akseptabel. Ubrukt borevæske vil bringes til land for eventuell gjenbruk. Tørr sement som er igjen i tankene skal også gjenbrukes, under forutsetning at den er teknisk akseptabel. I forbindelse med sementjobber vil man tilstrebe å optimalisere bruken av miksevann. Ubrukte kjemikalier vil ikke gå til utslipp til sjø. Alle områder hvor kjemikaliesøl kan oppstå skal være koblet til lukket avløp. Prosedyrer og operasjonelle rutiner er implementert for å hindre akutte kjemikalieutslipp til sjøen. Bruk av gjengefett på borerør og stigerør vil bli begrenset i størst mulig grad, men innenfor operasjonelt akseptable nivåer. Det vil bli benyttet gjengefett i gul kategori. Utslipp til luft Det benyttes diesel med lavt svovelinnhold, hvilket reduserer SOxutslippene til luft. Avfall Det er gode kildesorteringsløsninger for avfall ombord på riggen, og det vil være fokus på å redusere avfallsmengden og følge opp avfallshåndteringen slik at det ikke oppstår avvik. OMV vurderer å introdusere nøkkeltall (KPI'er) relatert til avfalls-sortering og -gjenvinning. Fiskerier Det vil bli gitt informasjon til fiskerinæringen og deres organisasjoner om den planlagte boringen. Navigasjons-varsel Informasjon til Efterretning for sjøfarende vil bli gitt i rett tid. Verifikasjoner Det vil bli gjennomført verifikasjoner av barrierestatus på boreriggen. Dette omfatter kontroll og inspeksjon av slanger, ventiler og dreneringssystem osv. SSRA En områdespesifikk risikovurdering (SSRA) med relevant onshore- og offshore-personell fra riggleverandør, OMV samt med tredje parts leverandører tilstede vil bli gjennomført i løpet av våren Ytre miljø risiko vil bli dekket i denne gjennomgangen. 30 of 57 7 RISIKOREDUSERENDE TILTAK

39 8 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING DNV GL har utført en generisk helårig skadebasert miljørisikoanalyse (MIRA) og miljørettet beredskapsanalyse [6][9] for Wisting-området (ikke en brønnspesifikk analyse) i tråd med styringsforskriften Analysen er gjennomført ihht. MIRA-metodikken med sesongvis oppløselighet [10]. Beredskapsanalysen er gjennomført i henhold til NOROGs retningslinjer [11]. Beredskapsbehovet er også vurdert i henhold til Miljødirektoratets retningslinje M-593 [5]. Referansebrønnen som er valgt som dimensjonerende for Wistingområdet har et oljefylt reservoar, og er valgt basert på et worst-case scenario mht. plassering i Wisting-området. 8.1 Akseptkriterier Etablering og bruk av akseptkriterier Som inngangsdata til miljørisikovurderinger og -analyser er det etablert akseptkriterier for miljørisiko knyttet til selve aktiviteten. For sårbare ressurser i området gjøres vurderinger med tanke på potensielle effekter på bestander innenfor regionen og deres påfølgende restitusjon etter en hendelse tilbake til 99 % av opprinnelig nivå. Denne restitusjonstiden benyttes som mål på miljøskade. Miljøskadefrekvenser for ulike skadekategorier vurderes opp mot OMVs akseptkriterier for miljørisiko som er vist i Tabell 8.1 Tabell 8.1 OMVs akseptkriterier for forurensning fra innretningen, uttrykt som akseptabel grense for miljøskade innen gitte miljøskadekategorier Miljøskade Varighet (Restitusjonstid) Operasjonsspesifikk risikogrense per operasjon Mindre < 1 år < 1,0 x 10-3 Moderat 1-3 år < 2,5 x 10-4 Betydelig 3-10 år < 1,0 x 10-4 Alvorlig > 10 år < 2,5 x MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING 31 of 57

40 Posisjon Inngangsdata for analysene Lokasjon og tidsperiode Analysene er basert på en avstand til land på ca. 262 km til Nordkapp og ca. 182 km til Bjørnøya. Vanndypet i Wisting-området varierer fra meter. Posisjonen til brønn 7324/8-3 (se Tabell 8.2) er brukt i oljedriftberegningene. Ratene som er brukt er generiske for Wisting-området, og anses å være representative for Wisting Central III fordi det skal bores i de samme formasjonene som de tidligere borede brønnene med relativt likt brønndesign. Posisjonen er ansett å være representativ for alle borelokasjoner i Wisting central-området og er brukt som dimensjonerende ("worst-case"). De faktiske ratene for WC-III brønnen er en god del lavere i tillegg til at brønnen vil ha lavt trykk. Sesonger Analysene er gjort som helårlige generiske analyser. Wisting Central III er planlagt med oppstart tidligst 15. august 2017, og med en varighet på ca 31 dager vil operasjonen da vare til slutten av september. Det er ikke knyttet boretidsbegrensninger til lisensen. Tabell 8.2 Inngangsdata for analysene. Parametre Brukt i miljørisiko- og beredskapsanalyse Geografiske koordinater (brønn 7324/8-3) 73 29' 27,088 N 24 14' 02,565 Ø Brønnens navn Wisting-området Lisensnummer PL537 Vanndybde m MSL Avstand til land 262 km (Nordkapp) 182 km (Bjørnøya) Sannsynlig fordeling overflate/ 18% / 82% sjøbunn Vektet utblåsningsrate til overflate 1571 Sm 3 /dag Vektet utblåsningsrate til sjøbunn 381 Sm 3 /dag Lengste varighet (tid for å bore 80 dager avlastningsbrønn) Oljetype Wisting råolje (845 kg/m of MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING

41 8.2.2 Wisting råolje Egenskaper DFU Utblåsningsrater Rater og varigheter Utslippsegenskaper Både levetid til olje på sjø, grad av nedblanding i vannmassene og de tilhørende potensielle miljøeffektene vil avhenge av oljetype. Det samme gjelder egnetheten til og effekten av ulike typer oljevernberedskap (mekanisk og kjemisk bekjempelse). Det forventes å finne hydrokarboner i Wisting Central III, og det er valgt å benytte Wisting (Hanssen) råolje som olje i analysene for miljørisiko- og beredskap. Wisting (Hanssen) råolje har egenskaper tilsvarende de man forventer for oljen i brønnene ved funn [19]. Wisting-oljen er en råolje med medium tetthet (845 kg/sm 3 ), et lavt asfalten-innhold og medium voksinnhold. Wisting-oljen har et vanninnhold på under 60% når den har forvitret på havoverflaten. Wisting-oljen har et stivnepunkt på < -33 C og et flammepunkt på 21 C. Laboratorietester viste lav effekt av dispergeringsmidler, mellom 2-7%, selv om viskositeten var moderat [19]. Definerte fare- og ulykkessituasjoner 1. Definert fare- og ulykkeshendelse for miljørisikoanalysen er en utblåsning fra innretningen. Sannsynligheten for en utblåsning fra aktiviteten er estimert til å være 1, [22]. Utblåsningsratene er hentet fra Wild Well Control [21], og er spesifikke for Wisting-lokasjonen (dvs. at de er ikke spesifisert til en enkelt brønn, men for alle fremtidige brønner i dette området). Wisting Central III er forventer å ha en utblåsnings rate tilsvarende som er oppgitt i Tabell 8.2. Utblåsningsratene er konservative for Wisting Central III. Wisting Central III skal bores i et område hvor vi har boret 2 brønner fra før og kjenner egenskapene i området i tillegg til å bruke brønndesign som er brukt før. Grunnet begrenset antall varigheter er det brukt varighetsstatistikk fra Scandpower Statistikken har blitt kombinert ved å bruke en modell utviklet av DNV GL (Tabell 8.3). Det er valgt å bruke vektede rater og varigheter med en maksimal varighet av inntil 80 dager for å bore en avlastningsbrønn fra en sjøbunnsutblåsning. Tabell 8.3 Rate- og varighetsfordeling for overflate- og sjøbunnsutblåsning for Wisting lokasjonen Utslipps sted Fordeling overflate/ sjøbunn Rate Sm 3 /d Varigheter (dager) ogsannsynlighetsfordeling Sannsynlighet for raten Overflate 18 % ,6 % 21,9 % 13,2 % 5,5 % 5,8 % 100 % Sjøbunn 82 % ,7 % 20,9 % 15,8 % 9,2 % 9,4 % 100 % MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING 33 of 57

42 8.2.4 OSCAR modell (v6.2) Influensområder Ingen stranding Drift og spredning av olje Det er gjennomført spredningsmodellering av akutte oljeutslipp med bruk av SINTEFs OSCAR modell (v6.2). Dette er en tredimensjonal oljedriftmodell som beregner oljemengden på havoverflaten, strandet og sedimentert olje, samt olje nedblandet i vannsøylen. Modellen tar hensyn til oljens egenskaper, forvitringsmekanismer og meteorologiske data, og den brukes til å gi en statistisk oversikt over hvor oljen kan forventes å spres. Influensområder for en oljeutblåsning i Wisting-området i vår-, sommer-, høst- og vintersesongen er vist i Figur 8.1 gitt en overflateutblåsning og i Figur 8.2 gitt en sjøbunnsutblåsning. Influensområdene varierer noe i utstrekning i de ulike sesongene, og er større gitt en overflateutblåsning sammenlignet med en sjøbunnsutblåsning. Det er < 5% treffsannsynlighet for stranding av olje langs Norskekysten og på Bjørnøya. 95-persentilen for strandet mengde oljeemulsjon er beregnet til 0 i alle sesonger. Gjennomsnittlige konsentrasjoner av olje nedblandet i vannsøylen gitt en overflate- eller sjøbunnsutblåsning fra brønnen gir ingen verdier > 100 ppb i noen av sesongene [6]. 34 of MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING

43 Figur 8.1 Overflateutblåsning [6] Sesongvis sannsynlighet for treff av mer enn 1 tonn olje i km sjøruter gitt en overflateutblåsning. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING 35 of 57

44 Figur 8.2 Sjøbunnsutblåsning [6] Sesongvis sannsynlighet for treff av mer enn 1 tonn olje i km sjøruter gitt en sjøbunnsutblåsning. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. 36 of MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING

45 8.2.5 Vurderte arter Fiskeegg og yngel Naturressurser som er inkludert i miljørisikoanalysen Tabell 8.4 viser oversikten over pelagiske og kystnære arter som er vurdert i miljørisikoanalysen [6]. Det er benyttet et eget datasett for kystnære arter på Svalbard og Bjørnøya (havhest, krykkje, lomvi, polarlomvi og polarmåke), i tillegg til de vanlige artene og områdene i Barentshavet. Fisk, torsk og lodde, samt noen utvalgte marginal issone VØKer (hvithval, grønlandssel og isbjørn) er inkludert i inneværende analyse. Modellering av tapsandelen av fiskeegg og yngel gitt en utblåsning i Wisting-området er utført for torsk og lodde, og viser ingen sannsynlighet for tapsandelen over 0,5% i noen av sesongene. Mulige konsekvenser anses derfor som neglisjerbare, og fisk er derfor ikke med videre i miljørisikoberegningene [6] MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING 37 of 57

46 Tabell 8.4 Utvalgte VØK-er, pelagisk og kystnær sjøfugl, marine pattedyr, strandhabitat, fisk og marginal issone VØKer, for miljørisikoanalysen for Wistingområdet [6] 38 of MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING

47 8.3 Risikonivå Miljørisikoanalyse Miljørisikoanalysen indikerer at risikoen tilknyttet den planlagte boreaktiviteten på Wisting Central III i 2017 vil være høyest for pelagisk sjøfugl. Høyeste utslag i miljørisiko for Wisting Central III utgjør 23,5% av akseptkriteriet for Moderat miljøskade for krykkje i vintersesongen. Risikoen for kystnære sjøfugl langs kysten av Norge, Svalbards og Bjørnøya, strandhabitater, marine pattedyr og marginale issone VØKer er begrenset. Utover dette er risikonivået beregnet til < 3% (se Figur 8.3) [6]. Figur 8.3 Miljørisiko Miljørisiko forbundet med boring av Wisting Central III i Barentshavet. Miljørisikoen er uttrykt som andel av OMVs akseptkriterier for miljøskade for hver VØK-gruppe i hver sesong. Figuren viser maksimalt utslag innen hver skadekategori uavhengig av art [6] Godt innenfor akseptkriteriene 8.4 Barriere 1a og 1b Analysen viser at risikoen knyttet til boring av Wisting Central III ligger godt innenfor OMVs akseptkriterier. Beredskapsanalyse Det er gjennomført en beregning av beredskapsbehov knyttet til mekanisk oppsamling av olje på åpent hav [9]. Beregningen er gjort i henhold til veiledningen "Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser" [11]. Analysen er gjennomført i henhold til barriereprinsippet, med følgende barriereinndeling: Barriere 1a Bekjempelse på åpent hav nær kilden Barriere 1b Bekjempelse på åpent hav og inn mot kystsonen For barriere 1a og 1b er det gjennomført modellering av mulig mekanisk oljeopptak for ulike systemkonfigurasjoner og ulike responstider. Barriere 2 og 3 Barriere 2 og 3 (bekjempelse i kyst- og strandsonen) har ikke blitt analysert ettersom det ikke forventes stranding av olje i noen av sesongene. 8.3 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING 39 of 57

48 8.4.1 Oljevernressurser Dimensjonerende rater Sesonger Fartøysressurser Forutsetninger og inngangsdata til oljevernberedskapsanalysen Oljevernberedskapsanalysen baserer seg på eksisterende oljevernressurser som omfatter NOFOs ressurser og statlig oljevern. Beredskapsanalysen ble gjennomført for både en overflate- og sjøbunnsutblåsning. Dimensjonerende rate for oljevernberedskap tilsvarer vektet rate (1571 Sm 3 /dag for overflate og 381 Sm 3 /dag for sjøbunn) og vektet varighet (10,9 døgn for overflate og 15,3 døgn for sjøbunn). Det er dermed overflateutblåsningen som antas som dimensjonerende scenario for beredskapsanalysen på grunn av høyere rate sammenlignet med sjøbunnsutblåsningen. Resultatene er inndelt i to sesonger: vintersesong (november - april) og sommersesong (mai - oktober). I denne søknaden presenteres bare sommersesongen, da boreoperasjonen ikke vil foregå vinterstid. Tilgjengelighet av oljevernfartøy, slepefartøy og deres responstider NOFO disponerer oljevernfartøy både som del av områdeberedskapen på norsk sokkel og i tilknytning til landbaser langs kysten. Responstiden til hvert enkelt system avhenger av seilingstid (avstand til lokasjon og hastighet), frigivelsestid, NOFO forutsetninger, samt tid for utsetting av lense, for både oljevernfartøy og slepebåt. Oljevernfartøyene er utstyrt med lenser og oljeopptagere. For å operere behøver de et slepefartøy som trekker i den andre enden av lensen. NOFOfartøy og slepefartøy inkl. lenser og skimmer kalles et NOFO system. Det har blitt beregnet responstider for identifiserte oljevernfartøy og tilhørende slepefartøy. Responstider Basert på diskusjoner mellom OMV, DNV GL og NOFO er det utarbeidet en oversikt over tilgjengelige systemer og ulike responstider (se Tabell 8.5). Totalt ble fire ulike beredskapsoppsett (Case 1-4) modellert med ulike responstider for de tre første systemene. De ulike responstidene ble benyttet i modelleringene for å kunne vurdere sammenhengen mellom responstid og totalt oppsamlet olje fra overflaten. Tabell 8.5 Systemresponstider benyttet i beredskapsmodellering for Wisting lokasjonene Case 1-4 viser responsider for NOFO system 1-6 i 4 forskjellige scenarioer Responstider (timer) OR fartøy lokasjon Slepefartøy Operatør Case 1 Case 2 Case 3 Case 4 Forsyningsfartøy Wisting lokasjon NOFO Pool OMV Esvagt Aurora (Goliatfeltet) NOFO Pool NOFO Hammerfest 1 NOFO Pool NOFO Hammerfest 2 NOFO Pool NOFO Haltenbanken NOFO Pool NOFO Sandnessjøen NOFO Pool NOFO of MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING

49 8.4.3 Hovedstrategi Modellering av mekanisk oljeopptak Hovedstrategien for bekjempelse av en eventuell oljeutblåsning fra Wisting Central III er mekanisk opptak i barrierene 1a og 1b (se Tabell 8.6). Muligheten for dispergering ble vurdert, men forvitringsegenskapene til Wisting-oljen viser lav effekt ved bruk av dispergeringsmidler [19]. Tabell 8.6 Responskonfigurasjon Oversikt over responskonfigurasjon for overflate- og sjøbunnsutblåsning av mekaniske opptakssystemer brukt i beredskapsmodelleringen for Wisting lokasjonene. Beredskapskonfigurasjon Antall systemer i barriere 1a Antall systemer i barriere 1b Kommentar 0_ _ _ _ _ _ _3 3 3 Modellering av utslipp uten beredskapssystemer til bruk som sammenlikningsgrunnlag. Normalt mekanisk oppsett med 1 system i barriere 1a og 0 systemer i barriere 1b. Normalt mekanisk oppsett med 1 system i barriere 1a og 1 system i barriere 1b. Normalt mekanisk oppsett med 2 systemer i barriere 1a og 1 system i barriere 1b. Normalt mekanisk oppsett med 2 systemer i barriere 1a og 2 systemer i barriere 1b. Normalt mekanisk oppsett med 3 systemer i barriere 1a og 2 systemer i barriere 1b. Normalt mekanisk oppsett med 3 systemer i barriere 1a og 3 systemer i barriere 1b Resultater av mekanisk beredskapsmodellering Beregningene viser likt systembehov for overflate- og sjøbunnsutblåsning, men siden overflateutblåsning er dimensjonerende scenario, så er det bare presentert resultater for mekanisk opptak fra en overflateutblåsning. Overflateutslipp Resultatene (Figur 8.4) viser at uten beredskapstiltak (0_0) dispergerer (43 % sommer) eller fordamper (36 % sommer) mesteparten av oljen. Biologisk nedbrytning utgjør 16 % om sommeren. Kun en liten andel av totalt utsluppet olje er forventet å befinne seg på sjøoverflaten, (3 % om sommeren) etter at mekanisk opptak er gjennomført. Det er ikke forventet stranding av olje. Opptakseffekt Opptakseffekten er bedre om sommeren enn om vinteren med maksimalt 40 % opptak om sommeren og 19 % om vinteren for beredskapskonfigurasjon 3_3. Den sesongvise forskjellen er forårsaket av mer tilgjengelig olje om sommeren enn vinteren grunnet ulike vær og vindforhold. Ved implementering av tiltaksalternativ er tilgjengelig olje på overflaten forventet redusert til i underkant av 1 % av total utsluppet olje, uavhengig av sesong, innenfor modelleringsperioden. Effekten av tiltak er dermed størst gitt et sommerutslipp sett i forhold til referanse scenarioet (ingen tiltak). Effekten av ulike responstider Resultatene fra modelleringen av de ulike beredskapsstrategiene med lengre responstider (Case 2, 3, 4) viser samme trend, men med noen mindre forskjeller innenfor hvert scenario sammenlignet med Case 1. Oljen som ikke blir mekanisk oppsamlet vil bli naturlig dispergert, fordampe eller nedbrutt MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING 41 of 57

50 Figur 8.4 Massebalanse sommer Massebalanse for alle modellerte overflatescenarier ved endt simulering, 24 døgn etter utslippsstart og 15 dager etter utslippsslutt for sommersesongen. Figuren viser effekt av mekanisk oppsamling med økende antall systemer i aksjon. En generell observasjon er at det er beregnet større variasjoner mellom oppsettene med tanke på oppsamlet oljemengde i sommersesongen sammenlignet vintersesongen. Dette henger sammen hvordan oljen forvitrer i de to sesongene som er avhengig av ulike vær- og vindforhold. Forskjellen mellom Case 1 (korteste responstider) og Case 4 (lengste responstider) for oppsamlet olje om sommeren er 3 prosentpoeng for 6 beredskapssystemer. Det vil si at det går fra 40 % oppsamlet olje for Case 1 til 37 % oppsamlet olje for Case 4. Tavell Tabell 8.7 viser en sammenligning mellom de ulike oppsettene med hensyn til oppsamlet olje i sommer sesongen. Effekten av antall systemer Det er en kontinuerlig økning i oppsamlet oljemengde med økende antall systemer, men i prosentpoeng flater det ut etter 4 beredskapssystemer. Det er dermed vurdert av DNV GL at 4 beredskapssystemer vil være tilstrekkelig ved boring av Wisting Central III. OMV vil også nevne at denne beredskapet er overdimensjoner da ratene som er brukt er for en generell Wisting brønn og brønn som skal bores har lavere rater. Ved å planlegge 4 oljevernberedskapssystemer i vår oljevernplan så er OMV veldig godt dekket i en eventuell oljevern aksjon. 42 of MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING

51 Tabell 8.7 Responstider Sammenligning av oppsamlet olje (%) fra beredskapsfartøyene med ulike barriereoppsett for forskjellige responstider for overflateutblåsningen (dimensjonerende scenario) Responstider for oljevernfartøy til brønnen Wisting Case 1 Case 2 Case 3 Case 4 Responstider: 2t Responstider: 2t Responstider: Responstider: Beredskaps- -16t -24t-50t- -24t -48t-50t- 16t -24t -24t- 16t -24t -48t- konfigurasjon 53t-63t 53t-63t 50t-53t-63t 50t-53t-63t Oppsamlet olje sommersesong 0_0 1_0 1_1 2_1 2_2 3_2 3_3 0 % 0 % 0 % 0 % 14 % 14 % 13 % 13 % 25 % 24 % 22 % 22 % 30 % 29 % 29 % 27 % 36 % 34 % 33 % 32 % 38 % 36 % 34 % 34 % 40 % 38 % 37 % 37 % Modelleringen av ulike responsstrategier indikerer at forskjellene mellom de fire definerte oppsettene er begrenset basert på de fremstilte massebalanseresultater MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING 43 of 57

52 8.4.5 Potensielle populasjonstap Miljørisiko og beredskap (barriere 1a og 1b) I beredskapsanalysen inngår en vurdering av mulige konsekvenser for et utvalg av de mest sårbare miljøressursene identifisert i miljørisikoanalyse for brønnen med den hensikt å anslå effekten av beredskapstiltakene i barrierene 1a og 1b. De utvalgte artene er pelagiske bestander av krykkje, havhest, lunde og lomvi. Potensielt populasjonstap følger standard MRA tapskategorier: < 1 %, 1-5 %, 5-10 %, %, % og > 30 %. Resultat Resultatene (Figur 8.5) viser en nedgang i populasjonstap ved å implementere mekaniske opptakssystemer. Det er best effekt for krykkje og lomvi om sommeren. Størst sannsynlighet for populasjonstap er beregnet for lomvi. Den største effekten er i kategorien 1-5 % populasjonstap, den er redusert fra 37 % sannsynlighet til ca. 11 %. For lomvi er det også beregnet 11 % sannsynlighet for populasjonstap i kategorien 5-10 %, noe som ikke reduseres ved å implementere beredskapstiltak. Den generelle trenden er: økt antall beredskapssystemer fører til en reduksjon i populasjonstap dersom et stort nok antall gridruter per simulering får oljemengder i en lavere massekategori. Figur 8.5 Sannsynlighet sommer Sannsynlighet for bestandstap av krykkje, lomvi, og lunde i sommer for ulike beredskapsalternativer - uten tiltak (0_0), mekanisk beredskap med 4 systemer(2_2) eller 6 systemer (3_3)- og for ulike responstider (case 1, 2, 4). 44 of MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING

53 8.5 Normal konfigurasjon Plan for beredskap mot akutt forurensning Basert på anbefalingene fra beredskapsanalysen er OMVs plan for havgående beredskap som vist under (Case 2)[9]: Første system innen 2 timer Andre system innen 24 timer Tredje system innen 48 timer Fullt utbygd barriere (4 systemer) innen 50 timer Ved mannskaps skifte Ved mannskaps skifte på fartøyet vil OMV bruke Case 4. Den samlede effekten av denne konfigurasjonen er tilnærmet lik effekten ved normal konfigurasjon [9]: Første system innen 16 timer Andre system innen 24 timer Tredje system innen 48 timer Fullt utbygd barriere (4 systemer) innen 50 timer 8.5 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING 45 of 57

54 46 of MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING

55 9 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER Følgende tabeller er gitt under: Tabell 9.1: Oppsummerende tabell for totalt planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier Tabell 9.2: Estimert forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier Tabell 9.3: Estimert forbruk og utslipp ifm injeksjonstest Tabell 9.4: Estimert forbruk og utslipp ifm kjerneboring Tabell 9.5: Estimert forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier Tabell 9.6: Estimert forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier (riggkjemikalier) Forbruk og utslipp av kjemikalier til P&A er inkludert i tabellene. Tabellene inneholder også miljøvurdering av kjemikalier i gul, rød og svart kategori. 9 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER 47 of 57

56 Tabell 9.1 Oppsummerende tabell av totalt planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier med stoff i de ulike fargekategoriene fordelt på bruksområde for brønn Wisting Central III 48 of 57 9 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER

57 Tabell 9.2 Estimert forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier 9 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER 49 of 57

58 Tabell 9.3 Estimert forbruk og utslipp ifm injeksjonstest 50 of 57 9 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER

59 Tabell 9.4 Estimert forbruk og utslipp ifm kjerneboring 9 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER 51 of 57

60 Tabell 9.5 Estimert forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier 52 of 57 9 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER

61 Tabell 9.6 Estimert forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier (riggkjemikalier) 9 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER 53 of 57

62 54 of 57 9 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER

63 10 BEREDSKAPSKJEMIKALIER Tabell 10.1 og Tabell 10.2 viser en oversikt over potensielle beredskapskjemikalier det kan bli behov for å bruke. Tabell 10.1 Beredskapskjemikalier borevæske Handelsnavn Funksjon Funksjonsgruppe Miljøkategori Forbruk (tonn) Safe-Scav NA Oksygenfjerner 5 Grønn 0-0,1 Lime ph kontroll 11 Grønn 0-0,5 CMC Tech EHV Fortykningsmiddel 18 Grønn 0-2 MEG Hydrathemmer 7 Grønn 0-20 MB-5111 Biocid 1 Gul 0-0,5 NULLFOAM Skumdemper 4 Gul 0-0,5 Optiseal II Hindre tapt sirkulasjon 17 Grønn 0-5 Optiseal IV Hindre tapt sirkulasjon 17 Grønn 0-5 Sugar Sementbehandling 37 Grønn 0-0,2 SAFE-CARB (All grades) Hindre tapt sirkulasjon 17 Grønn 0-2 SAFE-SCAV HSN H2S-fjerner 33 Gul 0-0,5 Safe-Cor EN Korrosjonshemmer 2 Gul 0-1 EMI-2953 Fortykningsmiddel 18 Grønn 0-0,5 Calsium Carbonate (All grades) Hindre tapt sirkulasjon 17 Grønn 0-1 VK 50 Hindre tapt sirkulasjon 17 Grønn 0-1 VK 150 Hindre tapt sirkulasjon 17 Grønn 0-1 Methanol Hydrat inhibitor 7 Grønn 0-3,41 Deuterium oxide Tracer 37 Gul 0-0,1 Tabell 10.2 Beredskapskjemikalier sementering Handelsnavn Funksjon Funksjonsgruppe Miljøkategori Forbruk (tonn) B165 Dispergeringsmiddel 19 Grønn 0-0,5 D075 Drøyemiddel 37 Grønn 0-0,5 D095 Hindre tapt sirkulasjon 17 Grønn 0-0,2 10 BEREDSKAPSKJEMIKALIER 55 of 57

64 56 of BEREDSKAPSKJEMIKALIER

65 11 REFERANSER Tabell 11.1 Referanseliste. Ref. Referansedokument nr. 1 Fugro, Site survey at Wisting NCS 7324/8 PL537/OMV14300 Location report PWL Bjaaland OMV (Norge) AS. Field work: 29th April-20th June 2014, M/V Fugro Meridian. Report no: v00, Volume III. Final issue. 2 Barents Sea Environmental Monitoring Program (BSEMP), Gardline Geosurvey Ltd, OMV (Norge) AS. NCS Blocks 7324/7 and 7324/8 Wisting site survey. Location summary. Ref Sep DNV-GL, Befaringsrapport fra tokt til Bjørnøya OMV beredskapsplanlegging Bjørnøya. Dok. No: 1GN3V3I-9, rev. 1, Miljødirektoratet, Veileder for innhold i søknad om tillatelse etter forurensningsloven for petroleumsvirksomhet til havs. M DNV GL, 2014a. Environmental risk analysis for Wisting Area. Doc. No. 1GN3V3I Akvaplan-niva Visual environmental seabed survey at Hassel, Wisting and Bjaaland (PL 537), SW Barents Sea. Report no DNV, PL 537, Mapping of Marine Resources and Fishery. Updated data. For OMV Norge AS. Report no /13SP3RD-3, rev 1. Draft. 9 DNV GL, 2014b. Oil spill contingency analysis for Wisting Area. Doc. No. 1GN3V3I OLF/NOFO, Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA). 11 NOROG, Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser, Rev 4, OED Utredning om konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten- Barentshavet (ULB). 13 Stortingsmelding nr. 8 ( ). Forvaltningsplanen for Barentshavet. 14 Meld. St. nr. 10 ( ). Melding til Stortinget. Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Tilråding fra Miljøverndepartementet av 11. mars 2011, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II). 15 Meld. St. nr. 20 ( ). Melding til Stortinget. Oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten med oppdatert beregning av iskanten. Tilråding fra Klima- og miljødepartementet 24. april 2015, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg) 16 NORSOK STANDARD D-010, Well integrity in drilling and well operations, Rev. 4, OMV Norge AS, NO PL _8-3 Wisting Central III Design Rationale Document. 18 Klif Erfaringer med håndtering av borekaks i Barentshavet. 19 Unilab, Weathering study of the Wisting oil at 5 C. Received s from Unilab with data in spreadsheets. Dates: , , and Lloyd s, Blowout and well release frequencies based on SINTEF offshore blowout database Report no: /2014/R3. Rev: Draft A. Dated 11 March Wild Well Control, OMV Wisting Generic Well Oil Release Rates. Received by fron OMV Norge AS. Origin: Author: Vibjørn Dagestad, Wild Well Control REFERANSER 57 of 57

66 OMV (Norge) AS Fjordpiren, Laberget 22 Postboks 130 NO-4065 Stavanger Norge