Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven PL Letebrønn 7324/8-2 Bjaaland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven PL 537 - Letebrønn 7324/8-2 Bjaaland"

Transkript

1

2 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven PL Letebrønn 7324/8-2 Bjaaland OMV (Norge) AS

3

4

5 Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG Forkortelser INNLEDNING Generell informasjon Omfang Overordnet ramme for aktiviteten Barrierer BOREPLAN Brønndesign Borevæskeplan Tidsforbruk UTSLIPP TIL SJØ - FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER Borevæskekjemikalier Borekaks Sementeringskjemikalier Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier) Gjengefett BOP-væske Riggvaskemiddel Slopvann og slopbehandlingskjemikalier Hydraulikkvæsker i lukkede system Brannslukkemiddel BAT-vurdering av kjemikalier UTSLIPP TIL LUFT AVFALL RISIKOREDUSERENDE TILTAK MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING Etablering og bruk av akseptkriterier Inngangsdata for analysene Lokasjon og tidsperiode Utslippsegenskaper Definerte fare- og ulykkessituasjoner (DFU), rate- og varighetsfordelinger Drift og spredning av olje Naturressurser som er inkludert i miljørisikoanalysen Miljørisikoanalyse Beredskapsanalyse Forutsetninger og inngangsdata til oljevernberedskapsanalysen Tilgjengelighet oljevernfartøy, slepefartøy og deres responstider Modellering av mekanisk oljeopptak Resultater av mekanisk beredskapsmodellering Miljørisiko og beredskap (barriere 1a og 1b) Plan for beredskap mot akutt forurensning OPPSUMMERING OG KONKLUSJON PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER BEREDSKAPSKJEMIKALIER REFERANSER... 55

6 Figurliste 1.1 Lokasjon Bjaaland Leiv Eiriksson Brønndesign Bjaaland Tid og dybdekurve for boring av Bjaaland Overflateutblåsning, ref. /5/ Sjøbunnsutblåsning, ref. /5/ Miljørisiko Massebalanse sommer Sannsynlighet sommer... 42

7 Tabelliste 1.1 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier under operasjon av Bjaaland Oversikt over samlede utslipp av borekaks og utslipp til luft Forkortelser Barrierer Tidsforbruk Beregnet planlagt utslipp av gule og grønne borevæskekjemikalier ved boring av Bjaaland Beregnede mengder borekaks pr. seksjon Bjaaland Beregnet planlagt utslipp av gule og grønne sementeringskjemikalier ved boring av Bjaaland Beregnet planlagt utslipp av riggkjemikalier (60 dagers estimat) Hydraulikkvæsker i lukkede system på Leiv Eiriksson Beregnet utslipp til luft fra boring av Bjaaland (60 dager) Risiko- og utslippsreduserende tiltak for leteboring av 7324/8-2 Bjaaland OMVs akseptkriterier for forurensning fra innretningen, uttrykt som akseptabel grense for miljøskade innen gitte miljøskadekategorier Inngangsdata for analysene Rate- og varighetsfordeling for overflate- og sjøbunnsutblåsning for Wisting lokasjonen Utvalgte VØK-er, pelagisk og kystnær sjøfugl, marine pattedyr, strandhabitat, fisk og marginal issone VØKer, for miljørisikoanalysen for Wisting-området, ref. /5/ Systemresponstider benyttet i beredskapsmodellering for Bjaaland Responskonfigurasjon Responstider Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier under operasjon av Bjaaland Oversikt over samlede utslipp av borekaks og utslipp til luft Estimert forbruk og utslipp av vannbaserte borevæskekjemikalier, 7324/8-2 Bjaaland Estimert forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier, 7324/8-2 Bjaaland Estimert forbruk og utslipp av riggkjemikalier (hjelpekjemikalier) for 7324/8-2 Bjaaland (60 dagers estimat) Beredskapskjemikalier borevæske Beredskapskjemikalier sement Referanseliste

8 1 Søknaden SAMMENDRAG OMV (Norge) AS (OMV) søker om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven i forbindelse med boring av en letebrønn i PL /8-2 Bjaaland. Bjaaland er lokalisert 252 km fra land, og 195 km sør-øst for Bjørnøya (se Figur 1.1). Vanndypet på lokasjonen varierer fra 392 m til 402 m, og brønnen er planlagt med oppstart tidligst 1. april Varigheten av operasjonen er estimert til maksimalt 60 dager (brønnen vil mest sannsylig vil bli ferdigstilt på 50 dager, men det ligger inne 10 dager for uforutsette omstendigheter). Dette er OMV sin 4 brønn i Wisting lisensen. Figur 1.1 Lokasjon Bjaaland 1 SAMMENDRAG 1 of 57

9 Opersjonelt bruk og utslipp Operasjonen vil omfatte bruk og utslipp av kjemikalier til sjø, utslipp av borekaks, utslipp til luft samt produksjon og håndtering av avfall, se oppsummering i Tabell 1.1 og Tabell /8-2 Bjaaland Forbruk stoff i grønn kategori Utslipp stoff i grønn kategori (tonn) Sjøvann og bentonitt skal benyttes ved boringen av de øverste hullseksjonene for Bjaaland. Vannbasert borevæske vil bli benyttet som viskøse piller i 17 1/2" seksjonen før brønnsikringsventil er installert. De påfølgende seksjonen er planlagt å bore med en vannbasert boreveske med retur til riggen. Brønnen skal ikke produksjonstestes. Tabell 1.1 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier under operasjon av Bjaaland. Forbruk stoff i gul kategori (tonn) Utslipp stoff i gul kategori (tonn) Gul Y1 Y2 Y3 Gul Y1 Y2 Y3 (Kjemikalier) (tonn) Borevæske 1070, ,70 32,81 0, ,81 0, Sementerings 317,54 194,24 0,00 1, ,00 0, Rigg 26,53 26,52 0,04 6, ,004 5, Slopbehandling 0,12 0,02 0,57 0, ,06 0, Totalt (tonn) 1414, ,48 33,42 7, ,88 5, Tabell 1.2 Oversikt over samlede utslipp av borekaks og utslipp til luft. Aktivitet Mengde Utslipp av borekaks 215 tonn Utslipp til luft under operasjon (60 dager) CO2: 5637 tonn NOx: 93 tonn nmvoc: 9 tonn SOx: 6 tonn Sannsynlig hydrokarbon forekomst er både gass og olje. Borerigg Grunnlags- og borestedsundersøkelse Miljørisiko- og beredskap Letebrønnen skal bores med riggen Leiv Eiriksson. Riggen er designet ut ifra strenge miljømessige kriterier, blant annet med fokus på doble barrierer for systemer med risiko for akuttutslipp. Det er etablert gode systemer for kildesortering, både for generelt avfall og for borerelatert avfall. Grunnlagsundersøkelse og borestedsundersøkelse er gjennomført på og omkring borestedet og det er ikke påvist koraller eller andre sårbare miljøressurser på havbunnen, refs. /1/, /2/ og /3/. I tillegg har OMV gjennomført et tokt til Bjørnøya som underlag for beredskapsplanleggingen for å kartlegge og vurdere forhold av faglig betydning for oljevernberedskap og aksjoner mot akutt forurensning ved og på Bjørnøya, ref. /4/. Miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse er gjennomført i samsvar med retningslinjer fra Norsk olje og gass og NOFO, samt retningslinje TA 2847 fra Miljødirektoratet og representerer beste praksis fra bransjen. OMVs akseptkriterier og ytelseskrav er lagt til grunn for analysene. 2 of 57 1 SAMMENDRAG

10 Miljørisikoanalysen er gjennomført som en skadebasert analyse, ref. /5/. For å kunne håndtere usikkerheten ved de geologiske forutsetningene er det lagt vekt på et robust design av brønnen. Beredskapsløsningene er forankret i dokumentert miljørisiko og iverksettelse av tiltak for å redusere miljøskade. Boreaktiviteten foregår langt fra kysten, noe som medfører lang responstid fra landbaser. Det er derfor besluttet å ha et NOFO-system ved riggen under boreoperasjonene. I tillegg til beredskapsressurser ved riggen, er nærmeste beredskapsdepot/beredskapsressurser lokalisert i Hammerfest km fra brønnlokasjonen. Oljedrift Konklusjon Oljedriftberegninger viser at oljen ikke vil nå kysten, hverken på Bjørnøya eller på fastlandet og vil heller ikke være i konflikt med isutbredelsen i området. Miljørisikoen er godt innenfor og lavere enn OMVs spesifikke operasjonelle akseptkriterier. Basert på omfattende planlegging, analyser og valg av robuste løsninger for brønndesign og beredskap mot akutt forurensning konkluderer OMV med at aktiviteten kan gjennomføres forsvarlig med en akseptabel miljørisiko. 1 SAMMENDRAG 3 of 57

11 1.1 Forkortelser Forkortelser er brukt i søknaden er vist i Tabell 1.3. Tabell 1.3 Forkortelser Forkortelse AFFF ALARP BA BAT BHA BOP BSEMP COSHH CTO IMO LEC LOT MRA MD MSL MWM NOFO NORSOK OED OMV PLONOR PL RKB ROV sg SS TD TVD TVDSS ULB VBB VØK Betydning Aqueous film forming foam As low as reasonable practical Beredskapsanalyse Beste tilgjengelige teknologi/teknikk Bottom Hole Assembly (nedre del av borerøret) Blow Out Preventer Barents Sea Environmental Monitoring Program Control of substances hazardous to health Clean to Operate International Maritime Organization Leiv Eiriksson Consortium Leak off test Miljørisikoanalyse Målt dybde Mean Sea Level (Gjennomsnittlig havnivå) Maritime Waste Management Norsk Oljevernforening for Operatørselskap Norsk sokkels konkurranseposisjon Olje- og Energi Departementet OMV (Norge) AS Pose Little Or No Risk to the marine environment (Kjemiske stoffer som medfører liten eller ingen miljørisiko for liv i havet) Produksjonslisens Rotary Kelley Board Fjernstyrt undervannsfartøy Specific gravity (egenvekt) Subsea (Undervanns) Total dybde Sann vertikal dybde Sann Vertikal Dybde Undervanns Utredning Lofoten-Barentshavet Vannbasert borvæske Verdifulle Økosystem Komponenter 4 of SAMMENDRAG

12 2 2.1 Bjaaland INNLEDNING Generell informasjon OMV (Norge) AS (OMV) søker herved om tillatelse til å bore en vertikal letebrønn i PL537 i Barentshavet, som har en geografisk utstrekning på 597 km /8-2 Bjaaland ligger 252 km nord-nordvest for nærmeste land som er Nordkapp i Finnmark og 195 km sørøst for Bjørnøya. (se Figur 1.1). Primærmål for brønnen er å teste Realgrunnen subgruppe (Stø- og Fruholmen formasjonene) for hydrokarboner. Brønnen vil bli avsluttet 30 meter etter bunnreservoar i intra Fruholmen-formasjonen. Planlagt oppstart er tidligst 1. april 2015, og brønnen vil bli boret med den halvt nedsenkbare boreriggen Leiv Eiriksson. Aktiviteten vil vare i maksimalt 60 dager. Sannsynlig hydrokarbonforekomst er både gass og olje. Brønnen er planlagt å penetrere både en prognosert gass-olje kontakt og en olje-vann kontakt. Formål Formålet med boringen er å undersøke potensialet for hydrokarboner i Bjaaland prosjektet; Evaluere Stø-formasjonen Evaluere Fruholmen-fomasjon Datainnsamling i henhold til myndighetskrav Rettighetshavere OMV er operatør (25 %) og partnere i lisensen er Idemitsu (20 %), Petoro (20 %), Tullow Oil (20 %) og Statoil (15 %). Søknaden er skrevet i samsvar med Forurensningslovens kapittel 3, 11, samt 61, 65, 66, 67 og 68 i aktivitetsforskriften. Det er lagt vekt på at søknaden skal følge Miljødirektoratets retningslinje TA 2847, ref. /6/. Operasjonen vil omfatte bruk og utslipp av kjemikalier til sjø, utslipp av borekaks, utslipp til luft samt produksjon og håndtering av avfall. Bruk og utslipp av kjemikalier er beskrevet i kapittel 4, samt oppsummert i kapittel 10. I HMS-regelverket for petroleumsvirksomheten er det krav i aktivitetsforskriften 53a) om å gjennomføre grunnlagsundersøkelser. 53 stiller krav om kartlegging av miljøstatus "før leteboring i områder der det er påvist særlig sårbare miljøressurser (arter og habitater) eller der det er sannsynlig at slike forekommer" (første ledd, bokstav b). Særlig sårbare miljøressurser kan blant annet være korallrev, gytefelt, marine pattedyr, fugl og strender. Grunnlagsundersøkelse Det ble foretatt en gunnlagsundersøkelse i juni/juli Barents Sea Environmental Monitoring Program, ref. /2/. I mai/juni 2014 utførte Fugro sammen med Akvaplan-niva en visuell område undersøkelse på Bjaaland lokasjonen som ikke har blitt dekket inn i den viselle område undersøkelsen som ble utført i 2011, refs. /1/ og /7/. Hensikten med den 2 INNLEDNING 5 of 57

13 visuelle miljø undersøkelsen var å få bekreftet at området er likt som vi har kartlagt før i tillegg til en utfyllende borestedsundersøkelse. Kartleggingen påviste ingen sårbare ressurser på havbunnen, ref. /7/. En utredning for å kartlegge sjøfugl, sjøpattedyr og marine ressurser samt fiskeriaktivitet er også gjennomført, ref. /8/. Det ble ikke identifisert spesielt sårbare ressurser i området og fiskeriaktiviteten i området er lav. Vanndybden i området varierer fra 392 m til 402 m, og havbunnen blir dypere mot nord-nordvest. Havbunnen domineres av plogmerker fra isfjell i hele området, og tallrike små sirkulære fordypninger 5 til 20 meter i diameter, refs. /1/ og /3/. Havbunnssedimentene består i hovedsak av veldig myk sandholdig leire. Sporadiske steinblokker er observert på havbunnen, og de blir mer tallrike i sentrum av det undersøkt området. Miljørisiko- og beredskap 2.2 Omfang I forbindelse med aktiviteten har DNV GL utført miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse som er dekkende for hele Wistingområdet der brønnen skal bores (refs. /5/ og /9/) i tråd med styringsforskriften og veiledere for miljørisiko og beredskap, refs. /10/ og /11/. Omfang Søknaden omfatter: Forbruk og utslipp av borevæske- og sementeringskjemikalier for alle seksjonene. Utslipp av borekaks fra alle seksjonene som bores med VBB. Forbruk og utslipp av små mengder gjengefett fra borerør og stigerør i forbindelse med boreoperasjonen. Forbruk og utslipp av rengjøringsmidler fra daglig drift av riggen. Utslipp til luft fra daglig drift av riggen. Mijømessig inndeling Miljømessig inndeling av kjemikaliene er basert på veiledningen i 63 i aktivitetsforskriften. Det foreligger ingen planer om bruk og utslipp av kjemikalier i rød eller sort kategori. 6 of INNLEDNING

14 2.3 Rammevilkår Miljøstyring Overordnet ramme for aktiviteten Boreoperasjonen vil bli gjennomført i henhold til OMV sine krav og strategier for boreoperasjoner og i tråd med gjeldende lovgining. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) 11 beskriver prinsippene for risikoreduksjon. Miljølovgivningen sier at skade eller fare for skade på det ytre miljø skal forhindres eller begrenses mest mulig. Prinsippene for risikoreduksjon sier at risikoen for miljøskade deretter skal reduseres ytterligere så langt det er mulig. Miljøstyring er en integrert del i HMS-styringen i OMV, og miljøvurderinger skal være en integrert del av planleggings- og beslutningsprosesser i alle selskapets aktiviteter. For å ivareta selskapets miljømål skal beste tilgjengelige teknologi (BAT) og beste miljømessige praksis benyttes i planlegging og designfase. OMV vil operere i samsvar med forutsetningene gitt i OEDs utredning om konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten- Barentshavet, (ref. /12/), samt forvaltningsplanen for Barentshavet, Stortingsmelding nr. 8 ( ) (ref. /13/), og Meld. St. nr. 10: Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (ref. /14/). HMS-fokus Videre vil OMV ha fokus på følgende: Ingen miljøfarlige utslipp og ingen negativ effekt på det ytre miljø Potensiell storulykkesrisiko skal identifiseres og risikoreduserende tiltak skal identifiseres og implementeres slik at ALARP-nivå oppnås Beredskap i tilknytning til Bjørnøya Ingen personskader Ingen arbeidsrelaterte sykdommer Ocean Rig har følgende policy for sitt HMS-arbeid: "All our activities shall be performed through careful planning and execution so that the risk of accidents, injuries, illness, damage, environmental pollution or operative interruptions is as low as reasonably practicable". Forut for boringen av brønnene vil OMV følge opp Ocean Rigs' etablerte HMS-mål og planer. Boringen vil bli gjennomført i samsvar med de lisenskravene som er stilt til PL537. Det er ikke stilt spesielle miljøkrav til lisensen. 2.3 INNLEDNING 7 of 57

15 2.4 Robusthet og uavhengighet Barrierer Den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning skal sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, begrense og fjerne virkningen av forurensningen. Robusthet i hver barriere og uavhengighet mellom barrierene, som nevnt i veiledningen til styringsforskriften 5 om barrierer, er i fokus hos OMV. Basert på dette forholder OMV seg oversikten gitt i Tabell 2.1. Tabell 2.1 Barrierer Hindre Oppdage Stanse Begrense Fjerne Uavhengige barrierer BOP Borevæske egenskaper Robust brønndesign Formasjonsstyrkekrav Relevante prosedyrer SECurus fjernmålingsutstyr. Clean to Operate (CTO) rapportering hver time. Overvåknings- og varslingssystemer ombord på riggen Stenge BOP Avlastningsbrønn Capping and containment utstyr NOFO systemer Dispergeringsmidler Oppsamling med NOFO skimmere Kyst- og strandrensing Konklusjon OMV mener at vi med dette har et robust oppsett i forhold til barrierer og uavhengighet mellom disse. Referanse til egen og myndighetskrav. 8 of INNLEDNING

16 3 BOREPLAN Den planlagte boreoperasjonen på 7324/8-2 Bjaaland vil starte tidligst 1. april 2015 og vil vare i maksimalt 60 dager. Planen er å bore brønnen ved hjelp av den halvt nedsenkbare boreriggen Leiv Eiriksson, som drives av selskapet OceanRig AS, Figur 3.1. Riggen er designet ut i fra strenge miljømessige kriterier, blant annet med fokus på doble barrierer for systemer med risiko for akuttutslipp. OMV har gjennom tidligere aktiviteter på riggen deltatt aktivt for å sikre at riggen er i henhold til de krav som stilles til bl.a. kjemikalie- og avfallsstyring, og har sikret at det er etablert gode systemer for kildesortering, både for generelt avfall og for borerelatert avfall. Figur 3.1 Leiv Eiriksson Det planlegges å bore ned til base Fruholmen på Bjaaland. Prognosert maksimumsdyp er 785 m TVD RKB. Forventet maks bunnhullstemperatur er 23 C og maks brønnhodetrykk er stipulert til 68 bar. Hvis det påvises hydrokarboner, er det forventet at det er både gass og olje i Bjaaland. Det er ikke planlagt noen brønntesting (Drill Stem Test) eller geologiske sidesteg. Brønnen vil bli permanent plugget og forlatt. Formasjons integritet og porestrykk prognoser er basert på erfaring fra referanse brønnene i Wisting lisensen. Det er forventet normalt poretrykk ned til ca. 652 m TVD SS for Bjaaland. Deretter vil trykkgradient øke gradvis 3 BOREPLAN 9 of 57

17 mot 1.07 sg gjennom Stø formasjonen før trykkgradient igjen synker til normalt trykk i Fruholmen formasjonen. Maks boredyp er 785 m RKB og forventet maksimalt poretrykk er 1,04 sg på dette dypet. 3.1 Hullseksjoner Brønndesign Den foreslåtte brønnkonstruksjonen består av et 3-strengers brønndesign, med et 30" ledende fôringsrør (conductor) og 20 x 13 3/8" overflatefôringsrør (surface casing). Det vil først bli boret et 42" x 36" hull, og et 30" ledende fôringsrør blir satt ned til omtrent 70 meter under havbunnen og deretter støpt fast med sement helt opp til havbunnen. Det er ikke planlagt et pilot hull ettersom grunn gass er klassifisert til nivå 0 på lokasjonen. Det er ikke sett grunn gass på de tre andre brønnene som er boret tidligere på Wisting-feltet eller på de to Statoil brønnene Apollo og Atlantis som er boret nord for Wisting-feltet. En 17 ½" seksjon vil bli boret til det planlagte settedypet for 20" x 13 3/8 " fôringsrør, som er på 580 m RKB. Det vil bli installert et 18 ¾" brønnhode og en 18 ¾ utblåsningsventil (BOP) før arbeidet med den neste seksjonen begynner. En 12 ¼" seksjon vil bli boret til plannlagt dybde for deretter å bli logget med bruk av wireline. En 9 5/8" gjengefettfri liner vil så bli kjørt i hullet og sementert tilbake til toppen av linar hengeren (500 m RKB) i henhold til NORSOK D-010 standard (Well integrity in drilling and well operations (ref. /15/)) og krav til soneisolering. Dersom loggekvaliteten er akspetabel for en 12 ¼" seksjon, da vil seksjonen bli boret direkte som en 12 ¼" seksjon. Dette vil i så fall redusere det totale borevæske forbruket. Til slutt bores en 8 ½" skesjon gjennom Realgrunnenreservoaret og til dyp som oppfyller TD kriteriet på 789 m TVD RKB. Ved spor av hydrokarboner vil det bli kjerneboring i reservoaret. Det er planlagt for wireline logging før brønnen plugges permanent. Plugging Brønnen vil bli permanent plugget og forlatt i henhold til NORSOK D-010- standarden. Den planlagte brønnkonstruksjonen vises i Figur of 57 3 BOREPLAN

18 Figur 3.2 Brønndesign Bjaaland 3.1 BOREPLAN 11 of 57

19 3.2 Topphull Borevæskeplan 42" x 36" seksjonen er planlagt boret med sjøvann og høyviskøse piller av bentonitt med retur til havbunnen. For 17 ½" seksjonen vil det bli benyttet sjøvann og piller av vannbasert borevæske. Borevæsken og pillene vil ha utslipp til sjøbunnen. Vannbasert borevæske 3.3 Tid- og dybde Etter at utblåsingsventilen er påmontert brønnhodet, føres returen av borevæske og utboret kaks til overflaten ved hjelp av konvensjonelt stigerør. For 12 ¼" og 8 ½ seksjonene benyttes det et vannbasert borevæskesystem med grønne og gule kjemikalier. Borevæsken og borekakset separeres over en vibrasjonssikt (shaker), hvorpå kakset vil slippes til sjø, mens borevæsken gjenbrukes. Tidsforbruk Tidsbruken er gitt for tørre brønner og er gitt som P10, Mean og P90 er vist i Tabell 3.1. Tabell 3.1 Tidsforbruk. P10 Mean P90 Tidsforbruk for Bjaaland Tid- og dybdekurver for brønnen er vist i Figur 3.3. Figur 3.3 Tid og dybdekurve for boring av Bjaaland Boreprogram En detaljert beskrivelse av den planlagte operasjonen er inkludert i brønnens "Design Rational Document", ref. /16/. I god tid før borestart vil det bli utarbeidet et boreprogram for brønnen med et detaljert oppsett og barrierefilosofi. 12 of BOREPLAN

20 4 HOCNF Kjemikaliegrupper UTSLIPP TIL SJØ - FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER Kategoriseringen av kjemikaliene som planlegges benyttet under boring av Bjaaland-brønnen er gjennomført på bakgrunn av økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF og er utført i henhold til aktivitetsforskriften 62 og 63. De omsøkte kjemikaliene er vurdert opp mot godkjent økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) mottatt fra de ulike kjemikalieleverandørene via NEMS Chemicals. De kjemikaliene som er valgt for bruk er vurdert ut ifra tekniske kriterier og HMS-egenskaper. Ingen av kjemikaliene som er planlagt sluppet ut fra denne boreoperasjonen er identifisert for utfasing, og kjemikaliene som planlegges sluppet ut vurderes å ha miljømessig akseptable egenskaper i kategori gul eller grønn. De kjemikaliene som skal benyttes, og som er underlagt krav om HOCNF, er sortert i følgende grupper i henhold til bruksområde: Borevæskekjemikalier Sementeringskjemikalier Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier) Kjemikalier i lukkede systemer Brannslukkemiddel Forbruk og utslipp En oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier er gitt i kapittel 10 og beredskapskjemikalier som vil kunne være ombord på riggen under boreoperasjonen er gitt i kapittel 11. Respektiv andel av hvert kjemikalie i kategoriene grønn og gul er blitt brukt ved beregningene, og ikke den kjemiske kategoriseringen. Det betyr at for kjemikalier i gul kategori, der en andel på 30 % er gul, og 70 % er grønt, vil disse deles opp tilsvarende, både ved overslag for bruk og utslipp. Grønn andel inkluderer vann og PLONOR. Det planlegges ikke for bruk og utslipp av røde eller svarte stoffer. 4.1 Vannbasert borevæske PLONOR eller gul Borevæskekjemikalier Schlumberger MI-Swaco er leverandør av borevæskekjemikalier. For brønnen skal topphullet og 17 ½ seksjonene bores med sjøvann og høyviskøse piller av bentonitt (topphull) / vannbasert borevæske (17 1/2") med retur til havbunnen. Etter at BOP, utblåsingsventilen, er påmontert brønnhodet, føres returen av boreslam og utboret kaks til overflaten ved hjelp av konvensjonelt stigerør. For 12 ¼" og 8 ½" seksjonene vil det benyttes vannbasert borevæskesystem med grønne og gule kjemikalier. Borevæsken og borekakset separeres over en vibrasjonssikt (shaker), hvorpå kakset vil slippes til sjøen, mens borevæsken gjenbrukes. Alle borevæskekjemikalier er kategorisert som PLONOR eller gul, og er dermed ansett for å være miljømessig akseptable. Brukt VBB vil bli sluppet til sjøen, mens ubrukt VBB ikke blir sluppet ut, men returneres til land. 4 UTSLIPP TIL SJØ - FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER 13 of 57

21 En oversikt over mengder av grønne og gule stoffer som planlegges sluppet ut under boringen av 7324/8-2 Bjaaland er vist i Tabell 4.1. Tabell 4.1 Beregnet planlagt utslipp av gule og grønne borevæskekjemikalier ved boring av Bjaaland. Aktivitet Forbruk (tonn) Utslipp av grønne stoffer (tonn) Boring av brønn 7324/8-2 med VBB Utslipp av gule stoffer (tonn) 1103, ,70 32,81 Forbruk og utslipp 4.2 Utslipp til havbunnen Spredning Forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier er gitt i kapittel 10 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER i Tabell Kjemikalier til bruk i beredskapssammenheng er listet i Tabell Borekaks Beregnede mengder borekaks for Bjaaland er vist i Tabell 4.2. Ved boring av 36" og 17 ½ vil borekakset bli sluppet ut på havbunnen. Utslipp på havbunnen vil medføre at borekakset vil sedimentere i nærområdet rundt brønnen, mens hoveddelen av de øvrige tilsatte kjemikaliene vil løses i vannmassene. For 12 ¼ og 8 ½ seksjonene vil borekakset og boreslammet vil bli pumpet opp til riggen og bli separert over vibrasjonssikt (shakere). Borekaks med vedheng av boreslam vil bli sluppet ut fra riggen. Utslipp av borekaks og annet tungt materiale fra riggen vil spres og fordeles i vannmassene avhengig av partikkelstørrelse, strømstyrke og retning. Partiklene vil sedimentere i varierende avstand fra borelokasjonen. Utslipp av borekaks fra riggen vil fortynnes raskt i vannmassene og spres utover et større område med liten risiko for miljøskade i vannfasen eller i sedimenter. Erfaringer fra tilsvarende utslipp ved boring med vannbasert borevæske fra de nedre seksjonene andre steder på sokkelen har vist at det kun vil være en kortvarig og begrenset effekt av nedslamming, ref. /17/. Tabell 4.2 Beregnede mengder borekaks pr. seksjon Bjaaland. Brønnseksjon Lengde (m) Borekaks (tonn) 1 36" ,9 17 ½ 94 43,8 12 ¼ 76 17,3 8 ½ ,3 Total lengde (meter) 370 Totalt til sjø (tonn) 213,3 Totalt til sjø (m 3 ) 71,1 1) En faktor på 3 brukes til omregning av tonn borekaks fra volum 14 of UTSLIPP TIL SJØ - FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER

22 4.3 Sement Sementeringskjemikalier Schlumberger er leverandør av sementeringskjemikalier. Sement blir benyttet for å installere og isolere fôringsrørene i brønnen. Etter at BOPen er installert på havbunnen blir det gjennomført en formasjonsintegritetstest ved utboring av hver ny seksjon for å bekrefte integriteten til den installerte sementen og den omkringliggende formasjonen. Sementen skal gi robust mekanisk støtte for brønnhodet/bop og tilstrekkelig trykkintegritet for boring av 17 ½ seksjonen. Sement er et viktig element i brønnens barrierer under boreoperasjonen og senere når brønnen skal plugges permanent. Sementkjemikaliene blandes spesifikt for hver sementoperasjon og etter utført arbeid må blande- og pumpeenheten vaskes. Utslipp av sementkjemikalier finner sted i forbindelse med sementering av overflaterørene og fra riggen når overflatesystemene rengjøres for sementrester. Overskudd Mikse- og spylevann Overflaterørene sementeres med overskudd av sement i forhold til teoretisk utboret hullvolum. Dette gjøres fordi borehullet i de øverste seksjonene normalt er noe utvasket og fordi det er viktig å sikre at sementen når havbunnen og gir nødvendig støtte for brønnhodet og brønnkontrollventilen som senere skal installeres. Sementmiksevann vil bli minimalisert ved hjelp av doseringsutstyr som gir god nøyaktighet. Dette gir minimalt med overskudd av miksevann. Alt miksevann i sementeringsenheten vil bli pumpet inn i brønnen. For å unngå at sementrester størkner og plugger sementrør, må sementrørene vaskes og spylevann med sementrester vil bli sluppet ut til sjøen. Beregnet utslipp per vaskejobb er ca. 300 liter. Forbruk Forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier er gitt i kapittel 10 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER i Tabell En oppsummering er gitt i Tabell 4.3. Kjemikalier til bruk i beredskapssammenheng er listet i Tabell Tabell 4.3 Beregnet planlagt utslipp av gule og grønne sementeringskjemikalier ved boring av Bjaaland. Aktivitet Forbruk (tonn) Utslipp av grønne stoffer (tonn) Boring av brønn 7324/8-2 Bjaaland Utslipp av gule stoffer (tonn) 318,69 194,24 0, UTSLIPP TIL SJØ - FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER 15 of 57

23 4.4 Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier) Forbruk og utslipp Riggkjemikalier omfatter gjengefett, vaskemidler og BOP-væske. Tabell 10.3 i kapittel 10 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER gir detaljert oversikt over beregnet forbruk og utslipp av riggkjemikalier, samt oversikt over andelen av grønne og gule stoffer. Tabell 4.4 gir en oppsummering. Mengde Beregningen av mengde kjemikalier som planlegges forbrukt og sluppet ut er estimert ut i fra faktiske operasjoner og riggens tekniske utstyr, samt lengste operasjon og worst case i forhold til brønnen som skal bores. Tabell 4.4 Beregnet planlagt utslipp av riggkjemikalier (60 dagers estimat). Aktivitet Forbruk (tonn) Utslipp av grønne stoffer (tonn) Utslipp av gule stoffer (tonn) Boring av Bjaaland 32,56 26,52 5, Gjengefett Gjengefett vil brukes på borestreng og marine stigerør. OMV vil på denne operasjonen innføre bruk av gjengefettfrie foringsrør av miljømessige årsaker. Valg og bruk av gjengefett foretas etter vurdering av beste tilgjengelige teknologi (BAT), inkludert teknisk ytelse, erfaring fra drift, hensyn til helsefaktorer og miljømessige hensyn. Borestreng Marine stigerør For borestreng planlegges det å bruke gjengefettet Jet-Lube NCS-30 ECF, kategorisert som et gult kjemikalie. Overskytende gjengefett vil bli sluppet ut til sjø sammen med borevæsken som vedheng til kaks. OMV bruker 15 % som utslippsfaktor for gjengefett. For smøring av bolter og koblinger på stigerørsforbindelsene planlegges det å bruke Jet Lube Alco EP ECF, kategorisert som et gult kjemikalie, vil brukes til smøring av bolter og koblinger på stigerørsforbindelsene. Det er anslått et forbruk på 1 bøtte á 20 kg pr BOP kjøring. Det planlegges å kjøre BOP to ganger, så forbruket er anslått å være 40 kg. Estimert utslipp er konservativt satt til 10 % av forbruk. BOP-væske BOP-væske benyttes ved trykksetting, aktivering og testing av ventiler og systemer på BOP. Det planlegges for bruk av den gule BOP-væsken Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate som har god smøreevne, korrosjonsbeskyttelse, stabilitet og mikrobiologisk beskyttelse. Pelagic Stack Glycol gir korrosjonsbeskyttelse, stabilittet mot ph-endringer og forbedret bakteriell motstand ved bruk sammen med Pelagic 50. Glycolen fungerer også som frostvæske. Dette er et kjemikalie kategorisert som PLONOR. Alt forbruk av disse to kjemikalieen vil slippes til sjø. 16 of UTSLIPP TIL SJØ - FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER

24 Hydratkontroll Basert på tidligere erfaringer med boring i Wisting-området har OMV oppdaget hydratdannelser i og rundt brønnhode. For å forhindre dette, plannlegges det for i injisere Glycol (ca. 1 gang pr. 4 time) etter at BOP er koplet på brønnhode. Riggvaskemiddel Kjemikalier til vasking brukes ved rengjøring av dekk og utstyr som er dekket med olje eller fett. Vaskemidlene er overflateaktive væsker som øker oljens evne til å løse seg opp i vann. PLONOR Kjemikaliebehandling Dreneringssystem Sloptanker 4.5 Shell Tellus hydraulikkoljer Det vil bli brukt Cleanrig HP som er kategorisert som PLONOR. Det er forventet 100 % utslipp av riggvaskemiddelet, men ved forurensing av hydrokarboner vil det føres til sloptanken og i henhold til IMO krav sendes til land for behandling dersom oljeinnhold overstiger 30 mg/l. Slopvann og slopbehandlingskjemikalier Basert på erfaring, er det beregnet utslipp av 86 kg kjemikalier ifm. rensning av slop. Av dette utgjør utslipp av kjemikalier kategorisert som gule 65 kg. Avgengig av hvor mye slop som genereres og hvor raskt tankene fylles, vil hyppigheten av slopbehandling variere en del. Et lukket dreneringssystem er knyttet til alle områder hvor det kan forekomme vann med hydrokarboner. Dreneringen fra rør/stigerør dekk går i lukket system til tank med kontinuerlig analyse av olje i vann innhold ved hjelp av Sigrits unit. Dersom olje i vann innhold overstiger 30 ppm føres oljeholdig vann til Hazardous drain tank. Dreneringen fra boredekket føres direkte til Hazardous drain tank. Hazardous drain tanken rommer 30 m 3 og innholdet blir pumpet videre for lagring på slop tanker (2*86 m 3 ) før innholdet transporteres til land for behandling, dersom ikke utslippskrav tilfredsstilles. Lensevann fra maskinrom, pontonger og andre oily bilge rom blir pumpet til lensevannstank og behandlet av en Westfalia lensvannsseparator med kontinuerlig 30 ppm overvåkning. Sludge (20 m 3 ) og waste oil (10 m 3 ) blir lagret på to tanker før innholdet transporteres til land. Hydraulikkvæsker i lukkede system Det er gjort en vurdering av hvilke hydraulikk væsker/oljer i lukkede systemer som omfattes av aktivitetsforskriften 62 og kravet om HOCNF. Ombord på Leiv Eiriksson benyttes det flere ulike varianter av Shell Tellus hydraulikkoljer. Disse benyttes i lukkede systemer og slippes ikke til sjøen. Ved forbruk av hydraulikkvæsker som overstiger 3000 kg pr år pr installasjon, inkludert first fill, vil disse være omfattet av kravet om HOCNF. En oversikt over hydraulikkoljene som er i bruk om bord Leiv Eiriksson er gitt i Tabell 4.5. Det er forventet forbruk som overstiger 3000 kg for en hydraulikkvæske UTSLIPP TIL SJØ - FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER 17 of 57

25 Tabell 4.5 Hydraulikkvæsker i lukkede system på Leiv Eiriksson. Produktnavn Bruksområde Shell Tellus S2V 15 Shell Tellus S2V 32 Shell Tellus S2V 46 Shell Tellus S2V 68 Shell Tellus S2V 100 Ballastsystem, vanntette dører, vanntette luker, hydraulisk presse, rørbøyemaskin, kompressor, justerbare bord Alle kraner på dekk, HPU ringline, Davit MOB båt, borestrengskompensator Årlig H forbruk OCNF (ca) 1500 L Nei L Ja Styringssystem for trusterene 830 L Ja Tredoble pumper for BOP 160 L Ja Ankervinsj (Ulstein Bratvaag) 350 L Nei 4.6 Substitusjonsvurderinger 4.7 Borevæsker Tre gule sementeringskjemikalier Svart brannslukkemiddel Brannslukkemiddel Om bord på Leiv Eiriksson brukes Arctic Foam 203 AFFF 3 % som brannslukkemiddel i brannvannsystemer om bord. Dette skummet er kategorisert som svart. LEC er innen i en prosess for å se på muligheten for å skifte ut dette skummet med et som er kategorisert som rødt. Dette er en prosess som OMV vil følge tett. BAT-vurdering av kjemikalier Ved miksing av vannbasert borevæske vil det i hovedsak bli brukt PLONORkjemikalier. Unntaket er Glydril MC som er kategorisert som gult. Glydril MC brukes til inhibering av leire sammen med KCL salt og for å håndtere ustabil skifer ved å tette skiferporene. Her fins det ikke noe grønt produkt som kan brukes som erstatning. Borevæskekjemikaliene er valgt med den tekniske spesifikasjonen som kan løse utfordringene under boringen av brønnen. Da velges de mest miljøvennlige løsningene ut fra de produktene som er tilgjengelige, og som samtidig kan ivareta sikkerheten/ barrierefunksjonen. Forskjellige sammensetninger av borevæskene blir laboratorietestet slik at man har muligheten til å kontrollere at væsken oppfyller kravet til spesifikasjon før dette blir brukt. Selve varesortimentet som operasjonen har til rådighet vil til enhver ses på mhp. forbedring, både for teknisk og miljø. Når det gjelder sementeringskjemikalier er 6 av 9 kjemikalier kategorisert som PLONOR for Bjaaland. For de gule kjemikaliene finnes det ingen fullgode grønne erstatninger med tilsvarende tekniske egenskaper. Da OMV boret Wistingbrønnene registrerte vi at brannslukkemiddelet i brannvannsystemet ikke hadde HOCNF - et avvik. Vi ba da om fritak fra avviket og startet prosessen med å ersatte brannslukkemiddelet med et som hadde HOCNF. Utskiftingen skjedde etter at Wisting-operasjonene var 18 of UTSLIPP TIL SJØ - FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER

26 overstått - da med et middel kategorisert som svart. I forbindelsen med Bjaaland operasjonen deltar OMV nå i en prosess med å få byttet ut det svarte brannslukkemiddelet med et som er kategorisert som rødt. Denne prosessen blir kjørt av LEC. 4.7 UTSLIPP TIL SJØ - FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER 19 of 57

27 20 of UTSLIPP TIL SJØ - FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER

28 5 Kraftgenerering Utslippsmengde UTSLIPP TIL LUFT Utslipp til luft i forbindelse med boring av Bjaaland-brønnen vil kun være avgasser fra forbrenning av diesel i forbindelse med kraftgenerering. Kraft genereres ved hjelp av dieseldrevne motorer. Forbruket av diesel er beregnet til 30 tonn per døgn basert på siste års forbruk. Boring av brønnen er estimert å vare i maksimalt 60 døgn og beregnet utslipp til luft under boring er vist i Tabell 5.1. For beregning av utslipp til luft er Norsk olje og gass standardfaktorerer benyttet for estimering av utslipp, med unntak av NO X som er riggspesifikk (ref. /18/). Utslippsfaktor for SO X forutsetter 17 % svovelinnhold i brenselet. Tabell 5.1 Beregnet utslipp til luft fra boring av Bjaaland (60 dager). Dieselforbruk (tonn) CO 2 (tonn) NO X (tonn) nmvoc (tonn) SO X (tonn) Utslippsfaktorer motorer (diesel) tonn/tonn 3,17 0, ,005 0, ,3 5637,2 92,6 8,9 6,0 Oversikten inkluderer ikke utslipp som følge av maritim drift av boreriggen som er regulert gjennom internasjonale maritime avtaler (IMO krav). 5 UTSLIPP TIL LUFT 21 of 57

29 22 of 57 5 UTSLIPP TIL LUFT

30 6 Avfallsplan Avfallssortering AVFALL Generert avfall vil bli kildesortert og det vil være generell fokus på avfallsreduksjon. Norsk olje og gass sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet ved håndtering av avfall. En egen avfallsplan for riggen vil bli utarbeidet. Riggen har etablert et system for avfallshåndtering og avfallssortering. Avfallet vil sorteres i containere og leveres til land for følgende typer avfall: Papp og papir Matbefengt avfall Treverk Glass Plast EE-avfall Metall (jern og stål) Restavfall Farlig avfall Avfallshåndtering Rent matavfall kvernes og slippes til sjø. Avfall og farlig avfall vil bli håndtert i henhold til forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). Alt annet avfall vil bli sendt til land til godkjente avfallsmottak. Polarbase og Maritime Waste Management (MWM) skal benyttes som henholdsvis baseleverandør og avfallsmottaker. Schlumberger MI-Swaco vil behandle alt borerelatert avfall og sørge for at det blir behandlet forskriftsmessig. 6 AVFALL 23 of 57

31 24 of 57 6 AVFALL

32 7 Risikoanalyser Tiltaksplan RISIKOREDUSERENDE TILTAK Gjennom planleggingsfasen frem mot innsendelse av utslippssøknaden og gjennom miljørisiko- og beredskapsanalysene har risikoen knyttet til de planlagte boreoperasjonene blitt vurdert, både operasjonelt og med hensyn til HMS. I det videre arbeidet frem mot oppstart av operasjonen vil det blir gjennomført ytterligere aktiviteter og tiltak som vil bidra til en robust operasjonell gjennomføring av aktivitetene. I Tabell 7.1 under er det gitt en oversikt over risiko- og utslippsreduserende tiltak som er eller vil bli implementert i prosjektet. Tabell 7.1 Risiko- og utslippsreduserende tiltak for leteboring av 7324/8-2 Bjaaland. Risikoaspekt Tiltak Større Frekvens for slike hendelser er svært lav, og utslipp av miljøkonsekvensene er identifisert som lave. Det viktigste olje bidraget til å redusere risikoen oppnås ved god risikostyring, (utblåsning/ grundig kartlegging, gode rutiner og brønnkontroll under brønnlekkasje) planlegging og operasjon, for å forhindre at slike hendelser inntreffer. For å unngå utblåsningshendelser er det alltid to uavhengige fysiske barrierer på plass i form av borevæske med tilpasset borevæskevekt og BOP. I tillegg vil relevante prosedyrer for arbeidsoppgaver bli fulgt. Tiltak for å redusere sannsynligheten for akutte utslipp er vurdert og implementert i arbeidet med brønndesign. Brønnkonstruksjon er optimalisert for å redusere den totale risikoen forbundet til en eventuelt ukontrollert utblåsning. Bl.a. er program for setting av fôringsrør gjennomført iht. retningslinjer og krav i NORSOK-standarder, etablerte barriereprosedyrer og OMVs styrende dokumenter. Mulige nye tiltak vil bli vurdert i det videre arbeidet med detaljert brønnplanlegging, i tillegg til at løpende risikovurderinger vil bli gjort under boreoperasjonen. Det er blant annet lagt stor vekt på potensielle utblåsningsrater i design av brønnen inn i reservoarsoner, med setting av foringsrør og boring med redusert hullstørrelse. Det er videre etablert prosedyrer for forsiktig entring av reservoarsoner, for eventuelt å kunne sette fôringsrør og bore tynnere hull dersom nødvendig. En skipskollisjonsstudie er utført for å analysere trafikkmønsteret i området. Studien viser liten skipstrafikk. I tillegg vil oljevernberedskap utgjøre en siste barriere som bidrar til redusert miljørisiko. Mange tiltak er gjort med spesielt hensyn til Bjørnøya. Oljevern er omhandlet i kapittel 8 i søknaden. Beredskapskrav og -løsninger vil inngå i en brønnspesifikk oljevernberedskapsplan samt i en generisk plan for Bjørnøya. Mindre akutte utslipp Prosedyrer og operasjonelle rutiner er implementert for å forhindre mindre akutte utslipp og for å begrense og samle opp utslipp dersom det skulle skje, før de går til sjø. Riggen skal opereres slik at det alltid er to barrierer, fysiske og/eller 7 RISIKOREDUSERENDE TILTAK 25 of 57

33 Utslipp av borekaks organisatoriske, mot søl av olje og kjemikalier. Dekksområdene er delt i prosessområder og rene områder. I rene områder vil det ikke bli lagret kjemikalier under vanlig drift og drenasje går enten til oppsamlingstank, eller til renseanlegg for utslipp. Prosessområdene er fysisk atskilt med spillkanter slik at kjemikalier ikke lekker til sjø. I dette området fins det avløp som går direkte til sjø, men de er kun åpne ved rengjøring av riggen. Der det fins utstyr som kan lekke olje går det avløp til lukket system. Mengden av borekaks er bestemt av brønndesign og lengde av brønnbane, og kan ikke påvirkes operasjonelt. Det er ikke planlagt for reinjeksjon av borekaks. Brønndesignet er basert på bruk av lavest mulig hullstørrelse. Utboret masse fra topphull og 17 ½ hull vil bli avsatt på havbunnen ved borehullet, mens dypere seksjoner vil bli sluppet ut til sjø fra riggen. Gjengefett Normalt pleier man å bruke gjengefettet Jet-Lube Seal-Guard foringsrør ECF (kategorisert som et gult kjemikalie) til å smøre 20", 13 3/8" og 9 5/8" foringsrør. Og da gjerne predopet fra land for å redusere forbruk og utslipp. OMV har besluttet å innføre gjengefettfrie foringsrør for operasjon på Bjaaland av miljømessige årsaker. Bruk og utslipp av kjemikalier Det er gjort en BAT vurdering av kjemikaliene som er planlagt brukt, der det har vært fokus på å bruke de mest miljøvennlige produktene. Men OMV ser på, og vil følge opp, substitusjonsmuligheter for kjemikalier som inngår i brønnen. Det vil være fokus på å redusere forbruk og utslipp av borevæske- og sementkjemikalier. Gjenbruk vil gjøres så langt som mulig dersom borevæsken er akseptabel. Ubrukt borevæske vil bringes til land for gjenbruk. I forbindelse med sementjobber vil man tilstrebe å optimalisere bruk av miksevann. Ubrukte kjemikalier vil ikke gå til utslipp til sjø. Tørr sement som er i tankene skal gjenbrukes, under forutsetning av at den er teknisk akseptabel. Prosedyrer og operasjonelle rutiner er implementert for å hindre akutte utslipp til sjøen. Diesel Avfall Fiskerier OMV tilsteber å oppankre riggen på en slik måte at vi ikke blir avhenging av å kjøre Thrustere for å opprettholde riggposisjonen, i værområde opp til Beaufort 4 nivå. Dette ser OMV på som en god måte å få redusert utslipp til luft på. Det er gode kildesorteringssystemer for avfall ombord på riggen, og det vil fokuseres på å redusere avfallsmengden og følge opp avfallshåndteringen slik at det ikke oppstår avvik. OMV vurderer å introdusere KPI'er relatert til avfall sortering og gjenvinning. Det vil bli gitt informasjon til fiskerinæringen og deres organisasjoner om den planlagte boringen. Navigasjonsvarsel Informasjon til Efterretning for Sjøfarende vil bli gitt i rett tid. Verifikasjoner OMV vil ha en Safety Coach på riggen under operasjon. Oppgavene til denne stillingen inkluderer bl.a. å gjennomføre 26 of 57 7 RISIKOREDUSERENDE TILTAK

34 verifikasjoner av ytre miljø barrierer og rutiner, prosedyrer etc. og oppfølge etterlevelse av dette. Områdespesifikk En SSRA, ref. /19/, har blitt gjennomflørt hvor relevant onshore risikovurdering leverandører var tilstede. Ytre miljø risiko ble dekket i denne og offshore personnel fra Ocean Rig, OMV og 3. parts (Site gjennomgangen. Specific Risk Assessment, SSRA) Operasjonsspesifikk Hensikten med denne gjennomgangen er å identifisere og En OSRA vil bli foretatt noen få uker før operasjonen starter. risikovurdering tillegg til å verifisere at de som er identifisert tidligere ikke er analysere de operasjonelle risikoene inkludert ytre miljø. I (Operational endret. Specific Risk Assessment, OSRA) 7 RISIKOREDUSERENDE TILTAK 27 of 57

35 28 of 57 7 RISIKOREDUSERENDE TILTAK

36 8 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING DNV GL har utført en generisk helårlig skadebasert miljørisikoanalyse og miljørettet beredskapsanalyse (ref. /5/ og /9/) for Wisting-området (ikke en brønnspesifikk analyse) i tråd med styringsforskriften Analysen er gjennomført iht. MIRA-metodikken med sesongvis oppløselighet, ref. /10/. Beredskapsanalysen er gjennomført i henhold til NOROG retningslinje, ref. /11/. Beredskapsbehov er også vurdert i henhold til Miljødirektoratets retningslinje TA 2847, ref. /6/. Referansebrønnen som er valgt som dimensjonerende for Wistingområdet har et oljefylt reservoar og er valgt basert på worst case scenario mht. plassing i Wisting-området. 8.1 Akseptkriterier Etablering og bruk av akseptkriterier Som inngangsdata til miljørisikovurderinger og -analyser er det etablert akseptkriterier for miljørisiko knyttet til selve aktiviteten. For sårbare ressurser i området gjøres vurderinger med tanke på potensielle effekter på bestander innenfor regionen og deres påfølgende restitusjon etter en hendelse tilbake til 99 % av opprinnelig nivå. Denne restitusjonstiden benyttes som mål på miljøskade. Miljøskadefrekvenser for ulike skadekategorier vurderes opp mot OMV s akseptkriterier for miljørisiko som er vist i Tabell 8.1 Tabell 8.1 OMVs akseptkriterier for forurensning fra innretningen, uttrykt som akseptabel grense for miljøskade innen gitte miljøskadekategorier. Miljøskade Varighet (Restitusjonstid) Operasjonsspesifikk risikogrense per operasjon Mindre < 1 år < 1 x 10-3 Moderat 1-3 år < 2,5 x 10-4 Betydelig 3-10 år < 1 x 10-4 Alvorlig > 10 år < 2,5 x MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING 29 of 57

37 Posisjon Inngangsdata for analysene Lokasjon og tidsperiode Analysene er basert på en avstand til land på ca. 262 km til Nordkapp, og ca 182 km fra Bjørnøya. Vanndypet i Wisting-området varierer fra 390 til 418 meter. Posisjon for brønn 7324/7-2 (se Tabell 8.2) er brukt i oljedriftsberegningene. Ratene som er brukt er generiske for Wisting-området og anses å være representative for Bjaaland fordi det skal bores i de sammen formasjonene som de tidligere borede brønnene med relativt likt brønndesign. Posisjonen er ansett å være representativ for alle borelokasjoner i Wistingområdet og er brukt som dimensjonerende ("worst case"). Sesonger Analysene er gjort som helårlige generiske analyser. Bjaaland er planlagt med oppstart tidligst 1. april 2015, og med en varighet på maksimalt 60 dager vil operasjonen da vare til starten av juni. Det er ikke knyttet boretidsbegrensninger til lisensen. Tabell 8.2 Inngangsdata for analysene. Parametre Geografiske koordinater (brønn 7324/7-2) Brønnens navn Lisensnummer Brukt i miljørisiko- og beredskapsanalyse 73 29' 27,088 N 24 14' 02,565 Ø Wisting-området PL537 Vanndybde (m MSL) Avstand til land (km) Sannsynlig fordeling overflate/ sjøbunn Vektet utblåsningsrate - overflate (Sm 3 /d) Vektet utblåsningsrate - sjøbunn (Sm 3 /dag) Lengste varighet (tid for å bore avlastningsbrønn, dager) Oljetype 262 (Nordkapp) 182 (Bjørnøya) 20% / 80% 1571 Sm 3 /dag 381 Sm 3 /dag 80 dager Wisting råolje (845 kg/m 3-5 C) 30 of MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING

38 8.2.2 Wisting råolje Utslippsegenskaper Både levetid til olje på sjø, grad av nedblanding i vannmassene og de tilhørende potensielle miljøeffektene vil avhenge av oljetype. Det samme gjelder egnetheten til og effekten av ulike typer oljevernberedskap (mekanisk og kjemisk bekjempelse). Det forventes å finne hydrokarboner Bjaaland, og det er valgt å benytte Wisting råolje som olje i analysene for miljørisiko- og beredskap. Wisting råolje har egenskaper tilsvarende de man forventer for oljen i brønnen ved funn, ref. /20/. i Egenskaper Wistingoljen er en råolje med medium tetthet (845 kg/m 3 ), et lavt asfalteninnhold og medium voksinnhold. Wistingoljen har et vanninnhold på under 60 % når den har forvitret på havoverflaten. Wistingoljen har et stivnepunkt på < - 33 C og et flammepunkt på 21 C. Laboratorie tester viste lav effekt av dispergeringsmidler, mellom 2 % og 7 %, selv om viskositeten var moderat, ref. /20/ Definerte fare- og ulykkessituasjoner varighetsfordelinger (DFU), rate- og DFU Definert fare- og ulykkeshendelse for miljørisikoanalysen er en utblåsning fra innretningen. Sannsynligheten for en utblåsning fra aktiviteten er estimert til å være 1, , ref. /21/. Utblåsningsrater Utblåsningsratene er hentet fra Wild Well Control, ref. /22/, og er spesifikke for Wisting-lokasjonen, altså ikke spesifisert til en enkelt brønn men for alle fremtidige brønner i dette området. OMV har gjennomført utblåsningssimuleringer i h.h.t gjeldende krav og standard for industrien. Rater og varigheter Grunnet begrenset antall varigheter, er det brukt varighetsstatistikk fra Scandpower 2011.Statistikken har blitt kombinert ved å bruke en modell utviklet av DNV GL (Tabell 8.3). Det er valgt å bruke vektede rater og varigheter med en maksimal varighet av inntil 80 dager for å bore en avlastningsbrønn fra en sjøbunnsutblåsning. Tabell 8.3 Rate- og varighetsfordeling for overflate- og sjøbunnsutblåsning for Wisting lokasjonen Fordeling Varigheter (dager) Utslipps Rate overflate/ ogsannsynlighetsfordeling Sannsynlighet sted Sm 3 /d for raten sjøbunn Overflate 18 % ,6 % 21,9 % 13,2 % 5,5 % 5,8 % 100 % Sjøbunn 82 % ,7 % 20,9 % 15,8 % 9,2 % 9,4 % 100 % MILJØRISIKO OG BEREDSKAPMOT AKUTT FORURENSNING 31 of 57

PL537 - Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven

PL537 - Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven 1 SAMMENDRAG 1 2 INNLEDNING 5 2.1 Generell informasjon 5 2.2 Omfang 7 2.3 Forkortelser 7 2.4 Overordnet ramme for aktiviteten 9 2.5 Boreplan 10 2.5.1 Boreoperasjon 10 2.5.2 Wisting Main brønndesign 12

Detaljer

Søknad om utslippstillatelse pa Draugenfeltet i 2014. Brønnintervensjon pa E1 brønnen A/S NORSKE SHELL

Søknad om utslippstillatelse pa Draugenfeltet i 2014. Brønnintervensjon pa E1 brønnen A/S NORSKE SHELL Søknad om utslippstillatelse pa Draugenfeltet i 2014 Brønnintervensjon pa E1 brønnen A/S NORSKE SHELL Oktober 2014 Brønnintervensjon på E1 på Draugenfeltet Side 2 av 8 Innholdsfortegnelse 1 Generell informasjon

Detaljer

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B)

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B) I henhold til adresseliste Deres ref Vår ref 200504042 Dato Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B) Miljøverndepartementet har foretatt en samlet vurdering

Detaljer

Klifs søknadsveileder

Klifs søknadsveileder Klifs søknadsveileder Resultater av det pågående arbeidet med hovedfokus på kravene om miljørisiko- og beredskapsanalyse Ingeborg Rønning Lokasjon og tidsperiode Analysene bør normalt gjennomføres slik

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for permanent plugging av brønnene A1-A12 på Heimdal (PL 036) Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet 2015 Letefelter 1.0 FELTETS STATUS... 4

Årsrapport til Miljødirektoratet 2015 Letefelter 1.0 FELTETS STATUS... 4 Innhold 1.0 FELTETS STATUS... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje/gass... 4 1.3 Gjeldende utslippstillatelse... 4 1.4 Etterlevelse av utslippstillatelse... 4 1.5 Status for nullutslippsarbeidet...

Detaljer

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING Under OLF, har det blitt formet en bransjearbeidsgruppe bestående av representanter fra operatører og borekontraktører som skal anbefale måter

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet

Søknad om tillatelse til virksomhet Søknad om tillatelse til virksomhet 1 Innledning og oppsummering 1 2 Generell informasjon 4 2.1 Overordnet ramme for aktiviteten 4 2.2 Geografisk lokasjon 5 2.3 Havbunnsundersøkelse 6 3 Aktivitetsbeskrivelse

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 6406/6-4 Tvillingen Sør, PL510 Mærsk Oil Norway AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

2 Konsekvenser knyttet til impelementering av CTS system på planlagt rigg og ved eventuellt bytte til annen rigg

2 Konsekvenser knyttet til impelementering av CTS system på planlagt rigg og ved eventuellt bytte til annen rigg Miljødirektoratet v/ Hanne-Marie Øren Strømsveien 96 0663 Oslo Side 1 av 5 1 Introduksjon Refererer til videomøte med KLIF 28.06.2013. Møtet ble holdt for å avklare spørsmål fra KLIF i forbindelse med

Detaljer

MOBILE (FLYTTBARE) BOREENHETER

MOBILE (FLYTTBARE) BOREENHETER MOBILE (FLYTTBARE) BOREENHETER - FLYTERIGGER - BORESKIP - JACK-UP RIGGER Semi submersible drilling rig = Semi = flyterigg = halvt nedsenkbar borerigg kan ligge på anker eller DP ned til 3000 meter. Eirik

Detaljer

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa.

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa. TEKNISK N O T A T Sep. 2006 TIL Gjøa prosjektet v/ Kari Sveinsborg Eide KOPI Kåre Salte FRA SAK Anette Boye, T&P ANT HMST Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov. Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 BEREDSKAPSMESSIGE

Detaljer

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7131/4-1 i PL 233 (Guovca) i Barentshavet

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7131/4-1 i PL 233 (Guovca) i Barentshavet I henhold til adresseliste Deres ref Vår ref 2005/01683- Dato Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7131/4-1 i PL 233 (Guovca) i Barentshavet Miljøverndepartementet har foretatt

Detaljer

Plugging og permanent avstengning av brønnene A53 og A55 på Draugen

Plugging og permanent avstengning av brønnene A53 og A55 på Draugen A/S Norske Shell Postboks 40 4098 TANANGER Oslo, 31.10.2014 Att: Jan Martin Haug Deres ref.: Mdir1416 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/181 Saksbehandler: Bent Barman Skaare Plugging og permanent avstengning

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av 16/1-21 S&A Geopilot Øst og 16/1-22 Geopilot Vest

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av 16/1-21 S&A Geopilot Øst og 16/1-22 Geopilot Vest Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av 16/1-21 S&A Geopilot Øst og 16/1-22 Geopilot Vest 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 1 1.1 Forkortelser 4 2 GENERELL INFORMASJON 5 2.1

Detaljer

Årsrapport for utslipp 2014 Sigyn

Årsrapport for utslipp 2014 Sigyn Årsrapport for utslipp 2014 Sigyn Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 1 FELTETS STATUS... 5 1.1 BELIGGENHET OG RETTIGHETSHAVERE... 5 1.2 ORGANISATORISKE FORHOLD... 5 1.3 UTBYGNINGSKONSEPT... 5 1.4 FELTETS

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 2/9-5S og 2/9-5A Heimdalshø - PL 494 Det norske oljeseskap ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven boring av avgrensningsbrønn og produksjonsbrønner på Goliatfeltet, PL 229 og 229B Eni Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om

Detaljer

Boring av letebrønn 35/11-18, Syrah, PL 248

Boring av letebrønn 35/11-18, Syrah, PL 248 Wintershall Norge AS P.O. Box 230 Sentrum 4001 Stavanger Oslo, 07.07.2015 Deres ref.: SY00-WIN-D-GA-0001 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/3775 Saksbehandler: Leni Lødøen Grebstad Boring av letebrønn

Detaljer

Boring av letebrønn 16/1-25 S Rolvsnes, PL 338C

Boring av letebrønn 16/1-25 S Rolvsnes, PL 338C Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER Oslo, 04.08.2015 Deres ref.: P338C-LUN-S-RA-3001 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/5387 Saksbehandler: Leni Lødøen Grebstad Boring av letebrønn 16/1-25 S

Detaljer

Boring av letebrønn15/12-24, Snømus, PL 672

Boring av letebrønn15/12-24, Snømus, PL 672 Talisman Energy Norge AS Postboks 649 Sentrum 4003 STAVANGER Oslo, 16.02.2015 Deres ref.: TEN-MDIR-2014-0031 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/14048 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Boring av letebrønn15/12-24,

Detaljer

PL 537 Wisting Prosjekt 7324/8-1 Wisting Central & 7324/7-1 S Wisting Alternative Årlig utslippsrapport for OMV (Norge) AS 2013

PL 537 Wisting Prosjekt 7324/8-1 Wisting Central & 7324/7-1 S Wisting Alternative Årlig utslippsrapport for OMV (Norge) AS 2013 PL 537 Wisting Prosjekt 7324/8-1 Wisting Central & 7324/7-1 S Wisting Alternative Årlig utslippsrapport for 2013 DOKUMENTKONTROLL Dokument: Fil: PL 537 7324/8-1 og 7324/7-1 S., 25.3.2014 Final Projectplace/PL

Detaljer

4.1 Borestedsundersøkelser 8 4.2 Miljøressurser 10

4.1 Borestedsundersøkelser 8 4.2 Miljøressurser 10 Søknad om tillatelse til boring av letebrønn 6407/12-2 i PL 469 Sammendrag 1 1 Innledning 2 2 Overordnet ramme for aktiviteten 4 3 Boreplan 4 4 Miljøforhold ved lokasjonen 8 4.1 Borestedsundersøkelser

Detaljer

Petroleumstilsynet arrangerer internt fagseminar som adresserer Brønndesign og avlastningsboring.

Petroleumstilsynet arrangerer internt fagseminar som adresserer Brønndesign og avlastningsboring. Innhold 1 Introduksjon... 3 2 Hovedinntrykk... 4 3 Regelverk og Norsok krav til avlastningsboring... 5 4 Industripraksis... 7 4.1 Robust brønndesign... 7 4.2 Utvikling av nytt utstyr/rutiner basert på

Detaljer

SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN PL650, 6507/3-11S, SALANDER

SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN PL650, 6507/3-11S, SALANDER SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN PL650, 6507/3-11S, SALANDER Doc. no: Rev No. Dato Beskrivelse 0 April 2015 Endelig versjon A Mars 2015 For revisjon Eier av dette document er:

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønner

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønner 35/8-6S Vikafjell North og 35/8-6A Robbins Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønner PL 248 Versjonskontroll Vikafjell North og Robbins PL248 Revision Date Reason

Detaljer

Farlig avfall fra offshorevirksomheten

Farlig avfall fra offshorevirksomheten Farlig avfall fra offshorevirksomheten mengder, fraksjoner, utfordringer og muligheter Ståle Teigen Rådgiver miljøteknologi Statoil Avfall fra borevirksomheten Avfall fra boreaktivitet Borekaks (tørr,

Detaljer

Årsrapport ytre miljø 2006

Årsrapport ytre miljø 2006 Årsrapport ytre miljø 26 Innledning Petoro forvalter statens eierinteresser gjennom SDØE på de fleste felt på norsk sokkel. SDØE sin eierandel i felt på norsk sokkel er blitt noe redusert gjennom nedsalg

Detaljer

Boring av reservoar seksjon i en letebrønn Nordsjøen

Boring av reservoar seksjon i en letebrønn Nordsjøen Boring av reservoar seksjon i en letebrønn Nordsjøen Vi deler erfaring for å bli bedre Det er nedsatt en felles arbeidsgruppe bestående av personell fra operatørselskapene og boreentreprenørene under ledelse

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-04-22 Side 1 av 13 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:

Detaljer

Boring av letebrønn 6507/3-11S - E.ON E&P Norge AS

Boring av letebrønn 6507/3-11S - E.ON E&P Norge AS E.ON E&P Norge AS Løkkeveien 103 4007 STAVANGER Oslo, 22.06.2015 Deres ref.: NO-CP-GENR-ADMN-ER-S-RA-1015 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/3247 Saksbehandler: Leni Lødøen Grebstad Boring av letebrønn

Detaljer

Informasjon om boreplaner for brønn 7220/6-2 R i PL609, med oppdaterte tabeller

Informasjon om boreplaner for brønn 7220/6-2 R i PL609, med oppdaterte tabeller Miljødirektoratet v/angelika Baumbusch Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Lysaker, 24. Juni 2016 Informasjon om boreplaner for brønn 7220/6-2 R i PL609, med oppdaterte tabeller Det vises til "Søknad

Detaljer

Miljødirektoratet v/ Anne-Grete Kolstad. Søknad om tillatelse til permanente pluggeoperasjoner på Volvefeltet

Miljødirektoratet v/ Anne-Grete Kolstad. Søknad om tillatelse til permanente pluggeoperasjoner på Volvefeltet 1 av 6 Miljødirektoratet v/ Anne-Grete Kolstad Søknad om tillatelse til permanente pluggeoperasjoner på Volvefeltet Volvefeltet stenges ned i henhold til godkjent avslutningsplan innen 2018. I den forbindelse

Detaljer

Klage på utslippstillatelse til Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL 110 B)

Klage på utslippstillatelse til Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL 110 B) Miljøstiftelsen Bellona Besøksadresse: Telefon: Bankgiro: Foretaksnummer: Boks 2141 Nordregate 2 2323 4600 6045 05 32579 948778599 Grünerløkka Grünerløkka Telefax: e-mail: bellona@bellona.no Statens forurensningstilsyn

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet for letebrønn 2/9-5S Heimdalshø i PL494 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 1

Søknad om tillatelse til virksomhet for letebrønn 2/9-5S Heimdalshø i PL494 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 1 Søknad om tillatelse til virksomhet for letebrønn 2/9-5S Heimdalshø i PL494 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 1 1.1 Forkortelser 4 2 GENERELL INFORMASJON 5 2.1 Overordnet ramme for aktiviteten 5 2.2 Geografisk

Detaljer

Brønn: 7220/11-3. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/11-3 på lisens 609 PL 609

Brønn: 7220/11-3. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/11-3 på lisens 609 PL 609 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/-3 på lisens 609 Brønn: 7220/-3 Rigg: Island Innovator February 205 Document number: 7220/-3 Side 2 av 52 7220/-3 Innholdsfortegnelse

Detaljer

ÅRLIG UTSLIPPSRAPPORT RWE DEA NORGE AS 2013 R-020067

ÅRLIG UTSLIPPSRAPPORT RWE DEA NORGE AS 2013 R-020067 ÅRLIG UTSLIPPSRAPPORT RWE DEA NORGE AS 2013 DOCUMENT / REPORT TITLE AND APPROVAL PAGE Title: Årlig utslippsrapport RWE Dea Norge AS 2013 Project: PL330 Doc.ID/R.no.: File No.: Classification: Open Subject:

Detaljer

Boring av letebrønn 4/4-1 Brattholmen PL541

Boring av letebrønn 4/4-1 Brattholmen PL541 Repsol Exploration Norge Stortingsgata 8 0161 Oslo Oslo, 26.08.2013 Deres ref.: Ole-Andreas Isdahl Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/173 Saksbehandler: Reidunn Stokke Boring av letebrønn 4/4-1 Brattholmen

Detaljer

Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap

Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensing Bergen 1. og 2. november 2011 Ole Hansen, Eni Norge www.goliatinfo.no Innhold Goliatfeltet

Detaljer

Lundin Norway AS. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7120/1-4 i lisens 492. Boreriggen Island Innovator

Lundin Norway AS. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7120/1-4 i lisens 492. Boreriggen Island Innovator Lundin Norway AS Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7120/1-4 i lisens 492 Boreriggen Island Innovator Doc. No: P492-LUN-S-RA-3003 Side 1 av 53 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 25/11-28 Gasol/Gretel AU-TPD DW ED-00065

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 25/11-28 Gasol/Gretel AU-TPD DW ED-00065 25/11-28 Gasol/Gretel Security Classification: Open - Status: Final Page 1 of 30 Innhold 1 Sammendrag/innledning... 4 2 Ramme for aktiviteten... 5 3 Generell informasjon... 6 3.1 Beliggenhet og lisensforhold...

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 34/8-16 S Tarvos AU-TPD DW ED-00073

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 34/8-16 S Tarvos AU-TPD DW ED-00073 34/8-16 S Tarvos Security Classification: Open - Status: Final Page 1 of 33 Innhold 1 Sammendrag/innledning... 4 2 Ramme for aktiviteten... 5 3 Generell informasjon... 6 3.1 Beliggenhet og borestart...

Detaljer

Produksjon og drift av Edvard Grieg

Produksjon og drift av Edvard Grieg Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER Oslo, 16.12.2015 Att: Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4081 Saksbehandler: Angelika Baumbusch Produksjon og drift av Edvard Grieg

Detaljer

1 Introduksjon... 3. 2 Utslipp fra boring... 7

1 Introduksjon... 3. 2 Utslipp fra boring... 7 Innhold 1 Introduksjon... 3 1.1 Generelt... 3 1.2 Forkortelser og definisjoner... 3 1.3 Oversikt tillatelse til boring... 4 1.4 Oppfølging av tillatelsen til boring... 4 1.5 Status for nullutslippsarbeidet...

Detaljer

Miljøteknologiens mulighet

Miljøteknologiens mulighet Miljøteknologiens mulighet Tekna - Nordområdeseminar Ole Øystein Aspholm og Axel Kelley 14 mai 2009 Miljøteknologiens mulighet Hva er miljøkravene for petroleumsvirksomhet i nordområdene? Hvilke krav er

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 31/2-21S Gotama i PL 550

Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 31/2-21S Gotama i PL 550 Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 31/2-21S Gotama i PL 550 FORKORTELSER 1 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 2 2 GENERELL INFORMASJON 5 2.1 Overordnet ramme for aktiviteten

Detaljer

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING Bedre gjennom kunnskapsdeling Under OLF, har det blitt formet en bransjearbeidsgruppe bestående av representanter fra operatører og borekontraktører som skal anbefale måter

Detaljer

MudCube Teknologiutvikling for bedring av arbeidsmiljøet Vegard Peikli Fagleder Yrkeshygiene, StatoilHydro

MudCube Teknologiutvikling for bedring av arbeidsmiljøet Vegard Peikli Fagleder Yrkeshygiene, StatoilHydro MudCube Teknologiutvikling for bedring av arbeidsmiljøet Vegard Peikli Fagleder Yrkeshygiene, StatoilHydro 2 Introduksjon Boreoperasjoner som gjennomføres i forbindelse med produksjon av olje og gass er

Detaljer

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Sammendrag... 5. 4 Bruk og utslipp av kjemikalier... 12 4.1 Samlet forbruk og utslipp... 12

Sammendrag... 5. 4 Bruk og utslipp av kjemikalier... 12 4.1 Samlet forbruk og utslipp... 12 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 5 1 Feltets status... 6 1.1 Generelt... 6 1.2 Produksjon av olje og gass... 6 1.3 Kort oppsummering utslippsstatus... 7 1.4 Avvik fra gjeldende tillatelser... 7 1.5 Kjemikalier

Detaljer

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT OLJE OG MILJØ Å hente opp olje og gass fra dypene utenfor norskekysten, fører med seg utslipp til luft og sjø. Derfor jobber olje- og gasselskapene hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan

Detaljer

Deepwater Horizon Erfaringer og oppfølging

Deepwater Horizon Erfaringer og oppfølging Deepwater Horizon Erfaringer og oppfølging Ptil s brev av 23.4.2012 Sikkerhetsforum 6. juni 2012 Deepwater Horizon Erfaringer og oppfølging Agenda: Prosjekt oversikt og sammendrag Forebygging av storulykker

Detaljer

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien har mål om Null miljøskadelige utslipp til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien jobber hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan redusere utslippene fra virksomheten.

Detaljer

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Beredskapsforum 2.2.2011 Ole Hansen, Eni Norge www.goliatinfo.no Innhold Strategi for styrket oljevern i nord Målsettinger og vilkår Organisering av prosjektet

Detaljer

Oversendelse av tillatelse til boring og produksjon på Heimdal (PL 036)

Oversendelse av tillatelse til boring og produksjon på Heimdal (PL 036) Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Att: Reidun Førdestrøm Verhoeven Oslo16.09.2015 Deres ref.: AU-DPN OW MF-003383 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4628 Saksbehandler: Marte Braathen Oversendelse

Detaljer

Tillatelser etter forurensningsloven. Retningslinjer for søknader om petroleumsvirksomhet til havs

Tillatelser etter forurensningsloven. Retningslinjer for søknader om petroleumsvirksomhet til havs Tillatelser etter forurensningsloven Retningslinjer for søknader om petroleumsvirksomhet til havs TA 2847 2011 Forord Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) mottar og behandler hvert år et betydelig

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av letebrønn 7222/11-2 Langlitinden

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av letebrønn 7222/11-2 Langlitinden Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av letebrønn 7222/11-2 Langlitinden Sammendrag 1 Liste over forkortelser og definisjoner 2 1 Innledning 3 2 Overordnet ramme for

Detaljer

Esso Norge AS ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2003 SIGYN

Esso Norge AS ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2003 SIGYN Esso Norge AS ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2003 SIGYN SLEIPNER - SIGYN LAYOUT Sleipner East Loke 9" 9" SLB SLT 20" SLR 30" 16/11 S SLA 40" Zeebrugge 10" 8" Sigyn 1 mars, 2004 Signaturer Dokument: Utslipp fra

Detaljer

Date of Issue 26.03.2014. Årsrapport til Miljødirektoratet 2013 leteboring

Date of Issue 26.03.2014. Årsrapport til Miljødirektoratet 2013 leteboring Date of Issue 26.03.2014 Årsrapport til Miljødirektoratet 2013 leteboring Side 2 Innhold INNLEDNING... 4 1 FELTETS STATUS... 5 1.1 GENERELT... 5 1.2 OVERSIKT OVER TILLATELSER TIL BORING... 5 1.3 OPPFØLGING

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for Troll B, Troll C, Fram Vest, Fram Øst og Fram H-Nord Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Tillatelse til økt bruk av skumdemper i rød kategori på Balder - ExxonMobil Exploration and Production Norway AS

Tillatelse til økt bruk av skumdemper i rød kategori på Balder - ExxonMobil Exploration and Production Norway AS Esso Norge AS Postboks 60 4313 SANDNES Oslo, 22.12.2015 Deres ref.: S-38031 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1213 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Tillatelse til økt bruk av skumdemper i rød kategori

Detaljer

ShellExploration & Production

ShellExploration & Production ShellExploration & Production Miljødirektoratet Postboks5672Sluppen 7485Trondheim Attn BentBarmanSkaare A/S Norske Shell P.O. Box 40 4098 Tananger Norway Mobiltelefon 99321 139 E-postjanmartin.haug@shell.com

Detaljer

KYST OG HAVNEFONFERANSEN 2011. Oljeindustriens oljevernberedskap generelt og spesielt i nord

KYST OG HAVNEFONFERANSEN 2011. Oljeindustriens oljevernberedskap generelt og spesielt i nord KYST OG HAVNEFONFERANSEN 2011 Oljeindustriens oljevernberedskap generelt og spesielt i nord NOFO Samarbeidet om oljevern i Norge I over fire tiår har olje- og gassindustrien vært en viktig del av norsk

Detaljer

HMS konferansen 2010 Reaksjonstid og beredskapspunkter- hva er mulig- hvem setter normene- hva er godt nok? Tor Greger Hansen Statoil ASA

HMS konferansen 2010 Reaksjonstid og beredskapspunkter- hva er mulig- hvem setter normene- hva er godt nok? Tor Greger Hansen Statoil ASA HMS konferansen 2010 Reaksjonstid og beredskapspunkter- hva er mulig- hvem setter normene- hva er godt Tor Greger Hansen Statoil ASA Onsdag 09. juni 2010 2010-06-08 mulig-hvem setter normene-hva er godt

Detaljer

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN)

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) Petroleumstilsynet (Ptil) Statens forurensingstilsyn (SFT) Sosial- og helsedirektoratet (SHDIR) INNHOLD KAP I STYRING AV RISIKO...3 1

Detaljer

Boring av brønn 6406/12-4 S&A og 6406/12-5 S&A

Boring av brønn 6406/12-4 S&A og 6406/12-5 S&A VNG Norge AS Postboks 720 Sentrum 4003 STAVANGER v./ Rolf Håkon Holmboe Oslo, 27.04.2015 Deres ref.: 01.15-VNG-GK-DRG-012 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/11436 Saksbehandler: Mihaela Ersvik Boring

Detaljer

Utslippsrapport for letefelter 2012. BP Norge AS

Utslippsrapport for letefelter 2012. BP Norge AS Utslippsrapport 2012 for BP Norge letefelter Side 1 av 13 Utslippsrapport for letefelter 2012 BP Norge Forus, 1. mars 2013 Utarbeidet av: David Bjørnsen Skarv environmental advisor BP Norge AS Godkjent

Detaljer

Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet

Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet Nasjonalt Beredskapsseminar mot akutt forurensing Bergen 1. og 2. november 2011 Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet Oddbjørg V. Greiner Direktør Operativ www.nofo.no Operatørselskap

Detaljer

Lundin Norway AS Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 25/10-12 på lisens 625 Boreriggen Island Innovator

Lundin Norway AS Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 25/10-12 på lisens 625 Boreriggen Island Innovator Lundin Norway AS Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 25/10-12 på lisens 625 Boreriggen Island Innovator Doc. No: P625-LUN-S-RA-3001 Side 1 av 50 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Brønn: 7130/4-1. Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn 7130/4-1 på lisens 708 PL 708. Rigg: Transocean Arctic

Brønn: 7130/4-1. Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn 7130/4-1 på lisens 708 PL 708. Rigg: Transocean Arctic Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn på lisens 708 Brønn: Rigg: Transocean Arctic July 25 Document number: Title: Document no. Lundin Norway AS Søknad om tillatelse etter forurensningsloven

Detaljer

Endring av tillatelse etter forurensingsloven for produksjon og drift på Snorre og Vigdis - Statoil Petroleum AS

Endring av tillatelse etter forurensingsloven for produksjon og drift på Snorre og Vigdis - Statoil Petroleum AS Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Oslo, 12.6.2015 Deres ref.: AU-DPN-OS SN-0038 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/142 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Endring av tillatelse etter forurensingsloven

Detaljer

Innhold. Tabeller. Årsrapport Leteboring NORECO 2011. Side 2 av 20

Innhold. Tabeller. Årsrapport Leteboring NORECO 2011. Side 2 av 20 Innhold 1 FELTETS STATUS... 4 1.1 GENERELT... 4 1.2 PRODUKSJON AV OLJE/GASS... 4 1.3 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSE... 4 1.4 KJEMIKALIER PRIORITERT FOR SUBSTITUSJON... 4 1.5 STATUS FOR NULLUTSLIPPSARBEIDET...

Detaljer

Årsrapport Til Klima og forurensningsdirektoratet. Leteboring

Årsrapport Til Klima og forurensningsdirektoratet. Leteboring Årsrapport Til Klima og forurensningsdirektoratet 2010 Leteboring Innhold 1 FELTETS STATUS...4 1.1 GENERELT...4 1.2 PRODUKSJON AV OLJE/GASS...4 1.3 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSE...4 1.4 OVERSKRIDELSER AV

Detaljer

NOFO som samarbeidspartner med lokale aktører

NOFO som samarbeidspartner med lokale aktører KYSTBEREDSKAPSKONFERANSEN PÅ HELGELAND 2011 NOFO som samarbeidspartner med lokale aktører Organisasjon - Ressurser - Samarbeid - Teknologiutvikling Strategier/Tiltak www.nofo.no NOFO Samarbeidet om oljevern

Detaljer

Tilsyn ved Wintershall Norge AS - Brage

Tilsyn ved Wintershall Norge AS - Brage Tilsynsrapport Vår ref.: Saksbehandler.: Dato: 2011/00505/425.1/HNA Henning Natvig 24.september 2015 Tilsyn ved Wintershall Norge AS - Brage 1. Innledning Dato for tilsynet: 8. 9. 11. 9. 2015 Kontaktpersoner

Detaljer

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2013 Melkøya landanlegg Hammerfest LNG AU-DPN ON SNO-00268

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2013 Melkøya landanlegg Hammerfest LNG AU-DPN ON SNO-00268 Classification: Internal Status: Final Expiry date: 2015-01-10 Page 1 of 6 I henhold til Norsk olje og gass «Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering», rev. dato 9.1.2014 inneholder årsrapport

Detaljer

Veiledningsdokument endring 2006

Veiledningsdokument endring 2006 I veiledning til forskrift 3. september 2001 nr. 1157 om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) gjøres følgende endringer: Til 19 Kompetanse Andre avsnitt bokstav b skal

Detaljer

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Table of contents Innledning... 4 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje og gass... 5 1.3 Gjeldende utslippstillatelser

Detaljer

UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1992

UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1992 UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1992 0 INNLEDNING Denne rapporten gir en oversikt over utslippet til sjø av olje og kjemikalier fra offshore installasjoner

Detaljer

SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET etter Forurensningsloven for boring av 35/12-5, 35/12-5 A Crossbill PL378. Shaping the future.

SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET etter Forurensningsloven for boring av 35/12-5, 35/12-5 A Crossbill PL378. Shaping the future. SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET etter Forurensningsloven for boring av 35/12-5, 35/12-5 A Crossbill PL378 Shaping the future. Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for Crossbill

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved permanent plugging av letebrønn 25/11-16 på Svalin-feltet

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved permanent plugging av letebrønn 25/11-16 på Svalin-feltet Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved permanent plugging av letebrønn 25/11-16 på Svalin-feltet AU-EPN D&W EXNC-00670 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2015-04-23 Side

Detaljer

Regulære utslipp til sjø

Regulære utslipp til sjø Regulære utslipp til sjø Kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsaktivitet i det nordøstlige Norskehavet Svolvær, 23. november 2012 Matias Langgaard Madsen, Akvaplan-niva T. Bakke (NIVA), J. Beyer

Detaljer

Forebygging av akutte utslipp i prosjekterings- og designfase - Eksempel fra Goliat. Ole Rekdal HSEQ Manager Goliat Project

Forebygging av akutte utslipp i prosjekterings- og designfase - Eksempel fra Goliat. Ole Rekdal HSEQ Manager Goliat Project Forebygging av akutte utslipp i prosjekterings- og designfase - Eksempel fra Goliat Ole Rekdal HSEQ Manager Goliat Project Innhold Om Goliat Rammevilkår for petroleumsvirksomhet i Barentshavet Konseptvalg

Detaljer

Høringsuttalelse til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av avgrensningsbrønn 7125/4-2, Nucula

Høringsuttalelse til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av avgrensningsbrønn 7125/4-2, Nucula Statens forurensningstilsyn Pb 8100 Dep 0032 Oslo Deres ref: 2008/1212-2 448.1 27. august 2008 Høringsuttalelse til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av avgrensningsbrønn

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - sammendragsrapport. GDF SUEZ E&P Norge AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - sammendragsrapport. GDF SUEZ E&P Norge AS Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - GDF SUEZ E&P Norge AS Rapportnr./DNV Referansenr.: / 16PQGE-1 Rev. 0, 2013-06-11 Innholdsfortegnelse FORORD... 1

Detaljer

OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen

OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2014-1504, Rev 00 Dokument Nr.: 18SRTN2-4 Dato: 2014-12-05 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2014. Hammerfest LNG landanlegg AU-SNO-00021

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2014. Hammerfest LNG landanlegg AU-SNO-00021 Classification: Internal Status: Final Expiry date: 2016-01-10 Page 1 of 6 I henhold til Norsk olje og gass «Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering», rev. dato 9.1.2014 inneholder årsrapport

Detaljer

Årlig utslippsrapport for E.ON Ruhrgas Norge AS 2011

Årlig utslippsrapport for E.ON Ruhrgas Norge AS 2011 Årlig utslippsrapport for E.ON Ruhrgas Norge AS 2011 This document and its contents are the sole property of ERN. This document is uncontrolled when printed, downloaded or copied. Any distribution or use

Detaljer

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved

Detaljer

Søknaden omfatter: Boring av produksjonsbrønn 6407/9-G-5 H

Søknaden omfatter: Boring av produksjonsbrønn 6407/9-G-5 H Søknad om utslippstillatelse på Draugen Søknaden omfatter: Boring av produksjonsbrønn 6407/9-G-5 H A/S NORSKE SHELL Februar 2015 6407/9-G-5 H Side 2 av 49 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 6 2 Prosjektbeskrivelse...

Detaljer

TOTAL, e&p NORGC A S. Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim

TOTAL, e&p NORGC A S. Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim TOTAL, e&p NORGC A S Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Cc: PTIL Deres dato: Deres ref: Vår ref: #1045588 Vår dato: 30.06.2015 Søknad o m tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven

Detaljer

Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter

Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter 1 av 13 Miljødirektoratet v/ Mihaela Ersvik Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter I henhold til Forurensningsforskriften

Detaljer

Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap

Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap Fiskeri- og kystdepartementets oppdrag til Kystverket: Statlig beredskap mot akutt forurensning skal være dimensjonert og lokalisert på grunnlag

Detaljer

INNLEDNING... 6 GENERELL BESKRIVELSEN AV AKTIVITETER...

INNLEDNING... 6 GENERELL BESKRIVELSEN AV AKTIVITETER... Innhold 1 INNLEDNING... 6 2 GENERELL BESKRIVELSEN AV AKTIVITETER... 7 2.1 FORMÅL OG BESKRIVELSE AV PROSPEKT... 7 2.2 BELIGGENHET OG AVSTANDER TIL ANDRE INSTALLASJONER... 7 2.3 FREMDRIFTSPLAN... 9 2.4 TRYKK

Detaljer

Årsrapport R-017549 ÅRLIG UTSLIPPSRAPPORT RWE DEA NORGE AS 2014. PL420 Titan Appraisal, PL420 Atlas R-020265

Årsrapport R-017549 ÅRLIG UTSLIPPSRAPPORT RWE DEA NORGE AS 2014. PL420 Titan Appraisal, PL420 Atlas R-020265 Årsrapport R-017549 ÅRLIG UTSLIPPSRAPPORT RWE DEA NORGE AS 2014 DOKUMENT / RAPPORTITTEL OG GODKJENNINGSSIDE Title: Årlig utslippsrapport RWE Dea Norge AS 2014 Prosjekt: PL420 Titan Appraisal PL420 Atlas

Detaljer

BORBESKYTTER FOR EN RØRHENGER SAMT ANVENDELSE AV DENNE.

BORBESKYTTER FOR EN RØRHENGER SAMT ANVENDELSE AV DENNE. BORBESKYTTER FOR EN RØRHENGER SAMT ANVENDELSE AV DENNE. 5 Oppfinnelsens område Den foreliggende oppfinnelsen gjelder boring etter og produksjon av hydrokarboner fra brønner som befinner seg under vann.

Detaljer

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III i PL609 i Barentshavet

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III i PL609 i Barentshavet Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2015-0110, Rev 00 Dokument Nr.:

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Eivind Sande Deltakere i revisjonslaget Lin Silje Nilsen, Hans Kjell Anvik, Bente Hallan og Eivind Sande 6.10.

Begrenset Fortrolig. T-1 Eivind Sande Deltakere i revisjonslaget Lin Silje Nilsen, Hans Kjell Anvik, Bente Hallan og Eivind Sande 6.10. Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsynet med styring av risiko for akutte utslipp - Statoil Norne 001128014 og 015 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Tillatelse til utslipp av borevæske i forbindelse med permanent plugging av brønn 6507/7-A-52 på Heidrun

Tillatelse til utslipp av borevæske i forbindelse med permanent plugging av brønn 6507/7-A-52 på Heidrun Statoil ASA 4035 Stavanger Oslo, 18.07.2014 Deres ref.: AU-EPN D&W-DNO-00221 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1071 Saksbehandler: Hilde Knapstad Tillatelse til utslipp av borevæske i forbindelse med

Detaljer