Boring av letebrønn 35/9-X S, Atlas, PL420

Transkript

1 RWE Dea Norge AS Karenslyst allé Oslo Oslo, Deres ref.: J Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/ Saksbehandler: Gro D. Øfjord Boring av letebrønn 35/9-X S, Atlas, PL420 Oversendelse av tillatelse etter forurensningsloven Miljødirektoratet har behandlet søknad fra RWE Dea Norge AS om boring av letebrønn 35/9-X S, Atlas, og fattet vedtak om tillatelse. Vedtaket omfatter bruk og utslipp av kjemikalier, utslipp til sjø av olje og naturlig forekommende stoff, utslipp til luft og krav til beredskap. Miljødirektoratet stiller krav om at operatøren skal undersøke om det er større ansamlinger av sjøfugl eller sjøpattedyr i området før en eventuell brønntest starter, og eventuelt sett inn tiltak for å unngå skade. Miljødirektoratet stiller krav til at operatøren må planlegge for å kunne håndtere større utslippsscenarier enn de dimensjonerende. Tillatelsen for leteboring med tilhørende vilkår, er vedlagt. Vi viser til søknad fra RWE Dea Norge AS datert 18. mars 2014 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til leteboring. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme Akutt forurensning: Telefon 110 Organisasjonsnr.:

2 Side 2 av 12 gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 1 Bakgrunn RWE Dea søker om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av letebrønn 35/9-X S, Atlas i Nordsjøen. Brønnen er lokalisert i nordlige del av Nordsjøen på 358 meters havdyp, om lag 45 km fra nærmeste land som er Værlandet i Askvoll kommune i Sogn og Fjordane. Brønnen er planlagt med oppstart tredje kvartal Varighet av operasjonen er estimert til 109 døgn ved funn av hydrokarboner, inkludert brønntesting. Ved tørr brønn er estimert varighet 65 dager. Letebrønnen skal bores med den halvt nedsenkbare boreriggen Leiv Eiriksson. RWE Dea søker om utslipp av 98 tonn stoff i gul kategori og 1410 tonn stoff i grønn kategori, med en opsjon på bruk av oljebasert borevæske dersom boretekniske forhold tilsier at risikoen ved boring blir for høy ved bruk av vannbasert borevæske. Det er i følge RWE Dea ikke påvist koraller eller andre sårbare miljøressurser på havbunnen i nærheten av borelokasjonen. Det er utført en helårlig skadebasert miljørisikoanalyse og en forenklet beredskapsanalyse for aktiviteten. Det er også gjennomført en brønnspesifikk risikoanalyse for brønnen. Dimensjonerende strandingsvolum er 5729 tonn emulsjon, vinterstid, og korteste drivtid til land er beregnet til 1,2 døgn. Beredskapsbehovet mot akutt forurensning er av RWE Dea foreslått å omfatte 6 NOFO-system i havgående beredskap vår og høst, 3 NOFO-system om sommeren og 7 system om vinteren og fullt utbygget barriere innen 24 timer. RWE Dea har estimert behov for 6 kystsystem.

3 Side 3 av 12 Basert på miljørisikoanalysen samt en samlet vurdering gjennom erfaringer fra tilsvarende operasjoner konkluderer RWE Dea med at miljørisikoen forbundet med boring av 35/9-X S, Atlas er akseptabel sett i forhold til RWE Deas akseptkriterier for miljørisiko gjennom året. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2 Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Søknaden om boring av letebrønn 35/9-X S, Atlas ble sendt på høring med høringsfrist 25. april En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens svar på uttalelsene følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert høringsuttalelsene og operatørens svar i behandlingen av saken. 2.1 Høringsuttalelser Fiskeridirektoratet Det kan forventes sporadisk fiskeriaktivitet i området i omsøkte periode. I perioden august - september kan det forekomme dorgefiske etter makrell i området. For øvrig kan det forekomme sporadisk pelagisk fiske etter makrell med not og trål i perioden fra og med august og videre utover høsten. Eventuelle merknader vedrørende utslipp til sjø og konsekvenser for biologiske ressurser antas disse ivaretatt av Havforskningsinstituttet. Fiskeridirektoratet har ingen øvrige merknader til søknaden. Norges Fiskarlag Dette er en brønn som ligger kystnært, og et eventuelt akutt utslipp kan gi store negative effekter både på fiskeriene og oppvekstområder. Det bør derfor være et sterkt fokus på sikkerhet for å hindre at uhellssituasjoner oppstår. Norges Fiskarlag har arbeidet for en sone hvor det ikke burde gjennomføres petroleumsvirksomhet av hensyn til det marine miljøet, men har ikke nådd frem ovenfor myndighetene. Videre har de understreket at det ikke bør forekomme utslipp til sjø fra petroleumsvirksomhet. Brønnen planlegges gjennomført med et utslipp av kjemikalier på til sammen 1500 tonn. Norges Fiskarlag forutsetter at disse ikke har noen negativ påvirkning på det marine miljø, selv etter at de har blitt liggende i en kakshaug over tid. Norges Fiskarlag mener myndighetene må ta grep for å sikre at boring av brønner og utslipp fra disse ikke forverrer forholdene fra marine organismer, utover det som nå signaliseres gjennom IPCC's rapporter om klimaendringer.

4 Side 4 av Operatørens kommentarer til høringsuttalelsene RWE Dea er klar over den kystnære beliggenheten og har hensyntatt dette i planleggingen av beredskapen på den aktuelle lokasjonen. Deteksjonstiden for olje på sjø er 1 time. RWE Dea mener de oppfyller med god margin ytelseskravene i Norsk olje og gass sin veileder som sier at fullt utbygget barriere 1 skal være på plass senest innen korteste drivtid til land eller til sårbare miljøressurser. Når det gjelder utslipp av kjemikalier kjenner ikke RWE Dea til at lovlige utslipp av kjemikalier har negativ påvirkning på miljøet. Når det gjelder sporadisk fiske i området vil RWE Dea informere rigg og fartøyer tilknyttet Atlas-operasjonen om dette. Oppankringen av riggen vil også bli varslet på Etterretning for sjøfarende og i fiskeribladet Fiskaren (nettutgaven). 3 Miljødirektoratets vurdering Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11 omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-varprinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse.

5 Side 5 av Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen, også utenfor disse områdene. Miljødirektoratet legger førevar-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. Ved eventuelt funn av hydrokarboner kan det bli gjennomført en brønntest for å teste reservoarets dynamikk. Forbrenning av olje ved brønntest vil kunne medføre noe uforbrent olje som faller på sjøen. Oljen vil kunne danne en tynn oljefilm, og det kan ikke utelukkes at enkeltindivider av fugl vil kunne ta skade av dette. Miljødirektoratet stiller krav om at operatøren skal undersøke om det er større ansamlinger av sjøfugl eller sjøpattedyr i området før eventuell brønntest starter. Dersom det er mye fugl/sjøpattedyr i området skal operatøren sette i gang tiltak for å unngå skade. Miljødirektoratet anerkjenner viktigheten av at operatøren får mest mulig relevant informasjon fra boring av en letebrønn og tillater derfor aktiviteten. Utslippene i forbindelse med brønntesten skal minimeres ved blant annet optimal forbrenning Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren i planleggingen av operasjoner legger vekt på tiltak som reduserer behovet for kjemikalier i størst mulig grad, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori.

6 Side 6 av 12 Stoff i svart kategori Miljødirektoratet vil kun unntaksvis gi tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i svart kategori. Dette er stoff som er lite nedbrytbare og samtidig viser høyt potensial for bioakkumulering eller har høy akutt giftighet. For å sikre fokus på substitusjon av disse kjemikaliene regulerer vi kjemikalier i svart kategori på produktnivå. Bruk av kjemikalier i svart kategori i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i rød kategori Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon. Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Bruk av stoff i rød kategori som inngår i kjemikalier i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om utslipp av til sammen 97 tonn stoff i gul kategori. Brønnen er planlagt boret med vannbasert borevæske. 9 7/8" pilothull og 26" seksjonen, vil bli boret med vektet vannbasert borevæske (grønn/plonor miljøklassifisering). For 17 ½", 12 ¼" og 8 ½" vil vannbasert borevæske benyttes. Operatøren søker om utslipp av 89 tonn stoff i gul kategori med vannbasert borevæske. Ved miksing av vannbasert borevæske vil det i hovedsak bli brukt PLONOR-kjemikalier og fire kjemikalier i gul kategori. Glydril MC er kategorisert som gult. Glydril MC brukes til inhibering av leire sammen med KCl -salt og for å håndtere ustabil skifer ved å tette skiferporene. Her fins det ikke noe produkt i grønn kategori som kan brukes som erstatning. Temperaturstabilisatoren PTS 200 har miljøklassifisering gul Y1. Dette kjemikaliet benyttes for å redusere degradering av polymerer, og sikre effektiv bruk av polymervæsker. De to resterende kjemikaliene i gul kategori i borevæsken er Nobug, som er et biocid, samt Nullfoam, som er en skumdemper. Nobug brukes i små mengder og er et uorganisk kjemikalie som løses i vann. Nullfoam dispergerer, og har ikke kjente negative virkninger. Når det gjelder sementeringskjemikalier er 4 av 19 kjemikalier i gul kategori. De resterende er grønne. For kjemikaliene i gul kategori fins det i følge RWE Dea ingen fullgode grønne erstatninger med tilsvarende tekniske egenskaper. Sementkjemikaliet D193 brukes for å hindre dehydrering av sement-slurryen. En av komponentene i produktet har miljøklasse gul Y2. B411 er et antiskum-produkt med gul miljøklasse.

7 Side 7 av 12 Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke forventes å ha betydelig effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. Stoff i grønn kategori For stoff i grønn kategori, finnes det en liste vedtatt i OSPAR, PLONOR-listen. Operatøren har søkt om utslipp av 1410 tonn stoff i grønn kategori. Utslippen av stoff i grønn kategori er i hovedsak fra vannbasert borevæske. Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Kjemikalier i lukkede system RWE Dea opplyser at hydraulikkoljen Shell Tellus S2V 32 er det eneste kjemikaliet i lukkede system som kan ha et forbruk på over 3000 kg per år. Det vil ikke være utslipp av kjemikalier i lukkede system. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing. Stoff som ikke er testet kategoriseres som svarte. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt Utslipp til sjø av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til utslipp av kaks utboret med vannbasert borevæske. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter. Disse kjemikaliene gir liten virkning på det marine miljøet. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. Det er ikke påvist sårbar bunnfauna i området. Etter Miljødirektoratets vurdering, vil de omsøkte utslippene av kaks ikke føre til skade på naturmangfoldet og vi stiller derfor ikke krav til utslippene utover det som følger av aktivitetsforskriften. 3.2 Utslipp til luft Det er søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO 2, NOx, VOC og SO 2 fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for leteboringen. Dieselforbruket er beregnet til ca. 45 tonn per døgn. Dette anses som et meget konservativt anslag da det er basert på historisk dagsforbruk ved dynamisk posisjonering. For boringen på Atlas vil riggen være forankret, men det fins ikke gode estimater tilgjengelig for forbruk ved oppankring av denne riggen. Erfaring tilsier at oppankring vil gi redusert dieselforbruk på anslagsvis %. Riggen skal etter planen operere i ca. 65 dager ved tørr brønn og 109 dager ved funn.

8 Side 8 av 12 Ved funn av hydrokarboner kan det bli gjennomført en brønntest (DST) for å teste reservoarets dynamikk. Det er estimert at testingen vil ha en varighet på 15 timer. Miljødirektoratet anerkjenner viktigheten av at operatøren får mest mulig relevant informasjon fra boring av en letebrønn og tillater derfor aktiviteten. Allikevel vil vi understreke at utslipp i forbindelse med brønntesting er uønsket, dette gjelder for eksempel utslipp av sot, som har en sterk effekt på både klima og helse. Vi stiller derfor krav om at operatøren minimerer utslippene fra en eventuell brønntest både til luft og sjø. Utslippene i forbindelse med brønntesten skal minimeres ved blant annet optimal forbrenning. Se også begrunnelse over for krav til overvåking av sjøfugl og marine pattedyr i forbindelse med brønntesting. Aktivitet Kraftgenerering (inkludert evt. sidesteg og brønntest) Ved funn (109 døgn) Brønntest (brenning av naturgass, råolje og baseolje) Utslipp (tonn) CO 2 NO x nmvoc SOx ,5 16, ,6 1,8 8,9 På grunn av kort varighet av boreoperasjonene vurderer Miljødirektoratet at utslippene til luft fra de enkelte leteboringene isolert sett er relativt små. Borerigger og boreskip er imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige boreoppdrag, og samlet sett gir boreaktiviteten et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx. Vi ser det derfor som viktig at operatøren søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å holde høyt fokus på energieffektivitet i driftsperioden. Miljødirektoratet vurderer det ikke som hensiktsmessig å fastsette særskilte utslippsgrenser for utslippene til luft for den planlagte leteboringen, men har fastsatt vilkår som skal sikre energieffektiv drift og for å sikre et system for å dokumentere faktiske utslipp. 3.3 Krav til beredskap mot akutt forurensning Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Beredskapsreglene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen. For leteboringer er Miljødirektoratets generelle vurdering at det ikke er riktig å sette spesifikke vilkår til bruk av dispergeringsmidler og at vår tillatelse ikke omfatter slik

9 Side 9 av 12 bruk. Vi forventer imidlertid at operatøren legger til rette for bruk og planlegger for dette dersom forventet oljetype kan være dispergerbar og at tiltaket i noen tilfeller kan gi den minste miljøskaden. I en akuttsituasjon må det imidlertid innhentes tillatelse fra Kystverket til bruk av dispergeringsmidler. Det er viktig at operatøren gjør et godt forarbeid slik at en søknad kan sendes så raskt som mulig og gi best mulig grunnlag for Kystverkets behandling. Utfylling av beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler for gitte scenarioer fra beredskapsanalysen vil være en viktig del av et slikt forarbeid. Vi stiller derfor krav om at dette gjøres. Miljødirektoratet foretar, ved behandling av søknader om tillatelse, en helhetlig vurdering av miljørisiko med utgangspunkt i miljørisikoanalysene. I vår behandling av enkeltsaker, og som grunnlag for sammenligning mellom ulike aktiviteter, legger vi vekt på parametere som miljøfølsomhet, utblåsningsrater og varigheter, oljetyper og resultater av drivbaneberegninger. Videre vil vi bruke selskapenes konsekvensvurderinger for naturressurser som overlapper med resultater fra drivbaneberegningene. I tillegg legger vi stor vekt på vår kunnskap om naturtilstanden og sårbare naturressurser i influensområdet for en eventuell utblåsning. Miljørisiko vurderes derfor ikke bare som en tallverdi og i forhold til en andel av selskapenes egne akseptkriterier. Emulsjonen som referanseoljen danner ved utslipp til sjø har redusert kjemisk dispergerbarhet. Mekanisk opptak anses av den grunn som primær bekjempelsesstrategi. Bruk av dispergeringsmidler vil være avhengig av den konkrete situasjonen og en avveining av relevante miljøhensyn. Av alternative beredskapsløsninger vil responstid for oppnåelse av tilstrekkelig kapasitet i barriere 1 være et viktig element for å redusere mulige miljøkonsekvenser. Ressurser fra Troll områdeberedskap vil gi best oppnåelig responstid på 5 timer for første system. Det er gjennomført en miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 35/9-X S Atlas. Dimensjonerende utslippshendelse er en overflateutblåsning med rate 3075 m 3 /døgn og varighet 9 døgn. For en sjøbunnsutblåsning er vektet rate 2991 m 3 /døgn og varighet 12,6 døgn. Dimensjonerende strandingsvolum er beregnet til 5729 tonn emulsjon og korteste drivtid til land er beregnet til 1,2 døgn. Oljedriftssimuleringer og miljørisikoberegninger er basert på 5 ulike rater og varigheter for både sjøbunn og overflateutblåsninger, mens beredskapsanalysen er basert på vektede rater og varigheter. Største rate på m3/døgn fra overflate og lengste varighet på 52 døgn er betydelig større enn de vektede verdiene, men disse er forbundet med lav sannsynlighet. Analysen viser at miljørisikoen i den forventede boreperioden er høyest for sjøfugl, kystnært der utslaget er 38,8 % av RWE Deas akseptkriterier for alvorlig skade på Lomvi i sommersesongen. Gitt en utblåsning viser analysene en sannsynlighet på 54 % for et bestandsstap for lomvi på %. Selv med en redusert sannsynlighet for utblåsning ift en standard letebrønn gir dette en relativt høy andel av aksepkriteriet for alvorlig miljørisiko. På åpent hav er det bestanden av alkekonge som gir høyest utslag med 17,7 % av akseptkriteriene for betydelig miljørisiko i høstsesongen. Det er flere sårbare miljøressurser i influensområdet til letebrønnen som gjør at det er viktig å ha stor fokus på beredskap mot akutt forurensning. Sjøfuglkoloniene på Runde ligger innenfor området som potensielt kan bli berørt av et større oljeutslipp fra Atlas. I tillegg er det mange av NOFOs eksempelområder som ligger i

10 Side 10 av 12 influensområdet til denne brønnen. Mulige bestandstap er lavere i høst- /vintersesongen enn vår-/sommersesongen. På bakgrunn av den gjennomførte miljørisiko- og beredskapsanalysen og med utgangspunkt i NOFO systemenes sesongvise opptakskapasitet er det RWE Deas vurdering at det er behov for 3 systemer i barriere 1, nær kilden/åpent hav i sommersesongen, 6 system i vår og høst sesong og 7 system om vinteren. De opplyser også at fullt utbygget barriere skal være operativ i løpet av 24 timer. RWE Dea vil verifisere at disse systemene er tilgjengelige og vil inngå avtale om dette med aktuelle fartøy og utstyrseiere. RWE Dea vil også etablere krav om å oppdage et eventuelt oljeutslipp innen 1 time etter at et utslipp har skjedd. Dette skal ivaretas ved at det vil være IR kamera ombord på standbyfartøyet, og at det vil bli implementert rutine for manuell inspeksjon av havområdene rundt riggen hver time. RWE Dea har planlagt å ta i bruk 6 kystsystemer for bekjempelse i kyst- og fjordområder. Disse skal i følge RWE Dea kunne være på plass innen 2,4 døgn som er 95-percentilen av korteste drivtid til land. Vi stiller krav om at RWE Dea skal være forberedt på en raskere aksjon i kyst- og fjordområdene dersom utslippssituasjonen og værforholdene tilsier det. Enkelte scenarier fra drivbaneberegningene viser store mengder oljeemulsjon inn til kyst og strand. Dette er en svært kompleks kyst, hvor det kan være områder som ikke er tilgjengelig for opprenskning (øyer, skjær, grunner). Det vil derfor både være viktig med tilstrekkelig ressurser på åpent hav, men også en god beredskap på kyst og strand. Det framgår av aktivitetsforskriften 77 om håndtering av fare- og ulykkessituasjoner at den ansvarlige skal sikre at nødvendige tiltak for å begrense akutt forurensning blir satt i verk så raskt som mulig. Denne plikten omfatter alle utslipp og er ikke begrenset til håndtering av dimensjonerende utslipp. Miljødirektoratet mener det er viktig å være best mulig forberedt også på forurensningssituasjoner med større omfang enn det er dimensjonert for, jf mulighet for høyere rater gitt i rate- og varighetsmatrisen. Dette er særlig viktig for letebrønnen Atlas siden drivtiden til sårbare miljøressurser er veldig kort. Logistikk og organisasjon kan være et problem ved store utslipp, og det er viktig at dette kartlegges. Miljødirektoratet legger førevar-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. Vi stiller derfor krav om at RWE Dea skal lage en plan for hvordan verste scenario, det vil si de utslippsscenarioene som ifølge analysene innebærer størst utslipp, kan håndteres, jf. naturmangfoldloven 9. Planen og dokumentasjon fra kartleggingen skal kunne legges fram på forespørsel fra myndighetene. RWE Dea planlegger oppstart 20. juli, i en periode hvor miljørisikoen er høyest. Selv om miljørisikoen er innenfor operatørens akseptkriterier forventer vi at RWE Dea legger ekstra vekt på tiltak som kan redusere risikoen for en utblåsning, og med en spesiell oppmerksomhet ved risikofylte operasjoner. Beredskapskravene er fastsatt etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyser, operatørens vurdering av muligheter for å innhente utstyr og erfaringene fra områdeberedskapen i regionen. Miljødirektoratet har ikke stilt krav om beredskapskapasitet utover RWE Dea sitt forslag tilknyttet dimensjonerende scenarioer, men mener det også er viktig å være best mulig forberedt også på forurensningssituasjoner med større omfang enn det er

11 Side 11 av 12 dimensjonert for. Miljødirektoratet stiller derfor krav om at RWE Dea skal beskrive hvordan verste scenario, det vil si de utslippsscenarioene som ifølge analysene innebærer størst utslipp, kan håndteres. Plan for opptrapping av en aksjon skal foreligge før produksjonsboring i hydrokarbonførende lag igangsettes. 4 Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 5 Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på kr ,- for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 2 under Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 6 Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Miljøverndepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Miljøverndepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Med hilsen Hanne Marie Øren seksjonssjef Gro D. Øfjord sjefingeniør Vedlegg: Tillatelse med vilkår

12 Side 12 av 12 Kopi til: Petroleumstilsynet, Postboks 599 Sentrum, 4003 Stavanger Oljedirektoratet, Postboks 600 Sentrum, 4003 Stavanger Fiskeridirektoratet Norges Fiskarlag

13