Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av 16/1-21 S&A Geopilot Øst og 16/1-22 Geopilot Vest

Transkript

1

2 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av 16/1-21 S&A Geopilot Øst og 16/1-22 Geopilot Vest 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING Forkortelser 4 2 GENERELL INFORMASJON Overordnet ramme for aktivitetene Geografisk lokasjon Forsyningsfartøy og logistikk Havbunnsundersøkelse 7 3 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ Beskrivelse av boreoperasjonene Sammendrag av omsøkte utslipp til sjø Bore- og brønnkjemikalier Borevæskeprogram Sementeringskjemikalier Beredskapskjemikalier Riggkjemikalier Riggvaskemiddel Gjengefett Jekkefett Kjemikalier i lukket system Andre forbruk og utslipp Rensing og utslipp av drenasjevann Utboret kaks Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall ROV-kjemikalier 20 4 UTSLIPP TIL LUFT Utslipp til luft ved kraftgenerering 21 5 AVFALLSHÅNDTERING 22 6 MILJØVURDERING AV PLANLAGTE UTSLIPP 23 7 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP Krav om miljørisiko- og beredskapsanalyse Gjennomførte analyser Akseptkriterier Lokasjon og tidsperiode Egenskaper til oljen Definerte fare- og ulykkessituasjoner Naturressurser i området Drift og spredning av olje Miljørisikoanalyse Beredskapsanalyse Forslag til beredskap mot akutt forurensning 41

3 8 MILJØFORBEDRENDE TILTAK 43 9 KONTROLL, MÅLING OG RAPPORTERING AV FORBRUK OG UTSLIPP REFERANSER VEDLEGG TABELLER MED SAMLET OVERSIKT OVER OMSØKTE KJEMIKALIER BEREDSKAPSKJEMIKALIER OG KRITERIER FOR BRUK SUBSITUSJONSPLAN 57

4 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING Omfang I henhold til norsk lovverk søker Det norske oljeselskap ASA, heretter kalt Det norske, om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved boring av avgrensningsbrønnene 16/1-21 S&A Geopilot Øst (GP Øst) og 16/1-22 Geopilot Vest (GP Vest) i Ivar Aasen Unit (tidligere PL 001B) i Nordsjøen. GP Øst og GP Vest er lokalisert i Nordsjøen på Ivar Aasen-feltet. Formålet med brønnene er å undersøke forlengelse av gassonen for Ivar Aasen-feltet, reservoaregenskapene og innsamling av geologiske data. Utvinningstillatelse PL 001B ble tildelt 15. desember 1999, da med Esso Exploration and Production Norway AS som operatør. Det norske overtok operatørskapet i lisensen i desember Det foreligger ingen spesielle vilkår i tildelingslisensen som er relevant for søknaden, utover generelle miljø- og fiskerivilkår (ref. /1/ og /2/). Dokumentet er utarbeidet i henhold til aktivitetsforskriften, forurensningsloven med tilhørende forskrifter, HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten og Miljødirektoratet sine retningslinjer for søknad om tillatelse til virksomhet (ref. /3/). Brønnene vil bli boret med jack-up riggen Maersk XLE2 (får nytt navn når den er ferdig bygget), som eies av Maersk Drilling AS. Riggen er bygget i 2014 og er klasset i DNV. Maersk Drilling er ISO sertifisert. Figur 1.1 viser søsterriggen Maersk Intrepid som er tilsvarende Maersk XLE2. Figur 1.1 Boreriggen Maersk Intrepid (søsterrigg til XLE2) 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 1

5 Boretiden er beregnet til 79 dager for GP Øst (inkludert sidesteg) og 55 dager for GP Vest. Totalt 134 dager for begge brønnene. Planlagt oppstart for GP Øst er desember 2014 og for GP Vest februar Søknaden omfatter: Forbruk og utslipp av kjemikalier. Omfatter borevæske, sementkjemikalier, riggspesifikke kjemikalier og kjemikalier i lukket system, samt slopbehandlings- og ROV-kjemikalier. Utslipp av borekaks. Omfatter utboret kaks fra boring med vannbasert borevæske i topphullseksjonene. Utslipp til luft. Omfatter avgasser i forbindelse med kraftgenerering. Avfallshåndtering. Omfatter generelt avfall (næringsavfall), borerelatert avfall og eventuelt farlig avfall på Maersk XLE2. Miljøforbedrende tiltak. Omfatter oversikt over forbruks- og utslippsreduserende tiltak som er etablert om bord på Maersk XLE2. Miljørisiko og beredskap (oljevern). Omfatter miljørisiko for natur- og miljøressurser og anbefalt beredskapsløsning og -krav. Kontroll, måling og rapportering. Omfatter rutiner og verktøy for måling og rapportering av forbruk og utslipp. Boreoperasjon Hovedløpet av GP Øst (16/1-21 S) er planlagt boret til 2560 m TVD/2680 m MD for innhenting av geologiske data, og sidesteget (16/1-21 A) til 2510 m TVD/3212 m MD. GP Vest (16/1-22) er planlagt boret til 2550 m TVD/MD. Alle dyp relaterer seg til RKB på boredekk. Detaljert boreplan er gitt i kapittel 3. Bruk og utslipp av kjemikalier For GP Øst og GP Vest vil det benyttes sjøvann og bentonittpiller, samt vannbasert borevæske for topphullseksjonene. De påfølgende seksjonene inkludert sidesteget for GP Øst planlegges boret med oljebasert borevæske. Det er utført miljøevaluering av de kjemikalier som planlegges benyttet. Kjemikaliene er inndelt etter klassifiseringssystemet som beskrevet i aktivitetsforskriften 63. Søknaden omfatter utslipp av totalt 38,0 tonn gule kjemikalier og 1207,5 tonn grønne/plonor kjemikalier. Gul andel utgjør ca. 3 % av det totale planlagte utslippet til sjø. Det norske har vurdert det totale utslippet av kjemikalier til å ha minimal påvirkning på det ytre miljø. Kjemikaliene vil spres og fortynnes i vannsøylen, og vil være nedbrutt etter relativt kort tid. Ingen av kjemikaliene som vil gå til utslipp har bioakkumulerende egenskaper. Samlet mengde kjemikalier som inngår i søknaden fremgår av kapittel 3, Tabell 3.3. En total oversikt over planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier er vist i tabeller i Vedlegg Utslipp av borekaks Total mengde generert borekaks er beregnet til 2242 tonn for begge brønnene, hvorav 1064 tonn generert ved boring med vannbasert borevæske i topphullseksjonene vil bli sluppet til sjø. Fra de øvrige seksjonene boret med oljebasert borevæske vil utboret kaks med vedheng sendes til land for videre behandling. 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 2

6 Havbunnsundersøkelse Havbunnen på Ivar Aasen er kartlagt i en rekke undersøkelser, både i forbindelse med tidligere boreoperasjoner (lete- og avgrensningsboring), og senere som del av feltutviklingen for Ivar Aasen. Den siste kartleggingen ble gjennomført av DNV i forbindelse med de regionale undersøkelsene i Det ble ikke påvist koraller eller annen sårbar havbunnsfauna i området. Miljørisiko- og beredskapsanalyse Det er gjennomført en miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for Ivar Aasen geopiloter. Anbefalt beredskapsløsning er 4 avtalefestede NOFO OR-systemer i barriere 1 og 2 (felt/hav) i vinter-, vår- og sommersesongen og 5 systemer i høstsesongen, med krav til 8 timer responstid for første system og fullt utbygd barriere innen 25 timer (alle sesonger). Videre er det satt krav om at det skal være tilgjengelig dispergeringsutstyr og -middel (Dasic NS) ombord 2 av fartøyene i vinter-, vår- og sommersesongen, og på 3 fartøyer i høstsesongen. For kystsonen (barriere 3) er det satt krav om mobilisering av to kystsystemer til NOFO eksempelområde Onøy (Øygarden) innen 12 døgn. Det er gitt en oppsummering av analysen samt konklusjoner og anbefalinger i kapittel 7. Det norske vurderer miljørisikoen ved boring av geopiloter på Ivar Aasen til å være lav og akseptabel. 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 3

7 1.1 Forkortelser ALARP BAT BOD BOP Det norske DNV FPSO Hi-Visc Hi-Wax HMS HOCNF IR IUA MD MIRA MSL NEMS Chemicals NINA NOFO NOV OBM ORsystemer OSCAR P&A PLONOR RKB ROV SVO TD TVD As Low As Reasonably Practicable (så lavt som praktisk mulig) Best Available Technology (beste tilgjengelige teknologi) Biological Oxygen Demand (bionedbrytbarhet) Blow-out Preventer (utblåsningsventil) Det norske oljeselskap ASA Det Norske Veritas Floating, production, storage and offloading unit (innretning) High Viscosity skimmer (for oljer med høy viskositet) High Wax skimmer (for oljer med høyt voksinnhold) Helse, miljø og sikkerhet Harmonised Offshore Chemical Notification Format Infrarød Interkommunale utvalg mot akutt forurensning Measured Depth Metode for Miljørettet Risikoanalyse Mean Sea Level (havoverflaten) Database for miljødokumentasjon av kjemikalier Norsk Institutt for Naturforskning Norsk oljevernforening for operatørselskap National Oilwell Varco Oil Based Mud (oljebasert borevæske) Systemer for oljeoppsamling, med DNV "Oil Recovery" klasse Oil Spill Contingency And Response Model (SINTEF modell for oljedriftsimulering) Plug and Abandon (permanent tilbakeplugging) Pose Little or No Risk to the Marine Environment (liste fra Oslo/Paris (OSPAR) konvensjonen over kjemikalier som antas å ha liten eller ingen effekt på det marine miljø ved utslipp) Rotary Kelly Bushing (referansedyp fra boredekk) Remotely Operated Underwater Vehicle (fjernstyrt undervannsfarkost) Særlig verdifulle områder Total Depth Total Vertical Depth 1.1 Forkortelser 4

8 2 GENERELL INFORMASJON Avtale om samordning av Ivar Aasen og West Cable forekomstene i lisensene PL 001B, PL 242, PL 457 og PL 338BS gjennom etablering av Ivar Aasen Unit, ble oversendt Olje- og energidepartementet for godkjenning 30. juni Det norske er operatør av Ivar Aasen Unit. Tabell 2.1 viser sammensetning av partnere og eierandeler i Ivar Aasen Unit. Tabell 2.1 Partnere og eierandeler i lisens Ivar Aasen Unit Partnere i lisens Ivar Aasen Unit Eierandel (%) Det norske oljeselskap ASA (operatør) 34,7862 Statoil Petroleum AS 41,4730 Bayerngas Norge AS 12,3173 Wintershall Norge AS 6,4615 VNG Norge AS 3,0230 Lundin Norway AS 1,3850 OMV (Norge) AS 0,5540 Denne søknaden omfatter to avgrensningsbrønner for innhenting av geologiske data i forbindelse med oppstart av produksjonsfeltet Ivar Aasen; brønn 16/1-21 S&A GP Øst og brønn 16/1-22 GP Vest. Det norske har planlagt boreaktiviteten i samsvar med gjeldende lovgivning, veiledninger og standarder, samt i tråd med interne krav og lisenskrav. 2.1 Overordnet ramme for aktivitetene Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) 11 beskriver prinsippene for risikoreduksjon. Miljølovgivningen sier at skade eller fare for skade på det ytre miljø skal forhindres eller begrenses så langt mulig. Prinsippene for risikoreduksjon sier at risikoen for miljøskade deretter skal reduseres ytterligere så langt det er mulig. Det norske planlegger og gjennomfører sine aktiviteter i tråd med dette, og har følgende HMS-mål for sin virksomhet: Unngå skader på personell, miljø og økonomiske verdier Unngå arbeidsrelatert sykdom Sikre anleggenes tekniske integritet Unngå pålegg fra norske myndigheter Det norskes miljøpolitikk er en del av det overordnede styringssystemet for selskapet. Viktigste miljømål er å unngå skade på miljøet gjennom å integrere hensynet til miljø i alle selskapets aktiviteter. Boreaktivitetene er planlagt i henhold til HMS-programmet for Ivar Aasen. Dette programmet beskriver mål og krav for aktiviteter som kan medføre miljøpåvirkning. For boreaktivitetene er det også etablert operasjonsspesifikke akseptkriterier for miljørisiko knyttet til større oljeutslipp i samsvar med etablert praksis 2 GENERELL INFORMASJON 5

9 blant operatører på norsk sokkel. Slike større oljeutslipp er dimensjonerende hendelser som danner grunnlaget for analyse av behov for oljevernberedskap. 2.2 Geografisk lokasjon De to brønnene GP Øst og GP Vest på Ivar Aasen-feltet er lokalisert i Nordsjøen ca. 175 km vest for Karmøy. Balder FPSO ligger ca. 32 km nordøst for borelokasjonene, og Volve (Navion Saga) ligger ca. 54 km sør for borelokasjonene. Plassering av brønn GP Øst og GP Vest er vist i Figur 2.1. I figuren er GP Øst markert som Geopilot 1 og GP Vest som Geopilot 2. Figur 2.1 Lokalisering av GP Øst (Geopilot 1) og GP Vest (Geopilot 2) 2.1 Overordnet ramme for aktivitetene 6

10 Brønnene har følgende koordinater (spudlokasjon), Tabell 2.2: Tabell 2.2 Koordinater til GP Øst og GP Vest Brønn Koordinater i nord Koordinater i øst Vanndyp Planlagt oppstart 16/1-21 S&A GP Øst 58 55' 41,7" (ED50-UTM31, Y: m) 02 13' 23,0" (ED50-UTM31, X: m) ca. 113 m 15.des.14 16/1-22 GP Vest 58 54' 23,1" (ED50-UTM31, Y: m) 02 09' 43,2" (ED50-UTM31, X: m) ca. 111 m 15.feb.15 Borestedsundersøkelse utført av Maersk Drilling viser at forventet penetrasjon av riggens bein/bunnstruktur i havbunnen er tilstrekkelig for å gi stabilitet og sikre operasjonene. 2.3 Forsyningsfartøy og logistikk Ved evaluering og valg av forsyningsfartøy til GP Øst og GP Vest vil klassenotasjon «Clean Design» fra DNV vektes positivt (ref. /4/). Dette innebærer reduksjon i utslipp til luft og sjø og redusert fare for skader på skrog. Helikopterflygning til brønnene vil bli fra nærmeste flyplass fra valgt base. 2.4 Havbunnsundersøkelse Havbunnen på Ivar Aasen er kartlagt i en rekke undersøkelser, både i forbindelse med tidligere boreoperasjoner (lete- og avgrensningsboring), og senere som del av feltutviklingen for Ivar Aasen. Den siste kartleggingen ble gjennomført av Det Norske Veritas (DNV) i forbindelse med de regionale undersøkelsene i 2012 (ref. /5/). Havbunnen i området rundt er relativt ensartet og består hovedsakelig av fin sand og veldig fin sand. Havdypet i området er m (Figur 2.2). I figuren er GP Øst markert som Geopilot 1 og GP Vest som Geopilot 2. Bunnfaunaen er uforstyrret og preges av høye individantall av enkelte arter, noe som gir moderate diversitetsindekser. Det er ikke registrert forekomster av koraller, svampsamfunn eller annen sårbar havbunnsfauna i området. 2.2 Geografisk lokasjon 7

11 Utslippssøknad - Ivar Aasen Geopiloter Figur 2.2 Dybdeforhold ved Ivar Aasen, GP Øst (Geopilot 1) og GP Vest (Geopilot 2) 2.4 Havbunnsundersøkelse 8

12 3 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ 3.1 Beskrivelse av boreoperasjonene Dette kapittelet beskriver planlagt boreoperasjon for begge brønnene med tilhørende skjematisk utforming. Formålet med brønnene er å undersøke forlengelse av gassonen for Ivar Aasen-feltet, reservoaregenskapene og innsamling av geologiske data. Alle dyp presentert relaterer seg til Rotary Kelly Bushing (RKB) på boredekk. Dypene inkluderer dermed havdyp og avstanden fra sjøoverflaten til boredekk på 55 m. Borestedsundersøkelsen for brønnene viser mulighet for å påtreffe grunn gass. Sonen vil bli boret med utblåsningsventil (BOP) installert. Dersom grunn gass påtreffes ved boring av pilothullet, støpes hullet tilbake til minimum 50 m over hydrokarbonførende sone. Neste seksjon begynner tilsvarende antall meter over sonen med grunn gass. Begge brønnene er planlagt uten konvensjonell 12 1/4" seksjon i hovedløpet. Avhengig av formasjonsforholdene under boringen, kan det bli aktuelt å åpne 8 1/2" seksjonen til 12 1/4" og deretter sette 9 5/8" forlengelsesrør. Resten bores så videre med 8 1/2" til totalt dyp (TD). Det er tatt hensyn til dette ved utregning av kjemikalieforbruk. Brønnene (inkludert sidesteget for GP Øst) er planlagt permanent plugget før de forlates. Søknaden inneholder forbruk og utslipp av kjemikalier for boring av 16/1-21 S&A GP Øst og 16/1-22 GP Vest. Beskrivelse av boreoperasjon for GP Øst Brønn 16/1-21 S GP Øst er planlagt som er S-formet avgrensningsbrønn (maks 35 graders vinkel) for å undersøke Heimdal, Hugin/Sleipner og Skagerak formasjonene. Brønnen bores på følgende måte: 30" lederør bankes ned fra havbunn på 168 m TVD til 210 m TVD. Bore 9 7/8" pilothull til settedyp for 20" fóringsrør på 370 m TVD, for å undersøke for grunn gass og kampesteiner. Åpne pilothullet til 26" før kjøring av 20" fóringsrør. Installere BOP etter at 20" fóringsrør er satt og sementert tilbake. Bore 17 1/2" seksjon ned til 1300 m TVD før setting av 13 3/8" fóringsrør. Mulighet for grunn gass mellom m TVD. Bore 8 1/2" seksjon til 2560 m TVD/2680 m MD. 3 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ 9

13 Tabell 3.1 viser oversikt over seksjoner og fóringsrørenes settedyp for GP Øst og Figur 3.1 viser skjematisk utforming (ref. /6/). Etter boring av hovedløpet vil dette permanent tilbakeplugges. Deretter bores et sidesteg (16/1-21 A) med 12 1/4" åpent hull rett under skoen til 13 3/8" fóringsrør på 1315 m TVD/MD. Sidesteget vil bygges opp til maks 64 grader fra vertikal vinkel. Etter setting av 9 5/8" fóringsrør på 2350 m TVD/3028 m MD bores det så 8 1/2" seksjon videre til 2510 m TVD RKB/3212 m MD RKB. Tabell 3.1 Oversikt over seksjoner og fóringsrørenes settedyp for 16/1-21 S&A GP Øst Hovedløp Hullseksjon Fóringsrør /forlengelsesrør Dybde (m RKB) Slam vekt (sg) 30" lederør 30" Sjøvann + bentonittpiller. Seksjonen bores ut med et 26" bit om ikke TD for 210 seksjonen oppnås. Fortrenge til 1,2 sg bentonittslam på TD. 9 7/8" pilothull 370 Sjøvann + bentonittpiller, fortrenge til 1,2 sg bentonittslam på TD. 26" 20" 370 Sjøvann + bentonittpiller, fortrenge til 1,2 sg bentonittslam på TD. 17 1/2" 13 3/8" ,2 sg vannbasert borevæske (Glydril). 8 1/2" 2560 m TVD / 2680 m MD 1,4 sg oljebasert borevæske (Versatec). Sidesteg Hullseksjon Fóringsrør /forlengelsesrør Dybde (m RKB) Slam vekt (sg) 12 1/4" 9 5/8" 2350 m TVD / 3028 m MD 1,45 sg oljebasert borevæske (Versatec). 8 1/2" 2510 m TVD / 3212 m MD 1,25 sg oljebasert borevæske (Versatec). Beskrivelse av boreoperasjon for GP Vest Brønn 16/1-22 GP Vest er planlagt som en vertikal avgrensningsbrønn for å undersøke Sleipner og Skagerak formasjonene. Brønnen bores på følgende måte: 30" lederør bankes ned fra havbunn på 166 m TVD til 210 m TVD. Bore 9 7/8" pilothull til settedyp for 20" fóringsrør på 550 m TVD, for å undersøke for grunn gass og kampesteiner. Åpne pilothullet til 26" før kjøring av 20" fóringsrør. Installere BOP etter at 20" fóringsrør er satt og sementert tilbake. Bore 16" seksjon ned til 1950 m TVD før setting av 13 3/8" fóringsrør. Mulighet for grunn gass mellom m TVD. Bore 8 1/2" seksjon til 2550 m TVD. Tabell 3.2 viser oversikt over seksjoner og fóringsrørenes settedyp for GP Vest og Figur 3.2 viser skjematisk utforming. Tabell 3.2 Oversikt over seksjoner og fóringsrørenes settedyp for 16/1-22 GP Vest Hovedløp Hullseksjon Fóringsrør /forlengelsesrør Dybde (m RKB) Slam vekt (sg) Sjøvann + bentonittpiller. Seksjonen bores ut med et 26" bit om ikke TD for 30" lederør 30" 210 seksjonen oppnås. Fortrenge til 1,2 sg bentonittslam på TD. 9 7/8" pilothull 550 Sjøvann + bentonittpiller, fortrenge til 1,2 sg bentonittslam på TD. 26" 20" 550 Sjøvann + bentonittpiller, fortrenge til 1,2 sg bentonittslam på TD. 16" 13 3/8" ,25 sg oljebasert borevæske (Versatec). 8 1/2" ,25 sg oljebasert borevæske (Versatec). 3.1 Beskrivelse av boreoperasjonene 10

14 16/1-21 S&A Ivar Aasen Geopilot Øst Referansedyp - RKB RKB: 0 m Brønnhode: +/-24 m MSL: 55 m Havbunn: 168 m 30" Lederør: 210 m TVD 20" Foringsrør: 370 m TVD 13 3/8" Foringsrør: 1300 m TVD Startpunkt (KOP): 1315 m TVD Maks 35º seile vinkel Maks 64º seilevinkel Maks 20º seilevinkel Maks 4º seilevinkel 8 ½" Hull: 2680 m MD / 2560 m TVD Figur 3.1 Brønnskisse for 16/1-21 S&A GP Øst 9 5/8" Forlengelsesrør: 3028 m MD / 2350 m TVD Maks 30º seilevinkel 8 ½" Hull: 3212 m MD / 2510 m TVD 3.1 Beskrivelse av boreoperasjonene 11

15 16/1-22 Ivar Aasen Geopilot Vest Referansedyp RKB RKB: 0 m Brønnhode: +/- 24 m 30" Lederør: 210 m TVD MSL: 55 m Havbunn: 166 m 20" Foringsrør: 550 m TVD 13 3/8" Foringsrør: 1950 m TVD 8 ½" Hull: 2550 m TVD Figur 3.2 Brønnskisse for 16/1-22 GP Vest 3.1 Beskrivelse av boreoperasjonene 12

16 3.2 Sammendrag av omsøkte utslipp til sjø For boring av GP Øst og GP Vest vil utslipp til sjø bestå av: Bore- og brønnkjemikalier (vannbasert borevæske- og sementeringskjemikalier) Riggkjemikalier (riggvaskemiddel, gjengefett og jekkefett) Andre utslipp (drenasjevann, borekaks, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall) Brønnene er planlagt boret med kjemikalier i grønn/plonor, gul og rød kategori. Det søkes kun om utslipp av kjemikalier i grønn/plonor og gul kategori. Kjemikalier i rød kategori brukes i oljebasert borevæske og vil ikke gå til utslipp. Riggen vil bli driftet med kjemikalier i grønn/plonor, gul, rød og svart kategori. Kjemikalier i rød og svart kategori benyttes i lukkede systemer og vil ikke gå til utslipp. Kjemikalier som er klassifisert som gule, og som har moderat bionedbrytbarhet (20 % < BOD28 < 60 %) er videre klassifisert i følgende Y-kategorier utfra farepotensialet til degraderingsproduktene: Y1: Kjemikaliet forventes å være fullstendig biodegraderbart Y2: Kjemikaliet forventes å biodegraderes til produkter som ikke er miljøfarlige Y3: Kjemikaliet er forventet å biodegraderes til produkter som kan være miljøfarlige. Kategorisering av kjemikaliene som planlegges benyttet er gjennomført med økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF som er tilgjengelig i databasen NEMS Chemicals, og er utført i henhold til aktivitetsforskriften 62 og 63 (ref. /7/). De kjemikaliene som er valgt for bruk er vurdert ut fra tekniske kriterier og HMSegenskaper. Kjemikaliene som er planlagt sluppet ut i forbindelse med boreoperasjonen er vurdert å ha miljømessig akseptable egenskaper i grønn/plonor eller gul kategori. Borevæske- og sementkjemikalier utgjør hovedandelen av de totale utslippene, med ca. 92 % av den totale omsøkte mengden. Totalt omsøkt forbruk og utslipp av kjemikalier med utvidet miljøklassifisering er presentert i Tabell 3.3. Tabell 3.3 Totalt oversikt over forbruk og utslipp av omsøkte kjemikalier Stoff kategori Forbruk (tonn) grønn kategori Forbruk Forbruk Forbruk (tonn) (tonn) (tonn) gul kategori rød svart grønn gul kategori Gul Y1 Y2 Y3 kategori kategori kategori Gul Y1 Y2 Y3 Borevæskekjemikalier 6 940, ,8 111,2 216, ,2 28,6 Sementeringskjemikalier 963,4 21,0 0,6 2,3 119,8 3,5 0,1 0,3 Rigg- og hjelpekjemikalier 15,7 18,6 0,1 0,03 1,6 5,4 0,01 0,003 Kjemikalier i lukket system 0,5 0,1 3,9 0,3 Omsøkte utslippsm. (tonn) Omsøkte utslippsmengder (tonn) Omsøkte utslippsm. (tonn) rød kategori Omsøkte utslippsm. (tonn) svart kategori Sum alle kjemikalier 7 920, ,4 0,7 113,6 0,0 220,7 0, ,5 37,6 0,1 0,4 0,0 0,0 0,0 Totalt per miljøklasse 7920,1 4699,7 220,7 0,3 1207,5 38,0 0,0 0,0 3.2 Sammendrag av omsøkte utslipp til sjø 13

17 Påfølgende underkapitler beskriver boreoperasjonene i mer detalj med planlagt forbruk/utslipp av kjemikalier til sjø. 3.3 Bore- og brønnkjemikalier Borevæskeprogram Brønn 16/1-21 S&A GP Øst og 16/1-22 GP Vest er planlagt boret med bruk av sjøvann og bentonittpiller for topphullseksjonene (9 7/8" pilothull og 26"). For GP Øst vil 17 1/2" seksjonen bores med vannbasert borevæske av typen Glydril. Glydril inneholder to komponenter som begge er inhibitorer, Glydril MC (gul) og Potassium Chloride Brine (grønn/plonor). Borevæsken brukes ved moderate temperaturer og gir brønnstabilitet, væsketapskontroll og god smøreevne. De resterende seksjonene i begge brønnene er planlagt boret med et oljebasert borevæskesystem av typen Versatec. For GP Øst er 16" seksjonen planlagt boret med oljebasert borevæske for å gi lavere risiko for hullproblemer, og dermed kunne nå planlagt seksjonsdyp på 1950 m TVD. Versatec sikrer hullstabilitet og inhibering av leire, spesielt med tanke på reservoarseksjonene, som vil stå åpne over lengre tid på grunn av kjerne- og kabelaktivitet. Dette er også grunnen til at to røde kjemikalier (VG Supreme og Versatrol M) vil benyttes i borevæsken. VG Supreme brukes for å gi optimal reologiprofil og hullrensing, samt har gode egenskaper for å unngå utfelling av vektmateriale. Kjemikaliet bidrar i tillegg med filtertapsegenskaper mot formasjonen. Versatrol M sikrer de beste filtertapsegenskapene for å optimalisere for kjerneog kabeloperasjoner. Brønnene vil også kvalifisere borevæskesystemet og systemet for håndtering av borekaks da disse er planlagt brukt ved senere boring på Ivar Aasen-feltet. Borevæskesystemet er vurdert til å være beste tilgjengelige teknologi (BAT) for disse operasjonene. Forbruk og utslipp av borevæske Vannbaserte borevæskekjemikalier (grønne/plonor og gule) fra topphullseksjonene er planlagt sluppet til sjø. Oljebasert borevæske vil gå i retur til riggen og gjenbrukes om mulig, eventuelt sendes til land for videre behandling. Det planlegges for gjenbruk fra seksjonene som bores med vannbasert (Glydril) og oljebasert borevæske (Versatec). Borevæske egnet for gjenbruk vil bli overført til neste seksjon eller neste brønnprosjekt. Informasjon om forbruk og utslipp av borevæske er basert på beregninger av teoretiske volumer og erfaringsdata fra tidligere brønner. I beregningene tas det hensyn til at mengden borevæske blir større enn teoretisk beregnet, på grunn av forhold som: 3.2 Sammendrag av omsøkte utslipp til sjø 14

18 Borevæske tapes til formasjonen Vedheng på utboret kaks Slop med rester av borevæske etter sementjobber Utvasking av borehull Annet poretrykk i formasjonen enn prognosert Rester igjen etter lasting til/fra båt og fra lagringstanker på rigg. Det er planlagt for utslipp av 1114,8 tonn borevæskekjemikalier for begge brønnene, hvorav 1086,2 tonn (ca. 97,4 %) er i grønn/plonor og 28,6 tonn (ca. 2,6 %) er i gul kategori. Vedlegg 11.1, Tabell 11.3 og Tabell 11.4 viser en oversikt over planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier med tilhørende miljøklassifisering for boring GP Øst og GP Vest. Det søkes om forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier for begge brønnene inkludert sidesteg Sementeringskjemikalier Etter hver sementjobb spyles rørlinjer og sementutstyr, og vaskevannet med sementrester vil gå til utslipp. Estimert volum er 300 liter vaskevann per sementjobb. Doseringsutstyr installert på Maersk XLE2 gjør at overskudd av sementblanding minimaliseres og dermed reduserer innholdet av sementkjemikalier i vaskevannet som går til utslipp. Før sementering tilsettes en skillevæske som gjør at borevæske og sement ikke blandes. Det planlegges for følgende sementjobber for GP Øst og GP Vest: 20", 13 3/8" fóringsrør og 9 5/8" forlengelsesrør (sidesteg GP Øst). I tillegg er det planlagt sement for permanent tilbakeplugging (P&A) av hovedløpene og sidesteget. For 20" fóringsrør og 9 5/8" forlengelsesrør er sementjobbene planlagt med bruk av gasstett sement. På grunn av forventet utvasking i forbindelse med boring av topphullseksjonene, beregnes følgende mengder overskudd på forbruk av sement for sementering: 9 7/8" pilothull: 50 % av teoretisk ringromsvolum - beredskap dersom det påtreffes grunn gass og dermed må tilbakesementere pilothull 20" fóringsrør: 100 % av teoretisk ringromsvolum i åpent hull 13 3/8" fóringsrør: 50 % av teoretisk ringromsvolum 9 5/8" fóringsrør: 50 % av teoretisk ringromsvolum (sidesteg GP Øst) P&A: 50 % av teoretisk volum ved "åpent hull" plugger og 20 % for sementplugger i fóringsrør (hovedløp og sidesteg) Estimert mengde utslipp for begge brønnene er 123,7 tonn sementkjemikalier, hvorav 119,7 tonn (ca. 96,8 %) er i grønn/plonor og 4,0 tonn (ca. 3,2 %) er i gul kategori. Vedlegg 11.1, Tabell 11.5 viser oversikt over planlagt forbruk og utslipp av sementkjemikalier med tilhørende miljøklassifisering for GP Øst og GP Vest. Det søkes om forbruk og utslipp av sementkjemikalier for begge brønnene inkludert sidesteg Borevæskeprogram 15

19 3.3.3 Beredskapskjemikalier Riggrelaterte beredskapskjemikalier Havbunnen i området består for det meste av fin sand med relativt harde lag under. Ved plassering av riggen på havbunnen kan det derfor ikke utelukkes at nødvendig penetrasjon ikke oppnås slik at riggen skal bli stående med nødvendig stabilitet. Dersom dette skulle inntreffe, vil barytt av sikkerhetsmessige grunner kunne bli injisert i riggens beinstruktur for å fortrenge vannet og oppnå nødvendig stabilitet. Volumet er estimert til maksimalt 350 m 3 barytt (1500 tonn) for alle tre riggbeina. Barytt (barite) er et grønt/plonor-kjemikalie og inngår i overnevnte sammenheng blant beredskapskjemikaliene. Når fundamentet fjernes, vil barytten bli liggende igjen på havbunnen. Borerelaterte beredskapskjemikalier Av sikkerhetsmessige årsaker kan beredskapskjemikalier komme til anvendelse i borevæsken, ved sementering og dersom det oppstår uventede situasjoner/spesielle problemer (ref. aktivitetsforskriften 67). Slike situasjoner kan eksempelvis være ved fastsetting av borestreng eller tap av sirkulasjon under boring. Det er ikke planlagt for bruk av beredskapskjemikalier. Beredskapskjemikaliene er vurdert og godkjent i henhold til interne krav og HOCNF er tilgjengelig i NEMS Chemicals. De fleste kjemikaliene for beredskap er i grønn/plonor kategori og resten i gul kategori. En oversikt over beredskapskjemikalier og bruksområde er vist i Vedlegg 11.2, Tabell Kjemikalier i brannvannsystemer Gjeldende fra 1. januar 2014 er det nå innført krav om HOCNF for kjemikalier i brannvannsystemer (ref. aktivitetsforskriften 62). I følge retningslinjene er kjemikalier i brannvannsystemer beredskapskjemikalier og operatørene trenger derfor ikke å søke om bruk og utslipp av disse kjemikaliene. Maersk XLE2 bruker Re-healing Foam RF1 1 % brannskum på helidekk. På resten av riggen brukes det kun vann. Forbruket er lavt, da riggen tester systemet med brannskum normalt kun én gang i året. Ved testing tas det prøve fra aktivt skum og fra tanken. Forbruk av brannskum er estimert til 25 liter per år. Re-healing Foam RF1 1 % har HOCNF og er klassifisert som rødt. 3.4 Riggkjemikalier Forbruk av riggkjemikalier omfatter følgende: Riggvaskemiddel Gjengefett (borestreng og fóringsrør) Jekkefett (opp-/nedjekking og skidding) Kjemikalier i lukket system Beredskapskjemikalier 16

20 Det er beregnet forbruk/utslipp av riggspesifikke kjemikalier for 134 dagers boring og drift av riggen. Oversikt over estimert mengde forbruk og utslipp samt grønn/plonor og gul andel er vist i Vedlegg 11.1, Tabell 11.6 og Tabell Riggvaskemiddel For grovvask av dekk, gulvflater, olje- og fettholdig utstyr benyttes kjemikaliet Masava Max. Rengjøringskjemikalier er overflateaktive stoffer som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Estimert forbruk er ca. 580 liter per uke, men forbruket kan variere mye avhengig av aktiviteten ombord. Vaskevannet samles opp i lukket dren og renses før det går til utslipp. Dersom det ikke oppnås god nok rensegrad i henhold til myndighetskrav, vil vaskevannet bli sendt til land for destruksjon. Utslipp til sjø er satt til 10 % av forbruket Gjengefett Gjengefett benyttes ved sammenkoblinger av borestreng/fóringsrør for å beskytte gjengene. Valg av gjengefett er basert på tekniske egenskaper, helsemessige aspekter og miljøfare. For boring av brønnene vil fóringsrørene bli smurt med gjengefettet Jet-Lube Seal-Guard ECF på land. Ombord på riggen vil borestreng, og ved behov fóringsrørene, bli smurt med Bestolife 3010 NM. Forbruket av gjengefett varierer med omfang av operasjonene. Ved boring med vannbasert borevæske vil en del av gjengefettet bli sluppet ut til sjø sammen med borekaks. Utfra bransjestandard er utslipp til sjø av gjengefett estimert til 10 % av forbruket Jekkefett Ved adkomst og avgang på lokasjon brukes jekkefettet Jet-Lube Alco EP ECF til opp- og nedjekking av Maersk XLE2. Forbruket avhenger av om det må gjøres flere jekkeforsøk. Behov for flere forsøk kan være et resultat av værforholdene, eventuelt om borelokasjon må flyttes ved påtreff av grunn gass. Estimert forbruk på ca. 1 tonn for hver opp- /nedjekkingsoperasjon. Noe av jekkefettet vil fordampe og ikke gå til utslipp til sjø. I søknaden er utslippet satt lik forbruket da det ikke finnes gode estimater på hvor mye som fordamper under jekkeoperasjonen. Forbruk og utslipp er basert på to opp-/nedjekkinger av Maersk XLE2 i forbindelse med posisjonering for hver brønn. Jet-Lube Alco EP ECF vil også være aktuelt å bruke ved "skidding" av riggen Kjemikalier i lukket system Med referanse til aktivitetsforskriften 62 Økotoksikologisk testing av kjemikalier skal det foreligge HOCNF for kjemikalier i lukket system med forbruk på over 3000 kg per innretning per år, inkludert første påfylling (systemvolum). Det er gjort en vurdering av riggens kjemikalier som dette kravet omfatter. Det er identifisert 4 systemer på Maersk XLE2 med et årlig forbruk på over 3000 kg, og disse er oppsummert i Tabell 3.4. BOP-væske (Erifon CLS 40) brukes ved aktivering av ventiler og systemer på BOP/sikkerhetsventil. Væsken inneholder både frostvæske og smøremiddel, så ytterligere 3.4 Riggkjemikalier 17