Søknad om tillatelse til virksomhet

Transkript

1

2 Søknad om tillatelse til virksomhet 1 Innledning og oppsummering 1 2 Generell informasjon Overordnet ramme for aktiviteten Geografisk lokasjon Havbunnsundersøkelse 6 3 Aktivitetsbeskrivelse 7 4 Utslipp til sjø Forbruk og utslipp av kjemikalier Borevæskeprogram Sementeringskjemikalier Rigg- og hjelpekjemikalier Kjemikalier i lukkede systemer Beredskapskjemikalier Andre planlagte utslipp til sjø Oljeholdig vann Utboret kaks Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall 16 5 Utslipp til luft Utslipp til luft ved kraftgenerering 17 6 Avfallshåndtering 18 7 Tiltak for å begrense forurensning 19 8 Miljøvurdering av planlagte utslipp 21 9 Miljørisiko og beredskap Krav om miljørisiko - og beredskapsanalyse Gjennomførte analyser Akseptkriterier og ytelseskrav Lokasjon og tidsperiode Egenskaper til referanseoljen Dimensjonerende hendelser Naturressurser i området Fisk Sjøfugl Marine Pattedyr Drift og spredning av olje Miljørisikoanalyse Fisk Sjøfugl Marine pattedyr Beredskapsanalyse Forslag til beredskap mot akutt forurensning Kontroll, måling av forbruk og utslipp 44

3 11 Referanser Forkortelser 13 Vedlegg 13.1 Tabeller med samlet oversikt over omsøkte kjemikalier 13.2 Beredskapskjemikalier og kriterier forbruk 13.3 Miljøvurdering - bruk av oljebasert borevæske 13.4 Substitusjonsplan

4 1 of 50 1 Innledning og oppsummering Suncor Energy Norge AS, heretter kalt Suncor, søker om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven til boring av letebrønn 25/10-13 Havfrue i produksjonslisens (PL) 571 i Nordsjøen. Søknaden er utarbeidet på bakgrunn av forurensningsloven 11, forurensningsforskriften, aktivitetsforskriften og Miljødirektoratets retningslinjer for søknad om tillatelse etter forurensningsloven for petroleumsvirksomhet til havs (ref./01/). Beskrivelse av prospektet Letebrønnen Havfrue planlegges å bores med reservoarene Havfrue, Fomle og Kong Triton som mål. Formasjonene forventes å være hydrokarbonførende med oljetype tilsvarende Jotun og er prognosert mellom 2242 og 2841 m TVD RT. Det planlegges ikke for brønntest. Brønnen er lokalisert i Nordsjøen på 119 m havdyp, 9 km vest for Balder, og om lag 152 km vest for Utsira, som er nærmeste avstand til fastlandet. Havfrue vil bli boret med den halvt nedsenkbare boreriggen Borgland Dolphin eid av Dolphin Drilling, som en del av NCS 5-konsortiet. Varighet for boring av hovedløp og eventuelt boring av sidesteg, samt permanent tilbakeplugging av brønnen estimeres til 68 døgn. Borestart er planlagt i april Søknaden omfatter: Boring av 25/10-13 S Havfrue og eventuelt sidesteget 25/10-13 A Bruk og utslipp av kjemikalier til sjø i forbindelse med boring av brønnen og sidesteget Bruk av oljebasert borevæske til boring av lavere seksjoner i hovedløp, samt sidesteg Utslipp til luft ved kraftgenerering Utslipp av borekaks generert ved boring med sjøvann/polymerpiller Utslipp av oljeholdig vann (konsentrasjon < 30 ppm) 1 Innledning og oppsummering

5 2 of 50 Boreplan Hovedløpet for brønnen er planlagt boret med følgende hulldimensjoner; 9 7/8" pilothull, 36", 17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2". Avhengig av funn i hovedløpet vil et eventuelt sidesteg sparkes av under hovedløpets 13 3/8" fôringsrørsko med 12 1/4" hulldiameter, etterfulgt av en 8 1/2" hullseksjon. Grunnet relativt høyt trykk i lavere deler av brønnen, vil brønnens hovedløp fra og med 12 1/4" seksjonen i hovedløpet, samt sidesteg, bores med oljebasert borevæske. Havbunnsundersøkelse Geofysisk og miljørettet borestedsundersøkelse ble gjennomført av Gardline i Det ble observert et lavt antall sjøfjær og spredte forekomster av bløtdyr i området. Suncor vurderer forekomstene til ikke å være habitatdannende, og vurderes derfor ikke som bevaringsverdige habitat. Ingen biologiske revformasjoner av koraller eller svampsamfunn ble identifisert i undersøkelsesområdet. Forbruk og utslipp Forbruk og utslipp av kjemikalier til planlagt aktivitet på Havfrue er presentert i tabell 1.1. Tabell 1.1 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med boring av Havfrue. Forbruk grønn (tonn) Utslipp grønn (tonn) Forbruk gul (tonn) Utslipp gul (tonn) Forbruk rød (tonn) Utslipp rød (tonn) Forbruk svart (tonn) Utslipp svart (tonn) TOTAL 9996,4 5457,1 1498,8 10,3 49,4 0 0,4 0 Ett rødt kjemikalie vil benyttes i oljebasert borevæske av sikkerhetsmessige og operasjonelle årsaker. Kjemikalier i svart miljøklasse vil bli benyttet i lukkede systemer på riggen. Røde og svarte kjemikalier vil under normale omstendigheter ikke gå til utslipp. Sementkjemikalier og vannbasert borevæske utgjør hovedandelen av de totale omsøkte utslippene (gul/y2 og grønn/plonor miljøklasse). En fullstendig oversikt over planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier, inkludert miljøevaluering, er vist i tabeller i vedlegg Kunnskapen om den observerte bunnfaunaens følsomhet for påvirkning av utslipp fra petroleumsvirksomhet er mangelfull, derfor er føre-var-prinsippet lagt til grunn for valg av brønndesign, for å redusere kaksmenge og utslipp av kjemikalier. Suncor har vurdert det totale utslippet av kjemikalier til sjø og borekaks generert ved boring med sjøvann og polymerpiller til ikke å ha utslagsgivende negative konsekvenser på borested og havområdet forøvrig. Kjemikaliene spres og fortynnes i vannsøylen og vil brytes ned etter relativt kort tid. Ingen av kjemikaliene som vil gå til utslipp danner nedbrytningsprodukter som kan skade det marine miljø. Borekaks vil spres og fordeles i vannmassene avhengig av partikkelstørrelse, strømstyrke og strømretning. 1 Innledning og oppsummering

6 3 of 50 Kilden til luftutslipp i dette boreprosjektet vil være dieseldrevne motorer i forbindelse med kraftgenerering. Utslipp til luft kan ha både globale klimaeffekter (drivhuseffekt) og regionale effekter (blant annet bakkenær ozon og forsuring). Miljørisiko- og beredskapsanalyse Det er gjennomført en miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for Havfrue. Miljørisikoanalysen er fokusert på den aktuelle aktivitetsperioden (april-august). Oljedriftsberegninger er utført for hele året, og analysen viser også endringer i miljørisiko og beredskapsbehov over året. Simuleringene viser en total strandingssannsynlighet, ved en potensiell oljeutblåsning, på 30,8 %. Den korteste drivtiden til land er på 23,8 døgn (95-prosentil). Mengden oljeemulsjon inn til kyst-sonen, uten at effekten av beredskap er hensyntatt, er inntil Sm 3 /døgn. Tilgangen på OR-fartøy i området er god. Det nærmeste NOFO-systemet vil befinne seg ved Balder (områdeberedskapen, 11 nautiske mil fra brønnlokasjonen). Beredskapsbehovet mot akutt forurensning under boreperioden er foreslått å omfatte 5 NOFO-systemer i havgående beredskap (3 systemer i barriere 1 og 2 systemer i barriere 2), med fullt utbygget barriere innen 13 timer. Pga. lange drivtider til land stilles det ikke spesifikke krav til beredskapen kystnært, men ressursbehovet er godt innenfor NOFOs kapasiteter i regionen. Ressurser til strandrensing hentes eventuelt gjennom NOFOs avtaler etter behov. Den høyeste miljørisikoen for aktiviteten i den planlagte perioden er for kystnær sjøfugl (sildemåke), med inntil 18 % av akseptkriteriene i skadekategorien Alvorlig. Det er gitt en oppsummering av analysene, samt konklusjoner og anbefalinger, i kapittel 9. Suncor vurderer miljørisikoen ved boring av letebrønnen Havfrue til å være lav og akseptabel. 1 Innledning og oppsummering

7 4 of 50 2 Generell informasjon Som bakgrunn for søknaden refereres det til utvinningstillatelse for PL 571 gitt i tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) i Suncor er rettighetshaver og operatør av lisensen med 60 % eierandel. Statoil Petroleum AS er lisenspartner med 40 % av eierandelen. Suncor har planlagt boreaktiviteten på Havfrue i samsvar med gjeldende lovgivning, veiledninger og standarder, samt i tråd med interne krav og lisenskrav. Suncor har som mål å gjennomføre en miljømessig forsvarlig operasjon og minimere effekten av operasjonen på miljøet, være proaktive i forhold til å håndtere risiko for utilsiktede utslipp, samt kontinuerlig forbedre sin ytelse innen helse, miljø og sikkerhet (HMS) i henhold til selskapets retningslinjer. 2.1 Overordnet ramme for aktiviteten Suncor planlegger å utføre aktiviteten på Havfrue i tråd med sine kjerneverdier; å lede veien mot et godt miljø i dag og i morgen. Miljøstyring i konsortiet Borgland Dolphin vil opereres under en konsortiumsmodell (NCS 5) fasilitert av Rig Management Norway AS, hvor konsortiumspartnerne består av E.ON E&P Norge AS, Tullow Oil Norge AS, Wintershall Norge ASA og Suncor. Konsortiumspartnerne har etablert en felles HMS-strategi og et felles HMS-program for konsortiumsperioden. Programmet vil være styrende for HMS-aktivitetene på Borgland Dolphin i konsortiumsperioden. Dolphin Drilling, som eier og drifter Borgland Dolphin, følger miljøstyringsstandard ISO Vesentlige miljøaspekter skal overvåkes og evalueres mot standarden. Forurensning forebygges ved kontroll av miljøaspektene som til enhver tid skal tilfredsstille lovpålagte og egne krav. Den styrende HMS-strategien for konsortiet i perioden har følgende miljørelaterte mål: 1. Tillatelser til virksomhet etter forurensningsloven skal ikke overskrides 2. Ingen akutte utslipp 3. Mengde usortert restavfall skal ikke overskride 20 % av total mengde generert restavfall Suncor vil gjennom tett oppfølging og samarbeid med riggen og de øvrige konsortiumspartnerne være pådriver for at de satte målsetningene etterstrebes. 2 Generell informasjon

8 5 of 50 Spesielle lisenskrav Det er ikke gitt spesielle miljøkrav til PL 571. De generelle kravene som omfatter leteboring i lisensområdet er tatt hensyn til i planleggingen av Havfrue. 2.2 Geografisk lokasjon Letebrønnen 25/10-13 S Havfrue er lokalisert i Nordsjøen i PL 571. Brønnen ligger på 119 m havdyp, 9 km vest for Balder, og om lag 152 km vest for Utsira, som er nærmeste avstand til fastlandet. Borestedslokasjon for 25/10-13 S Havfrue er presentert i figur 2.1 og har følgende koordinater: Nord: 59 9' " Øst: 2 14' " Oppankring av riggen Borgland Dolphin vil foregå med 8 prelagte ankre og vil tilpasses slik at rørledningen fra Gassco (Statpipe), som befinner seg omkring 1180 m fra spudlokasjon, ikke forstyrres. Figur 2.1 Lokalisering av Havfrue i PL 571, samt omkringliggende installasjoner. 2.1 Overordnet ramme for aktiviteten

9 6 of Havbunnsundersøkelse Geofysisk og miljørettet borestedsundersøkelse ble utført av Gardline i april 2014 (ref./02/). Et område på 6,3 km x 5,4 km i blokk 25/10 ble undersøkt. Undersøkelsene inkluderte grundig kartlegging av havbunnen ved hjelp av ekkolodd og sidesøkende sonar, samt prøvetaking og kartlegging av bunnforhold og fauna med undervannskamera. Havdypet i området rundt borested er omkring 120 m, hvor havbunnen er tilnærmet flat. Bunnen består av myk siltholdig sand og myk leire. Det ble observert forekomster av sjøfjær i slekten Virgularia i undersøkelsesområdet. Sjøfjær er fastsittende og filtrerende organismer. En av artene i slekten (V. glacialis) er rødlistet av Artsdatabanken som "data deficient", det vil si at arten er rødlistet på grunn av manglende kunnskap om utbredelsen i Norge. Av bildedokumentasjonen fra undersøkelsen var det ikke mulig å artsbekrefte om sjøfjærene var av typen som er rødlistet eller av de mer utberedte typene som for eksempel V. miralilis eller V. tubercula. Enkelte observasjoner av bløtdyr, muligens tilhørende kuskjell av typen Arctica islandica ble gjort i området. Denne arten står på OSPAR sin liste over naturtyper/arter som er truet eller i nedgang. Artsdatabanken bekrefter forekomster over hele norskekysten med stabile bestander, og ingen fare for regional utdøing. Ingen biologiske revformasjoner av koraller eller svampsamfunn ble identifisert i undersøkelsesområdet. Suncor mener at nevnte sjøfjær- og bløtdyrforekomster på Havfrue ikke er habitatdannende, og anses derfor ikke som bevaringsverdig habitat. 2.3 Havbunnsundersøkelse

10 7 of 50 3 Aktivitetsbeskrivelse Målene for letebrønnen Havfrue er å undersøke forekomst av hydrokarboner i tre potensielle reservoarer; Havfrue, Fomle og Kong Triton prognosert mellom 2242 m og 2841 m total vertikalt dyp målt fra boredekk/rotary table (TVD RT). Brønndesign Hovedløpet av brønnen (25/10-13 S) er planlagt boret med følgende hullseksjoner; 9 7/8" pilothull, 36", 17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2". Topphullseksjonene (pilothull, 36" og 17 1/2") vil bli boret med sjøvann og polymerpiller, mens intermediær- og reservoarseksjonen (12 1/4" og 8 1/2") vil bli boret med oljebasert borevæske. Det planlegges for utslipp av kaks på sjøbunn fra seksjonene boret med sjøvann og polymerpiller, før utblåsningsventil (BOP) og marint stigerør installeres og brønnen fortrenges til oljebasert borevæske. Kaks og borevæske fra seksjoner boret med oljebaserte væsker vil ikke gå til utslipp. Hovedløpet 25/10-13 S Havfrue planlegges med følgende bore- og brønnaktiviteter: Bore 9 7/8" pilothull for å undersøke for grunn gass, grunt vann og eventuelle kampesteiner. Pilothullet sementeres tilbake om det støtes på grunn gass. Bore 36" hullseksjon, sette 30" lederør som sementeres tilbake til sjøbunn. Bore 17 1/2" seksjon, sette og sementere 13 3/8" fôringsrør tilbake til sjøbunn. Installere BOP og marint stigerør. Bore 12 1/4" seksjon, sette og sementere 9 5/8" fôringsrør. Bore 8 1/2" seksjon 1-2 m inn i et eventuelt reservoar og undersøke reservoarets egenskaper ved å kjernebore +/- 100 m. Bore 8 1/2" hull videre til totalt dyp (TD). Kjøre og sementere 7" forlengelsesrør avhengig av hullets tilstand. Plugge og forlate hovedløpet. Dersom det ikke er forekomst av hydrokarboner i brønnens hovedløp, planlegges det å bore sidesteg (25/10-13 A) med samme mål som hovedløpet. Sidesteget vil sparkes av under hovedløpets 13 3/8" fôringsrørsko og bli boret med oljebasert borevæske forbi prognoserte reservoarer. Første seksjon vil bli boret med 12 1/4" hullstørrelse, før setting og sementering av 9 5/8" fôringsrør. Deretter vil reservoarseksjonen, 8 1/2", bli boret, før eventuell kjøring og sementering av 7" forlengelsesrør (avhengig av hullets tilstand). Etter endt boreaktivitet vil det eventuelle sidesteget og brønnen permanent tilbakeplugges. Brønnskisse av Havfrue med både hovedløpet og sidesteget illustreres i figur Aktivitetsbeskrivelse

11 9 7/8" pilothull Suncor Energy Norge AS 8 of 50 Rotary table (RT) 0 m TVD 31 m TVD 150 m TVD 36" 30" lederør 17 1/2" 13 3/8" fôringsrør 12 1/4" 9 5/8" fôringsrør Sidesteg 12 1/4" 9 5/8" fôringsrør 8 1/2" 7" fôringsrør Havfrue Fomle Kong Triton 8 1/2" 7" fôringsrør Havfrue Fomle Kong Triton Totalt dyp (TD) 2941 m TVD Totalt dyp (TD) 2833 m TVD Figur 3.1 Brønnskisse av hovedløp 25/10-13 S og sidesteget 25/10-13 A på Havfrue. Tidsestimat Varigheten av planlagt aktivitet for hovedløpet 25/10-13 S er estimert til 43 dager og 25 dager for sidesteget 25/10-13 A. Dette summeres til 68 dager med aktivitet på Havfrue. Estimatet inkluderer permanent tilbakeplugging, 10 % ekstra tid for "venting-på-vær" og 10 % ekstra for nedetid. 3 Aktivitetsbeskrivelse

12 9 of 50 4 Utslipp til sjø 4.1 Forbruk og utslipp av kjemikalier I forbindelse med planlagt boring av Havfrue, søker Suncor om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier i mengder presentert i tabell 4.1. Klassifisering av kjemikaliene som planlegges benyttet er utført i henhold til aktivitetsforskriften 63 med økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF. Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper Grønne: PLONOR-kjemikalier Kjemikalier som er klassifisert som gule og som har moderat bionedbrytbarhet (BOD mellom 20 % og 60 %), er videre klassifisert i følgende Y-kategorier utfra farepotensialet til degraderingsproduktene: Taball i 1 Forbruk grønn (tonn) Y1: Kjemikaliet forventes å være fullstendig biodegraderbart Y2: Kjemikaliet forventes å biodegraderes til produkter som ikke er miljøfarlige Y3: Kjemikaliet er forventet å biodegraderes til produkter som kan være miljøfarlige Utslipp grønn (tonn) Forbruk gul (tonn) Utslipp gul (tonn) Forbruk rød (tonn) TOTAL 9996,4 5457,1 1498,8 10,3 49,4 0 0,4 0 Tabell 4.1 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med boring av letebrønn Havfrue 25/10-13 S og sidesteg 25/10-13 A. Tabell i 4 Bruksområde Forbruk stoff i grønn kategori Utslipp stoff i grønn kategori Forbruk stoff i gul kategori (tonn) Utslipp rød (tonn) Forbruk svart (tonn) Utslipp svart (tonn) Utslipp stoff i gul kategori (tonn) Y1 Y2 Y1 Y2 (tonn) (tonn) (tonn) Bore- og brønnkjemikalier 9979,6 5444,0 1335,6 93,2 56,3 0,2 0,5 44,3 Rigg- og hjelpekjemikalier 15,6 13,2 12,0 1,6 8,0 1,6 Kjemikalier i lukket system * 1,1 0,1 0,02 5,1 0,4 TOTAL 9996,4 5457,1 1347,7 94,7 56,3 8,3 2,0 0,0 49,4 0 0,4 0 * Forbruk over 3000 kg/år/innretning Forbruk stoff i rød kategori Utslipp stoff i rød kategori (tonn) Forbruk stoff i svart kategori (tonn) Utslipp stoff i svart kategori (tonn) Produktnavn Bruksområde Systemvolum HOCNF/Klassifisering Houghto-Safe RAM2000N Underhullsguide1000 liter Ikke HOCNF godkjent, svart klassifisering Hyspin AWH-M 32 Hydraulikksystem 300 dører liter og ventiler HOCNF godkjent, svart klassifisering Hyspin AWH-M 46 Hydraulikksyst HPU em HPU og liter ankervinsjsyst Ankervinsjer em 6000 liter HOCNF godkjent, svart klassifisering Hovedløp Formel for teoretisk hullvolum: Hullseksjon/seksjonsdiameter Estimert lengde (m) Totalt hullvolum Kaks (m3) generert (tonn) Borevæske/sjebne THV=(D/2 *2,54/100)^2 * Pi * Lengde 9 7/8" pilothull Sjøvann, polymerpille/utslipp til sjø 36" Sjøvann, polymerpille/utslipp til sjø 17 1/2" Sjøvann, polymerpille/utslipp til sjø 12 1/4" Oljebasert/avfallhåndteres Totalt kaks : 1290 tonn 4 Utslipp til sjø

13 10 of Borevæskeprogram Pilothull og topphullseksjoner vil bli boret med sjøvann og polymerpiller. Intermediær- og reservoarseksjoner, samt sidesteget, vil bli boret med oljebasert borevæske. Vannbasert borevæske Pilothull, 36" og 26" seksjon er planlagt boret med sjøvann og polymerpiller inneholdende kun kjemikalier i grønn/plonor miljøklasse. Oljebasert borevæske Grunnet relativt høyt trykk vil det være risiko for stabilitetsproblemer i de nedre seksjonene av brønnen. Denne risikoen må kompenseres for med høy slamvekt for å optimalisere boringen. Basert på tidligere erfaringer med boring i området er det anbefalt å bruke oljebasert borevæske. Ett oljebasert borevæskesystem fra Halliburton (XP-07) er planlagt brukt i intermediær- og reservoarseksjonene, samt til boring av sidesteget. Systemet består blant annet av én baseolje i gul miljøklasse (XP-07) i tillegg til ett kjemikalie i rød miljøklasse (Geltone II). Resterende kjemikalier er i gul (Y2) og grønn/plonor miljøklasse. Det røde kjemikaliet tilsettes borevæskene som viskositetsmiddel, for å opprettholde god, stabil og jevn væske. Miljøvurdering av bruk av oljebasert borevæske er presentert i vedlegg Estimert forbruk av borevæske Estimert forbruk av borevæske er basert på beregninger av teoretiske volumer og erfaringsdata fra tidligere brønner. Omsøkt forbruk av borevæskekjemikalier er lagt til 50 % påslag av teoretisk forbruk. Årsaken til dette er at det kan forekomme situasjoner hvor bruken av mengde borevæske blir større enn teoretisk beregnet, som for eksempel ved tap av borevæske til formasjonen eller ulikt poretrykk i formasjon enn prognosert. Gjenbruk av borevæske Oljebasert borevæske egnet for gjenbruk vil bli brukt i påfølgende seksjon eller overført til andre brønnprosjekt. Gjennomsnittlig estimert gjenbruksprosent for den oljebaserte borevæsken er rundt 60 %. Det oljebaserte borevæskesystemet vil bli sendt i land for avfallhåndtering dersom det ikke kan gjenbrukes. Estimert utslipp av borevæske Estimert utslipp av sjøvann og polymerpiller for pilothull og topphullseksjoner er estimert til å være lik forbruk av væsken, og vil slippes ut sammen med generert borekaks direkte på sjøbunn. Oljebasert borevæske vil ikke slippes til sjø. Miljøvurdering av planlagte utslipp fra borevæskesystemene er beskrevet i søknadens kapittel 8. Vedlegg 13.1 tabell 13.1 viser oversikt over planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier med tilhørende miljøklassifisering Borevæskeprogram

14 11 of Sementeringskjemikalier Sementsystemene planlagt brukt på Havfrue benytter sementkjemikalier i gul/y2 og grønn/plonor miljøklasse. Estimert forbruk av sementkjemikalier Forbruk av sement og sementkjemikalier til følgende sementjobber er omsøkt: Hovedløp: 30" lederør, 13 3/8" fôringsrør, 9 5/8" fôringsrør og 7" forlengelsesrør. Tilbakeplugging av 9 7/8" pilothull er også inkludert. Sidesteg: 9 5/8" fôringsrør og 7" forlengelsesrør. I tillegg kommer permanent plugging av hovedløp, samt sidesteg og brønn. På grunn av usikkerhet i hullvolum, beregnes en ekstra sikkerhetsmargin på sementvolum som vist under. En del av denne sikkerhetsmarginen vil gå med til å fylle opp hulrom i formasjonen: 30" lederør: 300 % av teoretisk ringromsvolum 13 3/8" fôringsrør: 150 % av teoretisk ringromsvolum Ytterligere fôringsrør: % av teoretisk ringromsvolum Plugger: % av teoretisk ringromsvolum Erfaringsmessig er en sikkerhetsfaktor på 50 % av teoretisk forbruk av sement og sementkjemikalier lagt til de omsøkte mengdene. Estimert utslipp av sementeringskjemikalier På Borgland Dolphin er det et blandesystem som gjør at sementkjemikaliene tilsettes direkte i sementblanderen (liquid additive system). Dette medfører at alle kjemikaliene som blandes blir utnyttet i sementen og restkjemikalier i blandetanken unngås. Etter hver sementjobb spyles rørlinjer og sementutstyr. Spylevannet med sementrester vil gå til utslipp, estimert volum er 300 liter sementblanding per sementjobb. Utslipp av sement og sementeringskjemikalier er beregnet til 50 % av forbruk ved åpent hull for 30" lederør og 25 % av forbruk ved åpent hull for 13 3/8" fôringsrør, da disse sementeres tilbake til sjøbunnen. Før sementering tilsettes en skillevæske som gjør at borevæsken og sement ikke blander seg sammen. Kun skillevæsken benyttet ved sementjobber etter bruk av vannbasert borevæske vil slippes til sjø. Ubrukte sementkjemikalier og sement vil ikke slippes til sjø. Miljøvurdering av planlagte sementkjemikaliene er beskrevet i kapittel Sementeringskjemikalier

15 12 of Rigg- og hjelpekjemikalier Av rigg- og hjelpekjemikalier til bruk under planlagt aktivitet med Borgland Dolphin på Havfrue inngår BOP-væske, gjengefett, riggvaskmiddel, vannrensekjemikalier og kjemikalier til bruk ved operasjoner med undervannsfartøy. BOP-væske BOP-væske benyttes ved trykktesting og aktivering av ventiler og systemer på BOP. Hovedsystemet er åpent, det vil si at utslipp av BOP-væske er lik forbruk. Væskekonsentratet som benyttes er av typen Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate (gul/y1 miljøklasse) og fortynnes 3:100 i vann. Pelagic Stack Glycol V2 (grønn/plonor miljøklasse) tilsettes som frostvæske etter behov. Produktene er vannløselige og vil umiddelbart etter utslipp distribueres fritt i vannmassene og fortynnes. Gjengefett Gjengefettene Jet-Lube NCS-30 ECF og Jet-Lube Seal Guard ECF med gul miljøklasse vil bli benyttet ved sammenkobling av fôringsrør, borestreng og marint stigerør. Valg av gjengefett er basert på tekniske egenskaper, helsemessige aspekter og miljøfare. Ved boring med vannbasert borevæske vil deler av gjengefettet bli sluppet til sjø sammen med borekaks. Ut fra bransjestandard er utslipp til sjø estimert til 10 % av forbruket. Ved boring med oljebasert borevæske vil gjengefettet sendes til land med borevæsken. Riggvaskemiddel Vaske- og rensemidler vil bli benyttet til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr og lignende. Rengjøringskjemikaliene CC-Turboclean og MarClean RC (begge i gul miljøklasse) har overflateaktive egenskaper som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Forbruk av riggvaskemiddel er avhengig av aktivitet. Generelt vil ca. 50 % av forbruk gå til utslipp og resterende 50 % til slop ved boring med vannbasert borevæske. Ved vasking av dekksområdet under operasjon hvor borevæskevolum skal sendes til land for avfallshåndtering, vil vaskevann i skitne områder gå i lukket avløp og renses/sendes til land. Vannrensekjemikalier Ombord på Borgland Dolphin benyttes et vannrenseanlegg fra Halliburton BSS til rensing av oljeholdig vann. Oljeholdig vann fra sloptank blir renset i henhold til myndighetskrav og går til utslipp. Anlegget er basert på flokkulering- og flotasjonsprinsippet. To kjemikalier i gul miljøklasse tilsettes det oljeholdige vannet for å stimulere prosessen. Erfaringsmessig renses 400 m 3 oljeholdig vann per måned. Noe variasjon kan forventes avhengig av type borevæske som benyttes (vann- eller oljebasert), men tallene anses å være representative for den omsøkte aktiviteten. Flokkulert faststoff blir separert ut i renseenheten og fjernet, slik at det meste av kjemikaliene ikke følger vannfasen som går til utslipp. Allikevel estimeres utslipp av kjemikalier med vannfasen som 10 % av forbruk for begge kjemikaliene Rigg- og hjelpekjemikalier

16 13 of 50 Kjemikalier til ROV Fjernstyrt undervannsfartøy (ROV) med kamera er planlagt benyttet under boreoperasjonen. Kjemikalier som benyttes for å drifte ROV-en er hydraulikkvæsken Panolin Atlantis 22 og korrosjonsinhibitoren Lanopro G, som begge er i gul kategori. Panolin Atlantis 22 går i utgangspunktet i lukket system. Utslipp kan forekomme når det kommer store belastinger på armene under operasjon, men vil ved normal belastning ikke gå til utslipp. Utslippet er konservativt estimert til 10 % av forbruket. Lanopro G er en væske som påføres jevnlig løftekabelen til ROV-en for å forhindre korrosjon, hvorav forbrukt væske vil gå til sjø over tid. I vedlegg 13.1 tabell 13.3 er planlagt forbruk og utslipp av rigg- og hjelpekjemikalier presentert Kjemikalier i lukkede systemer Suncor har gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/oljer i lukkede system på Borgland Dolphin som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon i henhold til aktivitetsforskriften 62. Det er identifisert tre kjemikalieprodukter som antas å være omfattet av kravet om HOCNF ut fra estimert årlig forbruk høyere enn 3000 kg, inkludert første påfylling (systemvolum). Forbruket av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og kan typisk være en funksjon av en eller flere av følgende faktorer: Utskiftning i henhold til et påkrevd intervall (eksempelvis utstyrsspesifikke krav) Forebyggende vedlikehold Kritisk vedlikehold Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer og lignende De omsøkte produktene holdes i lukkede system og vil under normale omstendigheter ikke medføre utslipp til sjø. Avhending av kjemikalier etter utskiftning gjøres i henhold til plan for avfallshåndtering og de spesifikke kravene som er gitt for avfallsbehandling. Utskiftning av kjemikalier i lukket system vil vanligvis kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på riggen i løpet av ett år. Omsøkt forbruk inkluderer kun estimert forbruk på Borgland Dolphin for aktivitetsperioden på Havfrue og er presentert i vedlegg 13.1 tabell Rigg- og hjelpekjemikalier

17 14 of Beredskapskjemikalier Borerelaterte beredskapskjemikalier Av sikkerhetsmessige eller praktiske årsaker kan borerelaterte beredskapskjemikalier komme til anvendelse i borevæsken og ved sementering dersom det oppstår uventede situasjoner eller ved spesielle problemer (eksempelvis ved fastsittende borestreng eller tap av sirkulasjon under boring). Beredskapskjemikaliene er vurdert og godkjent i henhold til interne krav og HOCNF er tilgjengelig i NEMS Chemicals. Det er gjort vurderinger for når borerelaterte beredskapskjemikaliene skal benyttes og i hvilke mengder. For boring av Havfrue er aktuelle borerelaterte beredskapskjemikalier i grønn/plonor og gul/y1 kategori, samt ett kjemikalie i rød miljøklasse. Dette kjemikaliet er et væsketapsmateriale til bruk i den oljebaserte borevæsken i de lavere seksjonene hvor trykket er høyt. Kjemikaliet vil i likhet med væskesystemet ikke gå til utslipp under normale omstendigheter. En oversikt over beredskapskjemikalier og bruksområde er vist i vedlegg 13.2, i henhold til aktivitetsforskriften 67. Kjemikalier i brannvannsystem Borgland Dolphin benytter det fluorholdige kjemikaliet Arctic Foam 203 AFFF 3 % i riggens brannvannsystem. Dette kjemikaliet innehar HOCNF og er klassifisert som svart. Ved bruk fortynnes skumkonsentratet med sjøvann i forholdet 3:100 og går til lukket avløp. Forbruk ved den årlige testen av systemet blir registrert. 4.2 Andre planlagte utslipp til sjø Oljeholdig vann Borgland Dolphin har et mål om nullutslipp av oljeholdig vann. Det betyr at alle avløp som er tilknyttet potensiell oljeforurensning alltid skal være lukket med doble barrierer. Alle avløpssystemene er designet for å tilfredsstille krav fra Det Norske Veritas, Oljedirektoratet og Sjøfartsdirektoratet Beredskapskjemikalier

18 15 of 50 Riggen er delt inn i følgende områder: 1. Åpent avløpssystem (områder uten mulighet for forurensning, eksempelvis avløp fra tak og store deler av hoveddekksområdet, vannet ledes direkte til sjø ved å manuelt åpne sluser) 2. Lukket avløpssystem (områder med fare for utslipp fra utstyr som kan lekke olje, drenasje fra prosessområdene) 3. Lukket avløpssystem med rensing (drenering av maskinrom og helifuelanlegg gjennom lukket system til tank) Oljeholdig slop fra sloptank vil bli renset i henhold til myndighetskrav og gå til utslipp. Renseanlegget på Borgland Dolphin er levert av Halliburton BSS og er en «Offshore Slop Treatment Unit». Rensekapasiteten er 5-16 m 3 /time hvor oljeinnholdet skal ikke overstige 30 ppm som vektet gjennomsnitt for en kalendermåned. Målingene utføres kontinuerlig under rensingen, og renset vann går til utslipp dersom målingene er innenfor kravet. Om tilstrekkelig rensegrad ikke oppnås, vil oljeholdig vann bli fraktet til godkjent behandlingsanlegg på land for videre behandling Utboret kaks Total mengde generert borekaks er beregnet til 1290 tonn, hvorav 539 tonn kaks generert ved boring av 9 7/8" pilothull, 36" og 17 1/2" seksjon med sjøvann og polymertpiller vil bli sluppet til sjø. Oversikt over mengde kaks fra de ulike seksjonene er gitt i tabell 4.2. Det er benyttet Norsk olje og gass sin omregningsfaktor på 3,0 tonn kaks per m 3 teoretisk utboret hullvolum. Tabell 4.2 Beregnet mengde kaks generert ved boring av Havfrue. Hovedløp Hullseksjon/seksjonsdiameter Estimert lengde (m) Totalt hullvolum (m3) Kaks generert (tonn) Borevæske/sjebne 9 7/8" pilothull Sjøvann, polymerpille/utslipp til sjø 36" Sjøvann, polymerpille/utslipp til sjø 17 1/2" Sjøvann, polymerpille/utslipp til sjø 12 1/4" Oljebasert/avfallhåndteres 8 1/2" Oljebasert/avfallhåndteres Sidesteg Hullseksjon/seksjonsdiameter Estimert lengde (m) Totalt hullvolum (m3) Kaks generert (tonn) Borevæske/sjebne 12 1/4" Oljebasert/avfallhåndteres 8 1/2" Oljebasert/avfallhåndteres TOTAL Oljeholdig vann

19 16 of Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Borgland Dolphin har kapasitet til 100 personer og vann fra sanitæranlegg vil bli behandlet og sluppet til sjø. Organisk kjøkkenavfall vil bli kvernet før det slippes ut Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall

20 17 of 50 5 Utslipp til luft Utslipp til luft i forbindelse med planlagt aktivitet på Havfrue vil omfatte avgasser fra kraftgenerering med dieseldrevne motorer ombord på Borgland Dolphin. 5.1 Utslipp til luft ved kraftgenerering Gjennomsnittlig dieselforbruk i forbindelse med kraftgenerering på Borgland Dolphin er estimert til 14,5 tonn per døgn. Riggen får kraftforsyning av fire 4500 kva generatorsett av typen Caterpillar 3612 TA. Nødgeneratoren er av typen Caterpillar 3500 B med kapasitet på 2280 kva. Totalt estimert forbruk av diesel for aktivitetsperioden på Havfrue (68 dager) er 986 tonn (tetthet 0,955 tonn/m 3 ). Dieselen som leveres til riggen har svovelinnhold på 0,05 %. Estimert utslipp av klimagasser til luft er gitt i tabell 5.1. Anbefalte utslippsfaktorer fra Norsk olje og gass er benyttet for CO 2 og nmvoc, og veilederen er benyttet til å beregne dieselspesifikk utslippsfaktor for SO 2 (ref./03/). For utslipp av NO X har Borgland Dolphin egne målinger på 26,75 kg NO X /tonn drivstoff. Tabell 5.1 Estimert utslipp til luft ved kraftgenerering i forbindelse med boring av Havfrue. CO2 NOx nmvoc SO2 Totalt Dieseldrevne motorer dieselforbruk Faktor Faktor Faktor Faktor (tonn) (tonn/tonn) Utslipp (tonn) (tonn/tonn) Utslipp (tonn) (tonn/tonn) Utslipp (tonn) (tonn/tonn) Utslipp (tonn) Dieselforbruk og utslipp 986 3, , , ,001 1 To av hovedmotorene ble oppgradert i 2009 og to i Oppgraderingen har ført til mer effektive motorer og en nedjustert NO X -faktor (BAT). 5 Utslipp til luft

21 18 of 50 6 Avfallshåndtering Mengde generert avfall vil bli redusert så langt praktisk mulig, blant annet ved kildesortering og redusering av emballasje. Det vil også være fokus på å drive forebyggende vedlikehold, velge produkter med lang levetid, samt erstatte kjemikalier med mindre skadelige alternativer. Riggen har etablert et system for avfallssortering og avfallshåndtering som er i overensstemmelse med retningslinje 093 Retningslinjer for avfallsstyring i offshorevirksomheten utgitt av Norsk olje og gass. Det er ønskelig at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativt bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. Avfall vil bli sendt i land til avfallskontraktøren, Maritime Waste Management, for videre behandling hos godkjente avfallsmottak. Avfallskontraktøren sørger for optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet. 6 Avfallshåndtering

22 19 of 50 7 Tiltak for å begrense forurensning Letebrønnen Havfrue er planlagt boret i samsvar med normal industristandard. Under planlegging av brønnen er det lagt vekt på risikoreduserende og utslippsreduserende tiltak innenfor helse, miljø og sikkerhet. Suncor vil tilstrebe å minimere utslipp. Dolphin Drilling følger relevant ISO standard relatert til miljøstyring og målet er å bli ISO sertifisert i løpet av Utslipp av borekaks Da det ikke ble identifisert bevaringsverdig habitat i grunnlagsundersøkelsene er det ikke utført miljørisikoanalyse for påvirkning på bunnfauna fra utslipp av borekaks. Det er imidlertidig, lagt stor vekt på føre-var-prinsippet, og "slangt" brønndesign er valgt for å redusere utslipp av kaksmengder til sjøbunn. Forbruk av borevæske og sementeringskjemikalier Det vil være fokus på å redusere forbruk og utslipp av borevæske og sementerings-kjemikalier, samt gjenbruk av oljebasert borevæske. Ubrukt borevæske vil sendes til land for senere bruk. Blandesystemet om bord gjør at sementkjemikaliene tilsettes direkte i sementblanderen, slik at restkjemikalier i blandetanken unngås. Ubrukte kjemikalier vil ikke gå til utslipp til sjø. "Tett rigg"-verifikasjon Som en del av verifikasjonsplanen for konsortiet, ble det i august 2014 utført en "tett rigg"- verifikasjon av Borgland Dolphin i regi av Det Norske Oljeselskap AS (ref./04/). Rapporten fra verifikasjonen konkluderer med at det er god kontroll og gode prosesser relatert til håndtering av oljebasert slam om bord på riggen og at personlig verneutstyr er lett tilgjengelig. Substitusjonsvurderinger av kjemikalier I henhold til produktkontrolloven 3a om substitusjonsplikt foregår det kontinuerlig evaluering av alle helse- og miljøfarlige kjemikalier ombord på Borgland Dolphin, samt minimering i bruken av disse. Det er etablert utfasingsplaner for miljøfarlige kjemikalier som inngår i boreoperasjonen. Vedlegg 13.4 omtaler substitusjonsplaner for kjemikalier som inngår i boringen av Havfrue. Oljeholdig vann Det er installert renseanlegg for oljeholdig vann på Borgland Dolphin for å redusere transport av spillvann til land for behandling. Renset spillvann blir analysert og kontrollert for at innholdet av hydrokarboner tilfredsstiller myndighetskrav, mindre en 30 ppm, før det går til utslipp. Dersom det ikke oppnås tilstrekkelig rensegrad ombord på riggen, vil spillvann bli sendt til land for videre behandling. 7 Tiltak for å begrense forurensning

23 20 of 50 Utslipp til luft To av hovedmotorene ble oppgradert i 2009 mens de to andre i Oppgraderingen har ført til mer effektive motorer og reduksjon i NO X -faktor (BAT). 7 Tiltak for å begrense forurensning

24 Letebrønn 25/10-13 S & A - Havfrue PL 571 Page No.: 21 of 50 8 Miljøvurdering av planlagte utslipp Suncor har vurdert planlagte utslipp med tanke på å begrense den totale belastningen på det ytre miljø og velge best tilgjengelige teknologi. Miljørisiko - bunnfauna Under grunnlagsundersøkelser i området omkring Havfrue, ble det observert forekomster av sjøfjær og bløtdyr (nærmere beskrevet i kapittel 2.3). Da kunnskapen om den observerte bunnfaunaens følsomhet for påvirkning av utslipp fra petroleumsvirksomhet er mangelfull, er føre-var-prinsippet lagt til grunn for valg av brønndesign for å redusere kaksmenge og utslipp av kjemikalier. I Miljøovervåkning og grunnlagsundersøkelser i Region II (ref./05/), hvor Havfrue ligger midt i, er det ikke påvist forstyrrelser i fauna fra petroleumsvirksomhet. Kjemikalier I henhold til aktivitetsforskriften 64 er det utført en miljøvurdering av alle kjemikalier som planlegges å brukes og slippes ut under den planlagte aktiviteten på Havfrue. Kjemikalier klassifisert som gule er nedbrytbare og har derfor lite potensiale for bioakkumulering og lav akutt giftighet for marine organismer. Kjemikalier som er klassifisert i gul Y1-kategori forventest å være fullstendig nedbrytbare, mens kjemikalier i gul Y2-kategori forventes nedbrutt til produkter som ikke er miljøfarlige. Bruk av omsøkte røde kjemikalier begrenses til oljebasert borevæske eller lukkede system, og vil under normale omstendigheter ikke gå til utslipp. Likelydende gjelder bruk av omsøkte svarte kjemikalier som alle går i lukkede system. Det er per dags dato ikke funnet mer miljøvennlige alternativer for disse kjemikaliene som tilfredsstiller tekniske og operasjonelle egenskaper. Borekaks Ved boring av pilothull og topphullseksjonene vil sjøvann/polymerpiller og borekaks slippes ut og spres naturlig rundt hullet i en radius på ca. 50 m. De fineste partiklene kan spres seg inntil 600 meter fra utslippspunktet (ref./06/). Fordelingen i vannmassene vil være avhengig av partikkelstørrelse, strømstyrke og strømretning. Normalt gis det tillatelse til utslipp at borekaks fra vannbaserte seksjoner til sjø. I områder med sårbar bunnfauna kan tiltak gjennomføres slik at ikke bunnforholdene tar vesentlig skade. I slike tilfeller kan borekaks fraktes bort fra lokasjonen ved hjelp av et rørsystem som installeres på havbunnen, eventuelt tas i retur til riggen og deretter fraktes til land. Transportering av borekaks til land vil medføre sikkerhetsutfordringer på riggen ved kranløft og miljøutfordringer knyttet til behandlingsanlegg ved deponi (ref./06/). 8 Miljøvurdering av planlagte utslipp

25 22 of 50 Disse tiltakene er svært kostbare og vil medføre både mertid for boreoperasjon og større utslipp til luft fra aktiviteten. Det har tidligere blitt konkludert med at det er vanskelig å se en miljømessig fordel av å samle opp kaks som må transporteres til land for deponering når bunnfaunaen på lokaliteten ikke er spesielt sårbar, og omfang av effekt er helt lokal (tidligere Statens Forurensnings Forbund). Transporten og behandlingen på land krever energi og gir utslipp til luft, beslaglegger landområder og kan gi utslipp fra deponi. Per i dag finnes det heller ikke gode gjenbruksløsninger for kaks, bortsett fra begrenset gjenbruk som borevæske til topphullet i andre brønner (ref./07/). Sedimentering av borekaks på havbunnen vil kunne ha påvirkning på bunnfauna i et meget begrenset område nær brønnen, i begrenset periode. Suncor vurderer utslipp av kaks fra pilot- og topphull til å være det mest miljøvennlige alternativet. Borevæskekjemikalier Kjemikaliene som slippes ut fra boring av seksjonene med vannbasert borevæske (sjøvann/polymerpiller) av grønn/plonor miljøklasse, er vurdert til ikke å ha betydelig negativ effekt på miljøet. Sementeringskjemikalier Sementkjemikaliene av grønn/plonor og gul/y2 miljøklasse som slippes ut vil delvis sedimentere raskt i nærområdet rundt borelokasjon, mens mindre partikler kan fraktes lenger. Noen av komponentene er vannløselige og vil fortynnes ved utslipp. Områder hvor det i en kort periode kan forekomme påvirkning av marine organismer vil være svært begrenset. Sementkjemikalier som slippes ut i forbindelse med vasking av sementutstyr etter hver sementjobb er vurdert å ha liten effekt på miljøet. BOP-kontrollvæske De omsøkte BOP-væskene vil gå til utslipp ved utskiftning eller testing av system under aktivitetsperioden. Kjemikaliene er klassifisert som gule og grønne/plonor, med prosentvis mengde Y1-klassifisert stoff i den ene væsken (20,62 % for Pelagic 50 BOP fluid Concentrate). Nedbrytningsproduktene av disse kjemikaliene forventes ikke å være miljøfarlige. 8 Miljøvurdering av planlagte utslipp

26 23 of 50 Riggvaskemidler og vannrensekjemikalier Riggvaskemidlene på Borgland Dolphin er vannbaserte og består av en blanding av overflateaktive stoffer. Kjemikaliene som benyttes i vannrenseanlegget er av gul (Y2) og grønn/plonor klassifisering. Dette er kjemikalier som benyttes i små mengder. Suncor vurderer utslipp av disse kjemikaliene gjennom anlegget til ikke å ha negativ miljømessig betydning. Gjengefett Gjengefettet benyttes til å smøre fôringsrør og borestreng, hvor 10 % av forbruk er estimert til utslipp. Mindre mengder fettfraksjoner kan løses i sjøvann. Utslippet vurderes å ikke ha negativ miljøpåvirkning, da gjengefettene som er planlagt brukt består av omtrent 98 % stoff i gul kategori. Beredskapskjemikalier Av sikkerhetsmessige årsaker kan borerelaterte beredskapskjemikalier komme til anvendelse i borevæsken, ved sementering eller ved spesielle problemer. De aktuelle borerelaterte beredskapskjemikaliene er vurdert og godkjent i henhold til interne krav. Ett av beredskapskjemikaliene til bruk ved væsketap er i rød miljøklasse. Dette vil, i likhet med omsøkt bruk av oljebasert borevæske, ikke gå til utslipp. Det fluorholdig AFFF-brannskummet som benyttes på Borgland Dolphin er ikke biologisk nedbrytbart i miljøet, kan oppkonsentreres i næringskjeden og kan derfor gi langtidseffekter på marine organismer. Det er nylig kommet gode fluorfrie 1 % AFFF-brannskum på markedet, men det er visse operasjonelle begrensninger ved bruk av 3 % AFFF-brannskum som gjør at riggen ikke har tatt dette i bruk. Videre planer for utskifting av 3 % brannskum vil kunne legges når et alternativt produkt er kvalifisert. Utslipp til luft Hovedkilden til luftutslipp i dette boreprosjektet vil være dieseldrevne motorer i forbindelse med kraftgenerering. Utslipp til luft kan ha både globale klimaeffekter (drivhuseffekt) og lokale effekter (bakkenær ozon, forsuring og lignende). 8 Miljøvurdering av planlagte utslipp

27 24 of 50 9 Miljørisiko og beredskap Et sammendrag av miljørisiko- og beredskapsanalysen av letebrønn Havfrue (ref./08/) er gjengitt, samt Suncor sitt forslag til beredskapsløsning. 9.1 Krav om miljørisiko - og beredskapsanalyse Regelverkskrav til miljørettede risiko- og beredskapsanalyser ved akutt oljeforurensning har blitt ivaretatt i analysene utarbeidet i forbindelse med denne søknaden. Spesielt relevante deler er: styringsforskriftens 16, som blant annet beskriver krav til analyser, kriterier for oppdatering og sammenheng mellom analyser. styringsforskriftens 17, om risikoanalyser og beredskapsanalyser (endret per ). rammeforskriftens 11, om prinsipper for risikoreduksjon og 48 om plikten til å overvåke og fjernmåle det ytre miljøet, samt 20 om samordning av beredskap til havs og 21 om samarbeid om beredskap. aktivitetsforskriftens kapittel 10, om overvåkning av det ytre miljøet, som også omhandler overvåkning relevant for akutte utslipp. aktivitetsforskriftens kapittel 13, om beredskap. 9.2 Gjennomførte analyser Den miljørettede risiko- og beredskapsanalysen for letebrønnen Havfrue er gjennomført iht. Norsk olje og gass sine veiledninger for denne type analyser, basert på resultatet av konseptvalg og brønndesign. Det er gjennomført en full miljørisiko- og beredskapsanalyse (ref./08/), basert på oljedriftsanalyser med referanseoljen som Suncor mener best representerer den forventede fluidsammensetningen. Det er gjennomført en egen "Blowout & kill"-analyse (ref./09/) som er lagt til grunn for miljørisiko- og beredskapsanalysene. Det er også gjennomført omfattende vurderinger av sannsynligheten for tap av brønnkontroll, basert på historisk statistikk og brønnens egenskaper. Analysen er utført av Akvaplan-niva i samarbeid med Suncor. Analysen er gjennomført på en transparent og etterprøvbar måte. 9 Miljørisiko og beredskap

28 25 of Akseptkriterier og ytelseskrav Suncor har utarbeidet akseptkriterier for miljørisiko som resultatene fra analysen har blitt målt mot. Suncor har også formulert ytelseskrav til oljevernberedskap som er anvendt i analysen av beredskapsbehov og dimensjonering av beredskapsnivå. I forbindelse med planlegging av aktiviteten er det foretatt systematiske gjennomganger og vurderinger av kriteriene. Akseptkriterier for miljørisiko Akseptkriterier for aktivitetens miljørisiko er i samsvar med selskapets overordnende retningslinjer og kriterier for risikostyring. I Norsk olje og gass sin veiledning for metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA, ref./10/) er det gitt et eksempel på hvordan den forventede restitusjonstiden etter en miljøskade kan benyttes som grunnlag for akseptkriterier. Prinsippet som anvendes er at restitusjonstiden skal være ubetydelig i forhold til forventet frekvens av en hendelse som fører til miljøskade. Dermed aksepters lavere sannsynlighet for at hendelser som kan føre til miljøskade i de høyere konsekvenskategoriene inntreffer. Det er også gitt et eksempel på akseptkriterier i hver skadekategori for spesifikke enkeltoperasjoner (per operasjon), installasjoner (per år) og felt (per år). Suncor har vurdert dette eksempelet på akseptkriterier (tabell 9.1), som også benyttes av andre operatører for tilsvarende virksomhet på norsk sokkel, og har besluttet at de operasjonsspesifikke akseptkriteriene vil være i tråd med selskapets miljømål for denne boringen. 9.3 Akseptkriterier og ytelseskrav

29 26 of 50 Tabell 9.1 Suncor sine akseptkriterier for miljørisiko. Dersom miljørisikoen viser seg å overstige akseptkriteriet, regner Suncor den som miljømessig uakseptabel, og risikoreduserende tiltak skal gjennomføres. Selv om miljørisikoen ikke overstiger akseptkriteriet skal miljørisiko reduseres etter ALARP-prinsippet, med hovedfokus på tiltak som reduserer sannsynligheten for hendelse. I MIRA-metoden benyttes et ALARP-område som grense for når risikoreduserende tiltak bør vurderes, og selskapet skal selv ta stilling til hvor høy andel av akseptkriteriet som utgjør ALARP-området. I analysen er det benyttet 50 % av akseptkriteriet. Ytelseskrav til oljevernberedskap Suncor har etablert ytelseskrav for oljevernberedskap som angitt i tabell 9.2. Disse er tilsvarende kravene anvendt av Statoil og inngår som grunnlag for beredskapsanalysen for oljevern. Tabell 9.2 Suncor sine ytelseskrav til oljevernberedskap. 9.4 Lokasjon og tidsperiode Lokasjonen for brønnen er beskrevet og illustrert i kapittel 2.2. Brønnen ligger i et område med strømforhold som fører til at influensområdet for eventuelle akuttutslipp av olje i hovedsak vil ligge i Skagerrak, Nordsjøen og Norskehavet. Planlagt borestart er april Boreoperasjonen har en estimert varighet på 68 dager (gitt funn). Analyseperioden for miljørisiko beregnes fra det tidspunktet potensielt oljeførende lag penetreres, normalt 2-4 uker etter borestart, men uten oppdeling av måneder. 9.3 Akseptkriterier og ytelseskrav

30 27 of 50 Analyseperioden omfatter også lengden på en midlere varighet, som settes til 30 dager. I tillegg kommer følgetid av olje (30 dager). Til sammen gir dette ~4 måneder, og miljørisiko og beredskapsbehov er dermed analysert for perioden april-august. Oljedriftssimuleringer er gjennomført for hele året, for alle rater og varigheter. En total miljørisiko beregnes for analyseperioden. I tillegg beregnes månedsvis miljørisiko for alle arter av sjøfugl og marine pattedyr. Beredskapsbehovet beregnes per måned gjennom året. 9.5 Egenskaper til referanseoljen Jotun (SINTEF, 1999) er valgt som referanseolje for denne analysen. Jotunoljen danner en emulsjon med middels høyt vanninnhold. Fullt vannopptak er inntil 60% om sommeren og 50% om vinteren. Fullt vannopptak om vinteren nås etter 6 timer ved 15 m/s vindstyrke og 5 døgn ved 2 m/s vindstyrke (ved 5 C vanntemperatur/vinterforhold). Emulsjonen som dannes er lite egnet for kjemisk dispergering (den klassifiseres som «Redusert kjemisk dispergerbar» eller med «Lav/dårlig dispergerbarhet» for de fleste kombinasjoner av temperatur og vindstyrke). Ved referansebetingelser (20 mm initiell filmtykkelse og en vanntemperatur på 5 C) har Jotunoljen en relativt lang levetid på overflaten ved lave vindstyrker (80 % er igjen på overflaten etter 5 døgn ved 2 m/s vind). Ved sterk vind (15 m/s) og samme temperatur er det knapt olje igjen på havoverflaten etter 5 døgn (1 %). Ved de vindforholdene som er forventet på lokasjon i den planlagte boreperioden (10 m/s) er ca. 66 % av oljen igjen på overflaten etter 1 døgn, og ca. 34 % etter 5 døgn. Oljedriftsberegningene er gjennomført med reelle historiske vind-data og gir derved et mer presist uttrykk for oljens skjebne etter utslipp. For detaljert massebalanse og endringer i ulike egenskaper som en funksjon av tid etter utslipp, temperatur og vindforhold vises det til forvitringsstudien (SINTEF, 1999). 9.6 Dimensjonerende hendelser Av definerte fare- og ulykkessituasjoner (DFUer) er en ukontrollert utstrømning fra reservoaret, som en følge av tap av brønnkontroll, vurdert å være dimensjonerende for miljørisikoanalysen. Sannsynligheten for tap av brønnkontroll er estimert å være 1,88 x 10-4 (ref./10/), med en 20/80-fordeling mellom sannsynlighet for henholdsvis overflate- og sjøbunnsutblåsning. Beregninger av utstrømningsrater ved eventuelt tap av brønnkontroll er foretatt av Add WellFlow, ref./10/. 9.4 Lokasjon og tidsperiode