Søknad om tillatelse til virksomhet for letebrønn 2/9-5S Heimdalshø i PL494 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Søknad om tillatelse til virksomhet for letebrønn 2/9-5S Heimdalshø i PL494 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 1"

Transkript

1

2 Søknad om tillatelse til virksomhet for letebrønn 2/9-5S Heimdalshø i PL494 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING Forkortelser 4 2 GENERELL INFORMASJON Overordnet ramme for aktiviteten Geografisk lokasjon av 2/9-5S Heimdalshø Supplyfartøy og logistikk Havbunnsundersøkelse 7 3 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ Beskrivelse av boreoperasjonen Sammendrag av omsøkte utslipp til sjø Bore- og brønnkjemikalier Borevæskeprogram Sementeringskjemikalier Kjemikalier for brønnopprensking og test Beredskapskjemikalier Riggkjemikalier Riggspesifikke kjemikalier Kjemikalier i lukket system Andre utslipp Rensing og utslipp av drenasjevann Utboret kaks Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall ROV-kjemikalier Brannskum 23 4 UTSLIPP TIL LUFT Utslipp til luft ved kraftgenerering Utslipp til luft ved brønntesting 25 5 AVFALLSHÅNDTERING 28 6 MILJØVURDERING AV PLANLAGTE UTSLIPP 29 7 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP Krav om miljørisiko- og beredskapsanalyse Gjennomførte analyser Akseptkriterier Lokasjon og tidsperiode Egenskaper til oljen Definerte fare- og ulykkessituasjoner Naturressurser i området Drift og spredning av olje Miljørisikoanalyse Beredskapsanalyse Forslag til beredskap mot akutt forurensning 47

3 8 MILJØFORBEDRENDE TILTAK 49 9 KONTROLL, MÅLING OG RAPPORTERING AV FORBRUK OG UTSLIPP REFERANSER VEDLEGG TABELLER MED SAMLET OVERSIKT OVER OMSØKTE KJEMIKALIER BEREDSKAPSKJEMIKALIER OG KRITERIER FOR BRUK SUBSITUSJONSPLAN 67

4 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING Omfang I henhold til norsk lovverk søker Det norske oljeselskap ASA, heretter kalt Det norske, om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven ved boring av letebrønn 2/9-5S Heimdalshø i lisens PL494 i Nordsjøen. Utvinningstillatelse PL494 ble tildelt 23. januar 2009 som del av TFO 2008 runden, da med Dana Petroleum som operatør. Det norske overtok operatørskapet i lisensen i mars Det foreligger ingen spesielle begrensinger i tildelingslisensen som er relevant for søknaden, utover generelle miljø- og fiskerivilkår (ref. /1/). Dokumentet er utarbeidet i henhold til Aktivitetsforskriften, Forurensningsloven med tilhørende forskrifter, HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten, og Miljødirektoratet sine retningslinjer for søknad om tillatelse til virksomhet (ref. /2/). Heimdalshø-prospektet er lokalisert sør i Nordsjøen. Primærmålet for brønnen er å evaluere hydrokarbon-potensialet i øvre jura sandstener (Volg og Kimmeridge alder), med et sekundærmål i pre-rift sander av tidlig permisk (Rotliegend) alder. Målene er prognosert på m TVD RKB. Disse formasjonene forventes å være hydrokarbonførende med oljetype tilsvarende Ula olje. 2/9-5S Heimdalshø vil bli boret med jack-up riggen Mærsk Giant som eies av Maersk Drilling (Figur 1.1). Riggen er bygget i 1986 og er klasset i Lloyd's Register. Design er Hitachi Zosen Giant Class. Maersk Drilling er ISO sertifisert. Boretid er beregnet til 60 dager ved tørr brønn og 70 dager dersom brønnen viser seg å være hydrokarbonførende. Avhengig av funn i brønnen kan det bli aktuelt å utføre en brønntest med avbrenning av brønnstrøm. Estimert tid for klargjøring og gjennomføring av test er 34 dager. Om det ikke genereres tilstrekkelig reservoarinformasjon kan det bli aktuelt å bore et sidesteg. Boretid av sidesteg er beregnet til 21 dager. Maksimalt antall dager for boring av hovedløp, testing og sidesteg er estimert til 125 dager (dette inkluderer tid for venting på vær). Planlagt oppstart er tidligst i juni Søknaden omfatter: Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø. Dette omfatter borevæske, sement og testekjemikalier, riggspesifikke kjemikalier og kjemikalier i lukket system, samt slopbehandlings- og ROV-kjemikalier. Utslipp av borekaks. Dette omfatter utboret kaks fra boring med vannbasert borevæske i topphullseksjonene. Utslipp til luft. Dette omfatter avgasser i forbindelse med kraftgenerering og eventuell brønntest. Avfallshåndtering. Dette omfatter generelt avfall (næringsavfall), borerelatert avfall og eventuelt farlig avfall på Mærsk Giant. Miljøforbedrende tiltak. Dette omfatter oversikt over forbruks- og utslippsreduserende tiltak som er etablert om bord på Mærsk Giant for boreoperasjonen på Heimdalshø. Miljørisiko og beredskap (oljevern). Dette omfatter miljørisiko for natur- og miljøressurser og anbefalt beredskapsløsning. 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 1

5 Kontroll, måling og rapportering. Dette omfatter rutiner og verktøy for måling og rapportering av forbruk og utslipp. Figur 1.1 Boreriggen Mærsk Giant. Boreoperasjon Hovedløpet av Heimdalshø (2/9-5S) er planlagt boret til 3600 m TVD/3630 m MD. Dersom det påvises hydrokarboner planlegges det for brønntest og sidesteg og det vil bores videre til omtrent 50 m under olje-vannkontakten. Maksimum TD for brønnen blir da 3800 m TVD/3830 m MD. Sidesteget (2/9-5A) er planlagt boret til 3800 m TVD/4360 m MD. Alle dyp relaterer seg til RKB (Rotary Kelly Bushing) på boredekk. Mer detaljert boreplan er gitt i kapittel 3. Bruk og utslipp av kjemikalier Det vil bli benyttet sjøvann og betonittpiller, samt vannbasert borevæske for topphullsseksjonene. De påfølgende seksjonene (fra og med 16") inkludert det eventuelle sidesteget planlegges boret med oljebasert borevæske. Det er utført miljøevaluering av de kjemikalier som planlegges benyttet. Kjemikaliene er inndelt etter klassifiseringssystemet som beskrevet i Aktivitetsforskriften INNLEDNING OG OPPSUMMERING 2

6 Søknaden omfatter utslipp av totalt 57,8 tonn gule kjemikalier og 557,8 tonn grønne/plonor kjemikalier. Gul andel utgjør ca. 9 % av det totale planlagte utslippet til sjø. Det norske har vurdert det totale utslippet av kjemikalier til å ha minimal påvirkning på det ytre miljø. Kjemikaliene vil spres og fortynnes i vannsøylen, og vil være nedbrutt etter relativt kort tid. Ingen av kjemikaliene som vil gå til utslipp har bioakkumulerende egenskaper. Samlet mengde kjemikalier som inngår i søknaden fremgår av kapittel 3, Tabell 3.2. En total oversikt over planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier er vist i tabeller i Vedlegg Utslipp av borekaks Total mengde generert borekaks er beregnet til 1823 tonn (hovedløp og sidesteg), hvorav 513 tonn generert ved boring med vannbasert borevæske i topphullseksjonene vil bli sluppet til sjø. Fra de øvrige seksjonene boret med oljebasert borevæske vil utboret kaks med vedheng sendes til land for videre behandling. Havbunnsundersøkelse Det er utført en borestedsundersøkelse av Fugro Survey AS (ref./4/) i perioden november Et område på 2,5 x 2,5 km ble undersøkt. Det er ikke påvist koraller eller annen sårbar havbunnsfauna i nærheten av brønnlokasjonen. Miljørisiko- og beredskapsanalyse Det er gjennomført en miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for Heimdalshø. Anbefalt beredskapsløsning for Heimdalshø er 10 avtalefestede NOFO OR-systemer i barriere 1 og 2 (felt/hav), med krav til 9 timer responstid for første system og fullt utbygd barriere innen 32 timer i høstsesongen. Det er gitt en oppsummering av denne analysen samt konklusjoner og anbefalinger i kapittel 7. Det norske vurderer miljørisikoen ved boring av letebrønnen Heimdalshø til å være lav og akseptabel. 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 3

7 1.1 Forkortelser BAT BOD BOP Det norske DNV DST ECD GOR Hi-Visc Hi-Wax HMS HOCNF IUA MD MEG MIRA Best Available Technology (beste tilgjengelige teknologi) Bionedbrytbarhet Blow-out Preventer (utblåsningsventil) Det norske oljeselskap ASA Det Norske Veritas Drill Stem test (produksjonstest) Equivalent Circulation Density (bunnhullstrykk) Gass/olje-forhold High Viscocity skimmer (for oljer med høy viskositet) High Wax skimmer (for oljer med høyt voksinnhold) Helse, miljø og sikkerhet Harmonised Offshore Chemical Notification Format (et dokument for å sammenstille data fra denne økotoksikologiske testingen) Utvalg mot Akuttforurensing Measured Depth Monoetylenglykol Metode for Miljørettet Risikoanalyse NEMS Chemicals Database for miljødokumentasjon på kjemikalier NINA NOFO NORSOK OR-systemer OSCAR P&A PLONOR RKB ROV Seapop TD TFO TVD Norsk Institutt for Naturforskning Norsk oljevernforening for operatørselskap Norsk sokkels konkurranseposisjon Systemer for oljeoppsamling, med DNV "Oil Recovery" klasse Oil Spill Contingency And Response Model (SINTEF modell for oljedriftsimulering) Plug and Abandon Pose Little or No Risk to the Marine Environment (liste fra Oslo/Paris (OSPAR) konvensjonen over kjemikalier som antas å ha liten eller ingen effekt på det marine miljø ved utslipp) Rotary Kelly Bushing (referansedyp fra boredekk) Remotely Operated Underwater Vehicle (fjernstyrt undervannsfarkost) Nasjonalt program for overvåking og kartlegging av sjøfugl Total Depth Tildeling i forhåndsdefinerte områder Total Vertical Depth 1.1 Forkortelser 4

8 2 GENERELL INFORMASJON Det Norske er operatør av PL494 med 30 % eierandel. Lisenspartnere er Dana Petroleum Norway AS med 30 %, Bridge Energy Norge AS med 24 % og Fortis Petroleum Norway AS med 16 %. Det norske har planlagt boreaktiviteten i samsvar med gjeldende lovgivning, veiledninger og standarder, samt i tråd med interne krav og lisenskrav. 2.1 Overordnet ramme for aktiviteten Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (Rammeforskriften) 11 beskriver prinsippene for risikoreduksjon. Miljølovgivningen sier at skade eller fare for skade på det ytre miljø skal forhindres eller begrenses så langt mulig. Prinsippene for risikoreduksjon sier at risikoen for miljøskade deretter skal reduseres ytterligere så langt det er mulig. Det norske planlegger og gjennomfører sine aktiviteter i tråd med dette, og har følgende HMS-mål for sin virksomhet: Unngå skader på personell, miljø og økonomiske verdier Unngå arbeidsrelatert sykdom Sikre anleggenes tekniske integritet Unngå pålegg fra norske myndigheter Det norskes miljøpolitikk er en del av det overordnede styringssystemet for selskapet. Viktigste miljømål er å unngå skade på miljøet gjennom å integrere hensynet til miljø i alle selskapets aktiviteter. For boreaktiviteten er det utarbeidet en HMS-plan. Denne planen beskriver mål og krav for aktiviteter som kan medføre miljøpåvirkning. For boreaktiviteten er det også etablert operasjonsspesifikke akseptkriterier for miljørisiko knyttet til større oljeutslipp i samsvar med etablert praksis blant operatører på norsk sokkel. Slike større oljeutslipp er dimensjonerende hendelser som danner grunnlaget for analyse av behov for oljevernberedskap. 2.2 Geografisk lokasjon av 2/9-5S Heimdalshø Brønn 2/9-5S Heimdalshø er lokalisert helt sør i Nordsjøen, 13 km fra grenselinjen mot dansk sokkel og 247 km fra norskekysten (Lista). Brønnen er lokalisert km øst for Ekofisk-feltene og 20 km vest for Trym-feltet. Plassering av Heimdalshø er vist i Figur 2.1, og brønnen har følgende koordinater (spudlokasjon): 2 GENERELL INFORMASJON 5

9 Nord: 56 24' 45.50" (ED50-UTM31, Y: m) Øst: 03 55' 06.08" (ED50-UTM31, X: m) Vanndypet på lokasjonen er ca. 65 m, og planlagt oppstart av boreaktivitet er tidligst i juni Figur 2.1 Lokalisering av letebrønn 2/9-5S Heimdalshø. I forbindelse med borestedsundersøkelse utført av Maersk Drilling og deres geotekniske konsulenter er det en usikkerhet om riggen kan lastes opp til max lastenivå på bein uten at det utgjør fare for "punch-through". Risikoen ligger i slamholdig myk sand, deretter leire med sandlag med liten styrke. For å redusere risikoen for dette har Maersk Drilling, Noble Denton og DNV sett på forskjellige konsepter der flere alternativer er under vurdering, deriblant: 2.2 Geografisk lokasjon av 2/9-5S Heimdalshø 6

10 Utgraving av hull for å fjerne øvre sandlag på lokasjonen Forandre riggens retning og/eller eventuelt en mindre justering av borelokasjonen. Disse vurderingene pågår fremdeles og det er derfor ikke tatt endelige beslutninger vedrørende lastenivå og fare for punch-through, og hvilke tiltak som må gjennomføres. 2.3 Supplyfartøy og logistikk Ved evaluering og valg av forsyningsfartøy til Heimdalshø vil klasse notasjon «Clean Design» fra DNV vektes positivt (ref. /3/). Dette innebærer reduksjon i utslipp til luft og sjø og redusert fare for skader på skrog. Esvagt Christina vil fungere som standbyfartøy under operasjonen og NorSea base utenfor Stavanger vil være forsyningsbase. Helikopterflygning til riggen vil bli fra Sola lufthavn, Stavanger. 2.4 Havbunnsundersøkelse Det er utført en borestedsundersøkelse av Fugro Survey AS i perioden november 2012 (ref. /4/). Et område på 2,5 x 2,5 km ble undersøkt. Borestedsundersøkelsen inkluderte grundig kartlegging av havbunnen ved hjelp av ekkolodd og sidesøkende sonar. Havdypet på lokasjonen er 65 m, varierende fra 64 m øst/nordøst til 66 m nord/nordvest innen en radius på 2 km (Figur 2.2). Bunnen er svært ensartet og består hovedsakelig av løs, leirholdig/fin sand, ispedd stein og skjellfragmenter. Det er ikke identifisert korall- eller svampsamfunn i området. Det er ingen installasjoner (rørledninger, innretninger) innen en radius av 5 km. 2.2 Geografisk lokasjon av 2/9-5S Heimdalshø 7

11 Figur 2.2 Dybdeforhold ved 2/9-5S Heimdalshø. 2.4 Havbunnsundersøkelse 8

12 3 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ 3.1 Beskrivelse av boreoperasjonen Heimdalshø er planlagt som er S-formet letebrønn (maks 20 graders vinkel) for å undersøke Heimdalshø-prospektet. Primærmålet for brønnen er å evaluere hydrokarbonpotensialet i øvre jura sandstener, med et sekundærmål i pre-rift sander av tidlig permisk alder. Målene er prognosert på henholdsvis m TVD RKB. 2/9-5S Heimdalshø er planlagt boret på følgende måte: Conductor (30" lederør) bankes ned fra havbunn på 108 m TVD til 180 m TVD. Bore 9 7/8" pilothull til settedyp for 20"x18 5/8" fóringsrør på 270 m TVD, for å undersøke for grunn gass og kampesteiner. Åpne pilothullet til 26" før kjøring av 20"x18 5/8" fóringsrør. Installere utblåsningsventil (BOP) etter at 20"x18 5/8" foringsrør er satt og sementert tilbake til over havbunnsnivå. Bore 17 1/2"x20" seksjon ned til 800 m TVD før setting av 16" ekspanderende forlengelsesrør. Bore 16" seksjon til 1900 m TVD/MD før setting av 13 3/8" fóringsrør. Bore 12 1/4" seksjon til 3325 m TVD/3355 m MD før setting av 9 5/8 fóringsrør. Bore 8 1/2" seksjon til 3600 m TVD/3630 m MD (ved tørr brønn). Ved funn av hydrokarboner vil det bores omtrent 50 m under olje-vannkontakten. Maksimum TD for brønnen blir da 3800 m TVD/3830 m MD. Alle dyp relaterer seg til RKB (Rotary Kelly Bushing) på boredekk. Dypene inkluderer dermed havdyp på 65 m og avstanden fra sjøoverflaten til boredekk på 43 m. Tabell 3.1 viser en oversikt over seksjoner og fóringsrørenes settedyp for 2/9-5S og 2/9-5A Heimdalshø. Figur 3.1 viser skjematisk utforming av 2/9-5S Heimdalshø (ref. /6/). Borestedsundersøkelsen viser at det er muligheter for grunn gass mellom m TVD RBK. Sonen vil bli boret med utblåsningsventilen (BOP) installert. Dersom grunn gass påtreffes før 270 m (TD for 20"x18 5/8" fóringsrør) vil pilothullet støpes tilbake til minimum 50 m over hydrokarbonførende sone. Deretter settes 20"x18 5/8" fóringsrør tilsvarende antall m over sonen med grunn gass. Det kan bli aktuelt å utføre inntil to individuelle brønntester ved funn i brønnen. Det planlegges for testing av sandsoner i øvre Jura dersom det finnes hydrokarboner i signifikant størrelsesorden og det er en trykk- og strømningsbarriere mellom lagene. Dette reservoar intervallet kan bestå av to sandsoner separert av en impermeabel (ugjennomtrengelig) skifer sone. Ved brønntest vil det bli kjørt et 7" forlengelsesrør, med påfølgende sementjobb. 3 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ 9

13 En endelig beslutning om behovet for å utføre testing vil bli gjort etter grundig evaluering av kjerneprøver, data fra wireline-logging og væskeprøver fra reservoarbergarter fremskaffet under loggeoperasjonen. En brønntest vil gi et svært verdifullt bidrag til forståelse av lateral variasjon i reservoarkvalitet og produksjonsegenskaper. Se kap for en nærmere redegjørelse av behovet for å gjennomføre testing. Avhengig av funn i brønnen, kan det bli aktuelt å bore et sidesteg, 2/9-5A. Sidesteget er kun planlagt om olje-vannkontakten ikke blir påtruffet i hovedløpet. Dersom dette er tilfelle vil hovedløpet bli permanent plugget tilbake, for så å bore et 12 1/4" vindu gjennom 13 3/8" fóringsrør ved hjelp av en whipstock (stålkile) på 1850 m TVD/MD. Sidesteget vil bygges opp til maks 45 grader fra vertikal vinkel. Etter setting av 9 5/8" fóringsrør på 3325 m TVD/3725 m MD bores det så en 8 1/2" seksjon gjennom reservoaret til 3800 m TVD RKB/4360 m MD RKB. Formasjonsmålet er Gyda/Ula og/eller Basal formasjonen. Figur 3.2 viser skjematisk utforming av 2/9-5A Heimdalshø. Tabell 3.1 Oversikt over seksjoner og fóringsrørenes settedyp for 2/9-5S og 2/9-5A Heimdalshø. Hovedløp Hullseksjon Fóringsrør /forlengelsesrør Dybde (m RKB) Slam vekt (sg) 30" conductor 30" Sjøvann + bentonittpiller. Seksjonen bores ut med et 26" bit om ikke TD for seksjonen oppnås. Fortrenge til sg bentonittslam på TD. 9 7/8" pilothull Sjøvann + bentonittpiller, fortrenge til 1.2 sg 270 bentonittslam på TD. 26" 20"x18 5/8" Sjøvann + bentonittpiller, fortrenge til 1.2 sg 270 bentonittslam på TD. 17 1/2"x20" 16" 800 1,10 sg vannbasert borevæske (Performadril). 16" 13 3/8" ,40 sg oljebasert borevæske (Innovert NS). 12 1/4" 9 5/8" 3325 m TVD / 3355 m MD 1,65 sg oljebasert borevæske (Innovert NS). 8 1/2" (7") 3600 m TVD /3630 m MD (tørr brønn) 3800 m TVD/3830 m MD (ved funn) 1,75 sg oljebasert borevæske (Innovert NS). Sidesteg Hullseksjon Fóringsrør /forlengelsesrør Dybde (m RKB) Slam vekt (sg) 12 1/4" 9 5/8" 3325 m TVD / 3725 m MD 1,65 sg oljebasert borevæske (Innovert NS). 8 1/2" 3800 m TVD / 4360 m MD 1,75 sg oljebasert borevæske (Innovert NS). 3.1 Beskrivelse av boreoperasjonen 10

14 2/9-5 Heimdalshø Base case RKB: 0 m All depths with reference to RKB WH: +/-15 m MSL: 43 m Seabed: 108 m BWS: xxx m 30" Conductor: 180 m Shallow gas warning: mTVD (+/- 8 m) 20"x18 5/8" casing: 270 m TVD 16" liner: 800 m TVD 13 3/8" casing: 1900 m TVD Max 20º Sail angle Shetland Group mTVD (+/- 50 m) Target Reservoir BCU 3402m TVD (+/- 50 m) 9 5/8" casing: 3355 m MD / 3325 m TVD 8 ½ OH - TD: 3630 m MD / 3600 m TVD Figur 3.1 Brønnbane for 2/9-5S Heimdalshø. 3.1 Beskrivelse av boreoperasjonen 11

15 PL494 Heimdalshø Discovery w/ Sidetrack RKB: 0 m All depths with reference to RKB WH: +/-15 m MSL: 43 m Seabed: 108 m BWS: xxx m 30" Conductor: 180 m TVD 20"x18 5/8" casing: 270 m TVD 16" liner: 800 m TVD KOP: 1850 m TVD Max 45º Sail angle Shetland Group mTVD (+/- 50 m) 9 5/8" casing: 3725 m MD / 3325 m TVD Target Reservoir BCU 3402m TVD (+/- 50 m) 9 5/8" casing: 3355 m MD / 3325 m TVD Figur 3.2 Brønnbane for sidesteget 2/9-5A Heimdalshø. 7 liner: 3830 m MD / 3800 m TVD 8 ½": 4360 m MD / 3800 m TVD Brønnen, inkludert sidesteget er planlagt permanent plugget før den forlates. Søknaden inneholder forbruk og utslipp av kjemikalier for alle tre utfall, boring av hovedløpet 2/9-5S, brønntest og boring av sidesteg 2/9-5A. 3.1 Beskrivelse av boreoperasjonen 12

16 3.2 Sammendrag av omsøkte utslipp til sjø For boring av hovedløp 2/9-5S og sidesteg 2/9-5A Heimdalshø vil utslipp til sjø bestå av: Bore- og brønnkjemikalier (vannbasert borevæskekjemikalier, sementerings- og testekjemikalier) Riggkjemikalier (riggvaskemiddel, gjengefett og jekkefett) Andre utslipp (drenasjevann, borekaks, ROV-kjemikalier, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall) Heimdalshø er planlagt boret med kjemikalier i grønn/plonor, gul og rød kategori. Det søkes kun om utslipp av kjemikalier i grønn/plonor og gul kategori. Kjemikalier i rød kategori brukes i oljebasert borevæske og vil ikke gå til utslipp. Riggen vil bli driftet med kjemikalier i grønn/plonor, gul, rød og svart kategori. Kjemikalier i rød og svart kategori benyttes i lukkede systemer og vil under normale omstendigheter ikke gå til utslipp. Kategorisering av kjemikaliene som planlegges benyttet er gjennomført med økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF som er tilgjengelig i databasen NEMS Chemicals, og er utført i henhold til Aktivitetsforskriften 62 og 63. De kjemikaliene som er valgt for bruk er vurdert ut fra tekniske kriterier og HMSegenskaper. Kjemikaliene som er planlagt sluppet ut i forbindelse med boreoperasjonen er vurdert til å ha miljømessig akseptable egenskaper i grønn/plonor eller gul kategori. Kjemikalier som er klassifisert som gule, og som har moderat bionedbrytbarhet (20 % < BOD28 < 60 %) er videre klassifisert i følgende Y-kategorier utfra farepotensialet til degraderingsproduktene: Y1: Kjemikaliet forventes å være fullstendig biodegraderbart Y2: Kjemikaliet forventes å biodegraderes til produkter som ikke er miljøfarlige Y3: Kjemikaliet er forventet å biodegraderes til produkter som kan være miljøfarlige. Borevæske- og sementkjemikalier utgjør hovedandelen av de totale utslippene, med 9 % gule og 73 % grønne/plonor kjemikalier av den totale omsøkte mengden. Totalt omsøkt forbruk og utslipp av kjemikalier med utvidet miljøklassifisering er presentert i Tabell 3.2. Påfølgende underkapitler beskriver boreoperasjonen i mer detalj med planlagt forbruk/utslipp av kjemikalier til sjø. 3.2 Sammendrag av omsøkte utslipp til sjø 13

17 Tabell 3.2 Totalt oversikt over forbruk og utslipp av omsøkte kjemikalier. Stoff kategori Forbruk (tonn) grønn kategori Forbruk Forbruk Forbruk (tonn) (tonn) (tonn) gul kategori rød svart grønn gul kategori Gul Y1 Y2 Y3 kategori kategori kategori Gul Y1 Y2 Y3 Borevæskekjemikalier 5 919, ,8 162,7 56,1 39,7 397,5 25,3 28,6 Sementeringskjemikalier 925,5 8,6 5,0 1,4 53,2 1,1 0,1 0,02 Testekjemikaler 527,5 43,3 0,4 102,9 Riggkjemikalier 11,6 9,8 1,6 0,02 4,2 1,8 1,0 0,002 Kjemikalier i lukket system 1,8 0,2 2,7 0,2 Omsøkte utslippsm. (tonn) Omsøkte utslippsmengder (tonn) Omsøkte utslippsm. (tonn) rød kategori Omsøkte utslippsm. (tonn) svart kategori Sum alle kjemikalier 7 385, ,4 169,7 57,8 0,0 42,4 0,2 557,8 28,1 1,0 28,6 0,0 0,0 0,0 Totalt pr miljøklasse 7385,9 1620,9 42,4 0,2 557,8 57,8 0,0 0,0 3.3 Bore- og brønnkjemikalier Borevæskeprogram 2/9-5S Heimdalshø er planlagt boret med bruk av sjøvann og bentonittpiller for topphullseksjonene (30", pilothull (9 7/8") og 26"). 17 1/2"x20" seksjonen bores med vannbasert borevæske av typen Performadril. Performadril inneholder to komponenter i gul kategori (Performatrol (Y2) og GEM GP (gul)), hvorav begge er inhibitorer. Borevæsken gir brønnstabilitet, god borehastighet, lav friksjon og bæreevne over et vidt spekter av temperaturer. Intermediærseksjonene (16" og 12 1/4"), reservoarseksjonen (8 1/2") og sidesteget (12 1/4" og 8 1/2") er planlagt boret med oljebasert borevæske (OBM) av typen Innovert NS. OBM er i hovedsak valgt for å sikre hullstabilitet og inhibering av leire. Det er forventet at reservoaret kan ha et forholdsvis høyt trykk og det vil være behov for borevæskekjemikalier som tåler slike forhold og opprettholder sine tekniske egenskaper. Sidesteget 2/9-5A er planlagt boret med OBM som følge av høy vinkel, for å sikre hullstabilitet og inhibering av leire. På Det norske sin brønn Augunshaug som ble boret i perioden juli-september 2013 ble borevæsken Innvovert NS med bare grønne/plonor og gule kjemikalier benyttet. Dette var et borevæskesystem som var ønsket å bruke for Heimdalshø også, men på grunn av høy slamvekt i oljebaserte seksjoner er det vurdert at det er nødvendig å bruke kjemikaliet BDF- 513 i borevæsken kunne opprettholde stabiliteten i slammet og gi en bedre utvasking av borehullet. Dette produktet inneholder 100 % rødt stoff. Systemet er vurdert til å være beste tilgjengelige teknologi (BAT) for denne operasjonen. Under operasjon vil BDF-513 kun tilsettes i den oljebaserte borevæsken ved behov. Innovert NS er forskjellig fra andre oljebaserte borevæskesystem, ved at det normalt ikke blir tilsatt leire. I stedet benytter en seg av polymerteknologi, som tillater væsken å danne en unik gelestruktur som forbedrer suspensjon. Gelen kan brytes raskt og redusere trykkoppbygging i brønnen under oppstart av sirkulasjon, og dermed faren for tap av borevæske til formasjonen. Det norske har benyttet Innovert NS på tidligere brønner og observasjoner under boring og resultater i etterkant viser at dette systemet er klart bedre enn andre oljebaserte systemer på grunn av: 3.2 Sammendrag av omsøkte utslipp til sjø 14

18 Bedre hullrensing, opptil 50 % forbedring observert. Dette redusere risiko for fastsetting av boresteng, samt avpakking i hullet. ECD (bunnhullstrykk) er lavere enn ved tradisjonell borevæske og redusere dermed risiko for tap til formasjonen. Borekaks i retur er tørrere, mindre vedheng av borevæske og dermed lavere mengde til land for videre behandling Lavere forbruk av borevæske/kjemikalier enn ved bruk av tradisjonelle borevæske Forbruk og utslipp av borevæske Borevæskekjemikalier (grønne/plonor og gule) for topphullsseksjonene er planlagt sluppet til sjø. Oljebasert borevæske vil gå i retur til riggen og gjenbrukes om mulig, eventuelt sendes til land for videre behandling. Det planlegges for gjenbruk av vannbasert borevæske fra 17 1/2"x20" seksjonen og oljebasert borevæske fra 16", 12 1/4" og 8 1/2" seksjonene i hovedløp og seksjonene i sidesteget. Borevæske egnet for gjenbruk vil bli overført til neste seksjon eller neste brønnprosjekt. Informasjon om forbruk og utslipp av borevæske er basert på beregninger av teoretiske volumer og erfaringsdata fra tidligere brønner. I beregningene tas det hensyn til at mengden borevæske blir større enn teoretisk beregnet, på grunn av forhold som: Borevæske forsvinner ut til formasjonen Vedheng på utboret kaks Slop med rester av borevæske etter sementjobber Ved utvasking av borehull Sigevann til formasjonen Annet poretrykk i formasjonen enn prognosert Rester igjen etter lasting til/fra båt og fra lagringstanker på rigg. Det er planlagt for utslipp av 451,4 tonn borevæskekjemikalier, hvorav 397,5 tonn (88,1 %) er i grønn/plonor og 53,9 tonn (11,9 %) er i gul kategori. Vedlegg 11.1, Tabell 11.3 og Tabell 11.4 viser en oversikt over planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier med tilhørende miljøklassifisering for boring av hovedløp. Tabell 11.5 viser kjemikalier for hovedløp og sidesteg. Det søkes om forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier for hovedløpet 2/9-5S Heimdalshø og det eventuelle sidesteget 2/9-5A Heimdalshø Sementeringskjemikalier Det planlegges for følgende sementjobber: 20"x18 5/8" fóringsrør, 16" forlengelsesrør, 13 3/8" fóringsrør, 9 5/8" fóringsrør (hovedløp og sidesteg) og 7" forlengelsesrør. I tillegg er det planlagt sement for permanent tilbakeplugging (P&A) av hovedløp 2/9-5S og sidesteg 2/9-5A. Fra og med 20"x18 5/8" fóringsrør er sementjobbene planlagt med bruk av gasstett sement. På grunn av forventet utvasking i forbindelse med boring av topphullseksjonene, beregnes følgende mengder overskudd på forbruk av sement for sementering: Borevæskeprogram 15

19 9 7/8" pilothull: 50 % av teoretisk ringromsvolum - beredskap dersom det påtreffes grunngass/vann og dermed må tilbakesementere pilothull 20"x18 5/8" fóringsrør: 50 % av teoretisk ringromsvolum 16" fóringsrør: 50 % av teoretisk ringromsvolum 13 3/8" fóringsrør: 50 % av teoretisk ringromsvolum 9 5/8" fóringsrør: 50 % av teoretisk ringromsvolum, (hovedløp og sidesteg) 7 " forlengelsesrør: 50 % av teoretisk ringromsvolum P&A: 50 % av teoretisk volum ved "åpent hull" plugger og 10 % for sementplugger i fóringsrør (hovedløp og sidesteg) Etter hver sementjobb spyles rørlinjer og sementutstyr, og vaskevannet med sementrester vil gå til utslipp. Estimert volum er 300 liter vaskevann per sementjobb. Doseringsutstyr installert på Mærsk Giant gjør at overskudd av sementblanding minimaliseres og dermed reduserer innholdet av sementkjemikalier i vaskevannet som går til utslipp. Før sementering tilsettes en skillevæske som gjør at borevæske og sement ikke blandes. Estimert mengde utslipp for hele brønnen er 54,4 tonn sementkjemikalier, hvorav 1,2 tonn (ca. 2,2 %) gule kjemikalier og 53,2 tonn (ca. 97,8 %) grønne/plonor kjemikalier. Vedlegg 11.1, Tabell 11.6 viser oversikt over planlagt forbruk og utslipp av sementkjemikalier med tilhørende miljøklassifisering for hovedløp. Tabell 11.7 viser kjemikalier for hovedløp og sidesteg. Det søkes om forbruk og utslipp av sementkjemikalier for hovedløpet 2/9-5S Heimdalshø og sidesteget 2/9-5A Kjemikalier for brønnopprensking og test Forutsatt at det blir funn på 2/9-5S Heimdalshø planlegges det for brønntest. Det kan bli aktuelt å utføre inntil to individuelle brønntester med avbrenning av brønnstrøm. Det planlegges for testing dersom funn av hydrokarboner i signifikant størrelsesorden og det er en trykk/strømbarriere mellom disse formasjonene. Ved eventuell brønntest vil det bli kjørt og sementert 7" forlengelsesrør. I søknaden er det inkludert kjemikalieforbruk for to brønntester. Begrunnelse av behov for brønntest Brønn 2/9-5S Heimdalshø er den første letebrønnen som blir boret på Heimdalshøprospektet. Formålet med brønnen er å utforske petroleumspotensialet av sandsteiner av jura og perm alder. Per i dag foreligger kun estimater på reservoaregenskaper, basert på seismiske undersøkelser, nærliggende brønner og antatt liknende reservoar. Det er ikke mulig å kartlegge tykkelsen av de prognoserte reservoarene basert på seismiske data. Dette fører til et betydelig spenn i volumanslagene for prospektet. De prognoserte reservoarene er gjennomsatt av små og mellomstore forkastninger. Slike forkastninger kan sette begrensninger for fluid kommunikasjon i reservoarene. Dersom sandene er av god nok kvalitet, men oppstykket, slik at det ikke er kommunikasjon utover i reservoaret, vil en produksjonsbrønn kun produsere ut en liten lomme av hydrokarboner, mens det store "kommersielle" volumet vil ligge låst i en rekke mindre lommer. De elektriske loggene på Heimdalshø kan gi god informasjon angående tilstedeværelse av olje/gass, samt reservoaregenskaper, slik som porøsitet, permeabilitet og lagdeling/skiferinnhold. Dette vil til en viss grad gjøre det mulig å beregne om et eventuelt Sementeringskjemikalier 16

20 hydrokarbonvolum er kommersielt interessant. Selv om beregningene viser at det er et kommersielt interessant hydrokarbonvolum, er det ikke gitt at hydrokarbonene vil være mulig å utvinne. Dersom reservoarkvaliteten (de hydrokarbonfylte sandene i formasjonen) er av lav kvalitet med små porer, så kan det vise seg å være umulig å få hydrokarbonene til å bevege seg, det vil si å utvinne hydrokarbonene. Mange letebrønner bores i reservoar av så høy kvalitet (sander med store porer og gode strømningsegenskaper) at det er åpenbart at eventuelle hydrokarboner vil kunne strømme uhindret gjennom reservoaret. Ved slike funn vil det automatisk konkluderes med at hydrokarbonene vil kunne utvinnes med produksjonsbrønner. Heimdalshø er et reservoar som er vurdert å ha varierende reservoarkvalitet (sander med små porer og dårlige strømningsegenskaper). Det stilles også spørsmål ved hvor kontinuerlig sandene er utover i reservoaret, eller om det er snakk om små lommer som ikke kommuniserer med hverandre. Det er også usikkerhet knyttet til forkastningenes betydning for fluidstrømning. For å få svar på om eventuelle hydrokarboner på Heimdalshø vil kunne strømme godt nok i reservoarsandene, og om det er tilstrekkelig kommunikasjon utover i reservoaret, har partnerskapet på Heimdalshø tatt en beslutning om å foreta en produksjonstest ved et funn (Drill Stem Test). Dette er den eneste måten hvor det kan avgjøres om eventuelle produksjonsbrønner vil kunne levere kommersielt tilstrekkelige produksjonsrater, samt finne ut om reservoaret har tilstrekkelig med kommunikasjon (dette kan sees av trykkmålinger i en slik produksjonstest). Produksjonstesten (DST) på Heimdalshø vil derfor kunne gi svar på om et hydrokarbonfunn i dette reservoaret er kommersielt utvinnbart, eller om hydrokarbonene ligger låst i lommer av dårlig sand. I senere år har det i mange brønner blitt kjørt såkalte mini-dst'er på kabel. Fordelen med slike tester er minimalt med utslipp og lite brenning av hydrokarboner på dekk. Imidlertid vil en slik mini-dst kun kartlegge en relativt begrenset del av området rundt brønnen (radius på m), mens en fullskala DST vil kunne kartlegge flere 100 m inn i reservoaret, avhengig av reservoarkvaliteten. En radius på m vil ikke være tilstrekkelig for å avgjøre reservoarvolum og produksjonspotensialet på Heimdalshø, derfor er en fullskala DST vurdert å være nødvendig. Vasketog/brønnopprensingskjemikalier For å sikre renest mulig brønn før kjøring av testestreng, føres et skrapeverktøy ned og sørger for at 7" forlengelsesrør er fri for sement og lignende. Deretter pumpes det ned et vasketog for å rense hullet tilstrekkelig. I dette vasketoget vil det bli benyttet kjemikaliene Starcide (mikrobiosid), Oxygon (oksygenfjerner), Barazan (viskositetsøker/hemmer), CFS- 476 (alkalitetskontroll) og Sodium Bicarbonate (korrosjonshemmer), sammen med et brønnrensende kjemikalie (BaraKlean Dual). Vasketoget vil gå i retur til riggen og videre til land for destruksjon. Alle kjemikaliene som vil brukes i vasketoget er i grønn/plonor og gul kategori. Før kjøring av testestreng vil brønnvolumet som består av oljebasert borevæske og rester av vasketoget bli fortrengt til en saltoppløsning (Calcium Bromid). Etter brønntesten vil brønnvolumet bli fortrengt tilbake til oljebasert borevæske, og saltoppløsningen vil gå i retur til riggen. En del av blandingen (mellomfase mellom spacer og brine) vil gå som slop og sendes til land for destruksjon om ikke rensegraden på riggen oppnås. Det er estimert et utslipp av mellomfase på 20 % Kjemikalier for brønnopprensking og test 17

21 Testekjemikalier For å skape undertrykk i testestrengen i forhold til reservoartrykket før perforering, pumpes baseoljen XP-07 inn i testestrengen og fortrenger saltoppløsningen som er i strengen. Baseolje vil bli forbrent sammen med brønnstrømmen. Baseolje som ikke blir forbrent vil bli sendt til land for destruksjon. Til brønnstrømmen kan det bli aktuelt å tilsette kjemikalier for å unngå prosessproblemer. Dersom den produserte oljen blir vanskelig å håndtere i testanlegget vil en skumdemper (DF- 519), en emulsjonsbryter (EB-8785) og/eller en vokshemmer (PI-7258) bli benyttet. Under brønntesten kan monoetylenglykol (MEG) bli injisert, som inhibitor og for å forhindre hydratdannelse. MEG vil bli injisert kontinuerlig, direkte i brønnstrømmen og vil bli samlet opp i en tank på riggen for ilandføring, eller gå sammen med brønnstrømmen til forbrenning. MEG vil også bli blandet med vann i forholdet 50/50 under trykktesting i forbindelse med klargjøring av testeutstyr og testestreng, dette for å redusere faren for hydratdannelse under selve brønntesten. Estimert mengde til forbrenning er 10 % av forbruket. Ved hydratdannelse kan det bli aktuelt å tilsette metanol som inngår blant beredskapskjemikaliene. Den totale mengden metanol forbrukt vil gå sammen med brønnstrømmen til forbrenning. Ved oppstart av brønnstrømming går produsert væske gjennom en separator i testeanlegget og blir deretter samlet opp i en tank. Den delen av væsken som er brennbar (hydrokarboner) brennes og den delen som består av en væskeblanding som ikke kan brennes samles opp og sendes til land for destruksjon. Væsken som ikke brennes er typisk blanding mellom reservoarvæske og saltvannsoppløsning. Estimert mengde forbruk og utslipp av kjemikalier for brønnopprensing og test er vist i Vedlegg 11.1, Tabell Beredskapskjemikalier Av sikkerhetsmessige årsaker kan beredskapskjemikalier komme til anvendelse i borevæsken, ved sementering og dersom det oppstår uventede situasjoner/spesielle problemer (ref. Aktivitetsforskriften 67). Slike situasjoner kan eksempelvis være ved fastsetting av borestreng eller tap av sirkulasjon under boring. Det er ikke planlagt for bruk av beredskapskjemikalier. Beredskapskjemikaliene er vurdert og godkjent i henhold til interne krav og HOCNF er tilgjengelig i NEMS Chemicals. De fleste kjemikaliene for beredskap er i grønn/plonor og gul kategori. Ett kjemikalie er i rød kategori. Dette kjemikaliet kan komme til anvendelse i oljebasert borevæske, men vil ikke gå til utslipp. En oversikt over beredskapskjemikalier er vist i Vedlegg 11.2, Tabell Kjemikalier for brønnopprensking og test 18

22 3.4 Riggkjemikalier Riggspesifikke kjemikalier Forbruk av riggkjemikalier omfatter følgende: Riggvaskemiddel Gjengefett (borestreng og fóringsrør) Jekkefett (opp-/nedjekking og skidding) Det er beregnet forbruk/utslipp av riggspesifikke kjemikalier for 125 dagers boring og drift av riggen. Oversikt over estimert mengde forbruk og utslipp samt grønn/plonor og gul andel er vist i Vedlegg 11.1, Tabell Riggvaskemiddel For grovvask av dekk, gulvflater, olje og fettholdig utstyr benyttes kjemikaliet Masava Max. Erfaringene viser et ukentlig forbruk på ca. 450 liter, men kan variere mye avhengig av aktiviteten ombord. Riggens erfaringer viser at 50 % av vaskevannet, som kommer fra rene dekksområder, vil gå til utslipp. De resterende 50 % samles opp i lukket dren og renses før det går til utslipp. Dersom en ikke oppnår god nok rensegrad i henhold til myndighetskrav vil vaskevann bli sendt til land for destruksjon. Utslipp til sjø er estimert til 50 % av forbruket. Gjengefett Gjengefett benyttes ved sammenkoblinger av borestreng/fóringsrør for å beskytte gjengene. Valg av gjengefett er basert på tekniske egenskaper, helsemessige aspekter og miljøfare. For boring av Heimdalshø vil fóringsrørene bli smurt med gjengefettet Jet-Lube Seal-Guard ECF på land. Ombord på riggen vil borestreng, og ved behov fóringsrørene, bli smurt med Statoil Multi Dope Yellow. Dersom det blir aktuelt med test, vil det bli kjørt en testestreng, hvor det vil benytte Jet-Lube Seal-Guard ECF for sammenskruing. Forbruket av gjengefett varierer med omfang av operasjonene. Ved boring med vannbasert borevæske vil en del av gjengefettet bli sluppet ut til sjø sammen med borekaks. Utfra bransjestandard er utslipp til sjø av gjengefett estimert til 10 % av forbruket. Jekkefett Ved adkomst og avgang på lokasjon brukes jekkefettet Statoil Multi Dope Yellow til opp- og nedjekking av Mærsk Giant. Forbruket avhenger av om det må gjøres flere jekkeforsøk. Behov for flere forsøk kan være et resultat av værforholdene, eventuelt om borelokasjon må flyttes ved påtreff av grunn gass. Basert på erfaring brukes det ca. 0,7 tonn for hver opp- /nedjekkingsoperasjon. Noe av jekkefettet vil fordampe og ikke gå til utslipp til sjø. I søknaden er utslippet satt lik forbruket da det ikke finnes gode estimater på hvor mye som fordamper under jekkeoperasjonen. Forbruk og utslipp er basert på to opp-/nedjekkinger av Mærsk Giant i forbindelse med posisjonering. Statoil Multi Dope Yellow vil også være aktuelt å bruke ved "skidding" av riggen. 3.4 Riggkjemikalier 19

23 3.4.2 Kjemikalier i lukket system Med referanse til Aktivitetsforskriften 62 Økotoksikologisk testing av kjemikalier skal det foreligge HOCNF for kjemikalier i lukket system med forbruk på over 3000 kg per innretning per år, inkludert første påfylling (systemvolum). Det er gjort en vurdering av riggens kjemikalier som dette kravet omfatter. Det er identifisert 6 systemer på Mærsk Giant med et årlig forbruk på over 3000 kg, og disse er oppsummert i Tabell 3.3. Dette er to hydraulikkoljer (HOCNF godkjent med svart klassifisering), en BOP-væske (gul Y2), to typer giroljer og en type smøreolje for motor. Smøremidler som ikke går til utslipp har ikke krav til HOCNF. Tabell 3.3 Systemer og systemvolum på Mærsk Giant. Produktnavn Bruksområde Systemvolum Krav til HOCNF, ref. Af 62 Erifon CLS 40 BOP-væske 2 systemer, 4350 liter totalt Ja Shell Tellus S2 V 32 Hydraulikkolje boredekk /skiddingssystem Boredekk 1100 liter Skiddingssytem 1800 liter Ja Shell Tellus S2 V 46 Hydraulikkolje kraner 3 kraner x 1800 liter Ja Shell Omala S2 G 150 Smøreolje for girsystem 4 systemer, 660 liter totalt Nei Shell Omala S2 G 220 Smøreolje for girsystem 18 systemer, 2060 liter totalt Nei Shell Rimula Super 15W-40 Motorolje/smøreolje 9 systemer, 4024 liter totalt Nei BOP-væske brukes ved aktivering av ventiler og systemer på BOP/sikkerhetsventil. Hovedsystemet testes i henhold til NORSOK standard D-010. Mærsk Giant har BOP installert på dekk og BOP-en funksjonstestes ukentlig, trykktestes hver 14 dag og testes halvårlig til maksimalt arbeidstrykk. Mærsk Giant benytter vann ved testing av BOP-en. For boring av 2/9-5S Heimdalsø vil BOP-væsken Erifon CLS 40 bli benyttet. Væsken inneholder både frostvæske og smøremiddel så ytterligere tilsetting av frostvæske er ikke nødvendig, og blir ikke omsøkt. BOP blir installert etter setting av 20"x18 5/8" fóringsrør. Giroljene og hydraulikkolje til kranene har hatt en nedgang i forbruket fra 2012 til Riggen forklarer nedgangen med at de ved verftsopphold i 2012 skiftet ut en av kranene på Mærsk Giant og alt utstyret ble overhalet. Forbruk av de omsøkte kjemikalieproduktene er styrt av ulike behov og kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene: Utskifting i henhold til et påkrevd intervall (eksempelvis utstyrspesifikke krav) Utskifting i henhold til målinger (oljeanalyser) Forebyggende vedlikehold Kritisk vedlikehold. Kjemikalieproduktene som benyttes i de lukkede systemene vil under normale omstendigheter ikke slippes ut. Avhending av disse produktene ved utskiftning gjøres i henhold til plan for avfallshåndtering og de spesifikke kravene som er gitt for avfallsbehandling. Oversikt over estimert mengde forbruk for 125 dagers boring og drift av riggen er vist i Vedlegg 11.1, Tabell Kjemikalier i lukket system 20

24 3.5 Andre utslipp Rensing og utslipp av drenasjevann Mærsk Giant er delt inn i prosessområder og rene områder. Prosessområdene er fysisk adskilt med 5-10 cm høye spillkanter. Drenasje fra prosessområdene (områder med utstyr som kan lekke olje/kjemikalier) går til lukket avløp til oppsamlingstank og videre til Enviro Unit (renseanlegg). Dersom drenasjevann fra prosessområdene ikke lar seg rense tilstrekkelig, vil det bli sendt til land til mottak for behandling av oljeholdig avfall. Drenering fra maskinrom og helifuelanlegg skjer gjennom et lukket system til oppsamlingstank. Regnvann og vaskevann tas opp ved bruk av vakuumsuger og samles opp under dekk til oppsamlingstank og videre til Enviro Unit for rensing. I områder definert som rene blir det ikke lagret kjemikalier eller normalt utført prosesser som kan medføre utslipp. I disse områdene er det åpen drenasje til sjø for drenering av regnvann. Disse drenene kan lukkes ved behov. Enviro Unit Mærsk Giant har installert en renseenhet for olje-vannseparasjon (Enviro Unit) levert av MI Swaco. Anlegget står på hoveddekk og blir operert av MI Swaco personell og består av 3 ulike moduler for rensing av oljeholdig vann. Enviro Unit er basert på en tredelt prosess som består av grovutskilling, flokkulering og filtrering. Avhengig av type slop som genereres tilpasses behandlingen med kjemisk emulsjonsbryting og flokkulering, sedimentering og eventuelt filtrering. Renseenheten separerer vann fra oljen ved hjelp av kjemikalier, deretter går det oljeholdige avfallet gjennom en filterenhet for ytterligere fjerning av hydrokarboner. Hydrokarboninnholdet blir målt før væsken blir sluppet til sjø. Oljeinnholdet skal ikke overstige 30 mg olje per liter vann (Aktivitetsforskriften 60). På Mærsk Giant vil det gjennomføres manuelle målinger av hver batch før det slippes ut til sjø. Målingene gjennomføres i tråd med Wilks prosedyre for bruk av måleutstyret InfraCal. Spillvannet går bare til utslipp dersom målingene er under 30 mg olje per liter renset vann. Dersom det ikke oppnås tilstrekkelig rensegrad på riggen vil spillvann bli fraktet til godkjent mottaksanlegg i land for videre behandling. Prøver av renset spillvann blir en gang i måneden sendt til land for 3-parts kontroll ved Intertek WestLab, som er et akkreditert laboratorium. Målinger av H 2 S-gass i spillvannet som ikke oppnår god nok rensegrad blir gjennomført før avfallet sendes til mottaksanlegget på land. Det vil bli benyttet 4 kjemikalier for slopbehandling. Mesteparten av kjemikaliene felles ut og blir sendt til land i skipper sammen med avfallet. Forbruket varierer med hvor mye slop som blir prosessert. Erfaringsmessig viser det seg at det benyttes omtrent 5 l/m 3 av TC Surf, 3 kg/m 3 av EMR-962, og 0,2 l/m 3 av WT Normalt er det ikke forbruk av Lime, men det vil anvendes ved behov for ph-justering. Bilge vann separator - Turbulo Compact 3.5 Andre utslipp 21

25 Mærsk Giant er utstyrt med en olje/vann separator i maskinrommet (Bilge water separator), og brukes primært til å rense vann som blir samlet opp under dekk. Oppsamlet vann pumpes inn i maskinens tank og tømmes ved hjelp av Turbulo Compact HighDensity separator. Her separeres oljen fra vannet, hvor vann med et oljeinnhold under 15 mg/l går til utslipp til sjø. Dersom det ikke oppnås tilstekkelig rensegrad på riggen, sendes det til tank for oljeholdig avfall og videre til land. Oversikt over estimert mengde forbruk og utslipp av slopbehandlingskjemikalier samt grønn/plonor og gul andel er vist i Vedlegg 11.1, Tabell Utboret kaks Borekaks generert ved boring av 2/9-5S og 2/9-5A Heimdalshø vil gå i retur til riggen, for deretter å bli sluppet til sjø eller sendt til land i trykktanker (ISO-tanker). Fra utvasking av 30" lederør, boring av pilothull (9 7/8"), 26" og 17 1/2"x20" seksjonene (topphullseksjonene) vil borekaks med vedheng av vannbasert borevæske bli sluppet til sjø, beregnet til 513 tonn. For de resterende seksjonene i hovedløp (16", 12 1/4" og 8 1/2") og sidesteg (12 1/4" og 8 1/2") vil borekaks gå i retur til riggen og deretter sendt til land for videre behandling. For boring av 2/9-5S Heimdalshø er det beregnet 1325 tonn kaks for utboring/utvasking av hullseksjonene. Ved boring av sidesteg, genereres det 498 tonn kaks i tillegg. Totale mengder kaks generert for hovedløp og sidesteg blir dermed 1823 tonn. Tabell 3.4 viser en oversikt over utboret kaks fra de ulike seksjonene. Det er benyttet Norsk olje og gass sin omregningsfaktor: 3,0 tonn kaks per m 3 teoretisk utboret hullvolum. Tabell 3.4 Mengde kaks generert for boring av 2/9-5S og 2/9-5A Heimdalshø. Hovedløp Hullseksjon Seksjonslengde Kapasitet Utboret kaks Utboret kaks (m) (l/m) (m3) (tonn) 30" conductor , /8" pilothull 90 49,41 4 * 26" , /2"x20" , " , /4" , /2" , Sidesteg Hullseksjon Seksjonslengde Utboret kaks Utboret kaks Kapasitet (l/m) (m) (m3) (tonn) 12 1/4" , /2" , Totalt *Mengden fra pilothull er inkludert ved utboring av 26" seksjonen Rensing og utslipp av drenasjevann 22

26 3.5.3 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Riggen har kapasitet til 100 personer. Vann fra sanitæranlegg vil bli renset og behandlet med klor og sluppet ut til sjø. Organisk kjøkkenavfall vil bli kvernet og sluppet til sjø ROV-kjemikalier ROV (fjernstyrt undervannsfarkost) er planlagt benyttet ved forberedelser før oppstart av boringen, under boreoperasjonen og når riggen skal forlate lokasjonen. Den brukes jevnlig under hele boreoperasjonen for observering av endringer. ROV-en benyttes spesielt ved hamring av conductor og boring av pilothull gjennom grunn gass sone. Kjemikalier som benyttes for å drifte ROV-en er Panolin Atlantis 22 (gul) og Lanopro G (gul). Panolin Atlantis 22 er hydraulikkvæske og går i lukket system. Utslipp kan forekomme når det kommer store belastinger på armene under operasjon, men vil ved normal belastning ikke ha utslipp. Utslipp er satt til 10 % av forbruket. Lanopro G er en væske som påføres jevnlig løftekabelen til ROV-en for å forhindre korrosjon og her vil alt gå til sjø over tid. Estimert forbruk og utslipp av kjemikalier som benyttes i ROV-en finnes i Tabell Brannskum Mærsk Giant bruker Fomtec AFFF 3 % brannskum både på helidekk og på boredekk. Produktet inneholder stoffer som er vannløselige, og er biodegraderbart i følge sikkerhetsdatabladet. Forbruket er veldig lavt, da riggen tester systemet med brannskum normalt kun en gang i året. Ved test stoppes anlegget så snart de ser det fungerer slik som det skal. Riggen bruker kun vann når de tester brannkanoner. For 2012 ble det brukt 100 liter brannskum på helidekk i oktober og alt ble sluppet til sjø. Ved testing på boredekk estimerer riggen med 50 % utslipp til sjø og 50 % til lukket anlegg. I mai 2013 testet riggen skumkanonene på boredekk og forbruket av brannskum var 20 liter, og det ble ikke gjennomført flere tester av anlegget i Riggen opplyser at det ikke har vært noen ulykkeshendelser de senere årene som medførte bruk av brannskum. For 2014 estimerer riggen et forbruk av brannskum på 200 liter. Fomtec AFFF 3 % har ikke HOCNF og er derfor klassifisert som svart. Riggen har kontaktet leverandør og informert om det skal utarbeides HOCNF-datablad for kjemikaliet. Det norske søker ikke om forbruk og utslipp av brannskum, men ønsker å opplyse om rutiner på Mærsk Giant. Søknad om dispensasjon for bruk av brannskum uten fullstendig HOCNF ble sendt Miljødirektoratet i januar Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall 23

27 4 UTSLIPP TIL LUFT Utslipp til luft i forbindelse med boringen av 2/9-5S Heimdalshø vil omfatte avgasser fra kraftgenerering av dieseldrevne motorer ombord, samt fra forbrenning av hydrokarboner ved eventuell brønntesting. Boreoperasjonen på Heimdalshø er planlagt med følgende varigheter: Tørr brønn: 60 dager Funn brønn: 10 dager ekstra, dette inkluderer 200 m ekstra boring og wireline-logging Brønntest: 34 dager, kjøring av 7" forlengelsesrør, sementering, perforering og forbrenning av testestrøm Sidesteg: 21 dager Totalt: 125 dager Planlagt varighet for boreoperasjonen, inkludert forventet nedetid, venting på vær, utføring av brønntest og boring av sidesteg, er estimert til totalt 125 dager. I søknaden er det beregnet med utslipp til luft for alle disse aktivitetene. Tabell 4.1 viser totalt omsøkte mengder utslipp til luft fra kraftgenerering og brønntest ved boring av letebrønn 2/9-5S Heimdalshø. Tabell 4.1 Utslipp til luft fra kraftgenerering og brønntesting for boring av 2/9-5S og 2/9-5A Heimdalshø. Aktivitet Utslipp CO 2 (tonn) Utslipp NO x (tonn) Utslipp nmvoc (tonn) Utslipp SO x (tonn) Utslipp PAH (tonn) Utslipp PCB (tonn) Utslipp CH 4 (tonn) Kraftgenerering 3724,8 4,3 5,9 2,4 n/a n/a n/a Brønntesting 13155,6 24,5 11,4 0,1 0,04 0,001 0,2 Sum 16880,3 28,8 17,2 2,5 0,04 0,001 0,2 Detaljert beskrivelse av planlagt utslipp til luft er presentert i kapittel 4.1 og Utslipp til luft ved kraftgenerering Mærsk Giant er utstyrt med 6 dieselmotorer, 5 Caterpillar 3515 DITA og en nødgenerator av typen Caterpillar 3508 DITA. Riggen har erfaringsmessig et dieselforbruk i størrelsesorden 11 m 3 /døgn (9,4 tonn/døgn). Tetthet til diesel er satt til 0,855 tonn/m 3, og den diesel som leveres til riggen har et lavt svovelinnhold (0,1 %). Utslipp til luft fra kraftgenerering er vist i Tabell 4.2. Norsk olje og gass sine standardfaktorer er benyttet for å estimere utslipp til luft (ref. /8/), da det ikke er utført egne målinger av utslipp avgasser som NO x. 4 UTSLIPP TIL LUFT 24

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av 16/1-21 S&A Geopilot Øst og 16/1-22 Geopilot Vest

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av 16/1-21 S&A Geopilot Øst og 16/1-22 Geopilot Vest Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av 16/1-21 S&A Geopilot Øst og 16/1-22 Geopilot Vest 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 1 1.1 Forkortelser 4 2 GENERELL INFORMASJON 5 2.1

Detaljer

Miljøfarlige utslipp til sjø fra petroleumsindustrien - en sagablått etter 2005?

Miljøfarlige utslipp til sjø fra petroleumsindustrien - en sagablått etter 2005? Miljøfarlige utslipp til sjø fra petroleumsindustrien - en sagablått etter 2005? Unn Orstein 17.02.2005 Situasjonen i dag Boring pågår 2006: Snøhvit gass/kondensat Norsk sokkel har noen av de strengeste

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til permanent plugging av brønnene 8 brønner på Varg (PL 038) Talisman Energy Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 31/2-21S Gotama i PL 550

Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 31/2-21S Gotama i PL 550 Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 31/2-21S Gotama i PL 550 FORKORTELSER 1 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 2 2 GENERELL INFORMASJON 5 2.1 Overordnet ramme for aktiviteten

Detaljer

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING Under OLF, har det blitt formet en bransjearbeidsgruppe bestående av representanter fra operatører og borekontraktører som skal anbefale måter

Detaljer

Søknad om utslippstillatelse pa Draugenfeltet i 2014. Brønnintervensjon pa E1 brønnen A/S NORSKE SHELL

Søknad om utslippstillatelse pa Draugenfeltet i 2014. Brønnintervensjon pa E1 brønnen A/S NORSKE SHELL Søknad om utslippstillatelse pa Draugenfeltet i 2014 Brønnintervensjon pa E1 brønnen A/S NORSKE SHELL Oktober 2014 Brønnintervensjon på E1 på Draugenfeltet Side 2 av 8 Innholdsfortegnelse 1 Generell informasjon

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for permanent plugging av brønnene A1-A12 på Heimdal (PL 036) Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Tillegg til: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 30/11-14 Slemmestad med opsjonelle sidesteg

Tillegg til: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 30/11-14 Slemmestad med opsjonelle sidesteg 1 av 11 Miljødirektoratet v/ Angelika Baumbusch Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Tillegg til: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 30/11-14 Slemmestad

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av letebrønnene 6406/12-4 S & A og 6406/12-5 S & A

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av letebrønnene 6406/12-4 S & A og 6406/12-5 S & A Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av letebrønnene 6406/12-4 S & A og 6406/12-5 S & A Document last updated 18-12-2014 13:57 CET 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 1 2 GENERELL

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Installasjon, oppkobling og klargjøring av brønnen G5 på Draugenfeltet.

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Installasjon, oppkobling og klargjøring av brønnen G5 på Draugenfeltet. Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Attn. Ann Mari Vik Green A/S Norske Shell P.O. Box 40 4098 Tananger Norway Telefon +47 71564000 Mobiltelefon +47 99321139 E-post janmartin.haug@shell.com

Detaljer

Boring av letebrønn 2/9-5S og 2/9-5A Heimdalshø, PL494

Boring av letebrønn 2/9-5S og 2/9-5A Heimdalshø, PL494 Det Norske Oljeselskap AS Bryggetorget 1, Aker brygge 0250 Oslo Oslo, 08.05.2014 Att: Kjell Jødestøl Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/1961 Saksbehandler: Bent Barman Skaare

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 30/8-5, Tune Statfjord Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

til boring av pilothull 6507/7-U-10, Dvalin DEA Norge AS

til boring av pilothull 6507/7-U-10, Dvalin DEA Norge AS 01.06 Tillatelse etter forurensningsloven til boring av pilothull 6507/7-U-10, Dvalin DEA Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.

Detaljer

SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN PL650, 6507/3-11S, SALANDER

SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN PL650, 6507/3-11S, SALANDER SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN PL650, 6507/3-11S, SALANDER Doc. no: Rev No. Dato Beskrivelse 0 April 2015 Endelig versjon A Mars 2015 For revisjon Eier av dette document er:

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet. for Gaupe

Årsrapport til Miljødirektoratet. for Gaupe Årsrapport til Miljødirektoratet for Gaupe 2015 Side 2 Innhold INNLEDNING... 4 1 FELTETS STATUS... 5 1.1 GENERELT... 5 1.2 EIERANDELER... 6 1.3 PRODUKSJON AV OLJE/GASS... 7 1.4 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSE...

Detaljer

Permanent plugging av brønn 7/8-5S Krabbe i PL 301

Permanent plugging av brønn 7/8-5S Krabbe i PL 301 Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER v/axel Kelley Oslo, 08.06.2015 Deres ref.: P301-LUN-S-RA-3001 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/82 Saksbehandler: Ann Mari Vik Green Permanent plugging av

Detaljer

UTSLIPPSRAPPORT P&A på Leteboringsbrønn 2/4-17 Tjalve PL 018

UTSLIPPSRAPPORT P&A på Leteboringsbrønn 2/4-17 Tjalve PL 018 UTSLIPPSRAPPORT 2015 P&A på Leteboringsbrønn 2/4-17 Tjalve PL 018 1 ConocoPhillips Utslippsrapport for 2015, Tjalve 2 ConocoPhillips Utslippsrapport for 2015, Tjalve Innledning Rapporten dekker utslipp

Detaljer

Bedre gjennom kunnskapsdeling" Grunn gass hendelse på jack-up

Bedre gjennom kunnskapsdeling Grunn gass hendelse på jack-up Bedre gjennom kunnskapsdeling" Grunn gass hendelse på jack-up Vi deler erfaring for å bli bedre Det er nedsatt en felles arbeidsgruppe bestående av personell fra operatørselskapene og boreentreprenørene

Detaljer

Årsrapport til Statens Forurensningstilsyn 2005 Statfjord Nord M-TO SF

Årsrapport til Statens Forurensningstilsyn 2005 Statfjord Nord M-TO SF Forurensningstilsyn 25 M-TO SF 6 16 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 9 Forurensningstilsyn 25 M-TO SF 6 16 Innhold 1 Feltets status... 4 2 Utslipp fra boring... 5 3 Utslipp av olje...

Detaljer

Miljødirektoratet v/ Anne-Grete Kolstad. Søknad om tillatelse til permanente pluggeoperasjoner på Volvefeltet

Miljødirektoratet v/ Anne-Grete Kolstad. Søknad om tillatelse til permanente pluggeoperasjoner på Volvefeltet 1 av 6 Miljødirektoratet v/ Anne-Grete Kolstad Søknad om tillatelse til permanente pluggeoperasjoner på Volvefeltet Volvefeltet stenges ned i henhold til godkjent avslutningsplan innen 2018. I den forbindelse

Detaljer

UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1992

UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1992 UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1992 0 INNLEDNING Denne rapporten gir en oversikt over utslippet til sjø av olje og kjemikalier fra offshore installasjoner

Detaljer

SØKNAD OM OPPDATERING AV TILLATELSE ETTER FORURENSNINGSLOVEN FOR PRODUKSJON PÅ JOTUNFELTET

SØKNAD OM OPPDATERING AV TILLATELSE ETTER FORURENSNINGSLOVEN FOR PRODUKSJON PÅ JOTUNFELTET ESSO NORGE AS Grenseveien 6, 4313 Sandnes Postboks 60, 4064 Stavanger 51 60 60 60 Telefon 51 60 66 60 Fax S-38114 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Attn: Solveig Aga Solberg Forus,

Detaljer

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B)

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B) I henhold til adresseliste Deres ref Vår ref 200504042 Dato Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B) Miljøverndepartementet har foretatt en samlet vurdering

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av brønn 31/7-2 Brasse i PL740 Faroe Petroleum Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Årsrapport for forbruk og utslipp 2013 REV. : 01 DATO : 13.03.2014 SIDE : 2 av 27

Årsrapport for forbruk og utslipp 2013 REV. : 01 DATO : 13.03.2014 SIDE : 2 av 27 SIDE : 2 av 27 INNHOLD Innledning... 3 1 Status... 4 1.1 Generelt...4 1.2 Oversikt tillatelse til boring...4 1.3 Oppfølging av tillatelse til boring...5 1.4 Kjemikalier prioritert for substitusjon...8

Detaljer

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Publisert 04.07.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 35/9-13 Tethys Bayerngas Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet 2015 Letefelter 1.0 FELTETS STATUS... 4

Årsrapport til Miljødirektoratet 2015 Letefelter 1.0 FELTETS STATUS... 4 Innhold 1.0 FELTETS STATUS... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje/gass... 4 1.3 Gjeldende utslippstillatelse... 4 1.4 Etterlevelse av utslippstillatelse... 4 1.5 Status for nullutslippsarbeidet...

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønner

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønner 35/8-6S Vikafjell North og 35/8-6A Robbins Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønner PL 248 Versjonskontroll Vikafjell North og Robbins PL248 Revision Date Reason

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 33/9-22 Goanna Wellesley Petroleum Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Boring av letebrønn Langfjellet i PL 442

Boring av letebrønn Langfjellet i PL 442 Det norske oljeselskap ASA 11.07.2013 Deres ref.: LF-DETNOR-S-1500 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/3882 Saksbehandler: Marte Braathen Boring av letebrønn Langfjellet i PL 442 Vedtak om tillatelse

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 7435/12-1 Korpfjell Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

No. of Sheets: 41. Document Number: 1. 0 LF - DENOR - S

No. of Sheets: 41. Document Number: 1. 0 LF - DENOR - S 1.0 0 4.0 5.16 Final 0.1 03.0 5.16 Draft J.E. Hidle Ø. Hille E.Nysted S. Kjøglum J.K.Larsen Ø. Hille E. Nysted S. Kjøglum I.Sundet Rev. Date Reason for Issue Prep. Checked Accepted Søknad om tillatelse

Detaljer

Årsrapport ytre miljø 2006

Årsrapport ytre miljø 2006 Årsrapport ytre miljø 26 Innledning Petoro forvalter statens eierinteresser gjennom SDØE på de fleste felt på norsk sokkel. SDØE sin eierandel i felt på norsk sokkel er blitt noe redusert gjennom nedsalg

Detaljer

Årsrapport for utslipp 2014 Sigyn

Årsrapport for utslipp 2014 Sigyn Årsrapport for utslipp 2014 Sigyn Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 1 FELTETS STATUS... 5 1.1 BELIGGENHET OG RETTIGHETSHAVERE... 5 1.2 ORGANISATORISKE FORHOLD... 5 1.3 UTBYGNINGSKONSEPT... 5 1.4 FELTETS

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet PL- 274 Oselvar

Årsrapport til Miljødirektoratet PL- 274 Oselvar Årsrapport til Miljødirektoratet 2013 PL- 274 Oselvar Innhold 1 STATUS FOR FELTET... 4 1.1 GENERELT... 4 1.2 EIERANDELER... 6 1.3 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSER... 6 1.4 BRØNNSTATUS... 6 1.5 STATUS FOR

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet

Søknad om tillatelse til virksomhet Søknad om tillatelse til virksomhet 1 Innledning og oppsummering 1 2 Generell informasjon 4 2.1 Overordnet ramme for aktiviteten 4 2.2 Geografisk lokasjon 5 2.3 Havbunnsundersøkelse 6 3 Aktivitetsbeskrivelse

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 6507/3-12 Mim North & South Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 7325/4-1 Gemini Nord Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Boring av reservoar seksjon i en letebrønn Nordsjøen

Boring av reservoar seksjon i en letebrønn Nordsjøen Boring av reservoar seksjon i en letebrønn Nordsjøen Vi deler erfaring for å bli bedre Det er nedsatt en felles arbeidsgruppe bestående av personell fra operatørselskapene og boreentreprenørene under ledelse

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 6604/5 Balderbrå Wintershall Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.

Detaljer

Boring av letebrønn15/12-24, Snømus, PL 672

Boring av letebrønn15/12-24, Snømus, PL 672 Talisman Energy Norge AS Postboks 649 Sentrum 4003 STAVANGER Oslo, 16.02.2015 Deres ref.: TEN-MDIR-2014-0031 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/14048 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Boring av letebrønn15/12-24,

Detaljer

Rekomplettering av brønn 6406/2-S-1 H på Kristin PL 148B/199

Rekomplettering av brønn 6406/2-S-1 H på Kristin PL 148B/199 Statoil ASA 4035 Stavanger Oslo, 19.08.2013 Deres ref.: AU-EPN D&W DNO-00184 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/564-8 Saksbehandler: Gro D. Øfjord Rekomplettering av brønn 6406/2-S-1 H på Kristin PL

Detaljer

Utslippsrapport for HOD feltet

Utslippsrapport for HOD feltet Utslippsrapport for HOD feltet 2003 Forus 1. Mars 2004 Utarbeidet av: Godkjent av: Ingvild Anfinsen Miljørådgiver BP Norge AS Eivind Hansen Valhall Performance Unit Leader BP Norge AS Innholdsfortegnelse

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til permanent plugging av brønner Repsol Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981

Detaljer

No. of Sheets: 41. Document Number: 1.0 ND-AKRBP-S-1526

No. of Sheets: 41. Document Number: 1.0 ND-AKRBP-S-1526 1.0 12.05.17 Final 0.1 05.05.17 Draft Ø. Hille E.Nysted H. Tronstad E. Nysted Ø. Hille L. Øvrebø H. Tronstad Ø.Eide Rev. Date Reason for Issue Prep. Checked Accepted Søknad om tillatelse til virksomhet

Detaljer

Ormen Lange 2016 A/S Norske Shell. Årsrapport til Miljødirektoratet

Ormen Lange 2016 A/S Norske Shell. Årsrapport til Miljødirektoratet Ormen Lange 2016 A/S Norske Shell Årsrapport til Miljødirektoratet A/S Norske Shell 02.03.2017 Side 2 av 20 Rolle Ansvarlig Godkjent av Rapport utarbeidet av Navn og stilling Tor Bjerkestrand, Operations

Detaljer

Informasjon om boreplaner for brønn 7220/6-2 R i PL609, med oppdaterte tabeller

Informasjon om boreplaner for brønn 7220/6-2 R i PL609, med oppdaterte tabeller Miljødirektoratet v/angelika Baumbusch Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Lysaker, 24. Juni 2016 Informasjon om boreplaner for brønn 7220/6-2 R i PL609, med oppdaterte tabeller Det vises til "Søknad

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 6705/7-1 Stordal Repsol Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Utslippsrapport for Viljefeltet 2012

Utslippsrapport for Viljefeltet 2012 Utslippsrapport for Viljefeltet 2012 1. mars 2013 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FELTETS STATUS... 3 1.1 INNLEDNING... 3 1.2 PRODUKSJON OG FORBRUK... 4 1.3 STATUS PÅ NULLUTSLIPPSARBEIDET... 4 2 UTSLIPP FRA BORING...

Detaljer

Boring av letebrønn 25/10-14 S, PL 571

Boring av letebrønn 25/10-14 S, PL 571 Suncor Energy Norge AS Postboks 269 4002 STAVANGER Oslo, 04.09.2015 Deres ref.: 14-01356-SUN-WD-APL 00002 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/7404 Saksbehandler: Leni Lødøen Grebstad Boring av letebrønn

Detaljer

Vedtak om tillatelse til permanente pluggeoperasjoner for letebrønn 25/4-5 Byggve i PL102 og avgrensningsbrønn 25/2-13 Rind i PL026 -

Vedtak om tillatelse til permanente pluggeoperasjoner for letebrønn 25/4-5 Byggve i PL102 og avgrensningsbrønn 25/2-13 Rind i PL026 - Total E&P Norge AS Postboks 168 Sentrum 4001 STAVANGER Oslo, 14.07.2015 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/10435 Saksbehandler: Gro D. Øfjord Vedtak om tillatelse til permanente

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 7122/10-1S, Goliat Eye, PL 697 ENI Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 25/11-28 Gasol/Gretel AU-TPD DW ED-00065

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 25/11-28 Gasol/Gretel AU-TPD DW ED-00065 25/11-28 Gasol/Gretel Security Classification: Open - Status: Final Page 1 of 30 Innhold 1 Sammendrag/innledning... 4 2 Ramme for aktiviteten... 5 3 Generell informasjon... 6 3.1 Beliggenhet og lisensforhold...

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Patience Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 6608/10-17 S Cape Vulture, PL 128D Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

UTSLIPPSRAPPORT for Norpipe Gassrørledning, B-11

UTSLIPPSRAPPORT for Norpipe Gassrørledning, B-11 UTSLIPPSRAPPORT 2013 for Norpipe Gassrørledning, B-11 Innledning Rapporten dekker utslipp til sjø og til luft, samt håndtering av avfall fra Norpipe Gassrørledning i år 2013. Kontaktperson hos GASSCO AS

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 16/1-27 på lisens PL 338 Lundin Norway AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av

Detaljer

Boring av letebrønn 16/1-25 S Rolvsnes, PL 338C

Boring av letebrønn 16/1-25 S Rolvsnes, PL 338C Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER Oslo, 04.08.2015 Deres ref.: P338C-LUN-S-RA-3001 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/5387 Saksbehandler: Leni Lødøen Grebstad Boring av letebrønn 16/1-25 S

Detaljer

Date of Issue 26.03.2014. Årsrapport til Miljødirektoratet 2013 leteboring

Date of Issue 26.03.2014. Årsrapport til Miljødirektoratet 2013 leteboring Date of Issue 26.03.2014 Årsrapport til Miljødirektoratet 2013 leteboring Side 2 Innhold INNLEDNING... 4 1 FELTETS STATUS... 5 1.1 GENERELT... 5 1.2 OVERSIKT OVER TILLATELSER TIL BORING... 5 1.3 OPPFØLGING

Detaljer

Årsrapport. til Miljødirektoratet YME

Årsrapport. til Miljødirektoratet YME Årsrapport til Miljødirektoratet 2015 YME Innhold 1 STATUS FOR FELTET... 4 1.1 GENERELT... 4 1.2 EIERANDELER... 6 1.3 PRODUKSJON AV OLJE / GASS... 6 1.4 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSER... 6 1.5 OVERSKRIDELSER

Detaljer

Boring av produksjonsbrønner på Edvard Grieg, PL 338

Boring av produksjonsbrønner på Edvard Grieg, PL 338 Lundin Norway AS Postboks 247 1326 Lysaker Oslo,20.12.2016 Deres ref.: 002228 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1593 Saksbehandler: Angelika Baumbusch Boring av produksjonsbrønner på Edvard Grieg,

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 34/8-16 S Tarvos AU-TPD DW ED-00073

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 34/8-16 S Tarvos AU-TPD DW ED-00073 34/8-16 S Tarvos Security Classification: Open - Status: Final Page 1 of 33 Innhold 1 Sammendrag/innledning... 4 2 Ramme for aktiviteten... 5 3 Generell informasjon... 6 3.1 Beliggenhet og borestart...

Detaljer

Boring av letebrønn 15/6-13 Gina Krog East 3, PL 029B og PL303

Boring av letebrønn 15/6-13 Gina Krog East 3, PL 029B og PL303 Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER v/ Audhild Lofnes Oslo, 16.02.2015 Deres ref.: AU-TPD D&W ED-00017 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/13972 Saksbehandler: Mihaela Ersvik Boring av letebrønn 15/6-13

Detaljer

Plugging og permanent avstengning av brønnene A53 og A55 på Draugen

Plugging og permanent avstengning av brønnene A53 og A55 på Draugen A/S Norske Shell Postboks 40 4098 TANANGER Oslo, 31.10.2014 Att: Jan Martin Haug Deres ref.: Mdir1416 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/181 Saksbehandler: Bent Barman Skaare Plugging og permanent avstengning

Detaljer

2 Konsekvenser knyttet til impelementering av CTS system på planlagt rigg og ved eventuellt bytte til annen rigg

2 Konsekvenser knyttet til impelementering av CTS system på planlagt rigg og ved eventuellt bytte til annen rigg Miljødirektoratet v/ Hanne-Marie Øren Strømsveien 96 0663 Oslo Side 1 av 5 1 Introduksjon Refererer til videomøte med KLIF 28.06.2013. Møtet ble holdt for å avklare spørsmål fra KLIF i forbindelse med

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 2/9-5S og 2/9-5A Heimdalshø - PL 494 Det norske oljeseskap ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Martin Linge boring 2013

Martin Linge boring 2013 Side 2 av 20 Innholdsfortegnelse 1. Feltets status... 5 1.1. Generelt... 5 1.2. Produksjon av olje/gass... 5 1.3. Gjeldende utslippstillatelse... 6 1.4. Overskridelser av utslippstillatelse... 6 1.5. Kjemikalier

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 6406/6-4 Tvillingen Sør, PL510 Mærsk Oil Norway AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Boring og produksjon på Sleipner- endring av tillatelse

Boring og produksjon på Sleipner- endring av tillatelse Statoil 4035 Stavanger Oslo, 19.12.2014 Deres ref.: AU-TPD DW MU-00015 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4083 Saksbehandler: Anne-Grethe Kolstad Boring og produksjon på Sleipner- endring av tillatelse

Detaljer

Brønn: 7130/4-1. Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn 7130/4-1 på lisens 708 PL 708. Rigg: Transocean Arctic

Brønn: 7130/4-1. Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn 7130/4-1 på lisens 708 PL 708. Rigg: Transocean Arctic Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn på lisens 708 Brønn: Rigg: Transocean Arctic July 25 Document number: Title: Document no. Lundin Norway AS Søknad om tillatelse etter forurensningsloven

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 16/5-6 Rome i PL 776

Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 16/5-6 Rome i PL 776 Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 16/5-6 Rome i PL 776 FORKORTELSER 1 1 SAMMENDRAG 2 2 INNLEDNING OG GENERELL INFORMASJON 4 2.1 Geografisk lokasjon, borerigg og

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av avgrensningsbrønn 7324/8-3 Wisting Central III OMV Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Utslippsrapport for Tambarfeltet 2006

Utslippsrapport for Tambarfeltet 2006 Utslippsrapport for Tambarfeltet 2006 Forus, 28. februar 2007 Utslippsrapport 2006 Side 1 av 14 Generell informasjon Denne rapporten omfatter utslipp fra Tambarfeltet i 2006. Tambar er en ubemannet brønnhodeplattform

Detaljer

Boring av letebrønn 33/2-2 Morkel i PL 579

Boring av letebrønn 33/2-2 Morkel i PL 579 Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER Oslo, 19.01.2015 Deres ref.: P579-LUN-S-RA-3001 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/12183 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Boring av letebrønn 33/2-2 Morkel

Detaljer

PL537 - Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven

PL537 - Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven 1 SAMMENDRAG 1 2 INNLEDNING 5 2.1 Generell informasjon 5 2.2 Omfang 7 2.3 Forkortelser 7 2.4 Overordnet ramme for aktiviteten 9 2.5 Boreplan 10 2.5.1 Boreoperasjon 10 2.5.2 Wisting Main brønndesign 12

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for avgrensningsbrønn 16/5-7 Rome West i PL 776

Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for avgrensningsbrønn 16/5-7 Rome West i PL 776 Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for avgrensningsbrønn 16/5-7 Rome West i PL 776 FORKORTELSER 1 1 SAMMENDRAG 2 2 INNLEDNING OG GENERELL INFORMASJON 4 2.1 Geografisk lokasjon,

Detaljer

Petroleumstilsynet arrangerer internt fagseminar som adresserer Brønndesign og avlastningsboring.

Petroleumstilsynet arrangerer internt fagseminar som adresserer Brønndesign og avlastningsboring. Innhold 1 Introduksjon... 3 2 Hovedinntrykk... 4 3 Regelverk og Norsok krav til avlastningsboring... 5 4 Industripraksis... 7 4.1 Robust brønndesign... 7 4.2 Utvikling av nytt utstyr/rutiner basert på

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om materiale og opplysninger i petroleumsvirksomheten (opplysningspliktforskriften).

Forskrift om endring i forskrift om materiale og opplysninger i petroleumsvirksomheten (opplysningspliktforskriften). Forskrift om endring i forskrift om materiale og opplysninger i petroleumsvirksomheten (opplysningspliktforskriften). Fastsatt av Petroleumstilsynet.. i medhold av lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse til boring og produksjon på Oseberg

Vedtak om endring av tillatelse til boring og produksjon på Oseberg Statoil ASA 4035 STAVANGER Oslo, 29.11.2016 Deres ref.: AU-TPD-DW-ENV-00009 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/362 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Vedtak om endring av tillatelse til boring og produksjon

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til ferdigstilling og utprøving på Edvard Grieg-installasjonen Lundin Norway AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for undervannsaktivitet på Vale, Centrica Resources (Norge) AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven PL 537 - Letebrønn 7324/8-2 Bjaaland

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven PL 537 - Letebrønn 7324/8-2 Bjaaland Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven PL 537 - Letebrønn 7324/8-2 Bjaaland OMV (Norge) AS Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG... 1 1.1 Forkortelser... 4 2 INNLEDNING... 5 2.1 Generell

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet. for Gaupe

Årsrapport til Miljødirektoratet. for Gaupe Årsrapport til Miljødirektoratet for Gaupe 2016 Side 2 Rolle Ansvarlig Godkjent av Rapport utarbeidet av Navn og stilling Tor Bjerkestrand Operations Manager Jan Erik Sandven Relationship Manager Knarr/Gaupe/Teekay

Detaljer

Olje-/kondensat og gassleveranse på norsk sokkel, mill Sm 3 o.e. 100 Total HC

Olje-/kondensat og gassleveranse på norsk sokkel, mill Sm 3 o.e. 100 Total HC 25 Olje-/kondensat og gassleveranse på norsk sokkel, mill Sm 3 o.e. 2 15 Olje/kondensat Gass 1 Total HC 5 1986 1988 199 1992 1994 1996 1998 2 Totale leveranser av olje/kondensat og gass, fordelt på regioner

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 25/5-8, Trell i PL 102 C Total E&P Norge AS

Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 25/5-8, Trell i PL 102 C Total E&P Norge AS Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 25/5-8, Trell i PL 102 C Total E&P Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn Boné, PL716 Eni Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981 nr.

Detaljer

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Table of contents Innledning... 4 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje og gass... 5 1.3 Gjeldende utslippstillatelser

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven PL 644 B - Letebrønn 6506/11-10 Hades/Iris

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven PL 644 B - Letebrønn 6506/11-10 Hades/Iris Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven PL 644 B - Letebrønn 6506/11-10 Hades/Iris OMV (Norge) AS Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG... 1 1.1 Forkortelser... 4 2 INNLEDNING... 5 2.1

Detaljer

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING Bedre gjennom kunnskapsdeling Under OLF, har det blitt formet en bransjearbeidsgruppe bestående av representanter fra operatører og borekontraktører som skal anbefale måter

Detaljer

Tillatelse til pluggeoperasjoner i letebrønn 6407/7-4 og produsent 6407/7-A-16 H på Njordfeltet

Tillatelse til pluggeoperasjoner i letebrønn 6407/7-4 og produsent 6407/7-A-16 H på Njordfeltet Statoil Petroleum AS Njord 4035 STAVANGER Oslo, 12.08.2016 Deres ref.: AU-TPD DW ENV-00010 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1864 Saksbehandler: Kjell A. Jødestøl Tillatelse til pluggeoperasjoner i

Detaljer

Lundin Norway AS AK GOF BL. Draft - Issued for Draft ÅRSAK TIL UTGIVELSE REVISJON REV. DATO UTARBEIDET AV GODKJENT VERIFISERT AV

Lundin Norway AS AK GOF BL. Draft - Issued for Draft ÅRSAK TIL UTGIVELSE REVISJON REV. DATO UTARBEIDET AV GODKJENT VERIFISERT AV ÅRSAK TIL UTGIVELSE REVISJON REV. DATO UTARBEIDET AV VERIFISERT AV GODKJENT Draft - Issued for Draft 01 01.02.20 17 AK GOF BL Anlegg: BRY Dokument nummer: 002701 Prosjekt: Lisens: PL148 Dokument type:

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for produksjonsboring på Brynhild, PL148, 7/4, 7/7 Lundin Norway AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 6507/5-7 Terne NO-EX-558-B017-ER-S-GA-0001

Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 6507/5-7 Terne NO-EX-558-B017-ER-S-GA-0001 Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 6507/5-7 Terne NO-EX-558-B017-ER-S-GA-0001 0 01.11.13 Endelig versjon Rev Nr. Dato Beskrivelse Ansvarlig for dette dokumentet

Detaljer

SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET etter Forurensningsloven for boring av 35/12-5, 35/12-5 A Crossbill PL378. Shaping the future.

SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET etter Forurensningsloven for boring av 35/12-5, 35/12-5 A Crossbill PL378. Shaping the future. SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET etter Forurensningsloven for boring av 35/12-5, 35/12-5 A Crossbill PL378 Shaping the future. Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for Crossbill

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

Boring og produksjon på Osebergfeltet

Boring og produksjon på Osebergfeltet Statoil ASA 4035 STAVANGER Oslo, 23.09.2015 Deres ref.: AU-OSE 00040 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1246 Saksbehandler: Anne-Grethe Kolstad Boring og produksjon på Osebergfeltet Vedtak om endring

Detaljer

Farlig avfall fra offshorevirksomheten

Farlig avfall fra offshorevirksomheten Farlig avfall fra offshorevirksomheten mengder, fraksjoner, utfordringer og muligheter Ståle Teigen Rådgiver miljøteknologi Statoil Avfall fra borevirksomheten Avfall fra boreaktivitet Borekaks (tørr,

Detaljer

Tillatelse til boring av pilothull 6507/7-U-10 - Dea Norge AS

Tillatelse til boring av pilothull 6507/7-U-10 - Dea Norge AS DEA Norge AS Løkkeveien 103 4007 STAVANGER Oslo, 26.06.2017 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2017/4086 Saksbehandler: Gro D. Øfjord Tillatelse til boring av pilothull 6507/7-U-10

Detaljer

Boring av letebrønn 35/11-18, Syrah, PL 248

Boring av letebrønn 35/11-18, Syrah, PL 248 Wintershall Norge AS P.O. Box 230 Sentrum 4001 Stavanger Oslo, 07.07.2015 Deres ref.: SY00-WIN-D-GA-0001 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/3775 Saksbehandler: Leni Lødøen Grebstad Boring av letebrønn

Detaljer

Boring av letebrønn 25/6-5S, Skirne Øst, PL627

Boring av letebrønn 25/6-5S, Skirne Øst, PL627 Total E&P Norge AS Postboks 168 Sentrum 4001 STAVANGER Oslo, 18.02.2015 Deres ref.: #1034109 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/606 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Boring av letebrønn 25/6-5S, Skirne

Detaljer