Søknad om tillatelse til virksomhet for letebrønn 2/9-5S Heimdalshø i PL494 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Søknad om tillatelse til virksomhet for letebrønn 2/9-5S Heimdalshø i PL494 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 1"

Transkript

1

2 Søknad om tillatelse til virksomhet for letebrønn 2/9-5S Heimdalshø i PL494 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING Forkortelser 4 2 GENERELL INFORMASJON Overordnet ramme for aktiviteten Geografisk lokasjon av 2/9-5S Heimdalshø Supplyfartøy og logistikk Havbunnsundersøkelse 7 3 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ Beskrivelse av boreoperasjonen Sammendrag av omsøkte utslipp til sjø Bore- og brønnkjemikalier Borevæskeprogram Sementeringskjemikalier Kjemikalier for brønnopprensking og test Beredskapskjemikalier Riggkjemikalier Riggspesifikke kjemikalier Kjemikalier i lukket system Andre utslipp Rensing og utslipp av drenasjevann Utboret kaks Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall ROV-kjemikalier Brannskum 23 4 UTSLIPP TIL LUFT Utslipp til luft ved kraftgenerering Utslipp til luft ved brønntesting 25 5 AVFALLSHÅNDTERING 28 6 MILJØVURDERING AV PLANLAGTE UTSLIPP 29 7 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP Krav om miljørisiko- og beredskapsanalyse Gjennomførte analyser Akseptkriterier Lokasjon og tidsperiode Egenskaper til oljen Definerte fare- og ulykkessituasjoner Naturressurser i området Drift og spredning av olje Miljørisikoanalyse Beredskapsanalyse Forslag til beredskap mot akutt forurensning 47

3 8 MILJØFORBEDRENDE TILTAK 49 9 KONTROLL, MÅLING OG RAPPORTERING AV FORBRUK OG UTSLIPP REFERANSER VEDLEGG TABELLER MED SAMLET OVERSIKT OVER OMSØKTE KJEMIKALIER BEREDSKAPSKJEMIKALIER OG KRITERIER FOR BRUK SUBSITUSJONSPLAN 67

4 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING Omfang I henhold til norsk lovverk søker Det norske oljeselskap ASA, heretter kalt Det norske, om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven ved boring av letebrønn 2/9-5S Heimdalshø i lisens PL494 i Nordsjøen. Utvinningstillatelse PL494 ble tildelt 23. januar 2009 som del av TFO 2008 runden, da med Dana Petroleum som operatør. Det norske overtok operatørskapet i lisensen i mars Det foreligger ingen spesielle begrensinger i tildelingslisensen som er relevant for søknaden, utover generelle miljø- og fiskerivilkår (ref. /1/). Dokumentet er utarbeidet i henhold til Aktivitetsforskriften, Forurensningsloven med tilhørende forskrifter, HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten, og Miljødirektoratet sine retningslinjer for søknad om tillatelse til virksomhet (ref. /2/). Heimdalshø-prospektet er lokalisert sør i Nordsjøen. Primærmålet for brønnen er å evaluere hydrokarbon-potensialet i øvre jura sandstener (Volg og Kimmeridge alder), med et sekundærmål i pre-rift sander av tidlig permisk (Rotliegend) alder. Målene er prognosert på m TVD RKB. Disse formasjonene forventes å være hydrokarbonførende med oljetype tilsvarende Ula olje. 2/9-5S Heimdalshø vil bli boret med jack-up riggen Mærsk Giant som eies av Maersk Drilling (Figur 1.1). Riggen er bygget i 1986 og er klasset i Lloyd's Register. Design er Hitachi Zosen Giant Class. Maersk Drilling er ISO sertifisert. Boretid er beregnet til 60 dager ved tørr brønn og 70 dager dersom brønnen viser seg å være hydrokarbonførende. Avhengig av funn i brønnen kan det bli aktuelt å utføre en brønntest med avbrenning av brønnstrøm. Estimert tid for klargjøring og gjennomføring av test er 34 dager. Om det ikke genereres tilstrekkelig reservoarinformasjon kan det bli aktuelt å bore et sidesteg. Boretid av sidesteg er beregnet til 21 dager. Maksimalt antall dager for boring av hovedløp, testing og sidesteg er estimert til 125 dager (dette inkluderer tid for venting på vær). Planlagt oppstart er tidligst i juni Søknaden omfatter: Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø. Dette omfatter borevæske, sement og testekjemikalier, riggspesifikke kjemikalier og kjemikalier i lukket system, samt slopbehandlings- og ROV-kjemikalier. Utslipp av borekaks. Dette omfatter utboret kaks fra boring med vannbasert borevæske i topphullseksjonene. Utslipp til luft. Dette omfatter avgasser i forbindelse med kraftgenerering og eventuell brønntest. Avfallshåndtering. Dette omfatter generelt avfall (næringsavfall), borerelatert avfall og eventuelt farlig avfall på Mærsk Giant. Miljøforbedrende tiltak. Dette omfatter oversikt over forbruks- og utslippsreduserende tiltak som er etablert om bord på Mærsk Giant for boreoperasjonen på Heimdalshø. Miljørisiko og beredskap (oljevern). Dette omfatter miljørisiko for natur- og miljøressurser og anbefalt beredskapsløsning. 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 1

5 Kontroll, måling og rapportering. Dette omfatter rutiner og verktøy for måling og rapportering av forbruk og utslipp. Figur 1.1 Boreriggen Mærsk Giant. Boreoperasjon Hovedløpet av Heimdalshø (2/9-5S) er planlagt boret til 3600 m TVD/3630 m MD. Dersom det påvises hydrokarboner planlegges det for brønntest og sidesteg og det vil bores videre til omtrent 50 m under olje-vannkontakten. Maksimum TD for brønnen blir da 3800 m TVD/3830 m MD. Sidesteget (2/9-5A) er planlagt boret til 3800 m TVD/4360 m MD. Alle dyp relaterer seg til RKB (Rotary Kelly Bushing) på boredekk. Mer detaljert boreplan er gitt i kapittel 3. Bruk og utslipp av kjemikalier Det vil bli benyttet sjøvann og betonittpiller, samt vannbasert borevæske for topphullsseksjonene. De påfølgende seksjonene (fra og med 16") inkludert det eventuelle sidesteget planlegges boret med oljebasert borevæske. Det er utført miljøevaluering av de kjemikalier som planlegges benyttet. Kjemikaliene er inndelt etter klassifiseringssystemet som beskrevet i Aktivitetsforskriften INNLEDNING OG OPPSUMMERING 2

6 Søknaden omfatter utslipp av totalt 57,8 tonn gule kjemikalier og 557,8 tonn grønne/plonor kjemikalier. Gul andel utgjør ca. 9 % av det totale planlagte utslippet til sjø. Det norske har vurdert det totale utslippet av kjemikalier til å ha minimal påvirkning på det ytre miljø. Kjemikaliene vil spres og fortynnes i vannsøylen, og vil være nedbrutt etter relativt kort tid. Ingen av kjemikaliene som vil gå til utslipp har bioakkumulerende egenskaper. Samlet mengde kjemikalier som inngår i søknaden fremgår av kapittel 3, Tabell 3.2. En total oversikt over planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier er vist i tabeller i Vedlegg Utslipp av borekaks Total mengde generert borekaks er beregnet til 1823 tonn (hovedløp og sidesteg), hvorav 513 tonn generert ved boring med vannbasert borevæske i topphullseksjonene vil bli sluppet til sjø. Fra de øvrige seksjonene boret med oljebasert borevæske vil utboret kaks med vedheng sendes til land for videre behandling. Havbunnsundersøkelse Det er utført en borestedsundersøkelse av Fugro Survey AS (ref./4/) i perioden november Et område på 2,5 x 2,5 km ble undersøkt. Det er ikke påvist koraller eller annen sårbar havbunnsfauna i nærheten av brønnlokasjonen. Miljørisiko- og beredskapsanalyse Det er gjennomført en miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for Heimdalshø. Anbefalt beredskapsløsning for Heimdalshø er 10 avtalefestede NOFO OR-systemer i barriere 1 og 2 (felt/hav), med krav til 9 timer responstid for første system og fullt utbygd barriere innen 32 timer i høstsesongen. Det er gitt en oppsummering av denne analysen samt konklusjoner og anbefalinger i kapittel 7. Det norske vurderer miljørisikoen ved boring av letebrønnen Heimdalshø til å være lav og akseptabel. 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 3

7 1.1 Forkortelser BAT BOD BOP Det norske DNV DST ECD GOR Hi-Visc Hi-Wax HMS HOCNF IUA MD MEG MIRA Best Available Technology (beste tilgjengelige teknologi) Bionedbrytbarhet Blow-out Preventer (utblåsningsventil) Det norske oljeselskap ASA Det Norske Veritas Drill Stem test (produksjonstest) Equivalent Circulation Density (bunnhullstrykk) Gass/olje-forhold High Viscocity skimmer (for oljer med høy viskositet) High Wax skimmer (for oljer med høyt voksinnhold) Helse, miljø og sikkerhet Harmonised Offshore Chemical Notification Format (et dokument for å sammenstille data fra denne økotoksikologiske testingen) Utvalg mot Akuttforurensing Measured Depth Monoetylenglykol Metode for Miljørettet Risikoanalyse NEMS Chemicals Database for miljødokumentasjon på kjemikalier NINA NOFO NORSOK OR-systemer OSCAR P&A PLONOR RKB ROV Seapop TD TFO TVD Norsk Institutt for Naturforskning Norsk oljevernforening for operatørselskap Norsk sokkels konkurranseposisjon Systemer for oljeoppsamling, med DNV "Oil Recovery" klasse Oil Spill Contingency And Response Model (SINTEF modell for oljedriftsimulering) Plug and Abandon Pose Little or No Risk to the Marine Environment (liste fra Oslo/Paris (OSPAR) konvensjonen over kjemikalier som antas å ha liten eller ingen effekt på det marine miljø ved utslipp) Rotary Kelly Bushing (referansedyp fra boredekk) Remotely Operated Underwater Vehicle (fjernstyrt undervannsfarkost) Nasjonalt program for overvåking og kartlegging av sjøfugl Total Depth Tildeling i forhåndsdefinerte områder Total Vertical Depth 1.1 Forkortelser 4

8 2 GENERELL INFORMASJON Det Norske er operatør av PL494 med 30 % eierandel. Lisenspartnere er Dana Petroleum Norway AS med 30 %, Bridge Energy Norge AS med 24 % og Fortis Petroleum Norway AS med 16 %. Det norske har planlagt boreaktiviteten i samsvar med gjeldende lovgivning, veiledninger og standarder, samt i tråd med interne krav og lisenskrav. 2.1 Overordnet ramme for aktiviteten Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (Rammeforskriften) 11 beskriver prinsippene for risikoreduksjon. Miljølovgivningen sier at skade eller fare for skade på det ytre miljø skal forhindres eller begrenses så langt mulig. Prinsippene for risikoreduksjon sier at risikoen for miljøskade deretter skal reduseres ytterligere så langt det er mulig. Det norske planlegger og gjennomfører sine aktiviteter i tråd med dette, og har følgende HMS-mål for sin virksomhet: Unngå skader på personell, miljø og økonomiske verdier Unngå arbeidsrelatert sykdom Sikre anleggenes tekniske integritet Unngå pålegg fra norske myndigheter Det norskes miljøpolitikk er en del av det overordnede styringssystemet for selskapet. Viktigste miljømål er å unngå skade på miljøet gjennom å integrere hensynet til miljø i alle selskapets aktiviteter. For boreaktiviteten er det utarbeidet en HMS-plan. Denne planen beskriver mål og krav for aktiviteter som kan medføre miljøpåvirkning. For boreaktiviteten er det også etablert operasjonsspesifikke akseptkriterier for miljørisiko knyttet til større oljeutslipp i samsvar med etablert praksis blant operatører på norsk sokkel. Slike større oljeutslipp er dimensjonerende hendelser som danner grunnlaget for analyse av behov for oljevernberedskap. 2.2 Geografisk lokasjon av 2/9-5S Heimdalshø Brønn 2/9-5S Heimdalshø er lokalisert helt sør i Nordsjøen, 13 km fra grenselinjen mot dansk sokkel og 247 km fra norskekysten (Lista). Brønnen er lokalisert km øst for Ekofisk-feltene og 20 km vest for Trym-feltet. Plassering av Heimdalshø er vist i Figur 2.1, og brønnen har følgende koordinater (spudlokasjon): 2 GENERELL INFORMASJON 5

9 Nord: 56 24' 45.50" (ED50-UTM31, Y: m) Øst: 03 55' 06.08" (ED50-UTM31, X: m) Vanndypet på lokasjonen er ca. 65 m, og planlagt oppstart av boreaktivitet er tidligst i juni Figur 2.1 Lokalisering av letebrønn 2/9-5S Heimdalshø. I forbindelse med borestedsundersøkelse utført av Maersk Drilling og deres geotekniske konsulenter er det en usikkerhet om riggen kan lastes opp til max lastenivå på bein uten at det utgjør fare for "punch-through". Risikoen ligger i slamholdig myk sand, deretter leire med sandlag med liten styrke. For å redusere risikoen for dette har Maersk Drilling, Noble Denton og DNV sett på forskjellige konsepter der flere alternativer er under vurdering, deriblant: 2.2 Geografisk lokasjon av 2/9-5S Heimdalshø 6

10 Utgraving av hull for å fjerne øvre sandlag på lokasjonen Forandre riggens retning og/eller eventuelt en mindre justering av borelokasjonen. Disse vurderingene pågår fremdeles og det er derfor ikke tatt endelige beslutninger vedrørende lastenivå og fare for punch-through, og hvilke tiltak som må gjennomføres. 2.3 Supplyfartøy og logistikk Ved evaluering og valg av forsyningsfartøy til Heimdalshø vil klasse notasjon «Clean Design» fra DNV vektes positivt (ref. /3/). Dette innebærer reduksjon i utslipp til luft og sjø og redusert fare for skader på skrog. Esvagt Christina vil fungere som standbyfartøy under operasjonen og NorSea base utenfor Stavanger vil være forsyningsbase. Helikopterflygning til riggen vil bli fra Sola lufthavn, Stavanger. 2.4 Havbunnsundersøkelse Det er utført en borestedsundersøkelse av Fugro Survey AS i perioden november 2012 (ref. /4/). Et område på 2,5 x 2,5 km ble undersøkt. Borestedsundersøkelsen inkluderte grundig kartlegging av havbunnen ved hjelp av ekkolodd og sidesøkende sonar. Havdypet på lokasjonen er 65 m, varierende fra 64 m øst/nordøst til 66 m nord/nordvest innen en radius på 2 km (Figur 2.2). Bunnen er svært ensartet og består hovedsakelig av løs, leirholdig/fin sand, ispedd stein og skjellfragmenter. Det er ikke identifisert korall- eller svampsamfunn i området. Det er ingen installasjoner (rørledninger, innretninger) innen en radius av 5 km. 2.2 Geografisk lokasjon av 2/9-5S Heimdalshø 7

11 Figur 2.2 Dybdeforhold ved 2/9-5S Heimdalshø. 2.4 Havbunnsundersøkelse 8

12 3 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ 3.1 Beskrivelse av boreoperasjonen Heimdalshø er planlagt som er S-formet letebrønn (maks 20 graders vinkel) for å undersøke Heimdalshø-prospektet. Primærmålet for brønnen er å evaluere hydrokarbonpotensialet i øvre jura sandstener, med et sekundærmål i pre-rift sander av tidlig permisk alder. Målene er prognosert på henholdsvis m TVD RKB. 2/9-5S Heimdalshø er planlagt boret på følgende måte: Conductor (30" lederør) bankes ned fra havbunn på 108 m TVD til 180 m TVD. Bore 9 7/8" pilothull til settedyp for 20"x18 5/8" fóringsrør på 270 m TVD, for å undersøke for grunn gass og kampesteiner. Åpne pilothullet til 26" før kjøring av 20"x18 5/8" fóringsrør. Installere utblåsningsventil (BOP) etter at 20"x18 5/8" foringsrør er satt og sementert tilbake til over havbunnsnivå. Bore 17 1/2"x20" seksjon ned til 800 m TVD før setting av 16" ekspanderende forlengelsesrør. Bore 16" seksjon til 1900 m TVD/MD før setting av 13 3/8" fóringsrør. Bore 12 1/4" seksjon til 3325 m TVD/3355 m MD før setting av 9 5/8 fóringsrør. Bore 8 1/2" seksjon til 3600 m TVD/3630 m MD (ved tørr brønn). Ved funn av hydrokarboner vil det bores omtrent 50 m under olje-vannkontakten. Maksimum TD for brønnen blir da 3800 m TVD/3830 m MD. Alle dyp relaterer seg til RKB (Rotary Kelly Bushing) på boredekk. Dypene inkluderer dermed havdyp på 65 m og avstanden fra sjøoverflaten til boredekk på 43 m. Tabell 3.1 viser en oversikt over seksjoner og fóringsrørenes settedyp for 2/9-5S og 2/9-5A Heimdalshø. Figur 3.1 viser skjematisk utforming av 2/9-5S Heimdalshø (ref. /6/). Borestedsundersøkelsen viser at det er muligheter for grunn gass mellom m TVD RBK. Sonen vil bli boret med utblåsningsventilen (BOP) installert. Dersom grunn gass påtreffes før 270 m (TD for 20"x18 5/8" fóringsrør) vil pilothullet støpes tilbake til minimum 50 m over hydrokarbonførende sone. Deretter settes 20"x18 5/8" fóringsrør tilsvarende antall m over sonen med grunn gass. Det kan bli aktuelt å utføre inntil to individuelle brønntester ved funn i brønnen. Det planlegges for testing av sandsoner i øvre Jura dersom det finnes hydrokarboner i signifikant størrelsesorden og det er en trykk- og strømningsbarriere mellom lagene. Dette reservoar intervallet kan bestå av to sandsoner separert av en impermeabel (ugjennomtrengelig) skifer sone. Ved brønntest vil det bli kjørt et 7" forlengelsesrør, med påfølgende sementjobb. 3 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ 9

13 En endelig beslutning om behovet for å utføre testing vil bli gjort etter grundig evaluering av kjerneprøver, data fra wireline-logging og væskeprøver fra reservoarbergarter fremskaffet under loggeoperasjonen. En brønntest vil gi et svært verdifullt bidrag til forståelse av lateral variasjon i reservoarkvalitet og produksjonsegenskaper. Se kap for en nærmere redegjørelse av behovet for å gjennomføre testing. Avhengig av funn i brønnen, kan det bli aktuelt å bore et sidesteg, 2/9-5A. Sidesteget er kun planlagt om olje-vannkontakten ikke blir påtruffet i hovedløpet. Dersom dette er tilfelle vil hovedløpet bli permanent plugget tilbake, for så å bore et 12 1/4" vindu gjennom 13 3/8" fóringsrør ved hjelp av en whipstock (stålkile) på 1850 m TVD/MD. Sidesteget vil bygges opp til maks 45 grader fra vertikal vinkel. Etter setting av 9 5/8" fóringsrør på 3325 m TVD/3725 m MD bores det så en 8 1/2" seksjon gjennom reservoaret til 3800 m TVD RKB/4360 m MD RKB. Formasjonsmålet er Gyda/Ula og/eller Basal formasjonen. Figur 3.2 viser skjematisk utforming av 2/9-5A Heimdalshø. Tabell 3.1 Oversikt over seksjoner og fóringsrørenes settedyp for 2/9-5S og 2/9-5A Heimdalshø. Hovedløp Hullseksjon Fóringsrør /forlengelsesrør Dybde (m RKB) Slam vekt (sg) 30" conductor 30" Sjøvann + bentonittpiller. Seksjonen bores ut med et 26" bit om ikke TD for seksjonen oppnås. Fortrenge til sg bentonittslam på TD. 9 7/8" pilothull Sjøvann + bentonittpiller, fortrenge til 1.2 sg 270 bentonittslam på TD. 26" 20"x18 5/8" Sjøvann + bentonittpiller, fortrenge til 1.2 sg 270 bentonittslam på TD. 17 1/2"x20" 16" 800 1,10 sg vannbasert borevæske (Performadril). 16" 13 3/8" ,40 sg oljebasert borevæske (Innovert NS). 12 1/4" 9 5/8" 3325 m TVD / 3355 m MD 1,65 sg oljebasert borevæske (Innovert NS). 8 1/2" (7") 3600 m TVD /3630 m MD (tørr brønn) 3800 m TVD/3830 m MD (ved funn) 1,75 sg oljebasert borevæske (Innovert NS). Sidesteg Hullseksjon Fóringsrør /forlengelsesrør Dybde (m RKB) Slam vekt (sg) 12 1/4" 9 5/8" 3325 m TVD / 3725 m MD 1,65 sg oljebasert borevæske (Innovert NS). 8 1/2" 3800 m TVD / 4360 m MD 1,75 sg oljebasert borevæske (Innovert NS). 3.1 Beskrivelse av boreoperasjonen 10

14 2/9-5 Heimdalshø Base case RKB: 0 m All depths with reference to RKB WH: +/-15 m MSL: 43 m Seabed: 108 m BWS: xxx m 30" Conductor: 180 m Shallow gas warning: mTVD (+/- 8 m) 20"x18 5/8" casing: 270 m TVD 16" liner: 800 m TVD 13 3/8" casing: 1900 m TVD Max 20º Sail angle Shetland Group mTVD (+/- 50 m) Target Reservoir BCU 3402m TVD (+/- 50 m) 9 5/8" casing: 3355 m MD / 3325 m TVD 8 ½ OH - TD: 3630 m MD / 3600 m TVD Figur 3.1 Brønnbane for 2/9-5S Heimdalshø. 3.1 Beskrivelse av boreoperasjonen 11

15 PL494 Heimdalshø Discovery w/ Sidetrack RKB: 0 m All depths with reference to RKB WH: +/-15 m MSL: 43 m Seabed: 108 m BWS: xxx m 30" Conductor: 180 m TVD 20"x18 5/8" casing: 270 m TVD 16" liner: 800 m TVD KOP: 1850 m TVD Max 45º Sail angle Shetland Group mTVD (+/- 50 m) 9 5/8" casing: 3725 m MD / 3325 m TVD Target Reservoir BCU 3402m TVD (+/- 50 m) 9 5/8" casing: 3355 m MD / 3325 m TVD Figur 3.2 Brønnbane for sidesteget 2/9-5A Heimdalshø. 7 liner: 3830 m MD / 3800 m TVD 8 ½": 4360 m MD / 3800 m TVD Brønnen, inkludert sidesteget er planlagt permanent plugget før den forlates. Søknaden inneholder forbruk og utslipp av kjemikalier for alle tre utfall, boring av hovedløpet 2/9-5S, brønntest og boring av sidesteg 2/9-5A. 3.1 Beskrivelse av boreoperasjonen 12

16 3.2 Sammendrag av omsøkte utslipp til sjø For boring av hovedløp 2/9-5S og sidesteg 2/9-5A Heimdalshø vil utslipp til sjø bestå av: Bore- og brønnkjemikalier (vannbasert borevæskekjemikalier, sementerings- og testekjemikalier) Riggkjemikalier (riggvaskemiddel, gjengefett og jekkefett) Andre utslipp (drenasjevann, borekaks, ROV-kjemikalier, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall) Heimdalshø er planlagt boret med kjemikalier i grønn/plonor, gul og rød kategori. Det søkes kun om utslipp av kjemikalier i grønn/plonor og gul kategori. Kjemikalier i rød kategori brukes i oljebasert borevæske og vil ikke gå til utslipp. Riggen vil bli driftet med kjemikalier i grønn/plonor, gul, rød og svart kategori. Kjemikalier i rød og svart kategori benyttes i lukkede systemer og vil under normale omstendigheter ikke gå til utslipp. Kategorisering av kjemikaliene som planlegges benyttet er gjennomført med økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF som er tilgjengelig i databasen NEMS Chemicals, og er utført i henhold til Aktivitetsforskriften 62 og 63. De kjemikaliene som er valgt for bruk er vurdert ut fra tekniske kriterier og HMSegenskaper. Kjemikaliene som er planlagt sluppet ut i forbindelse med boreoperasjonen er vurdert til å ha miljømessig akseptable egenskaper i grønn/plonor eller gul kategori. Kjemikalier som er klassifisert som gule, og som har moderat bionedbrytbarhet (20 % < BOD28 < 60 %) er videre klassifisert i følgende Y-kategorier utfra farepotensialet til degraderingsproduktene: Y1: Kjemikaliet forventes å være fullstendig biodegraderbart Y2: Kjemikaliet forventes å biodegraderes til produkter som ikke er miljøfarlige Y3: Kjemikaliet er forventet å biodegraderes til produkter som kan være miljøfarlige. Borevæske- og sementkjemikalier utgjør hovedandelen av de totale utslippene, med 9 % gule og 73 % grønne/plonor kjemikalier av den totale omsøkte mengden. Totalt omsøkt forbruk og utslipp av kjemikalier med utvidet miljøklassifisering er presentert i Tabell 3.2. Påfølgende underkapitler beskriver boreoperasjonen i mer detalj med planlagt forbruk/utslipp av kjemikalier til sjø. 3.2 Sammendrag av omsøkte utslipp til sjø 13

17 Tabell 3.2 Totalt oversikt over forbruk og utslipp av omsøkte kjemikalier. Stoff kategori Forbruk (tonn) grønn kategori Forbruk Forbruk Forbruk (tonn) (tonn) (tonn) gul kategori rød svart grønn gul kategori Gul Y1 Y2 Y3 kategori kategori kategori Gul Y1 Y2 Y3 Borevæskekjemikalier 5 919, ,8 162,7 56,1 39,7 397,5 25,3 28,6 Sementeringskjemikalier 925,5 8,6 5,0 1,4 53,2 1,1 0,1 0,02 Testekjemikaler 527,5 43,3 0,4 102,9 Riggkjemikalier 11,6 9,8 1,6 0,02 4,2 1,8 1,0 0,002 Kjemikalier i lukket system 1,8 0,2 2,7 0,2 Omsøkte utslippsm. (tonn) Omsøkte utslippsmengder (tonn) Omsøkte utslippsm. (tonn) rød kategori Omsøkte utslippsm. (tonn) svart kategori Sum alle kjemikalier 7 385, ,4 169,7 57,8 0,0 42,4 0,2 557,8 28,1 1,0 28,6 0,0 0,0 0,0 Totalt pr miljøklasse 7385,9 1620,9 42,4 0,2 557,8 57,8 0,0 0,0 3.3 Bore- og brønnkjemikalier Borevæskeprogram 2/9-5S Heimdalshø er planlagt boret med bruk av sjøvann og bentonittpiller for topphullseksjonene (30", pilothull (9 7/8") og 26"). 17 1/2"x20" seksjonen bores med vannbasert borevæske av typen Performadril. Performadril inneholder to komponenter i gul kategori (Performatrol (Y2) og GEM GP (gul)), hvorav begge er inhibitorer. Borevæsken gir brønnstabilitet, god borehastighet, lav friksjon og bæreevne over et vidt spekter av temperaturer. Intermediærseksjonene (16" og 12 1/4"), reservoarseksjonen (8 1/2") og sidesteget (12 1/4" og 8 1/2") er planlagt boret med oljebasert borevæske (OBM) av typen Innovert NS. OBM er i hovedsak valgt for å sikre hullstabilitet og inhibering av leire. Det er forventet at reservoaret kan ha et forholdsvis høyt trykk og det vil være behov for borevæskekjemikalier som tåler slike forhold og opprettholder sine tekniske egenskaper. Sidesteget 2/9-5A er planlagt boret med OBM som følge av høy vinkel, for å sikre hullstabilitet og inhibering av leire. På Det norske sin brønn Augunshaug som ble boret i perioden juli-september 2013 ble borevæsken Innvovert NS med bare grønne/plonor og gule kjemikalier benyttet. Dette var et borevæskesystem som var ønsket å bruke for Heimdalshø også, men på grunn av høy slamvekt i oljebaserte seksjoner er det vurdert at det er nødvendig å bruke kjemikaliet BDF- 513 i borevæsken kunne opprettholde stabiliteten i slammet og gi en bedre utvasking av borehullet. Dette produktet inneholder 100 % rødt stoff. Systemet er vurdert til å være beste tilgjengelige teknologi (BAT) for denne operasjonen. Under operasjon vil BDF-513 kun tilsettes i den oljebaserte borevæsken ved behov. Innovert NS er forskjellig fra andre oljebaserte borevæskesystem, ved at det normalt ikke blir tilsatt leire. I stedet benytter en seg av polymerteknologi, som tillater væsken å danne en unik gelestruktur som forbedrer suspensjon. Gelen kan brytes raskt og redusere trykkoppbygging i brønnen under oppstart av sirkulasjon, og dermed faren for tap av borevæske til formasjonen. Det norske har benyttet Innovert NS på tidligere brønner og observasjoner under boring og resultater i etterkant viser at dette systemet er klart bedre enn andre oljebaserte systemer på grunn av: 3.2 Sammendrag av omsøkte utslipp til sjø 14

18 Bedre hullrensing, opptil 50 % forbedring observert. Dette redusere risiko for fastsetting av boresteng, samt avpakking i hullet. ECD (bunnhullstrykk) er lavere enn ved tradisjonell borevæske og redusere dermed risiko for tap til formasjonen. Borekaks i retur er tørrere, mindre vedheng av borevæske og dermed lavere mengde til land for videre behandling Lavere forbruk av borevæske/kjemikalier enn ved bruk av tradisjonelle borevæske Forbruk og utslipp av borevæske Borevæskekjemikalier (grønne/plonor og gule) for topphullsseksjonene er planlagt sluppet til sjø. Oljebasert borevæske vil gå i retur til riggen og gjenbrukes om mulig, eventuelt sendes til land for videre behandling. Det planlegges for gjenbruk av vannbasert borevæske fra 17 1/2"x20" seksjonen og oljebasert borevæske fra 16", 12 1/4" og 8 1/2" seksjonene i hovedløp og seksjonene i sidesteget. Borevæske egnet for gjenbruk vil bli overført til neste seksjon eller neste brønnprosjekt. Informasjon om forbruk og utslipp av borevæske er basert på beregninger av teoretiske volumer og erfaringsdata fra tidligere brønner. I beregningene tas det hensyn til at mengden borevæske blir større enn teoretisk beregnet, på grunn av forhold som: Borevæske forsvinner ut til formasjonen Vedheng på utboret kaks Slop med rester av borevæske etter sementjobber Ved utvasking av borehull Sigevann til formasjonen Annet poretrykk i formasjonen enn prognosert Rester igjen etter lasting til/fra båt og fra lagringstanker på rigg. Det er planlagt for utslipp av 451,4 tonn borevæskekjemikalier, hvorav 397,5 tonn (88,1 %) er i grønn/plonor og 53,9 tonn (11,9 %) er i gul kategori. Vedlegg 11.1, Tabell 11.3 og Tabell 11.4 viser en oversikt over planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier med tilhørende miljøklassifisering for boring av hovedløp. Tabell 11.5 viser kjemikalier for hovedløp og sidesteg. Det søkes om forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier for hovedløpet 2/9-5S Heimdalshø og det eventuelle sidesteget 2/9-5A Heimdalshø Sementeringskjemikalier Det planlegges for følgende sementjobber: 20"x18 5/8" fóringsrør, 16" forlengelsesrør, 13 3/8" fóringsrør, 9 5/8" fóringsrør (hovedløp og sidesteg) og 7" forlengelsesrør. I tillegg er det planlagt sement for permanent tilbakeplugging (P&A) av hovedløp 2/9-5S og sidesteg 2/9-5A. Fra og med 20"x18 5/8" fóringsrør er sementjobbene planlagt med bruk av gasstett sement. På grunn av forventet utvasking i forbindelse med boring av topphullseksjonene, beregnes følgende mengder overskudd på forbruk av sement for sementering: Borevæskeprogram 15

19 9 7/8" pilothull: 50 % av teoretisk ringromsvolum - beredskap dersom det påtreffes grunngass/vann og dermed må tilbakesementere pilothull 20"x18 5/8" fóringsrør: 50 % av teoretisk ringromsvolum 16" fóringsrør: 50 % av teoretisk ringromsvolum 13 3/8" fóringsrør: 50 % av teoretisk ringromsvolum 9 5/8" fóringsrør: 50 % av teoretisk ringromsvolum, (hovedløp og sidesteg) 7 " forlengelsesrør: 50 % av teoretisk ringromsvolum P&A: 50 % av teoretisk volum ved "åpent hull" plugger og 10 % for sementplugger i fóringsrør (hovedløp og sidesteg) Etter hver sementjobb spyles rørlinjer og sementutstyr, og vaskevannet med sementrester vil gå til utslipp. Estimert volum er 300 liter vaskevann per sementjobb. Doseringsutstyr installert på Mærsk Giant gjør at overskudd av sementblanding minimaliseres og dermed reduserer innholdet av sementkjemikalier i vaskevannet som går til utslipp. Før sementering tilsettes en skillevæske som gjør at borevæske og sement ikke blandes. Estimert mengde utslipp for hele brønnen er 54,4 tonn sementkjemikalier, hvorav 1,2 tonn (ca. 2,2 %) gule kjemikalier og 53,2 tonn (ca. 97,8 %) grønne/plonor kjemikalier. Vedlegg 11.1, Tabell 11.6 viser oversikt over planlagt forbruk og utslipp av sementkjemikalier med tilhørende miljøklassifisering for hovedløp. Tabell 11.7 viser kjemikalier for hovedløp og sidesteg. Det søkes om forbruk og utslipp av sementkjemikalier for hovedløpet 2/9-5S Heimdalshø og sidesteget 2/9-5A Kjemikalier for brønnopprensking og test Forutsatt at det blir funn på 2/9-5S Heimdalshø planlegges det for brønntest. Det kan bli aktuelt å utføre inntil to individuelle brønntester med avbrenning av brønnstrøm. Det planlegges for testing dersom funn av hydrokarboner i signifikant størrelsesorden og det er en trykk/strømbarriere mellom disse formasjonene. Ved eventuell brønntest vil det bli kjørt og sementert 7" forlengelsesrør. I søknaden er det inkludert kjemikalieforbruk for to brønntester. Begrunnelse av behov for brønntest Brønn 2/9-5S Heimdalshø er den første letebrønnen som blir boret på Heimdalshøprospektet. Formålet med brønnen er å utforske petroleumspotensialet av sandsteiner av jura og perm alder. Per i dag foreligger kun estimater på reservoaregenskaper, basert på seismiske undersøkelser, nærliggende brønner og antatt liknende reservoar. Det er ikke mulig å kartlegge tykkelsen av de prognoserte reservoarene basert på seismiske data. Dette fører til et betydelig spenn i volumanslagene for prospektet. De prognoserte reservoarene er gjennomsatt av små og mellomstore forkastninger. Slike forkastninger kan sette begrensninger for fluid kommunikasjon i reservoarene. Dersom sandene er av god nok kvalitet, men oppstykket, slik at det ikke er kommunikasjon utover i reservoaret, vil en produksjonsbrønn kun produsere ut en liten lomme av hydrokarboner, mens det store "kommersielle" volumet vil ligge låst i en rekke mindre lommer. De elektriske loggene på Heimdalshø kan gi god informasjon angående tilstedeværelse av olje/gass, samt reservoaregenskaper, slik som porøsitet, permeabilitet og lagdeling/skiferinnhold. Dette vil til en viss grad gjøre det mulig å beregne om et eventuelt Sementeringskjemikalier 16

20 hydrokarbonvolum er kommersielt interessant. Selv om beregningene viser at det er et kommersielt interessant hydrokarbonvolum, er det ikke gitt at hydrokarbonene vil være mulig å utvinne. Dersom reservoarkvaliteten (de hydrokarbonfylte sandene i formasjonen) er av lav kvalitet med små porer, så kan det vise seg å være umulig å få hydrokarbonene til å bevege seg, det vil si å utvinne hydrokarbonene. Mange letebrønner bores i reservoar av så høy kvalitet (sander med store porer og gode strømningsegenskaper) at det er åpenbart at eventuelle hydrokarboner vil kunne strømme uhindret gjennom reservoaret. Ved slike funn vil det automatisk konkluderes med at hydrokarbonene vil kunne utvinnes med produksjonsbrønner. Heimdalshø er et reservoar som er vurdert å ha varierende reservoarkvalitet (sander med små porer og dårlige strømningsegenskaper). Det stilles også spørsmål ved hvor kontinuerlig sandene er utover i reservoaret, eller om det er snakk om små lommer som ikke kommuniserer med hverandre. Det er også usikkerhet knyttet til forkastningenes betydning for fluidstrømning. For å få svar på om eventuelle hydrokarboner på Heimdalshø vil kunne strømme godt nok i reservoarsandene, og om det er tilstrekkelig kommunikasjon utover i reservoaret, har partnerskapet på Heimdalshø tatt en beslutning om å foreta en produksjonstest ved et funn (Drill Stem Test). Dette er den eneste måten hvor det kan avgjøres om eventuelle produksjonsbrønner vil kunne levere kommersielt tilstrekkelige produksjonsrater, samt finne ut om reservoaret har tilstrekkelig med kommunikasjon (dette kan sees av trykkmålinger i en slik produksjonstest). Produksjonstesten (DST) på Heimdalshø vil derfor kunne gi svar på om et hydrokarbonfunn i dette reservoaret er kommersielt utvinnbart, eller om hydrokarbonene ligger låst i lommer av dårlig sand. I senere år har det i mange brønner blitt kjørt såkalte mini-dst'er på kabel. Fordelen med slike tester er minimalt med utslipp og lite brenning av hydrokarboner på dekk. Imidlertid vil en slik mini-dst kun kartlegge en relativt begrenset del av området rundt brønnen (radius på m), mens en fullskala DST vil kunne kartlegge flere 100 m inn i reservoaret, avhengig av reservoarkvaliteten. En radius på m vil ikke være tilstrekkelig for å avgjøre reservoarvolum og produksjonspotensialet på Heimdalshø, derfor er en fullskala DST vurdert å være nødvendig. Vasketog/brønnopprensingskjemikalier For å sikre renest mulig brønn før kjøring av testestreng, føres et skrapeverktøy ned og sørger for at 7" forlengelsesrør er fri for sement og lignende. Deretter pumpes det ned et vasketog for å rense hullet tilstrekkelig. I dette vasketoget vil det bli benyttet kjemikaliene Starcide (mikrobiosid), Oxygon (oksygenfjerner), Barazan (viskositetsøker/hemmer), CFS- 476 (alkalitetskontroll) og Sodium Bicarbonate (korrosjonshemmer), sammen med et brønnrensende kjemikalie (BaraKlean Dual). Vasketoget vil gå i retur til riggen og videre til land for destruksjon. Alle kjemikaliene som vil brukes i vasketoget er i grønn/plonor og gul kategori. Før kjøring av testestreng vil brønnvolumet som består av oljebasert borevæske og rester av vasketoget bli fortrengt til en saltoppløsning (Calcium Bromid). Etter brønntesten vil brønnvolumet bli fortrengt tilbake til oljebasert borevæske, og saltoppløsningen vil gå i retur til riggen. En del av blandingen (mellomfase mellom spacer og brine) vil gå som slop og sendes til land for destruksjon om ikke rensegraden på riggen oppnås. Det er estimert et utslipp av mellomfase på 20 % Kjemikalier for brønnopprensking og test 17

21 Testekjemikalier For å skape undertrykk i testestrengen i forhold til reservoartrykket før perforering, pumpes baseoljen XP-07 inn i testestrengen og fortrenger saltoppløsningen som er i strengen. Baseolje vil bli forbrent sammen med brønnstrømmen. Baseolje som ikke blir forbrent vil bli sendt til land for destruksjon. Til brønnstrømmen kan det bli aktuelt å tilsette kjemikalier for å unngå prosessproblemer. Dersom den produserte oljen blir vanskelig å håndtere i testanlegget vil en skumdemper (DF- 519), en emulsjonsbryter (EB-8785) og/eller en vokshemmer (PI-7258) bli benyttet. Under brønntesten kan monoetylenglykol (MEG) bli injisert, som inhibitor og for å forhindre hydratdannelse. MEG vil bli injisert kontinuerlig, direkte i brønnstrømmen og vil bli samlet opp i en tank på riggen for ilandføring, eller gå sammen med brønnstrømmen til forbrenning. MEG vil også bli blandet med vann i forholdet 50/50 under trykktesting i forbindelse med klargjøring av testeutstyr og testestreng, dette for å redusere faren for hydratdannelse under selve brønntesten. Estimert mengde til forbrenning er 10 % av forbruket. Ved hydratdannelse kan det bli aktuelt å tilsette metanol som inngår blant beredskapskjemikaliene. Den totale mengden metanol forbrukt vil gå sammen med brønnstrømmen til forbrenning. Ved oppstart av brønnstrømming går produsert væske gjennom en separator i testeanlegget og blir deretter samlet opp i en tank. Den delen av væsken som er brennbar (hydrokarboner) brennes og den delen som består av en væskeblanding som ikke kan brennes samles opp og sendes til land for destruksjon. Væsken som ikke brennes er typisk blanding mellom reservoarvæske og saltvannsoppløsning. Estimert mengde forbruk og utslipp av kjemikalier for brønnopprensing og test er vist i Vedlegg 11.1, Tabell Beredskapskjemikalier Av sikkerhetsmessige årsaker kan beredskapskjemikalier komme til anvendelse i borevæsken, ved sementering og dersom det oppstår uventede situasjoner/spesielle problemer (ref. Aktivitetsforskriften 67). Slike situasjoner kan eksempelvis være ved fastsetting av borestreng eller tap av sirkulasjon under boring. Det er ikke planlagt for bruk av beredskapskjemikalier. Beredskapskjemikaliene er vurdert og godkjent i henhold til interne krav og HOCNF er tilgjengelig i NEMS Chemicals. De fleste kjemikaliene for beredskap er i grønn/plonor og gul kategori. Ett kjemikalie er i rød kategori. Dette kjemikaliet kan komme til anvendelse i oljebasert borevæske, men vil ikke gå til utslipp. En oversikt over beredskapskjemikalier er vist i Vedlegg 11.2, Tabell Kjemikalier for brønnopprensking og test 18

22 3.4 Riggkjemikalier Riggspesifikke kjemikalier Forbruk av riggkjemikalier omfatter følgende: Riggvaskemiddel Gjengefett (borestreng og fóringsrør) Jekkefett (opp-/nedjekking og skidding) Det er beregnet forbruk/utslipp av riggspesifikke kjemikalier for 125 dagers boring og drift av riggen. Oversikt over estimert mengde forbruk og utslipp samt grønn/plonor og gul andel er vist i Vedlegg 11.1, Tabell Riggvaskemiddel For grovvask av dekk, gulvflater, olje og fettholdig utstyr benyttes kjemikaliet Masava Max. Erfaringene viser et ukentlig forbruk på ca. 450 liter, men kan variere mye avhengig av aktiviteten ombord. Riggens erfaringer viser at 50 % av vaskevannet, som kommer fra rene dekksområder, vil gå til utslipp. De resterende 50 % samles opp i lukket dren og renses før det går til utslipp. Dersom en ikke oppnår god nok rensegrad i henhold til myndighetskrav vil vaskevann bli sendt til land for destruksjon. Utslipp til sjø er estimert til 50 % av forbruket. Gjengefett Gjengefett benyttes ved sammenkoblinger av borestreng/fóringsrør for å beskytte gjengene. Valg av gjengefett er basert på tekniske egenskaper, helsemessige aspekter og miljøfare. For boring av Heimdalshø vil fóringsrørene bli smurt med gjengefettet Jet-Lube Seal-Guard ECF på land. Ombord på riggen vil borestreng, og ved behov fóringsrørene, bli smurt med Statoil Multi Dope Yellow. Dersom det blir aktuelt med test, vil det bli kjørt en testestreng, hvor det vil benytte Jet-Lube Seal-Guard ECF for sammenskruing. Forbruket av gjengefett varierer med omfang av operasjonene. Ved boring med vannbasert borevæske vil en del av gjengefettet bli sluppet ut til sjø sammen med borekaks. Utfra bransjestandard er utslipp til sjø av gjengefett estimert til 10 % av forbruket. Jekkefett Ved adkomst og avgang på lokasjon brukes jekkefettet Statoil Multi Dope Yellow til opp- og nedjekking av Mærsk Giant. Forbruket avhenger av om det må gjøres flere jekkeforsøk. Behov for flere forsøk kan være et resultat av værforholdene, eventuelt om borelokasjon må flyttes ved påtreff av grunn gass. Basert på erfaring brukes det ca. 0,7 tonn for hver opp- /nedjekkingsoperasjon. Noe av jekkefettet vil fordampe og ikke gå til utslipp til sjø. I søknaden er utslippet satt lik forbruket da det ikke finnes gode estimater på hvor mye som fordamper under jekkeoperasjonen. Forbruk og utslipp er basert på to opp-/nedjekkinger av Mærsk Giant i forbindelse med posisjonering. Statoil Multi Dope Yellow vil også være aktuelt å bruke ved "skidding" av riggen. 3.4 Riggkjemikalier 19

23 3.4.2 Kjemikalier i lukket system Med referanse til Aktivitetsforskriften 62 Økotoksikologisk testing av kjemikalier skal det foreligge HOCNF for kjemikalier i lukket system med forbruk på over 3000 kg per innretning per år, inkludert første påfylling (systemvolum). Det er gjort en vurdering av riggens kjemikalier som dette kravet omfatter. Det er identifisert 6 systemer på Mærsk Giant med et årlig forbruk på over 3000 kg, og disse er oppsummert i Tabell 3.3. Dette er to hydraulikkoljer (HOCNF godkjent med svart klassifisering), en BOP-væske (gul Y2), to typer giroljer og en type smøreolje for motor. Smøremidler som ikke går til utslipp har ikke krav til HOCNF. Tabell 3.3 Systemer og systemvolum på Mærsk Giant. Produktnavn Bruksområde Systemvolum Krav til HOCNF, ref. Af 62 Erifon CLS 40 BOP-væske 2 systemer, 4350 liter totalt Ja Shell Tellus S2 V 32 Hydraulikkolje boredekk /skiddingssystem Boredekk 1100 liter Skiddingssytem 1800 liter Ja Shell Tellus S2 V 46 Hydraulikkolje kraner 3 kraner x 1800 liter Ja Shell Omala S2 G 150 Smøreolje for girsystem 4 systemer, 660 liter totalt Nei Shell Omala S2 G 220 Smøreolje for girsystem 18 systemer, 2060 liter totalt Nei Shell Rimula Super 15W-40 Motorolje/smøreolje 9 systemer, 4024 liter totalt Nei BOP-væske brukes ved aktivering av ventiler og systemer på BOP/sikkerhetsventil. Hovedsystemet testes i henhold til NORSOK standard D-010. Mærsk Giant har BOP installert på dekk og BOP-en funksjonstestes ukentlig, trykktestes hver 14 dag og testes halvårlig til maksimalt arbeidstrykk. Mærsk Giant benytter vann ved testing av BOP-en. For boring av 2/9-5S Heimdalsø vil BOP-væsken Erifon CLS 40 bli benyttet. Væsken inneholder både frostvæske og smøremiddel så ytterligere tilsetting av frostvæske er ikke nødvendig, og blir ikke omsøkt. BOP blir installert etter setting av 20"x18 5/8" fóringsrør. Giroljene og hydraulikkolje til kranene har hatt en nedgang i forbruket fra 2012 til Riggen forklarer nedgangen med at de ved verftsopphold i 2012 skiftet ut en av kranene på Mærsk Giant og alt utstyret ble overhalet. Forbruk av de omsøkte kjemikalieproduktene er styrt av ulike behov og kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene: Utskifting i henhold til et påkrevd intervall (eksempelvis utstyrspesifikke krav) Utskifting i henhold til målinger (oljeanalyser) Forebyggende vedlikehold Kritisk vedlikehold. Kjemikalieproduktene som benyttes i de lukkede systemene vil under normale omstendigheter ikke slippes ut. Avhending av disse produktene ved utskiftning gjøres i henhold til plan for avfallshåndtering og de spesifikke kravene som er gitt for avfallsbehandling. Oversikt over estimert mengde forbruk for 125 dagers boring og drift av riggen er vist i Vedlegg 11.1, Tabell Kjemikalier i lukket system 20

24 3.5 Andre utslipp Rensing og utslipp av drenasjevann Mærsk Giant er delt inn i prosessområder og rene områder. Prosessområdene er fysisk adskilt med 5-10 cm høye spillkanter. Drenasje fra prosessområdene (områder med utstyr som kan lekke olje/kjemikalier) går til lukket avløp til oppsamlingstank og videre til Enviro Unit (renseanlegg). Dersom drenasjevann fra prosessområdene ikke lar seg rense tilstrekkelig, vil det bli sendt til land til mottak for behandling av oljeholdig avfall. Drenering fra maskinrom og helifuelanlegg skjer gjennom et lukket system til oppsamlingstank. Regnvann og vaskevann tas opp ved bruk av vakuumsuger og samles opp under dekk til oppsamlingstank og videre til Enviro Unit for rensing. I områder definert som rene blir det ikke lagret kjemikalier eller normalt utført prosesser som kan medføre utslipp. I disse områdene er det åpen drenasje til sjø for drenering av regnvann. Disse drenene kan lukkes ved behov. Enviro Unit Mærsk Giant har installert en renseenhet for olje-vannseparasjon (Enviro Unit) levert av MI Swaco. Anlegget står på hoveddekk og blir operert av MI Swaco personell og består av 3 ulike moduler for rensing av oljeholdig vann. Enviro Unit er basert på en tredelt prosess som består av grovutskilling, flokkulering og filtrering. Avhengig av type slop som genereres tilpasses behandlingen med kjemisk emulsjonsbryting og flokkulering, sedimentering og eventuelt filtrering. Renseenheten separerer vann fra oljen ved hjelp av kjemikalier, deretter går det oljeholdige avfallet gjennom en filterenhet for ytterligere fjerning av hydrokarboner. Hydrokarboninnholdet blir målt før væsken blir sluppet til sjø. Oljeinnholdet skal ikke overstige 30 mg olje per liter vann (Aktivitetsforskriften 60). På Mærsk Giant vil det gjennomføres manuelle målinger av hver batch før det slippes ut til sjø. Målingene gjennomføres i tråd med Wilks prosedyre for bruk av måleutstyret InfraCal. Spillvannet går bare til utslipp dersom målingene er under 30 mg olje per liter renset vann. Dersom det ikke oppnås tilstrekkelig rensegrad på riggen vil spillvann bli fraktet til godkjent mottaksanlegg i land for videre behandling. Prøver av renset spillvann blir en gang i måneden sendt til land for 3-parts kontroll ved Intertek WestLab, som er et akkreditert laboratorium. Målinger av H 2 S-gass i spillvannet som ikke oppnår god nok rensegrad blir gjennomført før avfallet sendes til mottaksanlegget på land. Det vil bli benyttet 4 kjemikalier for slopbehandling. Mesteparten av kjemikaliene felles ut og blir sendt til land i skipper sammen med avfallet. Forbruket varierer med hvor mye slop som blir prosessert. Erfaringsmessig viser det seg at det benyttes omtrent 5 l/m 3 av TC Surf, 3 kg/m 3 av EMR-962, og 0,2 l/m 3 av WT Normalt er det ikke forbruk av Lime, men det vil anvendes ved behov for ph-justering. Bilge vann separator - Turbulo Compact 3.5 Andre utslipp 21

25 Mærsk Giant er utstyrt med en olje/vann separator i maskinrommet (Bilge water separator), og brukes primært til å rense vann som blir samlet opp under dekk. Oppsamlet vann pumpes inn i maskinens tank og tømmes ved hjelp av Turbulo Compact HighDensity separator. Her separeres oljen fra vannet, hvor vann med et oljeinnhold under 15 mg/l går til utslipp til sjø. Dersom det ikke oppnås tilstekkelig rensegrad på riggen, sendes det til tank for oljeholdig avfall og videre til land. Oversikt over estimert mengde forbruk og utslipp av slopbehandlingskjemikalier samt grønn/plonor og gul andel er vist i Vedlegg 11.1, Tabell Utboret kaks Borekaks generert ved boring av 2/9-5S og 2/9-5A Heimdalshø vil gå i retur til riggen, for deretter å bli sluppet til sjø eller sendt til land i trykktanker (ISO-tanker). Fra utvasking av 30" lederør, boring av pilothull (9 7/8"), 26" og 17 1/2"x20" seksjonene (topphullseksjonene) vil borekaks med vedheng av vannbasert borevæske bli sluppet til sjø, beregnet til 513 tonn. For de resterende seksjonene i hovedløp (16", 12 1/4" og 8 1/2") og sidesteg (12 1/4" og 8 1/2") vil borekaks gå i retur til riggen og deretter sendt til land for videre behandling. For boring av 2/9-5S Heimdalshø er det beregnet 1325 tonn kaks for utboring/utvasking av hullseksjonene. Ved boring av sidesteg, genereres det 498 tonn kaks i tillegg. Totale mengder kaks generert for hovedløp og sidesteg blir dermed 1823 tonn. Tabell 3.4 viser en oversikt over utboret kaks fra de ulike seksjonene. Det er benyttet Norsk olje og gass sin omregningsfaktor: 3,0 tonn kaks per m 3 teoretisk utboret hullvolum. Tabell 3.4 Mengde kaks generert for boring av 2/9-5S og 2/9-5A Heimdalshø. Hovedløp Hullseksjon Seksjonslengde Kapasitet Utboret kaks Utboret kaks (m) (l/m) (m3) (tonn) 30" conductor , /8" pilothull 90 49,41 4 * 26" , /2"x20" , " , /4" , /2" , Sidesteg Hullseksjon Seksjonslengde Utboret kaks Utboret kaks Kapasitet (l/m) (m) (m3) (tonn) 12 1/4" , /2" , Totalt *Mengden fra pilothull er inkludert ved utboring av 26" seksjonen Rensing og utslipp av drenasjevann 22

26 3.5.3 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Riggen har kapasitet til 100 personer. Vann fra sanitæranlegg vil bli renset og behandlet med klor og sluppet ut til sjø. Organisk kjøkkenavfall vil bli kvernet og sluppet til sjø ROV-kjemikalier ROV (fjernstyrt undervannsfarkost) er planlagt benyttet ved forberedelser før oppstart av boringen, under boreoperasjonen og når riggen skal forlate lokasjonen. Den brukes jevnlig under hele boreoperasjonen for observering av endringer. ROV-en benyttes spesielt ved hamring av conductor og boring av pilothull gjennom grunn gass sone. Kjemikalier som benyttes for å drifte ROV-en er Panolin Atlantis 22 (gul) og Lanopro G (gul). Panolin Atlantis 22 er hydraulikkvæske og går i lukket system. Utslipp kan forekomme når det kommer store belastinger på armene under operasjon, men vil ved normal belastning ikke ha utslipp. Utslipp er satt til 10 % av forbruket. Lanopro G er en væske som påføres jevnlig løftekabelen til ROV-en for å forhindre korrosjon og her vil alt gå til sjø over tid. Estimert forbruk og utslipp av kjemikalier som benyttes i ROV-en finnes i Tabell Brannskum Mærsk Giant bruker Fomtec AFFF 3 % brannskum både på helidekk og på boredekk. Produktet inneholder stoffer som er vannløselige, og er biodegraderbart i følge sikkerhetsdatabladet. Forbruket er veldig lavt, da riggen tester systemet med brannskum normalt kun en gang i året. Ved test stoppes anlegget så snart de ser det fungerer slik som det skal. Riggen bruker kun vann når de tester brannkanoner. For 2012 ble det brukt 100 liter brannskum på helidekk i oktober og alt ble sluppet til sjø. Ved testing på boredekk estimerer riggen med 50 % utslipp til sjø og 50 % til lukket anlegg. I mai 2013 testet riggen skumkanonene på boredekk og forbruket av brannskum var 20 liter, og det ble ikke gjennomført flere tester av anlegget i Riggen opplyser at det ikke har vært noen ulykkeshendelser de senere årene som medførte bruk av brannskum. For 2014 estimerer riggen et forbruk av brannskum på 200 liter. Fomtec AFFF 3 % har ikke HOCNF og er derfor klassifisert som svart. Riggen har kontaktet leverandør og informert om det skal utarbeides HOCNF-datablad for kjemikaliet. Det norske søker ikke om forbruk og utslipp av brannskum, men ønsker å opplyse om rutiner på Mærsk Giant. Søknad om dispensasjon for bruk av brannskum uten fullstendig HOCNF ble sendt Miljødirektoratet i januar Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall 23

27 4 UTSLIPP TIL LUFT Utslipp til luft i forbindelse med boringen av 2/9-5S Heimdalshø vil omfatte avgasser fra kraftgenerering av dieseldrevne motorer ombord, samt fra forbrenning av hydrokarboner ved eventuell brønntesting. Boreoperasjonen på Heimdalshø er planlagt med følgende varigheter: Tørr brønn: 60 dager Funn brønn: 10 dager ekstra, dette inkluderer 200 m ekstra boring og wireline-logging Brønntest: 34 dager, kjøring av 7" forlengelsesrør, sementering, perforering og forbrenning av testestrøm Sidesteg: 21 dager Totalt: 125 dager Planlagt varighet for boreoperasjonen, inkludert forventet nedetid, venting på vær, utføring av brønntest og boring av sidesteg, er estimert til totalt 125 dager. I søknaden er det beregnet med utslipp til luft for alle disse aktivitetene. Tabell 4.1 viser totalt omsøkte mengder utslipp til luft fra kraftgenerering og brønntest ved boring av letebrønn 2/9-5S Heimdalshø. Tabell 4.1 Utslipp til luft fra kraftgenerering og brønntesting for boring av 2/9-5S og 2/9-5A Heimdalshø. Aktivitet Utslipp CO 2 (tonn) Utslipp NO x (tonn) Utslipp nmvoc (tonn) Utslipp SO x (tonn) Utslipp PAH (tonn) Utslipp PCB (tonn) Utslipp CH 4 (tonn) Kraftgenerering 3724,8 4,3 5,9 2,4 n/a n/a n/a Brønntesting 13155,6 24,5 11,4 0,1 0,04 0,001 0,2 Sum 16880,3 28,8 17,2 2,5 0,04 0,001 0,2 Detaljert beskrivelse av planlagt utslipp til luft er presentert i kapittel 4.1 og Utslipp til luft ved kraftgenerering Mærsk Giant er utstyrt med 6 dieselmotorer, 5 Caterpillar 3515 DITA og en nødgenerator av typen Caterpillar 3508 DITA. Riggen har erfaringsmessig et dieselforbruk i størrelsesorden 11 m 3 /døgn (9,4 tonn/døgn). Tetthet til diesel er satt til 0,855 tonn/m 3, og den diesel som leveres til riggen har et lavt svovelinnhold (0,1 %). Utslipp til luft fra kraftgenerering er vist i Tabell 4.2. Norsk olje og gass sine standardfaktorer er benyttet for å estimere utslipp til luft (ref. /8/), da det ikke er utført egne målinger av utslipp avgasser som NO x. 4 UTSLIPP TIL LUFT 24

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av 16/1-21 S&A Geopilot Øst og 16/1-22 Geopilot Vest

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av 16/1-21 S&A Geopilot Øst og 16/1-22 Geopilot Vest Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av 16/1-21 S&A Geopilot Øst og 16/1-22 Geopilot Vest 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 1 1.1 Forkortelser 4 2 GENERELL INFORMASJON 5 2.1

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 31/2-21S Gotama i PL 550

Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 31/2-21S Gotama i PL 550 Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 31/2-21S Gotama i PL 550 FORKORTELSER 1 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 2 2 GENERELL INFORMASJON 5 2.1 Overordnet ramme for aktiviteten

Detaljer

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING Under OLF, har det blitt formet en bransjearbeidsgruppe bestående av representanter fra operatører og borekontraktører som skal anbefale måter

Detaljer

Søknad om utslippstillatelse pa Draugenfeltet i 2014. Brønnintervensjon pa E1 brønnen A/S NORSKE SHELL

Søknad om utslippstillatelse pa Draugenfeltet i 2014. Brønnintervensjon pa E1 brønnen A/S NORSKE SHELL Søknad om utslippstillatelse pa Draugenfeltet i 2014 Brønnintervensjon pa E1 brønnen A/S NORSKE SHELL Oktober 2014 Brønnintervensjon på E1 på Draugenfeltet Side 2 av 8 Innholdsfortegnelse 1 Generell informasjon

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for permanent plugging av brønnene A1-A12 på Heimdal (PL 036) Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN PL650, 6507/3-11S, SALANDER

SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN PL650, 6507/3-11S, SALANDER SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN PL650, 6507/3-11S, SALANDER Doc. no: Rev No. Dato Beskrivelse 0 April 2015 Endelig versjon A Mars 2015 For revisjon Eier av dette document er:

Detaljer

UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1992

UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1992 UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1992 0 INNLEDNING Denne rapporten gir en oversikt over utslippet til sjø av olje og kjemikalier fra offshore installasjoner

Detaljer

Miljødirektoratet v/ Anne-Grete Kolstad. Søknad om tillatelse til permanente pluggeoperasjoner på Volvefeltet

Miljødirektoratet v/ Anne-Grete Kolstad. Søknad om tillatelse til permanente pluggeoperasjoner på Volvefeltet 1 av 6 Miljødirektoratet v/ Anne-Grete Kolstad Søknad om tillatelse til permanente pluggeoperasjoner på Volvefeltet Volvefeltet stenges ned i henhold til godkjent avslutningsplan innen 2018. I den forbindelse

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet

Søknad om tillatelse til virksomhet Søknad om tillatelse til virksomhet 1 Innledning og oppsummering 1 2 Generell informasjon 4 2.1 Overordnet ramme for aktiviteten 4 2.2 Geografisk lokasjon 5 2.3 Havbunnsundersøkelse 6 3 Aktivitetsbeskrivelse

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønner

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønner 35/8-6S Vikafjell North og 35/8-6A Robbins Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønner PL 248 Versjonskontroll Vikafjell North og Robbins PL248 Revision Date Reason

Detaljer

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B)

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B) I henhold til adresseliste Deres ref Vår ref 200504042 Dato Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B) Miljøverndepartementet har foretatt en samlet vurdering

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet 2015 Letefelter 1.0 FELTETS STATUS... 4

Årsrapport til Miljødirektoratet 2015 Letefelter 1.0 FELTETS STATUS... 4 Innhold 1.0 FELTETS STATUS... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje/gass... 4 1.3 Gjeldende utslippstillatelse... 4 1.4 Etterlevelse av utslippstillatelse... 4 1.5 Status for nullutslippsarbeidet...

Detaljer

Årsrapport for utslipp 2014 Sigyn

Årsrapport for utslipp 2014 Sigyn Årsrapport for utslipp 2014 Sigyn Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 1 FELTETS STATUS... 5 1.1 BELIGGENHET OG RETTIGHETSHAVERE... 5 1.2 ORGANISATORISKE FORHOLD... 5 1.3 UTBYGNINGSKONSEPT... 5 1.4 FELTETS

Detaljer

Årsrapport ytre miljø 2006

Årsrapport ytre miljø 2006 Årsrapport ytre miljø 26 Innledning Petoro forvalter statens eierinteresser gjennom SDØE på de fleste felt på norsk sokkel. SDØE sin eierandel i felt på norsk sokkel er blitt noe redusert gjennom nedsalg

Detaljer

Årsrapport for forbruk og utslipp 2013 REV. : 01 DATO : 13.03.2014 SIDE : 2 av 27

Årsrapport for forbruk og utslipp 2013 REV. : 01 DATO : 13.03.2014 SIDE : 2 av 27 SIDE : 2 av 27 INNHOLD Innledning... 3 1 Status... 4 1.1 Generelt...4 1.2 Oversikt tillatelse til boring...4 1.3 Oppfølging av tillatelse til boring...5 1.4 Kjemikalier prioritert for substitusjon...8

Detaljer

Boring av letebrønn15/12-24, Snømus, PL 672

Boring av letebrønn15/12-24, Snømus, PL 672 Talisman Energy Norge AS Postboks 649 Sentrum 4003 STAVANGER Oslo, 16.02.2015 Deres ref.: TEN-MDIR-2014-0031 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/14048 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Boring av letebrønn15/12-24,

Detaljer

Informasjon om boreplaner for brønn 7220/6-2 R i PL609, med oppdaterte tabeller

Informasjon om boreplaner for brønn 7220/6-2 R i PL609, med oppdaterte tabeller Miljødirektoratet v/angelika Baumbusch Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Lysaker, 24. Juni 2016 Informasjon om boreplaner for brønn 7220/6-2 R i PL609, med oppdaterte tabeller Det vises til "Søknad

Detaljer

Boring av reservoar seksjon i en letebrønn Nordsjøen

Boring av reservoar seksjon i en letebrønn Nordsjøen Boring av reservoar seksjon i en letebrønn Nordsjøen Vi deler erfaring for å bli bedre Det er nedsatt en felles arbeidsgruppe bestående av personell fra operatørselskapene og boreentreprenørene under ledelse

Detaljer

Boring av letebrønn 16/1-25 S Rolvsnes, PL 338C

Boring av letebrønn 16/1-25 S Rolvsnes, PL 338C Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER Oslo, 04.08.2015 Deres ref.: P338C-LUN-S-RA-3001 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/5387 Saksbehandler: Leni Lødøen Grebstad Boring av letebrønn 16/1-25 S

Detaljer

Date of Issue 26.03.2014. Årsrapport til Miljødirektoratet 2013 leteboring

Date of Issue 26.03.2014. Årsrapport til Miljødirektoratet 2013 leteboring Date of Issue 26.03.2014 Årsrapport til Miljødirektoratet 2013 leteboring Side 2 Innhold INNLEDNING... 4 1 FELTETS STATUS... 5 1.1 GENERELT... 5 1.2 OVERSIKT OVER TILLATELSER TIL BORING... 5 1.3 OPPFØLGING

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 25/11-28 Gasol/Gretel AU-TPD DW ED-00065

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 25/11-28 Gasol/Gretel AU-TPD DW ED-00065 25/11-28 Gasol/Gretel Security Classification: Open - Status: Final Page 1 of 30 Innhold 1 Sammendrag/innledning... 4 2 Ramme for aktiviteten... 5 3 Generell informasjon... 6 3.1 Beliggenhet og lisensforhold...

Detaljer

2 Konsekvenser knyttet til impelementering av CTS system på planlagt rigg og ved eventuellt bytte til annen rigg

2 Konsekvenser knyttet til impelementering av CTS system på planlagt rigg og ved eventuellt bytte til annen rigg Miljødirektoratet v/ Hanne-Marie Øren Strømsveien 96 0663 Oslo Side 1 av 5 1 Introduksjon Refererer til videomøte med KLIF 28.06.2013. Møtet ble holdt for å avklare spørsmål fra KLIF i forbindelse med

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 6406/6-4 Tvillingen Sør, PL510 Mærsk Oil Norway AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 34/8-16 S Tarvos AU-TPD DW ED-00073

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 34/8-16 S Tarvos AU-TPD DW ED-00073 34/8-16 S Tarvos Security Classification: Open - Status: Final Page 1 of 33 Innhold 1 Sammendrag/innledning... 4 2 Ramme for aktiviteten... 5 3 Generell informasjon... 6 3.1 Beliggenhet og borestart...

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 2/9-5S og 2/9-5A Heimdalshø - PL 494 Det norske oljeseskap ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

PL537 - Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven

PL537 - Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven 1 SAMMENDRAG 1 2 INNLEDNING 5 2.1 Generell informasjon 5 2.2 Omfang 7 2.3 Forkortelser 7 2.4 Overordnet ramme for aktiviteten 9 2.5 Boreplan 10 2.5.1 Boreoperasjon 10 2.5.2 Wisting Main brønndesign 12

Detaljer

Petroleumstilsynet arrangerer internt fagseminar som adresserer Brønndesign og avlastningsboring.

Petroleumstilsynet arrangerer internt fagseminar som adresserer Brønndesign og avlastningsboring. Innhold 1 Introduksjon... 3 2 Hovedinntrykk... 4 3 Regelverk og Norsok krav til avlastningsboring... 5 4 Industripraksis... 7 4.1 Robust brønndesign... 7 4.2 Utvikling av nytt utstyr/rutiner basert på

Detaljer

SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET etter Forurensningsloven for boring av 35/12-5, 35/12-5 A Crossbill PL378. Shaping the future.

SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET etter Forurensningsloven for boring av 35/12-5, 35/12-5 A Crossbill PL378. Shaping the future. SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET etter Forurensningsloven for boring av 35/12-5, 35/12-5 A Crossbill PL378 Shaping the future. Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for Crossbill

Detaljer

Brønn: 7130/4-1. Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn 7130/4-1 på lisens 708 PL 708. Rigg: Transocean Arctic

Brønn: 7130/4-1. Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn 7130/4-1 på lisens 708 PL 708. Rigg: Transocean Arctic Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn på lisens 708 Brønn: Rigg: Transocean Arctic July 25 Document number: Title: Document no. Lundin Norway AS Søknad om tillatelse etter forurensningsloven

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven boring av avgrensningsbrønn og produksjonsbrønner på Goliatfeltet, PL 229 og 229B Eni Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om

Detaljer

Farlig avfall fra offshorevirksomheten

Farlig avfall fra offshorevirksomheten Farlig avfall fra offshorevirksomheten mengder, fraksjoner, utfordringer og muligheter Ståle Teigen Rådgiver miljøteknologi Statoil Avfall fra borevirksomheten Avfall fra boreaktivitet Borekaks (tørr,

Detaljer

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING Bedre gjennom kunnskapsdeling Under OLF, har det blitt formet en bransjearbeidsgruppe bestående av representanter fra operatører og borekontraktører som skal anbefale måter

Detaljer

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Table of contents Innledning... 4 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje og gass... 5 1.3 Gjeldende utslippstillatelser

Detaljer

Boring av letebrønn 35/11-18, Syrah, PL 248

Boring av letebrønn 35/11-18, Syrah, PL 248 Wintershall Norge AS P.O. Box 230 Sentrum 4001 Stavanger Oslo, 07.07.2015 Deres ref.: SY00-WIN-D-GA-0001 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/3775 Saksbehandler: Leni Lødøen Grebstad Boring av letebrønn

Detaljer

ÅRLIG UTSLIPPSRAPPORT RWE DEA NORGE AS 2013 R-020067

ÅRLIG UTSLIPPSRAPPORT RWE DEA NORGE AS 2013 R-020067 ÅRLIG UTSLIPPSRAPPORT RWE DEA NORGE AS 2013 DOCUMENT / REPORT TITLE AND APPROVAL PAGE Title: Årlig utslippsrapport RWE Dea Norge AS 2013 Project: PL330 Doc.ID/R.no.: File No.: Classification: Open Subject:

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av letebrønn 7222/11-2 Langlitinden

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av letebrønn 7222/11-2 Langlitinden Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av letebrønn 7222/11-2 Langlitinden Sammendrag 1 Liste over forkortelser og definisjoner 2 1 Innledning 3 2 Overordnet ramme for

Detaljer

4.1 Borestedsundersøkelser 8 4.2 Miljøressurser 10

4.1 Borestedsundersøkelser 8 4.2 Miljøressurser 10 Søknad om tillatelse til boring av letebrønn 6407/12-2 i PL 469 Sammendrag 1 1 Innledning 2 2 Overordnet ramme for aktiviteten 4 3 Boreplan 4 4 Miljøforhold ved lokasjonen 8 4.1 Borestedsundersøkelser

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven PL 537 - Letebrønn 7324/8-2 Bjaaland

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven PL 537 - Letebrønn 7324/8-2 Bjaaland Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven PL 537 - Letebrønn 7324/8-2 Bjaaland OMV (Norge) AS Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG... 1 1.1 Forkortelser... 4 2 INNLEDNING... 5 2.1 Generell

Detaljer

Esso Norge AS ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2003 SIGYN

Esso Norge AS ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2003 SIGYN Esso Norge AS ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2003 SIGYN SLEIPNER - SIGYN LAYOUT Sleipner East Loke 9" 9" SLB SLT 20" SLR 30" 16/11 S SLA 40" Zeebrugge 10" 8" Sigyn 1 mars, 2004 Signaturer Dokument: Utslipp fra

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved permanent plugging av letebrønn 25/11-16 på Svalin-feltet

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved permanent plugging av letebrønn 25/11-16 på Svalin-feltet Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved permanent plugging av letebrønn 25/11-16 på Svalin-feltet AU-EPN D&W EXNC-00670 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2015-04-23 Side

Detaljer

Plugging og permanent avstengning av brønnene A53 og A55 på Draugen

Plugging og permanent avstengning av brønnene A53 og A55 på Draugen A/S Norske Shell Postboks 40 4098 TANANGER Oslo, 31.10.2014 Att: Jan Martin Haug Deres ref.: Mdir1416 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/181 Saksbehandler: Bent Barman Skaare Plugging og permanent avstengning

Detaljer

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien har mål om Null miljøskadelige utslipp til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien jobber hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan redusere utslippene fra virksomheten.

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

Boring av letebrønn 6507/3-11S - E.ON E&P Norge AS

Boring av letebrønn 6507/3-11S - E.ON E&P Norge AS E.ON E&P Norge AS Løkkeveien 103 4007 STAVANGER Oslo, 22.06.2015 Deres ref.: NO-CP-GENR-ADMN-ER-S-RA-1015 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/3247 Saksbehandler: Leni Lødøen Grebstad Boring av letebrønn

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring og brønnoperasjoner på Varg, PL038

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring og brønnoperasjoner på Varg, PL038 Miljødirektoratet P.b. 5672 Sluppen 7485 Trondheim Att: Solveig Aga Solberg Deres ref.: Vår ref.: Dato: 2013/2574 TEN-MDIR-2015-0001 16. januar 2015 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven

Detaljer

PL 537 Wisting Prosjekt 7324/8-1 Wisting Central & 7324/7-1 S Wisting Alternative Årlig utslippsrapport for OMV (Norge) AS 2013

PL 537 Wisting Prosjekt 7324/8-1 Wisting Central & 7324/7-1 S Wisting Alternative Årlig utslippsrapport for OMV (Norge) AS 2013 PL 537 Wisting Prosjekt 7324/8-1 Wisting Central & 7324/7-1 S Wisting Alternative Årlig utslippsrapport for 2013 DOKUMENTKONTROLL Dokument: Fil: PL 537 7324/8-1 og 7324/7-1 S., 25.3.2014 Final Projectplace/PL

Detaljer

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT OLJE OG MILJØ Å hente opp olje og gass fra dypene utenfor norskekysten, fører med seg utslipp til luft og sjø. Derfor jobber olje- og gasselskapene hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan

Detaljer

MOBILE (FLYTTBARE) BOREENHETER

MOBILE (FLYTTBARE) BOREENHETER MOBILE (FLYTTBARE) BOREENHETER - FLYTERIGGER - BORESKIP - JACK-UP RIGGER Semi submersible drilling rig = Semi = flyterigg = halvt nedsenkbar borerigg kan ligge på anker eller DP ned til 3000 meter. Eirik

Detaljer

Innhold. Tabeller. Årsrapport Leteboring NORECO 2011. Side 2 av 20

Innhold. Tabeller. Årsrapport Leteboring NORECO 2011. Side 2 av 20 Innhold 1 FELTETS STATUS... 4 1.1 GENERELT... 4 1.2 PRODUKSJON AV OLJE/GASS... 4 1.3 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSE... 4 1.4 KJEMIKALIER PRIORITERT FOR SUBSTITUSJON... 4 1.5 STATUS FOR NULLUTSLIPPSARBEIDET...

Detaljer

Lundin Norway AS. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7120/1-4 i lisens 492. Boreriggen Island Innovator

Lundin Norway AS. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7120/1-4 i lisens 492. Boreriggen Island Innovator Lundin Norway AS Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7120/1-4 i lisens 492 Boreriggen Island Innovator Doc. No: P492-LUN-S-RA-3003 Side 1 av 53 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2013 Melkøya landanlegg Hammerfest LNG AU-DPN ON SNO-00268

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2013 Melkøya landanlegg Hammerfest LNG AU-DPN ON SNO-00268 Classification: Internal Status: Final Expiry date: 2015-01-10 Page 1 of 6 I henhold til Norsk olje og gass «Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering», rev. dato 9.1.2014 inneholder årsrapport

Detaljer

Boring av letebrønn 4/4-1 Brattholmen PL541

Boring av letebrønn 4/4-1 Brattholmen PL541 Repsol Exploration Norge Stortingsgata 8 0161 Oslo Oslo, 26.08.2013 Deres ref.: Ole-Andreas Isdahl Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/173 Saksbehandler: Reidunn Stokke Boring av letebrønn 4/4-1 Brattholmen

Detaljer

Søknad om inkludering av permanente pluggeoperasjoner på Huldrafeltet

Søknad om inkludering av permanente pluggeoperasjoner på Huldrafeltet Søknad om inkludering av permanente pluggeoperasjoner på Huldrafeltet 1 Side 2 av 29 Tittel: Søknad om inkludering av permanente pluggeoperasjoner på Huldrafeltet Dokumentnr.: Kontraktsnr./prosjektnr.:

Detaljer

Skarfjell Appraisal South PL 418

Skarfjell Appraisal South PL 418 Skarfjell Appraisal South PL 418 Revision Date Reason for issue Prepared by Checked by Accepted by 01 25.05.2013 Issued for Comments IDC DB CM LS 01M 29.05.2013 Accepted DB CM LS Document Title: Søknad

Detaljer

Utslippsrapport for letefelter 2012. BP Norge AS

Utslippsrapport for letefelter 2012. BP Norge AS Utslippsrapport 2012 for BP Norge letefelter Side 1 av 13 Utslippsrapport for letefelter 2012 BP Norge Forus, 1. mars 2013 Utarbeidet av: David Bjørnsen Skarv environmental advisor BP Norge AS Godkjent

Detaljer

Klifs søknadsveileder

Klifs søknadsveileder Klifs søknadsveileder Resultater av det pågående arbeidet med hovedfokus på kravene om miljørisiko- og beredskapsanalyse Ingeborg Rønning Lokasjon og tidsperiode Analysene bør normalt gjennomføres slik

Detaljer

Oversendelse av tillatelse til boring og produksjon på Heimdal (PL 036)

Oversendelse av tillatelse til boring og produksjon på Heimdal (PL 036) Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Att: Reidun Førdestrøm Verhoeven Oslo16.09.2015 Deres ref.: AU-DPN OW MF-003383 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4628 Saksbehandler: Marte Braathen Oversendelse

Detaljer

Miljøteknologiens mulighet

Miljøteknologiens mulighet Miljøteknologiens mulighet Tekna - Nordområdeseminar Ole Øystein Aspholm og Axel Kelley 14 mai 2009 Miljøteknologiens mulighet Hva er miljøkravene for petroleumsvirksomhet i nordområdene? Hvilke krav er

Detaljer

Document Title: Årsrapport til Miljødirektoratet - Letefelter Wintershall Norge AS 2013. Responsible Party. Security Classification.

Document Title: Årsrapport til Miljødirektoratet - Letefelter Wintershall Norge AS 2013. Responsible Party. Security Classification. Revision Date Reason for issue Prepared by Checked by Accepted by 01 27.02.2014 IDC - Issued for Comments Document Title: Årsrapport til Miljødirektoratet - Letefelter Wintershall Norge AS 2013 Wintershall

Detaljer

Sammendrag... 5. 4 Bruk og utslipp av kjemikalier... 12 4.1 Samlet forbruk og utslipp... 12

Sammendrag... 5. 4 Bruk og utslipp av kjemikalier... 12 4.1 Samlet forbruk og utslipp... 12 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 5 1 Feltets status... 6 1.1 Generelt... 6 1.2 Produksjon av olje og gass... 6 1.3 Kort oppsummering utslippsstatus... 7 1.4 Avvik fra gjeldende tillatelser... 7 1.5 Kjemikalier

Detaljer

Årsrapport. til Miljødirektoratet YME

Årsrapport. til Miljødirektoratet YME Årsrapport til Miljødirektoratet 2014 YME Innhold 1 STATUS FOR FELTET... 4 1.1 GENERELT... 4 1.2 EIERANDELER... 6 1.3 PRODUKSJON AV OLJE / GASS... 6 1.4 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSER... 6 1.5 OVERSKRIDELSER

Detaljer

Hyme Årsrapport 2012 AU-DPN ON NJO-00090

Hyme Årsrapport 2012 AU-DPN ON NJO-00090 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2014-02-12 Side 1 av 35 Innhold 1 Feltets status... 5 1.1 Generelt... 5 1.2 Produksjon av olje og gass... 7 1.3 Gjeldende utslippstillatelser på Hyme... 7 1.4

Detaljer

BEDRE GJENNOM. Background KUNNSKAPSDELING

BEDRE GJENNOM. Background KUNNSKAPSDELING BEDRE GJENNOM Background KUNNSKAPSDELING Bedre gjennom kunnskapsdeling Under OLF, har det blitt formet en bransjearbeidsgruppe bestående av representanter fra operatører og borekontraktører som skal anbefale

Detaljer

Vedtak om endring av utslippsgrenser til luft for Knarr. Midlertidig unntak fra krav om HOCNF for Therminol 55

Vedtak om endring av utslippsgrenser til luft for Knarr. Midlertidig unntak fra krav om HOCNF for Therminol 55 BG Norge AS Postboks 780 Sentrum 4004 STAVANGER Oslo, 13.10.2015 Deres ref.: BGN-2015-086-HS-MD Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4378 Saksbehandler: Bjørn A. Christensen Vedtak om endring av utslippsgrenser

Detaljer

Boring av brønn 6406/12-4 S&A og 6406/12-5 S&A

Boring av brønn 6406/12-4 S&A og 6406/12-5 S&A VNG Norge AS Postboks 720 Sentrum 4003 STAVANGER v./ Rolf Håkon Holmboe Oslo, 27.04.2015 Deres ref.: 01.15-VNG-GK-DRG-012 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/11436 Saksbehandler: Mihaela Ersvik Boring

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for Troll B, Troll C, Fram Vest, Fram Øst og Fram H-Nord Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa.

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa. TEKNISK N O T A T Sep. 2006 TIL Gjøa prosjektet v/ Kari Sveinsborg Eide KOPI Kåre Salte FRA SAK Anette Boye, T&P ANT HMST Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov. Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 BEREDSKAPSMESSIGE

Detaljer

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7131/4-1 i PL 233 (Guovca) i Barentshavet

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7131/4-1 i PL 233 (Guovca) i Barentshavet I henhold til adresseliste Deres ref Vår ref 2005/01683- Dato Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7131/4-1 i PL 233 (Guovca) i Barentshavet Miljøverndepartementet har foretatt

Detaljer

Tillatelse til utslipp av borevæske i forbindelse med permanent plugging av brønn 6507/7-A-52 på Heidrun

Tillatelse til utslipp av borevæske i forbindelse med permanent plugging av brønn 6507/7-A-52 på Heidrun Statoil ASA 4035 Stavanger Oslo, 18.07.2014 Deres ref.: AU-EPN D&W-DNO-00221 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1071 Saksbehandler: Hilde Knapstad Tillatelse til utslipp av borevæske i forbindelse med

Detaljer

Søknadom permanentplugging av letebrønn30/2-1 på Huldrafeltet

Søknadom permanentplugging av letebrønn30/2-1 på Huldrafeltet Søknadom permanentplugging av letebrønn30/2-1 på Huldrafeltet 1 Innledning Side 3 av 25 ønsker med dette å søke om en egen utslippstillatelse for PP&A (permanent plugging og forlating) av letebrønn 30/2-1

Detaljer

Nullutslipp. Utslipp til sjø. Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening

Nullutslipp. Utslipp til sjø. Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening Nullutslipp Norsk sokkel er underlagt strenge miljøkrav, og petroleumsindustrien jobber kontinuerlig for å redusere sine utslipp. Utvikling av ny teknologi

Detaljer

ShellExploration & Production

ShellExploration & Production ShellExploration & Production Miljødirektoratet Postboks5672Sluppen 7485Trondheim Attn BentBarmanSkaare A/S Norske Shell P.O. Box 40 4098 Tananger Norway Mobiltelefon 99321 139 E-postjanmartin.haug@shell.com

Detaljer

Brønn: 7220/11-3. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/11-3 på lisens 609 PL 609

Brønn: 7220/11-3. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/11-3 på lisens 609 PL 609 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/-3 på lisens 609 Brønn: 7220/-3 Rigg: Island Innovator February 205 Document number: 7220/-3 Side 2 av 52 7220/-3 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Imsa. Revision Date Reason for issue Prepared by Checked by Accepted by. 01 20.12.2013 Issued for Comments IDC DB TG LS

Imsa. Revision Date Reason for issue Prepared by Checked by Accepted by. 01 20.12.2013 Issued for Comments IDC DB TG LS Imsa Revision Date Reason for issue Prepared by Checked by Accepted by 01 20.12.2013 Issued for Comments IDC DB TG LS 01M 20.12.2013 Accepted DB TG LS Document Title: Søknad om tillatelse til virksomhet

Detaljer

Tillatelse til økt bruk av skumdemper i rød kategori på Balder - ExxonMobil Exploration and Production Norway AS

Tillatelse til økt bruk av skumdemper i rød kategori på Balder - ExxonMobil Exploration and Production Norway AS Esso Norge AS Postboks 60 4313 SANDNES Oslo, 22.12.2015 Deres ref.: S-38031 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1213 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Tillatelse til økt bruk av skumdemper i rød kategori

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Letefelter 2013

Innholdsfortegnelse. Letefelter 2013 Innholdsfortegnelse 1. Feltets status... 4 1.1. Generelt... 4 1.2. Produksjon av olje/gass... 5 1.3. Gjeldende utslippstillatelse... 6 1.4. Overskridelser av utslippstillatelser... 6 1.5. Kjemikalier prioritert

Detaljer

Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter

Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter 1 av 13 Miljødirektoratet v/ Mihaela Ersvik Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter I henhold til Forurensningsforskriften

Detaljer

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2014. Hammerfest LNG landanlegg AU-SNO-00021

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2014. Hammerfest LNG landanlegg AU-SNO-00021 Classification: Internal Status: Final Expiry date: 2016-01-10 Page 1 of 6 I henhold til Norsk olje og gass «Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering», rev. dato 9.1.2014 inneholder årsrapport

Detaljer

REPORT. Report ID.: ENINO-HSEQ/944770 Reference no.: SUBJECT: Årsrapport for operasjonelle utslipp 2010 Letefelter Eni Norge

REPORT. Report ID.: ENINO-HSEQ/944770 Reference no.: SUBJECT: Årsrapport for operasjonelle utslipp 2010 Letefelter Eni Norge REPORT Report ID.: ENINO-HSEQ/944770 Reference no.: SUBJECT: Årsrapport for operasjonelle utslipp 2010 Letefelter Eni Norge Innholdsfortegnelse 1. GENERELT OM FELTET... 3 2. UTSLIPP FRA BORING... 6 3.

Detaljer

Lundin Norway AS Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 25/10-12 på lisens 625 Boreriggen Island Innovator

Lundin Norway AS Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 25/10-12 på lisens 625 Boreriggen Island Innovator Lundin Norway AS Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 25/10-12 på lisens 625 Boreriggen Island Innovator Doc. No: P625-LUN-S-RA-3001 Side 1 av 50 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Årsrapport for operasjonelle utslipp 2012, Goliat.

Årsrapport for operasjonelle utslipp 2012, Goliat. Årsrapport for operasjonelle utslipp 2012, Goliat. Report ID.: ENINO-HSEQ Reference no.: DM#3398930 SUBJECT: Årsrapport for operasjonelle utslipp 2012, Goliat 0 28.02.2013 First issue John Eirik Paulsen

Detaljer

Doc. No. 31-1B-NS-F01-00001 Søknad om utslippstillatelse for planlagte utslipp på Ormen Lange -

Doc. No. 31-1B-NS-F01-00001 Søknad om utslippstillatelse for planlagte utslipp på Ormen Lange - Page 2 of 26 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Boreoperasjoner ansvar og roller...4 3. Feltbeskrivelse...4 3.1 Beliggenhet...4 3.2 Eierforhold...5 3.3 Produksjonsperiode og produksjonsmengder...6

Detaljer

Årsrapport Til Klima og forurensningsdirektoratet. Leteboring

Årsrapport Til Klima og forurensningsdirektoratet. Leteboring Årsrapport Til Klima og forurensningsdirektoratet 2010 Leteboring Innhold 1 FELTETS STATUS...4 1.1 GENERELT...4 1.2 PRODUKSJON AV OLJE/GASS...4 1.3 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSE...4 1.4 OVERSKRIDELSER AV

Detaljer

Årsrapport for operasjonelle utslipp Eni Norge leteboring 2012.

Årsrapport for operasjonelle utslipp Eni Norge leteboring 2012. Årsrapport for operasjonelle utslipp Eni Norge leteboring 2012. Report ID.: ENINO-HSEQ/ Reference no.: DM#3398940 SUBJECT: Årsrapport for operasjonelle utslipp 2012, Leteboring 0 28.02.2013 First issue

Detaljer

TOTAL, e&p NORGC A S. Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim

TOTAL, e&p NORGC A S. Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim TOTAL, e&p NORGC A S Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Cc: PTIL Deres dato: Deres ref: Vår ref: #1045588 Vår dato: 30.06.2015 Søknad o m tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven

Detaljer

Utslipp fra Nyhamna Landanlegg 2015

Utslipp fra Nyhamna Landanlegg 2015 fra Nyhamna Landanlegg 2015 A/S Norske Shell Årsrapportering til Miljødirektoratet A/S Norske Shell 15.03.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 2 1. FELTETS STATUS... 3 1.1 Generelt... 3 1.2 Produksjon

Detaljer

Gransking RUH 1156436

Gransking RUH 1156436 Gransking RUH 1156436 Presentasjon Brønnhendelse på Gullfaks C Gullfaks C 19.05.2010 Faktum Informasjon om fakta. Hendelseselement Utløsende årsak En handling, teknisk feil eller tilstand som inngikk i

Detaljer

1 Introduksjon... 3. 2 Utslipp fra boring... 7

1 Introduksjon... 3. 2 Utslipp fra boring... 7 Innhold 1 Introduksjon... 3 1.1 Generelt... 3 1.2 Forkortelser og definisjoner... 3 1.3 Oversikt tillatelse til boring... 4 1.4 Oppfølging av tillatelsen til boring... 4 1.5 Status for nullutslippsarbeidet...

Detaljer

Søknad om utslippstillatelse for boring på Bøyla

Søknad om utslippstillatelse for boring på Bøyla Søknad om utslippstillatelse for boring på Bøyla Utvinningstillatelse PL340 Produksjonsbrønner: 24/9-M1 24/9-M2 Vanninjektor 24/9-M3 Innledning og bakgrunn I henhold til lov om vern mot forurensninger

Detaljer

Utslippsrapport for TAMBAR feltet

Utslippsrapport for TAMBAR feltet Utslippsrapport for TAMBAR feltet 2003 Forus 1. Mars 2004 Utarbeidet av: Godkjent av: Ingvild Anfinsen Miljørådgiver BP Norge AS Shona Grant Ula Tambar Draugen Performance Unit Leader BP Norge AS Innholdsfortegnelse

Detaljer

Utslipp fra Oseberg Sør Årsrapport 2014 til Miljødirektoratet AU-OSE-00006

Utslipp fra Oseberg Sør Årsrapport 2014 til Miljødirektoratet AU-OSE-00006 fra Oseberg Sør Årsrapport til Miljødirektoratet AU-OSE-00006 Security Classification: Open - Status: Final Page 1 of 50 Innhold 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje/gass...

Detaljer

MudCube Teknologiutvikling for bedring av arbeidsmiljøet Vegard Peikli Fagleder Yrkeshygiene, StatoilHydro

MudCube Teknologiutvikling for bedring av arbeidsmiljøet Vegard Peikli Fagleder Yrkeshygiene, StatoilHydro MudCube Teknologiutvikling for bedring av arbeidsmiljøet Vegard Peikli Fagleder Yrkeshygiene, StatoilHydro 2 Introduksjon Boreoperasjoner som gjennomføres i forbindelse med produksjon av olje og gass er

Detaljer

Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen

Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen Jan Martin Nordbotten og Kristin Rygg Universitetet i Bergen Konsentrasjonen av CO 2 i atmosfæren har steget fra 280 ppm til 370 ppm siden den industrielle

Detaljer

Hydro vil videreutvikle norsk sokkel

Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Assisterende Direktør Nils Telnæs Hydro Olje & Energi Hydro Oil & Energy 2005-05-31 Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Fortsatt førsteklasses prosjektgjennomføring

Detaljer

Oversikt over felt og viktige nullutslippstiltak per 13.09.02 Vedlegg

Oversikt over felt og viktige nullutslippstiltak per 13.09.02 Vedlegg Oversikt over felt og viktige nullutslippstiltak per 13.09.02 Vedlegg Felt Operatør Type PUD Prod.start Nullutslippstiltak Kommentar Albuskjell Olje/gass 25.04.75 26.05.79 Nedstengt 26.08.98 Balder og

Detaljer

Årsrapport R-017549 ÅRLIG UTSLIPPSRAPPORT RWE DEA NORGE AS 2014. PL420 Titan Appraisal, PL420 Atlas R-020265

Årsrapport R-017549 ÅRLIG UTSLIPPSRAPPORT RWE DEA NORGE AS 2014. PL420 Titan Appraisal, PL420 Atlas R-020265 Årsrapport R-017549 ÅRLIG UTSLIPPSRAPPORT RWE DEA NORGE AS 2014 DOKUMENT / RAPPORTITTEL OG GODKJENNINGSSIDE Title: Årlig utslippsrapport RWE Dea Norge AS 2014 Prosjekt: PL420 Titan Appraisal PL420 Atlas

Detaljer

INNLEDNING... 6 GENERELL BESKRIVELSEN AV AKTIVITETER...

INNLEDNING... 6 GENERELL BESKRIVELSEN AV AKTIVITETER... Innhold 1 INNLEDNING... 6 2 GENERELL BESKRIVELSEN AV AKTIVITETER... 7 2.1 FORMÅL OG BESKRIVELSE AV PROSPEKT... 7 2.2 BELIGGENHET OG AVSTANDER TIL ANDRE INSTALLASJONER... 7 2.3 FREMDRIFTSPLAN... 9 2.4 TRYKK

Detaljer

Årsrapport til Klima og forurensningsdirektoratet 2012. Leteboring

Årsrapport til Klima og forurensningsdirektoratet 2012. Leteboring Årsrapport til Klima og forurensningsdirektoratet 2012 Leteboring Side 2 Innhold 1 FELTETS STATUS... 5 1.1 GENERELT... 5 1.2 PRODUKSJON AV OLJE/GASS... 5 1.3 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSE... 5 1.4 OVERSKRIDELSER

Detaljer

Anbefaling 022 N / 2007 Harmonisering av mekaniske koplinger

Anbefaling 022 N / 2007 Harmonisering av mekaniske koplinger Anbefaling 022 N / 2007 Harmonisering av mekaniske koplinger Formål Formålet med en harmonisering av mekaniske koplinger og en felles standard på slanger er å øke sikkerheten ved å få til en harmonisering

Detaljer

Tillatelse til utslipp i forbindelse med oppkobling av Goliat FPSO - Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse til utslipp i forbindelse med oppkobling av Goliat FPSO - Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven Eni Norge AS Postboks 101 Forus 4064 STAVANGER Oslo, 04.05.2015 Deres ref.: LT-GOL-MDI-0002 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4636 Saksbehandler: Reidunn Stokke Tillatelse til utslipp i forbindelse

Detaljer