Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av letebrønnene 6406/12-4 S & A og 6406/12-5 S & A

Transkript

1

2 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av letebrønnene 6406/12-4 S & A og 6406/12-5 S & A Document last updated :57 CET

3 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 1 2 GENERELL INFORMASJON Geografisk lokasjon av 6406/12-4 S & A og 6406/12-5 S & A Havbunnsundersøkelse 6 3 PLANLAGTE UTSLIPP TIL SJØ Sammendrag av omsøkte utslipp til sjø Borekaks, bore- og brønnkjemikalier Sammendrag Borekaks Borevæskeprogram Sementeringsprogram Kjemikalier for brønnopprensning og test Beredskapskjemikalier Riggspesifikke kjemikalier Rensing av oljeholdig spillvann Kjemikalier i lukket system Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall 24 4 UTSLIPP TIL LUFT OG ENERGIEFFEKTIVITET Utslipp til luft og energieffektivitet ved kraftgenerering Utslipp til luft ved brønntesting Totale utslipp til luft under boreoperasjonen 28 5 AVFALLSHÅNDTERING 29 6 UTSLIPPSREDUSERENDE TILTAK 30 7 KONTROLL, MÅLING OG RAPPORTERING AV FORBRUK OG UTSLIPP 33 8 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSING Sammendrag av miljørisiko - og beredskapsanalysen Forutsetninger og akseptkriterier Inngangsdata for analysen Egenskaper til referanseoljen Dimensjonerende hendelser Naturressurser og sårbarhet Drift og spredning av olje Miljørisiko Beredskapsanalysen Beredskap mot akutt forurensning 51 9 REFERANSER Vedlegg TABELLER MED SAMLET OVERSIKT OVER OMSØKTE KJEMIKALIER BEREDSKAPSKJEMIKALIER ØKOTOKSIKOLOGISKE EVALUERINGER AV KJEMIKALIER SUBSTITUSJONSPLAN 67

4 List of figures 1.1 Transocean Arctic Borelokasjon 6406/12-4S & A og 6406/12-5 S & A Forsyningsfartøyet MS Stril Polar Kart over havbunnsundersøkelsen 6406/12-4 S Kart over havbunnsundersøkelsen 6406/12-5 S Dybdeforhold Bunnforhold Brønndesign 6406/12-4 S & A Brønndesign 6406/12-5 S & A Forbrenning gjennom brennerhode ved brønntest TAC veileder Oppsamlingsstasjon for borekaks (Halliburton skip station) Akseptkriterier Ytelseskrav Sannsynlighetsfordeling Influensområde, 5816 m3/d i 15 døgn Influensområde, strand, 5816 Sm3/d i 15 døgn Influensområde, 5310 m3/d i 15 døgn Miljørisiko, åpent hav Miljørisiko, kystnært Total miljørisiko, brønn

5 List of tables 2.1 B r ø n n k o o r d i n a t e r M i l j ø k l a s s i f i s e r t o v e r s i k t a v p l a n l a g t f o r b r u k o g u t s l i p p a v k j e m i k a l i e r f o r b o r i n D e t a l j e r t m i l j ø k l a s s i f i s e r i n g a v t o t a l t p l a n l a g t f o r b r u k o g u t s l i p p a v k j e m i k a l i e r O v e r s i k t o v e r s e k s j o n e r o g s e t t e d y p f o r f o r i n g s r ø r o g l e d e r ø r i / S & A M e n g d e k a k s g e n e r e r t v e d b o r i n g a v / S o g / S ( t ø r t h u l l ) M e n g d e k a k s g e n e r e r t v e d b o r i n g a v / S & A o g / S & A ( f u n n K j e m i k a l i e r i l u k k e t s y s t e m. 3 t y p e r h y d r a u l i k k v æ s k e e r p. t. i b r u k i H i v k o m p e n U t s l i p p t i l l u f t f r a f o r b r e n n i n g a v d i e s e l v e d k r a f t g e n e r e r i n g o g d r i f t a v r i g g e n p r U t s l i p p v e d b r ø n n t e s t i n g S a m l e t u t s l i p p i t o n n t i l l u f t f o r b o r i n g o g t e s t i n g a v / S & A o g / O v e r l a p p m e d g y t e o m r å d e r G a n g t i d e r o g r e s p o n s t i d e r T o t a l o v e r s i k t o v e r o m s ø k t e m e n g d e r b o r e v æ s k e o g s e m e n t e r i n g s k j e m i k a l i e r f o T o t a l o v e r s i k t o v e r o m s ø k t e m e n g d e r b o r e v æ s k e o g s e m e n t e r i n g s k j e m i k a l i e r f o F o r b r u k o g u t s l i p p a v v a n n b a s e r t b o r e v æ s k e f o r b o r i n g a v 3 6 ", 9 7 / 8 " p i l o t h u l l F o r b r u k o g u t s l i p p a v v a n n b a s e r t b o r e v æ s k e f o r b o r i n g a v 2 0 " h u l l s e k s j o n d e r s K j e m i k a l i e f o r b r u k o g u t s l i p p a v o l j e b a s e r t b o r e v æ s k e f o r / S o g T o t a l t f o r b r u k o g u t s l i p p a v o l j e b a s e r t b o r e v æ s k e f o r / S & A o g K j e m i k a l i e f o r b r u k o g u t s l i p p f o r s e m e n t e r i n g a v / S o g / S T o t a l t k j e m i k a l i e f o r b r u k o g u t s l i p p f o r s e m e n t e r i n g a v / S & A o g T o t a l t f o r b r u k o g u t s l i p p a v t e s t k j e m i k a l i e r f o r / S o g / S T o t a l t f o r b r u k o g u t s l i p p a v r i g g k j e m i k a l i e r f o r b o r i n g a v / S & A o g R i g g k j e m i k a l i e r i l u k k e t s y s t e m m e d å r l i g f o r b r u k o v e r k g B e r e d s k a p s k j e m i k a l i e r v e d b o r i n g o g s e m e n t e r i n g B e r e d s k a p s k j e m i k a l i e r v e d b r ø n n t e s t i n g S u b s t i t u s j o n s p l a n f o r k j e m i k a l i e r s o m i n n g å r i b o r e o p e r a s j o n f o r / S

6 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING Omfang I henhold til lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) datert 13.mars og, Styringsforskriften 25, søker VNG Norge AS, heretter kalt VNG, om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved boring av brønn 6406/12-4 S & A og brønn 6406/12-5 S & A i PL 586. Målet med letebrønnene er å undersøke hydrokarbonpotensialet i antatt seperate Intra-Melke formasjoner prognosert på 3345 m TVD RT (6406/12-4 S & A) og 3283 m TVD RT (6406/12-5 S & A). Brønnene vil bli boret med boreriggen Transocean Arctic som opereres av Transocean. Fig. 1.1 Tidligst forventet oppstart for boring av brønnene er april Boretid er for hver brønn beregnet til 52 dager ved tørr brønn. Ved funn, og betinget av brønnresultatene vil det for begge brønner bli vurdert gjennomført brønntest og boret sidesteg. Totalt antall dager for boring av hovedløp, brønntest og sidesteg ved funn er beregnet til 135 dager (inkludert tid for venting på vær) for hver av brønnene. Fig. 1.1 Transocean Arctic 1/67

7 Søknaden omfatter forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø, utslipp til luft og avfall i forbindelse med boring av 6406/12-4 S & A og 6406/12-5 S & A. Dette inkluderer deponering av utboret kaks, utslipp av borevæske-, sementerings- og hjelpekjemikalier for drift av riggen, kjemikalier i lukket system, samt drenasjevann og sanitærvann. Utslipp til luft omfatter avgasser i forbindelse med kraftgenerering fra dieselgeneratorer og eventuell brønntest. Dokumentet er utarbeidet i henhold til krav i forurensningsloven, aktivitetsforskriften med tilhørende veiledning og Miljødirektoratets retningslinjer(ref./1/). Utvinningstillatelse PL586 ble tildelt VNG 4. februar 2011 som del av TFO Det foreligger ingen begrensinger i tildelingslisensen som er relevant for søknaden (ref./2/). Utboret kaks Begge brønner planlegges bores vertikalt i 36"og 26" topphullseksjonene samt i 8 1/2"reservoarseksjonene. 17 1/2" og 12 1/4" intermediær seksjonene i hovedstegene (6406/12-4 S og 6406/12-5 S) samt sidestegene (6406/12-4 A og 6406/12-5 A) vil bli boret med vinkeloppbygging varierende fra 22 o til 34 o. Borekaks fra topphullseksjonen (36", 9 5/8" pilothull og 26" seksjon) vil gå til utslipp på havbunn. Totalt utslipp av borekaks er beregnet til henholdsvis 942,9 tonn for brønn 6406/12-4 S og 978,8 tonn for brønn 6406/12-5 S. Kaks utboret fra 17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2" seksjonene samt sidestegene (6406/12-4 A og 6406/12-5 A), vil gå i retur til riggen for videre transport til godkjent mottak for destruksjon av oljeholdig avfall på land. Bruk og utslipp av kjemikalier 6406/12-4 S og 6406/12-5 S er planlagt boret med bruk av vannbasert borevæske (WBM) for topphullseksjonene (30", 9 7/8" pilot hull og 26"). Intermediærseksjonene (17 1/2" og 12 1/4") og reservoarseksjonen (8 1/2") samt sidesteg, (6406/12-4 A og 6406/12-5 A), er planlagt boret med oljebasert borevæske (OBM). Begrunnelsen for bruk av oljebaserte borevæsker i disse seksjonene er våre erfaringer gjort ved boringen av brønnene 6406/12-3 S, A & B (Pil & Bue) i 2014 samt erfaringer innhentet fra referansebrønner i området. Dette er nærmere beskrevet i kapitel Det er kun de vannbasert borevæskekjemikaliene som er planlagt sluppet ut til sjø. All oljebasert borevæske vil gå i retur til rigg og i planene inngår gjenbruk av all oljebasert borevæske fra 17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2" seksjonene i hovedløp og sidesteg. Operative vurderinger vil bli løpende utført mht på gjenbruk før det eventuelt besluttes å sende OBM til land for gjennvinning/destruksjon ved godkjent mottak. Det er utført miljøevaluering av de kjemikalier som planlegges benyttet. Kjemikaliene er inndelt etter klassifiseringssystemet som beskrevet i Aktivitetsforskriften 63. Resultat av evalueringen fra gule og røde kjemikalier fremgår av Vedlegg Det søkes om utslipp av grønne/plonor og gule kjemikalier. Av de kjemikaliene som er planlagt å gå til utslipp utgjør gul andel henholdsvis 60,5 tonn fpr brønn 6406/12-4 S og 63,1 tonn for brønn 6406/12-5 S. Dette utgjør 2% av det totale planlagte utslippet til sjø for hver av brønnene. Samlet mengde kjemikalier det søkes utslippstillatelse for fremgår av kapittel 3, tabell 3.1 og 3.2. Detaljert brønnvis oversikt over planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier er vist i tabeller i vedlegg /67

8 Havbunnsundersøkelse Det ble utført en borestedsundersøkelse av Fugro Survey AS (ref./3/) i perioden 14. august - 1. september Et område på 13 x 8,5 km ble undersøkt. Det ble ikke påvist koraller, annen sårbar havbunnsfauna eller fiskearter i nærheten av brønnlokasjonen. Miljørisiko og beredskapsanalyse Det er gjennomført en miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for 6406/12-4 S & A(ref./4/). Et sammendrag av denne analysen samt konklusjoner og anbefalinger er gjengitt i kap. 8. 3/67

9 2 GENERELL INFORMASJON 2.1 Geografisk lokasjon av 6406/12-4 S & A og 6406/12-5 S & A Lokasjon Brønnene 6406/12-4 S & A og 6406/12-5 S & A er lokalisert på Haltenterassen i den sørlige delen av Norskehavet. Nærmeste avstand til land er ca. 83 km (Frøya). Brønnene er beliggende i et område med god tilgang på oljevernressurser. Borelokasjonene (6406/12-4 S & A nevnt først) ligger heholdsvis ca 30,8 / 34 km sør sørvest av Njord A og 57,5 / 61,5 km sørvest av Draugen. Brønnlokasjoner er vist i kartfigur 2.1, og brønnene har følgende koordinater: Table 2.1 Brønnkoordinater Geodetic Datum ED50, UTM Zone 32N, 6-12 E [m] Location Easting [m] Northing [m] Latitude Longitude 6406/12-4S (C1) ' " N 6 49' " E 6406/12-5S (S1) ' 7.440" N 6 46' " E Fig. 2.1 Borelokasjon 6406/12-4S & A og 6406/12-5 S & A 4/67

10 VNG Norge er operatør av PL 586 med 30% eierandel. Partnere i lisensen er Spike Exploration (30 %), Faroe Petroleum (25 %) og Rocksource (15 %). Primærmålet for 6406/12-4 S & A og 6406/12-5 S & A er forventede separate hydrokarbonførende Intra-Melke formasjoner, prognosert på henholdsvis 3345 m TVD RT (6406/12-4 S) og 3283 m TVD RT (6406/12-5 S). Data innhentet ved boring av hovedstegene vil ha betydning for boring av de planlagte sidestegene. Som referanseolje i forvitringsstudiet er olje fra funnet ved boringen av 6406/12-3S (Pil -olje) benyttet. Vanndypet på lokasjonene er henholdsvis 335 meter for brønn 6406/12-4 S og 343 meter for brønn 6406/12-5 S. Avstanden mellom de to brønnlokasjonene er omlag 4km. Forsyningsfartøy og logistikk VNG vil benytte det NOFO-2009-klassede fartøyet MS Stril Polar som forsyningsfartøy for boreoperasjonene. Fartøyet har også klassenotasjon clean-design fra DNV, som innebærer reduksjon i utslipp til luft og sjø (ref./5/). MS Prosper vil være standbyfartøy for boreoperasjonene. NorSea base utenfor Kristiansund vil være forsyningsbase. Helikoptertransport til 6406/12-4 S & A og 6406/12-5 S & A vil bli utført fra Kvernberget lufthavn, Kristiansund. Fig. 2.2 Forsyningsfartøyet MS Stril Polar 5/67

11 2.2 Havbunnsundersøkelse En omfattende borestedsundersøkelse som inkluderer begge brønnlokasjoner med tilhørende ankerlinetraseer ble utførtav Fugro Survey AS (ref./3/) i perioden 14. august - 1. september Et område på 13 x 8,5 km ble undersøkt. Under hele perioden borestdsundersøkelsen pågikk var 2 miljøspesialister fra Fugro ombord i seismikkfartøyet. I tillegg hadde VNG etablert direkte kommunikasjon med fartøyet og engasjert Proactima til å bistå med miljøekspertise dersom behovet for avklaringer vedreørende strategi, tolkning av resultater underveis eller eventuelle behov for ytterligere undersøkelser skulle oppstå. Fig. 2.3 og Fig. 2.4 viser oversiktskart over området det ble gjennomført havbunnsundersøkelser for. Fig. 2.3 Kart over havbunnsundersøkelsen 6406/12-4 S 6/67

12 Fig. 2.4 Kart over havbunnsundersøkelsen 6406/12-5 S Borestedsundersøkelsen inkluderte grundig kartlegging av havbunnen ved hjelp av ekkolodd, sidesøkende sonar, foto, video, pinger, luftkanon og seismiske data. Havdypet på lokasjonene er 335 meter +/- 1 m (6406/12-4 S) og 319 meter +/- 1 m (6406/12-5 S). Havbunnen på de planlagt brønnlokasjonene er generelt flat, med en svak helling på < 1 i østlig retning i forbindelse med et isbre plogmerke. Havstrømmen nær sjøbunn følger i samme retning - øst/nordøstlig (ref./6/). Havbunnen er i hovedsak kjennetegnet av plogmerker fra isbre og "pockmarks" over hele undersøkelsesområdet. En omfattende habitatkartlegging ved bruk av digitale stillbilder og videoopptak fra havbunnen spesielt utviklet for å kunne identifisere og avgrense eventuelle kaldtvannskorallkolonier og/eller svampsamfunn innenfor 200 m og 500 m radius av de foreslåtte brønnlokasjoner ble gjennomført (ref./7/). Dataene ble innhentet fra 56 transekter for å karakterisere habitat og synlige epifauna på de foreslåtte brønnlokasjoner og deres tilknyttede ankermønstre. Topplaget av havbunnen består i hovedsak av mudder og løs til medium tett sand med innslag av enkelte begrensede forekomster bestående av grovere sedimenter og grus spredt i området. Nedover i litologien er det sand og sandholdig leire med økende mengde hard leire og varierende gruslag. Mindre mengder kampestein kan forekomme. Det ble ikke observert noen forekomst av koraller eller annen sårbar bunnfauna ved borestedsundersøkelsen. Spredte forkomster av ulike svamparter ble identifisert, 7/67

13 hovedsaklig begrenset til områdene av grovere sedimenter. Tetthet og mengde ble beskrevet som generelt lav i henhold til DNV (2012) svampklassifisering og ikke vurdert å kvalifisere til definisjonen "svampsamlinger". Av fisk var sei (Pollachius virens) det dominerende fiskeslag som ble identifisert. Med hensyn til sårbare eller truede arter, ble enkelte individ av uer (Sebastes marinus), oppført på den norske rødlisten, identifisert i løpet av undersøkelsesperioden. To gassrørledninger (Åsgard Transport og Draugen Eksport) krysser surveyområdet i nordnordvestlig til sør-sørøstlig retning i en nærmeste avstand av ca. 15,1 km fra spudområdet. Nærmeste tidligere letebrønner er 6406/12-1 (lokalisert ca 5,5 km vest- nordvest) og VNG sin funnbrønn 6406/12-3 (Pil og Bue) lokalisert 5 km sørvest for spudlokasjon. Fig. 2.5 og Fig. 2.6 viser informasjon om dybde og bunnforhold rundt lokasjon. Fig. 2.5 Dybdeforhold 8/67

14 Fig. 2.6 Bunnforhold 9/67

15 3 PLANLAGTE UTSLIPP TIL SJØ 3.1 Sammendrag av omsøkte utslipp til sjø VNG søker om følgende for boring av brønn 6406/12-4 S & A og brønn 6406/12-5 S & A: Utslipp i forbindelse med boring: Borevæske Sement og sementkjemikalier Gjengefett Utboret kaks Kjemikalier for brønnopprenskning og testing Utslipp knyttet til drift av boreriggen: Renholds- og vaskekjemikalier Sanitærvann fra riggens boligkvarter Organisk kjøkkenavfall Dreneringsvann/spillvann, renset slop Identifiserte kjemikalier i lukket system med et mulig forbruk over 3000 kg per år, inkludert første fylling, etter krav i aktivitetsforskriften /12-4 S & A og 6406/12-5 S & A er planlagt boret og riggen driftet med kjemikalier i grønn/plonor gul og rød kategori. Et sammendrag av omsøkte mengder forbruk og utslipp fordelt på kategorier er vist i tabell 3.1 og med utvidet miljøklassifisering i tabell 3.2. Detaljert oversikt over forbruk, utslipp og ilandsending av kjemikalier fordelt pr. brønn fremgår av tabeller i vedlegg Kjemikalier som er klassifisert som gule, og som har moderat bioakkumulering er videre klassifisert i Y-kategorier, basert på farepotensialet til degraderingsproduktene. Økotoksikologiske evalueringer av kjemikalier i gul og rød kategori er beskrevet i vedlegg Det søkes kun om utslipp av kjemikalier i grønn/plonor og gul kategori. Kjemikaliemengder er beregnet ut fra informasjon fra HOCNF som er tilgjengelig i databasen NEMS Chemicals. Kjemikalier i gul kategori er valgt dersom det ikke er tilgjengelig produkter i grønn/plonor kategori som er teknisk akseptable. Kjemikalier i rød kategori som vil bli benyttet er begrenset til identifiserte kjemikalier i lukket system med et mulig forbruk på over 3000 kg per per år. Med forbruk menes første påfylling av systemet, utskiftning og all annen bruk av kjemikaliet. 10/67

16 Table 3.1 Miljøklassifisert oversikt av planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier for boring av 6406/12-4 S & A og 6406/12-5 S & A Kjemikalier 6406/12-4 S&A Forbruk Grønn kategori Forbruk Gul kategori Forbruk Rød kategori Omsøkt utslippsmengde Grønn kategori Omsøkt utslippsmengde Gul kategori Borevæskekjemikalier 5715, , ,926 57,118 Sementkjemikalier 2031,457 41, ,514 1,835 Testkjemikalier 779,500 64, ,000 Riggspesifikke kjemikalier 23,515 3,817 11,439 1,611 Kjemikalier i lukkede system 13,437 6,021 14,601 TOTALT 8563, ,546 14, ,879 60, /12-5 S&A Borevæskekjemikalier 5870, , ,142 59,688 Sementkjemikalier 2052,598 41, ,951 1,859 Testkjemikalier 779,500 64, ,000 Riggspesifikke kjemikalier 23,515 3,817 11,439 1,611 Kjemikalier i lukkede system 13,437 6,021 14,601 TOTALT 8739, ,229 14, ,531 63,158 Ingen kjemikalier med miljøklassifisering rød vil gå til utslipp. Samlet for begge brønner søkes det om utslipp av inntil 123,7 tonn kjemikalier i gul kategori, som utgjør omtrent 2% av det totale utslippet for boring av 6406/12-4 S & A og 6406/12-5 S & A. VNG vil rapportere og begrunne eventuell økt bruk og utslipp av kjemikalier i forhold til anslagene i henhold til HMS-forskriftene. Table 3.2 Detaljert miljøklassifisering av totalt planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier for boring av 6406/12-4 S & A og 6406/12-5 S & A Kjemikalier 6406/12-4 S&A Forbruk Omsøkte utslippsmengder Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Rød Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Rød Borevæskekjemikalier 5715, ,160 68, , ,926 28,559 28,559 Sementkjemikalier 2031,457 20,844 16,200 4, ,514 0,565 1,229 0,041 Testkjemikalier 779,500 64, ,000 Riggspesifikke kjemikalier 23,515 3,207 0,197 0,413 11,439 1,215 0,128 0,268 Kjemikalier i lukkede system 13,437 0,298 5,579 0,144 14,601 TOTALT 8563, ,859 90, ,631 14, ,878 30,339 1,357 28, /12-5 S&A Borevæskekjemikalier 5870, ,518 69, , ,142 29,844 29,844 Sementkjemikalier 2052,598 20,980 16,275 4, ,951 0,580 1,238 0,041 Testkjemikalier 779,500 64, ,000 Riggspesifikke kjemikalier 23,515 3,207 0,197 0,413 11,439 1,215 0,128 0,268 Kjemikalier i lukkede system 13,437 0,298 5,579 0,144 14,601 TOTALT 8739, ,354 91, ,382 14, ,531 31,639 1,366 30,153 11/67

17 3.2 Borekaks, bore- og brønnkjemikalier Sammendrag Letebrønnene 6406/12-4 S og 6406/12-5 S (hovedsteg) er planlagt boret vertikalt i 36"og 26" topphullseksjonene samt 8 1/2"reservoarseksjonene til heholdsvis 4008 m MD RT og 4129 m MD RT. Intermediær seksjonene (17 1/2" og 12 1/4") vil bli boret med en vinkeloppbygging til henholdsvis 22 o og 34 o (ref./8 og 9/). Ved oppstart vil det for hver av brønnene bli boret 36" hull for setting av 30" lederør 72m ned i havbunnen. Borestedsundersøkelsene viser at mulighetene for å påtreffe grunn gass ikke kan utelukkes. Etter setting av lederør vil det bli boret 9 7/8" pilothull til planlagt settedyp for 20" foringsrør for sjekk av grunn gass og eventuelle kampesteiner. Dersom grunn gass påvises, vil pilothull bli støpt tilbake til minimum 50 m over påtruffet grunn gass sone, som da blir settedyp for 20" foringsrør. Disse eventuelle endringene vil ikke medføre økning i generert mengde borekaks eller utslippsvolum. Tabell 3.3 gir en detaljert oversikt over seksjoner og settedyp for foringsrør i 6406/12-4 S & A og 6406/12-5 S & A. Figur 3.1 viser skjematisk utforming av 6406/12-4 S & A (ref/8/). Figur 3.2 viser tilsvarende skjematisk utforming av 6406/12-5 S & A (ref/9/). Fig. 3.1Fig. 3.2 Betinget av brønnresultatene fra boringen av hovestegene (6406/12-4S og 6406/12-5 S) er det planlagt for boring av et sidesteg i hver av brønnene (6406/12-4 A & 6406/12-5 A). Sidestegene vil bli boret ved setting av en kick-off plugg (sement) under 20" foringsrørsko og med en vinkeloppbygning til henholdsvis 27 o (6406/12-4 A) og 34 o (6406/12-5 A). Ved påvisning av hydrokarboner i 6406/12-4 S & A og/eller 6406/12-5 S & A er det videre planlagt gjennomført brønntest med avbrenning av brønnstrøm. Dette vil medføre økt forbruk av borevæske, sementkjemikalier samt utslipp i forbindelse med drifting av rigg og testanlegg. Søknaden inneholder forbruk og utslipp av kjemikalier for alle utfall for begge brønner; - hovedsteg 6406/12-4 S, - brønntest, - sidesteg 6406/12-4 A. - hovedsteg 6406/12-5 S, - brønntest, - sidesteg 6406/12-5 A. Begge brønnene er planlagt permanent plugget. 12/67

18 Fig. 3.1 Brønndesign 6406/12-4 S & A 13/67

19 Fig. 3.2 Brønndesign 6406/12-5 S & A 14/67

20 Table 3.3 Oversikt over seksjoner og settedyp for foringsrør og lederør i 6406/12-4 S & A og 6406/12-5 S & A Hullseksjon hovedsteg Lederør/ Foringsrør Borevæske / Vekt (sg) 6406/12-4 S Dybde MD RT (m) 6406/12-5 S Dybde MD RT (m) 36" 30" Sjøvann + viskøse piller / 8 " pilothull Sjøvann + viskøse piller " 20" Sjøvann + viskøse piller ½" 13 3 / 8" 1,50 1,55 OBM ¼" 9 5 / 8" 1,55 OBM ½ " (7" v/brønntest) 1,50 OBM 4008 (3998) 4129 Hullseksjon sidesteg Lederør/ Foringsrør Borevæske / Vekt (sg) 6406/12-4 A Dybde MD RT (m) 6406/12-5 A Dybde MD RT (m) 17 ½" 13 3 / 8" 1,50 1,55 OBM ¼" 9 5 / 8" 1,55 OBM ½ " (7" v/brønntest) 1,50 OBM 4140 (4130) Borekaks Topphullseksjonene (36", 9 7/8" pilothull, og 26" hull) for begge brønnene er planlagt boret med sjøvann og viskøse bentonittpiller. Utboret kaks generert ved boring av topphullseksjonene vil gå til utslipp fra spudlokasjon (havbunn). For boring av 6406/12-4 S (hovedsteg) er det beregnet et samlet utslipp på 942,9 tonn kaks for utboring av topphullseksjonene. For boring av 6406/12-5 S (hovedsteg) er det samlede utslipp fra utboring av topphullseksjonene beregnet til 978,84 tonn kaks. Før boring planlagt med bruk av oljebasert borevæske (OBM) igangsettes, vil BOP bli installert på havbunnen og retur til rigg opprettet. All borekaks med vedheng av OBM generert ved boring av 17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2" seksjonene i 6406/12-4 S og 6406/12-5 S (hovedstegene), og ved funn, 6406/12-4 A og 6406/12-5 A (sidestegene) vil gå i retur til rigg og videre bli ilandført til godkjent mottaksanlegg for behandling. For boring av seksjonene med bruk av OBM er det beregnet generert henholdsvis 793,5(6406/12-4 S) og 826,61 (6406/12-5 S) tonn kaks ved tørre hull. Ved funn av hydrokarboner og boring av sidesteg genreres det henholdsvis 834,45 (6406/12-4 A) og 834,96 (6406/12-5 A)tonn kaks ekstra. Den samlede mengde generert kaks med vedheng av OBM beregnet ilandført vil totalt utgjøre 1627,95 tonn kaks for 6406/12-4 S & A og 1661,57 tonn kaks for 6406/12-5 S & A. Oversikt over mengde av utboret kaks for de ulike seksjonene i de 2 brønnene er gitt i tabell 3.4 og 3.5. Det er benyttet Norsk Olje og Gass omregningsfaktor: 3,0 tonn kaks per m 3 teoretisk utboret hullvolum. 15/67

21 Table 3.4 Mengde kaks generert ved boring av 6406/12-4 S og 6406/12-5 S (tørt hull) Hullseksjon 6406/12-4 S 6406/12-5 S Vannbasert borevæske Volum (l/m) Seksjonslengde (m) Utboret kaks (m3) Utboret kaks Seksjonslengde (m) Utboret kaks (m3) Utboret kaks 36" ,23 141, ,23 141,69 9 7/8" 49, ,53 115, ,26 120,78 26" (- volum av 9 7/8" pilot) ,54 685, ,79 716,37 Oljebasert borevæske SUM 314,30 942,90 326,28 978,84 Volum (l/m) Seksjonslengde (m) Utboret kaks (m3) Utboret kaks Seksjonslengde (m) Utboret kaks (m3) Utboret kaks 17 1/2" 155, ,06 453, ,06 453, /4" ,82 272, ,43 310,29 8 1/2" 36, ,39 70, ,04 63,12 SUM 264,50 793,50 275,53 826,61 Table 3.5 Mengde kaks generert ved boring av 6406/12-4 S & A og 6406/12-5 S & A(funn og sidesteg) Hullseksjon 6406/12-4 S & A 6406/12-5 S & A Vannbasert borevæske Volum (l/m) Seksjonslengde (m) Utboret kaks (m3) Utboret kaks Seksjonslengde (m) Utboret kaks (m3) Utboret kaks 36" ,23 141, ,23 141,69 9 7/8" 49, ,53 115, ,26 120,78 26" (- volum av 9 7/8" pilot) ,54 685, ,79 716,37 Oljebasert borevæske SUM 314,30 942,90 326,28 978,84 Volum (l/m) Seksjonslengde (m) Utboret kaks (m3) Utboret kaks Seksjonslengde (m) Utboret kaks (m3) Utboret kaks 17 1/2" 155, ,06 453, ,06 453, /4" ,82 272, ,43 310,29 8 1/2" 36, ,39 70, ,04 63, /2" Sidesteg 155, ,96 470, ,08 459, /4" Sidesteg ,66 292, ,52 325,56 8 1/2" Sidesteg 36, ,53 70, ,72 50,16 SUM 542, ,95 553, ,57 16/67

22 3.2.3 Borevæskeprogram 6406/12-4 S og 6406/12-5 S er planlagt boret med bruk av vannbasert borevæske (WBM) for topphullseksjonene (30", 9 7/8" pilot hull og 26"). Intermediærseksjonene (17 1/2" og 12 1/4") og reservoarseksjonene (8 1/2") samt sidestegene 6406/12-4 A og 6406/12-5 A er planlagt boret med oljebasert borevæske (OBM). Det er kun de vannbasert borevæskekjemikaliene som er planlagt sluppet ut til sjø, hvor alle kjemikaliene er i grønn/plonor kategori. All oljebasert borevæske vil gå i retur til rigg og i planene inngår gjenbruk av all oljebasert borevæske fra 17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2" seksjonene i hovedløp og sidesteg. Operative vurderinger vil bli løpende utført mht gjenbruk før det eventuelt besluttes å sende OBM til land for gjennvinning/destruksjon ved godkjent mottak. Topphullseksjoner i hovedstegene 36" seksjon 36" seksjonene er for begge brønnene planlagt med en lengde på 72 m og vil bli boret ved bruk av sjøvann og viskøse bentonittpiller (10 m 3 ) etter behov. På bunn av seksjonene vil det bli pumpet 2 x 20 m 3 viskøse bentonittpiller. All borevæske vil gå i retur til utslipp på havbunn. 9 7/8" pilothull 9 7/8" seksjonene vil bli boret fra 30" lederørsko til planlagt dybde for setting av 20" foringsrør. Hullseksjonene er planlagt boret med sjøvann og tilsetning av viskøse bentonittpiller (5 m 3 ) etter behov. Ved bunn av hullseksjonen i hver brønn er det planlagt å pumpe 2 x 15 m 3 høyviskøse piller. Pilothull blir så fortrengt til vann for å sjekke for eventuell influx (grunn gass), før fortrengning til vektet vannbasert borevæske. All borevæske vil gå i retur til utslipp på havbunn. 26" seksjon 26" seksjonene er planlagt boret med sjøvann og viskøse bentonittpiller (5 m 3 ) etter behov. Ved total dybde av seksjonene er det i hver brønn planlagt å pumpe 2 x 15 m 3 høyviskøse piller før fortrengning til vektet vannbasert borevæske før setting av 20" foringsrør. All borevæske vil gå i retur til utslipp på havbunn. Deretter vil brønnhodet og Blow-Out Preventer(BOP) bli installert. 20" seksjon og 16" contingency forlengelsesrør Dersom grunn gass påtreffes vil 20" foringsrør bli satt over grunn gass-sonen før brønnhodet og BOP installeres. Deretter vil en 20" seksjon bli boret til opprinnelig planlagt dybde for 26" seksjon for setting av 16" forlengelsesrør. Boring av 20" seksjon med setting av 16" forlengelsesrør vil også bli vurdert dersom en ikke oppnår tilstrekkelig integritet ved 20" foringsrørsko. Dybden for setting av 16" foringsrør vil avhenge av formasjonesstyrken som oppnås under 20" foringsrørsko. 17/67

23 Seksjonen vil bli boret med en 1.3 sg. vektet vannbasert borevæske (Performadril HPWBM). Kaks og borevæske vil gå i retur til rigg hvor kaks blir separert og sluppet til sjø. Intermediær- og reservoarseksjonene i hoved- og sidestegene 17 1/2" og 12 1/4" intermediær seksjonene Disse seksjonene vil for begge brønnene bli boret gjennom Brygge, Tare og Tang formasjonene som er høyt reaktive og ligger over trykkede og forskutte Nordland/Hordaland skifer som blir etterfulgt av Rogaland formasjonene. Erfaringer fra referansebrønner viser at det potensielt kan medføre operasjonelle problemer å bore disse seksjonene. Potensielle problemer inkluderer; rensing av hull, instabilitet og å bli sittende fast med borerøret. De erfaringer VNG fikk fra boring av 6406/12-3 S, A & B inneværende år, samt erfaring fra referansebrønner viser at operasjonelle problemer reduseres betraktelig ved bruk av oljebaserte borevæsker som gir god stabilitet i planlagte brønnbaner på over 20 o. 8 1/2" reservoarseksjonene Temperaturprognosene for begge brønner viser en forvented temperatur på 123 C i reservoarene økende til opp mot 147 C i bunn av brønnene. Reservoarseksjonen vil i begge brønner være åpen lenge for å samle inn store mengder geologiske data. Det er derfor planlagt å benytte samme oljebasert borevæske som i de foregående seksjonen i reservoarseksjonene for å sikre behovet av at god stabilitet over tid blir ivaretatt. Et bytte til en vannbasert borevæske i reservoarseksjonene ville i tillegg ha medført vesentlig økt forbruk av borevæskekjemikalier, transport og at store mengder forurenset slam måtte sendes til land for behandling. Grunnet erfaringene beskrevet over, vil 17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2" seksjonene i hovedsteg og sidesteg i begge brønner bli boret med det oljebaserte borevæskesystemet Yellow XP-07 Low EDC OBM. Dette er et oljebasert borevæskesystem som bestå kun av kjemikalier i grønn/plonor og gul kategori og som er under kontinuerlig utvikling og optimalisering hos leverandør. All OBM vil gå i retur til rigg og i brønnplanene inngår gjenbruk av borevæsken benyttet ved boring av brønn 6406/12-4 S & A til videre benyttelse ved boring av 6406/12-5 S & A. Etter endt boring av begge brønner vil all OBM bli sendt til land for gjenvinning/destruksjon. Borevæske forbruk og utslipp For boring av brønn 6406/12-4 S søkes det om utslipp av inntil 3027,3 tonn borevæskekjemikalier, hvorav 98% er klassifisert grønne/plonor og 2% er i kategori gul. For boring av brønn 6406/12-5 S søkes det om utslipp av inntil 3113,7 tonn borevæskekjemikalier, hvorav 98% er klassifisert grønne/plonor og 2% er i kategori gul. Boring av sidestegene (6406/12-4 A og 6406/12-5 A) vil ikke medføre økt utslipp av borevæske da disse vil bli boret med OBM som blir sendt til land for gjennvinning/destruksjon. Vedlegg 10.1, tabell 10.3, 10.4 og 10.5 viser oversikt over planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier med tilhørende miljø klassifisering for boring av hovedsteg. Tabell 18/67

24 10.6 viser planlagt forbruk av oljebasert borevæske med tilhørende miljø klassifisering for boring av hovedsteg og sidesteg. Det er planlagt bruk av 15 borevæskekjemikalier, hvorav 5 er klassifisert i gul kategori. Økotoksikologiske evalueringer av kjemikaliene i gul og rød kategori finnes i vedlegg Endringer fra omsøkte utslippsmengder beskrevet i utslippsøknaden vil bli rapportet i henhold til HMS-forskriftene Sementeringsprogram Sementeringsprogrammet for 6406/12-4 S og 6406/12-5 S er planlagt utført med bruk av skumsement (Foam cement) for topphullseksjonene (30" lederør og 20"foringsrør). Sementeringsprogrammet for intermediærseksjonene (13 3/8" og 9 5/8" foringsrør) og reservoarseksjonen (7" forlengelsesrør) samt sidesteg (6406/12-4 A og 6406/12-5 A) er planlagt sementert med konvensjonell gasstett sement. Inkludert er også sement for eventuell tilbakeplugging av 9 7/8" pilothull i tilfelle grunn gass samt sement for permanent tilbakeplugging av både hovedsteg og sidesteg. Overskudd av sement og vaskevann etter hver sementjobb pumpes tilbake til rigg og samles i sloptank for behandlig og ilandføring. Sementering av 30" lederør og 20"foringsrør På grunn av forventet utvasking i forbindelse med boring av topphullseksjonene, samt noe tap til formasjon under sementering, er det beregnet et overskudd av sement for å sikre brønnhodet den strukturelle forankring som kreves. Det er ved sementering av topphullseksjonene hoveddelen av utslippene av sementkjemikalier oppstår. For å oppnå tilstrekkelig fundamentering og sikring av brønnhodet må topphullseksjonene sementeres med retur til havbunn. Dette vil bli verifisert ved bruk av ROV under disse sementjobbene. For sementering av 30" lederør er det beregnet et overskudd på 300% og for sementering av 20" foringsrør er det beregnet inn et overskudd på 100% av beregnet volum. Sementering av 13 3/8" og 9 5/8" foringsrør. Setting og sementering av 13 3/8" og 9 5/8" foringsrør utføres etter at BOP er installert og brønnretur til rigg er opprettet. Disse foringsrørseksjonene sementeres ikke til havbunn og fører ikke til utslipp. Det er beregnet et 30% overskudd av sement for sementering av 13 3/8" og et overskudd på 50% for sementering av 9 5/8" foringsrør for å sikre gasstett barriere mot reservoar. Sementering av 7" forlengelsesrør Ved funn er det planlagt utført brønntest. Dette krever at det settes og sementeres et 7" forlengelsesrør i reservoarseksjonen. For sementering av forlengelsesrøret er det beregnet et overskudd på 50% for å sikre at hele lengden av forlengelsesrøret blir sementert. Sementering av P&A plugger Brønnene er planlagt permanent plugget og forlatt med setting av 7 sementplugger i hver av brønnenee. Et detaljert program for sementpluggene vil bli levert i boreprogrammet. 19/67

25 Sementkjemikalier forbruk og utslipp For boring av 6406/12-4 S & A søkes det om utslipp av inntil 130,35 tonn sementkjemikalier, hvorav 1,83 tonn gule kjemikalier og 128,5 tonn (ca 98,6 %) grønne/plonor kjemikalier. For boring av 6406/12-5 S & A søkes det om utslipp av inntil 132,8 tonn sementkjemikalier, hvorav 1,86 tonn gule kjemikalier og 130,95 tonn (ca 98,6 %) grønne/plonor kjemikalier. Sementkjemikaliene som slippes ut vil delvis sedimentere raskt i nærområdet rundt brønnen, mens mindre partikler kan fraktes lenger avsted. Noen av komponentene er vannløselige og vil fortynnes og løses i vann ved utslipp. Områder hvor det i en kort periode kan forekomme giftige konsentrasjoner av kjemikalier i vann vil være svært begrenset. Vedlegg 10.1, tabell 10.7, viser oversikt over planlagt forbruk og utslipp av sementkjemikalier med tilhørende miljø klassifisering for boring av hovedløpene. Tabell 10.8 viser planlagt forbruk og utslipp av sementkjemikalier med tilhørende miljø klassifisering for boring av hovedløpene og sidestegene. Endringer fra omsøkte utslippsmengder beskrevet i utslippsøknaden vil bli rapportet i henhold til HMS-forskriftene. For sementering av 6406/12-4 S & A og 6406/12-5 S & A vil det bli benyttet 19 sementkjemikalier hvorav 10 er i gul kategori. De resterende kjemikaliene er i grønn/plonor kategori. Ubrukte sementkjemikalier og sement vil ikke gå til utslipp. Tiltak vil bli iverksatt for å minimalisere utslippsmengdene, se kap 6 Utslippsreduserende tiltak. Økotoksikologiske evalueringer samt en miljøvurdering av kjemikaliene i gul kategori finnes i vedlegg Kjemikalier for brønnopprensning og test Ved funn av hydrokarboner i brønn 6406/12-4 S & A og/eller brønn 6406/12-5 S & A er det planlagt å utføre brønntest. 7"forlengelsesrør vil bli satt i reservoarseksjonene og en mekanisk rensning utført ved kjøring av et skrape-verktøy, vil sikre at 7" forlengelsesrør blir rengjort for sementrester etc. Forberedelsene til test fortsetter med et vasketog, før fortrengning til en saltoppløsning, kjøring av teststreng og deretter fortrengning til baseolje for å skape undertrykk før perforering. Vasketog/Brønnopprensing For å rengjøre tilstrekkelig før testing pumpes det et vasketog for å rense brønnen. I dette vasketoget finner en kjemikalier som mikrobiosidet (Starcide), viskositetsøker/hemmeren (Barazan) sammen med to brønnrensende kjemikalier (BaraKlean Dual og BaraKlean Gold). Starcide, BaraKlean Dual og BaraKlean Gold er gule kjemikalier, mens Barazan er PLONOR. Brønnopprensing/Spacer kjemikalier Brønnvolumet som består av OBM vil bli fortrengt til en saltoppløsning (CaCl2 og/eller CaBr2) før kjøring av testestreng. Etter brønntest vil brønnvolumet bli fortrengt tilbake til OBM, og saltoppløsningen vil gå i retur til riggen. En del av blandingen (mellomfase mellom spacer og brine) vil gå som slop som vil bli sendt til land for destruksjon. Testkjemikalier For å skape undertrykk i teststrengen i forhold til reservoartrykket før perforering, pumpes baseoljen XP-07 NS inn i teststrengen og fortrenger saltoppløsningen som er i strengen. 20/67

26 Til brønnstrømmen kan det bli aktuelt å tilsette kjemikalier for å unngå prosessproblemer. Dersom den produserte oljen blir vanskelig å håndtere i testanlegget vil en skumdemper (AF 451), en emulsjonsbryter (EmulsotronCC3295-G) og/eller en vokshemmer (PI-7258) kunne bli benyttet. I tilfelle en får hydratdannelse kan det bli aktuelt å tilsette Metanol. Dette vil gå sammen med brønnstrømmen til forbrenning. Estimert mengde til forbrenning er 100 % av forbruket. Under brønntesten kan det bli injisert Monoetylenglykol (MEG) som inhibitor for å forhindre hydratdannelse. Dette vil bli injisert kontinuerlig direkte i brønnstrømmen, og samles opp i en tank på riggen for ilandføring, eller gå sammen med brønnstrømmen til forbrenning. MEG vil og bli blandet i vann 50/50 under trykktesting i forbindelse med klargjøring av testeutstyr og testestreng. Dette for å redusere faren for hydratdannelse under selve brønntesten. Estimert mengde til forbrenning er 10% av forbruket. Ved oppstart av brønnstrømming samles produsert væske opp i en tank etter separatoren i testeanlegget. Den delen av væsken som er brennbar (hydrokarboner) brennes og den delen som består av en væskeblanding som ikke kan brennes samles opp og sendes til land for destruksjon. Væsken som ikke brennes er typisk interface mellom reserovarvæske og brine/saltvannsoppløsning. Forbruk av kjemikalier for brønnopprensing og test er likt for de 2 brønnene og er vist i Vedlegg 10.1, tabell Økotoksikologiske evalueringer av kjemikaliene i gul kategori finnes i vedlegg Beredskapskjemikalier Av sikkerhetsmessige årsaker kan beredskapskjemikalier komme til anvendelse i borevæsken ved sementering, ved test dersom det oppstår uventede situasjoner, eller ved operasjonelle problemer som f.eks fastsittende borestreng eller tap av sirkulasjon under boring. Det søkes ikke om utslippstillatelse for beredskapskjemikaliene, men det er utarbeidet en oversikt over disse. Produktene er vurdert og godkjent iht. interne krav og HOCNF er tilgjengelig i Nems Chemicals. Det er gjort vurderinger for når beredskapskjemikaliene skal nyttes og hvilken mengder som kan tilsettes. 6406/12-4 S & A og 6406/12-5 S & A har beredskapskjemikalier i grønn/plonor, gul og rød kategori. Kjemikaliene i rød kategori er tilsettingskjemikalier for OBM og vil ikke føre til utslipp. Dersom bruk av beredskapskjemikalier oppstår vil VNG begrunne og rapportere eventuell økt bruk og utslipp av kjemikalier med stoffer i gul kategori i henhold til HMS-forskriftene. Ved betydelig økning vil behovet for ny søknad avklares med Miljødirektoratet. Dersom det oppstår et behov om å benytte beredskapskjemikalie i rød kategori, vil Miljødirektoratet bli informert. 21/67

27 Tabeller over beredskapskjemikalier, deres funksjon og bruksområde er vist i vedlegg 10.2, ref krav iht Aktivitetsforskriften 67. Økotoksikologiske evalueringer samt en miljøvurdering av kjemikaliene i rød kategori er gjengitt i vedlegg Riggspesifikke kjemikalier Grovvask av rigg For grovvask av dekk, gulvflater, olje og fettholdig utstyr benyttes kjemikaliet Cleanrig HP. Erfaringene viser et ukentlig forbruk på ca liter, men kan variere fra uke til uke, avhengig av operasjon. Riggvask gjennomføres gjerne når det er nedetid i operasjon og det er mulighet til å ta en ekstra vask. For forbruk og utslipp av riggvaskemiddel er det beregnet med 135 dagers boreoperasjon for hver brønn. Vaskevann samles opp i lukket dren og renses før det går til utslipp. Dersom en ikke oppnår god nok rensegrad iht. myndighetskrav vil spillvann bli sendt til land for destruering. Utslipp til sjø er estimert til 10% av forbruket. BOP kontrollvæske BOP-væsken som benyttes, Stack Magic ECO-F, er klassifisert i miljøkategori gul(y2). BOPkontrollvæske brukes ved trykktesting og aktivering av ventiler og systemer på BOP/sikkerhetsventil. Hovedsystemet testes i henhold til NORSOK standard D-010. Forbruket av BOP væske varierer, ut fra antall trykktester og aktivisering av ventiler på BOP. BOP blir installert etter setting av 20" foringsrør og funksjonstestes ukentlig, trykktestes hver 14. dag og halvårlig til BOP`s maks oppgitte arbeidstrykk. Transocean oppgir et beregnet forbruk på 9,38 tonn pr. brønn for en boreoperasjon med varighet på 135 døgn. Utslipp oppgis å være 65% av forbruk, dvs. 6,1 tonn pr. brønn. I tillegg vil det bli benyttet opptil 9 tonn frostvæske (MEG) pr. brønn avhengig av temperaturforholdene under boreoperasjonen. MEG er i PLONOR kategori og utslipp er er beregnet til å tilsvare omtrent 70% av forbrukt mengde, dvs. 6 tonn pr. brønn. Marine stigerør, BOP og brønnhode Transocean Arctic har, i samarbeid med deres utstyrsprodusenter, nylig byttet fra et produkt i rød kategori til et produkt i gul kategori, - Jet Lube Alco EP- ECF, til smøring av stigerørskoblinger, BOP kobling og brønnhodekobling. Transocean oppgir et beregnet forbruket til kg pr. brønn og med et utslipp tilsvarende 10% dvs. 2,5-3 kg. Gjengefett Gjengefett benyttes for å beskytte gjengene ved sammenkobling av borestreng og foringsrør. Valg av gjengefett er basert på tekniske egenskaper, helsemessige aspekter og miljøfare. Forbruket av gjengefett til borestreng, Jet-Lube NCF 30 ECF og Bestolife 3010, varierer fra operasjon til operasjon. Mengde oppgitt i søknaden er basert på Transocean Arctic 22/67

28 månedlige rapporter på forbruk. Borestreng og teststreng vil bli påført gjengefett ombord. Alle foringsrør er planlagt å komme ferdig påført Jet-Lube Seal Guard ECF gjengefett fra land, og alle mengder er basert på opplysninger gitt av leverandør av foringsrør. Fettfraksjonen som lekker ut fra gjengefett er lite vannløselig og vil ikke medføre fare for giftige konsentrasjoner i vannsøylen ved utslipp. Fraksjoner som følger med borekaks vil fortynnes og forventes ikke å medføre konsekvenser på sedimentlevende organismer i området. Det regnes ikke med utslipp av gjengefett til sjø etter at 20" foringsrør er satt og all retur av borevæske og borekaks vil gå i retur til rigg og videresendt til land. Utslipp til sjø av gjengefett er estimert til 10% av forbruket ut fra bransjestandard. Det er beregnet forbruk av riggspesifikke kjemikalier for 135 dagers boring og drift av riggen for hver av brønnene. Økotoksikologiske evalueringer av kjemikaliene finnes i vedlegg Oversikt over estimert mengde forbruk og utslipp samt grønn/plonor og gul andel er vist i vedlegg 10.1, tabell Rensing av oljeholdig spillvann Drenasjevann/spillvann fra hele riggen blir samlet opp til sloptank og renset i henhold til myndighetskrav. Sammen med partnerne i TAC, har VNG installert et renseanlegg ombord for å minimere behovet for transport av forurenset spillvann til land samt sikre at Transocean Arctic også oppfyller de tett rigg krav som stilles ved operasjoner i Barentshavet. Renseenheten er levert av Halliburton og er av typen "Baroid Surface Solutions Offshore Slop Treatment Unit". Ved forrige boreoperasjon (6406/12-3 S,A & B, Pil & Bue) ble en rensnigsgrad på omlag 96% av behandlet volum oppnådd. Kun 70m 3 av 1924m 3 totalt behandlet drenasjevann/spillvann måtte sendes til land for videre rensing og destruksjon. Oljeinnholdet skal ikke overstige 30 mg olje per liter vann (ppm) som veid gjennomsnitt for en kalendermåned. Målingene utføres manuelt før batch slippes til sjø. Spillvannet går til utslipp dersom målingene er under 30 mg per liter. Dersom det ikke oppnås god nok rensegrad ombord vil spillvann bli fraktet til godkjent mottaksanlegg på land for behandling. Det blir benyttet 2 kjemikalier for spillvannbehandling; MO-67(kaustisk soda) og PAX-XL60 (aluminiumklorid). Generelt vil rundt 90 % av kjemikaliene binde seg i prosessen under rensning, noe som vil si at rundt 10% av tilsatte kjemikalier slippes til sjø. Forbruk av kjemikaliene varierer med hvor mye spillvann som blir prosessert. Erfaringsmessig viser det seg at det benyttes omtrent 0,8 liter MO-67(kaustisk soda) og 1,4 liter PAX-XL60 (aluminiumklorid) pr m 3 oljeholdig spillvann, samt at det renses rundt 150 m 3 spillvann per måned i anlegget. Disse erfaringsdataene danner grunnlaget for beregninger av forbruk og utslipp. Rensekapasiteten er 5-16 m3/time. 23/67

29 Oversikt over estimert mengde forbruk og utslipp samt grønn/plonor og gul andel er vist i Vedlegg 10.1, tabell Økotoksikologiske evalueringer av kjemikaliene i gul kategori finnes i vedlegg Kjemikalier i lukket system I henhold til Aktivitetsforskriften 62 Økotoksikologisk testing av kjemikalier skal det foreligge HOCNF for kjemikalier i lukket system med forbruk på over 3000 kg per innretning per år, inkludert første påfylling. Det er gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker og oljer i lukkede systemer dette kan omfatte, og Transocean opplyser at det ombord Transocean Arctic er 4 systemer med årlig forbruk på over 3000 kg. Disse er fordelt på 2 hydraulikkoljesystemer hvorav det ene betjener kraner og boreutstyr og det andre er for styring av ballastsystemet, 1 hydraulikkvæskesystem for BOP og 1 for hivkompensatorsystemt ombord. Oversikt over kjemkaliene og systemene er vist i tabell 3.6. Estimert årlig forbruk og andel i grønn/plonor, gul og rød kategori er vist i Vedlegg 10.1, tabell Økotoksikologiske evalueringer av kjemikaliene i gul kategori finnes i vedlegg Table 3.6: Kjemikalier i lukket system. 3 typer hydraulikkvæske er p.t. i bruk i Hivkompensator anlegget. Transocean opplyser å være i ferd med å bytte ut til Houghton Safe NL1 for hele systemet. Det samlede årlige hydraulikkvæskeforbruket i Hivkompensator anlegget er estimert til 6800kg. Produktnavn Bruksområde Krav til HOCNF, ref Af 62 Aqualink 300-F v2 BOP pilot væske Ja Castrol Biobar 22 Hydraukikkolje i ballast HPU systemet Ja Castrol Biobar 32 Hydraulikkolje i kraner, boredekk Ja Erifon 818 v2 Hivkompensatorvæske Ja Houghton Safe 105 CTF Hivkompensatorvæske Ja Houghton Safe NL1 Hivkompensatorvæske Ja 3.6 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Transocean Arctic har kapasitet til 109 personer. Vann fra sanitæranlegg vil bli renset og sluppet ut til sjø. Organisk kjøkkenavfall vil bli kvernet og sluppet til sjø. 24/67

30 4 UTSLIPP TIL LUFT OG ENERGIEFFEKTIVITET 4.1 Utslipp til luft og energieffektivitet ved kraftgenerering Utslipp til luft vil hovedsakelig være avgasser fra brenning av diesel i forbindelse med kraftgenerering og drifting av riggen. Transocean Arctic er utstyrt med 4 x Wartsila IR32B/12V32D dieselmotorer, en diesel nødgenerator av typen GM 16V-92T samt kjeler og motorer tilhørende dekkskraner og sementenhet. Riggen har erfaringsmessig et samlet dieselforbruk i størrelsesorden 25 tonn/døgn. Diesel som leveres til riggen har lavt svovelinnhold (0,1%). Planlagt varighet for boreoperasjonen avhenger av om hydrokarboner påtreffes eller ikke. Ved tørr brønn er varighet beregnet til 52 dager for hver av brønnene. Ved funn og inkludert testing (24 dager) og boring av sidesteg er varighet beregnet til totalt 135 dager for hver av brønnene. I søknaden er det beregnet med utslipp til luft for alle disse aktivitetene. NOx-faktor for dieselmotorer for Transocean Arctic er målt til 53.8 kg NOx/tonn drivstoff. I tillegg til de riggspesifikke utslippsfaktorer for NOx er Norsk Olje og gass anbefalte utslippsfaktorer benyttet som grunnlag for tabell 4.1. Table 4.1 Utslipp til luft fra forbrenning av diesel ved kraftgenerering og drift av riggen pr. brønn Brønn Diesel forbruk Faktor (tonn/tonn) CO2 NOX nmvoc SOX Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor (tonn/tonn) (tonn/tonn) (tonn/tonn) 6406/12-4 S & A , ,75 0, ,25 0,005 16,87 0,0028 9, /12-5 S & A , ,75 0, ,25 0,005 16,87 0,0028 9,45 Utslipp 4.2 Utslipp til luft ved brønntesting Ved eventuell påvisning av hydrokarboner i Melke formasjonen i 6406/12-4 S & A eller 6406/12-5 S & A er det planlagt for brønntest med avbrenning av brønnstrøm. En endelig beslutning om behovet for å utføre testing vil bli gjort etter at en grundig evaluering av kjerneprøver, data fra wireline logging og væskeprøver fra reservoarbergarter gjenvunnet under logging er utført. Formål med brønntest vil være: Bestemme reservoarets produksjonsegenskaper Bekrefte reservoarets trykk og temperatur Vurdere reservoarets oppbygging (laginndeling, grenser, kontaktflater) Innsamling av representative nedihulls- og overflateprøver Operasjonen vil bli planlagt og styrt slik at man får optimal forbrenning av brønnstrømmen for å minimalisere utslipp til sjø. Det benyttes to brennere som monteres på riggens brennerbommer. Det er mulig å velge brenner etter værforholdene for en god og sikker forbrenning av hydrokarboner og minimere varmestråling fra brenner på riggen. 25/67

31 Det vil bli benyttet brennerhoder med høy effektivitet og god forbrenning. Fig. 4.1 viser brennerhodet som planlegges benyttet (Sea Emerald Burner). Antennelse av hydrokarbonene ved brennerhodet skjer ved bruk av en pilotflamme av propan. Fig. 4.1 Forbrenning gjennom brennerhode ved brønntest Brønnstrømmen vil ledes til brennerhodene via brønntestanlegget. Nitrogen vil bli brukt for å fortrenge luft ut av separatoren, samt trykksetting av samme i forkant av brønntest. Forbrukt Nitrogen vil gå til utslipp til luft via brennerbom. Ved oppstart av brønnstrømming samles produsert væske opp i en tank. Den delen av væsken som er brennbar (hydrokarboner) brennes og den delen som består av en væskeblanding som ikke kan brennes samles opp og sendes til land for destruksjon. Brenneren er testet og akseptert av de fleste større operatører i Nordsjøen, og har vist seg å være svært effektiv samtidig som den har lave utslipp til ytre miljø. Maksimumsrate for brønnen under testing er estimert til maks 1500 Sm3/dag fra Melke formasjonen. Gass/Olje forhold (GOR) er estimert til å være rundt 160 Sm 3 /m 3. Høyeste rate oppnås under opprensing av brønnen. Brønnen vil bli perforert i oljesonen og det forventes lavt vanninnhold i brønnstrømmen (ref/10/). 26/67

32 Planlagt tid for strømning av brønnen er beregnet til 12 timer opprensing og 24 timer hovedstrøm for testen. Utslipp til luft i forbindelse med brønntesting er vist i tabell 4.2. Estimert produsert mengde er Sm 3 naturgass og 2500 Sm 3 olje. For å skape undertrykk i teststrengen før perforering benyttes baseoljen XP-07. Baseoljen blir pumpet inn i teststrengen og vil fortrenge væsken som er i strengen. I forbindelse med test vil det bli brent av maksimalt 75 Sm³ baseolje fra teststrengen. Baseoljen har en tetthet på 0,767 tonn/m 3. For å drifte testanlegget vil det bli benyttet diesel, med et estimert forbruk på 20 m 3 tilsvarende 17,1 tonn. Tetthet på diesel er her 0,855 tonn/m 3. Tiltak vil bli gjort for å hindre hydrokarbonutslipp i det marine miljø mens man strømmer brønnen. Norsk olje og gass anbefaler at det beregnes et nedfall på 0,05% av total mengde olje forbrent. For denne brønntesten vil det tilsvare et nedfall av olje på ca. 1,25 m 3. Utslippsfaktorer anbefalt fra Norsk olje og gass er benyttet for utregning av avgasser i forbindelse med test. Table 4.2 Utslipp ved brønntesting BRØNNTEST 6406/12-4 S Mengde Sm 3 Naturgass Olje Baseolje Diesel (2 157,5t) 75 (57,5t) 20 (17t) CO 2 NO X nmvoc PAH PCB Dioxiner CH 4 SO X Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp 2,34 (kg/sm 3 ) 3,17 (t/t) 3,17 (t/t) 3,17 (t/t) ,28 182,35 54,21 0,012 (kg/sm 3 ) 3,7 (kg/t) 3,7 (kg/t) 3,7 (kg/t) 4,80 7,98 0,21 0,06 0,00006 (kg/sm 3 ) 3,3 (kg/t) 3,3 (kg/t) 3,3 (kg/t) 0,02 n/a n/a n/a n/a n/a n/a 7,12 0,19 0,06 12 (gram/t) 12 (gram/t) 12 (gram/t) 0,0259 0,0002 0,0002 0,22 (gram/t) 0,22 (gram/t) 0,22 (gram/t) 0,0005 n/a n/a 0,00001 (gram/t) 0,00001 (gram/t) 0,00001 (gram/t) n/a n/a n/a 0,00024 (kg/sm3) Sum 8011,84 13,06 7,39 0,03 0,00 n/a 0,10 7,59 BRØNNTEST 6406/12-5 S Mengde Sm 3 Naturgass ,34 (kg/sm 3 ) Olje (2 157,5t) 3,17 (t/t) Baseolje 75 (57,5t) 3,17 (t/t) Diesel 20 (17t) 3,17 (t/t) 0,096 n/a n/a n/a 6,77*10-6 (kg/sm 3 ) CO 2 NO X nmvoc PAH PCB Dioxiner CH 4 SO X Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp ,012 4,80 0, ,02 n/a n/a n/a n/a n/a n/a 0, ,096 6,77*10-6 0,0027 (kg/sm 3 (kg/sm 3 ) (kg/sm3) (kg/sm 3 ) ) 6839,28 3,7 (kg/t) 182,35 3,7 (kg/t) 54,21 3,7 (kg/t) 7,98 3,3 (kg/t) 0,21 3,3 (kg/t) 0,06 3,3 (kg/t) 7,12 12 (gram/t) 0,19 12 (gram/t) 0,06 12 (gram/t) 0,0259 0,22 (gram/t) 0,0002 0,22 (gram/t) 0,0002 0,22 (gram/t) 0,0005 0,00001 (gram/t) n/a 0,00001 (gram/t) n/a 0,00001 (gram/t) n/a n/a Feltspesifikk Feltspesifikk Feltspesifikk Feltspesifikk Feltspesifikk Feltspesifikk 0,0034 (t/t) 0,0034 (t/t) 0,0034 (t/t) n/a 0,0034 (t/t) n/a 0,0034 (t/t) n/a 0,0034 (t/t) Sum 8011,84 13,06 7,39 0,03 0,00 n/a 0,10 7,59 n/a 0,0027 7,3355 0,1956 0,0581 7,3355 0,1956 0, /67

33 4.3 Totale utslipp til luft under boreoperasjonen De samlede beregnede utslippsmengder til luft fra kraftgenerering, drifting av rigg og brønntesting ved boring av 6406/12-4 S & A og 6406/12-5 S & A er presentert i tabellen under. Table 4.3 Samlet utslipp i tonn til luft for boring og testing av 6406/12-4S & A og 6406/12-5 S & A Brønn Aktivitet CO2 NOX nmvoc SOX PAH PCB CH4 6406/12-4 S & A 6406/12-5 S & A Kraftgenerering og drift 10698,75 182,25 16,87 9,45 n/a n/a n/a Brønntesting 8011,84 13,06 7,39 7,59 0,03 0,0 0,10 Sum 18710,59 195,31 24,26 17,04 0,03 0,0 0,10 Kraftgenerering og drift 10698,75 182,25 16,87 9,45 n/a n/a n/a Brønntesting 8011,84 13,06 7,39 7,59 0,03 0,0 0,10 Sum 18710,59 195,31 24,26 17,04 0,03 0,0 0,10 28/67

34 5 AVFALLSHÅNDTERING En egen avfallsplan er utarbeidet for riggen, samt en håndbok/veileder som blir gitt til alle ombord. Fig. 5.1 TAC veileder Riggen har etablert et system for avfallshåndtering og avfallssortering som er i overensstemmelse med retningslinjene utgitt av Norsk olje og gass. Sorteringsgrad av avfall følges opp rutinemessig på riggen, og VNG har sammen med partnerne i TAC konsortiet etablert en målindikator (KPI) for graden av sortert avfall (>85vektprosent). Forrige boreoperasjon (6406/12-3 S,A & B, Pil & Bue) ga en totalt oppnådd sorteringsgrad på 99,36%. Det er plassert ut containere for følgende typer avfall: Næringsavfall - Papp og papir - Plastavfall - Treverk - Matavfall - Næringsbefengt avfall - Stål- og metallskrap - Glass- og metallembalasje - EE-avfall - Restavfall (ikke-sortert) - Risikoavfall Farlig avfall - Spillolje - Oljefilter - Oljeholdig avfall - Batterier - Maling, lim og lakk - Grease/dop - Lysstoffrør - Spraybokser - Kjemikaliebefengt sekkeavfall - Annen tomemballasje Avfall blir sendt til land og levert til godkjent avfallskontraktør, som for dette prosjektet vil være Maritime Waste Management. 29/67

35 6 UTSLIPPSREDUSERENDE TILTAK 6406/12-4 S & A og 6406/12-5 S&A er planlagt boret i samsvar med etablert industristandard. Under planlegging av brønnene er det lagt vekt på risikoreduserende og utslippsreduserende tiltak innenfor helse, miljø og sikkerhet. VNG vil tilstrebe å minimere utslipp og komme med bedre løsninger for å redusere utslipp ytterligere dersom dette er teknisk mulig og akseptabelt. Følgende utslippsreduserende tiltak er etablert ombord på Transocean Arctic: Kjemikalieforbruk Borevæske I planene for begge brønnene inngår gjenbruk av all oljebasert borevæske fra 17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2" seksjonene i hovedløp og sidesteg. Borevæske egnet for gjenbruk vil bli overført til neste seksjon eller neste brønnprosjekt. Under boreoperasjonen skal det utføres operative vurderinger for gjenbruk av borevæsker før man evaluerer om væsker skal gå til destruksjon. Se forøvrig kapittel Sement ROV vil bli benyttet for verifisering av sement i retur til havbunn under sementering av topphullsseksjonene for å sikre forsegling av brønnløpet og havbunnen. Ved sementering av de øvrige seksjonene i brønnene vil noen kubikkmeter med sement bli sirkulert ut sammen med noe borevæske og sement spacer. Denne blandingen vil bli samlet opp, overført til transporttanker og fraktet til land for behandling/destruksjon. Substitusjonsplaner VNG legger vekt på å velge kjemikalier i grønn/plonor og gul kategori for boring av brønnene. I henhold til produktkontrolloven 3a om substitusjonsplikt foregår det en kontinuerlig evaluering av alle helse- og miljøfarlige kjemikalier ombord på riggen, og minimering i bruken av disse. VNG har evaluert alle kjemikalier som er tiltenkt med forbruk og utslipp for boringen av 6406/12-4 S & A og 6406/12-5 S & A. VNG har hatt en gjennomgang av substitusjonsplanene og utfordret leverandørene på å levere så miljøvennlige kjemikalier som mulig. Gjennom dialog med leverandørene er det substituert og valgt kjemikalier som er mer miljøvennlig, dersom dette er vurdert teknisk akseptabelt. Fra VNG og partnerne i TAC konsortiet tok over riggen og frem til nå, har 2 lukkede systemer hvor det ble benyttet hydraulikkoljer i miljøklasse svart blitt skiftet ut med hydraulikkolje i miljøklasse rød. I tillegg har et smørefett i miljøklasse rød, til benyttelse på bl.a. brønnhodekobling blitt skiftet til et smørefett i miljøklasse gul. Det vil frem mot oppstart av boring være en kontinuerlig dialog med kjemikalieleverandørene for å vurdere mer miljøvennlige produkter. Miljøvurderingene vil dokumenteres og endringene rapporteres i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Aktuelle kjemikalier prioritert for substitusjon er vist i Vedlegg Slop/spillvann Det er installert renseanlegg for spillvann på Transocean Arctic for å redusere mengden spillvann som må transporteres til land for behandling. Renset spillvann vil bli analysert og kontrollert for at innhold av hydrokarboner tilfredsstiller myndighetskrav, mindre en 30 mg/l, før det går til utslipp. Dersom tilstrekkelig rensegrad ikke oppnåes ombord, vil spillvann bli sendt til land for videre behandling/destruksjon. 30/67

36 Miljørisiko og oljevernberedskap Det er utarbeidet en egen miljørisiko- og beredskapsanalyse for boringen av 6406/12-4 S & A og 6406/12-5 S & A (ref./4/). Et sammendrag av denne analysen er gitt i kapittel 8. Standbyfartøyet MS Prosper vil være utstyrt med håndholdte IR-kamera ombord for å kunne måle utbredelse og tykkelsesfordeling av et oljeflak ved evt utslipp. Tidlig oljedeteksjon vil sikre raskere beredskapsinnsats og redusere omfang og konsekvens ved et eventuelt utslipp. Borekaks Topphullseksjonene vil bli boret med bruk av sjøvann og høyviskøse piller bestående utelukkende av grønne/plonor produkter. Med utslipp av borekaks ved havbunnen vil borekaksen bli liggende i et avgrenset område rundt brønnhodet uten fare for spredning utover et større område. Ombord på Transocean Arctic er det installert et retursystem for å sikre at all borekaks generert fra boring med bruk av OBM blir separert, samlet og transportert til land. Riggen er utstyrt med et blåsesystem for borekaks (Halliburton Supervac/Blower), som reduserer last og løfteoperasjoner og som effektiviserer transport av borekaks til båt og videre til land. Fig. 6.1 Oppsamlingsstasjon for borekaks (Halliburton skip station) Rigginntak I forbindelse med rigg inntaket av Transocean Arctic i konsortiet VNG er part, har spesifiserte krav til miljø, forbruk, utslipp, kjemikaliestyring og avfallsbehandling vært vesentlig fokusert og vektlagt ved valg av rigg. Transocean Arctic konsortiet har gjennomført 2 inspeksjoner spesifikt rettet mot riggens operasjoner i Barentshavet og krav til "tett rigg". Logistikk forsyningsfartøy/base 31/67

37 Forsyningsfartøyet til 6406/12-4 S & A og 6406/12-5 S & A, MS Stril Polar er NOFO-2009 klasset. Fartøyet har klasse notasjon «Clean Design» fra DNV som innebærer reduksjon i påvirkning av utslipp til luft sjø og skader på skrog. Base er valgt på grunnlag av korteste avstand til land for å redusere utslipp til sjø i forbindelse med båt og helikoptertrafikk til og fra lokasjon. Avfallshåndtering Transocean Arctic har en egen avfallsplan og kildesorteringsprosedyrer for sikker håndtering, lagring og transport av avfall som genereres ute (jfr. kap.5). Lasting/lossing av bulk VNG vil følge opp at alle rutiner som kontroll av slanger, liner, ventiler og prosedyrer for planlegging og utføring av lasting og lossing blir fulgt under bulkoperasjoner. 32/67

38 7 KONTROLL, MÅLING OG RAPPORTERING AV FORBRUK OG UTSLIPP All rapportering av forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med boring av 6406/12-4 S & A og 6406/12-5 S & A vil bli gjort i henhold til myndighetskrav og interne regler. De samme krav vil også gjelde for leverandører som leverer tjenester i forbindelse ved boring av brønnen. Rapportering av borevæske, sementkjemikalier, kjemikalier for test, slop og slopbehandlingskjemikalier, kaks og næringsavfall utføres av den enkelte leverandør. Rapportering av riggkjemikalier og forbruk av diesel utføres av boreentreprenør. Alle kjemikalier som skal benyttes offshore skal være godkjente og tilgjengelige for Miljødirektoratet i Nems Chemicals* Alle kjemikalier kan byttes ut med mer miljøvennlige kjemikalier uavhengig av leverandør** All bruk av kjemikalier skal innrapporteres etter hver borefase *) HMS datablad vil være tilgjengelig for kjemikalier hvor HOCNF ikke er påkrevd eller foreligger. **) Selskapets kjemikalieleverandører skal ha en substitusjonsplan for kjemikalier som er helsefarlige og miljøskadelige. VNG benytter miljøregnskapssystemet Nems Accounter for rapportering og registrering av miljødata. Rapporteringen følges opp i henhold til tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Ved utilsiktet utslipp vil disse bli rapportert i selskapets system for hendelsesrapportering (Synergi). Rapporteringspliktige utslipp vil bli varslet og meldt i henhold til de krav som stilles i Styrings- og Aktivitetsforskriften. 33/67

39 8 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSING Et sammendrag av analysene, samt VNG sin egen vurdering, er gjengitt i dette kapittelet. I tillegg beskrives VNG sitt forslag til beredskapsløsning for aktiviteten. 8.1 Sammendrag av miljørisiko - og beredskapsanalysen Det er gjennomført en miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for 6406/12-4S og 6406/12-5S. Analysen fokuserer på de primære analyseperiodene (april-september for 6406/12-4S og juni-november for 6406/12-5S), men eventuelle forskyvninger i borestart er adressert, slik at analysen også viser endringer i miljørisiko og beredskapsbehov over året. Med utslippsrater som ligger noe høyere, identiske varigheter og oljetype, og kun 3 km mellom brønnlokasjonene, vil oljedriftssimuleringene for 6406/12-4S også dekke 6406/12-5S. Resultater er hentet ut for de to brønnenes primære analyseperioder, samt for en eventuell 3 og 6 måneders forskyvning i borestart. Simuleringene viser en total strandingssannsynlighet, ved en potensiell utblåsning fra 6406/12-4S, på 32,0 %. Den korteste drivtiden til land er på 9,7 døgn (95-prosentil). Mengden oljeemulsjon inn til kysten, uten at effekten av beredskap er hensyntatt, er inntil tonn (95-prosentil). Den totale strandingssannsynligheten for 6406/12-5S er beregnet til 32,8 %. Den korteste drivtiden til land er på 7,6 døgn (95-prosentil), mens 95-prosentil av størst strandet mengde er 7495 tonn. Dersom borestart forskyves mot høst- og vinterperioden viser beregningene at minste drivtid til land (95-prosentil) blir noe kortere (ned mot 6,6 døgn), samtidig som størst strandet mengde emulsjon reduseres tildels vesentlig (ned mot 6718 tonn). Sannsynligheten for stranding endres ikke vesentlig over året (ligger mellom 32 og 35 %). Tilgangen på OR-fartøy i området er god. Det nærmeste NOFO-systemet vil befinne seg på Haltenbanken (Halten stående beredskap, 68 nautiske mil fra brønnlokasjonen). Behovet for beredskap mot akutt oljeforurensning under boreperioden er beregnet til en ytelse som tilsvarer 4 NOFO-systemer i havgående beredskap (2 systemer i barriere 1 og 2 systemer i barriere 2). Fullt utbygget barriere 1 og 2 kan etableres innen 19 timer, gitt standard frigivelses- og mobiliseringstider. Dette beredskapsbehovet gjelder begge brønnene og er dekkende uavhengig av når på året aktivitetene startes opp. For analyseperioden (april-november, begge brønnene sett under ett) vil en kapasitet tilsvarende 4 kyst- og 3 fjordsystemer dekke det identifiserte beredskapsbehovet kystnært. Ressurser til strandrensing hentes gjennom NOFOs avtaler etter behov. Dersom boringene forskyves inn i vinterperioden (desember-februar), så øker beredskapsbehovet til 4 kyst- og 6 fjordsystemer. Dette er fortsatt godt innenfor NOFOs kapasiteter. Den høyeste miljørisikoen for 6406/12-4S i analyseperioden er for kystnær sjøfugl (lunde), med inntil 25 % av akseptkriteriene i skadekategorien Alvorlig. Den høyeste miljørisikoen for 6406/12-5S er beregnet for alke i åpent hav, med inntil 14 % av akseptkriteriene i 34/67

40 skadekategorien Alvorlig. VNG vurderer miljørisikoen ved boring av letebrønn 6406/12-4S og 6406/12-5S til å være lav og akseptabel. Dersom borestart forskyves mot høst- og vinterperioden vil den maksimale miljørisikoen reduseres. 35/67

41 8.2 Forutsetninger og akseptkriterier Analysen er gjennomført med følgende datasett: Naturressurser Sjøfugl i åpent hav: NINA, Sjøfugl kystnært, med og uten buffer: NINA, Gyteområder: HI, ; FDIR, 2013 (kystnært) Miljøprioriterte lokaliteter: DN, Strandressurser: NOFO, 2012 Marine pattedyr: HI, 2012 Vær Strøm: 20 km klimatologisk strøm, Vind: Som for strøm, Luft- og sjøtemperatur: met.no, 2014 Vind kystnært: met.no, 2014 De teknisk/operative forutsetningene for beredskapsanalysene er hentet fra NOFO. Øvrige forutsetninger er hentet fra resultatene av arbeidet gjennomført av Statoil i perioden Det er ikke benyttet reduksjonsfaktorer for emulsjon mellom barrierer kystnært, utover den enkelte barrieres ytelse. VNG har utarbeidet akseptkriterier for miljørisiko som resultatene fra analysen har blitt målt mot (Fig. 8.1), samt formulert ytelseskrav til oljevernberedskapen (Fig. 8.2). Ytelseskravene er anvendt i analysen av beredskapsbehov og dimensjonering av nivået på beredskapen. I forbindelse med planlegging av aktiviteten er det foretatt systematiske gjennomganger og vurderinger av kriteriene. Fig. 8.1 Akseptkriterier. VNG sine akseptkriterier for miljørisiko. 36/67

42 Fig. 8.2 Ytelseskrav. VNG sine ytelseskrav til oljevernberedskap. 37/67

43 8.3 Inngangsdata for analysen Egenskaper til referanseoljen Pil-oljen er valgt som referanseolje for begge brønnene. Oljen danner en emulsjon med middels høyt vanninnhold. Fullt vannopptak er inntil 75 % om sommeren og 46 % om vinteren. Maksimalt vannopptak om vinteren nås etter 48 timer ved 15 m/s vindstyrke og > 5 døgn ved 2 m/s (5 C vanntemperatur/vinterforhold). Ved referansebetingelser (20 mm initiell filmtykkelse og vanntemperatur på 5 C) har oljen lang levetid på overflaten ved lave vindstyrker (76 % er igjen på overflaten etter 5 døgn ved 2 m/s vind). Ved sterk vind (15 m/s) og samme temperatur er det ingen olje igjen på overflaten etter 5 døgn. Ved de vindforholdene som er forventet på lokasjon i analyseperioden er ca. 74 % av oljen igjen på overflaten etter 1 døgn, og ca. 64 % etter 5 døgn. Pil-oljen har et begrenset potensiale for kjemisk dispergering, spesielt vinterstid, blant annet grunnet høye viskositeter. På grunn av den høye viskositeten, samt et høyt hellepunkt, anbefaler SINTEF oljeopptakere for høyviskøse oljer. Oljedriftsberegningene er gjennomført med reelle historiske vind-data og gir derved et mer presist uttrykk for oljens skjebne etter utslipp. For detaljert massebalanse og endringer i ulike egenskaper som en funksjon av tid etter utslipp, temperatur og vindforhold vises det til forvitringsstudien Dimensjonerende hendelser Av definerte fare- og ulykkessituasjoner (DFUer) er en ukontrollert utstrømning fra reservoaret, som en følge av tap av brønnkontroll, vurdert å være dimensjonerende for miljørisikoanalysen for begge brønnene. Sannsynligheten for tap av brønnkontroll er estimert å være 1,88 x 10-4 (Scandpower, 2014), med en 20/80-fordeling mellom sannsynlighet for henholdsvis overflate- og sjøbunnsutblåsning. Beregninger av utstrømningsrater ved eventuelt tap av brønnkontroll er foretatt av Add Energy (ref./11/). Med utslippsrater som ligger noe høyere, identiske varigheter og oljetype, og kun 3 km mellom brønnlokasjonene, vil oljedriftssimuleringene for 6406/12-4S også dekke 6406/12-5S. Rategrunnlaget under er således benyttet for begge brønnene. Det eneste som skiller dem, i sammenstillingen av resultater, er selve analyseperioden. 38/67

44 Overflateutblåsning Ratene ved et overflateutslipp fra 6406/12-4S ble plassert i seks grupper, og disse ratene ble benyttet i oljedriftssimuleringer: 2210 Sm 3 /d (varierende fra 2070 til 2380 Sm 3 /d) (7.7 % av overflateutslippene) 3216 Sm 3 /d (varierende fra 3210 til 3320 Sm 3 /d) (31.8 % av overflateutslippene) 4172 Sm 3 /d (varierende fra 4020 til 4480 Sm 3 /d) (38.9 % av overflateutslippene) 5816 Sm 3 /d (varierende fra 5310 til 6020 Sm 3 /d) (14.8 % av overflateutslippene) 8436 Sm 3 /d (varierende fra 8370 til 8470 Sm 3 /d) (5.3 % av overflateutslippene) Sm 3 /d ved utstrømning fra åpent hull dersom hele reservoaret er eksponert (1,5 % av overflateutslippene) Vektet rate for overflateutslipp er 4409 Sm 3 /d. Sjøbunnsutblåsning Ratene ved et sjøbunnsutslipp fra 6406/12-4S ble plassert i syv grupper, og disse ratene ble benyttet i oljedriftssimuleringer: 2210 Sm 3 /d (varierende fra 2070 til 2380 Sm 3 /d) (7.7 % av sjøbunnsutslippene) 3575 Sm 3 /d (varierende fra 3210 til 4020 Sm 3 /d) (54.6 % av sjøbunnsutslippene) 4147 Sm 3 /d (varierende fra 3420 til 4240 Sm 3 /d) (16.2 % av sjøbunnsutslippene) 5310 Sm 3 /d (4.2 % av sjøbunnsutslippene) 6071 Sm 3 /d (varierende fra 5780 til 7760 Sm 3 /d) (12.3 % av sjøbunnsutslippene) 8470 Sm 3 /d (3.5 % av sjøbunnsutslippene) Sm 3 /d ved utstrømning fra åpent hull dersom hele reservoaret er eksponert og uten restriksjon i utstrømningsveien (1,5 % av sjøbunnsutslippene) Vektet rate for sjøbunnsutslipp er 4336 Sm 3 /d. Rategruppene for 6406/12-4S, med tilhørende frekvenser, er vist i Fig Fig. 8.3 Sannsynlighetsfordeling. Sannsynlighetsfordeling av rater og varigheter for 6406/12-4S. 39/67

45 Til sammenligning er de vektede ratene for letebrønn nummer to, 6406/12-5S, 4270 Sm 3 /d for overflateutslipp og 4200 Sm 3 /d for sjøbunnsutslipp. De vektede varighetene er identiske. De vektede ratene, både for overflate- og sjøbunnsutslipp, dekker 78.5 % av utfallsrommet i utslippsrater i den totale rate- og varighetsmatrisen. Dimensjonering av oljevernberedskap VNG vil dimensjonere oljevernberedskapen etter definerte ytelseskrav, som beskrevet tidligere, hvor emulsjonsmengdene som følger av vektet rate ved et overflateutslipp er et av kriteriene. I den miljørettede risiko- og beredskapsanalysen er imidlertid også konsekvensene av de ulike ratene på beredskapsbehovene diskutert. Dette for å belyse hvordan den dimensjonerte beredskapen kan håndtere de situasjoner som kan oppstå. Analysen adresserer også hvordan ulike værsituasjoner påvirker beredskapsbehovene Naturressurser og sårbarhet En utfyllende beskrivelse av natur- og miljøressurser i området er gitt i miljørisiko- og beredskapsanalysens kapittel 4. Fisk I Norskehavet er det en rekke gyteområder for kommersielt viktige fiske- og krepsdyrarter. Data fra Havforskningsinstituttet er benyttet for å vurdere potensialet for overlapp mellom gyteområdene/ gyteperioden og en oljeutblåsning fra den analyserte aktiviteten. Gyteområdene for fisk vil variere fra år til år. Flere arter gyter i deler av analyseperioden. Kart over gytefelt for arter som kan komme i konflikt med aktiviteten er vist i miljørisikoanalysen. Sjøfugl Sjøfugl i Norskehavet har ulik grad av tilknytning mot det åpne hav og kystnære områder. Dette vil variere mellom art og sesong, avhengig av bla. atferd og aktivitet. De ulike økologiske gruppene av sjøfugl har svært ulik sårbarhet overfor oljeforurensning. Mtp. miljørisiko er det relevant å beskrive de økologiske gruppene basert på artenes atferdsmønstre, som gjør dem utsatt for olje i ulik grad. Aktiviteten planlegges gjennomført over en del av året som sammenfaller med overvintringen, vårtrekket og hekkeperioden for sjøfugl. Innenfor influensområdet til brønnene er det flere viktige områder for sjøfugl langs kysten. Pelagiske dykkere Arter som tilhører denne økologiske gruppen (alkefugl) vandrer over store områder. De kan ha et næringssøk over 100 km ut fra hekkeplassene. Hekkingen foregår i store kolonier i ytre kystsone (april til juli), typisk i fuglefjell. Resten av året tilbringer gruppen mye tid på havoverflaten i næringssøk. 40/67

46 Føden er hovedsakelig krill og stimfisk som sild, lodde og tobis, som befinner seg ved fronter hvor det oppstår gode vekstvilkår for planktonproduksjon. Frontsystemene er dynamiske, og derfor vil krill og fisk vandre over store avstander. Følgende arter av alkefugl i åpent hav og kystnært omtales (rødlistestatus i parentes): Alke (Alca torda) (Rødliste: VU (A2b)) Alkekonge (Alle alle) (Ikke rødlistet) Lomvi (Uria aalge) (Rødliste: CR (A2ab)) Lunde (Fratercula arctica) (Rødliste: VU (A2b)) Polarlomvi (Uria lomvia) (Rødliste: VU (C1)) Pelagisk overflatebeitende De pelagisk overflatebeitende sjøfuglene har mange av de samme økologiske trekkene som pelagisk dykkende sjøfugl. De finnes også på og utenfor de ytterste skjærene langs hele norskekysten. Arter som tilhører denne økologiske gruppen vandrer over middels store områder, med et næringssøk over 30 km ut fra hekkeplassene (noen enda lenger). Føden består i hovedsak av stimfisk, så som sild, lodde og tobis, samt krill. Hekkingen foregår i store kolonier langs norskekysten i perioden april til juli. Resten av året tilbringer artene i denne gruppen mye tid hvilende på havoverflaten. Artene i gruppen pelagisk overflatebeitende etter SEAPOPs definisjon, hvor det også foreligger datasett over tilstedeværelsen i åpent hav, er: Havhest (Fulmarus glacialis) (Rødliste: NT) Havsule (Morus bassanus) (Ikke rødlistet) Krykkje (Rissa tridactyla) (Rødliste: EN (A2b)) Andre grupper Miljørisiko er analysert overfor samtlige sjøfuglarter det foreligger kvantitative datasett for, inkludert artene som inngår i de økologiske gruppene kystbundne dykkere, kystbundne overflatebeitende og marint tilknyttede vadere. Marine pattedyr Flere arter av marine pattedyr lever i eller migrerer gjennom Norskehavet, bla. større og mindre hvalarter med vid utbredelse. Marine pattedyr har svært ulik sårbarhet og de enkelte artene kan også ha varierende sårbarhet gjennom året. Seler Voksne seler, som ikke er avhengige av pelsen for å holde varmen, men som har et solid spekklag, er mindre utsatt for oljeforurensning enn ungene. Sistnevnte kan ha en fysiologisk sensitivitet overfor oljeforurensning som likner fuglenes. Kystselens unger er avhengige av pelsen, noe som gjør dem sårbare. Generelt er derfor kystselene mest sårbare i kasteperioden. I kasteperioden samles dyrene i større antall på egnede plasser i kystsonen. For voksen sel sees skadelige effekter av meget fersk råolje på øyne og luftveier, pga. avdampning av lette komponenter. Denne utfordringen vil imidlertid ikke være relevant for et utilsiktet oljeutslipp langt til havs, da oljen som eventuelt driver mot land som oftest vil være sterkt forvitret. 41/67

47 Havert Haverten (Halichoerus grypus) har en utbredelse fra Stadt og nordover, samt enkelte kolonier i Rogaland. Den har høyest sårbarhet i februar/mars (hårfelling) og september-desember (kasteperiode). Steinkobbe Steinkobben (Phoca vitulina) er også utbredt i analyseområdet. Arten kaster i sommermånedene juni og juli, og har høy sårbarhet i denne perioden. Det forventes derfor noe konfliktpotensial overfor steinkobbe ved eventuell oljeforurensning i kystområdene i juni-august. Oter Oteren (Lutra lutra) er avhengig av pelsen til isolasjon, og har derfor høyeste sårbarhetsverdi hele året. Etter et eventuelt oljesøl vil berørte otere derfor ha høy dødelighet. Oteren er utbredt i hele analyseområdet. På grunn av artens territorialitet vil området imidlertid kunne rekoloniseres av andre individer. Det foreligger ikke datasett for oter som er tilrettelagt for MIRA-beregninger. Bestandsestimatene for oter er også meget usikre. Hval Områdene rundt lokasjonen brukes regelmessig av flere hvalarter, deriblant spekkhogger og spermhval Drift og spredning av olje Oljedriftsberegninger er gjennomført med versjon 6.2 av MEMW (OSCAR) og tilhørende data for vind og strøm. Totalt er det gjennomført modellering av 39 kombinasjoner av rate og varighet (kapittel 9.6), til sammen simuleringer (overflate- og sjøbunnsutblåsninger). Sannsynlighet for stranding, mengder og drivtider Av de simuleringene som er gjennomført for hele året, så strander av dem (59,0 %). Hensyntatt sannsynlighetsbidraget fra hvert scenario (overflate og sjøbunn, rater og varigheter) er den totale strandingssannsynligheten 33,4 %. I analyseperioden for 6406/12-4S, april-september, er strandingssannsynligheten 57,7 %. Hensyntatt sannsynlighetsbidraget fra hvert av scenariene reduseres strandingssannsynligheten til 32,0 %. Tilsvarende verdier for analyseperioden juninovember, representative for 6406/12-5S, er 58,2 %, som reduseres til 32,8 %. I analyseperioden for første brønn, april-september, er den maksimale strandingsmengden tonn med emulsjon. 95-prosentil av største strandede mengde er tonn. Korteste drivtid av samtlige scenarier i analyseperioden er 2,3 døgn. 95-prosentil av korteste drivtid er 9,7 døgn. I analyseperioden for andre brønn, juni-november, er den maksimale strandingsmengden tonn med emulsjon. 95-prosentil av største strandede mengde er tonn. Korteste drivtid av samtlige scenarier i analyseperioden er 2,1 døgn. 95-prosentil av korteste drivtid er 7,6 døgn. 42/67

48 Dersom borestart forskyves mot høst- og vinterperioden viser beregningene at minste drivtid til land (95-prosentil) blir noe kortere (ned mot 6,6 døgn), samtidig som størst strandet mengde emulsjon reduseres tildels vesentlig (ned mot tonn). Sannsynligheten for stranding endres ikke vesentlig over året (ligger mellom 32 og 35 %). Influensområdet på overflaten av et overflateutslipp med rate og varighet nærmest over vektet (5816 m 3 /d i 15 døgn) er vist i Fig Fig. 8.4 Influensområde, 5816 m3/d i 15 døgn. Sannsynlighet for treff av olje på overflaten med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for overflateutslipp med rate og varighet nærmest over vektet. 43/67

49 Influensområdet for strand for samme utslipp er vist i Fig Fig. 8.5 Influensområde, strand, 5816 Sm3/d i 15 døgn. Sannsynlighet for treff av olje på strand med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for et overflateutslipp med rate over vektet og varighet 15 dager. 44/67

50 Influensområdet på overflaten for et sjøbunnsutslipp med rate og varighet nærmest vektet (5310 m 3 /d i 15 døgn) er vist i Fig Fig. 8.6 Influensområde, 5310 m3/d i 15 døgn. Sannsynlighet for treff av olje på overflaten med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for sjøbunnsutslipp med rate og varighet nærmest vektet. 45/67

51 Resultater fra øvrige simuleringer er presentert i kapittel 5 i miljørisiko- og beredskapsanalysen. Det vil kun være mindre forskjeller i influensområdene for de to omsøkte brønnene. 8.4 Miljørisiko Kvantitative miljørisikoanalyser er gjennomført for alle arter av sjøfugl som er registrert i SEAPOP sin database, på de arter av marine pattedyr som er egnet for kvantitative analyser, for strand, samt for utvalgte arter av fisk. I tillegg er det gjennomført semikvantitative analyser for arter av marine pattedyr der det ikke foreligger kvantitativ bestandsfordeling. Samtlige resultater fra oljedriftsberegningene (alle rater og varigheter) er analysert for samtlige av disse artene, noe som gir et omfattende resultatsett. For sjøfugl er det analysert med tilrettelagte data fra 2013 for kystnær tilstedeværelse og i åpent hav. Under gis en kortfattet oppsummering av analysens hovedresultater. Dersom borestart forskyves mot høst- og vinterperioden vil den maksimale miljørisikoen for aktivitetene reduseres. Fullstendige resultater er beskrevet i miljørisiko- og beredskapsanalysen. Fisk Det er foretatt en overlappsanalyse mellom arter med gytetid som sammenfaller med analyseperioden for brønn 6406/12-4S (april-september), samt gytefeltene og områdene der konsentrasjonen av olje i vannsøylen overstiger en terskelverdi for skade. Til denne overlappsanalysen er det benyttet oljedriftsstatistikken fra en overflateutblåsning med rate og varighet nærmest over vektet (5 816 Sm 3 /døgn og 15 dagers varighet). Dette er den kombinasjonen av rate og varighet som best representerer et mål for totalbildet. Antallet modellruter som overlapper med ruter med total hydrokarbonkonsentrasjon (THC) større enn en konservativ grenseverdi for skade (> 50 ppb) for de enkelte artene er vist i. Table 8.1 Overlapp med gyteområder. Antall ruter i gyteområder som overlapper med ruter som overstiger hhv.50 og 100 ppb gjennomsnittlig [THC]. 46/67

52 Resultatene viser at området med gjennomsnittlig THC-konsentrasjon >50 ppb overlapper med < 6 % av gyteområdet for de fem artene inkludert i tabellen over. Det er godt under 1 % overlapp mellom området med gjennomsnittlig THC-konsentrasjon >100 ppb og artenes gyteområde. Miljørisikoen kan betegnes som svært lav for samtlige analyserte arter. Siden analyseperioden for brønn 6406/12-5S (juni-november) i mindre grad enn for brønn 6406/12-4S sammenfaller med gyteperioden for fisk, så vil miljørisikoen ventelig være enda lavere. Sjøfugl En skadebasert miljørisikoanalyse er gjennomført for samtlige sjøfuglarter i SEAPOP, for å sikre at også arter med lav sårbarhet er ivaretatt. En fullstendig liste over disse er gitt i miljørisiko- og beredskapsanalysen. Analysen er foretatt enkeltvis for alle kombinasjoner av rater og varigheter, for å ha muligheten til å gå tilbake og se risikobidragene fra de enkelte hendelsesscenariene. Figurene viser eventuelle utslag i miljørisiko. Åpent hav For sjøfugl i åpent hav er den høyeste miljørisikoen for brønn 6406/12-4S beregnet for artene alke og alkekonge, begge med ca. 11 % av VNGs akseptkriterie i skadekategorien Alvorlig (Fig. 8.7). Så følger svartbak og lomvi, begge med 6-7 % av akseptkriteriet i skadekategorien Moderat. Fig. 8.7 Miljørisiko, åpent hav. Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier i konsekvenskategorier for sjøfuglarter i åpent hav (april-september). 47/67

53 Miljørisikoen er noe høyere for sjøfugl kystnært (Fig. 8.8), med et maksimalt utslag for lunde på i underkant av 25 % av akseptkriteriet i skadekategorien Alvorlig. Deretter følger svartbak, med i overkant av 17 % i skadekategorien Alvorlig. En rekke sjøfuglarter gir utslag >10 % av VNGs akseptkriterier. Fig. 8.8 Miljørisiko, kystnært. Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier i konsekvenskategorier for sjøfuglarter kystnært som gav høyeste utslag (april-september). Det er valgt å vise samlet miljørisiko (sjøfugl kystnært og i åpent hav, samt sel) for brønn nummer to, 6406/12-5S, for å redusere antallet figurer. Alke i Norskehavet gir det største utslaget i miljørisiko, med i underkant av 14 % av akseptkriteriet i skadekategori Alvorlig. Deretter følger lunde kystnært, med i underkant av 11 % av akseptkriteriet i skadekategori Alvorlig (Fig. 8.9). Tilrettelegging av datasett Datasettet fra SEAPOP over kystnær tilstedeværelse av sjøfugl er tilrettelagt med funksjonsområder for de artene som har næringssøk langt ut fra kolonien, f.eks. havsule og alkefugl. Dette fører til en fordeling av bestandsandeler i rutene som bedre reflekterer fordelingen enn om alle var plassert i ruten der hekkekolonien ligger. Tilretteleggingen er imidlertid slik at summen av bestandsandeler overstiger totalbestanden et ulikt antall ganger for de ulike artene, slik at miljørisikoen kystnært overestimeres i hekkesesongen. 48/67

54 Fig. 8.9 Total miljørisiko, brønn 2. Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier i konsekvenskategorier (juni-november). Marine pattedyr De ytre kystområdene er viktige kaste- og hårfellingsplasser for havert og steinkobbe. Analysene viser lav miljørisiko for marine pattedyr. Den høyeste miljørisikoen for brønn 6406/12-4S er beregnet for steinkobbe, som har kasteperioden sin i juni og juli, med ~1.5 % av akseptkriteriet i skadekategoriene Moderat og Betydelig. For 6406/12-5S er det havert som gir størst utslag, med i underkant av 4 % av akseptkriteriet i skadekategoriene Moderat og Betydelig. For oter finnes det ikke datasett tilrettelagt for miljørisikoanalyse, men det kan forventes at oter kan være til stede i egnede strand-/kystområder og vil kunne berøres ved stranding av olje i disse områdene. 8.5 Beredskapsanalysen Beredskapsanalysen er gjennomført iht. Statoil sin metode, som er innen rammene av Norsk olje og gass sin veiledning for miljørettet beredskapsanalyse (NOROG, 2013), med forutsetninger som beskrevet hos NOFO og i Statoil sin dokumentasjon. 49/67

55 Oljedriftsberegninger er gjennomført med historiske data for vind og bølger. Beredskapsanalysen er basert på resultater fra oljedriftsberegningene, samt lys, bølge-, temperatur- og vindforhold i området i den planlagte boreperioden. Videre er analysen gjennomført for å identifisere beredskapsløsninger som kan møte de ytelseskrav som VNG har satt for aktiviteten. I analysen er det lagt vekt på å belyse hvordan beredskapsmessige vurderinger er koblet mot de utslippsscenariene som er beskrevet, samt å vise koblingen mellom miljørisiko og beredskap. Miljørisikoanalysen identifiserer områder hvor konsekvenser av et akuttutslipp kan være store. Disse resultatene er bla. benyttet til å identifisere fokusområder for utsatte miljøressurser i åpent hav og ved kysten. Det vil gjennomføres en analyse av netto miljøgevinst av ulike tiltakstyper, og konklusjonene av denne vil inngå i den brønnspesifikke beredskapsplanen som utarbeides for begge brønnene. Utblåsningsrater Utstrømningsratene ved et eventuelt tap av brønnkontroll er estimert til mellom 2070 og Sm 3 /d. Vektet rate for en overflateutblåsning fra 6406/12-4S (dimensjonerende for havgående beredskap for begge brønnene) er 4409 m 3 /d. Vektet rate for en sjøbunnsutblåsning er 4336 m 3 /d. De vektede ratene, både for overflate- og sjøbunnsutslipp, dekker 78.5 % av utfallsrommet i utslippsrater i den totale rate- og varighetsmatrisen. Bekjempelsesstrategi Av alternative beredskapsløsninger vil responstid for oppnåelse av tilstrekkelig kapasitet i barriere 1 være et viktig element for å redusere mulige miljøkonsekvenser. Ressurser fra Haltenbankens områdeberedskap vil kunne gi best oppnåelig responstid på 7 timer for første system. Dette inkluderer frigivelse, samt 1 time til utsetting av lense. Virkningen av beredskap Virkningen av beredskap på åpent hav vil redusere oljemengder som driver ut av operasjonsområdet for den havgående beredskapen. Dette vil ha en positiv effekt ved å redusere mulige skader på sjøfugl på åpent hav, samt redusere drift av olje til kystsonen. Bekjempelsestiltakene vil også medføre en reduksjon i filmtykkelse på oljeflakene, og dermed kortere levetid på sjøen. Oljeemulsjon i kystsonen Dimensjonerende restmengde av oljeemulsjon inn til kystsonen er ca tonn (95- prosentilen for brønn 6406/12-4S). Dimensjonerende minste drivtid er 7,6 døgn (95- prosentilen for brønn 6406/12-5S). Prioriterte områder Følgende områder vil bli spesielt prioritert for konsekvensreduserende tiltak: 50/67

56 Beskyttelse av sjøfugl i åpent hav i de områdene der det er høy treffsannsynlighet Beskyttelse av de mest sårbare områdene ved kysten, spesielt ved den type hendelser som gir mye olje på overflaten og lav naturlig dispergering 8.6 Beredskap mot akutt forurensning VNG har vurdert resultater og anbefalinger fra miljørettet risiko- og beredskapsanalyse, og diskutert disse med NOFO. Med dette som grunnlag foreslår VNG en beredskapsløsning med følgende hovedelementer for den omsøkte aktiviteten: Deteksjon og kartlegging Deteksjon ved hjelp av en kombinasjon av ulike sensorer (eksempelvis volummonitorering i boresystemer, IR, satellitt), samt visuelle observasjoner. Havgående beredskap (Barriere 1 og 2) Gangtider og responstider for aktuelle ressurser er vist i tabell 8.6. Gitt standard frigivelsestider vil det første systemet kunne ha en responstid på 7 timer (Haltenbankens stående beredskap). Fullt utviklet barriere 1 og 2 med ytelse tilsvarende 4 systemer vil kunne etableres innen 18 timer. Table 8.2 Gangtider og responstider. Gangtider og responstider for aktuelle oljevernressurser for aktiviteten. Gangtid og best oppnåelige responstid avrundet oppad til nærmeste hele time. 51/67

57 I samråd med NOFO, og etter en samlet operativ vurdering, anbefaler VNG at responstiden for fullt utviklet barriere 1 og 2 settes til 19 timer. Dette er innenfor responstidsrammen for totalt seks systemer (se tabellen over), slik at robustheten til den totale beredskapsløsningen økes vesentlig. Kystnær beredskap (Barriere 3 og 4) Gitt effekten av en havgående beredskap som møter ytelseskravene, skal beredskapen i kystog strandsone være i stand til å bekjempe tonn emulsjon vinterstid og tonn emulsjon sommerstid. I den primære analyseperioden for brønnene, som ikke omfatter vintermåneder, skal beredskapen kystnært være i stand til å bekjempe tonn emulsjon. Konservativt antatt tilførsel til kystsonen over en periode på 10 døgn, vil behovet være ca. 219 tonn per døgn. Dersom aktiviteten beveger seg inn i vinterperioden, vil det dimensjonerende behovet kystnært være 620 tonn per døgn. For begge de omsøkte brønnene vil en kapasitet tilsvarende 4 kyst- og 3 fjordsystemer dekke det identifiserte behovet i den primære analyseperioden. Responstid for systemene settes lik 95-prosentilen for korteste drivtid til kysten (7,6 døgn, som dermed dekker begge analyseperiodene). Dersom aktiviteten forskyves inn i vinterperioden (desember-februar), så øker beredskapsbehovet til 4 kyst- og 6 fjordsystemer. Dette er fortsatt godt innenfor NOFOs kapasiteter. Strandrensing Ressurser vil mobiliseres gjennom NOFOs avtaler etter behov. Basert på erfaringstall vil mengden oljeholdig avfall være ca. 10 ganger mengden ren olje som fjernes. Miljøundersøkelser Miljøundersøkelser skal kunne startes senest 48 timer etter utslippet er varslet. Beredskapsplan En brønnspesifikk oljevernplan med tilhørende koblingsdokumenter skal utarbeides i detalj før borestart. Kompetanse VNG sin beredskapsorganisasjon gjennomfører fortløpende trening og opplæring og vil gjøres kjent med operasjonsspesifikke analyser, planverk og forutsetninger, slik at denne effektivt kan ivareta strategisk ledelse av en oljevernaksjon og tilpasse kapasiteten til scenariet. Verifikasjon Det skal gjennomføres verifikasjon av beredskapsløsningen som etableres for aktiviteten, med utgangspunkt i brønnspesifikk beredskapsplan og ressurser som beskrives i denne. Ved en eventuell hendelse vil ressurser mobiliseres i henhold til situasjonens behov, i et omfang som kan være mer omfattende og med responstider som kan være kortere. 52/67

58 9 REFERANSER 1. Retningslinjer for søknad om tillatelse etter forurensningsloven for petroleumsvirksomhet til havs. KLIF, TA 2847/ Utvinningstillatelse Nr.586 for Petroleumsvirksomhet, OED 4. februar Site Survey at PL586 PWL 6406/12-4S (C1) and PWL 6406/12-5S (S1) Fugro EMU Report No: J/3/25/2697 FUGRO EMU LTD, Miljørisiko og beredskapsanalyse brønn 6406/12-4 S & A og 6406/12-5 S, Akvaplan niva DNV Regler for klassing av skip ditional/clean-design.asp 6. Metocean report for Pil & Bue, DNMI 16.May Håndtering av borekaks i områder med sårbar bunnfauna. KLIF, TA-2984/ Conceptual Well Design Report, PL /12-4 S & A, 15-VNG-RA-DRG-0001, VNG Norge Conceptual Well Design Report, PL /12-5 S & A, VNG-RA-DRG-0002, VNG Norge Harmonised Offshore Chemical Notification Format OSPAR Recommendation 2010/13 Supplementary guideline for the Norwegian sector Version: August Blowout and Kill Simulations Study 6406/12-4S PL 586, VNG-RA-DRG-010, Add Energy /67

59 10 Vedlegg 10.1 TABELLER MED SAMLET OVERSIKT OVER OMSØKTE KJEMIKALIER Table 10.1 Totaloversikt over omsøkte mengder borevæske og sementeringskjemikalier for boring av 6406/12-4 S & A Vannbasert borevæske Miljø klasse Forbruk Utslipp Barazan Viskositetsregulator PLONOR 15,089 15,089 Barite Vektstoff PLONOR 1496, ,263 Bentonite Viskositetsregulator PLONOR 215, ,550 DEXTRID E Viskositetsregulator PLONOR 29,251 29,251 GEM GP Skifer hemmer GUL 28,559 28,559 KCl Saltløsning PLONOR 283, ,701 PAC RE Filtrasjonskontroll PLONOR 15,186 15,186 Performatrol Skifer hemmer GUL (Y2) 28,559 28,559 Soda Ash Alkalitetsregulator PLONOR 5,886 5,886 Oljebasert borevæskekjemikalier Forbruk Sendt til land Gjenvinning/ destruksjon Baracarb (all grades) Bindemiddel PLONOR 72,166 43,299 / 28,866 Barite Vektstoff PLONOR 2462, ,266 / 984,844 BDF-578 Viskositetsregulator GUL (Y2) 46,908 28,144 / 18,76 BDF-610 Filtrasjonskontroll GUL 27,062 16,237 / 10,824 Calsium Chloride Saltløsning PLONOR 252, ,548 / 101,032 Drill water Vann PLONOR 714, ,666 / 285,777 DRILTREAT Emulgator PLONOR 14,433 8,659 / 5,773 Duratone E Filtrasjonskontroll GUL (Y2) 36,444 21,866 / 14,577 EZ MUL NS Emulgator GUL (Y1) 90,208 54,124 / 36,083 Lime Alkalitetsregulator PLONOR 54,125 32,475 / 21,650 Steelseal (all grades) Bindemiddel PLONOR 72,166 43,299 / 28,866 XP-07 Mud Base olje GUL 1876, ,790 / 750,526 Sementkjemikalier Forbruk Utslipp Barite Vektmateriale PLONOR 480,197 11,638 Calcium Cloride Brine Brine PLONOR 6,835 0,856 Cement Class G med EZ-Flo II Sement PLONOR 259,424 3,086 Cement Class G med EZ-Flo II og SSA-1 Sement PLONOR 282,743 6,942 CFR-8L Dispergeringsmiddel GUL (Y1) 26,991 1,753 Deep Water Flo-Stop NS (All Series) Sement PLONOR 779,494 90,123 Foamer 760 NS Skummiddel GUL 8,761 1,048 Gascon 469 Gassmigreringskontroll PLONOR 46,266 4,897 Halad-300L NS Væsketapskotroll GUL (Y1) 7,770 0,908 Halad-350L Væsketapskotroll GUL (Y1) 37,961 3,274 Halad-400L Væsketapskotroll GUL (Y1) 1,049 0,026 HR-5L Hemmer/forsinker PLONOR 27,857 2,858 Microsilica Liquid Gassmigreringskontroll PLONOR 40,750 0,988 Musol Solvent Løsemiddel GUL 10,724 0,078 NF-6 Skumdemper GUL (Y1) 2,352 0,104 SCR-100 L NS Hemmer/forsinker GUL (Y2) 21,110 0,206 SEM 8 Emulgator GUL 6,141 0,035 Tuned Spacer E+ Fyllstoff PLONOR 20,327 0,919 ZoneSeal 4000 NS Suspensjonsmiddel GUL 5,968 0,698 54/67

60 Table 10.2 Totaloversikt over omsøkte mengder borevæske og sementeringskjemikalier for boring av 6406/12-5 S & A Vannbasert borevæske Miljø klasse Forbruk Utslipp Barazan Viskositetsregulator PLONOR 15,976 15,976 Barite Vektstoff PLONOR 1555, ,220 Bentonite Viskositetsregulator PLONOR 223, ,741 DEXTRID E Viskositetsregulator PLONOR 30,219 30,219 GEM GP Skifer hemmer GUL 29,844 29,844 KCl Saltløsning PLONOR 295, ,081 PAC RE Filtrasjonskontroll PLONOR 15,791 15,791 Performatrol Skifer hemmer GUL (Y2) 29,844 29,844 Soda Ash Alkalitetsregulator PLONOR 6,114 6,114 Oljebasert borevæskekjemikalier Forbruk Sendt til land Gjenvinning/ destruksjon Baracarb (all grades) Bindemiddel PLONOR 73,609 44,166 / 29,444 Barite Vektstoff PLONOR 2511, ,811 / 1004,541 BDF-578 Viskositetsregulator GUL (Y2) 47,846 28,708 / 19,138 BDF-610 Filtrasjonskontroll GUL 28,415 17,049 / 11,366 Calsium Chloride Saltløsning PLONOR 257, ,580 / 103,053 Drill water Vann PLONOR 728, ,240 / 291,493 DRILTREAT Emulgator PLONOR 14,722 8,833 / 5,889 Duratone E Filtrasjonskontroll GUL (Y2) 37,173 22,304 / 14,869 EZ MUL NS Emulgator GUL (Y1) 92,012 55,207 / 36,805 Lime Alkalitetsregulator PLONOR 55,208 33,125 / 22,083 Steelseal (all grades) Bindemiddel PLONOR 73,609 44,166 / 29,444 XP-07 Mud Base olje GUL 1913, ,306 / 765,537 Sementkjemikalier Forbruk Utslipp Barite Vektmateriale PLONOR 480,197 11,638 Calcium Cloride Brine Brine PLONOR 6,835 0,856 Cement Class G med EZ-Flo II Sement PLONOR 259,424 3,086 Cement Class G med EZ-Flo II og SSA-1 Sement PLONOR 282,743 6,942 CFR-8L Dispergeringsmiddel GUL (Y1) 26,991 1,860 Deep Water Flo-Stop NS (All Series) Sement PLONOR 798,981 92,376 Foamer 760 NS Skummiddel GUL 8,980 1,074 Gascon 469 Gassmigreringskontroll PLONOR 46,708 4,946 Halad-300L NS Væsketapskotroll GUL (Y1) 8,120 0,949 Halad-350L Væsketapskotroll GUL (Y1) 38,272 3,305 Halad-400L Væsketapskotroll GUL (Y1) 1,049 0,026 HR-5L Hemmer/forsinker PLONOR 28,120 2,886 Microsilica Liquid Gassmigreringskontroll PLONOR 40,750 0,988 Musol Solvent Løsemiddel GUL 10,724 0,010 NF-6 Skumdemper GUL (Y1) 2,363 0,105 SCR-100 L NS Hemmer/forsinker GUL (Y2) 21,110 0,206 SEM 8 Emulgator GUL 6,141 0,006 Tuned Spacer E+ Fyllstoff PLONOR 20,327 0,825 ZoneSeal 4000 NS Suspensjonsmiddel GUL 6,237 0,729 55/67

61 Table 10.3 Forbruk og utslipp av vannbasert borevæske for boring av 36", 9 7/8" pilothull & 26" hullseksjoner i 6406/12-4 S og 6406/12-5 S 6406/12-4 S Miljø Forbruk Utslipp % av stoff Forbruk Utslipp Vannbasert borevæske klasse Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Barazan Viskositetsregulator PLONOR 15,089 15, ,089 15,089 Barite Vektstoff PLONOR 1196, , , ,393 Bentonite Viskositetsregulator PLONOR 215, , , ,550 DEXTRID E Viskositetsregulator PLONOR 21,254 21, ,254 21,254 KCl Saltløsning PLONOR 198, , , ,024 PAC RE Filtrasjonskontroll PLONOR 11,188 11, ,188 11,188 Soda Ash Alkalitetsregulator PLONOR 5,315 5, ,315 5,315 Totalt: 1662, , , , /12-5S Miljø Forbruk Utslipp % av stoff Forbruk Utslipp Vannbasert borevæske klasse Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Barazan Viskositetsregulator PLONOR 15,976 15, ,976 15,976 Barite Vektstoff PLONOR 1241, , , ,856 Bentonite Viskositetsregulator PLONOR 223, , , ,741 DEXTRID E Viskositetsregulator PLONOR 22,062 22, ,062 22,062 KCl Saltløsning PLONOR 205, , , ,549 PAC RE Filtrasjonskontroll PLONOR 11,613 11, ,613 11,613 Soda Ash Alkalitetsregulator PLONOR 5,517 5, ,517 5,517 Totalt: 1726, , , ,313 Table 10.4 Forbruk og utslipp av vannbasert borevæske for boring av 20" hullseksjon dersom 16" Contingency forlengelsesrør må settes 6406/12-4S Contingency Performadril Vannbasert borevæske Miljø Forbruk klassifis Utslipp % av stoff Forbruk Utslipp Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Barite Vektstoff PLONOR 299, , , ,870 Dextrid E Filtrasjonskontroll PLONOR 7,997 7, ,997 7,997 GEM GP Skifer hemmer GUL 28,559 28, ,559 28,559 KCI Saltløsning PLONOR 85,677 85, ,677 85,677 PAC RE Filtrasjonskontroll PLONOR 3,998 3, ,998 3,998 Performatrol Skifer hemmer GUL (Y2) 28,559 28, ,559 28,559 Soda Ash Alkalitetsregulator PLONOR 0,571 0, ,571 0,571 Totalt: 455, , ,113 28,559 28, ,113 28,559 28, /12-5S Contingency Performadril Miljø Forbruk Utslipp % av stoff Forbruk Utslipp Vannbasert borevæske klassifis Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Barite Vektstoff PLONOR 313, , , ,364 Dextrid E Filtrasjonskontroll PLONOR 8,157 8, ,157 8,157 GEM GP Skifer hemmer GUL 29,844 29, ,844 29,844 KCI Saltløsning PLONOR 89,532 89, ,532 89,532 PAC RE Filtrasjonskontroll PLONOR 4,178 4, ,178 4,178 Performatrol Skifer hemmer GUL (Y2) 29,844 29, ,844 29,844 Soda Ash Alkalitetsregulator PLONOR 0,597 0, ,597 0,597 Totalt: 475, , ,828 29,844 29, ,828 29,844 29,844 56/67

62 Table 10.5 Kjemikalie forbruk og utslipp av oljebasert borevæske for 6406/12-4 S og 6406/12-5 S 6406/12-4 S Yellow XP-07 Low EDC OBM borevæske Oljebasert Miljø klasse Forbruk Utslipp % av stoff Forbruk Utslipp Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Baracarb (all grades) Bindemiddel PLONOR 36, ,256 Barite Vektstoff PLONOR 1366, ,868 BDF-578 Viskositetsregulator Gul (Y2) 23, ,567 BDF-610 Filtrasjonskontroll Gul 13,596 23,53 76,47 3,199 10,397 Calsium Chloride Saltløsning PLONOR 126, ,898 Drill water Base fluid PLONOR 358, ,939 DRILTREAT Emulgator PLONOR 7, Duratone E Filtrasjonskontroll Gul (Y2) 18,310 18,10 9,50 72,40 3,314 1,739 13,256 EZ MUL NS Emulgator Gul (Y1) 45,321 24,53 75,47 11,117 34,203 Lime Alkalitetsregulator PLONOR 27, ,192 Steelseal (all grades) Bindemiddel PLONOR 36, ,256 XP-07 Mud Base olje Gul 942, ,667 Totalt: 3003, , ,921 34,203 36, /12-5S Yellow XP-07 Low EDC OBM Oljebasert Miljø Forbruk Utslipp % av stoff Forbruk Utslipp borevæske klasse Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Baracarb (all grades) Bindemiddel PLONOR 36, ,256 Barite Vektstoff PLONOR 1366, ,868 BDF-578 Viskositetsregulator Gul (Y2) 23, ,567 BDF-610 Filtrasjonskontroll Gul 13,596 23,53 76,47 3,199 10,397 Calsium Chloride Saltløsning PLONOR 126, ,898 Drill water Base fluid PLONOR 358, ,939 DRILTREAT Emulgator PLONOR 7, Duratone E Filtrasjonskontroll Gul (Y2) 18,310 18,10 9,50 72,40 3,314 1,739 13,256 EZ MUL NS Emulgator Gul (Y1) 45,321 24,53 75,47 11,117 34,203 Lime Alkalitetsregulator PLONOR 27, ,192 Steelseal (all grades) Bindemiddel PLONOR 36, ,256 XP-07 Mud Base olje Gul 942, ,667 Totalt: 3003, , ,921 34,203 36,823 Table 10.6 Totalt forbruk og utslipp av oljebasert borevæske for 6406/12-4 S & A og 6406/12-5 S & A 6406/12-4 S&A Yellow XP-07 Low EDC OBM Oljebasert borevæske Miljø klasse Forbruk Utslipp Forbruk % av stoff Utslipp Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Baracarb (all grades) Bindemiddel PLONOR 72, ,166 Barite Vektstoff PLONOR 2462, ,110 BDF-578 Viskositetsregulator Gul (Y2) 46, ,908 BDF-610 Gul 27,062 23,53 76,47 6,368 20,694 Calsium Chloride Saltløsning PLONOR 252, ,581 Drill water Base fluid PLONOR 714, ,444 DRILTREAT Emulgator PLONOR 14, ,433 Duratone E Filtrasjonskontroll Gul (Y2) 36,444 18,10 9,50 72,40 6,596 3,462 26,385 EZ MUL NS Emulgator Gul (Y1) 90,208 24,53 75,47 22,128 68,080 Lime Alkalitetsregulator PLONOR 54, ,125 Steelseal (all grades) Bindemiddel PLONOR 72, ,166 XP-07 Mud Base olje Gul 1876, ,317 Totalt: 5718, , ,601 68,080 73, /12-5 S&A Forbruk Yellow XP-07 Low EDC OBM Miljø Forbruk Utslipp % av stoff Utslipp Oljebasert borevæske klasse Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Baracarb (all grades) Bindemiddel PLONOR 73, ,609 Barite Vektstoff PLONOR 2511, ,352 BDF-578 Viskositetsregulator Gul (Y2) 47, ,846 BDF-610 Gul 28,415 23,53 76,47 6,686 21,729 Calsium Chloride Saltløsning PLONOR 257, ,633 Drill water Base fluid PLONOR 728, ,733 DRILTREAT Emulgator PLONOR 14, ,722 Duratone E Filtrasjonskontroll Gul (Y2) 37,173 18,10 9,50 72,40 6,728 3,531 26,913 EZ MUL NS Emulgator Gul (Y1) 92,012 24,53 75,47 22,571 69,442 Lime Alkalitetsregulator PLONOR 55, ,208 Steelseal (all grades) Bindemiddel PLONOR 73, ,609 XP-07 Mud Base olje Gul 1913, ,843 Totalt: 5834, , ,674 69,442 74,759 57/67

63 Table 10.7 Kjemikalie forbruk og utslipp for sementering av 6406/12-4 S og 6406/12-5 S 6406/12-4S Miljø Forbruk Utslipp % av stoff Forbruk Utslipp Sementkjemikalier Funksjon klasse Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Barite Vektmateriale PLONOR 272,162 11, ,00 272,162 11,638 Calcium Cloride Brine Brine PLONOR 6,835 0, ,00 6,835 0,856 Cement Class G med EZ-Flo II Sement PLONOR 130,454 1, ,00 130,454 1,876 Cement Class G med EZ-Flo II og SSA-1 Sement PLONOR 138,444 3, ,00 138,444 3,471 CFR-8L Dispergeringsmiddel Gul (Y1) 20,671 1,753 64,00 36,00 13,229 7,442 1,122 0,631 Deep Water Flo-Stop NS (All Series) Sement PLONOR 779,494 90, ,00 779,494 90,123 Foamer 760 NS Skummiddel Gul 8,761 1,048 75,11 24,89 6,580 2,181 0,787 0,261 Gascon 469 Gassmigreringskontroll PLONOR 44,240 4, ,00 44,240 4,859 Halad-300L NS Væsketapskotroll Gul (Y1) 7,770 0,908 91,35 0,09 8,56 7,098 0,007 0,665 0,829 0,078 Halad-350L Væsketapskotroll Gul (Y1) 31,605 3,126 84,95 0,49 14,56 26,848 0,155 4,602 2,656 0,015 0,455 Halad-400L Væsketapskotroll Gul (Y1) 1,049 0,026 78,95 21,05 0,828 0,221 0,021 0,005 HR-5L Hemmer/forsinker PLONOR 26,429 2, ,00 26,429 2,834 Microsilica Liquid Gassmigreringskontroll PLONOR 19,750 0, ,00 19,750 0,494 Musol Solvent Løsemiddel Gul 5,702 0, ,00 5,702 0,010 NF-6 Skumdemper Gul (Y1) 1,496 0,100 7,43 89,60 2,97 0,111 1,340 0,044 0,007 0,090 SCR-100 L NS Hemmer/forsinker Gul (Y2) 10,450 0,103 80,00 20,00 8,360 2,090 0,082 0,021 SEM 8 Emulgator Gul 3,265 0,006 33,33 66,67 1,088 2,177 Tuned Spacer E+ Fyllstoff PLONOR 12,134 0, ,00 12,134 0,825 ZoneSeal 4000 NS Suspensjonsmiddel Gul 5,968 0,698 74,11 25,89 4,423 1,545 0,517 0,181 Totalt 1526, , ,509 13,107 12,974 2, ,998 0,556 1,169 0, /12-5S Miljø Forbruk Utslipp % av stoff Forbruk Utslipp Sementkjemikalier Funksjon klasse Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Barite Vektmateriale PLONOR 272,162 11, ,00 272,162 11,638 Calcium Cloride Brine Brine PLONOR 6,835 0, ,00 6,835 0,856 Cement Class G med EZ-Flo II Sement PLONOR 130,454 1, ,00 130,454 1,876 Cement Class G med EZ-Flo II og SSA-1 Sement PLONOR 138,444 3, ,00 138,444 3,471 CFR-8L Dispergeringsmiddel GUL (Y1) 20,671 1,753 64,00 36,00 13,229 7,442 1,122 0,631 Deep Water Flo-Stop NS (All Series) Sement PLONOR 798,981 92, ,00 798,981 92,376 Foamer 760 NS Skummiddel GUL 8,980 1,074 75,11 24,89 6,745 2,235 0,807 0,267 Gascon 469 Gassmigreringskontroll PLONOR 44,682 4, ,00 44,682 4,908 Halad-300L NS Væsketapskotroll GUL (Y1) 8,120 0,949 91,35 0,09 8,56 7,417 0,007 0,695 0,867 0,081 Halad-350L Væsketapskotroll GUL (Y1) 31,921 3,157 84,95 0,49 14,56 27,117 0,156 4,648 2,682 0,015 0,460 Halad-400L Væsketapskotroll GUL (Y1) 1,049 0,026 78,95 21,05 0,828 0,221 0,021 0,005 HR-5L Hemmer/forsinker PLONOR 26,693 2, ,00 26,693 2,862 Microsilica Liquid Gassmigreringskontroll PLONOR 19,750 0, ,00 19,750 0,494 Musol Solvent Løsemiddel GUL 5,702 0, ,00 5,702 0,010 NF-6 Skumdemper GUL (Y1) 1,511 0,101 7,43 89,60 2,97 0,112 1,354 0,045 0,008 0,090 SCR-100 L NS Hemmer/forsinker GUL (Y2) 10,450 0,103 80,00 20,00 8,360 2,090 0,082 0,021 SEM 8 Emulgator GUL 3,265 0,006 33,33 66,67 1,088 2,177 Tuned Spacer E+ Fyllstoff PLONOR 12,134 0, ,00 12,134 0,825 ZoneSeal 4000 NS Suspensjonsmiddel GUL 6,237 0,729 74,11 25,89 4,622 1,615 0,541 0,189 Totalt 1548, , ,655 13,246 13,050 2, ,435 0,572 1,177 0,021 Table 10.8 Totalt kjemikalieforbruk og utslipp for sementering av 6406/12-4 S & A og 6406/12-5 S & A 6406/12-4 S & A Miljø Forbruk Utslipp % av stoff Forbruk Utslipp Sementkjemikalier Funksjon klasse Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Barite Vektmateriale PLONOR 480,200 11, ,00 480,200 11,638 Calcium Cloride Brine Brine PLONOR 6,835 0, ,00 6,835 0,856 Cement Class G med EZ-Flo II Sement PLONOR 259,424 3, ,00 259,424 3,086 Cement Class G med EZ-Flo II og SSA-1 Sement PLONOR 282,743 6, ,00 282,743 6,942 CFR-8L Dispergeringsmiddel Gul (Y1) 26,991 1,860 64,00 36,00 17,274 9,717 1,190 0,670 Deep Water Flo-Stop NS (All Series) Sement PLONOR 779,494 90, ,00 779,494 90,123 Foamer 760 NS Skummiddel Gul 8,761 1,048 75,11 24,89 6,580 2,181 0,787 0,261 Gascon 469 Gassmigreringskontroll PLONOR 46,266 4, ,00 46,266 4,897 Halad-300L NS Væsketapskotroll Gul (Y1) 7,770 0,908 91,35 0,09 8,56 7,098 0,007 0,665 0,829 0,078 Halad-350L Væsketapskotroll Gul (Y1) 37,961 3,274 84,95 0,49 14,56 32,248 0,186 5,527 2,781 0,016 0,477 Halad-400L Væsketapskotroll Gul (Y1) 1,049 0,026 78,95 21,05 0,828 0,221 0,021 0,005 HR-5L Hemmer/forsinker PLONOR 27,857 2, ,00 27,857 2,858 Microsilica Liquid Gassmigreringskontroll PLONOR 40,750 0, ,00 40,750 0,988 Musol Solvent Løsemiddel Gul 10,724 0,010 0,00 100,00 10,724 0,010 NF-6 Skumdemper Gul (Y1) 2,352 0,104 7,43 89,60 2,97 0,175 2,107 0,070 0,008 0,093 SCR-100 L NS Hemmer/forsinker Gul (Y2) 21,110 0,206 80,00 20,00 16,888 4,222 0,165 0,041 SEM 8 Emulgator Gul 6,141 0,006 33,33 66,67 2,047 4,094 0,002 0,004 Tuned Spacer E+ Fyllstoff PLONOR 20,327 0, ,00 20,327 0,825 ZoneSeal 4000 NS Suspensjonsmiddel Gul 5,968 0,698 74,11 25,89 4,423 1,545 0,517 0, /12-5 S & A Handelsnavn Funksjon Totalt 2072, , ,457 20,844 16,200 4, ,514 0,565 1,229 0,041 Miljø klasse Forbruk Utslipp % av stoff Forbruk Utslipp Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Barite Vektmateriale PLONOR 480,200 11, ,00 480,200 11,638 Calcium Cloride Brine Brine PLONOR 6,835 0, ,00 6,835 0,856 Cement Class G med EZ-Flo II Sement PLONOR 259,424 3, ,00 259,424 3,086 Cement Class G med EZ-Flo II og SSA-1 Sement PLONOR 282,743 6, ,00 282,743 6,942 CFR-8L Dispergeringsmiddel Gul (Y1) 26,991 1,860 64,00 36,00 17,274 9,717 1,190 0,670 Deep Water Flo-Stop NS (All Series) Sement PLONOR 798,981 92, ,00 798,981 92,376 Foamer 760 NS Skummiddel Gul 8,980 1,074 75,11 24,89 6,745 2,235 0,807 0,267 Gascon 469 Gassmigreringskontroll PLONOR 46,708 4, ,00 46,708 4,946 Halad-300L NS Væsketapskotroll Gul (Y1) 8,120 0,949 91,35 0,09 8,56 7,417 0,007 0,695 0,867 0,081 Halad-350L Væsketapskotroll Gul (Y1) 38,272 3,305 84,95 0,49 14,56 32,512 0,188 5,572 2,808 0,016 0,481 Halad-400L Væsketapskotroll Gul (Y1) 1,049 0,026 78,95 21,05 0,828 0,221 0,021 0,005 HR-5L Hemmer/forsinker PLONOR 28,120 2, ,00 28,120 2,886 Microsilica Liquid Gassmigreringskontroll PLONOR 40,750 0, ,00 40,750 0,988 Musol Solvent Løsemiddel Gul 10,724 0,010 0,00 100,00 10,724 0,010 NF-6 Skumdemper Gul (Y1) 2,363 0,105 7,43 89,60 2,97 0,176 2,117 0,070 0,008 0,094 SCR-100 L NS Hemmer/forsinker Gul (Y2) 21,110 0,206 80,00 20,00 16,888 4,222 0,165 0,041 SEM 8 Emulgator Gul 6,141 0,006 33,33 66,67 2,047 4,094 0,002 0,004 Tuned Spacer E+ Fyllstoff PLONOR 20,327 0, ,00 20,327 0,825 ZoneSeal 4000 NS Suspensjonsmiddel Gul 6,237 0,729 74,11 25,89 4,622 1,615 0,541 0,189 Totalt 2094, , ,598 20,980 16,275 4, ,951 0,580 1,238 0,041 58/67

64 Table 10.9 Totalt forbruk og utslipp av testkjemikalier for 6406/12-4 S og 6406/12-5 S 6406/12-4 S & A Miljø Forbruk Utslipp % av stoff Forbruk Utslipp Testkjemikalier Funksjon klasse Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Baracarb (all grades) Bindemiddel PLONOR 3, ,000 Baraklean Dual Rengjøringsmiddel Gul 10,000 42,730 57,270 4,273 5,727 Baraklean Gold Rengjøringsmiddel Gul 5, ,500 1,500 Barazan Viskositetsregulator PLONOR 1, ,000 Calsium Bromide Brine Saltløsning PLONOR 427, , , ,500 Calsium Chloride Brine Saltløsning PLONOR 337, , , ,500 MEG Inhibitor PLONOR 10,000 1, ,000 1,000 Methanol Hydrathemmer PLONOR 1,200 1, Sourscave H2S fjerner Gul 0, ,625 Starcide Biosid Gul 0, ,625 XP-07 Mud Baseolje Gul 61, ,600 Totalt 858, , ,500 64, , /12-5 S & A Miljø Forbruk Utslipp % av stoff Forbruk Utslipp Testkjemikalier Funksjon klasse Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Baracarb (all grades) Bindemiddel PLONOR 3, ,000 Baraklean Dual Rengjøringsmiddel Gul 10,000 42,730 57,270 4,273 5,727 Baraklean Gold Rengjøringsmiddel Gul 5, ,500 1,500 Barazan Viskositetsregulator PLONOR 1, ,000 Calsium Bromide Brine Saltløsning PLONOR 427, , , ,500 Calsium Chloride Brine Saltløsning PLONOR 337, , , ,500 MEG Inhibitor PLONOR 10,000 1, ,000 1,000 Methanol Hydrathemmer PLONOR 1,200 1, Sourscave H2S fjerner Gul 0, ,625 Starcide Biosid Gul 0, ,625 XP-07 Mud Baseolje Gul 61, ,600 Totalt 858, , ,500 64, ,000 59/67

65 Table Totalt forbruk og utslipp av riggkjemikalier for boring av 6406/12-4 S & A og 6406/12-5 S & A 6406/12-4 S & A Handelsnavn Funksjon Miljø Forbruk Utslipp % av stoff Forbruk Utslipp klasse Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Bestolife 3010 Gjengefett borestreng GUL 0,184 0,018 33, ,075 0,149 0,006 0,012 Cleanrig HP Vaskemiddel GUL 5,958 0,596 88,00 12,00 5,243 0,715 0,524 0,071 Jet Lube NCS 30 ECF Gjengefett borestreng GUL 0,420 0,042 1,13 98,87 0,005 0,415 0,042 Jet Lube Seal Guard ECF Gjengefett foringsrør GUL 0,072 0,007 2,44 97,56 0,002 0,070 0,007 Jet-Lube Alco EP-ECF Smørefett lederør, BOP, br GUL 0,030 0, ,030 0,003 KEMIRA PAX-XL60 Rengjøring spillvann GUL 1,925 0,193 99,59 0,41 1,300 0,008 0,192 Monoetylenglykol (MEG) Frostvæske BOP PLONOR 9,000 6, ,000 6,000 MO-67 PH justering spilvann GUL 0,940 0,094 80,00 20,00 0,752 0,188 0,075 0,019 Stack Magic ECO-F v2 BOP kontrollvæske GUL (Y2) 9,380 6,100 76,10 17,40 2,10 4,40 7,138 1,632 0,197 0,413 4,642 1,061 0,128 0,268 Totalt 27,909 13,053 23,515 3,207 0,197 0,413 11,439 1,215 0,128 0, /12-5 S & A Handelsnavn Funksjon Miljø Forbruk Utslipp % av stoff Forbruk Utslipp klasse Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Bestolife 3010 Gjengefett borestreng GUL 0,184 0,018 33, ,075 0,149 0,006 0,012 Cleanrig HP Vaskemiddel GUL 5,958 0,596 88,00 12,00 5,243 0,715 0,524 0,071 Jet Lube NCS 30 ECF Gjengefett borestreng GUL 0,420 0,042 1,13 98,87 0,005 0,415 0,042 Jet Lube Seal Guard ECF Gjengefett foringsrør GUL 0,072 0,007 2,44 97,56 0,002 0,070 0,007 Jet-Lube Alco EP-ECF Smørefett lederør, BOP, br GUL 0,030 0, ,030 0,003 KEMIRA PAX-XL60 Rengjøring spillvann GUL 1,925 0,193 99,59 0,41 1,300 0,008 0,192 Monoetylenglykol (MEG) Frostvæske BOP PLONOR 9,000 6, ,000 6,000 MO-67 PH justering spilvann GUL 0,940 0,094 80,00 20,00 0,752 0,188 0,075 0,019 Stack Magic ECO-F v2 BOP kontrollvæske GUL (Y2) 9,380 6,100 76,10 17,40 2,10 4,40 7,138 1,632 0,197 0,413 4,642 1,061 0,128 0,268 Totalt 27,909 13,053 23,515 3,207 0,197 0,413 11,439 1,215 0,128 0,268 Table Riggkjemikalier i lukket system med årlig forbruk over 3000 kg Handelsnavn Funksjon Miljø Forbruk Utslipp % av stoff Forbruk klasse Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Rød Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Rød Aqualink 300-F v2 BOP væske GUL(Y2) 8,700 94,50 0,39 5,10 0,01 8,220 0,040 0,440 BioBar 22 Hydralikkolje RØD 3,500 8,20 91,80 0,287 3,213 BioBar 32 Hydralikkolje RØD 15,000 32,00 68,00 4,800 10,200 Erifon 818 v2 Hivkompensator væske RØD 2,860 79,45 1,82 1,82 16,90 2,272 0,052 0,052 0,483 Houghto-safe 105 CTF Hivkompensator væske RØD 2,500 73,35 6,60 2,94 17,11 1,834 0,165 0,074 0,428 Houghton Safe NL1 Hivkompensator væske RØD 1,500 74,07 6,17 1,23 18,52 1,111 0,093 0,019 0,278 Totalt: 34,060 13,437 0,298 5,579 0,144 14,601 3 typer hydraulikkvæske er p.t. i bruk i Hivkompensator anlegget. Transocean er i ferd med å bytte ut til Houghton Safe NL1 for hele systemet. Det samlede årlige hydraulikkvæskeforbruket i Hivkompensator anlegget er estimert til 6800kg. 60/67

66 10.2 BEREDSKAPSKJEMIKALIER Table Beredskapskjemikalier ved boring og sementering Handelsnavn Funksjon Miljø klasse Estimert forbruk % av stoff Baracarb (all grades) Tapt sirkulasjon PLONOR 0, ,5 Barazan Viskositetsregulator PLONOR 2, ,00 Barofibre (all grades) Tapt sirkulasjon PLONOR 1, ,45 Baro-Lube NS Smøremiddel Gul 8, ,00 Citric Acid Alkalitetsregulator PLONOR 3, ,00 Dextrid E Filtrasjonskontroll PLONOR 3, ,00 Driltreat Emulgator PLONOR 3, ,00 Geltone II Viskositetsregulator Rød 5, ,00 GEM GP Skifer hemmer GUL 20, ,00 Invermul NT Emulsjonsbryter Rød 5,00 50,55 49,45 2,53 2,47 Mica (all gardes) Tapt sirkulasjon PLONOR 1, ,50 NF-6 Skumdemper Gul (Y1) 0,40 7,43 92,57 0,03 0,37 N-flow 325 Rør som står fast Gul (Y1) 4, ,00 OMC 3 OBM Tynner Gul (Y1) 0, ,75 PAC RE Viskositetsregulator PLONOR 5, ,00 Performatrol Skifer hemmer Gul (Y2) 5, ,00 Sourscav H2S fjerner Gul 2, ,00 Starcide Biosid Gul 1, ,00 Steelseal (all grades) Bindemiddel PLONOR 12, ,50 Sugar Tynner PLONOR 2, ,00 Suspentone Suspensjonsmiddel Gul (Y2) 4, ,00 Wall-Nut (all grades) Tapt sirkulasjon PLONOR 1, ,50 Estimert forbruk Table Beredskapskjemikalier ved brønntesting Handelsnavn Funksjon Miljø klasse Estimert forbruk % av stoff Estimert forbruk Baraklean Dual Rengjøringsmiddel Gul 5,00 42,73 57,27 2,14 2,86 Baraklean Gold Rengjøringsmiddel Gul 3, ,90 2,10 Calcium Bromide Salt / brine PLONOR 10, ,00 Calcium Chloride Salt / brine PLONOR 10, ,00 Defoamer AF451 Skumdemper Gul (Y2) 0, ,03 Emulsotron CC3295-G Emulsjonsbryter Gul (Y1) 0, ,10 Esticlean AS-OD Rengjøringsmiddel PLONOR 1, ,00 MEG Inhibitor PLONOR 3, ,00 Oxygon Oksygenfjerner Gul 1, ,00 PI-7188 Voks inhibitor Gul 0, ,04 PI-7258 Voks inhibitor Gul (Y1) 0,40 18,18 81,82 0,07 0,33 61/67

67 10.3 ØKOTOKSIKOLOGISKE EVALUERINGER AV KJEMIKALIER Miljøvurdering av kjemikaliene er basert på informasjon i HOCNF hentet fra miljødatabasen NEMS Chemicals. Kriterier for miljøevaluering er utført iht. Aktivitetsforskriften 62, 63 og vedlegg til utfylling av HOCNF 2000 for Norsk sektor (ref./10/). Kjemikalier som er klassifisert som gul, og som har moderat bioakkumulering (20% BOD28 < 6 0%) skal videre klassifiseres i følgende Y-kategorier utfra farepotensialet til degraderingsproduktene: Y1:kjemikalier forventes å være fullstendig biodegraderbart Y2:kjemikalier forventes å biodegraderes til produkter som ikke er miljøfarlige Y3:kjemikalier er forventet å biodegraderes til produkter som kan være miljøfarlige Resultat etter miljøklassifiseringen er vist i tabeller i vedlegg Det er planlagt for bruken av grønne/plonor og gule og røde kjemikalier for boringen av 6406/12-4 S & A og 6406/12-5 S & A. Det er totalt 36 gule kjemikalier der 7 av kjemikaliene er klassifisert som miljøakseptable Y1 (inkludert beredskapskjemikalier). 5 av kjemikaliene er klassifisert miljøakseptable Y2. Ingen av kjemikaliene kategorisert gult (miljøakseptabelt) planlagt for ved boringen av brønnen, har en komponent med degraderingsprodukter i kategori Y3. Av seks kjemikalier i lukket system med årlig forbruk på over 3000 kg per år inkludert første påfylling er 5 i rød kategori: Castrol Biobar 22, Castrol Biobar 32, Erifon 818 v2, Houghto-safe 105 CFT og Houghton Safe NL1, og en i kategori gul Y2: Aqualink 300-F v2. Disse går ikke til utslipp. To kjemikalier i rød kategori, Geltone II og Invermul NT, er oppført i listen over beredskapskjemikalier. Disse vil bare kunne komme til anvendelse i oljebasert borevæske for boring i reservoarseksjone og ikke medføre utslipp. Vannbasert borevæske for 20" contingency seksjon Gem GP: 100% gul Performatrol: 100% gul Y2 Gem GP og Performatrol utgjør tilsammen 94,5 % av kjemikaliene i gul kategori som det søkes utslippstillatelse for. Disse kjemikaliene vil kun bli benyttet dersom det blir behov for å sette 16" contingency forlengelsesrør, se kap Gem GP er klassifisert gul, er nedbrytbar, har lite potensial for bioakkululering og lav akutt giftighet for marine organismer. Performatrol er klassifisert gul Y2 og forventes å biodegraderes til ikke miljøfarligeprodukter. 62/67

68 Oljebasert borevæske BDF-578: 100 % gul Y2 BDF-610: 76,47% gul Duratone E: 81,9% gul hvorav 72,4% gul Y2 EZ Mul NS: 100 % gul, hvorav 75,47 % gul Y1 XP-07: 100 % gul Kjemikaliene klassifisert gul er nedbrytbare, har lite potensial for bioakkululering og lav akutt giftighet for marine organismer. Kjemikaliet klassifisert gul Y1 forventes å være fullstendig biodegraderbart, mens kjemikaliene i kategori Y2 forventes å biodegraderes til produkter som ikke er miljøfarlige. BDF 578 Hovedbestanddel er naturlig leire som er videre reagert med et en organisk komponent for å lage et en-komponent system - organoleirer. Generelt viser kjemikaliene lav giftighet. BDF 578 viser moderat bionedbrytbarhet <60% og er klassifisert som Y2 pga dette. Duratone E Inneholder 72,4 % av et komponent som er klassifisert som Y2 - Organolignite. Den er moderat giftig for alger og viser lav nedbrytbarhet, så vidt over 20%. Ingen kjemikalier i den oljebaserte borevæsken vil gå til utslipp. Sementkjemikalier CFR-8L: 36% gul, hvorav 36% gul Y1 ExpandaCem Blend N/D/HT: 0,38% gul ExpandaCem Blend N/D/LT: 0,58% gul Foamer 1026: 57,77 % gul Foamer 760 NS: 24,89 % gul Halad 300L NS: 8,65% gul, hvorav 8,56 gul Y1 Halad-350L: 15,05 % gul, hvorav 14,56 % gul Y1 Halad-400L: 21,05 % gul, hvorav 21,05 % gul Y1 HR-25L N: 8,57% gul Muso Solvent: 100 % gul NF-6: 92,57 % gul, hvorav 2,97 % gul Y1 SCR-100L NS: 20 % gul, hvorav 20 % gul Y2 Sem 8: 66,67 % gul Suspend HT: 3,17% gul Kjemikaliene klassifisert gul er nedbrytbare, har lite potensial for bioakkululering og lav akutt giftighet for marine organismer. Kjemikaliene klassifisert gul Y1 forventes å være fullstendig biodegraderbare. Kjemikaliet i gul Y2 kategori forventes å biodegraderes til produkter som ikke er miljøfarlige. SCR-100L NS Klassifiseret som Y2. Inneholder et akrylisk polymer som ikke er giftig eller bioakkumulerbart, men viser moderat bionedbrytbarhet og vil dermed være persistent. Kjemikaliet representerer 63/67

69 en moderat miljørisiko og «føre var» prisippet gjør at det er identifisert for substitusjon, ref vedlegg Riggkjemikalier Bestolife 3010: 66,30%gul Cleanrig HP: 12,76% gul JET-LUBE NCS 30 EFC: 98,87% gul JET-LUBE Seal Guard ECF: 97,56% gul JET-LUBE Alco EP-ECF:100% gul Kemira PAX-XL60: 0,41% gul MO-67 (NaOH (Caustic Soda)): 20% gul Stack Magic ECO-F v2: 23,9%gul, hvorav 2,1% Y1 og 4,40% Y2 Kjemikaliene klassifisert gul er nedbrytbare, har lite potensial for bioakkululering og lav akutt giftighet for marine organismer. Kjemikaliet klassifisert gul Y1 forventes å være fullstendig biodegraderbare. Kjemikaliet i gul Y2 kategori forventes å biodegraderes til produkter som ikke er miljøfarlige. Stack Magic ECO-F v2 BOP væske som inneholder to gul Y2 klassifiserte komponenter grunnet moderat bionedbrytbarhet. Begge komponenter er moderat giftig og har ingen bioakkumuleringspotensial. Den lav konsentrasjonen (4,2% Y2) og begrensede forbruket medfører at produktet representerer svært moderat miljørisiko. Kjemikalier for brønnopprensking/testing BaraKlean DUAL: 52,27 % gul Baraklean Gold: 30% gul Starcide: 100 % gul Oxygon: 100 % gul XP-07: 100 % gul Kjemikaliene klassifisert gul er nedbrytbare, har lite potensial for bioakkululering og lav akutt giftighet for marine organismer. 64/67

70 Kjemikalier i lukket system Aqualink 300-Fv2 (BOP væske):5,50% gul, hvorav 5,10% gyl Y1 og 0,01% gul Y2 Castrol Biobar 22: 8,2% gul, hvorav 8,2% gul Y1, 91,8% rød Castrol Biobar 32: 32 % gul, hvorav 32 % gul Y1, 68% rød Erifon 818 v2: 1,82% gul Y1, 1,82% gul Y2, 16,90% rød Houghto-safe 105 CFT: 9,54% gul, hvorav 2,94% Y2, 17,11% rød Houghton Safe NL1: 6,17% gul, hvorav 1,23% gul Y2, 18,52% rød Aqualink 300-Fv2 BOP væske som inneholder fargestoff. Fargestoffet har en veldig lav konsentrasjon, men er klassifiseret som gul Y2 og viser moderat toksisitet. Fordi konsentrasjonen er så lav <0,01% regnes ikke produktet å representere en miljørisiko. Castrol Biobar 22 Castrol BioBar 22 er klassifisert rød (8,20% gul Y1, 91,80% rød). Dette er en hydraulikkolje som ikke går til utslipp. Castrol Biobar 32 Castrol BioBar 32 er klassifisert rød (32% gul Y1, 68% rød). Dette er en hydraulikkolje som ikke går til utslipp. Erifon 818 v2 Hivkompensatorvæske som er klassifisert rød (79,45% PLONOR, 1,82% gul Y1, 1,82% gul Y2 og 16,90% rød). Produktet vil iflg. Transocean bli erstattet av Houghton Safe NL1 (ref.kap 3.5, tab.3.6) Houghto-safe 105 CFT Hivkompensatorvæske klassifisert rød (73,35 PLONOR, 6,60% gul hvorav 2,94% gul Y2). Den inneholder et polymer som ikke er giftig og viser ikke noe potensial for bioakkumulæring, men er et veldig stabilt komponent som ikke brytes ned. Den anses ikke for å representere noe miljørisiko. Produktet vil iflg. Transocean bli erstattet av Houghton Safe NL1 (ref.kap 3.5, tab.3.6). Houghton Safe NL1 Hivkompensatorvæske klassifisert rød (PLONOR 74,07%, 6,17% gul, hvorav 1,23% gul Y2, 18,52% rød). Ikke kategorisert som giftig eller med bioakkumuleringspotensiale. Vurderes ikke å representere noe miljørisiko. Produktet vi iflg. Transocean erstatte bruken av Erifon 818 v" og Houghton-safe 105 CFT (ref.kap. 3.5, tab. 3.6). Ingen kjemikalier i lukkede system vil gå til utslipp. 65/67

71 Beredskapskjemikalier AF451 Defoamer: 100 % gul, hvorav 23,53 % gul Y2 Baro-Lube NS: 100 % gul Emulsotron CC3295-G: 96,77 % gul. hvorav 32,26% gul Y1 Esticlean AS-OF: 100% gul Geltone II: 100 % rød Invermul NT:49,75% rød, 50,25 % gul hvorav 21,98 % gul Y1 N-flow 325: Gul X % NF-6: 89,6% gul, hvorav 2,97% Y1 OMC-3: 100 % gul, hvorav 100 % gul Y1 Oxygon: 100 % gul Performatrol: 100% gul Y2 PI-7188: 100% gul PI-7258: 81,82% gul Sourscav: 100% gul Starcide: 100% gul Suspentone: 100% gul Y2 Sourscav: 100 % gul Kjemikaliene klassifisert gul er nedbrytbare, har lite potensial for bioakkululering og lav akutt giftighet for marine organismer. Kjemikaliene klassifisert i gul Y1 kategori forventes å være fullstendig biodegraderbare. Kjemikalier i gul Y2 kategori forventes å biodegraderes til produkter som ikke er miljøfarlige. Geltone II Prduktet er klassifisert som 100% rød pga <20% bionedbrytbarhet. Mye av den organiske delen er ikke direkte tilgjengelig for bakterier for nedbrytning, noe som betyr at denne modifiserte leiren vil være persistent over lang tid. Molekylvekten er godt over 700, som tilser at det er lite potensiale for bioakkumulering. I et scenarie i naturen hvor dette kjemikalie har sedimentert ut på havbunnen, vil det oppføre seg som de naturlige versjonene av leiren. Det er ikke påvist at den mer toksisk organisk bestanddelen vil kunne separere seg fra leire delen noe som gjør produktet ikke giftig i sin helhet. I en overordnet vurdering representerer disse type kjemikalier liten miljørisiko, selv om disse er presistenter. Geltone II er identifisert for substitusjon, ref vedlegg Invermul NT Produktet er klassifisert rød (50,25 % gul hvorav 21,98 % gul Y1 og 49,75% rød). Den røde andelen er en modifisert olje inneholdende blant annet harpiks og fettsyrer. Den er lite løselige i vann (logpow>=3), og har økotoksisitet (ToxC50<=10), og dermed klassifisert i underklasse 6. Bruk av beredskapskjemikalier vil kun komme til anvendelse dersom særskilte og ikke planlagte operasjonelle situasjoner oppstår. De røde kjemikaliene Geltone II og Invermul NT vil kun bli aktuelt å tilsette i oljebasert borevæske for boring av reservoarseksjonene i en beredskapssituasjon. All oljebasert borevæske blir transportert til land for gjenvinnig og vil ikke gå til utslipp. 66/67

72 10.4 SUBSTITUSJONSPLAN Table Substitusjonsplan for kjemikalier som inngår i boreoperasjon for 6406/12-4 S & A og 6406/12-5 S & A Handelsnavn Funksjon Miljø klasse Status Nytt kjemikalie Status substitusjon Castrol Hyspin M 15 Hydraulikkolje Svart Hydraulikkolje i lukket system som ikke går til utslipp. Utfaset Castrol Biobar 22 Utført Castrol Hyspin M 32 Hydraulikkolje Svart Hydraulikkolje i lukket system som ikke går til utslipp. Utfaset Castrol Biobar 32 Utført Jet Lube EP 73 Gjenge- smørefett Rød Geltone II Viskositetsregulator Rød Smørefett til benyttelse på brønnhodekobling;bop og marine stigerør. Representerer et potensielt utslipp på ca 3kg pr. brønn. Utfaset i Q Nytt produkt Jet Lube Alco EP-ECF miljøklasse gul 100% BDF-578 som er klassifisert som Gul (Y2) er indentifisert som substitutt. Vil erstatte bruk av Geltone II med unntak ved HPHT arbeid. Videre arbeidet pågår for å finne substitutt ved HPHT. Jet Lube Alco EP-ECF BDF-578 / HPHT - arbeid pågår Invermul NT Emulsjonsbryter Rød Benyttes ved brønntemperatur > o C. Arbeid for å finne substitutt pågår Arbeid pågår Ubestemt Cement Class G & I with EZ- Flo II Cement Class G & I with EZ- Flo II og SSA-1 Utført Ubestemt 1SSA-1 inneholder krystallisert silica. En generell risk evaluering av sement med SSA-1 Sement PLONOR gir et "grønt" utfall, og krever ingen videre handling. Krystallisert silica er i fokus pga Arbeid pågår Ubestemt fare ved inhalering av støvpartikler. Halliburton ønsker derfor å redusere forbruket av silica i SSA-1. Flere eksperimenter har vært utprøvd, blandt annet ved å bruke grovere materiale, men dette skaper en ustabil blanding. En mulig substitutt er funnet men Sement PLONOR logistikk, pris, dokumentasjon og etterspørsel fra brukere gjenstår. Arbeid pågår Ubestemt SCR-100 L NS Hemmer / forsinker prosess for sementering Gul (Y2) En mulig erstatter er FDP-C959-09, med klassifisering gul (Y1). Trenger et sterkere dispergeringsmiddel for å kunne bruke FDP-C for Norcem G sement. Testing pågår. FDP-C Planlagt utfaset /67

73

74