Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 25/11-28 Gasol/Gretel AU-TPD DW ED-00065

Transkript

1 25/11-28 Gasol/Gretel Security Classification: Open - Status: Final Page 1 of 30

2

3 Innhold 1 Sammendrag/innledning Ramme for aktiviteten Generell informasjon Beliggenhet og lisensforhold Målsetting for boreaktiviteten Boring og brønndesign Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks Valg og evaluering av kjemikalier Kontroll, måling og rapportering av utslipp Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier Omsøkt forbruk og utslipp av gule, grønne og røde kjemikalier fordelt på bruksområder Omsøkt forbruk av svarte kjemikalier - Kjemikalier i lukkede systemer Planlagt brukte kjemikalier Valg av borevæskesystemer Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier Sementkjemikalier Beredskapskjemikalier Riggkjemikalier Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner Drenasje- og oljeholdig vann Utslipp av borekaks Planlagte utslipp til luft Utslipp ved kraftgenerering Avfallshåndtering Håndtering av borekaks Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp Miljørisiko og beredskap ved akutte oljeutslipp Miljørisiko for Gasol/Gretel Konklusjon Referanser Vedlegg A Vedlegg B Security Classification: Open - Status: Final Page 3 of 30

4 1 Sammendrag/innledning I henhold til Forurensningsloven 11, og Styringsforskriften 25 og 26, søker Statoil om tillatelse til virksomhet i forbindelse med boring og tilbakeplugging av letebrønnen, i lisens PL 169. Det søkes om opsjon for boring av sidesteg. Dersom funn i Gasol/Gretel kan det også bli aktuelt å bore en avgrensningsbrønn. Statoil søker derfor om opsjon for å inkludere en avgrensningsbrønn i vedtaket for Gasol/Gretel. Dersom det blir aktuelt å bore avgrensningsbrønnen vil Statoil oversende all nødvendig informasjon i god tid før oppstart. Boringen skal utføres med den halvt nedsenkbare boreriggen Songa Trym, som opereres av Songa Offshore. Tidligst borestart er estimert til primo september Estimert varighet for boring og tilbakeplugging er satt til 45 døgn. Vanndypet på brønnlokasjon er ca. 115 m MSL og brønnen er lokalisert ca. 145 km fra nærmeste land som er Utsira utenfor Karmøy kommune i Rogaland. Det er ikke forventet å finne koraller eller andre sårbare ressurser på havbunnen. Hovedformålet med letebrønn 25/11-28 er å bekrefte kommersielle ressurser i de to prospektene Gasol (Jura) og Gretel (Perm). Hovedbrønnen er planlagt med tre seksjoner; 36, 17 1/2 og 12 ¼. Det er planlagt å bruke sjøvann i 36 og 17 ½ - seksjonene og oljebasert borevæske i 12 1/4 -seksjonen. For 36 - og 17 1/2 -seksjonene vil borekaks og overskytende sement slippes ut på havbunnen da stigerør ikke er installert. Borekaks fra 12 1/4 -seksjonen vil bli returnert til overflaten og separert over shaker og sendt til land for deponering. Brønndesign og borevæskesystem for eventuelle sidesteg er på dette tidspunktet i planleggingsfasen ikke besluttet. Det søkes om tillatelse til bruk og utslipp av henholdsvis 1194 og 14,1 tonn gult stoff, og det søkes om tillatelse til bruk av 101 tonn rødt stoff. Det søkes ikke om tillatelse til utslipp av røde eller sorte kjemikalier. Dersom det blir aktuelt å bore sidesteg, vil Statoil vurdere behov for å søke om å få oppdatert utslippstillatelsen for. Miljørisikoen forbundet med boringen av letebrønn er, for alle utvalgte VØKer (verdsatte økologiske komponenter), innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier i alle fire sesonger. Statoil har satt krav til to NOFO-systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer for første system og fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 9 timer. For barriere 3, 4 og 5 settes det ikke spesifikke krav. Ved behov vil ressurser kunne mobiliseres i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og IUAer. Med de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på null skadelige utslipp og tiltak som er beskrevet i denne søknaden, vurderer Statoil det slik at boringen kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for miljøet på borestedet og havområdet for øvrig. Security Classification: Open - Status: Final Page 4 of 30

5 2 Ramme for aktiviteten Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i 11 i rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriftet at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig. Statoil planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette. Security Classification: Open - Status: Final Page 5 of 30

6 3 Generell informasjon 3.1 Beliggenhet og lisensforhold Letebrønn er planlagt i posisjon 59 00'31.03" N og 2 21'59.30 Ø. Brønnen er lokalisert ca 14 km nord for Johan Sverdrupfeltet og ca 145 km fra nærmeste land som er Utsira i Rogaland. Et områdekart for den planlagte brønnen er vist i figur 3.1. Vanndypet på brønnlokasjon er 115 m MSL. Brønnlokasjonen befinner seg i lisens PL169. Tabell 3.1 nedenfor viser rettighetshavere og lisensandel for lisensen. Figur 3.1: Områdekart for letebrønn Tabell 3.1: Rettighetshavere og lisensandel for PL 169. Selskap Prosentandel Statoil (operatør) 57 % Petoro 30 % ExxonMobil 13 % Security Classification: Open - Status: Final Page 6 of 30

7 3.2 Målsetting for boreaktiviteten Hovedformålet med letebrønn 25/11-28 er å bekrefte kommersielle ressurser i de to prospektene Gasol (Jura) og Gretel (Perm). Hovedreservoaret i Gasol er sandstein av Jura-alder. Mest sannsynlig vil dette være sandstein i Statfjordgruppen. Reservoaret i Gretel er sandstein i Rotliegendgruppen av Perm-alder. 3.3 Boring og brønndesign Brønn er planlagt boret med sjøvann og høyviskøse piller i topphullseksjonene og oljebasert borevæske i 12 ¼ seksjonen. En oversikt over forbruk og utslipp av vannbasert borevæske og forbruk av oljebasert borevæske er gitt i vedlegg A, tabell A-1 og A-2. Økotoksikologiske data for produkter som ikke er på PLONOR-listen er tilgjengelige i databasen NEMS Chemicals. Omsøkt mengde bore- og brønnkjemikalier er basert på brønndesign beskrevet under som bidrar til worst case forbruk og utslipp. Alle dyp er målt fra boredekkshøyden på Songa Trym (høydereferanse er betegnet RKB). RKB - MSL på Songa Trym er 25 m. Vanndypet på lokasjonen er 115 m MSL (±1 m). Brønnen er planlagt boret i følgende sekvenser: Pilothull Borestedsundersøkelsen for den planlagte lokasjonen er per dags dato ikke ferdigstilt. Det planlegges derfor med et 9 7/8 pilothull på brønnlokasjon i tilfelle borestedundersøkelsen skulle vise at man kan vente grunn gass på lokasjonen og 17 1/2 -brønnseksjonene De to øverste hullseksjonene er planlagt boret med sjøvann. For å rense hullet vil høyviskøse piller bli pumpet. Etter boring fortrenges hullet til vektet vannbasert væske. 30 lederør og 13 3/8" foringsrør blir kjørt og sementert i hele sin lengde. Borekaks og eventuell overskytende sement slippes ut på havbunnen da stigerør ikke er installert. 12 ¼ -brønnseksjon Denne seksjon er planlagt boret med det oljebaserte borevæskesystemet EMS Borekaks returneres til overflaten, separeres over shaker og sendes til land for behandling. Overflødig borevæske vil bli sendt til land for avfallsbehandling og gjenbruk. Denne seksjon bores til planlagt totaldyp for brønnen. Datainnsamling vil bli foretatt i reservoarene før brønnen blir permanent plugget og forlatt. Videre planlegging kan føre til endring i brønndesign. Endringen vil i tilfellet ikke føre til økt utslipp av borevæske- og sementkjemikalier. Security Classification: Open - Status: Final Page 7 of 30

8 Figur 3.2 viser brønnskissen for brønnen. Planlagt boredyp på 12 ¼ -seksjonen er 2600 m RKB MD. Tabell 3.2: Oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæske, seksjonslengder og massebalanse for borevæske og kaks Hullseksjon Dybde m (MD) Seksjonslengde Type Utslipp av bore-væske til sjø Kaks generert (fra-til) [m] [m 3 ] [m 3 ] Kakshåndtering 36" BENTONITE SPUD MUD Utslipp til sjø 36" displace GLYDRIL DISPLACEMENT MUD Utslipp til sjø 17 1/2" BENTONITE SPUD MUD Utslipp til sjø 17 1/2" displace 12 1/4" GLYDRIL DISPLACEMENT MUD Utslipp til sjø 1390 EMS Sendt til land P&A EMS Sendt til land Totalt Security Classification: Open - Status: Final Page 8 of 30

9 4 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks 4.1 Valg og evaluering av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoffer i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet Nems. I Nems-databasen finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikaliene. Komponentene i kjemikaliene er klassifisert ut fra følgende egenskaper: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: Stoffer på OSPARs PLONOR-liste og stoffer på listen i REACH vedlegg IV. De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. aktivitetsforskriften). Kjemikalier som benyttes innenfor aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres basert på HOCNF-informasjon og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lavt, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk av disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører, her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På møtene gjøres opp status for tidligere vedtatte aksjoner og det diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene i bruk og muligheten for substitusjon fremover. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. 4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp Statoil har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med virksomheten på norsk sokkel, slik at både myndighetskrav og interne krav vil bli ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med boringen av brønnen. Rapportering av forbruk og utslipp av riggkjemikalier utføres av boreentreprenør. Rapportering av forbruk og utslipp av borevæsker og sementkjemikalier utføres av den enkelte leverandør. Security Classification: Open - Status: Final Page 9 of 30

10 4.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse til forbruk av svarte og røde kjemikalier og forbruk og utslipp av grønne og gule kjemikalier. Mengdene er beregnet ut fra andel svart, rødt og gult stoff i hvert av handelsproduktene. Det vises til Vedlegg A for underlag for de omsøkte mengdene. De omsøkte kjemikaliene er inndelt i bore- og brønnkjemikalier, riggkjemikalier, sementkjemikalier og kjemikalier i lukket system. Kjemikaliemengdene er basert på boring av én letebrønn med pilothull, samt worst case doseringsrater. Hjelpekjemikaliene er beregnet ut fra erfaringstall av månedlig forbruk på Songa Trym. Utslipp til sjø i forbindelse med boring og tilbakeplugging av brønnen består av: Bore- og brønnkjemikalier Riggkjemikalier som gjengefett, BOP væske og vaskemidler Utboret kaks Dreneringsvann, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Tabell 4.1 viser totalt omsøkte forbruks- og utslippsmengder av grønne, gule og røde kjemikalier ved boring av brønnen. Omsøkte forbruksmengder av kjemikalier i lukkede systemer (kjemikalier uten utslipp til sjø) er gitt i kapittel Tabell 4.1 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder ved boring av Gasol/Gretel Kjemikalietype Omsøkt forbruk Omsøkt utslipp til sjø Total mengde grønt stoff Total mengde gult stoff (ekskl. Y2) Total mengde gult Y2 stoff 37 1,05 Total mengde rødt stoff Security Classification: Open - Status: Final Page 10 of 30

11 4.3.1 Omsøkt forbruk og utslipp av gule, grønne og røde kjemikalier fordelt på bruksområder Tabell 4.2 viser estimert forbruk og utslipp av stoff i gul, grønn og rød miljøkategori fordelt på bruksområde. Tabell 4.2 Estimert forbruk og utslipp av stoff i gul, grønn og rød miljøklassifisering fordelt på bruksområder Bruksområde Forbruk Utslipp Forbruk stoff Utslipp stoff Grønn Gul Y1 Gul Y2 Rød Grønn Gul Y1 Gul Y2 Rød BOP kjemikalier 4,5 4,5 4,1 0,3 0,1 0,0 4,1 0,3 0,07 0 Vaskekjemikalier 3,4 3,4 2,7 0,6 0,0 0,0 2,7 0,6 0,00 0 Gjengefett 0,29 0,03 0,00 0,29 0,00 0,00 0,00 0,03 0,00 0 Vannbasert borevæske 988,2 353,6 956,7 31,5 0,0 0,0 342,3 11,3 0,00 0 Oljebasert borevæske 3022,0 0,0 1773,1 1114,2 33,8 100,9 0,0 0,0 0,00 0 Sementering 1135,6 321,7 1122,8 10,0 2,7 0,0 319,9 0,8 0,98 0 Slop rensing 0,4 0,0 0,220 0,150 0,005 0,000 0,014 0,015 0,001 0 Totalt , ,0 1,05 0 Security Classification: Open - Status: Final Page 11 of 30

12 4.3.2 Omsøkt forbruk av svarte kjemikalier - Kjemikalier i lukkede systemer Det søkes om tillatelse til bruk av svarte kjemikalier i lukket system med estimert forbruk over 3000 kg pr. år pr. installasjon. Statoil har gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/oljer i lukkede systemer som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) i henhold til Aktivitetsforskriften 62. Økotoksikologisk dokumentasjon for de nevnte produkter i Tabell 4.3 er registrert i databasen NEMS Chemicals. Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene: Krav til garantibetingelser. Utskifting iht. et påkrevd intervall, eksempelvis utstyrsspesifikke krav. Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer. Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov. Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer og lignende. Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres iht. plan for avfallsbehandling for den enkelte innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling. Utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil vanskelig kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på riggen i løpet av ett år. Omsøkt forbruk inkluderer estimert årlig forbruk på Songa Trym, samt en opsjon på ytterligere forbruk av kjemikalier i svart miljøkategori som kan benyttes ved væskeutskifting av systemer. Det søkes om et forbruk på liter som omfatter normalt årlig forbruk og en opsjon på å benytte ytterligere liter dersom det blir nødvendig med utskiftning av alle systemene. De omsøkte produktene er brukt i lukkede systemer og vil ikke medføre planlagte utslipp til sjø. Ved årsrapportering vil Statoil levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter. Tabell 4.3 viser en oversikt over kjemikalier i lukkede systemer som kan få et forbruk høyere enn 3000 kg per år per installasjon. Tabell 4.3 Kjemikalier i lukkede systemer med estimert forbruk over 3000 kg/år/installasjon Funksjon Leverandør Prosentandel miljøfarge Svart Rød Gul Grønn Estimert årlig forbruk (kg) Estimert forbruk ved utskiftning av system (kg) HydraWay HVXA 15 Statoil Fuel & Retail Hydraulikkolje Sverige AB 55,5 44, HydraWay HVXA 22 Statoil Fuel & Retail Hydraulikkolje Sverige AB 79,5 20, HydraWay HVXA 32 Statoil Fuel & Retail Hydraulikkolje Sverige AB 60,5 39, HydraWay HVXA 46 Statoil Fuel & Retail Hydraulikkolje Sverige AB Opsjon ved utskifting Hydraulikkolje/ væske Sum Security Classification: Open - Status: Final Page 12 of 30

13 4.3.1 Planlagt brukte kjemikalier En stor andel av kjemikaliene som går til utslipp er PLONOR-kjemikalier. Dette er kjemikalier som er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Kjemikaliene er valgt fordi de regnes som de mest miljøvennlige produktene. De fleste produkter som planlegges benyttet i gul miljøklassifisering befinner seg i kategorien gul Y1, som anses å ha akseptable miljøegenskaper. Vannbasert borevæske: Det er planlagt å bruke et produkt i gul miljøkategori i vannbasert borevæske: GLYDRIL MC (Y1). De resterende produktene i borevæsken er grønne PLONOR-kjemikalier. Oljebasert borevæske: Totalt fire gule kjemikalier er planlagt benyttet, hvorav ett i Y2-kategori (ONE-MUL NS) Det er planlagt å benytte tre kjemikalier i rød kategori (VG-Supreme, Ecotrol RD og One-Trol HT). Det vil ikke være planlagte utslipp til sjø av denne borevæsken. Sementkjemikalier: Det planlegges å bruke fem kjemikalier i gul kategori hvorav to kjemikalier i gul Y2 kategori (B213 og D193). De resterende kjemikaliene som er planlagt brukt er grønne PLONOR-kjemikalier. Ingen sementkjemikalier i rød kategori er planlagt brukt. Riggkjemikalier: Det planlegges kun å benytte gule og grønne riggkjemikalier hvorav to kjemikalier bestående av en mindre andel i Y2- kategori, WT-1099 (brukes ifm. sloprensing) og Stack Magic ECO-F v2 (BOP-væske). Security Classification: Open - Status: Final Page 13 of 30

14 4.4 Valg av borevæskesystemer 36 og 17 1/2 seksjonene vil bli boret før stigerør er installert. Disse seksjonene blir boret med sjøvann og høyviskøse piller med retur til havbunnen. Etter installasjon av BOP er planen at 12 ¼ seksjonen bores med det oljebaserte borevæskesystemet EMS Borekaks returneres til overflaten, samles opp og sendes til land for videre prosessering/deponering. All overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk i andre prosjekter. Oljebasert borevæske er vurdert som den beste tekniske og sikkerhetsmessige løsningen for 12 ¼ seksjonen. Vurderingen er basert på erfaringer fra referansebrønner i området. Begrunnelse for valg av oljebasert borevæske i reservoarseksjonene: 12 ¼ seksjonene i brønnen er planlagt boret gjennom formasjoner som er kjent for å være reaktive og ustabile når boret med vannbaserte borevæskesystemer. Eksponeringstiden vil være relativt lang dersom funn i reservoarene og flere logger på kabel vil bli gjennomført. Oljebasert borevæske sørger for god inhibering, bedrer hullrensing og stabiliserer formasjonen i åpent hull. Samtidig vil den gi mindre utvasking og en tynnere filterkake som reduserer risikoen for å sette seg fast med borestrengen. Oljebasert borevæske vil gi bedre forutsetninger for optimal datainnsamling. Begrunnelse for bruk av produkter i rød kategori i det oljebaserte borevæskesystemet: VG-Supreme er en organoleire for oljebaserte væsker med stabil funksjonalitet over et bredt temperaturområde. Leiren er nødvendig for å gi viskositet og gelestyrke for hullrensing i tillegg til å hindre utfelling av vektmateriale og formasjonspartikler (borekaks). Ecotrol RD og One-trol HT er filtertapsmateriale med stabile egenskaper over et bredt temperaturområde. Filtertapsmateriale er viktig for å bygge en god, tynn filterkake som hindrer tap av borevæske til permeable formasjoner, (hydrostatisk kontroll under boring), og som samtidig reduserer faren for å gå fast med borestrengen under boring eller sette fast wire en under logging. Security Classification: Open - Status: Final Page 14 of 30

15 4.5 Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier Sementkjemikalier Tabell A-3 i Vedlegg A angir forbruk og utslipp av sementkjemikalier i henhold til planlagt sementprogram for brønnen. Det er kun planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori. For Gasol/Gretel er det tatt høyde for pilot hull, 30" lederør, 13 3/8 foringsrør, skillevæsker og tilbakeplugging av brønnen. I forbindelse med sementjobber vil alt miksevann som er i sementeringsenheten bli pumpet inn i brønnen. Resterende belegg i tanker og rør går til sjø under rengjøring. Beregnet utslipp per vaskejobb er 300 liter. På grunn av usikkerhet i hullvolum, beregnes en ekstra sikkerhetsmargin på sementvolum som vist under: Lederør: 300 % av teoretisk ringromsvolum Overflaterør: 150 % av teoretisk ringromsvolum Tilbakepluggingsvolum: 50% av teoretisk volum Tilbakeplugging av brønnen vil generere oppvaskvolum og skillevæsker som vil bli sendt til land for videre behandling. En del av denne sikkerhetsmarginen vil gå med til å fylle opp hulrom i formasjonen. Den resterende mengden vil gå til utslipp. For utslipp til sjø regner man: Lederør: 50 % av teoretisk ringromsvolum Overflaterør: 30 % av teoretisk ringromsvolum i åpent hull I tillegg er det lagt inn en sikkerhetsmargin på 50% på det totale forventede forbruk og utslipp. Mindre utslipp vil skje i forbindelse med rengjøring/nedspyling av sementenhet. Vaskevannet fra denne operasjonen slippes til sjø for å unngå plugging av lukket drainsystem pga størknet sement og ytterligere kjemikaliebruk for å løse opp dette. Utslipp av sementkjemikalier i forbindelse med rengjøring av sementenhet estimeres til 1-2% av totalforbruk. Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber. Dette utslippet estimeres til 2% av totalt sementforbruk Beredskapskjemikalier Beredskapskjemikalier vil under normale forhold ikke vil bli benyttet, men kan komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette kan for eksempel være grunn gass, fastsittende borestreng, tapt sirkulasjon i brønn, sementforurensing osv. Forbruk av disse kjemikaliene vil gå utover det som er omsøkt av planlagte kjemikalier. Ved normal bruk doseres produktene inn i væsken og fortynnes slik at utslipp av kjemikaliene vil være under produktenes potensielle giftighetsnivå. En oversikt over beredskapskjemikaliene er gitt i Vedlegg B tabell B Riggkjemikalier Estimert samlet forbruk og utslipp av riggkjemikalier er gitt i kapittel 4.3. Security Classification: Open - Status: Final Page 15 of 30

16 Vaskekjemikalier Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr o.l. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive kjemikalier som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Ved vasking av dekk under boring med oljebasert borevæske vil vaskevann i skitne områder gå i lukket avløp og renses/sendes til land. Ut over dette vil brukt vaskemiddel slippes til sjø. Vaskemiddelet er vannbasert og komponentene forventes å biodegradere fullstendig i vannmassene. En oversikt over riggvaskemiddel er gitt i App. A tabell A-4. Gjengefett Gjengefett vil bli brukt ved sammenkobling av borestreng og foringsrør. Ved boring med vannbasert borevæske vil overskytende gjengefett bli sluppet til sjø sammen med borevæsken som vedheng på kaks. Utslippet av gjengefett er ut i fra bransjestandard estimert til 10% av forbruket ved boring med vannbasert borevæske. En oversikt over gjengefett er gitt i Vedlegg A tabell A-5. BOP-væske BOP-kontrollvæske benyttes ved trykktesting og aktivisering av ventiler og systemer på BOP (utblåsningsventil). BOPsystemet er et åpent system hvor mesteparten av forbruk går til utslipp. Produktene er vannløselige og vil umiddelbart etter utslipp distribueres fritt i vannmassene og fortynnes nedenfor NOEC (No Effect Concentration). En oversikt over BOP-væsker er gitt i Vedlegg A tabell A-6 Slopkjemikalier Songa Trym har installert et sloprenseanlegg som benytter tre kjemikalier for å optimalisere renseprosessen. Kjemikaliene som vil bli benyttet er to flokkuleringskjemikalier og en emulsjonsbryter. Det er forventet at en mindre andel av kjemikaliene vil følge vannfasen til sjø, men det søkes konservativt om tillatelse til å slippe disse kjemikaliene til sjø i sin helhet. En oversikt over slopkjemikaliene er gitt i Vedlegg A tabell A Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner Ved operering av liner og pumper for intern transport på rigg, samt lasting og lossing av tørrbulk vil det fra tid til annen foregå små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom ventilene. Ventilene må til tider også blåses rene når de samme linene skal brukes til ulikt tørrstoff. Disse utslippene rapporteres i dag som en del av forbruk og utslipp av borevæsker og sement Drenasje- og oljeholdig vann Dreneringsvann fra rene områder på riggen vil bli rutet direkte til sjø. Vann fra skitne områder vil rutes til sloptank og bli renset før utslipp vha. riggens sloprenseanlegg. Da vil oljeholdig vann med oljekonsentrasjon mindre enn 30 mg/l bli sluppet til sjø fra renseanlegget. De resterende mengdene som ikke kan behandles ombord, vil bli sendt til land for behandling eller deponering ved godkjent anlegg. Dersom sloprenseanlegg er ute av drift, vil alt vann fra skitne områder bli sendt til land for behandling. Security Classification: Open - Status: Final Page 16 of 30

17 4.6 Utslipp av borekaks Estimert mengde utslipp av kaks i forbindelse med boringen av er vist i kapittel 3.3. Security Classification: Open - Status: Final Page 17 of 30

18 5 Planlagte utslipp til luft 5.1 Utslipp ved kraftgenerering Utslipp til luft vil hovedsakelig være avgasser fra brenning av diesel med lavt svovelinnhold i forbindelse med kraftgenerering. Gjennomsnittlig dieselforbruk i forbindelse med kraftgenerering på Songa Trym er estimert til 12 tonn per døgn, og den planlagte operasjonen har en estimert varighet på maksimalt 45 døgn. Beregnet utslipp av klimagasser til luft er gitt i Tabell 5.1. Norsk Olje & Gass sin standard faktorer er benyttet for å estimere utslipp av de ulike klimagassene. Tabell 5.1 Estimert utslipp til luft per måned og totalt for den planlagte operasjonen Dieseldrevne Diesel CO2 CO2 CO CO NOx NOx SOx SOx nmvoc nmvoc Forbruk Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp motorer [tonn/tonn] [tonn/tonn] [tonn/tonn] [tonn/tonn] [tonn/tonn] Sum per døgn 12 3, ,007 0,08 0,07 0,84 0,0028 0,03 0,005 0,06 Totalt for 45 døgn ,78 37,80 1,51 2,70 Security Classification: Open - Status: Final Page 18 of 30

19 6 Avfallshåndtering Norsk olje og gass sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet i forbindelse avfallshåndtering, og en installasjonsspesifikk avfallsplan vil bli fulgt. Konkrete sorteringsmål er styrende for avfallsarbeidet og flyterigger som opererer for Statoil er underlagt samme sorteringssystem. Alt næringsavfall og farlig avfall, bortsett fra fraksjonene som defineres som produksjonsavfall; Kaks, brukt oljeholdig borevæske og oljeholdig slop blir håndtert av avfallskontraktørene SAR eller Norsk Gjenvinning. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrømsløsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til Norsk olje og gass sine anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene. Egne avtaler er inngått for behandling av boreavfall (borekaks /borevæske, oljeholdig boreslop og tankvask) med borevæskekontraktørene og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Oljeholdig slop og slam/sedimenter fra prosessområdet og oljeholdig vann med lavt flammepunkt blir behandlet av våre avfallskontraktører. Det er også utviklet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. 6.1 Håndtering av borekaks Kaks generert under boring med vannbaserte borevæskesystemer er designet for å kunne slippes til sjø. Ved boring med oljebasert borevæske vil all kaks bli separert over shaker og sendt til land. 6.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall males opp på riggen før utslipp til sjø. Security Classification: Open - Status: Final Page 19 of 30

20 7 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp For å redusere risiko for utilsiktede utslipp fra rigg er det satt følgende tekniske krav til riggen. Riggen skal ha: Doble fysiske barrierer på alle linjer mot sjø Tankkapasitet for oljeholdig vann System som gir god nøyaktighet og kontrollert forbruk av kjemikalier Alle områder hvor olje- og kjemikaliesøl kan oppstå skal være koblet til lukket drainsystem To uavhengige systemer for operering av slip-joint pakninger på stigerør Områder ved kjellerdekkshull og andre områder der utslipp normalt kan gå direkte til sjø har kant som forhindrer utslipp til sjø Security Classification: Open - Status: Final Page 20 of 30

21 8 Miljørisiko og beredskap ved akutte oljeutslipp 8.1 Innledning En fullstendig miljørisikoanalyse består av en sammenstilling av sannsynlighet for utslippshendelser og potensiell miljøskade relatert til disse. Oljedriftsmodeller gir innspill til beregning av skadeomfang på utvalgte Verdsatte Økologiske Komponenter (VØK er) i influensområdet. Metodikk samt begrepsdefinisjoner er fullstendig beskrevet i Norsk olje og gass (tidligere OLF) sin veiledning for miljørettede risikoanalyser [1]. Miljørisikoanalysen kartlegger risikonivået for det ytre miljøet i forbindelse med boring av letebrønnen og sammenholder risiko mot gjeldende operasjonsspesifikke akseptkriterier. Statoil har i forkant av den planlagte boreoperasjonen på letebrønn gjennomført en referansebasert miljørisikoanalyse, mot letebrønn 16/2-8 Aldous Major South, og en beredskapsanalyse har blitt utarbeidet [2]. Boring av eventuelle sidesteg er vurdert dekket av under Miljørisiko- og beredskapsanalysen for Hovedbrønnen. Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge behovet for beredskap ved akutt forurensning. Dette skal gi grunnlag for valg og dimensjonering av oljevernberedskap i forbindelse med akutte utslipp. Aktivitetsforskriftens 73 og styringsforskriftens 17 stiller krav til beregning av risiko og beredskap ved miljøforurensning som følge av akutte utslipp som grunnlag for beredskapsetablering. 8.2 Miljørisiko for Gasol/Gretel Miljørisikoen beregnet for referanseanalysen (16/2-8 Aldous Major South) er innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier for alle VØKer (verdifulle økologiske komponenter) i alle fire sesonger. Miljørisikoen for letebrønn 25/11-28 Gasol/Gretel er forventet å være lavere enn referanseanalysen grunnet lavere rater og lettere oljetype. Miljørisikoen forbundet med boring av letebrønnen er derfor vurdert å være akseptabel sett i forhold til Statoils akseptkriterier for miljørisiko gjennom hele året. For flere detaljer vises det til miljørisiko- og beredskapsanalysen for brønnen [2]. 8.3 Beredskap Det er satt krav til 2 NOFO-systemer i barriere 1 og 2 med responstid på 5 timer på første system og 9 timer for fullt utbygd barriere 1 og 2. I barriere 3, 4 og 5 stilles det ingen spesifikke krav ettersom det ikke forventes stranding.ved behov vil ressurser kunne mobiliseres i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og IUAene. Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning for boring av letebrønn er oppsummert i Tabell 8.1. For flere detaljer vises det til miljørisiko- og beredskapsanalysen for brønnen [2]. Security Classification: Open - Status: Final Page 21 of 30

22 Tabell 8.1 Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning for boring av letebrønn. Barriere 1 2 Bekjempelse nær kilden og på åpent hav Systemer og responstid 2 NOFO systemer Første system innen 5 timer og fullt utbygd barriere innen 9 timer Barriere 3 5 Bekjempelse i kyst- og strandsone / Strandsanering Systemer og responstid Fjernmåling og miljøundersøkelser Ingen spesifikke krav. Ressurser mobiliseres ved behov og i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og de berørte IUAer. Akutt oljeforurensning skal oppdages innen 3 timer etter hendelsen har inntruffet Miljøundersøkelser igangsettes snarest mulig og senest innen 48 timer Security Classification: Open - Status: Final Page 22 of 30

23 9 Konklusjon Basert på erfaringer fra tidligere operasjoner med planlagte utslipp, konkluderes det med at den omsøkte boreaktiviteten kun vil ha marginale påvirkninger på bunnfauna lokalt og neglisjerbar påvirkning på det marine miljø i vannmassene. Med de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på null skadelige utslipp og tiltak som er beskrevet i denne søknaden, vurderer Statoil det slik at boringen kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for miljøet på borestedet og havområdet for øvrig. Security Classification: Open - Status: Final Page 23 of 30

24 10 Referanser [1]: Norsk Olje & Gass: Veileder for miljørettet beredskapsanalyser. [2]: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn. Security Classification: Open - Status: Final Page 24 of 30

25 Vedlegg A Tabeller med samlet oversikt over omsøkte kjemikalier Tabellene i dette vedlegg gir en oversikt over forbruk og utslipp fordelt på bruksområde for de omsøkte kjemikaliene. Tabellene inkluderer også PLONOR kjemikalier. Tabell A-1 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier i vannbasert borevæske Handelsnavn Funksjon Forbruk per Utslipp per Forbruk Utslipp Miljø- % av stoff kjemikalie kjemikalie klassifisering Grønn gul Grønn gul Grønn gul BENTONITE OCMA Viscosifier Grønn 1,0 1, ,0 0,0 1,0 0,0 BARITE Weighting material Grønn 18,9 6, ,9 0,0 6,8 0,0 POTASSIUM CHLORIDE Clay inhibition Grønn 0,0 0, ,0 0,0 0,0 0,0 POLYPAC ELV Fluid Loss agent Grønn 25,2 9, ,2 0,0 9,0 0,0 DUO-TEC NS Viscosifier Grønn 29,6 10, ,6 0,0 10,6 0,0 GLYDRIL MC Clay inhibition Gul 31,5 11, ,0 31,5 0,0 11,3 CMC EHV Viscosifier Grønn 882,0 315, ,0 0,0 315,0 0,0 SODIUM BICARBONATE Cement Contamination Grønn 0,0 0, ,0 0,0 0,0 0,0 CITRIC ACID Cement Contamination Grønn 0,0 0, ,0 0,0 0,0 0,0 Sum 988,2 353,6 956,7 31,5 342,3 11,3 Security Classification: Open - Status: Final Page 25 of 30

26 25/11-28 Gasol/Gretel Tabell A-2 Totalt forbruk av kjemikalier i oljebasert borevæske Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering Forbruk per kjemikalie deponering kjemikalie % av stoff Forbruk Grønn Gul Rød Grønn Gul Rød SIPDRILL 2.0 Base oil Gul 1077,3 319,2 0, ,0 1077,3 0,0 VG-SUPREME Viscosifier Rød 40,5 12 0, ,0 0,0 40,5 ONE-MUL NS Emulsifier Gul 47, ,1 0, ,0 47,6 0,0 LIME Alkalinity Grønn 50, , ,6 0,0 0,0 ECOTROL RD Fluid Loss agent Rød 30,375 8,7 1, ,4 0,0 30,0 ONE-TROL HT Fluid Loss agent Rød 30, , ,0 0,0 30,4 CACL2 Salinity Grønn 303, , ,8 0,0 0,0 BARITE Weighting material Grønn 1417, , ,5 0,0 0,0 SAFE-SOLV 148 Solvent Gul , ,0 20,0 0,0 SAFE-SURF Y Surfactant Gul , ,8 3,2 0,0 Sum ,9 Security Classification: Open - Status: Final Page 26 of 30

27 25/11-28 Gasol/Gretel Tabell A-3 Totalt forbruk og utslipp av sementkjemikalier Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering Forbruk kjemikaliet (tonn) Utslipp kjemikaliet (tonn) % av stoff Forbruk stoff (tonn) Utslipp stoff (tonn) Grønn Gul Grønn Gul Grønn Gul B18 Anti-settling / GasBLOC Grønn 66,50 7,56 100,00 0,00 66,50 0,00 7,56 0,00 B165 Dispersant Grønn 14,24 1,61 100,00 0,00 14,24 0,00 1,61 0,00 B174 Spacer Grønn 0,65 0,27 100,00 0,00 0,65 0,00 0,27 0,00 B213 Dispersant Gul 7,00 3,00 69,57 30,43 4,87 2,13 2,09 0,91 B411 Liquid Antifoam Gul 1,18 0,41 0,00 100,00 0,00 1,18 0,00 0,41 D31 Barite Grønn 174,00 66,00 100,00 0,00 174,00 0,00 66,00 0,00 D75 Extender Grønn 6,55 5,00 100,00 0,00 6,55 0,00 5,00 0,00 D77 Accelrator Grønn 4,63 1,49 100,00 0,00 4,63 0,00 1,49 0,00 D81 Retarder (Low-Mid Temp) Grønn 8,40 6,30 100,00 0,00 8,40 0,00 6,30 0,00 D193 Fluid Loss Gul 16,93 1,91 95,81 4,19 16,22 0,71 1,83 0,08 D907 G-cement Grønn 826,50 227,70 100,00 0,00 826,50 0,00 227,70 0,00 B323 Mutual Solvent Gul 4,16 0,20 6,75 93,25 0,28 3,88 0,01 0,19 U066 Mutual Solvent Gul 4,86 0,20 0,00 100,00 0,00 4,86 0,00 0,20 Total , ,76 319,9 1,79 Security Classification: Open - Status: Final Page 27 of 30

28 25/11-28 Gasol/Gretel Tabell A-4 Totalt forbruk og utslipp av vaskekjemikalier Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering Forbruk kjemikaliet Utslipp kjemikaliet % av stoff Forbruk stoff Utslipp stoff Grønn Gul Grønn Gul Grønn Gul Microsit Polar Vaskemiddel Gul 3,4 3,4 81,2 18,8 2,74 0,63 2,74 0,63 Sum 3,4 3, ,7 0,6 2,7 0,6 Tabell A-5 Totalt forbruk og utslipp av gjengefett Handelsnavn Funksjon Forbruk Utslipp Forbruk stoff Utslipp stoff Miljø- % av stoff kjemikaliet kjemikaliet klassifisering Grønn gul Grønn gul Grønn gul Jet-Lube NCS-30ECF Gjengefett (Borestreng) Gul 0,22 0,02 1,1 98,9 0,002 0,215 0,000 0,022 Jet-Lube Seal-guard ECF Gjengefett (Foringsrør) Gul 0,08 0,01 2,4 97,6 0,002 0,075 0,0002 0,008 Sum 0,29 0, ,004 0,291 0,0002 0,029 Tabell A-6 Totalt forbruk og utslipp av BOP-kjemikalier Handelsnavn Funksjon Forbruk Utslipp Forbruk stoff Utslipp stoff Miljø- % av stoff kjemikaliet kjemikaliet klassifisering Grønn Gul Grønn Gul Grønn Gul Stack Magic ECO-F v2 Hydraulikkvæske Gul 1,6 1,6 76,10 23,9 1,20 0,38 1,20 0,38 MEG Antifrysemiddel Grønn 2,9 2,9 100,00 0,00 2,93 0,00 2,93 0,00 Sum 4,5 4, ,1 0,4 4,1 0,4 Security Classification: Open - Status: Final Page 28 of 30

29 25/11-28 Gasol/Gretel Tabell A-7 Totalt forbruk og utslipp av slopkjemikalier Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering Forbruk kjemikalie Utslipp kjemikalie % av stoff Forbruk Utslipp til sjø Grønn Gul Grønn Gul Grønn Gul TC Surf Emulsjonsbryter Gul 0,150 0,015 0, ,000 0,000 0,150 0,000 0,015 Wigoflock AFF Flokkuleringsmiddel Grønn 0,150 0, ,000 0,000 0,150 0,000 0,008 0,000 WT-1099 Vannbehandlings- kjemikalie Gul 0,075 0,008 92,857 7,143 0,070 0,005 0,007 0,001 Sum 0,375 0,030 0,220 0,155 0,014 0,016 Security Classification: Open - Status: Final Page 29 of 30

30 25/11-28 Gasol/Gretel Vedlegg B Beredskapskjemikalier Tabell B-1 Beredskapskjemikalier som kan bli tatt i bruk ved operasjon på Handelsnavn Funksjon Miljø- klassifisering % av stoff Grønn Gul Konsentrasjon NOBUG Micro biocide Gul ltr/m³ NULLFOAM Defoamer Gul ltr/m³ OPTISEAL II Lost Circulation Material Grønn kg/m³ RHEOCHEK Thinner Grønn kg/m³ SAFE SCAV HSN Hydrogen sulhide scavanger Gul kg/m³ STAR-LUBE Lubricant Gul 69,15 30, % vol SODIUM BICARBONATE Cement Contamination Grønn 100 0,00 As needed CITRIC ACID Cement Contamination Grønn As needed CMC EHV Viscosifier Grønn kg/m³ G-SEAL Lost Circulation Grønn As needed SAFE CARB Lost Circulation Grønn As needed IRONITE SPOUNGE H2S scavenger Grønn kg/m³ LIME Alkalinity for H2S treatment Grønn kg/m³ ULTRALUBE II Lubricant Gul vol % SAFE SOLVE 148 Solvent Gul As needed SAFE SURF Y Surfactant Gul As needed Security Classification: Open - Status: Final Page 30 of 30